Forslag til Lokalsykehusstrategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til Lokalsykehusstrategi 2010-2020"

Transkript

1 Forslag til Lokalsykehusstrategi Tillit, tilgjengelighet og omsorg Rapport fra en arbeidsgruppe Prosjektgruppen November 2009

2 FORORD Helse Nord RHF har som mål å tilby befolkningen i Nord-Norge et nært og godt helsetilbud som møter behovene. Alle tjenester kan ikke gis alle steder. Samarbeid er derfor en overordnet strategi. Gjennom forpliktene samarbeid mellom nivåene i helsetjenesten, og på tvers av fagprofesjoner og organisatoriske enheter vil det kunne gis tilbud med god kvalitet så nært hjemmet som mulig. Dette er i overensstemmelse med brukernes viktigste krav som er å videreutvikle den breddekompetansen som allerede er på lokalsykehusene, og gjenspeiler at de fleste tilbud i dag gis gjennom helseforetakenes lokalsykehusfunksjoner. Tjenestene skal løpende tilpasses endringer i behovene og nye behandlingsmuligheter. For å lykkes må de som arbeider i tjenestene lokalt sikres faglige utviklingsmuligheter, der kunnskapsutvikling og forskning inngår. Utdanning i landsdelen vil ha avgjørende betydning for rekruttering i fremtiden. Helseforetakene skal gi et samlet godt tilbud overfor befolkningen i sitt område. Det er viktig å definere hvilke tilbud som gis hvor, og gjennom informasjon og samhandling sikre at den enkelte pasient gis rett tilbud på rett sted til rett tid. Dette er også visjonen i samhandlingsreformen. Fram til 2020 må lokalsykehusene styrke tilbudene for å møte flere sykdommer hos eldre og overfor mennesker med sammensatte sykdommer og lidelser. Dette krever gode akuttfunksjoner og helhetlige behandlingstilbud, rehabilitering og oppfølging. Lokalsykehusstrategien har hovedfokus på rekruttering av personell, stabilisering av fagmiljø og fagutvikling lokalt. Alle lokalsykehus skal ha akuttfunksjoner som inngår i en helhetlig akuttmedisinsk kjede som også omfatter helsetjenesten i kommunene. Helse Nord prioriterer utvikling av felles systemer for utvikling og drift gjennom informasjonsog kommunikasjonsteknologi. Dette gir store muligheter i samhandlingen fremover. Brukernes rettigheter er styrket. Lokalsykehusstrategien legger vekt på å gi god informasjon, og å styrke brukerens muligheter til medvirkning. Oddvar Larsen prosjektleder 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE ORDLISTE/FORKORTELSER... 5 SAMMENDRAG Innledning Visjon Hovedmål Rekruttering og stabilisering Samhandling Brukermedvirkning Pasientrettigheter og prioriteringer Økonomi Psykisk helsevern Rus Akuttfunksjoner somatikk Indremedisin Kirurgi Traume Ortopedi Radiologi Laboratoriemedisin Anestesi/intensiv Svangerskapsomsorg og fødetilbud Gynekologi Pediatri/barnemedisin Geriatri (eldremedisin) Revmatologi Kreft Palliativ/lindrende behandling Slagbehandling Habilitering og rehabilitering Læring og mestring Øre/nese/hals sykdommer, øyesykdommer, hudsykdommer, og nevrologi Ambulanse og nødmeldetjeneste Smittevern og beredskap Forskning IKT Vedlegg 1: Prosjektgruppa og arbeidsform

4 Vedlegg 2: Mandatet Vedlegg 3: Samhandling, bakgrunn for strategier Vedlegg 4: IKT Vedlegg 5: Litteraturliste

5 ORDLISTE/FORKORTELSER AMK ATLS BEON BEST BUP DMS DNLF DPS FAM FYSAK Hdir HF HOD IKT KE KSU LMS NLSH TSB RHF RBU SANKS TiA VOP UITø UNN Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral Automatic trauma life support (traumekurs for leger) Beste effektive omsorgsnivå Bedre & systematisk traumebehandling (traumekurs) Barne- og ungdomspsykiatri Distriktsmedisinsk senter Den norske legeforening Distriktspsykiatrisk senter Felles akuttmottak Program for fysisk aktivitet i kommunenes helsearbeid, både forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende. Helsedirektoratet Helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet Informasjon og kommunikasjonsteknologi Koordinerende enhet (gjelder rehabilitering) Klinisk samarbeidsutvalg Lærings- og mestringssenter for pasienter og pårørende Nordlandssykehuset (omfatter sykehusene i Bodø, Lofoten og Vesterålen) Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere Regionalt helseforetak Regionalt brukerutvalg Samisk nasjonalt kompetansesenter Transitorisk ischemisk attack (forbigående forstyrrelse i hjernens blodforsyning) Voksenpsykiatri Universitetet i Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge (omfatter sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik) ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsanalyse 5

6 SAMMENDRAG 1. Innledning Lokalsykehusstrategien foreslår mål og tiltak for å nå visjonen om trygge, tilgjengelige og omsorgsfulle gode spesialisthelsetjenester til befolkningen i Nord-Norge. Gjennom samhandling med kommunene vil de samlede helsetjenester bli styrket. Tjenestene skal ivareta nasjonale krav til kvalitet og være tilgjengelige uavhengig av bosted, kjønn og etnisk tilhørighet. Strategien bygger på Nasjonal helseplan og de krav som Helse- og omsorgsdepartementet setter til Helse Nord. Lov om spesialisthelsetjenester ligger også til grunn. De som har behov for helsehjelp skal møtes med respekt og tas med på råd. Gode tilbud må utformes i samarbeid og samhandling med helsepersonell og institusjoner på tvers av organisatoriske skillelinjer og ansvarsnivåer, og i tett dialog med brukerne. Lokalsykehusstrategien omhandler de viktigste tjenester som beskrives som lokalsykehusfunksjoner og lokalsykehusoppgaver. Disse er i dag lokalisert i sykehusenheter og institusjoner i helseforetakene. Betegnelsen lokalsykehus er innarbeidet i plan- og styringsdokumenter, og i folks bevissthet. Fortsatt gir betegnelsen assosiasjoner om at lokalsykehus er et heterogent sykehus som tilnærmet inneholder de samme tilbud. Tilbudene har endret seg over tid i det enkelte sykehus, og inngår i heleforetakets samlede tilbud. I organisasjonsplanene til helseforetakene brukes ikke betegnelsen lokalsykehus, men vi har valgt å beholde begrepet da det kommuniserer med både befolkningen og sentrale myndigheter. Utviklingen fremover tilsier ytterligere differensiering av tilbudene i helseforetakene. Det vil også bli større fleksibilitet over tid for å kunne utnytte tilgjengelig kompetanse og ressurser best mulig. Hvilke tilbud som faktisk er i den enkelte institusjon eller sykehus må kommuniseres entydig utad. Det bør også vurderes om det bør utarbeides enhetlig begrepsbruk i intern organisering i helseforetakene. Lokalsykehusstrategien er inndelt i kapitler som tar utgangspunkt i hovedutfordringene som rekruttering og stabilisering, samhandling, brukermedvirkning, utdanning, veiledning og forskning, utbygging og bruk av IKT og tjenestetilbud. Strategiene er i hovedsak beskrevet som mål og tiltak. 2. Visjon Under Helse Nords visjon om Helse Nord der vi bor forslås følgende visjon for lokalsykehusstrategien: Tillit, tilgjengelighet og omsorg. 3. Hovedmål Gi et bredt, helhetlig og koordinert behandlingstilbud som sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Legge spesiell vekt på tjenester til kronikergrupper og det økende antall pasienter med sammensatte lidelser. Gjennom aktiv samhandling og brukermedvirkning sikre et godt tilbud med fokus på både kvalitet og kostnadseffektivitet sett i et samfunnsmessig perspektiv. Under de ulike kapitlene beskrives konkrete mål og tiltak for tjenestene. 4. Rekruttering og stabilisering Forutsetningen for å opprettholde og videreutvikle spesialisthelsetjenesten i regionen er å sikre rekruttering og stabilisering av fagpersonell. Norsk og internasjonal forskning viser at kampen 6

