Effekt av koordinerende tiltak for kreftpasienter i kommunene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effekt av koordinerende tiltak for kreftpasienter i kommunene"

Transkript

1 Effekt av koordinerende tiltak for kreftpasienter i kommunene Rapport fra Kunnskapssenteret nr Oversikt over systematiske oversikter Vi sammenfatter i denne rapporten resultater fra systematiske oversikter over forskning på effekten av koordinerende tiltak på kommunalt nivå for kreftpasienter i kommunene. Målet er å gi svar på om koordinerende tiltak bidrar til bedre livskvalitet for kreftpasienter og deres pårørende. Vi inkluderte seks systematiske oversikter av middels til høy kvalitet. Oversiktene vurderte effekten av ulike former for koordinerende tiltak mot pasienter som har blitt eller blir behandlet for kreft. Vår oppsummering viser at: Koordinerende tiltak i kommunene kan øke livskvaliteten hos kreftpasienter. Det er ikke overbevisende resultater som støtter at koordinerende tiltak (continuity of care) forbedrer funksjon, fysisk og psykologisk status. Det er usikkert om koordinerende tiltak for kreftpasienter gir økt tilfredshet med bruk av helsetjenester. Det oppdages muligens like mange tilbakefall når kreftpasienten følges opp av lege og sykepleier i kommunen som av

2

3 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Effekt av koordinerende tiltak for kreftpasienter i kommunene Effect of muncipality co-ordination for cancer patients Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Magne Nylenna, direktør Steiro, Asbjørn, prosjektleder, prosjektleder, Kunnskapssenteret Jeppesen, Elisabeth, forsker, Kunnskapssenteret Kirkehei, Ingvild, forskningsbibliotekar, Kunnskapssenteret Pedersen, Wenche, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Reinar, Liv Merete, seksjonsleder, Kunnskapssenteret ISBN ISSN Rapport Nr Prosjektnummer 755 Publikasjonstype Oversikt over systematiske oversikter Antall sider 34 (54 inklusiv vedlegg) Oppdragsgiver Kreftforeningen Emneord(MeSH) Cancer, case management, co-ordinator, continuity of patient care, systematic reviews. Sitering Steiro, A; Jeppesen, E; Kirkhei, I; Pedersen, WP, Reinar, LM. Effect of muncipality co-ordination for cancer patients. Rapport fra Kunnskapssenteret nr Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av helsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester. Kunnskapsenteret er formelt et forvaltningsorgan under Helsedirektoratet, men har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Kunnskapssenteret vil takke Astrid Syse, Line Merethe Oldervoll, Louise Forstelund og Åse Skår for å ha bidratt som fagfeller i dette prosjektet. Kunnskapssenteret tar det fulle ansvaret for synspunktene som er uttrykt i rapporten. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Oslo, august 2014

4 Hovedfunn Vi sammenfatter i denne rapporten resultater fra systematiske oversikter over forskning på effekten av koordinerende tiltak på kommunalt nivå for kreftpasienter i kommunene. Målet er å gi svar på om koordinerende tiltak bidrar til bedre livskvalitet for kreftpasienter og deres pårørende. Vi inkluderte seks systematiske oversikter av middels til høy kvalitet. Oversiktene vurderte effekten av ulike former for koordinerende tiltak mot pasienter som har blitt eller blir behandlet for kreft. Vår oppsummering viser at: Koordinerende tiltak i kommunene kan øke livskvaliteten hos kreftpasienter. Det er ikke overbevisende resultater som støtter at koordinerende tiltak (continuity of care) forbedrer funksjon, fysisk og psykologisk status. Det er usikkert om koordinerende tiltak for kreftpasienter gir økt tilfredshet med bruk av helsetjenester. Det oppdages muligens like mange tilbakefall når kreftpasienten følges opp av lege og sykepleier i kommunen som av spesialist. Det er ingen entydige resultater som tilsier at koordinerende tiltak for kreftpasienter bedrer symptomer. Det er usikkert om koordinerende tiltak fører til at kreftpasienter deltar mer aktivt i i beslutninger om egen behandling. Tittel: Effekt av koordinerende tiltak for kreftpasienter i kommunene Publikasjonstype: Oversikt over systematisk oversikter Hvem står bak denne publikasjonen? Kunnskapssenteret har gjennomført oppdraget etter forespørsel fra Kreftforeningen Når ble litteratursøket utført? Søk etter studier ble avsluttet i mai Fagfeller: Astrid Syse forsker Statistisk Sentraltbyrå Line Merethe Oldervoll forsker, NTNU Louise Forsetlund seniorforsker, Kunnskapssenteret Åse Skår seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Dokumentasjonen er av lav til svært lav kvalitet. 3 Hovedfunn

