Fluvialgeomorfologi - 3. GEG2110 v2018
|
|
- Knut Hagen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fluvialgeomorfologi - 3 GEG2110 v2018
2 Sedimentbudsjett Flux eller mengde inn Flux eller mengde ut Lager (kortere eller lengere sikt) Massebalanse! -?
3 Sedimentkilder forts. Fra nedbørsfeltet: overflateerosjon: wash load Wash load er materiale som på et sted IKKE går som bunntransport eller finnes i vesentlige mengder i bunnen Supply limited: vil transporteres uansett - om det først kommer i transport Fra elvekanalen(e): bed-material load; bunntransport eller suspensjonstransport alt ettersom Kornfordeling, dekksjikt, imbrikasjon, steinklynger, sortering (nedstrøms) Transport limited Fra elvebankene: Fluviale/alluviale? Kolluviale? Fra skråningsprosesser (alt mulig) Transport limited/supply limited - avhengig av kornstørrelse Små felt (under 10 km 2 ) kan ha downstream coarsening; tolket som debris flow-dominerte
4 Sedimentkilder forts. Geologisk historie avgjørende: Styrer type avsetninger (fra marin leire til grov ur) Styrer topografi og berggrunn: kolluvium Klima avgjørende: Skråningsprosesser Breer erosjon koblet (?) til elvekanalene Frost, permafrost: endret kanalgeometri, overflateavrenning; frostforvitring, destabiliserer elvebanker etc Cryo-conditioning (Berthling & Etzelmüller 2011) Avløpsregime (snø, flom, middelvannføring, tørke) Geomorfologiske (inkludert fluviale) prosesser avgjørende: Feedbackprosesser, organisering av kanalene
5 Wash load Norske forhold: Erosjon fra jordbruksareal etc Overflateerosjon fra morenemateriale (men hvor vanlig/viktig er det?) Nedskjæring i arvet geologisk materiale (inkludert raviner i marin leire, morenedekker osv.) Finmateriale fra glasial erosjon Skråningsprosesser (kobling et vesentlig spørsmål) Internasjonalt: Semiaride strøk, jorderosjon, løss-områder (Yellow river) Store elver med opphav i fjellområder
6 Sedimentkilder og prosesser Dråpeerosjon (splash erosion) Jordart Vegetasjon Type Dekningsgrad (jordbearbeiding) Frost Styrtregn Skråningsvask (sheet erosion)
7 Begrensninger for materialtransport Supply limited Sedimenttransporten i elva er begrenset av mengde og type materiale som tilføres elva Transport limited Sedimenttransporten er begrenset av elvas hydrauliske kapasitet/kompetanse til å transportere tilført sedimentmengde
8 Rette Meandrerende Forgreina Anastomose Hvorfor er disse elvene så ulike?
9 ..sagt om elver, deres morfologi og prosesser.. det som ser komplekst ut ved første øyekast fremstår ofte enda mer kompleks ved nærmere undersøkelser Rosgen (1994)
10 Fluvialgeomorfologi Uavhengige variable (styrt av klima og menneskelig aktivitet) Vannføring Sedimenttilgang (transport) Delvis avhengige variable Størrelse og friksjon fra partikler i transport Avhengige variable Dybde, bredde, hastighet, gradient, løpsmønster
11 Løpstype direkte påvirket av: Drivkrefter = Tyngdekraften Vannføring Gradient Gitt at alt annet er likt: høye verdier høy hastighet økt instabilitet (energien kan brukes til erosjon/endring) Elvas tilpasninger: Bredde-dybdeforholdet (tverrprofilet) Hydraulisk radius R h = A/W Samlet styrer dette stream power ω = ρgqs/w
12 Løpstype direkte påvirket av: Bredde dybde; forhold mellom disse (tverrprofil) Styrer hydraulisk radius ( R h = A/W) Vannføring og vannhastighet Gradient Alle disse er gjensidig avhengige av hverandre i varierende grad En endring i en av disse variablene vil føre til en endring i minst en av de andre, og på sikt medføre endringer i elvas løpsform
13 Effektiv (channel forming) vannføring (bankful discharge) Den mengde vann som elva kan transportere uten å gå ut over sine bredder Antas å være den vannføringen elva justerer sin dimensjon i forhold til.