7 om arbeidskraft skjer mellom sentrum og periferi. Helse Nord har derfor en tilleggsutfordring i forhold til andre deler av landet. Den samme forskningen viser at den viktigste forutsetning for å lykkes i det å rekruttere og stabilisere helsepersonell er å satse lokalt. Hovedstrategiene kan sammenfattes slik: Grunnutdanning i landsdelen med stort innslag av praksis og erfaring fra lokalsykehus og primærhelsetjenesten. En styrket turnustjeneste for leger inngår her. Etter- og videreutdanning i landsdelen med vekt på lokale behov og løsninger. Målrettede utdanningsprogrammer regionalt i fag med stort rekrutteringspotensial. Stimulere faglig utvikingsarbeid og forskning innrettet mot lokalsykehusfunksjoner og samhandlingstiltak med kommunehelsetjenesten Forsterke samarbeidet med universitet og høgskoler for målrettet rekruttering 5. Samhandling Helse Nord har som overordnet strategi samhandling med kommunene og internt i spesialisthelsetjenesten. Strategien er beskrevet i rapport fra 2004; Samhandling og desentralisering. I 2007 ble det inngått en nasjonal rammeavtale om samhandling mellom Helseog omsorgsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund (KS). Det foreslås følgende mål: Helsetjenesten skal framstå som sømløs tjeneste for befolkningen Kvalitetssikret pasientforløp på lavest effektive omsorgsnivå Alle helseforetak skal gjennomføre systematisk, kontinuerlig kvalitetsarbeid som bygger på egnet og akseptert metodikk Helseforetakene skal bistå kommunene ved utbygging av lokalmedisinske sentre innenfor de gitte rammebetingelsene Helsetjenesten skal ta i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som har vist seg hensiktsmessig ved informasjons- og dokumentutveksling, samhandling og kompetansedeling Sikre god kvalitet i tannhelsetjenesten til pasientene på lokalsykehus Det foreslås flere tiltak innenfor følgende strategiske områder: Samhandling på administrativt og faglig nivå Samhandling for utøvende tjenester (møteplasser i og mellom nivåene) Systematisk kvalitetsarbeid i samhandling internt og mellom nivåene i helsetjenesten Bidra til drift av sykestuesenger/intermediærsenger/forsterket sykehjem (lokalmedisinske sentre) innenfor de gitte rammer Tilrettelegge for informasjonsdeling, samhandling og deling av kompetanse på avstand; dvs. bruk av IKT 6. Brukermedvirkning Det er et mål å styrke brukermedvirkningen på alle områder, og de viktigste strategiske tiltak som foreslås er: Styrke kunnskapen om helsetjenesten Bedre informasjon om sykdom og behandling i møtet med den enkelte pasient 7

8 7. Pasientrettigheter og prioriteringer Det er viktig at lokalsykehusene fortsatt kan ta hånd om de fleste pasientene fra eget opptaksområde. Dette medvirker til å opprettholde den faglige kvalitetene på tilbudet, men også viktig av økonomiske årsaker for å redusere utgifter til reiser og gjestepasientutgifter for øvrig. Helsedirektoratet har gitt ut prioriteringsveiledere innenfor en rekke diagnosegrupper. Veilederne skal bidra til at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp gis rett tilbud til rett tid, og gir veiledende behandlingsfrister for et flertall lidelser. Det gir store faglige utfordringer også for lokalsykehusene å dimensjonere tilbudene slik at diagnostikk og behandling kan gis innenfor fastsatte frister slik at fristbrudd og økte gjestepasientomkostninger unngås. For å utnytte kapasiteten maksimalt er det viktig at ventelister og tjenestetilbud koordineres i det enkelte helseforetaket, uansett organisasjonsmodell. Viktige tiltak vil være felles ventelister, dugnader ved økte ventelister, ambuleringsordninger etc. 8. Økonomi Lokalsykehusstrategien legger vekt på å effektivisere ressursbruken i Helse Nord innenfor de gitte rammebetingelser. Dette oppnås gjennom bedre funksjons- og oppgavedeling og samhandling innad i helseforetakene, mellom helseforetak, og med kommuner og brukere. IKT vil være viktig verktøy. Strategien skal også føre til riktigere prioriteringer. Det er ikke gjort beregninger av de enkelte tiltak som foreslås. Strategien skal primært legges til grunn for prioriteringer innenfor gjeldende økonomiske rammebetingelser. For å oppnå dette foreslås tidsbegrenset øremerking av midler regionalt. Særlig gjelder dette i forhold til rekruttering av personell, kompetanseutvikling og forskning. Oppfølging av samhandlingsreformen vil kreve betydelig prosjektrettet arbeid. 9. Psykisk helsevern Det er i dag store forskjeller i faglig praksis og prioritering mellom DPS-ene i Helse Nord. Det er også behov for å styrke samhandlingen innad i helseforetakene mellom psykiatri, rus og somatikk, og med kommunene. Det er ikke etablert døgnkontinuerlig vaktordning i alle helseforetakene. Kommunehelsetjenesten har derfor ofte ikke tilgjengelighet til konsultativ bistand fra spesialisthelsetjenesten i eget HF når det oppstår kriser utenfor ordinær arbeidstid. Noen steder mangler denne bistanden også på dagtid. Dette medfører at pasienter med psykiske lidelser har et dårligere tilbud enn pasienter innenfor somatisk medisin. Hovedstrategiene kan sammenfattes til: Mål Overordnede mål og verdigrunnlag i Opptrappingsplanen skal videreføres. Helse Nord skal gjennomføre omstilling av tjenestene for å tilpasse funksjons- og oppgavedelingen mellom sykehusavdelinger og DPS, jf veileder for DPS Spesialisthelsetjenesten må bidra til å styrke kompetansen innen psykisk helsevern i kommunene Tilbudet skal ha nærhet til pasienten, være godt tilgjengelig, vektlegge brukerstyring og ivareta øyeblikkelig hjelp - oppgaver. Sikre og bygge ut robuste og stabile fagmiljøer på DPS-ene Tiltak Iverksette tiltak for å øke poliklinisk aktivitet, redusere ventetid og fristbrudd DPS skal samarbeides både med somatiske tjenester og rus. Iverksette tiltak for å arbeide systematisk for å rette opp skjevheter i region mht driftsmidler, samlet personelldekning og spesialistdekning i DPS Planlegge og iverksette omstilling av DPS-ene. 8