5 Sammendrag Bakgrunn I Norge fikk over nordmenn kreft i Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftsykdommen og utgjør 15 % av alle krefttilfeller i Norge. Bryst-, lunge, og tykktarmskreft utgjør i overkant av 8500 krefttilfeller årlig. Det er flere menn enn kvinner som får kreft. Det diagnostiseres dobbelt så mange med kreft nå enn for 50 år siden. Dette skyldes er at vi lever lenger enn tidligere og at kreft er en sykdom assosiert med alder. Overlevelsen etter kreft har også økt betydelig. I 2012 var det mer enn menn og kvinner i Norge som har hatt kreft eller som lever med sin kreftsykdom. Det er ca flere enn i Det høye antallet som overlever fører til at flere lever med senvirkninger av kreftbehandlingen. Antallet som blir helt eller delvis uføre etter kreftsykdom øker. Kronisk syke kreftpasienter kan øke behovet for sykehus og pleie- og omsorgstjenester. Målsettingen med en kreftkoordinator er at brukere sikres god kontakt med de forskjellige delene av tjenesteapparatet. Tiltaket skal bidra til økt kontinuitet og gi brukeren mer stabil oppfølging under og etter sykdom. Tilbudet kan sammenlignes med case manager, som er en brukersentrert tjeneste for å bedre koordineringen og kontinuiteten av helse- og omsorgstjenester for pasienter med sammensatte behov. Til forskjell fra den lovpålagte koordineringen i kommunehelsetjenesten for personer med kroniske sykdommer, fysiske funksjonshemminger, psykisk utviklingshemmede, alvorlige psykiatriske lidelser, rus og demens, skal kreftkoordinatorene gi råd og veiledning spesifikt til kreftpasienter og deres pårørende. Kreftkoordinatoren kan også påpeke svikt og mangler i tilbud eller rutiner, slik at de ansvarlige i kommunen jobber systematisk og planmessig med å sikre god kreftomsorg. En kreftkoordinator skal være ansatt i kommunen og ha relevant utdanning. Av ca. 100 ansatte kreftkoordinatorer i Norge er de fleste sykepleiere med videreutdanning i kreftsykepleie eller palliativ omsorg. Dette er problemstillingen som ligger til grunn for arbeidet med denne rapporten: Hvilken effekt har koordinerende tiltak for kreftpasienter og pårørende på pasientens livskvalitet, symptomer, oppdage tilbakefall, reinnleggelser, andel som dør hjemme, deltakelse i arbeidslivet, tilfredshet med bruk av helsetjenester, bruk av hjelpemidler og deltakelse i beslutninger om egen behandling? 4 Sammendrag

6 Metode Vi utarbeidet en oversikt over publiserte systematiske oversikter etter Kunnskapssenterets metodehåndbok. I mai 2013 søkte vi etter systematiske oversikter i følgende databaser: Cochrane library, PubMED, MEDLINE, EMBASE, CINAHL, SVE- MED og PsycINFO. Uavhengig av hverandre gikk to medarbeidere gjennom alle titler og sammendrag og valgte ut relevante publikasjoner. De ble vurdert i fulltekst for inklusjon eller eksklusjon etter forhåndsdefinerte kriterier. Seleksjonskriterier var oversikter som sammenlignet ulike koordinerende tiltak/modeller med ordinær omsorg for kreftpasienter. Vi kvalitetsvurderte relevante oversikter ved bruk av sjekklister, ekstraherte data og graderte kvaliteten på den samlede dokumentasjon ved hjelp av Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). To forskere trakk ut data på utfallsmålet livskvalitet på tvers av de inkluderte systematiske oversiktene. Dataene ble sammenstilt og analysert i Rev Man 5.1. For de andre utfallene baserte vi våre funn på analysene som var gjort i de respektive systematiske oversiktene. Resultat Søket identifiserte totalt referanser. Vi inkluderte seks systematiske oversikter med totalt 49 enkeltstudier fordelt på de enkelte oversiktene. Oversiktene vurderte effekten av ulike koordinerende tiltak/modeller for koordinering for kreftpasienter. Resultatene viser at koordinerende tiltak i kommunene kan øke livskvaliteten hos kreftpasienter. Det er lav kvalitet på dokumentasjonen. Metaanalyser fra én av de inkluderte systematiske oversiktene viste ingen statistisk forskjell i median effektestimat av koordinerende tiltak (continuity of care), og forbedret funksjon 0,00 (KI -1,69, 2,65) og fysisk status 0,00 (KI -0,5, 0,45). Effekten var uviss med tanke på psykologisk status (median effekt 0,24 KI -3,04, 0,44) og for tilfredshet med bruk av helsetjenester (median effekt 6,7 KI -6,7, 11,5). Det er lav kvalitet på dokumentasjonen. Dokumentasjonsgrunnlaget for sykepleierledet koordinering og ulike modeller for oppfølging av lege i primærhelsetjenesten har lav kvalitet. Det oppdages muligens like mange tilbakefall når kreftpasienten følges opp av lege og sykepleier i kommunen som av spesialist (14 studier). Det er usikkert om koordinerende tiltak forbedrer symptomer (4 studier). Det er også usikkert om koordinerende tiltak gir bedre pasientdeltakelse i beslutninger og mer effektiv bruk av helsetjenester (2 studier). 5 Sammendrag

