Universitetet for miljø- og biovitenskap
|
|
- Erling Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Universitetet for miljø- og biovitenskap Veilederforum Seminar om veiledning på doktorarbeid 13. juni 2012 Torlaug Løkensgard Hoel 1
2 INNLEDNING Å bli medlem av ein fagkultur 1. Lese? 2. Veiledning? 3. Retningslinjer for teksten? 4. Modelltekster? 5. Skrive regelmessig? 6. Ulike typar skriving? 7. Responsgrupper, skrivegrupper? 8. Den nærmaste utviklingssona zone of proximal development (Vygotsky) 9. Miljøet? To begrep Stadieovergangar Interimtekster Veiledning på skriftlege tekster fem aspekt 1. Faget 2. Forskingsprosessen 3. Skriveprosessen 4. Produktet (avhandlinga) 5. Studenten og veiledaren (forholdet mellom dei) 2
3 SKRIVEPROSESSEN Myter om skriving Skriving er å skrive ned tankar ein alt har tenkt og formulert. Tenkeprosessen kjem før skriveprosessen. Ein må ha lese det meste av litteraturen før ein kan begynne å skrive. Ein må ha problemstillinga ferdig formulert før ein kan begynne å skrive. Ein må ha strukturen (disposisjonen) på teksten ferdig før ein kan begynne å skrive. Omskriving er teikn på at ein har planlagt skrivearbeidet dårleg. Den ferdige teksten avspeglar gangen i skriveprosessen. Det eg skriv, må vere originalt. Hoel, T. Løkensgard (2008) Skriving ved universitet og høgskolar. Oslo: Universitetsforlaget, s. 189 To funksjonar skriving kan ha for meg sjølv utforske, prøve ut tankar mange idear uorden ikkje vekt på det formelle for lesar eller lyttar formidle tankar utval av idear orden styrt av visse normer kritisk sans sortere ordne strukturere bearbeide 3
4 AKADEMISK TEKST IMRoD-strukturen Samandrag Innhaldsoversikt Innleiing o Tema for teksten o Bakgrunn for arbeidet o Problemstilling (spørsmål, formål, hensikt) o Avgrensing o Oversikt over teksten Kva er gjort tidlegare, status for forskinga Teori Undersøkinga o Materiale og metode o Analyse, tolking Resultat Diskusjon Samanfatning o Oppsummere innhaldet o Det du har ønska å belyse i teksten (problemstillinga) og korleis du har løyst dette o Kva har du bidratt med av ny kunnskap? Konklusjon o Blikk framover (f.eks.kva som kunne vere interessant å forske på, tilrådingar) Litteratur Vedlegg Nøkkelelement i akademisk skriving er å vere analytisk å vere kritisk å strukturere teksten logisk å utvikle ei sentral problemstilling å utvikle argumentasjon å underbygge argument å binde saman teori og empiri å dra konklusjon å bruke korrekt terminologi å bruke primærkjelder å tolke materiale å dokumentere kjelder å diskutere 4
5 å uttrykke eigne meiningar og underbygge dei å beherske formelle krav (referansar, sitat osv.) Dette er generelle punkt som får spesifikk utforming i ulike fag og skrivetradisjonar. To grunnleggjande praksisar finst i alle fagtradisjonar: å integrere informasjon frå kjelder med eigen kunnskap å tolke det ein les og tilpasse teksten til det som er formålet med den Dysthe, O.; Hertzberg, F. & Hoel, T. Løkensgard (2010): Skrive for å lære. Oslo: Abstrakt forlag. Fellestrekk ved gode akademiske tekster I Den gode opgave, som er skrevet spesielt for høyere utdanning, har forfatterne laget en liste over det de mener er fellestrekk ved gode akademiske tekster (Rienecker, L. & Stray Jørgensen, P. (2001). Den gode opgave. Fredriksberg: Samfundslitteratur s. 41 f.). Lista kan være en hjelp til å konkretisere spørsmålet om kvalitet. Lista er delt i to, den første delen gjelder innholdskriterier, mens den andre delen omfatter retoriske kriterier, eller kriterier som gjelder tekst og språk: Innholdskriterier Den gode teksten viser selvstendighet viser profesjonelt og eventuelt personlig engasjement bruker kunnskap dokumenterer omfattende kunnskap begrunner valg har pålitelig informasjon analyserer, tolker, argumentere, diskuterer, reflekterer, vurderer og peker på alternativer har en faglig velvalgt problemstilling bruker relevant(e) metode(r) og teori(er) bruker relevante og presise begrep og modeller bruker bare relevant litteratur bruker nyere litteratur, eller begrunner hvorfor den ikke brukes vurderer litteraturen følger vanlig dokumentasjonsetikk Tekstlige og språklige kriterier Den gode teksten retter framstillingen mot målgruppen teksten er bereknet på svarer på problemformuleringen har en klar logisk struktur har et resonnement som leseren kan følge bruker sjangerens tradisjonelle struktur (disposisjon), eller forholder seg bevisst til den henger sammen både på tekstnivå og setningsnivå 5