9 Sørge for at psykiater og psykologspesialist dekningen ved det enkelte DPS er tilstrekkelig til å yte et godt lokalsykehustilbud til befolkningen i opptaksområdet For å stabilisere framtidig rekruttering av spesialistkompetanse bør det etableres et regionalt rekrutterings- og utdanningsprogram i regi av Helse Nord Utvikle og gi tilgjengelige og likeverdige tjenestetilbud i regionen. Myndiggjøring av DPS, som veien inn og ut av spesialisthelsetjenesten også (vanligvis) i akutte situasjoner. Sikre gode samhandlingsrutiner både horisontalt i lokalsykehuset mot somatiske tjenester og rus, og vertikalt mot de psykiatriske sykehusene og mot rusinstitusjonene. Samhandlingen mellom DPS-ene innad i de ulike helseforetakene må bedres. Opprette rusteam ved samtlige DPS jf. DPS-veilederen For bedre prioritering må det etableres gode rutiner for å sikre felles og enhetlige systemer for vurdering og prioritering av henvisninger i henhold til prioriteringsveilederen. Det må inngås avtaler med tannhelsetjenesten for å kunne yte god behandling til pasienter med odontofobi 10. Rus Lokalsykehusfunksjoner innen døgnbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester er mangelfulle flere steder. I den videre opptrapping må dette prioriteres. Det er også nødvendig å bedre rekrutteringen til tjenestene, og styrke kompetansen: Hovedstrategiene kan sammenfattes slik: Mål Et hovedmål for tjenesten er at denne skal være reelt tverrfaglig sammensatt, pasientnær, evidensbasert, preget av helhet og kontinuitet, og tilbys i henhold til prioriteringsforskriften. Tilgjengeligheten til spesialiserte tjenester må bedres og skjevheten mellom helseforetakenes tilbud må utjevnes. Lokalsykehusfunksjonene skal være kjennetegnet ved tett samhandling med både kommunale tjenester, og med mer spesialiserte tjenester både innen rus, psykisk helse og somatikk. Tjenesten skal være lett tilgjengelig både i forhold til kapasitet og med tanke på fleksible åpningstider. Tiltak Alle spesialiserte tjenester i rus bør inngå i en avdelingsstruktur i helseforetakene. Det bør etableres og utvikles poliklinisk TSB ved hvert lokalsykehus. Tilbudet skal være oppsøkende og fleksibelt med hensyn til alder. Rusteamene skal, sammen med BUP, ha ansvar for aldersgruppen år. Innenfor hvert HF skal det etableres behandlingsenhet med differensiert tilbud for korttidsinnleggelser ut over øyeblikkelig hjelp i medisinsk avdeling. Det bør gjøres en ansvarsavklaring i henholdsvis rus og psykiatri overfor pasienter med dobbeldiagnose. Opprette tverrfaglig team kirurgi, indremedisin og psykiatri for inneliggende pasienter. Handlingsplanen må vektlegge rekruttering av spesialisert personell, utvikling og stabilisering av kompetanse. Det stilles krav til systematisk utvikling av og dokumentasjon av kompetanse hos helsearbeidere i hele spesialisthelsetjenesten. Rusebehandlingen skal sikres felles dokumentasjon som skal rapporteres til nasjonale register, og evalueres av Helse Nords fagråd for rus og i psykiatri. Spesialisthelsetjenesten må bidra til kompetanseoverføring til kommunene. Det bør inngås forpliktende samarbeid med private psykolog- og legespesialister. 9

10 Det må utarbeides faglige kriterier for valg av behandlingsnivå. Dette må være samsvar mellom faktisk behandling og behandlingsbehov. Tydeliggjøring av ansvarsområdene mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må inngå i dette. Det bør etableres felles journal og dokumentasjonssystemer innad i spesialisthelsetjenesten. Private tjenestetilbud må være en del av dokumentasjonssystemet. Delta i forebyggende helsesamarbeid i henhold til avtale med fylkeskommunene. 11. Akuttfunksjoner somatikk: Alle helseforetak skal tilfredsstille følgende krav til akuttberedskap: Etablere akuttmedisinsk kjede som forenklet kan illustreres slik: Mål Befolkningen skal sikres et mest mulig likeverdige helsetilbud. Dette gjelder også akuttmedisinske tjenester. Disse skal være basert på nettverk mellom sykehus og god samhandling i alle deler av behandlingskjeden. Ressursene skal benyttes etter prinsippet om beste effektive omsorgsnivå (BEON). Prehospitale tjenester skal også gis pasienten der dette er mulig. Tilbudene skal være av høy kvalitet og tilfredsstille krav til kvalitet slik disse er formulert i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten*(ref). Tilbudene skal være klart definerte og forutsigbare. Tiltak Helseforetaket skal sikre god faglig ledelse av akuttfunksjonene og en samlet koordinering av helseforetakets samlede akuttmedisinske tilbud. Tilbudet skal organiseres i helhetlige behandlingskjeder. Angitte minimum for tilgjengelighet og faglig kompetanse må være oppfylt. For å etablere et helhetlig og forutsigbart akuttmedisinsk tilbud i hele helseforetaket må ambulering, hospitering og telemedisinsk tjenester benyttes. I hvert helseforetak skal det være minst ett lokalsykehus med vaktberedskap innen generell indremedisin, anestesi, generell kirurgi, samt fødetilbud. Det må være døgnkontinuerlig radiologiservice, men denne kan dekkes via teleradiologisk tjeneste. Det må være døgnkontinuerlig laboratorietjeneste, herunder blodbank. Intensivtilbudet må understøtte akuttfunksjoner og kirurgisk tilbud innenfor vedtatt struktur. Alle lokalsykehus med generell kirurgisk akuttfunksjon skal ha definert traumeteam. Traumeteamet, ambulansetjenesten og primærhelsetjenesten (etter avtale med kommunen) skal trenes systematisk. Ved minst ett av sykehusene i hvert helseforetak skal det være vaktberedskap i ortopedi. Medisinsk ø-hjelp for personer med rusmiddelmisbruk skal kunne gis i indremedisinske enheter. Fødetilbudene ved lokalsykehusene skal organiseres i henhold til organisering av akuttfunksjonene. 10