7 Diskusjon Vårt hovedfunn viser at koordinerende tiltak i kommunene kan øke livskvaliteten hos kreftpasienter, og dette er etter vår mening rimelig (plausibelt). Pasienter med kreft er en sammensatt populasjon som har behov for koordinering av ulik typer helsetjenester avhengig av krefttype. Vi må ta forbehold om overføringsverdien av våre funn til norske forhold, men ut ifra en geografisk spredning viser studiene forholdsvis like resultater. Det kan også være forskjeller i hvordan koordineringen er organisert i ulike land, hvilke profesjoner som leverer og hvilke systemer som skal ivareta de ulike kreftpasientene. Vi tar forbehold med hensyn til koordineringsoppgaver som løses på et sykehus sammenlignet med de som gis i regi av kommunehelsetjenesten. Som for kreftkoordinatorer i norske kommuner var det i hovedsak sykepleiere som stod for koordineringen i de studiene som vi vurderte. Konklusjon Koordinerende tiltak for kreftpasienter i kommunene kan øke livskvaliteten hos kreftpasienter. Effekten på andre sentrale utfallsmål som funksjon og symptomer viser ingen forskjell. Det er usikkert om bruk av koordinerende tiltak for kreftpasienter gir økt pasienttilfredshet og om det påvirker bruk av andre helsetjenester og involvering i beslutninger. 6 Sammendrag

8 Key messages (English) The aim of this overview of systematic reviews answers to whether the coordinating interventions contribute to better quality of life for cancer patients. We included six systematic reviews of moderate to high quality. They assessed the effects of various forms of co-ordinating actions for patients who are or have been treated for cancer. Our overview showed: Title: Effect of muncipality co-ordination for cancer patients Type of publication: Overview of Systematic review Publisher: Norwegian Knowledge Centre for the Health Services Coordinating interventions in the municipalities may increase the quality of life for cancer patients. There was no convincing evidence that co-ordination (continuity of care) improved function, psychological or physical status. It is not evident tha co-ordination for patients with cancer increases satisfaction with the care or the health care services. The same quantity of relapse is possibly detected when cancer patients is followed up in the community by the doctor and nurse than specialists. There is no clear evidence that coordinating interventions for cancer patients improves symptoms. It is not known whether coordinating interventions make cancer patients more active participating in decisions about their own treatment. The quality of the evidence was low to very low. 7 Key messages (English)

9 Executive summary (English) Background In Norway over Norwegians got cancer in Prostate cancer is the most frequently occurring cancer disease and make up approximately 15% of all cancer cases in Norway. Breast, lung, and colon cancer exceed 8,500 cancer cases annually. It affects more men than women. Cancer is diagnosed in twice as many now than 50 years ago. Three out of four diagnosed are over 60 years of age. The main reason for the increase is that we live longer than in the past and hence have a growing proportion of elderly in the population. Cancer is a disease associated with age. The number of cancer survivals has also increased significantly. In 2012, more than men and women in Norway had cancer or lived with cancer. That is about more than in The high numbers who survive also lead to more people living with the late effects of cancer treatment. The number of cancer survivors fully or partially disabled after cancer disease increases. Chronically ill cancer patients may lead to increasing demand for hospitals and primary care services. The objective of cancer coordinator facilities is that users can be secured good interaction with the different parts of the services. The coordinator should help to provide the user with more continuity and stability in the follow up during and after the illness. This, in Norway, is comparable to the "case manager" which is a user-centered service in order to improve the coordination and continuity of health and care services for patients with complex needs. In contrast to the regulatory coordination in the municipal health service for people with chronic illnesses, physical disabilities, mentally impaired, severe psychiatric disorders, substance abuse and dementia, the cancer coordinators provide specific advice and guidance to cancer patients and their relatives. Cancer coordinators can also point out the failures and deficiencies in the services, or routines, so that the person in charge of health care services in the municipality can work systematically, hence carefully plan to ensure the quality of care for patients with cancer. A cancer coordinator is employed in the municipality and has relevant education. Of the approximately 100 cancer coordinators in Norway, most are nurses with special education in cancer nursing and palliative care. We aimed to answer the following question; 8 Executive summary (English)

10 What is the effect of co-ordination management and follow-up for patients and their families on quality of life, symptoms, recurrence detection, re-hospitalization, percentage who die at home, participation in working life, satisfaction with health services, technical aid at home and patient`s involvement in decision making process? Method We conducted an overview of systematic reviews in accordance with the methods described in the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services handbook. We searched for systematic reviews in Cochrane library, Pub MED, MEDLINE, EM- BASE, CINAHL, SVEMED and PsycINFO. Two authors independently assessed titles and abstracts for relevance according to the inclusion criteria. Inclusion criteria were systematic reviews (SRs) with comparisons of coordinators for cancer management versus control conditions. The quality of the included systematic reviews was assessed and we included only systematic reviews of high and moderate methodological quality. We extracted data and assessed the quality of the documentation by using Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). Two researchers extracted data across the systematic reviews for the outcome quality of life. Data were analyzed with Rev Man 5.1. For other outcomes we based our findings from the analysis done in the respective reviews. Results We identified references. We included six systematic reviews with a total of 49 independent studies. The systematic reviews assessed the effect of different models of co-ordination of care for patients with cancer. The results showed that coordinating interventions in the municipalities may increase the quality of life for cancer patients. There is low quality of the documentation. There was no no statistical significant difference on the effect of continuity of care to improve the function (median effect 0.00 CI -1.69, 2.65) and physical status (median 0.00 CI -0.5, 0.45). The effect of continuity of care was uncertain on psychological status (median 0.24 CI -3.04, 0.44) and users satisfaction with health services (median 6.7 CI -6.7, 11.5). The quality of the documentation is low. Documentation on the basis of nurse-led coordination and different models for follow-up by a physician in primary care is of low quality. Nevertheless, it is possible that this can detect recurrence equal with the follow up of a specialist (14 studies). 9 Executive summary (English)