6 uttrykksmåte som samsvarer med fagets fagspråk språket er entydig og eksplisitt (leseren skal ikke behøve å gjette betydninger i teksten) metakommuniserer (leder leseren gjennom teksten ved f.eks. å fortelle hva leseren vil møte) følger vanlige retningslinjer for formalia og følger dem konsekvent har hensiktsmessig layout og typografi Tekstkvalitet Professor Christian Koch ved Institut for Filosofi, Pædagogik og Retorik ved Københavns Universitet har gjort seg noen tanker om kvalitetskriterier ved en universitetsoppgave. Generelt sier gode oppgaver noe presist og konkret om relasjoner mellom visse elementer, mens dårlige oppgaver bare ramser opp en rekke atskilte enkeltutsagn om de samme elementene. Hva dette betyr, blir utdypet nedenfor. 1. Kvalitet som gjelder emne, problemstilling og teser Du har noe bestemt du vil undersøke. Det du vil undersøke, har ikke andre undersøkt på en uttømmende måte. Det skal være en rimelig sjanse for at du kan gi et begrunnet svar på problemstillingen din. Du har ett formål hvis du har flere, er de forenet av en rød tråd eller en fellesnevner. Du når fram til et svar, en tese, et poeng eller en konklusjon Budskapet bør ikke være banalt, noe du kunne ha sagt selv før du undersøkte det utflytende, formulert med uklare begreper sirkulært, bygget på definisjoner som gjør at det ikke kan tenkes noe motbevis 2. Kvalitet som gjelder valg og bruk av metode Du har en bestemt måte du vil undersøke emnet på (metoden). Du beskriver metoden. Du begrunner metoden og forklarer hvorfor den kan gi innsikt i det du vil undersøke. Du tar hensyn til at det kan finnes innvendinger mot metoden. Du forklarer hvor mye du bygger på kjente metoder og hvor mye du avviker fra dem eller føyer nytt til dem, og i så fall hvorfor. 3. Kvalitet som gjelder valg og bruk av dokumentasjon, kildemateriale og argumentasjon. Du framfører dokumentasjon eller kildemateriale av relevant art, dvs. som kan hjelpe til med å besvare spørsmål/problemstillinger. Du forklarer, hvis det ikke er selvinnlysende, hvorfor denne typen kildemateriale er egnet til å belyse spørsmålet/problemstillingene. Hvert stykke kildemateriale er fulgt av argumenter for at disse dataene viser det du mener de gjør. Du analyserer og fortolker altså dokumentasjonen din slik at leseren selv kan se hva du mener den viser, og hvorfor den gjør det. Du tar hensyn til at det kan finnes avvikende tolkninger eller innvendinger mot dine tolkninger. Du spiller altså djevelens advokat. 6
7 Du kjenner relevant faglitteratur, men nevner bare den som sier noe som både er interessant og velbegrunnet om det som du vil finne ut. Denne typen litteratur er ofte av tre kategorier: a) Litteratur som du bygger videre på. Gjør det da klart hva som er poenget i det du bygger videre på hvorfor du også sier noe samme emnet og hva du har å tilføye som ikke allerede er sagt. Det du har å føye til, kan enten være et nytt utsagn eller noe nytt og bedre, og dette skal oppta det meste av plassen. b) Litteratur som du tar avstand fra. Her skal du lojalt gjøre klart hva som er poenget med den grunnleggende ideen som du er uenig i, men som du likevel er nødt til å nevne, og argumentere for ditt synspunkt. Denne argumentasjonen skal oppta det meste av plassen. c) Litteratur som har vært til stor hjelp og som har gjort deg i stand til å gjøre noe annerledes og bedre. Det kan være litteratur som har vært nyttig i arbeidet med metode, problemstilling og liknende. Kva er originalitet? Eit nytt bidrag til kunnskapsfeltet Bidrar til å ajourføre forskinga på feltet Bidrar til nye vinklingar på forskinga på feltet Prøver ut tidlegare kunnskap, til dømes nye tilnærmingsmåtar Brukar tidlegare forsking i nye samanhengar Vidarefører tidlegare forsking Tolkar tidlegare forsking på ein ny måte Føyer ny dokumentasjon til eit kjent område Bidrar til forsking på eit felt som hittil har mangla forsking Brukar ulike metodar i tverrfagleg eller tverrvitskapleg forsking Hoel, T. Løkensgard (2008) Skriving ved universitet og høgskolar. Oslo: Universitetsforlaget, s