11 Ett mindretall av utvalget mener at helseforetakene kan ha lokalsykehus med begrenset akuttberedskap. Disse sykehus må, ut fra behovet for nærhet til døgnbaserte akuttjenester, kunne tilby akutte innleggelser innen de indremedisinske fagområdene. Det skal være vaktberedskap innen anestesi og det kirurgiske tilbudet skal minimum være dagkirurgisk virksomhet Det må kunne dokumenteres kompetanse i enklere akuttkirurgiske prosedyrer på døgnbasis. Det må være vaktberedskap for radiograf for å utføre billeddiagnostikk. Det må også være døgnkontinuerlig tilgang til teleradiologisk vurdering av foretatte undersøkelser. Denne tjenesten bør fortrinnsvis skje i et nettverk med teleradiologisk felles vakt for flere helseforetak. Det må videre være døgnkontinuerlig tjeneste for analyse av nærmere definerte blodprøver og transfusjonstjeneste. 12. Indremedisin Indremedisin står overfor store utfordringer både i forhold til økende alder hos pasientene og i forhold til samhandlingsreformen. Hovedstrategiene kan sammenfattes slik: Mål Tilbudet skal ivareta diagnostikk og behandling av livstruende, akutte og kroniske tilstander innen fagfeltet. Tjenestetilbudet skal ivareta behovet for en helhetlig tilnæring til de faglige problemstillingene (breddekompetanse), men også spisskompetanse der antall pasienter er tilstrekkelig på lokalsykehusnivå. Tilbudet skal gis lokalt der dette er faglig forsvarlig og ifølge nasjonale retningslinjer (BEON-prinsippet). Tilbudet skal ivareta nødvendig samhandling med tilgrensende fagområder, (jfr. organsamarbeid kirurgi indremedisin). Tilbudet skal også ivareta nødvendig rehabilitering av behandlete tilstander, evt. i samhandling med ytterligere spesialisert rehabilitering. Tiltak Rekruttering og stabilisering av personell (legespesialister og sykepleiere) med generell kompetanse Rekruttering og stabilisering av nødvendig antall grenspesialiteter, spesielt kompetanse innen hjertesykdommer, mage-tarmsykdommer, og lungesykdommer, men også sikre kompetanse innen de andre delene av indremedisin som nyresykdommer, infeksjonssykdommer og stoffskiftesykdommer, med særlig vekt på diabetes. Styrke samhandlingen i regionen ved felles prosedyreverktøy, nettverk, telekommunikasjon samt regionale fagråd. Styrke samhandlingen i tråd med samhandlingsreformen, spesielt innen fagområdene som omhandler pasienter med kroniske lidelser. På bakgrunn av demografisk og epidemiologisk utvikling - og skisserte samhandlingstiltak, må det gjøres en beregning av fremtidig behov for indremedisinske sengeplasser i regionen. Utvikle medisinsk dagbehandling og sikre optimalt behandlingsnivå for indremedisinske pasienter, (døgnopphold, dagbehandling, poliklinikk) Økt vekt på tverrfaglig behandling, jfr. behandling av diabetes, fedme, lungesykdommer etc. Økt samarbeid med fagområdet rus/psykiatri for optimal behandling av pasienter med behov for somatisk diagnostikk/behandling Økt fokus på samhandling med tilgrensende fagområder i spesialisthelsetjenesten eks. kirurgi gråsonepasienter. Kompetanseoverføring mellom helseforetakene i regionen, og til primærhelsetjenesten i tråd med samhandlingsreformen. 11

12 13. Kirurgi Lokalsykehustilbudet skal imøtekomme behov for kirurgisk spesialisthelsetjeneste for et økende antall pasienter med kroniske og sammensatte lidelser. Utviklingen går mot økende grad av dagkirurgi / dagbehandling, men samtidig må behovet for døgntilbud ivaretas. Behovet for kirurgiske sengeplasser er imidlertid redusert. Hovedstrategiene kan sammenfattes slik: Mål Tilbudet skal innenfor helseforetakets organisering ivareta diagnostikk, stabilisering og behandling av livstruende, akutte og kroniske tilstander innen fagfeltet. Tjenestetilbudet skal ivareta behovet for en helhetlig tilnærming til de faglige problemstillingene (breddekompetanse), men også spisskompetanse der antall pasienter er tilstrekkelig på lokalsykehusnivå. Tilbudet skal ivareta nødvendig samhandling med tilgrensende fagområder, (jfr. organsamarbeid kirurgi indremedisin) Tilbudet skal også ivareta nødvendig rehabilitering av behandlete tilstander, evt. i samhandling med ytterligere spesialisert rehabilitering De enkelte sykehusene skal ha godkjente beredskapsplaner, med faste krav til trening innenfor ulike systemer som for eksempel BEST og ATLS systemer. Tiltak Sikre rekruttering og stabilisering av personell (legespesialister og sykepleiere) med generell kompetanse, men også nødvendig spesialisert kompetanse innen bløtdelskirurgi. Spesialiteten generell kirurgi må opprettholdes, men innholdet må tilpasses behovet i generell vaktkompetanse ved lokalsykehustilbudet. Sikre nødvendig regional utdanning av legespesialister og spesialsykepleiere Fremme funksjonsfordeling innen det enkelte helseforetak og øke helseforetakenes behandling av pasienter fra eget opptaksområde, der dette er medisinsk riktig. Styrke samhandlingen i regionen ved felles prosedyreverktøy, nettverk, telekommunikasjon samt regionale fagråd. Utvikle dagkirugi og dagbehandling og sikre optimalt behandlingsnivå for kirurgiske pasienter, (døgnopphold, dagbehandling, poliklinikk) Utvikle nisjeområder (f.eks. plastikkirurgi). Videreutvikle modeller som periodevis kan forsterke kirurgisk kapasitet i lokalsykehusene for å redusere ventetider og/eller i krisesituasjoner. Effektiv utnyttelse av operasjonsstuer og støttefunksjoner. 14. Traume De regionale helseforetakene har gjennomgått organisering og behandling av alvorlig skadde pasienter (traumer) og utarbeidet forslag til et nasjonalt traumesystem. Dette er et system som definerer de ulike nivåene i behandlingskjeden og krav til samhandling. Hovedstrategiene kan sammenfattes slik: Mål Helse Nord skal ha et gjennomgående traumesystem som også omfatter primærhelsetjenesten som gir god kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen. Tiltak Innenfor et traumesystem i Helse Nord legges følgende minimumskrav til grunn: o Prehospitalt: Det skal være lokale akuttmedisinske team med definerte minstekrav til faglig kompetanse hos alt relevant personell. Disse skal trenes regelmessig ihht forskrift 12

