MØTEINNKALLING. Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen. Samhandlingsavdelingen. Brukerutvalget - innkalling møte 11. november 2014

Transkript

1 MØTEINNKALLING Samhandlingsavdelingen Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Brukerutvalget - innkalling møte 11. november 2014 Sted : Zephyr hotell, Bodø Tid: 13:00 16:00 Møterom/sted: Vår ref.:2013/716 /SPP Deltagere : Tilstede Forfall Barbara Priesemann SAFO - leder Carl Eliassen MARBORG, nestleder Arild Amundsen Mental Helse Solfrid Selsøvold FFO NRF Helge Jenssen FFO - LPP Kari Sletten Nordland fylkes eldreråd Fredrikke Myhre Kreftforeningen Fra NLSH: Paul Martin Strand Steinar Pleym Pedersen Adm.direktør NLSH Saksbehandler/sekretær M.h.t sakstidspunkter, se referat fra AU Agenda: 65/2014 Godkjenning av innkalling og saksliste 66/2014 Godkjenning av referat fra møtet /2014 Resultater fra pasientsikkerhetsundersøkelsen /2014 Brukerutvalgets vedtekter gjennomgang 69/2014 Møteplan /2014 Prinsipper for LAR-behandling 71/2014 Passoppundersøkelsen /2014 Psykisk helse- og rusklinikken etablering av nytt tilbud innen psykosebehandlingen BU repr. 73/2014 Mulig endring av tilbudet ved DPSene i Lofoten og Vesterålen - BU-repr. 74/2014 Felles robust organisering av DPSene i Lofoten, Salten og Vesterålen. Brukerrepresentasjon 75/2014 Forenkling av regelverket for dekning av pasienters reiseutgifter høringsnotat - høringsuttalelse 76/2014 Flytteprosessen inn i nytt K adm.dir orienterer 77/2014 Rapport fra arbeidsgruppa som har sett på mulige organisasjonsendringer BUPA. 78/2014 BUs medlemmer orienterer om deltakelse i eksterne møter/konferansen 79/2014 Valg av brukerrepresentant til programarbeidet for Samhandlingskonferansen /2014 Referater Saksnr. Beskrivelse / tiltak 65/2014 Godkjenning av innkalling og saksliste Side 1

2 1. Innkalling og saksliste godkjennes 66/2014 Godkjenning av referat fra møtet Vedlagt referat fra møtet Referatet godkjennes 67/2014 Kl. 13:00 Resultater fra pasientsikkerhetsundersøkelsen (PSKU) i 2014 Det vises til styresak 95/2014 som vedlegges. Kjersti Mevik og Hilde Normann vil redegjøre nærmere for arbeidet og resultatet så langt. Styret gjorde slikt vedtak: 1. Styret er fornøyd med foretakets deltakelse i pasientsikkerhetskulturundersøkelsen Styret slutter seg til den foreslåtte oppfølgningen av de enhetsspesifikke resultatene skal organiseres i Nordlandssykehuset. 3. Styret ber direktøren følge opp styrevedtak med hensyn til etablering av komplikasjonsmøter i den kliniske virksomheten. Styret ber direktøren komme tilbake til styret med en orientering om saken høsten Brukerutvalget tar orienteringen tas til etterretning. 68/2014 Brukerutvalgets vedtekter gjennomgang Saken ble utsatt i forrige møte. Vedlagt vedtektene for BU. I sak 50/2014 gjorde BU slikt vedtak: Direktør Paul Martin Strand gir tydelige signaler om at Brukerutvalget er viktig for Nordlandssykehuset, og at det er bra å ha en god demokratisk forankring i Brukerutvalget som representerer flere organisasjoner. Direktøren opplever at Nordlandssykehuset har et velfungerende brukerutvalg som har fungert godt over flere år. Dette indikerer at adm.dir er tilfreds med BUs arbeid, og det er et godt utgangspunkt for videreutvikling av arbeidet. Det er BUs medlemmer som må prioritere arbeidet og ikke minst se dette i forhold til Side 2 av17

3 mandatet. Saken legges fram uten videre kommentar fra administrasjonen, og BU inviterer til å drøfte vedtektene i mer fri stil. Saken legges også fram uten forslag til vedtak. 69/2014 Møteplan 2015 BU har lagt en god praksis med å ha sine møter ca 1 uke før styret har sine møter. Det har gitt BU innflytelse på saker som er til behandling i styret, idet BU har til behandling styrets dokumenter forut for styremøtene. Styret har vedtatt slik møteplan for 2015: og (tlf.møte) og og Aktuelle datoer for BUs møter kan da være: BU Sted Styret (tlf) BUs møter har vært avviklet i tidsperioden 13:00 15:30 og med rimelig hyppig frekvens. Det kan være formålstjenlig å drøfte en annen frekvens og evt. med lengre møter. En annen frekvens vil da evt. kunne føre til annen forbehandling av enkelte styresaker. Det kan gjøres med delegasjon til Arbeidsutvalget. Behandling i AU: AU anbefaler at møtene starter kl. 10:00, og at frekvensen reduseres noe. 1. Brukerutvalget vedtar slik møteplan for 2015: 70/2014 Prinsipper for LAR-behandling Saksbehandler Andreas Østvik som også vil redegjøre nærmere i møtet. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har i Norge vært et nasjonalt tilbud siden 1998 og under navnet LAR. Side 3 av17