14 Drivkrefter balanseres av friksjon Ruhet Kornstørrelse og sortering Bunnformer (riffle pool, step pool, banker ) Løpsform (forgreina, meandrerende) Vegetasjon Overskuddsenergi brukes på erosjon og transport oppstår under flom! Alle disse er gjensidig avhengige av hverandre i varierende grad En endring i en av disse variablene vil kunne føre til en endring i minst en av de andre, og på sikt medføre endringer i elvas løpsform
15 Elvas liv Samspill mellom en elvs form (tverrprofil, lengdeprofil, bunnformer, planform) og fluviale prosesser har over tid søkt å oppnå en dynamisk likevekt. Matematisk betyr det at endringsraten er 0 Elva har en stabil form samtidig som den er i kontinuerlig endring for å tilpasse seg eksterne variable Input = output Sedimentasjon = erosjon Stabilitet innebærer at elva returnerer til oprinnelig tilstand etter en forstyrrelse Likevekt betyr ikke ingen endring.
16 Dynamisk likevekt Rivers tend toward dynamic equilibrium, and more specifically, dynamic metastable equilibrium 1. the system (river) is more or less constantly changing (the dynamic part). 2. equilibrium is a state or condition the system settles into after a change or perturbation.. the response to the change has run its course relaxation time equilibrium 3. metastable means that these equilibrium states are not necessarily stable and self-maintaining, and may be sensitive to future disturbances even relatively small ones. Pinter s message is that dynamic equilibrium in rivers means that rivers are constantly changing.
17 Erosjon i elvebanker
18 Erosjon av elvebanker Materiale: partikkelstørrelse, lagdeling, pakking, kohesivitet. Vanligvis fluvialt/alluvialt Høyde i forhold til midlere vannføring/vannstand? Vinkel? Vertikale kohesive Vegetasjon? Armering, senker vannhastighet og skjærstress Frost? Stabiliseringstiltak?
19 Erosjon av elvebanker Hydrauliske forhold Hastighetsgradienter, yttersving Direkte erosjon + undergraving Kohesive banker Tørre forhold: vanskelig eroderbare Våte/frostaktivitet: lett eroderbare Massebevegelser Undergraving Strømningskrefter i grunn/markvann Frost, permafrost (thermokarst)
20
21 Tiltak
22 Elvebanker kan også være kolluviale
23 Skråninger kolluviale sedimenter (samme prinsippene om elva går nedskåret i alluviale/fluviale sedimenter) Elva kan ha direkte aksess til sedimentene:
24 Skråninger kolluviale sedimenter (samme prinsippene om elva går nedskåret i alluviale/fluviale sedimenter) Massebevegelser kan føre materiale til elva
25 Skråninger kolluviale sedimenter (samme prinsippene om elva går nedskåret i alluviale/fluviale sedimenter) Ofte transport limited
26 Beregning av variabler Sinuositet Elvas lengde / dalens lengde Nedkuttings ratio (entrenchment ratio) Flomutsatt bredde / Bankfull bredde Flomutsatt bredde = bredde ved vannstand = 2 x maksimum dybde (bankfull bredde) Gradient Vertikal avstand / horisontal avstand
27 Høy sinuositet (meandrerende)
28
29 Strømingsmønster meandersving
30
31
32 Temporær utvikling
33
34
35
36 Forgreinet
37 Begrep: Forgreinet ( braided ) elveløp
38
39
40
41
42
43
44 Hvorfor klassifisere elver? Utvikle en forståelse av hydrauliske forhold og sediment-transport for ulike typer elver Lage referanseramme for kommunikasjon mellom fagfolk Forutsi elvas oppførsel Konsekvenser av inngrep og klimaendringer Forvaltning og planlegging
45 Rosgen s (1994) klassifikasjonssystem - hovedvariable Lengdeprofil Dele elva opp i strekk med lik gradient Bunnformer, sedimenttransport og planform er styrt av gradienten Tverrprofil (både elvekanalen og områdene i umiddelbar nærhet (elveslette, terrasser)) Planform Rette, lav sinuositet, meandrerende, høy sinuositet) Materiale i elvebunn og elvebredd (kohesive, ikke kohesive) (altså ikke type sedimenttransport!).
46 Rosgen (1994) Trinn 1 Morfologisk karakterisering Inndeling i helningsklasser er basert på empirisk sammenheng mellom bunnformer og gradient
47 Rosgen (1994) - bunnmateriale
48 Kohesive sedimenter og tverrprofil
49
50 Source to sink (M & B)
51 Montgomery and Buffington (1993, 1997) Utviklet for bratt terreng (som Norge) Basert på storskala bunnformer og ruhet Interaksjon mellom hydraulikk (energi), sedimenttransport og bunnformer.