8 VEILEDNING Hva er formålet for veiledningen? Bli ferdig? Veiledning som læringsprosess? Innføring i fagkultur? Tilegne seg tenkning, metoder og fagets sjangrer? Bli faglig selvstendig? Utvikle faglig identitet? Grunnleggende spørsmål Hvilken fase er teksten i? Hvilket tekstnivå skal du gi tilbakemelding til? Hvilke krav blir stilt til teksten (faglige, sjanger osv.)? Hvilke behov har studenten? Hvor er studenten i sin egen utvilking? Hvilke strategier vil du velge? Hovedstruktur på tilbakemeldinger 1. Positiv/støttende: Hva er godt? 2. Kritisk/utfordrende: Hva må studenten arbeide videre med? Strategier hvordan skal jeg formidle responsen til studenten? 1. Hva er godt i teksten? 2. Spørsmål som strategi Oppklarende, pedagogiske, kontrollerende osv. 3. Andre strategier Undervise Reflektere ( Jeg forstår dette slik, Jeg tolker dette slik Vise alternativ Vise modeller Vise til teori Be studenten skrive prøvetekst (analyse, kategorier, diskusjon osv.) Gi råd Korrigere Gi direktiv (bør, må ) Sette tidsrammer Si fra når det er godt nok Si fra når studenten er på feilspor 8
9 Konstruktiv tilbakemelding 1. Forankret i konkrete punkt/aspekter i teksten 2. Viser hva som er godt 3. Peker på hva som bør bli bedre, gjerne med forslag 4. Knytter veiledningen til kriterier som teksten skal skrives opp mot 5. Kommer på et tidspunkt når studenten kan ha nytte av tilbakemeldinga 6. Er passe grundig 7. Er forståelig for skriveren Gibbs, G. & Simpson, C. (2004) Conditions under which assessment supports students learning. Learning and Teaching in Higher Education, nr. 1, Lite konstruktiv tilbakemelding 1. Er generell og uklar 2. Mangler forslag til forbedring 3. Legg ensidig vekt på det negative 4. Er ikke knyttet til vurderingskriterier KONKRET SPESIFIKK PRESIS Tyngdepunkt og variasjon i veiledning Faser 1. Startfase Tema problemstilling formål/hensikt metode: famle- og letefase Oppmuntre, gi råd 2. Mellomfase Samle materiale prøveskrive utkast Støtte, stille spørsmål 3. Revidere utkast, skape sammenhengende tekst Kritisk/utfordrende/analytisk 4. Sluttfase Hva må rettes opp? Når er det bra nok? Etter G. Handal og P. Lauvås 9
10 Kva rettleier vi på? Tidlegare relevant forsking Problemformulering (forskbar, relevant, interessant, presist formulert ) Metode (korleis vil du finne ut ) Materiale, data Teori eller forklaringsmodell (kva teoriar er relevante ) Begrep, definisjonar, konsistens i bruk ) Analyse, behandling av data (finne kategoriar, skrive prøveanalyse ) Resultat (kva funn er relevant å trekke ut?) Diskusjon (kva får du ut av resultata?) Konklusjon (jf. problemstillinga) Kva har avhandlinga bidratt med til fagfeltet? Struktur (overordna, underordna) Samanheng i teksten Formalia (referansar, sitatbruk, litteraturliste) Bruk av kjelder Språkbruk Tre sentrale aspekt ved arbeidet: - undersøke - bruke (teoriar, metode) - dokumentere Veiledningssamtalen Tidspunkt er avtalt Begge er forberedt Tid, konsentrasjon, ro (telefoner, e-post, forstyrrelser utenfra?) La studenten få kommentarene på forhånd, tenke gjennom dem og så komme til samtale? Hvem snakker? Hvem spør? Hvem svarer? Hvem lytter? Hvem noterer? V: Alt er bra, lite konkret/generelle kommentarer V: Tar over teksten, veileder på egne premisser ( Jeg ville ha V: Snakker og doserer, studenten kommer ikke til orde V: Spør, studenter forsvarer seg, unnskylder, bortforklarer V. og student legger i fellesskap opp samtalen Veiledning via e-post? Veiledning via telefon? Rask tilbakemelding? 10