4 LAR omhandler substitusjonsbehandling av opioidavhengighet og behandlingsformen har sitt utspring fra USA på 1960 tallet. Ved starten i 1998 var det stipulert at ca mennesker på landsbasis var i behov for LAR. I dag er det ca pasienter i LAR og siden 1998 har 9000 pasienter vært behandlet innen LAR. På landsbasis regnes det med at det finnes ca mennesker med pågående opioidavhengighet og at det fortsatt er mange som ikke er dekket av tilbudet. Opioidavhengighet medfører i sterk grad forringelse av livskvalitet, negative sosiale konsekvenser og brutte relasjoner, økt risiko for å ty til kriminalitet eller prostitusjon for å skaffe til veier penger til stoff, økt risiko for utvikling av en rekke somatiske og psykiske tilleggslidelser og i ytterste konsekvens økt risiko for overdose og tidlig død. Formålet med LAR gjennom bruk av opioide legemidler som Metadon og Buprenorfin i behandling er å gi grunnlag for økt livkvalitet og at den enkelte pasient skal få mulighet og bistand til å endre sin livsituasjon. Formålet er også å redusere skadene av opioidavhengighet og risikoen for overdosedødsfall. Behandling i LAR er tuftet på et firepartssamarbeid mellom pasient, fastlege, sosialtjeneste i kommunen samt LAR i spesialisthelsetjenesten. Gjennom ansvarsgruppe og individuell plan er formålet å sikre god psykosial oppfølging samt bistand til pasienten slik at han/hun kan ha gode forutsetninger for å nå sine mål. Studier på LAR viser at behandlingen har svært god effekt når det kommer til reduksjon i dødelighet, reduksjon i sykelighet, reduksjon av kriminalitet og økt grad livskvalitet. Ettersom legemidlene som benyttes i LAR er svært potente og farlige medikamenter hvis de ikke doseres riktig eller hvis de havner på avveie til for eksempel mennesker som ikke har toleranse for opioider, er kontroll og tilsyn en del av behandling i LAR. Med hensyn til brukermedvirking og pasientens mulighet til å påvirke egen behandling gir dette som følge flere utfordringer. Blant annet medfører det at pasienter i en oppstartsfase i LAR kan oppleve kontrolltap og tap av autonom i form av de må hente medisin daglig på apotek under tilsyn og at de må avlevere jevnlige rusmiddelanalyser. Ettersom rammevilkårene i LAR i en oppstartsfase gir mindre rom for medvirkning og påvirkning på egen behandling er det som følge svært viktig at pasienter har stor grad av innflytelse og medvirkning på de aspektre av behandlingen som tillater det, samt at pasienter tilbys god informasjon om bakgrunnen for de rammevilkår som LAR tar utgangspunkt i. 1. Brukerutvalget tar informasjonen til orientering. 71/2014 Pas Opp rapport nr Saksbehandler : Hilde Normann og Jan Terje Henriksen Hilde Normann vil redegjøre nærmere for denne i møtet. Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg/er sendt BUs medlemmer i særskilt epost: Side 4 av17

5 Pasienterfaringer med norske sykehus. Resultater for Nordlandssykehuset Bodø. PasOpp rapport Nr Pasienterfaringer med norske sykehus. Resultater for Nordlandssykehuset Lofoten. PasOpp rapport Nr Pasienterfaringer med norske sykehus. Resultater for Nordlandssykehuset Vesterålen. PasOpp rapport Nr Styresak : Pasopp rapport Nr Resultater for Nordlandssykehuset med nasjonalt gjennomsnitt 1 Bakgrunn Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjennomførte i 2013 en nasjonal spørreskjemaundersøkelse blant voksne pasienter (16 år og eldre) som hadde et opphold på sengeposter ved norske somatiske sykehus. Formålet med rapportene er at hvert sykehus og foretak skal få tilgang til egne resultater, slik at disse kan brukes til kvalitetsforbedringsarbeid ved sykehuset. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsperioden september til desember Oppdragsgiver for undersøkelsen var Helsedirektoratet. Undersøkelsen inneholder 56 enkeltspørsmål innenfor ti pasienterfaringsindikatorer. Indikatorene er informasjon, pleiepersonalet, legene, organisering, pårørende, standard, utskrivning, samhandling, ventetid og pasientsikkerhet. Resultatene sammenstilles på nasjonalt, regionalt, foretaks- og institusjonsnivå. Nordlandssykehuset har sammenliknet tallene fra 2013 med 2012 og 2011, og sett på nivå og prosentvise endringer for de ti indikatorene. Dette er gjort for hele landet, Nordlandssykehuset HF og fordelt på Bodø, Lofoten og Vesterålen. 2 Resultater for Nordlandssykehuset, PasOpp Sammenlikning med nasjonalt gjennomsnitt Både i 2011 og 2012 var indikatoren standard den eneste der det forelå en statistisk signifikant forskjell fra landsgjennomsnittet, ved at Nordlandssykehuset lå under 1. Dette ser vi igjen også i 2013 besvarelsen. På sykehusnivå er denne forskjellen bare signifikant for Vesterålen og Bodø. Tallene for Bodø viser ingen statistisk signifikante avvik fra landsgjennomsnittet, verken på indikator, eller spørsmålsnivå. Tallene for Lofoten viser at sykehuset kommer bedre ut enn landsgjennomsnitt på indikatoren Ventetid. Tallene for Vesterålen viser at sykehuset scorer signifikant bedre enn landgjennomsnittet på indikatorene pleiepersonalet, legene og organisering. Forskjellen er bare signifikant sammenliknet med 2011 tallene. Siden 2012 er det ikke signifikante endringer. 2.2 Pasientenes fornøydhet, gjennomsnittlig score på indikator nivå 1 Indikatoren omfatter opplevelsen av sykehusets utstyr, og om sykehuset øvrig er i god stand og om sengerommet, mulighet for ro og hvile, mat og renhold er tilfredsstillende. Side 5 av17