52 Forenklet M & B klassifikasjon
53
54 Fra: Treatise on Geomorphology (J. Shroder, ed.)
55 Temporære endringer i fluviale systemer..the fluvial system is a physical system with history (Schumm 1977) The ability to interpret the past is partly dependent on the level of understanding of the present (Knighton 1998)
56 Variasjon i tid og room Hvordan får vi slike data?
57
58 Endringer, årsaker og skala Lang klima, tektonikk og erosjonsnivå Medium (postglasiale) menneskelig aktivitet økt viktighet klimasvingninger og endring i havnivå (landheving) Kort menneskelig aktivitet! ekstreme hendelser
59 Reaction and relaxation Reaksjonstid Tiden det tar for et geomorfologisk system å reagere på en varig endring i ytre forhold (eks klimaendring) Økt nedbør Økt sedimenttilgang og vannføring Relaxation (avspenning) Tiden det tar for et system å tilpasse seg en varig endring i ytre forhold.
60 Fig. 2. The hypothetical trajectory of fluvial metamorphosis following dam closure. Change from the natural regime state (N) to the adjusted regime state (A) passes through the relaxation period (Rl) comprising a reaction phase (Ra) and an adjustment phase (Ad). The relaxation period comprises a sequence of transient states. These include an accommodation state (S), in which regulated flows are accommodated within the inherited channel form, and changed channel states (here, C1 3) adjusted to the regulated flow and changing sediment loads as the adjustment process conveys sediments through the downstream sequence of regulated reaches (Petts and Gurnell 2004)
61 Disse avhenger av Systemets robusthet (evne til å motstå endringer) En elv med sandbunn vil være mindre motstandsdyktig enn en med store steiner, eller i fast fjell. Systemets kompleksitet Avhengig av systemets evne til å overføre impulser koblinger i systemet. Eks. tilstedeværelse av en innsjø vil dempe forstyrrelsen Endringens størrelse og retning Ulik respons på 10% økning vs reduksjon i vannføring Energitilstanden i miljøet Sideelver med variabel vannføring og sterk kobling mellom skråning og elv vil kunne være mer responsiv.
62 Effekten av ekstreme hendelser
63 Istidene i Norge, da spesielt den siste, har hatt stor betydning for fluvial erosjon, transport og avsetting, og gitt en tidsavhengig utvikling av fluvialgeomorfologien. På hvilken måte? Nevn 3 viktige faktorer! Gradient Sedimenttilgang: paraglasial justering Landheving
64 Konsekvenser av dambygging Det bygges en dam for produskjon av vannkraft i en elv. Hva slags konsekvenser dette kan medføre for det fluviale systemet?
65 Kanalisering/utretting av elveløp Hva slags effekter og konsekvenser kan utretting og kanalisering av elveløp gi?
66 Streamway Concept
67 Drainage Area 30 sq. mi. Streamway 120 * DA 0.43 = 518 ft Salt Creek Vinton County, Ohio
Fluvialgeomorfologi - 2. GEG2110 v2018
Fluvialgeomorfologi - 2 GEG2110 v2018 Alluviale og kolluviale elver Erosjon, transport, sedimentasjon Teori Måling Landformer: koblingen erosjon, transport, sedimentasjon: transiente former; prosess-respons
DetaljerØvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 6 - FLUVIAL GEOMORFOLOGI
Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 6 - FLUVIAL GEOMORFOLOGI FLUVIALE PROSESSER Oppgave 1 a) Fluviale prosesser er relatert til rennende vann som til enhver tid er med på å utforme det landskapet
DetaljerHYMO- bruk av laserdata i forvaltning av vassdrag. Wenche Larsen, Miljødataseksjonen
HYMO- bruk av laserdata i forvaltning av vassdrag Wenche Larsen, Miljødataseksjonen Vannforvaltning Å forvalte vannet vårt innebærer, kort sagt, at vi skal ivareta vannet og vassdragsnaturen vår og sikre
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Jan Inge Claudius OPPRETTET AV. Kjetil Sandsbråten. Tilpasning av masser langs planlagt bekkestrekning i Skytterdalen
OPPDRAG 211370 Skytterdalen. Separering - Detaljprosjekt - VA OPPDRAGSNUMMER 147711 OPPDRAGSLEDER Jan Inge Claudius OPPRETTET AV Kjetil Sandsbråten DATO Tilpasning av masser langs planlagt bekkestrekning
DetaljerNotat: vurdering av erosjonssikringstiltak i utvidet område ved Svemorka.