11 The evidence is inconclusive whether coordinating action improves the symptoms (4 studies). It is uncertain whether coordinating action provides better patient participation and more efficient use of health care services (2 studies). Discussion Our main results showed that coordinating interventions in the municipalities may increase the quality of life of cancer patients, and this is in our opinion plausible. Patients with cancer are a diverse population that may have different needs for coordination of different types of health care services. We must be cautious regarding transfer of our findings to Norwegian settings. However, the results from a wide spread of settings show reasonable similar results. There might be differences in how coordination is organized in different countries, which professions are involved and in which settings. We must also be cautious regarding models of coordination which are hospital or community based. Like coordinators in Norwegian municipalities, most of the coordination done in included studies was done by nurses. Conclusion Co-ordination for patients with cancer showed that coordinating interventions in the municipalities may increase the quality of life for cancer patients. The effect of the coordinators on outcome measure such as function and symptoms showed no difference. The evidence is inconclusive whether coordinating actions provide better patient satisfaction or if it affects use of health care services and patient involvement. 10 Executive summary (English)

12 Innhold HOVEDFUNN 3 SAMMENDRAG 4 Bakgrunn 4 Metode 5 Resultat 5 Diskusjon 6 Konklusjon 6 KEY MESSAGES (ENGLISH) 7 EXECUTIVE SUMMARY (ENGLISH) 8 Background 8 Method 9 Results 9 Discussion 10 Conclusion 10 INNHOLD 11 FORORD 13 Begrepsforklaringer 14 PROBLEMSTILLING 17 INNLEDNING 18 Kontroll og oppfølging etter kreftbehandling 18 Faste koordinatorer i kommunene 19 Koordinerende tiltak for kreftpasienter i kommunene 19 METODE 20 Litteratursøking 20 Inklusjonskriterier 20 Eksklusjonskriterier 21 Artikkelutvelging 21 Kvalitetsvurdering 22 Dataekstraksjon 22 Analyser 22 Gradering av kvaliteten på dokumentasjonen Innhold

13 RESULTAT 24 Identifisering av systematiske oversikter 24 Kunnskapsgrunnlaget 25 Livskvalitet 26 DISKUSJON 31 Sentrale funn 31 Styrker og svakheter 31 Overføringsverdi 31 KONKLUSJON 33 Implikasjoner for praksis 33 Behov for ny og oppdatert forskning 33 REFERANSER 34 VEDLEGG 36 Vedlegg 1 Kreftkoordinatorers arbeid i to kommuner 36 Vedlegg 2 Søkestrategi 39 Vedlegg 3 Sjekkliste for systematiske oversikter 44 Vedlegg 4 Beskrivelse av inkluderte systematiske oversikter 46 Vedlegg 5 Beskrivelse av inkluderte enkeltstudier 50 Vedlegg 6 Gradeprofiler 53 Vedlegg 7 Ekskluderte systematiske oversikter Innhold

14 Forord Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Kreftforeningen å oppsummere tilgjengelig forskning som sammenlignet effekten av ulike koordinerende tiltak/modeller med ordinær omsorg for kreftpasienter. Formålet var å oppsummere effekten av koordinerende tiltak på livskvalitet, symptomer, oppdage tilbakefall, reinnleggelser, andel som dør hjemme, deltakelse i arbeidslivet, tilfredshet med bruk av helsetjenester, bruk av hjelpemidler og deltakelse i beslutninger om egen behandling. Kreftforeningen ba også om en vurdering av kostnadseffektiviteten av koordinerende tiltak for pasienter, men vi fant ikke et godt nok kunnskapsgrunnlag om effekten av koordinering til å kunne lage modeller for kostandseffektivitetsanalyser. Prosjektgruppen har bestått av: Prosjektkoordinator: forsker Asbjørn Steiro Prosjektmedarbeidere: forsker Elisabeth Jeppesen, forskningsbibliotekar Ingvild Kirkehei, seniorrådgiver Wenche Patrono Pedersen og seksjonsleder Liv Merete Reinar Fagfellevurdering Eksterne fagfeller Astri Syse, forsker, Forskningsavdelingen, Statistisk Sentralbyrå Line Merethe Oldervoll, forskningsleder, Senter for helsefremmende forskning, Norsk Teknisk Naturvitenskapelig Universitet (NTNU) Interne fagfeller Louise Forsetlund, forsker, Kunnskapssenteret Åse Skår, seniorrådgiver Kunnskapssenteret Takk også til Atle Fretheim, forskningsleder, Kunnskapssenteret, for mange gode råd og innspill. Gro Jamtvedt Avdelingsdirektør Liv Merete Reinar Seksjonsleder Asbjørn Steiro Prosjektleder 13 Forord