6 Figur 1 Indikatorer rangert etter andel fornøyde pasienter på foretaksnivå. Minst fornøyd først For 2012 var de laveste scorene i 2012 på indikatorene informasjon, organisering, standard, utskriving, samhandling og ventetid. Også for 2013 er det de samme indikatorene som pasientene er minst fornøyd med. Det er ikke stor spredning mellom sykehusene, men Lofoten kommer noe bedre ut på ventetid og standard. Det er ingen signifikante endringer i gjennomsnittlig score, verken fra 2012 til Indikatoren utskriving er den klart laveste scoren for alle sykehusene. Bare rundt halvparten av de spurte oppgir å være fornøyd eller svært fornøyd med denne indikatoren. Indikatoren består av to spørsmål: Ble du informert om hva du selv kunne gjøre hjemme ved eventuelle tilbakefall? Ble du informert om hvilke plager du kunne regne med å få i tiden etter sykehusoppholdet? 2.3 Fornøydhet, alt i alt Pasopp-undersøkelsen ber pasientene om å oppgi hvor fornøyde de er, alt i alt, med pleien og behandlingen. Tabellen viser hvor stor andel av pasientene som oppgir å være i stor eller svært stor grad tilfredse med pleien og behandlingen de fikk på de ulike sykehuset. Tallene indikerer også at mellom % av pasientene våre oppgir at de bare i noen grad, eller ikke i det hele tatt er fornøyde med oppholdet. 3 Vurdering Var pleien og behandlingen du fikk på sykehuset alt i alt tilfredsstillende? 87% I stor grad/ svært stor grad PasOpp undersøkelsen gjengir pasienters opplevelse av ulike kvaliteter ved tjenestene ved norske sykehus. Det er viktig å merke seg at man ikke kan sette likhetstrekk mellom opplevd kvalitet og faktisk kvalitet. Det er mange faktorer som påvirker pasientopplevelsen, og pasienter baserer også svarene sine på ulike forhold. Likevel kan resultatene være en indikator for sykehusene for hvor de har et særlig potensial for forbedring. Nordlandssykehuset ligger på nasjonalt snitt for alle indikatorene, med unntak av standard. Siden vi er midt i en periode med massiv ombygging av to av foretakets tre sykehus, må en 85% 83% NLSH Bodø NLSH Lofoten NLSH Vesterålen Side 6 av17

7 lav score her forventes. Med Vesterålens nye sykehus tatt i bruk i år, og gradvis innflytting i Bodø, forventer vi en bedring på denne indikatoren i løpet av noen år. Det er også gledelig at lokalsykehusene scorer bedre enn landsgjennomsnittet på noen av indikatorene. Pasientenes opplevelse av helsepersonellets adferd, kvaliteter og kompetanse scorer gjennomgående sterkere enn opplevelsen av omgivelser, samhandling og organisering. Et unntak er pasientsikkerhet, en systemindikator som scorer høyt på alle nivå. Men man kan tenke seg at pasientene opplever pasientsikkerhet som egenskap i behandlerrelasjonen. Den høye scoren kan også være et uttrykk for at pasientene har fått med seg at dette er et satsningsområde for Nordlandssykehuset. På bakgrunn av tidligere resultater har Nordlandssykehuset satt i gang tiltak som vi håper vil bedre pasientenes opplevelse på sikt. Prosjekt Et vennlig sykehus ledes av tidligere fagdirektør Otto Mathisen og er forankret i HR-avdelingen. Hovedprosjektet har flere delprosjekter. Noen er kommet i gang i 2014, noen er ennå på planleggingsstadiet. En svakhet ved PasOpp-undersøkelsene er at de bare gir resultater på sykehusnivå. Det vil si at man ikke får tall for de enkelte enheter (sengeposter, dagenheter, poliklinikker) i sykehuset. Det gjøres også lokale brukertilfredshetsmålinger i NLSH, men disse er av varierende omfang og kvalitet. Nordlandssykehuset har for fått ekstra kvalitetsmidler fra Helse Nord for blant annet å gjennomføre ulike typer avdelings- og enhetsvise pasienttilfredshetsundersøkelser og systematisere dette arbeidet. To piloter på henholdsvis sengepost på Hode og Bevegelse- og på KirOrt klinikken har i 2014 gjennomført egne lokale undersøkelser med utgangspunk i spørsmål fra PasOpp. Direktørens vurdering Direktøren tar årets rapportering av PasOpp-resultater til etterretning. Direktøren registrerer at det ikke kan påvises endringer fra i fjor, verken i positiv eller negativ retning. Dette er forventet siden systematisk endring pasientenes oppfatning av tjenestene på sykehusnivå nødvendigvis vil være en langvarig prosess. Direktøren er tilfreds med de ulike tiltak som er iverksatt for å sikre at pasientenes opplevelse av tjenester ved Nordlandssykehuset blir gjennomgående positiv, og vil følge utviklingen av resultatindikatorene i PasOpp med interesse i årene framover. 1. Brukerutvalget er tilfreds med resultatene i Pas Opp undersøkelsen. 72/2014 Psykisk helse- og rusklinikken etablering av nytt tilbud innen psykosebehandlingen I forbindelse med at sengeposten Rehab 4 ble nedlagt for noen år siden ser klinikken at det er blitt et «hull» i behandlingskjeden. Eldre kroniske psykosepasienter får ikke et godt nok tilbud etter nedleggelsen. I utgangspunktet er dette pasienter DPS`ene skal ta seg av. Allikevel viser det seg at dette ikke skjer. Derfor er det tenkt at vi skal redusere litt på sengekapasiteten for nysyke psykosepasienter, og dermed frigjøre plasser til kroniske psykosepasienter. Gruppen skal planlegge oppstart av enheten, med faglig innhold, samarbeid med dagens enhet for nysyke osv. Det skal være en brukerrepresentant i gruppen som skal arbeide fram forslag til etablering av et slikt tilbud. Side 7 av17