11 Huskelapp etter veiledningen Hva var de viktigste poengene i veiledningen? Hva fungerer godt i veiledningen? Hva fungerer ikke godt? Hva må rettes opp? Endres? Utvides? Presiseres? Osv. Hva er det viktigste problemet akkurat nå? Hva bør avklares? Hvordan fungerer strukturen? Er det noen deler av teksten som kan koples sammen? Hadde veilederen kommentarer til - begrepsbruk - empiri, teori, metode - formalia - spesielle sjangerkrav - stil, språk, uttrykksmåte Hva skal du i gang med nå? Hva har du behov for å ta opp på neste veiledning? Tema som sjelden blir tatt opp i veiledning 1. Studentens ambisjonsnivå 2. Hva som er veilederens vurdering av hvor oppgaven ligger med hensyn til karakternivå 3. Kva som er kriteriene for vurdering av oppgavene i fagmiljøet 4. Hvilken strategi veilederen arbeider etter og hvordan den forandrer seg undervegs 6. Hvilke oppfatninger om og forventninger til veiledningen som student og veileder har 7. Hvordan veileder og student snakker sammen og hvordan de opplever samtalen og relasjonen mellom dem (Etter G. Handal og P. Lauvås) Kva har studentane problem med? 1. Uklare krav og kriterium 2. Omfanget av arbeidet 3. Komme i gang med skrivinga 4. Ny type arbeid: sjølvstendig 5. Prestasjonskrav 6. Uklare forventingar til veiledaren 7. Indidviduell skrivekultur: isolasjon Dilemma i veiledning 11
12 12
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerTREDJESEMESTERSEMINAR. 22. november 2016 Kim Johansen Østby
TREDJESEMESTERSEMINAR 22. november 2016 Kim Johansen Østby Plan for seminaret Presentere og diskutere prosjektforløpet i egne masteroppgaver i grupper. Snakke om skriveprosessen og struktureringen av oppgaven
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerHva er greia med akademisk skriving?
Hva er greia med akademisk skriving? Ingeborg Marie Jensen, spesialbibliotekar/skriveveileder Studieverkstedet 5. oktober 2018 Skriving i akademia Foto: UiS Å skrive på en ny måte Bli en del av en faglig
DetaljerNOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?
NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer
DetaljerRetningslinjer for skriftlige arbeider
Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene
DetaljerMatematisk samtale og undersøkingslandskap
Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er
DetaljerSeminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012
Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen
DetaljerValdres vidaregåande skule
Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE
DetaljerHvordan skrive en god masteroppgave? RESA april 2016
Hvordan skrive en god masteroppgave? RESA 4302 12. april 2016 Ingerid S. Straume, PhD Universitetsbiblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap Mål for kurset Et mer bevisst forhold til tekstarbeid og
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen
ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerSensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave
Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Krav til besvarelsens form: Semesteroppgaven skal være på minimum 10, maksimum 12 sider. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg. Linjeavstand
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014
ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster
DetaljerTreårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerNy GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene
DetaljerVeiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og
Detaljer4 PROBLEMFORMULERING FRA TEMA TIL FOKUS OG SPØRSMÅL... 85 Definisjoner: «problem» og andre problemord... 86 Andre ord for problemformulering...
INNHOLD 1 GODE OPPGAVER INNENFOR HØYERE UTDANNING SJANGRE OG KVALITETSKRITERIER... 17 Den selvstendige oppgaven som sjanger... 17 I den vitenskapelige sjangeren undersøkes et faglig problem... 18 Den selvstendige
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerFelles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:
Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For
DetaljerOm å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge
Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
Detaljerskriftlig eksamen i norsk - 2009
skriftlig eksamen i norsk - 2009 Ny eksamensordning for grunnskolen To eksamensdager : Fredag 8.mai: Norsk hovedmål Mandag 11.mai:Norsk sidemål På forberedelsesdagen blir elevene gjort kjent med hvilken
DetaljerKursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009
Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene
DetaljerSosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder
Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje
Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn
DetaljerNorsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.
Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning
DetaljerSENSORVEILEDNING. Emnekode: LBLHBUL Emnenavn: Barns utvikling, lek og læring 2. Skriftlig 3 dagers hjemmeeksamen. Dato:
SENSORVEILEDNING Emnekode: LBLHBUL215 1 Emnenavn: Barns utvikling, lek og læring 2 Eksamensform: Skriftlig 3 dagers hjemmeeksamen Dato: 03.12-05.12 Faglærer(e): Sigrid Hoveid og Kamilla Lindstrand Eventuelt:
DetaljerVurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene
Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
DetaljerFormidling og presentasjon
Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda
DetaljerTekst og tolkning: litterær og retorisk analyse
Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Emnekode: NOR165_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og lengd:
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Sensorveiledning for Praktisk-pedagogisk utdanning og profesjonsfaglige emner i Lektorprogrammet høsten 2017 Generelt
DetaljerHøgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:
Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS
DetaljerÅ byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014
Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer
DetaljerLæringsutbytte og vurderingskriterier
Læringsutbytte og vurderingskriterier Mot slutten av høstsemesteret 2018 oppnevnte instituttleder en arbeidsgruppe for å se på læringsutbyttebeskrivelser og vurderingskriterier for bacheloroppgaven (STV3090)
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerSensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7
Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 24. mai 2011 Oppgavesettet besto av 3 oppgaver. Alle oppgavene skulle besvares og svarene begrunnes. Oppgavene telte i utgangspunktet som vist
DetaljerSkrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014
Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014 Et nyttig skille: Tenkeskriving Presentasjonsskriving Tenkeskriving (eksplorerende skriving,
DetaljerNORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15
NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 Frå kunnskapaløftet Emne: Læremiddel: Frå saga til CD 34-38 -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. -gjenkjenne
DetaljerFørebuing/ Forberedelse
Førebuing/ Forberedelse 21.11.2014 SAM3038 Psykologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Andre opplysningar Førebuingstida varer
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerKriterieliste ved vurdering av hjemmeoppgaver
Kriterieliste ved vurdering av hjemmeoppgaver KRITERIER FORKLARING 1. Er relevant for sykepleie Besvarelsen er i samsvar med sykepleiens fokus, funksjon og/eller innhold 2. Reflekterer over praksis Refleksjon
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt
DetaljerMRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost
1 Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en bevisstgjøringsprosess
DetaljerVurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no
Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan
Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
Detaljerå gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt
13. mai 2014 å gjenkjenne regning i ulike kontekster å velge holdbare løsningsmetoder - gjennomføre å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt tolke resultater kunne gå tilbake og gjøre nye
DetaljerEksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9
Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.
ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerNorsk revidert januar Arbeidsgruppe
Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerEXAMEN FACULTATUM (EXFAC)
EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerStudentevaluering av undervisning
Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
DetaljerTiltaksplan 2009 2012
Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,
DetaljerOm muntlig eksamen i historie
Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen
DetaljerGrammatikkundervisning Du skal svare på alle spørsmåla i oppgåva. Vekting bestemmer du sjølv.
SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* No130 Utsatt eksamen, todagers skoleeksamen OPPGAVETEKSTEN* Oppgave 2 Dag 1: Emne: Grammatikkundervisning og tekstlingvistikk Dag 2: Spesifisert oppgave: Grammatikkundervisning
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerAskermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering
Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerKjeldebruk og referanseteknikk
Kjeldebruk og referanseteknikk Presentasjon på kurs i akademisk skriving 20. november 2013 Kirsti Langstøyl Biblioteket, Høgskulen i Volda Formulere søk/søkeprofil Kva er oppgåveteksten (dersom oppgåva
DetaljerBRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering
BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering 1 Den summative vurderingen Hvor godt gjør jeg det? Første versjon av elevteksten vurderes summativt ut fra primærtrekksprinsippet og de trinnvise
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Trinn: 7.klasse Tidsramme: 6 skoletimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerKunnskapsutvikling i nettverk
Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerEksamen i engelsk 10.klasse:
Eksamen i engelsk 10.klasse: Erfaringer fra 2009: - Forberedelsesmateriellet - Tema: Believe it or not! Eleven skal svare på: To kortsvaroppgaver En langsvaroppgave Samme struktur i 2010. Eksamen i engelsk
DetaljerREGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE
1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer
Detaljerhttp://eksamensarkiv.net/
Bokmål (side 2 5) Kortsvar Legg merke til at det står kommentarer under oppgaveinstruksene. Kommentaren vil være til hjelp for å løse oppgaven. Del A Alle skal svare på del A. Tekst: «De tapte generasjoner»
DetaljerKvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning
Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning To forskningsundersøkelser om veiledning i lærerutdanning: Oppfatninger av kvalitet i barnehagelærerutdanning og utvikling av kvalitet ved bruk av nettbrett
DetaljerSensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK
1 Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK4202 2019 Det følgende er en presisering av hvilke forventninger som er knyttet til bruken av karakterskalaen ved besvarelser som er av vurderende art. Presiseringen
DetaljerKjøreregler for PhD-veiledning
Kjøreregler for PhD-veiledning Stipendiat og veileder En veileder har ulike roller, en faglig rolle, en profesjonell rolle og en sosial rolle i det nære samarbeidet med stipendiaten. Det er veileders ansvar
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
Detaljer