15 Begrepsforklaringer Begrep Case management Cohen s d Effektestimat Forest plot Funnel plot I-Square (I²) Konfidensintervall (KI) Kontinuitet i omsorg Oversettelse av internasjonale begreper Case management er et tverrfaglig tiltak for støttende og tilrettelagt helse- og omsorgstjenester. Saksbehandler forplikter seg til å hjelpe pasienter med å navigere i et spesialisert helsevesen. Informasjon skreddersys med fokus på kommunikasjon, koordinering, og pasientdeltakelse i beslutningsprosessen for å sikre at pasienten opplever mer sammenhengende og individuelt skreddersydde tiltak innenfor rammen av eksisterende helsevesenet. Levering av rett tjeneste til rett tid er en viktig ressurs (Wulff 2008). Effektestimatene er klassifisert i henhold til Cohen s d, der >0,3 er en liten effektstørrelse, 0,4-0,5 er middels og 0,6 < er en stor effektstørrelse (Cohen 1988). Mål for effekt, f.eks. gjennomsnitt, frekvens, prosent, relativ risiko, odds ratio eller "numbers needed to treat to benefit". Det kan være en standardisert gjennomsnittlig forskjell eller en vektet gjennomsnittlig forskjell. En grafisk presentasjon av individuelle resultater fra hver studie som er inkludert i en statistisk analyse, sammen med resultatet av analysen. Plottet lar leseren bedømme heterogeniteten i resultatene fra studiene. Resultatene fra hver individuell studie blir vist som kvadrater rundt hver studies punktestimat. En horisontal linje går gjennom hvert kvadrat og viser studiens konfidensintervall. En grafisk figur som viser en studies presisjon i forhold til studiens størrelse. Figuren kan brukes til å vurdere om det er en sammenheng mellom studiens størrelse og behandlingseffekten. En mulig årsak til en observert assosiasjon er publikasjons- eller rapporteringsskjevhet. Statistisk test som tester for heterogenitet. Den gir en indikator for heterogenitet i form av prosent. I meta-analyse: et mål på heterogenitet. Den totale variasjonen i en meta-analyse er summen av variasjonen innenfor studiene pluss variasjonen mellom studiene. I-Square er et mål for hvor mange prosent variasjonen mellom studiene utgjør av totalvariasjonen. Hvis I-Square er 20 %, regnes heterogeniteten som liten. Hvis den er mellom 20 % og 50 % er det usikkert, mens > 50 % regnes som høy grad av heterogenitet. Statistisk uttrykk for feilmargin fra frekvensstatistikk. Det angir intervallet som med en spesifisert sannsynlighet (95 %) inneholder den sanne verdien av variabelen måler. Presisjonen på resultatet angis som ytterpunktene for et intervall, f.eks. når man skriver 10,5 ± 0,5 (95 % KI), så betyr dette at målingen var 10,5, og at konfidensintervallet strekker seg fra 10,0 til 11,0. Jo smalere intervall, desto større presisjon. Kontinuitet i omsorg (continuity of care) er definert som hvordan en pasient erfarer omsorg over tid. Målet er god informasjonsflyt, gode mellommenneskelige ferdigheter og ko- 14 Forord

16 Meta-analyse Modeller for oppfølging av kreftpasienter Oversikt over oversikter Pasient navigering Smertelindrende omsorg Spesialisert palliativt omsorgsteam (SPCT) Standardisert gjennomsnitt forskjell (SMD) ordinasjon av tjenester. Målet er å klassifisere og beskrive effektiviteten av tiltak for å forbedre kontinuiteten i oppfølgingen av pasienter med kreft. Tiltaket defineres som en klientsentrert strategi for å fremme samordning av menneskelige tjenester, muligheter og fordeler. Saksbehandler organiserer og koordinerer et nettverk av formelle og uformelle støtte og aktiviteter for personer med sammensatte behov. Tiltaket brukes i lokale konsensusprosesser for integrering og oppfølging av tjenester (Aubin 2012). Statistisk teknikk i en systematisk oversikt for å integrere resultat fra enkeltstudier og slå disse sammen til et felles effektestimat. Begrepet er noen ganger feilaktig brukt som synonym for systematiske oversikter som inkluderer en meta-analyse. Fire modeller for oppfølging av voksne kreft overlevende etter behandling; sykepleierledet, familielege, spesialist i onkologi eller delt omsorg. Tiltak etter behandlingsfasen er nå anerkjent som en distinkt fase i kreftoppfølging og omfatter helsefremmende, psykososial og støttende tiltak, overvåking og tidlig intervensjon overfor mulige langtidseffekter av kreftbehandling. Kreftoverlevere har nytte av koordinert planlegging som omfatter planer for overlevelse etter kreft som standard omsorg (Howell 2012). Vi lager oversikter over systematiske oversikter når: 1. Det finnes flere tiltak for samme populasjon/diagnose og vi ønsker å vite hvilke som er mest effektive. 2. Det er flere populasjoner/diagnoser som kan behandles med samme tiltak og vi ønsker å vite om tiltaket er effektivt i de forskjellige populasjonene. 3. Det finnes flere systematiske oversikter med samme problemstilling, men med forskjellige konklusjoner. Pasient navigering er barriere fokusert tiltak for å hjelpe pasienten til å navigere i systemet: 1) overvinne helsevesenet barrierer, 2) gi helseopplysning om kreft og forløpet fra forebygging til behandling 3) identifisere pasientens barrierer for kreftomsorgen, 4) gi psykososial støtte og 5) redusere forsinkelser i tilgang til helse- og omsorgstjenester (Paskett 2011). Smertelindrende omsorg utføres av et ekspertteam med fokus på en detaljert helhetlig vurdering, kartlegging og organisering av tjenester. Det er en målorientert tilnærming der en vurderer symptomer, fysisk, følelsesmessig, sosiale og eksistensielle problemer og løser dem ved koordinering av omsorg. Det er store utfordringer til evalueringsforskning på dette området på grunn av etiske og praktisk spørsmål relatert til svært syke pasienter og deres familier (Higginson 2010). Spesialisert palliativt team med spesialisering i palliativ omsorg, inkludert symptomlindring, emosjonell støtte, kommunikasjon og sosial støtte. Spesialisert palliativ omsorg gis i døgninstitusjoner, hjemmetjenesten, av sykehus supportteam og ved poliklinikker (Hanks 2002). Forskjellen mellom to estimerte gjennomsnitt delt på et estimat for standardavviket. Det brukes for å kombinere resultater fra studier som bruker ulike måter å måle det samme begrepet på, f.eks. mental helse. Ved å uttrykke effektene som en standardisert verdi, kan resultatene kombineres da de ikke 15 Forord