8 1. Som brukerrepresentant velges, med som vararepresentant. 73/2014 Mulig endring av tilbudet ved DPSene i Lofoten og Vesterålen Det vises til vedlagte referat fra møtet i Vesterålen Som ledd i arbeidet med å komme med hypoteser for hvordan Nordlandssykehuset skal komme i balanse, har det vært nevnt at klinikken muligens vil avvikle samarbeidet med medisinsk sengepost i Lofoten. Dette fordi det er en modell som ikke lenger er i samsvar med behov/kvalitetskrav for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten. Når DPSene skal ta hånd om stadig mer komplekse sykdomsbilder, er det ikke en kvalitativ god løsning å ha psykisk syke innlagt i en post med pasienter som har behov for ro, annen pleie etc Ingenting er imidlertid verken vedtatt eller ferdigvurdert. Når det gjelder Vesterålen er det pr. i dag en betydelig overkapasitet på døgnplasser. Det er gj.sn 1 pasient på femdøgnsenheten på Straume. Det vurderes en styrt avvikling av denne i samarbeid med kommunen/e, men heller ikke dette er behandlet i noe organ ennå. Representant fra Psykisk helse og rusklinikken vil orientere nærmere i møtet. Behandling i AU: AU anbefaler BU å signalisere at brukersiden må holdes forløpende orientert om framdrift og evt. også deltakelse i arbeidsgrupper. 1. Saken tas til orientering 74/2014 Felles robust organisering av DPSene i Lofoten, Salten og Vesterålen. Brukerrepresentasjon Klinikksjefen i psykisk Helse- og rusklinikken skal iverksette et prosjekt som skal utrede/vurdere om det er hensiktsmessig med en felles organisering av DPSene i NLSH. Utdrag av prosjektet er slik: 3 Mandat og prosjektorganisering. 3.1 Mandatet Klinikksjef for rus og psykiatri klinikken har gitt arbeidsgruppa følgende mandat: Arbeidsgruppa skal vurdere fordeler og ulemper med å organisere Lofoten, Vesterålen og Salten DPS som et felles og robust DPS i NLSH. I sitt utredningsarbeide skal arbeidsgruppa spesielt se på forhold som : 1. Spesialistrekruttering og bruk av spesialister, 2. Vaktordninger, 3. Felles inntak, (rettighetsvurdering, lik prioritering og felles praksis) Side 8 av17

9 4. bruk av døgntilbud, 5. Styring, organisering av ledelse 6. Skissere konsekvensene av eventuelle foreslåtte endringer og tiltak. 7. Arbeidsgruppas anbefalinger skal risikovurderes. Utredningen forutsettes å være ferdig 20.mai Arbeidsgruppas sammensetning: - Avdelingsleder DPS Salten - Fagperson DPS Salten - Avdelingsleder DPS Vesterålen - Fagperson DPS Vesterålen - Avdelingsleder DPS Lofoten - Fagperson DPS Lofoten - Tillitsvalgt psykologer *) - Tillitsvalgt leger/legespesialister *) - Tillitsvalgt høgskolegruppa *) - Verneombud i klinikken - Brukerrepresentant *) Pga av gruppestørrelsen bør tillitsvalgte spørres om disse kan enes om en representant i arbeidsgruppa. 3.2 Prosjektleder/leder av arbeidsgruppa. Avdelingsleder Lofoten DPS, Finn Borgvatn, er leder av prosjektet og arbeidsgruppa 3.3 Styringsgruppe. - Klinikksjef rus og psykiatri - Ass. klinikksjef rus og psykiatri Brukerutvalget bes oppnevne brukerrepresentant. Det er et omfattende og viktig arbeid som vil berøre virksomheten i hele opptaksområdet. Brukerrepresentasjon er viktig og vil bli omfattende/krevende i denne utredningen. Brukerutvalget bør drøfte om det bør være brukerrepresentasjon fra alle 3 lokasjonsområdene. Behandling i AU: AU anbefaler BU å be om at det blir oppnevnt 3 brukerrepresentanter en fra hvert av de geografiske områdene NLSH har ansvar for. 1. Som brukerrepresentant (er) velges, med som vararepresentant (er). 75/2014 Forenkling av regelverket for dekning av pasienters reiseutgifter høringsnotat høringsuttalelse Saksbehandler Lena Arntzen. Side 9 av17