Notat: vurdering av erosjonssikringstiltak i utvidet område ved Svemorka. Bakgrunn Det ble i 2013 gjort en erosjonsvurdering av Hydrateam AS av den vestlige grensen av Svemorka mot Engsetelva. Det er nå
DetaljerNORCE LFI, Bergen
Hydromorfologi i norske elver hvordan våre vassdrag ble dannet og hva det betyr for elveøkologien Ulrich Pulg, Christoph Hauer, Sebastian Stranzl, Espen E. Olsen. Ulrich.pulg@uni.no NORCE LFI, Bergen Fiskens
DetaljerHvilke tiltak fungerer hvor?
Hvilke tiltak fungerer hvor? Hvordan elvemorfologi og sedimenttransport setter rammer for våre handlingsrom i vassdrag. Pulg, U., Stranzl S., Olsen E. E.,. NORCE LFI Bergen. ulrich.pulg@uni.no Det 9. nasjonale
DetaljerDBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark
DBC Arkitektur AS Flomvurdering Ål Folkepark RAPPORT Flomvurdering Ål Folkepark Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: R01 142891 19.02.2009 Kunde: DBC Arkitektur AS ved Torstein Kaslegard Flomvurdering Ål folkepark
DetaljerTiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr
Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av
DetaljerErosjon og sedimentasjon på Romerike hvorfor og hvordan. Jim Bogen Seksjon for sediment og erosjon, Norges vassdrag og energidirektorat
Erosjon og sedimentasjon på Romerike hvorfor og hvordan Jim Bogen Seksjon for sediment og erosjon, Norges vassdrag og energidirektorat Sedimenttransportstasjoner i Leira areal leire jordbruk Skogsområdene
DetaljerEndringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata
Gjøvik kommune Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata Hydrauliske beregninger 2013-10-31 Oppdragsnr.: 5112485 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Metodikk 4 1.2 Vannføringer 5
DetaljerSedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06.
Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat 1 års flommen i Glomma 3.6.1995 Flomsonekart 1 års flom 1995 Frya 187 Våla 185 1995 Tromsa
DetaljerModellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat
Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom Stein Beldring Hvorfor høy oppløsning i tid og rom? Modellens skala må gi en realistisk beskrivelse av prosessenes variasjon i tid
DetaljerJordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart
1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk
DetaljerSKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED
SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED Inger-Lise Solberg Inger-lise.solberg@ngu.no NTNU Realfagkonferansen 2017 Innhold Skredtyper i Norge Kvikkleireskred Litt om leire Avsetning av leire og
DetaljerKlimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk
1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance
Detaljer5- og 10-årsflom er deretter benyttet for å beregne vannstander og vannhastigheter for midlertidig bru og fylling:
Sammendrag På oppdrag fra SVV ble det tidligere utført flomberegning og vannlinjeberegning for Forra på eksisterende og ny bru, samt midlertidig fylling for anleggsperioden. Det er nå utført flomberegning
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
DetaljerKunde: Statens vegvesen Region vest. Alsåkerbrua. Vannlinjeberegning og erosjonssikring
Kunde: Statens vegvesen Region vest Alsåkerbrua Vannlinjeberegning og erosjonssikring Innhold 1 Innledning... 1 2 Bruprosjektet... 2 2.1 Plassering av den planlagte kryssingen av Alsåkerelva... 2 2.2
DetaljerMosvollelva ved Ørnes sykehjem
Meløy kommune Mosvollelva ved Ørnes sykehjem Vurdering av flomfare og sikringstiltak 2015-09-07 Oppdragsnr.: 5150664 Oppdragsnr.: 5150664 A01 7.9.2015 Foreløpig, til vurdering hos oppdragsgiver L.Jenssen
DetaljerFlomvurdering av utfylling ved Berentsen Mineralvandfabrik. Eigersund Mineral Vandfabrik AS
R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Flomvurdering av utfylling ved Berentsen Mineralvandfabrik Flomvurdering ENDELIG Eigersund Mineral Vandfabrik AS Dato: 04. Desember 2010 Oppdrag / Rapportnr.