17 Statistisk signifikant Subanalyse Sykepleierledet oppfølging Sykepleier med spesialisering i brystkreft Systematisk oversikt Tverrfaglig rehabilitering refererer til en bestemt skala. Et resultat som det er usannsynlig er fremkommet ved tilfeldigheter. Den sedvanlige grense for denne vurderingen er at resultatet, eller mer ekstreme resultater, ville forekomme med en sannsynlighet mindre enn 5 % hvis nullhypotesen var sann. Statistiske tester gir en p-verdi for å vurdere dette. En analyse hvor tiltakseffekten er evaluert i en definert delmengde av deltakerne i en studie, eller i komplementære delmengder, f.eks. fordelt på kjønn eller aldersgrupper. Studier er generelt for små til å tillate subgruppeanalyse med tilstrekkelig statistisk styrke. Sammenlikning av subgrupper bør skje med test for interaksjon snarere enn ved å sammenlikne p- verdier. Da subgruppeanalyser kan øke antallet gjennomførte analyser betraktelig, vil risikoen for type I-feil øke og dermed risikoen for feilaktige signifikante resultater. Sykepleier ledet oppfølging for pasienter med for eksempel lungekreft, KOLS, diabetes og andre kreftformer. Sykepleiere følger pasientjournaler, gir pedagogisk råd til pasienter for å fremme helse, gir psykologisk støtte, overvåker pasientens tilstand og utfører sykepleie. Tjenesten ble utviklet for å forbedre omsorg og redusere belastningen for pasienter og pårørende mht akutte tjenester ved å rasjonalisere antall rutinemessige sykehusavtaler og undersøkelser (Ritz 2000). Sykepleiere med spesialisering i brystkreft gir omsorg i klinikk, sykehus, på telefon og ved hjemmebesøk. Intervensjonene omfattet vurdering, diagnose, identifisere relevante utfall, planlegging, koordinering, symptomledelse, helseopplysning, konsultasjoner og forskningsbasert standarder for praksis (Cruickshank 2008). En oversikt over et klart definert forskningsspørsmål. Oversikten bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt å innsamle og analyse data fra studiene. Statistiske metoder (meta-analyser) vil i noen tilfeller bli brukt for å analysere og oppsummere resultatene. I andre tilfeller skjer oppsummering uten bruk at statistiske metoder. Tverrfaglig rehabilitering defineres som koordinert rehabilitering levert av flere disipliner (fysioterapi, ergoterapi, sosialt arbeid, psykologi og sykepleie), og der pasienten er henvist av medisinske spesialister (kirurg, onkolog, rehabilitering lege). Tverrfaglig rehabilitering er pasientsentrert og tidsbegrenset. Målet med en bio-psykososiale modell er å maksimere aktivitet og sosial deltakelse (Khan 2012). 16 Forord

18 Problemstilling Målet med denne rapporten er å undersøke effekten av koordinerende tiltak for kreftpasienter i kommunene. Vi søker å besvare følgende spørsmål: Hvilken effekt har koordinerende tiltak for kreftpasienter og pårørende på livskvalitet, symptomer, oppdage tilbakefall, reinnleggelser, andel som dør hjemme, deltakelse i arbeidslivet, tilfredshet med bruk av helsetjenester, bruk av hjelpemidler og deltakelse i beslutninger om egen behandling? 17 Problemstilling