13 for prehospital akuttmedisin. Det må sikres at det i områder lengst fra sykehus finnes kompetanse for avansert førstehjelp. o Sykehus: Det skal være utarbeidet kriterier for utløsning av traumeteam. Sykehuset skal ha organiserte traumeteam gjennom hele døgnet, bestående av kirurg, anestesiolog og radiolog, spesialsykepleiere, radiograf, samt laboratorie- og blodbankfunksjon. Radiologi kan være som telemedisinsk løsning. Det skal forefinnes oppdatert traumemanual. Traumeteamet skal trene og evaluere seg selv, minimum 2 ganger årlig. Personell som deltar i traumeteam skal kunne dokumentere gjennomgåtte regelmessige kurs i kompetanseheving som er relevante for deres arbeidsoppgaver i teamet. For å oppnå kvalitet og trygghet i tjenesten må det være fokus på samarbeidet mellom AMK, lokalsykehus, kommunale helsetjenester og ambulansetjenesten. For å oppnå dette kan det være nødvendig med ulik organisering innenfor hvert legevaktområde/kommune ut fra stedlige rammevilkår. I traumebehandlingen må lokale fagpersoners kompetanse vektlegges og samordnes mellom prehospital enhet og mottakende akuttsykehus. Det må være en tydelig struktur for hvordan traumebehandlingen er organisert. I hvert geografiske område må det være enighet om klare kriterier for hvilket nivå den skadde skal ivaretas på (prehospitalt, akuttsykehus eller traumesenter). Det opprettes en regional traumeansvarlig koordinator med oppgave å koordinere utviklingsarbeidet og evaluering i Helse Nord. Dette gjelder systematisk opplæring, avklare ansvarsforhold og styrke samhandlingen, dokumentasjon og rapportering. Data skal leveres til Nasjonalt traumeregister. Traumekoordinator bør være lokalisert til ett av lokalsykehusene. Lokalsykehusene må ha traumekomite som utarbeidet en manual for bl.a hvilke yrkesgrupper som skal inngå i traumeteamet. 15. Ortopedi Helse Nord RHF har vedtatt at ansvaret for ortopedisk kirurgi skal lokaliseres til ett sykehus i hvert helseforetak, og at vaktberedskap i ortopedi skal være tilgjengelig kun ved disse sykehusene. Vanlige og mindre alvorlige ortopediske skader som ikke krever umiddelbar kirurgisk behandling skal fortsatt håndteres ved lokalsykehusene med generell kirurgisk beredskap i samråd med ortopedisk kompetanse. Det vil være en utfordring å sikre nødvendig utdanningskapasitet for spesialister i regionen, og det må legges til rette for regionalt utdanningsløp som styrker rekrutteringen. Hovedstrategiene han sammenfattes slik: Mål Tilbudet skal være likeverdig sammenlignet med resten av landet. Det må sikres tilstrekkelig spesialistdekning ved de ortopediske avdelingene/seksjonene i regionen, og nødvendig utdanningskapasitet av leger og annet spesialkompetent personale i regionen må sikres. Nødvendig sengekapasitet må sikres og kapasiteten for elektiv ortopedisk kirurgi må utnyttes best mulig for å sikre tilbud i egen region Det må være en tydelig funksjons- og oppgave fordeling i helseforetakene, slik at mindre ortopediske operasjoner og akutte prosedyrer skal kunne utføres ved alle sykehus med kirurgisk vaktberedskap i samråd og koordinering med den ortopediske kompetansen i helseforetaket. Tiltak Styrke og stabilisere de ortopediske avdelingene/seksjonene i tråd med vedtatt funksjonsfordeling i regionen. Spesialiststillinger og sengeressurser må være i tråd med dekning i landet for øvrig. 13

14 Sikre et desentralisert tilbud ved ambulante tjenester der dette er faglig fornuftig og forsvarlig, og at akutte mindre ortopediske operasjoner og prosedyrer skal kunne utføres ved alle sykehus med kirurgisk vaktberedskap. Sørge for nødvendig utdanningskapasitet innen ortopedi i regionen. Det må legges til rette for utdanningsløp i samspill mellom UNN og øvrige avdelinger i regionen. 16. Radiologi Hovedutfordringen er å rekruttere radiologer i Helse Nord, og å styrke samhandlingen gjennom teleradiologisk service. Hovedstrategien kan sammenfattes slik: Mål Det må opprettholdes radiologstillinger ved alle radiologiske enheter i sykehusene. Stillingene må være besatt. Regionen bør, i større i grad enn nå, utdanne spesialister som blir i landsdelen. Det bør etableres formaliserte vaktordninger for radiologi ved alle sykehus med døgndrift. I hvor stor utstrekning vaktordningen kan baseres på teleradiologiske løsninger, må vurderes særskilt. Dette må sees i sammenheng med det øvrige tilbudet i det enkelte sykehus. I de foretak man velger en teleradiologisk løsning for vaktberedskap, må det stilles organisatoriske og tekniske krav som sikrer tilfredsstillende responstid. I dag er utfordringene knyttet til en teleradiologisk basert vaktordning, relatert til radiologkapasitet og overføring av bilder og pasientinformasjon mellom foretak som tilfredsstiller krav fra datatilsynet. Alle enheter må være utstyrt med tidsriktig og hensiktsmessig apparatur. Dette innebærer bl.a. at alle enheter bør ha MSCT og MR i tillegg til utstyr for konvensjonell røntgen og ultralyd. Det må videreutvikles tilpassede og driftssikre IKT-løsninger for radiologi. Dette bør gjøres i nært samspill mellom kliniske/radiologiske fagmiljøene og forvaltningsapparatet for de kliniske IKT-løsninger i regionen. Ved endring av organisatoriske løsninger i foretakene bør man ved velge en struktur som støtter opp under en nær og forpliktende samhandling innenfor det radiologiske virksomhetsområdet innenfor hvert foretak og i regionen. Det må snarest mulig bli etablert sikre, raske og pålitelige systemer for utveksling av elektroniske meldinger mellom kommunehelsetjeneste og foretak. Dette vil bedre kommunikasjonen mellom de radiologiske avdelingene og kommunehelsetjenesten, og således bidra til å redusere behandlingstiden av søknader og til å forkorte svartiden. En bedret kommunikasjonsmulighet vil også kunne legge til rette for bedre veiledning fra radiolog og dermed mer effektive utredningsforløp. Det må legges til rette for desentralisert radiologiske løsninger i kommunene. Tiltak Det anbefales at det snarest iverksettes et utdanningsprogram for spesialistutdanning av radiologer i regionen. I lys av den endringen som generelt har skjedd innenfor fagområdet, bør det gjøres en vurdering av dimensjoneringen av tjenesten, både i forhold til personalplaner og antallet tilgjengelige laboratorietimer innenfor hvert foretak. Det bør utarbeides langtidsplaner for utskiftning av utstyr slik at dette kan innarbeides i investeringsplanen. Det bør etableres et forvaltningsorgan med god klinisk representasjon, for de regionale IKTløsninger. Det bør satses på faglige møtepunkter. For eksempel felles fagmøter mellom primær- og spesialisthelsetjenesten hvor også billeddiagnostiske problemstillinger kan drøftes. Dette vil kunne øke forståelsen i det radiologiske miljøet for hvilke problemstillinger 14