10 Det vises også til vedlagte høringsnotat. Det er ønskelig å forenkle oppgjørsordningen for å sikre en enklere løsning for pasientene og en mer kostnadseffektiv administrasjon av ordningen. Eksempler på slik forenkling er standardiserte utbetalinger, elektronisk innsending av krav, elektronisk oversikt over egne reiser, lett tilgjengelig informasjon, forenklet kontakt ved spørsmål og klage samt tekniske løsninger som gjør det mulig å automatisere kontrollen av enkelte vilkår for refusjon. Dette er i tråd med regjeringens ønske om å digitalisere den offentlige helsesektoren og gi pasientene flere selvbetjeningsløsninger. Slik lyder de viktigste endringsforslagene: 1. For å forenkle pasientreiseordningen, foreslås det å innføre én felles standardsats som hovedregel. Departementet foreslår at dagens rett til dekning av 2,40,- per kilometer ved bruk av egen bil, erstattes av en felles standardsats. Standardsats innebærer at utbetalingen til pasientene baseres på en standard kilometergodtgjørelse, uavhengig av om pasienten benytter kollektiv transport, egen bil eller drosje. Det er strekningens lengde som ligger til grunn for utbetalingen. Standardsats vil erstatte dagens hovedregel om at reiser dekkes etter taksten for billigste rutegående transportmiddel. Dersom satsen settes til mindre enn 2,40,- per km vil pasientene få mindre utbetalt enn i dag. Dette innebærer at Pasientreiser ikke vil bruke tid på å sjekke om billigste rutegående transport osv er benyttet. Når reisen overstiger 300 km vil ikke standard felles sats benyttes, og pasientreiser skal stå for bestilling av reise dersom ikke annet er avtalt. Forslaget innebærer at pasienten kan velge det transportmiddelet som passer best. Valg av transportmiddel påvirker ikke utbetalingen, slik at utbetalingen blir den samme om pasienten reiser med buss, tog eller bil. Dersom pasienten i et tidligere vedtak er gjort oppmerksom på at gratis offentlig transport kan tilbys og skal benyttes, faller retten til minste standardsats bort. Kommentar : Forslaget vil gjøre det enklere for brukerne ettersom det blir mindre kvitteringer og byråkrati knyttet til reisen. Det er imidlertid viktig å påse at den nye standard satsen ikke settes til lavere nivå enn man har per i dag. 2. I dag betaler pasientene forhøyet egenandel på 400 kroner hver vei når de benytter seg av fritt sykehusvalg. Ordinær egenandel er 135 kroner hver vei. Pasientreisekontorene må derfor undersøke årsaken til at pasienten har reist ut av regionen, kun med tanke på egenandelen. Det foreslås at egenandelens størrelse ikke knyttes opp mot en vurdering av om pasienten har benyttet seg av fritt sykehusvalg. I stedet forskriftsfestes en hovedregel om egenandel på 400 kroner ved reise til sykehus, distriktspsykiatrisk senter og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Pasienten skal likevel ikke betale mer enn ordinær egenandel på 135 kroner ved reise til tilbud i egen bostedsregion, til geografisk nærmeste sted eller når pasientens helseregion ikke kan tilby helsehjelpen i egen helseregion. Denne forenklingen medfører at pasientreisekontorene skal slippe å undersøke om hvorvidt pasienten har benyttet seg av fritt sykehusvalg eller ikke. Kommentar : Denne endringen har lite praktisk betydning for brukerne. 3. Departementet ønsker å forenkle kravet til dokumentasjon av pasienters oppmøte hos behandler. Oppmøte bør bekreftes gjennom data fra eksisterende registre som Norsk pasientregister og i registre for refusjon og oppgjør i HELFO. Dette kan gjøres for de aller fleste reisene. For reiser hvor oppmøte ikke kan bekreftes med data fra eksisterende registre på vedtakstidspunktet, må det innføres Side 10 av17