DetaljerVurderinger av flom og vannstand
1 Vurderinger av flom og vannstand For reguleringsplanene på Møllendal er det gjort vurderinger av hvordan området kan bli utsatt for økende havnivå og flom i Møllendalselven Havnivå DMNI (2006) har gjort
Detaljerinnovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand
Flaum og vassdragsmiljø i eit endra klima innovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand Ulrich, Pulg Uni Research Miljø LFI, Bergen, Christoph Hauer BOKU Wien IWHW Bakgrunn Miljøkrav Vannforskriften
DetaljerErosjonssikring. NOTAT Oppdragsgiver: Skanska Oppdragsnr.: Dokumentnr.: NO-HYDRO-001 Versjon: -
Til: Fra: Skanska Norconsult v/einar Markhus Dato 2017-11-10 Erosjonssikring Den 24.10.2017 ble det gjennomført en befaring med tanke på eventuelt behov for erosjonssikring av Luktvasselva/Fusta i forbindelse
DetaljerRammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk
DetaljerABSTRACT An increased frequency of sediment delivery from hill slops is a leading problem in mountain river management. And a climate change might
ABSTRACT An increased frequency of sediment delivery from hill slops is a leading problem in mountain river management. And a climate change might lead to an increased frequency of bed load transport and
DetaljerDAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA
06.2013 RINGEBU KOMMUNE DAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA RAPPORT ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 06.2013 RINGEBU KOMMUNE DAMBRUDDSBØLGE-
DetaljerKonsekvenser for erosjon og sedimentasjon av heving av vannstand i Glomma ved Rånåsfoss. Jim Bogen Truls Erik Bønsnes O P P D R A G S R A P P O R T A
Konsekvenser for erosjon og sedimentasjon av heving av vannstand i Glomma ved Rånåsfoss Jim Bogen Truls Erik Bønsnes 4 2008 O P P D R A G S R A P P O R T A Konsekvenser for erosjon og sedimentasjon av
DetaljerVannlinjeberegning for Rolvselve (015.JB7A), i Nore og Uvdal, Buskerud
Notat Til: Fra: Ansvarlig: Statens vegvesen Region sør, Vegseksjon Buskerud v/odd Gulaker Péter Borsányi Sverre Husebye Kval.kontroll: Demissew K. Ejigu Dato: 09.02.2011 Saksnr.: NVE 201100285-11 Arkiv:
DetaljerNOTAT Foreløpig geologisk vurdering av ravinen ved gnr./bnr. 123/53, Tertittvegen, 1925 Blaker INNHOLD. 1 Innledning. 2 Befaring.
HERBERT NEVJEN NOTAT Foreløpig geologisk vurdering av ravinen ved gnr./bnr. 123/53, Tertittvegen, 1925 Blaker ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD
DetaljerHva kan være flaskehalsen og hva
Ideer for tiltak i Sautso Hva kan være flaskehalsen og hva kan vi gjøre? Sebastian Stranzl, Sven Erik Gabrielsen NORCE Laboratory for fresh water ecology and inland fisheries (LFI) Nygårdsgaten 112, 5008
Detaljer1 Flom- og vannlinjeberegning
1 Flom- og vannlinjeberegning 1.1 Innledning På oppdrag fra Statens vegvesen Region midt, har Sweco Norge AS (Sweco) i Trondheim utført hydrologisk og hydraulisk vurdering for den planlagte kryssinga av
DetaljerForslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund
Forslag til masterprosjekter høsten 2019 Veileder: Rannveig Skoglund Rannveig.Skoglund@uib.no Faglige interessefelt: Grotter og grottedannelse Grunnvann, karsthydrologi, og samspill mellom overflatevann
DetaljerJonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman
Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Prosesser
DetaljerMiljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring)
Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring) Atle Harby, SINTEF Energi Jo Vegar Arnekleiv (LFI), Torbjørn Forseth (NINA), Jan Heggenes (LFI), Svein Jakob Saltveit (LFI), Stefan Schmutz
DetaljerDrenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000
DetaljerVurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006.
Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006. Av Cato Erichsen Cand Scient Geologi 1 Oppsummering Potensielt
DetaljerHydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen
OPPDRAGSRAPPORT B Nr 4/2019 Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen Per Ludvig Bjerke 2019 Oppdragsrapport B nr 4-2019 Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen Utgitt
DetaljerAreal + AS. Vannlinjeberegning Haugerenga Vest. Utgave: 1 Dato:
Vannlinjeberegning Haugerenga Vest Utgave: 1 Dato: 214-5-16 Vannlinjeberegning Haugerenga Vest 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Vannlinjeberegning Haugerenga Vest Utgave/dato: 1 / 16
DetaljerHydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B
Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 2017 OPPDRAGSRAPPORT B Oppdragsrapport B nr 16-2017 Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging
DetaljerHydraulisk vurdering for Rømua (002.D2Z) ved nye Hammeren bru i Sørum kommune i Akershus fylke
Notat Til: Fra: Ansvarlig: Sørum kommunalteknikk KF Demissew K. Ejigu Sverre Husebye Dato: 12.05.2010 Vår ref.: NVE 200904654-10 Arkiv: Kopi: 333/002.D2Z Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301
DetaljerRevidert håndbok N200
Revidert håndbok N200 Nytt regelverk for vannhåndtering Joakim Sellevold, Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Nytt regelverk - N200 (juli, 2018) Bakgrunn Endringer fra tidligere N200 Ny veiledning V240
DetaljerExercise 1: Phase Splitter DC Operation
Exercise 1: DC Operation When you have completed this exercise, you will be able to measure dc operating voltages and currents by using a typical transistor phase splitter circuit. You will verify your
DetaljerVURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER
Oppdragsgiver: Oppdrag: 534737-01 - Sagstugrenda Dato: 4.9.2015 Skrevet av: Petter Snilsberg/Ludolf Furland Kvalitetskontroll: Nina Syversen VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER
DetaljerUNIVERSITY OF OSLO. Make sure that your copy of this examination paperis complete before answering.
UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4200 Molecular Evolution Day of exam: Wednesday December 17th Exam hours: 14.30 17.30 This examination paper consists of 2 pages.
DetaljerImpleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B
Impleo Web Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 2016 OPPDRAGSRAPPORT B Impleo Web Oppdragsrapport B nr 4-2016 Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein
DetaljerDen nedre grensen er satt nedstrøms Dalevegen sin krysning av Otra. Her er grensebetingelsen også normalstrømning.
STATENS VEGVESEN FLOMNOTAT RV. 9 ROTEMO-LUNDEN ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Flomdata 1 3 Terrengmodell 2 4 Hydraulisk
DetaljerHydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser
Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser Brian Glover MULTICONSULT AS brg@multiconsult.no Tema som presenteres Mindre modifiserte vannforekomster (Ikke
DetaljerEMNEORD Omnesfossen kraftverk, konsekvensanalyse, kvartærgeologi, sedimentologi, elveløpsformer
TITTEL: Kvartærgeologi/sedimentologi. Naturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging av Omnesfossen kraftverk i Hjartdal kommune. FORFATTER: Harald Klempe PUBLIKASJON: Arbeidsrapport nr.
DetaljerHva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering?
Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering? Peggy Zinke, NTNU, Institutt for vann og miljøteknikk Brukermøte, 10. november 2016, Oslo Introduksjon: Valg av «nøkkelindikatorer» 9 indik.?
DetaljerErosjonshull. Deres dannelse og geometrisk mønster
Hanne Rosvoll Kristiansen Masteroppgave Erosjonshull. Deres dannelse og geometrisk mønster Med storskalaelva Gaula som case NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap
DetaljerUndersøkelse av grunnforholdene på Stokkenes, Eid kommune
Eivind Sønstegaard Kaupangsv. 11 6854 Kaupanger Tlf. 40416786 Det planlagte byggefeltet Stokkenestunet sees som et lyst felt sentralt i bildet. Undersøkelse av grunnforholdene på Stokkenes, Eid kommune
DetaljerRapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Vegårshei kommune v/ Chantal van der Linden
NOTAT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 14293002 04.05.2016 Kunde: Vegårshei kommune v/ Chantal van der Linden Flom- og vannlinjeberegning ved Uberg bru, Vegårshei kommune Sammendrag: I forbindelse med planlegging
DetaljerIdentifikasjon av step- pool geometri ved bruk av differensiell GPS i Vekveselva
Identifikasjon av step- pool geometri ved bruk av differensiell GPS i Vekveselva Et sammenlignende studie av en bratt fjellelv i Trollheimen, Norge, med eksisterende litteratur Martin Berg Volden Master
DetaljerStatens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå
Statens Vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå RAPPORT Flomberegning Skjomen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144091 Kunde: Statens vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9
DetaljerVannlinjeberegning for Mørkedøla (012. CDC0), Hemsedal kommune i Buskerud. Utarbeidet av Demissew K. Ejigu
Vannlinjeberegning for Mørkedøla (012. CDC0), Hemsedal kommune i Buskerud Utarbeidet av Demissew K. Ejigu Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Vannlinjeberegning for Mørkedøla (012. CDC0),
DetaljerRapport nr.: 1. Prosjekt - type : Geotekniske vurdering av grunnforhold
Prosjekt : 17103 Sorrisniva vurdering av grunnforhold Tittel: Rapport nr.: 1 Prosjekt - type : Geotekniske vurdering av grunnforhold Utarbeidet av: William Hagell.. Dato: 28 /07/201 7.. Humleveien 11 9514
DetaljerUtslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema
Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema Et FoU-prosjekt finansiert av: EBL, Statkraft, Norsk Hydro, Sira-Kvina kraftselskap, Agder Energi, E-CO Vannkraft AS,
DetaljerFlomvurdering Sigstadplassen
Til: Fra: Gjøvik kommune Norconsult ved Henrik Opaker Dato 2018-06-01 Flomvurdering Sigstadplassen Bakgrunn: Gjøvik kommune skal regulere et område, Sigstadplassen, ved Biri for industriformål. I reguleringsprosessen
DetaljerVedlegg 3 Geoteknisk vurdering
Vedlegg 3 Geoteknisk vurdering Geoteknisk notat 24. november 2016 Prosjekt 16391 Råholt, boligfelt. Geoteknisk vurdering Laget av Guðjón Örn Laget av 1 Innledning VSO-Consulting har på oppdrag for 3 Bygg
DetaljerKonsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi
COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi Oktober 2007 Dokument nr 1 Revisjonsnr 1 Utgivelsesdato
DetaljerForslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund
Forslag til masterprosjekter høsten 2019 Veileder: Rannveig Skoglund Rannveig.Skoglund@uib.no Faglige interessefelt: Grotter og grottedannelse Grunnvann, karsthydrologi, og samspill mellom overflatevann
DetaljerSTREAMFLOW ROUTING. Estimere nedstrøms hydrogram, gitt oppstrøms. Skiller mellom. hydrologisk routing hydraulisk routing
STREAMFLOW ROUTING Estimere nedstrøms hydrogram, gitt oppstrøms Skiller mellom hydrologisk routing hydraulisk routing Hydraulisk routing er basert på løsning av de grunnleggende differensial ligninger
DetaljerInnsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
DetaljerHydraulisk vurdering i forbindelse med bygging av ny Nes bru ved Harran i Nord-Trøndelag. Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke
Hydraulisk vurdering i forbindelse med bygging av ny Nes bru ved Harran i Nord-Trøndelag Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydraulisk vurdering i forbindelse
DetaljerVannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?
Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider susi.schneider@niva.no bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime
DetaljerIndekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet
Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs
DetaljerTiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon
Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:
DetaljerSluttrapport for prosjekt 173143. Numerisk modellering av deltaer i vannkraftmagasiner
Sluttrapport for prosjekt 173143 Numerisk modellering av deltaer i vannkraftmagasiner Populærvitenskaplig sammendrag Vannkraftmagasiner som tilføres relativt store mengder sedimenter fra tilførselselvene
DetaljerNotat 1 MULTICONSULT. Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.:
Notat 1 Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august 2010 Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.: 117756-1 Til: Statens vegvesen Bjørn Hjelmstad Kopi: Utarbeidet av: Trine Indergård Sign.: TRI Kontrollert av:
DetaljerEt grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige
DetaljerBy Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra
By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra RECOCA Annual Workshop 14-15 December, 2009 Denmark Quantification of retention from source emissions to river mouth Estimation of
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Topografi... 3 3. Befaring... 4 3.1 Generelle observasjoner tilløp Søra... 4 3.2 Terreng og vegetasjon... 5 3.3 Observert erosjon overflateglidninger... 7 4. Hydrologiske
DetaljerExamples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region
Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side Knut Aune Hoseth Head of northern region Mapping of migration barriers 1998-2000 Interreg project Better understanding of
DetaljerTilpasning til klimaendringer i kommunene
Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen
DetaljerVedlegg 3 Geoteknisk vurdering
Vedlegg 3 Geoteknisk vurdering Geoteknisk notat 4. juni 2019 Prosjekt 16391 Råholt, boligfelt. Geoteknisk vurdering Laget av Guðjón Örn Laget av Versjon : B 1 Innledning VSO-Consulting har på oppdrag for
Detaljermelting ECMI Modelling week 2008 Modelling and simulation of ice/snow melting Sabrina Wandl - University of Linz Tuomo Mäki-Marttunen - Tampere UT
and and ECMI week 2008 Outline and Problem Description find model for processes consideration of effects caused by presence of salt point and numerical solution and and heat equations liquid phase: T L
DetaljerTiltak for et bedre fysisk vannmiljø - Vassdragsrestaurering og habitattiltak
Tiltak for et bedre fysisk vannmiljø - Vassdragsrestaurering og habitattiltak Pulg, U., Stranzl S., Olsen E. E.,. NORCE LFI Bergen. ulrich.pulg@uni.no Nasjonal elvemuslingkonferanse 13.-14.11. 2018, Bergen
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Svensk-norsk workshop om hydromorfologi 10.12.2015 Om NVE NVE er et direktorat underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser
DetaljerHvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?
Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Odd Mørkve Senter for internasjonal Helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose, Oslo 25.03.2011 Eller: hva gjør man ved avbrudd av tuberkulosebehandling?
DetaljerMarsh Loss and Tidal Habitat Degradation
Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation Alternative 2: New Ocean Inlet Data: PWA Alternative 3: Highway 1 Sill Data: PWA Alternative 4: Parsons Slough Data: PWA Alternative 2 Detailed Cost Subtotal: $69,600,000
DetaljerJordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
DetaljerDistribuert hydrologisk modell. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat
Distribuert hydrologisk modell Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Romlig fordelt hydrologisk modell 1) Romlig distribuert vannbalansemodell med mulighet for drenering mellom landskapselement
DetaljerFlomberegninger. Langmyrvegen 19 B
Flomberegninger Langmyrvegen 19 B 17-02-2015 Tittel: Flomberegninger Langmyrvegen19 B Oppdragsgiver: Rådgiver: RAPPORT DGL EiendomRomsdalAS Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult AS Gotfred Lies plass
DetaljerInnledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning... 2 Vannlinjeberegning Oppsett Resultat... 4 Referanser... 8
Oppdragsgiver: Oppdrag: 616148-01 Områderegulering Roa Dato: 06.04.2018 Skrevet av: Ingrid Alne Kvalitetskontroll: VANNLINJEBEREGNING - VIGGA INNHOLD Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning...
DetaljerHydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk
Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig
DetaljerFLOMVURDERING EIODALEN
05.2018 ØLEN SENTRUMSUTVIKLING AS FLOMVURDERING EIODALEN RAPPORT ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 05.2018 ØLEN SENTRUMSUTVIKLING AS
DetaljerInteraction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction
Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics
DetaljerNVE-CEDREN møte 19 Jan Tekniske utfordringer for mer fleksibel vannkraft Noen utvalgte resultater fra prosjektet HydroPeak. Ånund Killingtveit
NVE-CEDREN møte 19 Jan 2016 Tekniske utfordringer for mer fleksibel vannkraft Noen utvalgte resultater fra prosjektet HydroPeak Ånund Killingtveit Work-packages in HYDROPEAK WP1 Scenarios and Dissemination
DetaljerSkog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup
Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >
DetaljerHvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?
Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det? Steinar Sandøy, Jo H. Halleraker og Roy Langåker, Direktoratet for naturforvaltning Konklusjonar Vi har mye kunnskap om samanhengen
DetaljerRestaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet
Restaurering av vassdrag og våtmarker, 30. 31. August. Miljødirektoratet, Trondheim Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik
DetaljerSeismisk dimensjonering av grunne fundamenter
Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Farzin Shahrokhi EC7 - Fundamentsystemer EC7 1 krever følgende i bruddgrensetilstand (ULS) for grunne fundamenter: Totalstabilitet Sikkerhet mor bæreevne brudd
DetaljerRAPPORT. Utprøving av Hec-Ras til analyse av sedimenttransport i Gudbrandsdalslågen. Nr 25/2019. Per Ludvig Bjerke, Truls Erik Bønsnes, Byman Hamududu
RAPPORT Nr 25/2019 Utprøving av Hec-Ras til analyse av sedimenttransport i Gudbrandsdalslågen Per Ludvig Bjerke, Truls Erik Bønsnes, Byman Hamududu Rapport, bokmål nr 25-2019 Utprøving av Hec-Ras til analyse
DetaljerFLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON
90 Arna - Bergen FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON Side: Dok.nr: Rev: Dato: av 9 UUT-00-A-197 00A 01.0.05 FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON INNLEDNING Vi viser til brev fra NVE datert
DetaljerÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen
ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER Hvorfor åpne overvannsløsninger? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold Normalt billigere, og lavere driftskostnader?
DetaljerAccuracy of Alternative Baseline Methods
Accuracy of Alternative Baseline Methods Dr. Steven Braithwait Christensen Associates Energy Consulting IEPEC - Paris June 2010 Outline Demand response & role of baseline loads Measures of baseline performance
DetaljerSkred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase
Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon
DetaljerNOTAT. Regulerte vassdrag som mister vann til grunnen. Årsak, omfang og tiltak forprosjekt i Aura. 7 Åpen STLU Atle Harby og Lena S.
GJELDER NOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Regulerte vassdrag som mister vann til grunnen. Årsak, omfang
Detaljer