15 kommunehelsetjenesten står overfor. Spesialisthelsetjenesten kan presentere muligheter og begrensninger innenfor de ulike radiologiske tilbud. Bemanningsplanene, både for radiologer og radiografer, må revideres i lys av nye faglige krav og nye driftsformer. Samarbeide med kommunene om desentraliserte radiologiske løsninger. 17. Laboratoriemedisin Hovedutfordringen er å sikre at mest mulig av laboratorievirksomheten kan bli utført innenfor helseregionen. Det er også nødvendig å tilpasse analyserepertoaret og beredskapsordning til klinisk virksomhet ved lokalsykehusene. Hovedstrategien kan sammenfattes slik: Mål Virksomheten innen laboratoriemedisinen skal understøtte det kliniske tilbudet innen helseforetakene. For fagfeltene medisinsk biokjemi og transfusjonsmedisin vil dette innebære lokale laboratorie- og blodbanktilbud ved sykehusenhetene, samt samhandling internt i helseforetakene, likeledes nødvendig vaktberedskap for bioingeniører, tilpasset de øvrige akuttfunksjonene. Virksomhet innen fagområdene medisinsk mikrobiologi, immunologi og patologi legges til Nordlandssykehuset, Bodø og UNN, Tromsø, med forutsetning om betjening internt i disse helseforetakene og overfor Helgeland respektive Finnmark. Forskningsaktivitet og akademisk kompetanse vil i det vesentligste være ved avdelingene/laboratoriene Bodø og Tromsø, men også dette skal understøtte virksomheten ved de øvrige avdelingene. Tiltak De beskrevne utfordringer er bestillinger lagt i mandatet til Laboratorieprosjektet og vil fremkomme gjennom dette arbeidet. Lokalsykehusstrategien vil legge føringer for laboratorietjenestene i tillegg til mandatet. 18. Intensiv/anestesi Anestesiberedskapen er avgjørende for hele den akuttmedisinske behandlingskjeden og for den operative virksomheten ved lokalsykehusene. Det er anestesilege i vaktberedskap og anestesisykepleier i vaktberedskap ved alle sykehusenheter. Anestesipersonell deltar også som kompetansepersonell ved utrykninger, og som del av traumeteam og ved kompliserte fødsler. Helse Nord har vedtatt organisering av intensivvirksomheten i 3 nivåer. Faglige retningslinjer for overflytting av pasienter er under utarbeidelse. Hovedstrategien kan sammenfattes slik: Mål Anestesi- og intensivmedisinsk virksomhet skal understøtte de øvrige akutte og elektive lokalsykehusfunksjonene og dimensjoneres i forhold til dette. Det skal være tilstrekkelig antall stillingshjemler for å opprettholde en samlet akuttmedisinsk kjede i helseforetakene. Tiltak Gjennomgå aktiviteten ved intensivavdelingene ved lokalsykehusene ved hjelp av data fra Norsk intensivregister. Tilpasse dimensjoneringen av intensivavdelingene til strukturen i helseforetakene, den øvrige aktiviteten og styrevedtak i Helse Nord, i samråd med fagråd intensivmedisin. Dette skal også sikre et optimalt samarbeid og ressursbruk mellom de lokale intensivavdelingene og Nordlandssykehuset, Bodø og UNN, Tromsø. Opprette flere legehjemler (overleger og utdanningsstillinger) innen anestesi. Sikre tilstrekkelig utdanning av spesialsykepleiere i anestesi- og intensivsykepleie. 15

16 Utvide samarbeidsrutiner mellom intensivavdelingene i regionen, for maksimal utnyttelse av kapasitet og kompetanse, herunder i beredskapssammenheng. 19. Svangerskap og fødselsomsorg St.meld.nr , En gledelig begivenhet om svangerskaps- og fødselsomsorgen opprettholder inndeling i 3 nivåer av fødeinstitusjoner (kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue), men går bort fra en inndeling etter normative størrelser. Det innføres i stedet et kvalitativt fokus med høy brukermedvirkning som retningsgivende for organisering av fremtidig tjenestetilbud. Det skal utarbeides nasjonale kvalitetskrav i samarbeid med de regionale helseforetak. De regionale helseforetakene pålegges å utarbeide en flerårlig helhetlig plan for fødetilbudet i nært samarbeid med kommunene. Planen skal sikre de fødende i regionen et desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbud, der hensynet til geografi, kommunikasjonsmuligheter, struktur på lokale jordmortjenester og følgetjeneste skal vektlegges. Hovedstrategien kan sammenfattes slik: Mål Helse Nord skal ha et desentralisert og differensiert tilbud til gravide og fødende kvinner. Fremtidig struktur og dimensjonering skal fremkomme som følge av planarbeid i tråd med stortingsmelding 12 ( ) og Samhandlingsreformen, samt nasjonale kvalitetskrav. Tiltak Det skal utarbeides, i samarbeid med kommunene, en egen helhetlig plan for svangerskapsog fødselsomsorgen i Helse Nord. Planen bør også omhandle konkrete tiltak for rekruttering av gynekologer og jordmødre, og kompetanseutvikling, jfr. også tiltak under gynekologi. Helse Nord skal bidrar i utarbeidelse av nasjonale kvalitetskrav for tjenestene. Arbeidet må også utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer. 20. Gynekologi Hovedutfordringen er å rekruttere/utdanne unge leger og stabilisere tilbud og kompetanse for å sikre et pasientnært tilbud, blant annet fordi en stor andel kirurgi kan gis dagkirurgisk. Landsdelen, Finnmark spesielt, har gjentatte år toppet chlamydia- og abortstatistikker. Å styrke det forebyggende arbeid overfor unge jenter er en viktig utfordring. Fordi befolkningen blir eldre ventes behovet for behandling av inkontinens og nedfallsproblematikk å øke. På lik linje med organisering og utvikling av svangerskaps- og fødselsomsorgen må gynekologien vektlegges mhp rekruttering, kompetanse og organisering. Hovedstrategien kan sammenfattes til: Mål Tilbudene skal kjennetegnes ved et tett samarbeid mellom spesialisttjenesten og primærhelsetjenesten, og mellom nivåene innenfor spesialisthelsetjenesten for krefttilstander og infertilitet. Tiltak For å sikre fremtidig rekruttering og stabilisering av kompetanse bør det etableres et regionalt rekrutterings- og utdanningsprogram i gynekologi etter modell fra andre fagområder. I programmet bør det utdannes uroterapeuter, og vektlegges kompetanseheving i nye behandlingsteknikker for prolapskirurgi. Alle sykehus skal levere data til eksisterende nasjonale databaser innen fagområdet. Det initieres et regionalt tverrfaglig prosjekt for forebygging av abort og seksuelt overførbare sykdommer blant unge jenter i Nord-Norge. Prosjektet bør ha en regional koordinator med faglig forankring i ett av lokalsykehusene. Koordinatoren skal ha ansvar for å bygge opp 16

17 infrastruktur, koordinering og evaluering av igangsatte tiltak. Prosjektet bør være et samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste, kommunale tjenester, fylkeskommunen, Fylkesmannen og nasjonale instanser innen forebygging. 21. Pediatri/barnemedisin Utfordringen fremover er å opprettholde og utvikle desentralisert tilbud for akutte pediatritilstander. Barn er tryggest i sine hjemlige omgivelser. I tillegg er det ofte lang reisevei til sykehus. Samhandling mellom lokalsykehus og barneavdelingene bør videreutvikles. Det bør arbeides med kompetanseheving på de sykehus som ikke har egen barneavdeling, inkludert styrking av sykepleiekompetanse. Hovedstrategiene kan sammenfattes slik: Mål Alle barn som trenger behandling fra spesialisthelsetjenesten har krav på å bli møtt av personell med grunnleggende kompetanse på barn, deres sykdomspanorama og særskilte behov ved akutt og kronisk sykdom. Størst mulig andel av innleggelser og kontroller skjer nærmest mulig hjemmet. Minstekrav til tjenesten: o Tilpassete lokaler for barn (jfr. Forskrift for barn på sykehus ). o Ansvarlig person på hver behandlingsenhet. o Formell minimums kompetanse hos spesialsykepleiere der det ikke er barneavdeling. Tiltak Regional fagutvikling med basis i barneavdelingene og utvikling av et tettere samarbeid mellom lokalsykehus, spesialistpoliklinikker og UNN/NLSH. Tilrettelegge for økt ambulerende virksomhet slik at andel polikliniske konsultasjoner nærmest mulig barnet øker. Det bør tilrettelegges for kompetansehevende tiltak blant alle personalgrupper som har behandlingsansvar for barn. Dette gjelder spesielt de lokalsykehus som ikke har egen pediater, men hvor barn likevel mottar behandling. Tilrettelagte fasiliteter for barn på alle lokalsykehus som har inneliggende barn. Opprettelse av et pediatrisk fagråd. Det må utarbeides kriterier for hvilket nivå i behandlingskjeden sykdomstilstanden hos barnet skal ivaretas på slik at unødvendig reise unngås. Ansvarsperson på hver behandlingsenhet. Årlige møter i Regional perinatalkomite. Styrke samarbeidet med kommunene om råd og veiledning. 22. Geriatri Hovedutfordringen er å bygge opp kompetanse i alle deler av helse- og omsorgstjenesten, både for å kunne gi en helhetlig vurdering og individuelt tilpassede tjenester. I spesialisthelsetjenesten er organisering av tverrfaglige team den modell som er vedtatt i handlingsplanen. Det er også viktig å styrke det alderspsykiatriske tilbudet i DPS-ene. Samhandling med kommunene er avgjørende for å gi gode pasientforløp. Rekruttering av geriatere er også en stor utfordring. Hovedstrategiene kan sammenfattes slik: Mål Det skal være tilrettelagt geriatritilbud der pasientene mottas ved innleggelser for akutt eller subakutt sykdom. Tilbudet må ses i sammenheng med tilbud til slagpasienter. Ved innleggelse skal det snarest mulig tas kontakt med hjemkommunen for å opprettholde kontinuiteten i behandlingskjeden. 17