11 systemer for stikkprøvekontroller. Dokumentasjon for reise som det kreves tapt arbeidsinntekt for må foreligge på vedtakstidspunktet. Kommentar: Forslaget innebærer for pasientene at det blir færre ting å dokumentere i forbindelse med reiseregninger. 4. Departementet foreslår å fjerne dagens tillegg på 0,40 kr/km per passasjer ifm ledsager. Det gir ikke økte kostnader av betydning å ha med en passasjer. De vil heller ikke ha hatt utgifter til reisen. For å hindre dobbeltdekning, skal enten ledsager eller pasient få standardsats refundert. Begge skal likevel ha rett til standardsats dersom det dokumenteres at rutegående transport er benyttet. Kommentar : Forslaget vil føre til at pasientene får noe lavere utbetaling når de har kjørt egen bil med ledsager. 5. Kommunale døgnopphold og dialyse Det foreslås at departementet gis lovhjemmel til i forskrift å regulere retten til refusjon ved pasientreiser til bestemte kommunale helse- og omsorgstjenester. Bakgrunnen er at pasientene mister rett til stønad når kommuner som ledd i samhandlingsreformen overtar oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, med mindre helsehjelp gis av personell med rett til refusjon fra folketrygden. For eksempel vil det kunne gis refusjon for en reise hvis hjelpen gis av lege, men ikke hvis den gis av sykepleier. For pasientreisekontorene vil det være tidkrevende å undersøke hvem som yter tjenesten. Det foreslås at hjemmelen benyttes til å inkludere reise til kommunale døgnopphold for øyeblikkelig hjelp og kommunale dialysetilbud. Kommentar : Forslaget er positivt for pasientene som benytter seg av tilbudene som gis i kommunene, og gir større forutsigbarhet for pasientene. 6. Det foreslås å forskriftsfeste at to foreldre har rett til dekning av utgifter når de ledsager alvorlig eller livstruende sykt barn ved innleggelse og utskrivning. Kommentar : Forslaget leder til bedre likebehandling, trygghet for foreldrene og videreføring av en praksis som sikrer foreldre reell anledning til å bruke retten til å være hos alvorlig eller livstruende syke barn. Det foreslås videre å presisere at sykehusets innkalling av foreldre i forbindelse med innleggelse gir rett til dekning av reiseutgifter, selv om de ikke faktisk følger barnet på reisen. Reiser med fly og drosje skal bestilles av pasientreisekontorene. Pasienter som selv legger ut for transport med drosje skal ikke få refundert transporten dersom de i et tidligere vedtak er opplyst om at helseforetaket skal bestille drosje. De får altså en individuell advarsel. Kommentar : Forslaget betyr i praksis for pasientene / pårørende at man avbyråkratiserer systemet knyttet til å ledsage eget barn, og at det dermed blir smidigere. 7. Departementet foreslår å heve minste reiseavstand fra 3 til 10 kilometer. Kortere reiser enn 10 kilometer skal ikke dekkes. Pasienter som av helsemessige grunner må benytte bil eller drosje, vil likevel fortsatt ha rett til refusjon på strekninger som er kortere enn 10 kilometer. Forslaget vil ramme ca pasienter. Dersom en pasient bor 8 km unna der hvor vedkommede får helsehjelp, og får helsehjelp en gang i uka, vil dette komme seg på kr. 152,- per mnd. Noen pasienter vil derfor merke økningen i kilometergrensa, avhengig av hvor ofte de mottar helsehjelp. Kommentar : Forslaget er i utgangspunktet fornuftig, men er uheldig for pasienter som bor innenfor øvre sjikt av 10 km, og som må ha ofte helsehjelp. 8. Departementet foreslår at oppmøtebekreftelse bør hentes via data fra eksisterende registre som norsk pasientregister og i registre for refusjon og oppgjør i HELFO. Kommentar : Dette bidrar til mindre byråkrati og effektivisering. Side 11 av17

12 9. Departementet foreslår at reise til / fra behandlingssted skal dekkes fra oppholdssted og tilbake. Slik ordningen fungerer i dag skiller den på planlagt og uplanlagt behandling, og departementets forslag vil bidra til å gjøre det enklere for pasienten å reise til behandling uten å måtte innom bosted først ( også ved planlagt helsehjelp ). Det er imidlertid lagt inn en begrensing som sier at dekningen ikke skal overstige kostnaden ved reise fra bosted og tilbake. Kommentar : Forslaget innebærer at det blir smidigere å være pasient. vedtak: 1. Brukerutvalget slutter seg til hovedprinsippene i høringsnotatet og har merknader knyttet til følgende: a ) Standard sats for kjøregodtgjørelse er ikke vedtatt enda. Brukerutvalget henstiller til at standard sats ikke blir lavere enn dagens sats på 2,40 per km. b) Departementet foreslår å heve minste reiseavstand fra 3 km til 10 km. Brukerutvalget mener det er uheldig for pasienter som ofte må ha helsehjelp, og som bor mindre enn 10 km unna der hvor de mottar helsehjelp. Brukerutvalget henstiller til at man hever grensen til 5 km. 76/2014 Flytteprosessen inn i nytt K adm.dir orienterer 77/2014 Rapport fra arbeidsgruppa som har sett på mulige organisasjonsendringer BUPA. Saksbehandler: Arne Idar Johansen I denne saken inviteres Brukerutvalget til å støtte forslag til organisering av BUPA. Arbeidsutvalget behandlet saken 3.11 og støttet innstillingen. Innstillingen fra arbeidsgruppen mht framtidig organisering er slik: Seksjon for poliklinikk, med enhetene: Bup Bodø barn Bup Bodø ungdom Bup Ørnes Bup indre Salten Bup Vesterålen Bup Lofoten Seksjon for fagenheter og ambulant virksomhet, med enhetene: Fagenhet for nevropsykologi Fagenhet for familiebehandling Fagenhet for spiseforstyrrelser Fagenhet for autismebehandling Ambulant enhet. Seksjon for døgnbehandling med to enheter og behandlerstab til disse under seksjonsleder: Behandlerstab Korttidsenheten for ungdom Akuttenheten for ungdom Side 12 av17