19 Innledning I Norge fikk over nordmenn kreft i 2012 (1). Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftsykdommen og utgjør ca. 15 % av alle krefttilfeller i Norge. Bryst-, lunge, og tykktarmskreft utgjør i overkant av 8500 krefttilfeller årlig. Det er flere menn enn kvinner som får kreft. Det diagnostiseres dobbelt så mange med kreft nå sammenlignet med for 50 år siden. Tre av fire som får en diagnose er over 60 år. Hovedårsaken til denne økningen er at vi lever lengre enn tidligere, og at kreft er en sykdom assosiert med alder (2). Overlevelsen etter kreft har også økt betydelig. I perioden til anslås overlevelsen for brystkreft økt fra 87 til 89 %, fra 83 til 91 % for prostatakreft, fra 14 til 18 % for lungekreft for kvinner og lungekreft for menn fra 10 til 12 %. Delvis er dette et resultat av mer effektiv diagnostikk og behandling. For bryst- og prostatakreft kan screeningsprogrammene også ha ført til at de oppdages flere mindre dødelige varianter av kreft. Økt fokus på kreft i befolkningen og blant helsearbeidere kan også ha spilt en rolle (1). Det at flere blir friske og/eller lever lengre med kreftsykdom betyr at antallet som lever med kreft har økt. I 2012 var det mer enn menn og kvinner i Norge som har hatt kreft eller som lever med sin kreftsykdom. Det er ca flere enn i Det høye antallet som overlever fører til at flere lever med senvirkninger av kreftbehandlingen. Antallet som blir helt eller delvis uføre etter kreftsykdom øker. Kronisk syke kreftpasienter kan føre til økende behov for ressurser i sykehus og pleie- og omsorgstjenester (2). Kontroll og oppfølging etter kreftbehandling Målet med kontroller er blant annet å fange opp eventuell tilbakefall tidligere og for å kunne følge opp eventuelle følgetilstander etter kreftsykdommen. Etter avsluttet kreftbehandling, vil vanligvis fastlegen følge opp pasienten. Per i dag er det stor variasjon i hvordan den oppfølgingen gjøres i Norge, blant annet avhengig av bosted, nærhet til spesialistsykehus og pasientens alder. Varigheten av oppfølgingen av kreftpasienter vil også variere med blant annet krefttype og stadium-, i tråd med anbefalingene i de diagnosespesifikke handlingsprogrammene. For mange krefttyper varer den rutinemessige oppfølgingen i spesialisthelsetjenesten i fem år. 18 Innledning

20 Allerede i dag er det anbefalt at enkelte pasientgrupper får systematisk oppfølging i primærhelsetjenesten med tanke på senvirkninger av gjennomgått kreftbehandling. Noen pasienter får ingen regelmessig oppfølging. Dette er en sammensatt gruppe av pasienter som verken har rutinemessig kontakt med fastlegen eller følges opp av spesialisthelsetjenesten (3). Faste koordinatorer i kommunene Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester har lovfestet rett til en fast koordinator i regi av kommunehelsetjenesten (4). Dette kan være personer med kroniske sykdommer, fysiske funksjonshemminger, psykisk utviklingshemmede, alvorlige psykiatriske lidelser, rus og demens. En slik koordinator kommer i tillegg til det ordinære tjenestetilbudet. Målsettingen er at brukere sikres god kontakt med de forskjellige delene av tjenesteapparatet. Koordinatorer skal bidra til å gi brukeren mer kontinuitet og stabilitet i oppfølgingen under og etter sykdom. I tråd med samhandlingsreformen er det også et ønske om bedre og tettere samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten med hensyn til raskere behovsavklaring, kortere saksbehandlingstid og større grad av brukermedvirkning. Koordinerende tiltak for kreftpasienter i kommunene Mange kommuner i Norge har egne koordinatorer dedikert til å bistå kreftpasienter og deres pårørende såkalte kreftkoordinatorer som skal gi råd og veiledning og opplæring og veiledning for øvrig helsepersonell i kommunen (5). Vedkommende skal påpeke svikt og mangler i tilbud eller rutiner, slik at ansvarlige i kommunen jobber systematisk og planmessig med å sikre god kreftomsorg. Av ca 100 kreftkoordinatorer er det flest sykepleiere med videreutdanning i kreftsykepleie eller palliativ omsorg som er ansatt. Kreftforeningen støtter disse stillingene økonomisk. Vi har intervjuet to personer som jobber som kreftkoordinatorer i to kommuner for å få mer innsikt i deres arbeidsoppgaver. Eksempler på oppgaver og arbeidsområder som kan tillegges kreftkoordinatorrollen i norske kommuner er omtalt i vedlegg 1. Kommunale kreftkoordinatorer gir råd og veiledning og skal bidra til å hjelpe kreftpasienter gjennom systemet med oppfølging, koordinering og planlegging etter behov for helse- og omsorgstjenester (Kreftforeningen). 19 Innledning

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Notat Litteratursøk med sortering Juni 2010 Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Effekt av tiltak Kunnskapsesenterets for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem nye PPT-mal Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Bakgrunn for oppdraget

Detaljer

Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus

Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus Rapport fra Kunnskapssenteret nr 12 2013 Systematisk oversikt Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere effekter av

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Oppdatert kunnskap om effekter av trening ved brystkreft

Oppdatert kunnskap om effekter av trening ved brystkreft Oppdatert kunnskap om effekter av trening ved brystkreft Lene Kristine Juvet Seniorforsker Kunnskapssenteret Førsteamanuensis, Fakultet for helsevitenskap, HBV Professor II/seniorforsker Line Oldervoll,

Detaljer

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling Nevrologisk avdeling Molde Vår ref: krh Dato: 09.06. 2013 Prosjektsøknad A) Obligatoriske opplysninger Prosjektets navn Jobbglidning fra Nevrolog til sykepleier vedrørende oppfølging av pasienter med epilepsi

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Resultater for Drammen DPS PasOpp-rapport Nr. 5 2014 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014. Resultater for Drammen

Detaljer

Hvordan forstå meta-analyse

Hvordan forstå meta-analyse Hvordan forstå meta-analyse Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016 Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016 Agenda Kort introduksjon

Detaljer

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Lokale akutte døgntilbud sammenlignet med innleggelse i sykehus

Lokale akutte døgntilbud sammenlignet med innleggelse i sykehus Lokale akutte døgntilbud sammenlignet med innleggelse i sykehus Rapport fra Kunnskapssenteret nr 24 2014 Systematisk oversikt Et økende antall eldre og personer med kroniske sykdommer og sammensatte behov,

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Hvordan kvalitetsvurderer vi

Hvordan kvalitetsvurderer vi Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier

Detaljer

Effekt av fysisk trening for personer med kreft. Systematisk oversikt

Effekt av fysisk trening for personer med kreft. Systematisk oversikt 2016 Effekt av fysisk trening for personer med kreft Systematisk oversikt Utgitt av Folkehelseinstituttet. avdeling for kunnskapsoppsummering i Kunnskapssenteret Tittel Effekt av fysisk trening for personer

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler Effekt av smitteverntiltak i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013 Resultater for Stiftelsen Solliakollektivet: Avdeling Trogstad

Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013 Resultater for Stiftelsen Solliakollektivet: Avdeling Trogstad Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013 Resultater for Stiftelsen Solliakollektivet: Avdeling Trogstad PasOpp rapport Nr 8-2013 Tittel English title Institusjon

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese.

Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese. Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese. Masteroppgave i Folkehelsevitenskap, Universitetet i Agder, 2015 Ingeborg Landén Bakgrunn En

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Health technology assessment of the different dialysis modalities in Norway

Health technology assessment of the different dialysis modalities in Norway Health technology assessment of the different dialysis modalities in Norway Report from Kunnskapssenteret (Norwegian Knowledge Centre for the Health Services) No 19 2013 Health technology assessment HTA

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Oslo 29. oktober 2015 Hilde Strømme, bibliotekar, master i kunnskapsbasert praksis, seniorrådgiver,

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser Rapport fra Kunnskapssenteret nr 08 2012 Systematisk oversikt Bakgrunn: Overganger mellom ulike livsfaser er knyttet

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva

Detaljer

Hospice. Palliativ enhet

Hospice. Palliativ enhet Hospice versus Palliativ enhet Lindring under midnattsol 5.mai 2010 Overlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg, LDS og SLB, OUS, Ullevål Lindring under midnattsol Harstad har midnattsol fra 22. mai til

Detaljer

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at inhalasjoner foregår på en forsvarlig,

Detaljer

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? ater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet

Detaljer

Nye databasar og systematiske litteratursøk

Nye databasar og systematiske litteratursøk Nye databasar og systematiske litteratursøk Eksempel frå tema innan barnevern Gerd Vik Biblioteket Sogndal 25.11.2015 Nye databasar frå 2015 Frå 1.januar 2015: Wiley Online (Oria skal finne artiklane)

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten

Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten 27.04.05 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten Notat: Hasteoppdrag, april 2005 ISBN 82-8121-045-1 27.04.05 Tittel Institusjon Ansvarlig Forfatter

Detaljer

Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens

Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens Rapport fra Kunnskapssenteret nr 28 2014 Systematisk oversikt over oversikter Det finnes omtrent 70 000 personer med demens i Norge. Demens er vanligvis

Detaljer

Samtalegrupper for personer med kols

Samtalegrupper for personer med kols Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring

Detaljer

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog?

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Vinjar Fønnebø Professor, forebyggende medisin Direktør, NAFKAM UiT Norges arktiske universitet Seniorrådgiver, SKDE Klinisk forskning i det

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge

Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge Rapport fra Kunnskapssenteret nr 7 2012 Systematisk oversikt Bakgrunn: For å kunne styrke mulighetene

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT)

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? Under

Detaljer

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak for personer med demens

Effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak for personer med demens Effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak for personer med demens Rapport fra Kunnskapssenteret nr 27 2014 Systematisk oversikt over oversikter Det finnes omtrent 70 000 personer med demens i Norge.

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten

Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten Resultater fra en oversikt over systematiske oversikter Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten Annhild Mosdøl, Nora Blaasvær, Gunn Vist Hva rapporten svarer på? Hvilke tilpassede tiltak,

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Dagens Medisin Arena 6. Mars 2013 Om nye metoder for å beregne risiko og nytte og en ny generasjon faglige retningslinjer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik Jeg har ingen finansielle interessekonflikter,

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Effekter av tverrfaglige ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer

Effekter av tverrfaglige ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer Effekter av tverrfaglige ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer Rapport fra Kunnskapssenteret nr 7 2010 Systematisk kunnskapsoversikt Bakgrunn: Helse Sør RHF gjorde i 2007 forsøk med

Detaljer

Effekt av tiltak i bo- og nærmiljøer for å fremme sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte

Effekt av tiltak i bo- og nærmiljøer for å fremme sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte Effekt av tiltak i bo- og nærmiljøer for å fremme sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte Rapport fra Kunnskapssenteret nr 30 2015 Systematisk oversikt Forskning i de senere år kan tyde på at

Detaljer