18 Det skal være tverrfaglig geriatriteam ved alle lokalsykehus. Så snart teamet har fått vurdert pasienten, settes det opp en strategi for rehabiliterings- og utskrivingsfasen i samråd med pasienten, eventuelle pårørende og hjemkommunen. Dette gjøres i form av en individuell plan der oppfølging i kommunene inngår. Ved samarbeid mellom sykehus og kommune om geriatriske pasienter, skal lokalsykehuset delta i gjensidig kompetanseutvikling i fagområdet generelt, og i forbindelse med enkeltpasienter. Tiltak Fullføre etablering av geriatriteam ved alle lokalsykehus. Utdanne flere geriatere og geriatriske sykepleiere. Avtalefeste samarbeid mellom helseforetak og kommuner om kompetanseutvikling. 23. Revmatologi Alle helseforetak i Helse Nord gir i dag tilbud til revmatiske pasienter, men tilbudet varierer i omfang. På samme måte som lokalsykehuset bygger opp kompetanse på de ikke-inflammatoriske og de mest vanlige inflammatoriske sykdommer, må kompetansen på rehabiliteringsinstitusjonene økes for å gi et godt tilbud. Hovedstrategiene kan sammenfattes slik: Mål Lokalsykehuset skal i hovedsak gi tilbud til de hyppigste forekommende revmatiske sykdommene. En del av kontrollene av de inflammatoriske sykdommene kan skje i lokalsykehuset, men da i form av ambulering av spesialist. Det må på lokalsykehuset bygges opp kompetanse på de ikke-inflammatoriske og de mest vanlige inflammatoriske sykdommer, slik at pasientskoler og rehabilitering kan foregå der. Det samme gjelder rehabiliteringsinstitusjonene. Tiltak Gjennomføre handlingsplanen for revmatologi med ansettelse av 2 spesialister på noen lokalsykehus (Rana, Harstad, Kirkenes) mens det baseres på ambulering til Hammerfest, Alta, Lofoten, Brønnøysund og indre Troms. For å sikre en moderne og god drift på diagnostikk og behandling må enhetene ha moderne utstyr. Ultralydapparat må finnes på alle avdelinger/poliklinikker. Styrke rekruttering av legespesialister og sykepleiere til de lokalsykehusene som driver med poliklinikk og til ambulant virksomhet. Det bør være et tverrfaglig revmateam i alle helseforetakene i Helse Nord samt egne revmateam for barn ved barneavdelingene NLSH og UNN Tromsø. Disse må sikre gode pasientforløp i samarbeid med pasienten/brukeren. For å møte bedre krav om evidensbasert medisin og økt kvalitet på tjenestene, bør alle virksomhetene i revmatologi, ta i bruk dataverktøy spesielt tilpasset behandling og oppfølging av personer med revmatiske lidelser (voksne og barn). Øke kompetanse innen revmatologi ved å utarbeide kompetansehevingsprogram, arrangere nettverk og regionale konferanser. 24. Kreft Forekomsten av kreft øker i Norge; økning i årlige tilfeller er beregnet til å øke fra om lag i 2001 til om lag i En tilfredsstillende kreftkirurgi er i dag avhengig av tilgang på et team av spesialister og nødvendige støtteapparat. Dette da kirurgien ofte kun er en del av et behandlingsløp. Et slikt team vil ofte bestå av radiolog, patolog, ulike kirurgiske spesialiteter og onkolog. Avhengig av krefttype og pasientens tilstand vil også indremedisinske spesialiteter og intensivmedisiner være aktuelle. 18

19 Pasienter med alvorlig, uhelbredelig sykdom trenger tilgang til kompetent behandling og pleie. Grunnleggende palliasjon må ha som prinsipp at behandling, pleie og omsorg skal skje i den avdelingen som har det primære behandlingsansvar Hovedstrategiene kan sammenfattes slik: Mål Helse Nord skal tilby god kreftbehandling som er organisert slik at tjenesten oppfyller kravene til kvalitet. Lokalsykehusene skal yte øyeblikkelig hjelp som skyldes kreftsykdommer. Tiltak Kreftkirurgi lokaliseres som hovedregel til ett sykehus i hvert helseforetak. For helseforetak med region og sentralsykehus oppgaver samt tverrgående klinikkstruktur med mulighet for å flyttet kompetanse innen foretaket må det sikres åpning for å utføre høyvolum kreftkirurgi også ved andre lokalisasjoner enn ved hovedsykehusene. Hvert lokalsykehus med akuttfunksjon må ha tilstrekkelig kompetanse til å handtere øyeblikkelig hjelp tilstander som skyldes kreftsykdom. Herunder tilstander som ileus, akutte blødninger, luftveisobstruksjon og lammelser. Oppbygging av nye og vedlikehold av eksisterende regionale nettverk for kirurgisk kreftbehandling. Dette for å sikre oppbygging og vedlikehold av kompetanse, faglig utvikling, stimulering til forskning og oppbygging av kvalitetsregistre samt leveranse til dagens registre. Alle foretakene inkluderes i fremtidige evalueringer av nye kirurgiske, terapeutiske og diagnostiske metoders konsekvens for organisering av kreftkirurgien. 25. Palliativ/lindrende behandling Pasienter med alvorlig, uhelbredelig sykdom trenger tilgang til kompetent behandling og pleie. Grunnleggende palliasjon må ha som prinsipp at behandling, pleie og omsorg skal skje i den avdelingen som har det primære behandlingsansvar. Det er behov for å bygge opp kompetansen inne palliasjon i helseforetakene. Hovedstrategiene kan sammenfattes slik: Mål Tilby pasienter og pårørende best mulig kvalitet på behandling, pleie og omsorg. For å oppnå god samhandling og faglig høy standard på tjenesten vil det være et behov for tettere samarbeid mellom Universitetssykehuset, lokalsykehusene og kommunene i Nord-Norge. Tilbudet må være differensiert og desentralisert. Tiltak Ta initiativ overfor kommunene for å bedre samhandlingen rundt alvorlig syke og døende pasienter, herunder: Samhandlingsprosedyrer som bør nedfelles i prosedyrebok eller samarbeidsavtaler Gjensidig hospitering mellom de ulike forvaltningsnivåene Mulighet for etter- og videreutdanning Deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale fagnettverk Utarbeide felles faglig system og verktøy mellom Universitetssykehuset, lokalsykehusene og kommunene, bl.a. i kartlegging av plagsomme symptomer, bruk av individuell plan, sjekkliste og nettverkssamarbeid. 26. Slagbehandling Alle sykehus i regionen behandler pasienter med akutte hjerneslag eller truende symptomer (TiA). Det er godt dokumentert behandling i slagenhet med kombinasjon av akuttbehandling og 19