13 Arbeidsgruppen, har bestått av: Finnsson Jon Tomas, Grotz Marlene; Halvorsen Roger; Hansen Frode; Hanssen Tina; Liljedal Marenanne; Løvli Anne Lise; Moldjord Kristin; Pettersen Roger Andre; Risjord Elsa, Eldøen Olav, Jensen Johnny-Reiner og vært ledet av Arne Idar Johansen. Løvli og Jensen er tillitsvalgte, og Pettersen er avdelingsverneombud. Brukerorganisasjonene var invitert til å delta, men en misforståelse har ført til at dette ikke ble fulgt opp. Vi har hatt 3 møter. I de to første, møtte deltakerne fra Lofoten og Vesterålen på telestudio. I siste møte var vi samlet i Bodø. Vi jobbet ut fra følgende mandat fra avdelingsleder. Det er ønskelig å starte en prosess der BUP-Lofoten flytter organisasjonstilhørighet fra DPS Lofoten til BUPA. I samme prosess er det ønskelig fra avdelingsleder BUPA og Klinikksjef PHR å se på hvordan BUPA best kan organiseres med det formål å få redusert kontrollspenn for avdelingsleder som per tiden har 1 assisterende avdelingsleder, 1 seksjonsleder, 9 enhetsledere, 1 avdelingspsykolog og 10 kliniske medarbeider i direkte linje til seg. Denne prosessen skal ikke berøre eksisterende behandlingstilbud eller enheter. Prosessen må gjennomføres innenfor BUPAs eksisterende rammer. Arbeidsprosessen. Selv om møteformen i de to første møtene, der vi møttes på tre telestudio ikke var ideell, kom vi forholdsvis raskt fram til at de forhold vi ønskt å se nærmere på var. Har noen enheter behov for direkte adgang til avdelingsleder? Hva ligger av funksjoner/oppgaver hos seksjonsleder? Hvor skal inntaksansvar ligge? Har flyttingen av stab noen praktiske konsekvenser for deres arbeid? Vi har også sagt at ingen skal sies opp som følge av organisasjonsendringen. For å redusere kontrollspennet til avdelingsleder så vi at vi måtte ta i bruk seksjonsnivået. I diskusjonene har vi i stor grad konsentrert oss om de to øverste, da vi ikke så noen grunn til, eller fant grunnlag i mandat til å foreslå endringer i inntak slik det er beskrevet i eksisterende organisasjonsplan. Vi fant heller ikke grunnlag for å tenke at en organisasjonsendring med seksjonering av døgnenhetene ville ha noen praktisk konsekvens for stab knyttet til disse. Når det gjelder seksjonsleder, og hvilke oppgaver en seksjonsleder skal ivareta, kom vi etter hvert fram til at vi forstår at denne skal ivareta de oppgaver, plikter og ansvar for sine enheter, som avdelingsleder i nåværende organisasjonen har for enhetene i BUPA. Vi ser at selv om stillingsbeskrivelsen for de nye seksjonslederne er lik, vil stillingene kunne få noe ulikt tyngdepunkt inn mot arbeidsoppgavene og ulik reisebelastning. I forhold til spørsmålet om noen enheter har større behov for direkte linje til avdelingsleder, her å forstå som å ha avdelingsleder som nærmeste leder, er dette i hovedsak fremmet fra Vesterålen og Lofoten. Begrunnelser for å ønske direkte linje til avdelingsleder er blant annet nærmere tilgang til høyere nivå i beslutningskjeden, og at forhold vedrørende drift, som har geografisk begrunnelse og som må behandles over seksjonsnivå får ett mellomledd. Det oppstår en bekymring fra disse enhetene, som dreier seg om en seksjonsleder som ikke er lokal, vil ha tilstrekkelig lokal kjennskap til å redegjøres for sak til avdelingsleder der dette er nødvendig. Noe av den samme bekymringen deles også av enhetsledere i Bodø. Ut fra diskusjonene som har vært, har det kommet ulike forslag til organisering. Jeg tar med kort beskrivelse av to av dem som ikke blir foreslått til avdelingsleder eller er risikovurdert, men som gruppen mener avdelingsleder bør være orientert om. Forslagene presenteres med seksjonsnavnene. Side 13 av17

14 1. Seksjon for døgnbehandling og fagenheter og poliklinisk seksjon. Denne modellen har to seksjoner, og en kan velge om ambulant enhet ligger i den ene eller den andre seksjonen. Svakheten med denne modellen ligger i stort kontrollspenn til seksjonsleder for seksjon for døgnbehandling og fagenheter. Videre at avdelingsleders ledergruppe blir liten. Gruppen valgte å ikke foreslå eller risikovurdere denne modellen. 2. Seksjon for døgnbehandling, seksjon for fagenheter og ambulant virksomhet, seksjon Bup ys, seksjon Bup is, seksjon Bup Lofoten og seksjon Bup Vesterålen. De polikliniske enhetene så litt ulikt på denne modellen. Modellen sikrer at enheter som ikke ligger i Bodø har avdelingsleder som nærmeste leder. Gruppen valgte å ikke foreslå eller risikovurdere denne modellen. I alle forslagene til organisasjonsmodeller, er det under seksjonsnivå stiplet inn boks for medisinskfaglig rådgiver, kalt seksjonsoverlege. Videre er stillingen som kvalitetsrådgiver flyttet fra Bup ys til avdelingsnivå. Dette er også gjort i forslaget til organisering av BUPA som følger, og som er det forslaget gruppen foreslår til avdelingsleder. Det følger også en risikovurdering av denne foreslåtte organisasjonsmodellen. Forslag av organisasjonsmodell. Gruppen stiller seg bak forslag om at BUPA seksjoneres i tre seksjoner. Seksjon for poliklinikk, med enhetene: Bup Bodø barn Bup Bodø ungdom Bup Ørnes Bup indre Salten Bup Vesterålen Bup Lofoten Seksjon for fagenheter og ambulant virksomhet, med enhetene: Fagenhet for nevropsykologi Fagenhet for familiebehandling Fagenhet for spiseforstyrrelser Fagenhet for autismebehandling Ambulant enhet. Seksjon for døgnbehandling med to enheter og behandlerstab til disse under seksjonsleder: Behandlerstab Korttidsenheten for ungdom Akuttenheten for ungdom Organisasjonsplanen er revidert og oppdatert. Punktet som beskriver ledermøter og Kvam møter er endret til: I BUPA vil det være to typer ledermøter, avdelingsledermøter der seksjonsledere møter og seksjonsledermøter der enhetsledere i seksjonen møter. Minimum to ganger i året møter avdelingsleder i seksjonsledermøtene. KVAM- gruppen består av avdelingsverneombud, plasstillitsvalgt seksjonsledere og avdelingsledelsen. Gruppen har kvartalsvise møter. Under følger risikovurderingen som er utført etter vanlig mal i NLSH, og som har med risikoreduserende tiltak. Risikovurdering av organisasjonsendringer, der BUPA seksjoneres i tre seksjoner. Vurdering av mulige uønskede hendelser, knyttet til pasient, ansatte, kompetanse, økonomi materielle verdier eller Omdømme/produksjon/kvalitet. Side 14 av17

15 Pasient, kalt A A1: Det flyttes ressurser fra klinisk til administrativt arbeid Ansatte, kalt B B1: Det blir ett ekstra ledd i beslutningsprosesser. B2: Det blir mer møtevirksomhet Kompetanse, ingen uønskede hendelser Økonomi, kalt C C1: Mer reisevirksomhet Materielle verdier, ingen uønskede hendelser Omdømme/produksjon/kvalitet, ingen uønskede hendelser Risikoreduserende tiltak: A1: Det flyttes ressurser fra klinisk til administrativt arbeid, Svært stor SANNSYNLIGHET Stor Middels Liten B2 A1 B1 C1 Svært liten Ubetydelig Lav Middels Alvorlig Svært alvorlig/ Kritisk KONSEKVENS Tiltak: Når en henter ressurser til lønn til seksjonsledere, må en vurder nøye hvor en henter lønnmidler, slik at dette i minst mulig grad berører klinisk virksomhet. Lønnsmidlene til seksjonslederlønn, skal hentes fra vakante stillinger. Seksjonsoverlege bør ha klar funksjonsbeskrivelse, slik at denne ikke kan forstås som administrativ stilling. B1: Det blir ett ekstra ledd i beslutningsprosesser. Tiltak: Nøye vurdering av søkere til seksjonslederstillinger før tilsetning. Sørge for at strukturen i beslutningsprosesser, og myndighetsområder er tydelige. Tett oppfølging av seksjonsledere i minimum ett år. Side 15 av17

16 B2: Det blir mer møtevirksomhet Tiltak: Vurdere nytte av og lengde på møter. Benytte eksisterende møtepunkter. Benytte telestudio/lync C1: Mer reisevirksomhet Tiltak: Benytte telestudio/lync i større grad. Brukerutvalgets vurdering Brukerutvalget beklager at brukerrepresentant ikke fikk anledning å delta i møtene. Dette skyldes for sen innkalling. Brukerutvalget ber klinikksjefene være oppmerksomme på at innkalling må skje i god tid før møter. 1. Brukerutvalget slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og konklusjoner. 78/2014 BUs medlemmer orienterer om deltakelse i eksterne møter/konferanser Vedlagt referat/orientering fra Helge Jenssen: Overinvolverte /underinvolverte pårørende Klinisk samarbeidsutvalg diagnosespesifikke henvisningsmaler. Møte Fra Carl Eliassen: Regionalt møte for fagnettverk til brukere og pårørendes erfaringskompetanse den orienterer nærmere i møtet. 79/2014 Samhandlingskonferansen 2015 valg av brukerrepresentant til programarbeidet Overordnet samarbeidsorgan (OSO) gjorde i sak 44/2014 slikt vedtak: 1. OSO er tilfreds med Samhandlingskonferansen OSO slutter seg til at konferansen 2015 arrangeres 10. og 11. juni på Thonhotellet i Svolvær. 3. Det opprettes en programkomite med representanter for brukerne, arbeidstakersiden, kommunene og NLSH. 4. Komiteen har følgende sammensetning: Partene oppnevner repr. i løpet av et par uker. Brukerrepr. Velges i f.k. møte i Brukerutvalget 5. Samhandlingsavdelingen organiserer arbeidet. Side 16 av17

17 Behandling i AU: AU anbefaler BU å oppnevne leder Barbara Priesemann med Carl Eliassen som vara. 80/2014 Referater 1. Som brukerrepresentant velges Barbara Prisemann med Carl Eliassen som vararepresentant Spørsmål fra Stortinget kontaktperson for kreftpasienter Referat fra møte i AU Referat fra møte i AU Side 17 av17