20 tidlig rehabilitering gir redusert dødelighet og funksjonshemming, men en undersøkelse i Norge i 2008 tyder på at bare % av slagpasienter blir behandlet i slagenhet. Det er ikke slagenhet ved alle sykehusenheter. Regionalt fagråd for hjerneslagsbehandling laget i 2005 faglige retningslinjer for behandling av hjerneslag i Helse Nord. Disse følges opp av helseforetakene, men det har vært fokus på at trombolysebehandling ikke anvendes så ofte som ønskelig. Hovedstrategien kan sammenfattes slik: Mål Pasienter som rammes av hjerneslag skal få et effektivt, sømløst og helhetlig behandlingstilbud som ivaretar de ulike behovene gjennom ulike faser av sykdomsforløpet fra akuttbehandling til rehabilitering. Behandlingen skal følge de regionale faglige retningslinjene, / kommende nasjonale retningslinjene. Det skal være særlig fokus på overvåking i akuttfasen. Tannhelsetjeneste må inngå i tverrfaglig behandling og oppfølging. Det skal være slagenheter ved alle lokalsykehusenheter, organisert i tråd med nasjonale retningslinjer. Sykehusenheter som ikke organiserer sin behandling av hjerneslagspasienter i slagenhet bør ikke behandle pasienter med akutt hjerneslag. Styrke det forebyggende arbeid overfor slagpasienter. Øke andelen av trombolytisk behandling av akutt hjerneslag i sykehus, der det ikke foreligger kontraindikasjoner Pasienter med forbigående symptomer (TiA) bør ha samme tilbud om diagnostikk som slagpasienter. Tiltak Øke bevisstheten om at hjerneslag er akuttmedisin på linje med hjerte-karsykdom og styrke samhandlingen med primærhelsetjenesten i behandlingskjeden Sikre god akutt, billeddiagnostisk tjeneste ved alle lokalsykehusenheter Iverksette retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag slik at tilbudet blir enhetlig i regionen, og gjøre disse hensiktsmessig for kommunehelsetjenesten. Styrke det regionale samarbeidet, med fokus på samhandling mellom lokalsykehusenhetene og fagmiljøene ved Nordlandssykehuset, Bodø og UNN, Tromsø. Regionalt fagråd må være en aktiv del av det regionale samarbeidet. Iverksette informasjonskampanje overfor befolkningen om hjerneslag 27. Habilitering og rehabilitering Samhandlingsreformen vil innebære flere utfordringer for habiliterings- og rehabiliteringstjenesten, og kan innebære at enkelte tjenestetilbud som i dag er i spesialisthelsetjenesten vil bli forankret i kommunene. Rehabilitering må tilbys tidligst mulig etter behandling for å unngå avbrudd i behandlingsforløpet. Det er et økende rehabiliteringsbehov for personer med sykelig overvekt. Habiliteringstjenesten for barn og unge ligger betydelig lavere i Helse Nord enn landsgjennomsnittet, og bør styrkes. Habilitering og rehabilitering skal inngå i helhetlige pasientforløp for mennesker med varige funksjonshemminger eller nedsatt funksjonsevne som følge av skade eller sykdom, slik at de skal kunne oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Hovedstrategiene kan sammenfattes slik: Mål Habilitering og rehabilitering skal inngå i helhetlige pasientforløp for mennesker med varige funksjonshemminger eller nedsatt funksjonsevne som følge av skade eller sykdom, slik at de skal kunne oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Tiltak 20

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Mandat for idefasen struktur og lokalisering Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Geografi 470 000 innbyggere = Ahus 87 kommuner 2 Helse Nord Nøkkeltall for psykisk helsevern og TSB

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD Prehospital klinikk Traumesykehus Ambulansetjeneste Bil, fly, båt Nødnummer 113 Medisinsk nødhjelp Ambulanse Koordineres fra Bodø Ambulanse Koordineres fra Bodø Akuttmedisinsk

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Nasjonal helseog sykehusplan i korte trekk

Nasjonal helseog sykehusplan i korte trekk Nasjonal helseog sykehusplan i korte trekk Vi blir flere, vi blir eldre og vi bosetter oss mer i byer og tettsteder. Noen sykdommer blir mindre truende, andre vokser i omfang. Vi kan behandle mer og flere.

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Tjenesteavtale nr 6. mellom. Berg kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale nr 6. mellom. Berg kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DA\h» NORGGA UN:VERSITEHTABUOHCCEVIESSU # BERG KOMMUNE Tjenesteavtale nr 6 mellom Berg kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører 2015-2018 Innhold 1. BAKGRUNN...2 2. OVERORDNA FØRINGER OG FORUTSETNINGER...2 3 STATUS...3 4. PRINSIPPER...5 5. OPPSUMMERING...8

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015 SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Styremøte SSHF 18.06.2015 Velkommen til Flekkefjord 2 Agenda 1. Bakgrunn og mandat 2. Arbeidsgruppens innfallsvinkel 3. Noen aktivitetsdata

Detaljer

Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30. Utvalg:

Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30. Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Sakspapirene var ettersendt.

Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 27. november 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/354/214 Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 20.11.2013 Styresak 130-2013 Ferieplanlegging i Helse Nord Sakspapirene var ettersendt. Formål Akutte

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning

Detaljer

18000 kvadratkilometer 80.000 innbyggere 100 bebodde øyer uten bro. Ambulansebåtene kjører distanse tilsvarende tre ganger rundt jorden hvert år.

18000 kvadratkilometer 80.000 innbyggere 100 bebodde øyer uten bro. Ambulansebåtene kjører distanse tilsvarende tre ganger rundt jorden hvert år. Helgelandssykehuset 18000 kvadratkilometer 80.000 innbyggere 100 bebodde øyer uten bro. Ambulansebåtene kjører distanse tilsvarende tre ganger rundt jorden hvert år. Organisering og struktur Helgelandssykehuset

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her.

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. Funksjonskontoplan for 2009 400 Administrasjon Basert på de gamle funksjonene 400, 410 og 420 Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. HF-kostnader til administrasjon fordeles

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL Side 1 av 5 SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL 1. Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling og følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no

Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no Postboks 61 8539 Bogen i Ofoten +47 76 98 43 00 post@ofotraadet.no Saksbehandler: Elisabeth Storjord Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no Innspill til «Høring utkast til

Detaljer

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Utfordringer Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2011-Helse Nord Nord-Norges største virksomhet svært desentralisert Omsetning ca 13,3 mrd NOK Investeringer 1.4 mrd NOK Ca 12500 ansatte

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om Henvisning til og innleggelse i sykehus, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.b) og e) Gjeldende fra 01.01.2012

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer