Nærværets betydning i barneteater for de minste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nærværets betydning i barneteater for de minste"

Transkript

1 Moeter i bevegelse.indb 88 2/21/ :04:32 AM

2 Kapittel 5 Nærværets betydning i barneteater for de minste Lise Hovik «Se hvil ke dejlige dan se sko!» sag de sol da ten, «sid fast, når I dan ser!» og så slog han med hån den på sålerne [ ] og Ka ren kun ne ikke lade være, hun måt te gøre nogle dansetrin, og da hun begyndte, blev benene ved at dan se, det var, lige som sko ene havde fået magt over dem; hun dansede om kring kir ke hjør net, hun kun ne ikke lade være, kus ken måt te løbe bag efter og tage fat på hen de, og han løf te de hen de ind i vog nen, men fødderne blev ved at dan se, så hun spar ke de så grue lig den gode, gam le frue. En de lig fik de sko ene af, og benene kom til ro. H.C. An der sen: De Røde Sko Jenta i eventyret kunne ikke la være, hun måtte danse. I teaterforestillingen De Røde Sko ene, som er in spi rert av even ty ret (Tea ter Fot / Ho vik ) (ka pit tel bil det), gjør dan ser ne det sam me, og da skjer det av og til at små barn fra pub li kum også blir re vet med i dan sen; ut på sce nen i vill fryd! Da er det av gjø ren de at dan ser ne kan im pro vi se re, og at de har nær vær nok til å in klu de re bar na i dan sen, sam ti dig som de ar bei der kunst ne risk med å beholde forestillingens form. I dette arbeidet utvikler utøverne ferdigheter som er nød ven dig i det le ven de mø tet mel lom barn og sce ne kunst. I dette kapittelet undersøker jeg nærværets betydning i små barns møte med scenekunst; teatrets nærvær, skuespillernes nærvær og barnas nærvær. Bar ne tea ter for de al ler min ste (un der tre år) har fra be gyn nel sen av år tu senskif tet blitt et kul tu relt fe no men. Nor ge har vært et fore gangs land i Nor den i for bin del se med satsningsområder på kunst for de min ste gjen nom Norsk 89 Moeter i bevegelse.indb 89 2/21/ :04:33 AM

3 kulturråd. 1 In ter na sjo nalt har fe no me net spredt seg raskt, og det har vært en viss forskningsinteresse knyttet til feltet. Noe av grunnen til denne interessen kan være for bun det med et nytt syn på barn og barn dom 2 og en aner kjennel se av for bin del sen mel lom lek og per for man ce-tea ter (Guss 2000). Det er enig het om at små barn kan verd set te kunst, og man har for søkt å fin ne ut hva slags kunst som en ga sje rer de små (Young 2009), og hva som kjen ne tegner kunst for de al ler min ste (Taube 2009). Sce ne kunst fel tet har lig get i teten av den ne ut vik lin gen. Her kan man ge kunst ar ter for enes, og mø tet med det yngste publikummet har virket spennende og produktivt for kunstnerne. Forsk nings fel tet er ungt, og det har fore lø pig kon sen trert seg om barnas opp le vel ser (Her nes mfl. 2010, Os 2004), be tyd nin gen av det for midlende aspektet der «kommunikasjonen er kunsten» (Spord Borgen 2003), men også en estetisk vektlegging der betydningen av visuelle, musikalske og sanselige uttrykksformer er poengtert (Schneider 2009). «Seriøst og profe sjo nelt es te tisk hånd verk» (Her nes mfl. 2010:11) er blant de vik tig ste for utset nin ge ne for å ska pe gode kunstmøter for de min ste. Den mest am bi si øse teaterforestillingen for de aller minste jeg kjenner til, er Suzanne Ostens forestilling Babydrama (2008), der alle teatrets profesjoner og virkemidler ble tatt i bruk, in klu dert verbalspråklig tekst i en ut forsk ning av sce nen som en gestaltpsykologisk are na for sje le lig hel bre del se også for de min ste (Bárány 2008, Os ten 2009). 1 Gjennom prosjektene Klangfugl (Klangfugl ) og EU-pro sjek tet Glitterbird (Glitterbird ) ble kunst for mål grup pa 1 3 år ut fors ket av en rek ke kunstnere (Hernes, Os og Selmer-Olsen 2010). Prosjektet Kunstløftet (Kunstløftet 2008 pågående) bidrar til en videre utvikling av disse erfaringene. Internasjonalt kan nev nes det ita li en ske teat ret La Baracca i Bo log na (Baracca 2010), som allerede i 1987 begynte et pågående prosjekt i samarbeid med barnehager om å ut vik le en egen teaterpoesi for barn fra 0 3 år. Theat re de la Guimbarde fra Bel gia er også en fo re gangs grup pe som har ar bei det for den ne mål grup pen si den 2000 (Guimbarde 2010). Organisasjonen Small Size (Small Size 2010) har ut gitt bø ker om em net (Belloli 2009, Small size 2009a, 2009b), og Wolf gang Schnei der, le der i ASSITEJ (As so cia ti on Internationale du Theat re pour I Enfance et la Jeu nes se) i Tyskland har oppsummert noe av den europeiske utviklingen i boka Theat re for early years (Schnei der 2009). Babydrama (2006), en kunstnerisk, tekstbasert teaterproduk sjon i full ska la for de min ste av Su zan ne Os ten (Bárány 2008, Os ten 2009) i Stock holm, har også gitt vik ti ge forsk nings bi drag. I Edin burgh har pro sjek tet Starcatchers siden 2006 utviklet teaterproduksjoner og kunstnerisk forskning på fel tet (Starcatchers 2010). Tea ter Fot har med pro sjek tet De Røde Sko ene øns ket å bi dra både kunst ne risk og teo re tisk til det unge forsk nings fel tet (Tea ter Fot 2010). 2 For mu lert blant an net in nen for BIN-Nor den (Børnekulturforskere i Nor den), et nordisk, tverrfaglig forskernettverk p.t. ledet av Beth Juncker (Juncker 2006). 90 Møter i bevegelse Moeter i bevegelse.indb 90 2/21/ :04:33 AM

4 En an nen vik tig stu die av den tys ke fore stil lin gen Holzklopfen (2008) av Helios Theatre reflekterer over betydningen av teaterhendelsens innramming og barneteatrets kon ven sjo ner og uskrev ne reg ler (Mohn og Wartemann 2009, Warteman 2009). Små barn som ikke kjen ner teat rets kon ven sjo ner, vil nød ven dig vis ha and re til gan ger til kuns ten enn voks ne er vant til, og nettopp dette stimulerer til en nytenkning og revitalisering av teatrets estetikk. Tea ter for de min ste er nytt og gam melt på sam me tid. Sce ne kunst ne re konfronteres med teaterkunstens grunnpremisser; det fysiske og sanselige nær væ ret, i møte med en helt ny pub li kums grup pe, og nye ide er om barn og barndom. Det har vært gjort fenomenologiske og semiotiske analyser og case stu dier (Blix rud 2010, Fred ly 2007, Hjelt 2008, Young 2004) av fore stillinger for aldersgruppa 0 3 år samt en doktoravhandling der analysene er basert på performativ teori (Böhnisch 2010). I sine undersøkelser og analyser av feed back sløy fer i tea ter for svært unge til skue re (ibid.) dis ku te rer Böhnisch blant an net ko-pre sens (co pre sence hos Fisch er-lichte, 2008) som et sen tralt begrep. De nærgående analysene gir fruktbare tilnærminger til en dypere for stå el se av bar ne tea ter for de min ste, også for di de gir opp tak ten til en ny performativ estetikk for barneteatret. Jeg ønsker i forlengelsen av denne forsknin gen og i lys av egen kunst ne risk prak sis å gå vi de re med en for dyp ning i improvisasjonsfeltet der jeg retter søkelyset mot øye blik kets dra ma tur gi (Hovik 2007) og nær vær for stått som en es te tisk di men sjon i tea ter for de min ste. Denne artikkelen vil derfor dreie seg rundt kjernebegrepet NÆRVÆR i barneteatret. Jeg har valgt å bruke begrepet nærvær der man på eng elsk vil le ha sagt presence. Erika Fischer-Lichte bruker begrepet co presence for å under stre ke be tyd nin gen av at teat rets nær vær er noe vi opp le ver sam men i et fel les skap, i et fel les rom (Fisch er-lichte 2008:38). Vi vil le kan skje ha sagt til ste de væ rel se på norsk, men nær vær er et vi de re be grep enn til ste de væ relse, for di det kan in ne hol de mer enn det å være fy sisk til ste de, noe Cormac Power vekt leg ger i sin gjen nom gang av teo ri er om presence in play (Power 2008). Man kan for eks em pel føle et nær vær, selv om det ikke er fak tisk eller fysisk. Begrepet nærvær berører derfor et felt i teatervitenskapen som kan være vanskelig å bruke som utgangspunkt for beskrivelser eller analyser; det kan sy nes ab strakt el ler lett kop les med noe mys tisk el ler me ta fy sisk. I kjølvannet av poststrukturalismen og sosialkonstruktivismen har det derfor vært lite vekt på nær vær som es te tisk di men sjon i teat ret, men be gre pet er ikke så uhånd gri pe lig som det kan vir ke. Ka pit te let vil fo ku se re på tre uli ke for mer for nær vær som kan ha be tyd ning i den ne sam men hen gen: å ska pe nær vær, å ha nær vær og å være til ste de (Power 2008). Jeg vil ar gu men te re for at dis se for me ne for nær vær er sær lig vik ti ge di men sjo ner i tea ter for de aller minste, og i barneteater mer generelt. Nærværets betydning i barneteater for de minste 91 Moeter i bevegelse.indb 91 2/21/ :04:33 AM

5 Som eksempelmateriale bruker jeg mitt eget forskningsprosjekt om interaktivt teater for de aller minste, De Røde Sko ene (Hovik ). Målet med forestillingen og forskningsprosjektet De Røde Sko ene har vært å møte barna konkret og direkte gjennom å åpne scenerommet for aktiv deltakelse underveis i forestillingen. I det kunstneriske arbeidet med dette har bevissthe ten om og opp le vel sen av nær vær vært en må le stokk. Sam men med tre dansere, en musiker og en koreograf har jeg laget et interaktivt installasjonstea ter med dans, mu sikk, fi gu rer og lek for de al ler min ste, der nær væ ret mellom barna og aktørene er satt i fokus. Forskningsprosjektet undersøker samspillsituasjoner mellom barn og voksne utøvere, ut fra forestillingsnotater, forskningssamtaler, video og bilder. 3 Man ge barn har vist stor gle de over å kunne få delta aktivt i forestillingene, de utøvende kunstnerne opplever sam spil let med bar na in spi re ren de, og jeg tror at en høy ere be visst het om betydningen av nærvær og improvisasjon som estetisk dimensjonen i barnetea ter kan være bra også for pe da go ger, stu den ter og tea ter folk. Bilder av nærvær en me to de? Jeg har valgt å bruke bildeeksempler for å illustrere situasjoner der barnets nær vær på sce nen blir be tyd nings fullt og vir ker inn på pub li kums og aktørenes opplevelse av hendelsen. Bildene er tatt under forestillinger, fra et vok sent publikumsperspektiv. Ofte har jeg fo to gra fert fra ba ker ste rad, der jeg som ob ser ve ren de re gis sør og fors ker føl ger med på det som skjer, el ler fra si de lin jen, der jeg så dis kret som mu lig for sø ker å fan ge inn spen nen de øye blikk. Bil de ne er tatt uten blits, og uten at ver ken bar na el ler skue spil ler ne lar seg merke av det. Fotograferingen griper derfor ikke inn i hendelsene. 4 Bil de ne gir på den ne må ten et slags be trak ten de dis tan sert blikk uten fra, et helt an net per spek tiv enn ut øver nes el ler bar nets, som er tett på og ofte del takende i scenens hendelser. Kameraets distanserte blikk er allikevel ikke noe ob jek tivt øye, men må for stås ut fra mine in ter es ser som en ob ser ve ren de fors ker som for sø ker å fan ge opp det jeg opp fat ter som be tyd nings ful le øyeblikk i hendelsen. 3 I forskningsmaterialet som danner basis for denne artikkelen, finnes ca. 700 bilder, nærmere 50 små filmklipp og fire filmede fullversjoner av forestillingen, tre av dis se er re di gert som split-screen mel lom det som skjer blant pub li kum og det som skjer på sce nen. 4 Det kan ha skjedd at barn opp da ger at de blir fo to gra fert, men jeg har ikke be traktet denne oppmerksomheten som betydningsfull i sammenhengen. 92 Møter i bevegelse Moeter i bevegelse.indb 92 2/21/ :04:33 AM

6 Å bruke bilder som forskningsmateriale kan sies å være en vitenskapelig metode. I etnografisk forskning har fotografiet spilt en viktig rolle, og det finnes metoder der bilder eller video danner det empiriske materialet i forskningen, for eksempel i det som kalles kamera- eller video-etnografisk metode (Mohn 2006). I denne metoden reflekteres det over fotografens rolle og hans el ler hen nes del ta kel se i si tua sjo nen, og hvor dan man kan opp nå kunnskap gjennom denne bevisstheten. Fordi min rolle som fotograferende forsker ikke har hatt dette etnografiske forskningsfokuset, har jeg valgt å ikke problematisere min rolle som dokumentarist. I etnografien finnes det også metoder som baserer seg på en multisensorisk tilnærming (Pink 2009), noe som støtter mer opp omkring den kunstneriske, praksisbaserte forskningen jeg har brukt som eksempelmateriale her. Jeg har i ar tik ke len valgt å bru ke bil der fra fore stil lin ge ne som støt te for min egen hu kom mel se og opp le vel se av sitasjonene der uli ke for mer for nær vær kom til ut trykk. Bil de ne som er tatt med her, er også tenkt som en støtte til leserens opplevelse av situasjonene som beskrives. Denne måten å bru ke bil der på hen ger sam men med et øns ke om å gi inn blikk i en kunstne risk prak sis og en mer kon kret fore stil ling om hva slags si tua sjo ner som kan opp stå i den ne fore stil lin gen. Jeg vel ger å la være å gi tit ler til bil de ne, for å unn gå å sty re den vi su el le opp le vel sen for mye. Figur 5.1 Nærværets betydning i barneteater for de minste 93 Moeter i bevegelse.indb 93 2/21/ :04:33 AM

7 Figur 5.2 Figur Møter i bevegelse Moeter i bevegelse.indb 94 2/21/ :04:34 AM

8 Disse bildene er tatt under en fore stil ling for de min ste på DNS i Ber gen 5, og serien (fi gur 5.1, 5.2, 5.3) vi ser et møte mel lom ei lita jen te og dan ser ne i forestil lin gen fra hun vi ser in ter es se for dan se sko ene og til hun vel ger å prø ve dem selv. Det som skjer her i det sce nis ke for lø pet, er at dan se ren/skue spil le ren nett opp har opp da get et par røde, prik ke te sko som det kom spen nen de ly der fra (ly de ne ble la get av en an nen skue spil ler). Hun har lyt tet inn i dem med und ring, be ve get på dem og der et ter tatt dem på seg. I det øye blik ket hun får på seg den ene sko en, be gyn ner sko en å leve sitt eget liv gjen nom ly der og ryt mer. Sko en drar hen ne med seg i en le ken og hop pen de dans. Hun tar på seg beg ge sko ene, og der med ut spil les det en sce ne der ly de ne (som ska pes av musikeren i hjørnet av scenen, i øyeblikkets samspill med danseren), skoene og bevegelsene til sammen danner en improvisert dans som uttrykker forundring, overraskelse, glede og skrekkblandet fryd. Danseren og musikeren har utviklet et samspill som bygger på gjensidige impulser og overraskende på funn. Så skjer det noe som ofte skjer i den ne fore stil lin gen: Et barn kom mer opp på sce nen. Den lil le to årin gen går ut på sce ne gul vet og pe ker på sko ene (figur 5.1). Kan skje hun tror at det er sko ene som vil dan se? El ler kan skje hun al le re de har lyst til å prø ve dem (figur 5.2)? Det at et barn gri per inn i fore stillin gen på en så kon kret måte, får kon se kven ser for dan ser ne. De åp ner opp og gir rom for bar nas inn spill, og av og til må de dan se en helt an nen dans. Jeg skal nær me meg spørs må le ne om nær vær i bar ne teat ret fra to si der. Be skri vel se ne av nær vær er på den ene si den knyt tet til egne kunst ne ris ke erfaringer som regissør i barneteater, og på den andre siden til teorier om nærvær i teatret. Rollen som regissør likner på rollen som eksperimenterende fors ker. Som re gis sør for mu le rer jeg ide er om det som skal skje på sce nen, men slike hendelser som bildene over viser, er ikke forutsigbare, og scenen kan der med lik ne på et forsk nings eks pe ri ment, der ut fal let kan gi ny kunnskap og nye spørs mål (O Toole 2006:25). Som re gis sør fors ker jeg også på de uli ke må te ne bar na del tar i fore stil lin gen på. For di bar na er i al de ren ett tre år, snak ker vi først og fremst om kropps li ge og lydlige former for interaksjon, toddlernes sanselige uttrykksformer (Løkken 2004). Som regissør bruker jeg disse kroppslige og lydlige uttrykksformene som inspirasjon til bevegelser, lyder og handlingstema. Barnas uttrykksformer kan derfor gjenfinnes i koreografien og de sceniske handlingene og utgjør forestillingens særegne språk eller estetiske form. Forestillingens estetikk er bygget på improvisert samspill både utøverne seg imellom og mellom utøverne og barnepublikummet. Den tilstedeværelsen i øyeblikket som improvisa- 5 De Røde Sko ene (Tea ter Fot / Ho vik ), Den Na tio na le Sce ne i Ber gen, Lil le Scene Nærværets betydning i barneteater for de minste 95 Moeter i bevegelse.indb 95 2/21/ :04:34 AM

9 sjonskunsten krever, har vært en helt avgjørende dimensjon i arbeidet med forestillingen. Hver gang forestillingen vises for et publikum, oppstår det nye og uventede situasjoner, unike hendelser som krever skuespillernes fulle oppmerksomhet. Denne tilstedeværelsen i øyeblikket kaller jeg her nærvær. Nærvær som en es te tisk di men sjon i teat ret er noe helt an net enn mer tra disjonelle estetiske kategorier som for eksempel språk, fortelling, visuelle virkemidler, musikk, symbolikk, og så videre. Det er nærliggende å beskrive nærvær som en kropps lig og san se lig opp le vel se og der med knyt tet til det fak tis ke samværet mellom menneskene i teatersalen. Men sanselige opplevelser av nærvær er kom plek se og kan for stås på man ge uli ke må ter, både so si alt og es te tisk. Det er vik tig å mer ke seg at nær vær er et dy na misk be grep, og opp le velsen av nærvær er forbundet med den skapende og medskapende prosessen. Power skil ler som nevnt mel lom uli ke as pekt: å ska pe nær vær, å ha nær vær, og å være fy sisk til ste de (Power 2008:12). For å gi et eks em pel knyt tet til bilde serien (fi gur 5.1, 5.2, 5.3) kan vi si at dan ser ne ska per et fik tivt nær vær ved å dan se med de små bar ne sko ene slik at det ser ut som om sko ene dan ser på egen hånd, de har nær vær i kraft av sitt dan se ris ke ut trykk, og de er til stede rent kropps lig og so si alt sam men med bar na. Dis se for me ne for nær vær ut gjør den teo re tis ke ram men i det te ka pit te let, men kan også bru kes som innfallsvinkler til det å improvisere i barneteatret. Teater som hendelse Et vik tig pre miss for den ne un der sø kel sen er at jeg tar ut gangs punkt i en performativ forståelse av teater som en hen del se, og ikke som et kunst verk el ler ob jekt. En hen del se er be tin get av alle som er til ste de, og til sku er ne be trak tes der med som med vir ken de og som en del av hen del sen (Fisch er- Lichte 2008, Sau ter 2008, Schechner 2002). Hen del sen inn går også i en stør re kon tekst som vil være med på å pre ge det som skjer: Hvil ket tea ter vi snak ker om, hvor dan rom met er or ga ni sert, hvem som går i teat ret, sammen med hvem, hvor dan pub li kum blir møtt, hva som blir sagt, hvil ken publikumskontrakt som inn gås, og så vi de re. 6 6 Hendelsen i bildeserien foregår på et institusjonsteater i Bergen, der forestillin gen ble spilt over en pe ri ode på to uker, med to el ler tre fore stil lin ger per dag om formiddagen. Forestillingen henvendte seg til barnehagenes småbarnsavdelin ger (0 3 år), så pub li kum bestod av barn og per so na le fra bar ne ha ger i byen og om kring lig gen de om rå der som ble bus set el ler kjørt inn til sen trum. Det var tre fire an sat te som kom sam men med opp til tolv barn per bar ne ha ge. Den ak tuel le fore stil lin gen gikk kl. 11 om for mid da gen og had de ca. 30 barn og 30 voks ne til stede. En del av de voksne var førskolelærerstudenter. 96 Møter i bevegelse Moeter i bevegelse.indb 96 2/21/ :04:34 AM

10 Det vil også være vik tig å be trak te for be re del ses ar bei det som en del av hendelsen. For barna begynner det kanskje allerede når barnehagepersonalet fortel ler at de skal ut og se på tea ter. Kan skje får de vite at fore stil lin gen he ter De Røde Sko ene, noe som kan set te i gang as so sia sjo ner og fan ta si bil der. Når bar na an kom mer foa je en på DNS, mø ter de røde sko som hen ger og ding ler i ta ket, på veg gen el ler i dør hånd ta ket. De røde sko ene vi ser vei inn til sce nen, de kan føl ge dem inn over i kor ri do ren mot sce ne rom met. Sce nen er en black box, og sce no gra fi en be står av grå mat ter, tep per og røde sko som er in stal lert i rommet. Noen av dis se har også in stal lert lys el ler lyd el ler er mer fan ta si ful le versjo ner av sko som an tar skik kel ser med øyne, ten ner el ler hår (fi gur 5.4 og 5.5). Hen del sen kan for bar na in ne hol de alt fra buss tu ren og sam væ ret med en god lekekamerat til møtet med det fremmede rommet, teaterlyset, teatermørket, skuespillerne og disse rare skofigurene som både lever og synger. Figur 5.4 Figur 5.5 Jeg må presisere teatrets hendelseskarakter fordi denne måten å betrakte tea ter på ikke all tid har vært en selv føl ge i kunst teo ri og tea ter vi ten skap. Det er først i de se ne re år at det te er blitt en mer all menn be trakt nings må te. 7 7 Denne mer kontekstuelle forståelsen av teater henger sammen med the performative turn, en kulturell vending som har påvirket flere fagområder innenfor hu ma nis tis ke fag. En kelt sagt kan den ne ven din gen for stås som en ven ding vekk fra en kunst for stå el se der kunst be trak tes som ob jekt, og mot en mer dy na misk prosess der publikum også er medvirkende og betydningsskapende. Nærværets betydning i barneteater for de minste 97 Moeter i bevegelse.indb 97 2/21/ :04:35 AM

11 Barneteatrets hendelseskarakter forsterkes av at barn i mindre grad kjenner de kul tu rel le kon ven sjo ne ne som er knyt tet til det å gå i tea ter, og der med ikke skil ler så skarpt mel lom hva som er kunst i seg selv (hvis det fin nes), og alt det and re som hø rer sam men med kunst opp le vel sen. Nær vær i teat ret blir vik tig for di nær vær er en vik tig di men sjon i barns liv. Nærvær eller fravær? Nær vær er et stort be grep og van ske lig å hol de fast. Teks ten du le ser nå, er skre vet før, og det sam me kan vi si om bil det du ser rett oven for. Li ke vel har både teks ten og bil det et nær vær, i kraft av skrift tegn og far ger på pa pi ret, men også i kraft av det de re pre sen te rer. Bil dets nær vær er et pa ra doks, for di det re pre sen te rer et øye blikk, et her og nå, som ikke len ger fin nes. Vi ser bildet, men sam ti dig ser vi det ikke, vi ser inn i det. Vi ser kun det som bil det re pre sen te rer (Barthes 1980/2006:16). Det sam me kan vi si om nær vær i teat ret. Alt som fin nes i teat ret, er fy sisk til ste de, men sam ti dig er det ofte slik at både ting og men nes ker re pre sen te rer noe uten for teat ret (ste der, fi gurer, his to ri er) som ikke er til ste de, alt så er det et fik tivt nær vær. Fin nes da nær vær i det hele tatt som en es te tisk di men sjon i teat ret? Det te er en av de mer grunn leg gen de dis ku sjo ne ne i teaterteorien, og det fin nes både forkjempere og kritikere. Under modernismen var ideer om teatrets opprinnelse, essens og nærvær viktig for teaterfolk som Antonin Artaud og Jer zy Grotowski. Artaud vil le kas te lit te ra tu ren ut av teat ret for å gi pub likum en sterkere følelse av de kroppslige, sanselige og fysiske dimensjonene i tea ter kuns ten. Grotowski ut vik let på 1960-tal let noen av Artauds ide er vide re og vil le skjæ re teat ret inn til bei net for å fin ne es sen sen. Kun det menneskelige møtet og tilstedeværelse gjennom den fysiske handling skulle stå i sen trum for teat rets virk som het. Beg ge dis se teatermodernistene er blitt møtt med motforestillinger, særlig fra teoretikere innen litteratur og filosofi (for eks em pel Derrida og Auslander). I fi lo so fisk teo ri om nær vær knyt tes begrepet ofte til en form for autoritær fundamentalisme, sannhetssøken og metafysikk som ikke lenger hører hjemme i dagens humanistiske vitenskap. For å knyt te det te til bar ne tea ter kan vi ta ut gangs punkt i opp le vel sen av nær vær og fra vær. Hvis vi opp le ver nær vær fra skue spil ler nes side, kan det gjer ne være for di vi for ven ter fra vær. Hvis vi for ven ter at teat ret spil ler sitt inn hold på sce nen uten å hen ven de seg di rek te til oss, blir en di rek te henven del se fra en skue spil ler et tegn på nær vær. Det er ikke der med sagt at det te nær væ ret er vir ke lig. Det kan godt være kun et tegn, et spill, en re presen ta sjon av nær vær, som Jac ques Derrida be skri ver i sitt es say om Artaud (Derrida og Bass 1978:249). Det fin nes man ge eks emp ler fra bar ne tea ter 98 Møter i bevegelse Moeter i bevegelse.indb 98 2/21/ :04:35 AM

12 der man har en idé om at un ge ne skal være med el ler være in ter ak ti ve, men der henvendelsene fra scenen er regissert slik at skuespilleren kun hører det ret te sva ret, el ler rett ut ber om at bar na skal rope noe be stemt. Dis se lik sommø te ne med bar na hø rer med i bil det av teat rets på ståt te sam spill med publi kum og er en (ofte mis lyk ket) måte å for sø ke å ska pe nær vær på. Nær væ ret representeres, men finnes det virkelig der? I denne diskusjonen finnes det motsetninger mellom teorier om nærvær og teat rets kunst ne ris ke ar beid med nær vær. I teat ret ar bei der man all tid med tiden, rommet og det fysiske, kroppslige nærværet som sitt kunstneriske materiale. Disse dimensjonene er ikke abstrakte metafysiske størrelser for kunstner ne, men er fa res kon kret i ar bei det. I hvil ken grad teat ret er be visst den ne estetiske dimensjonen, er avgjørende for opplevelsen. Uansett kan ikke litteraturteo ri for kla re fe no me ner som kropp og nær vær i teat ret, og i den ne av stan den mel lom teo ri og prak sis er det mu lig å lete et ter ny an ser, opp le vel ser og inn sikt. Uli ke for mer for nær vær i teat ret De tre uli ke for me ne for nær vær i teat ret som vi fin ner hos Cormac Power: making present, having presence og being present nyanserer og utvikler begre pet nær vær i dia log med blant and re Derridas tenk ning og gir der med et fruktbart bidrag til en ny forståelse av nærværets betydning i teatret. Nærvær kan ikke len ger av vi ses, men fremstår hos Power som en av tea ter kuns tens viktigste kjernebegreper. To appreciate the potential of such mo ments in the theat re is at once to acknowledge the ne ces sa ry suspicion with which traditional formulations of presence are held, while valorizing theat re s capacity for disclosing and playing with the instabilities of presence through its various over lap ping modes of presence. (Power 2008:145) I teat rets øyeblikkslek med uli ke for mer for nær vær ska pes et mye mer dy namisk og bevegelig konsept enn tidligere teorier henviser til. Nærvær finnes ikke bare som en mys tisk «aura» rundt skue spil le ren, men gjen nom strømmer hele teatrets undersøkende og lekende virksomhet. Po wers inn de ling i tre uli ke for mer for nær vær kan godt ses i sam menheng med Eri ka Fisch er-lichtes gra de ring av nærværsbegrepet i weak, strong og radical concept of presence (Fisch er-lichte 2008:93 101). Svakt nær vær kjennetegnes av det faktiske, fysiske nærværet mellom skuespillerens og tilskuerens fenomenologiske kropper, det at de faktisk befinner seg samtidig i sam me rom. Sterkt nær vær er av hen gig av skue spil le rens evne til å hol de Nærværets betydning i barneteater for de minste 99 Moeter i bevegelse.indb 99 2/21/ :04:35 AM

13 publikums oppmerksomhet og interesse, som for eksempel hos teaterfolk som Grotowski, Chaikin og Bar ba, mens det radikale nær væ ret vis ker ut avstanden mellom kropp og tanke, tilskuer og deltaker. Through the performer s presence, the spectator experiences the performer and himself as embodied mind in a constant process of becoming he perceives the circulating ener gy as a trans for ma ti ve and vi tal ener gy. I would like to call this the radical concept of presence (Fischer Lichte 2008:99). Fischer-Lichtes radikale nærværsbegrep overskrider grensen mellom kropp og tan ke og lik ner der med på Cormac Po wers før s te ka te go ri; making present, å ska pe nær vær. Hen nes til nær ming til nær vær i teat ret står i kri tisk dialog med de teknologiske medienes ulike måter å skape nærvær på. Hun påpeker at tekniske og elektroniske medier aldri vil oppnå nærvær, kun illusjo ner og inn trykk av nær vær: «the presence effects created by technical and elec tro nic me dia actually depend on this very dichotomy [of mind and body]. They create the impression of presentness with out actually brin ging forth bodies or objects as present.» (Fischer-Lichte 2008:100) Powers kategorier viser på sin side til ulike sider ved teatervirksomheten; det å ska pe, spil le og opp le ve tea ter. Dis se for me ne er mer el ler mind re fremtredende i uli ke for mer for tea ter og re la te rer også til noen vik ti ge es tetiske, teaterhistoriske og dramaturgiske kjernebegreper. Tabell 5.1 Å SKAPE NÆRVÆR Å HA NÆR VÆR Å VÆRE TIL STE DE Making present (Power) Having presence Being present TEATRETS FIK SJON SKUESPILLER PUBLIKUM Radical concept of presence Embodied mind (Fischer-Lichte) Strong concept of presence Actor s ability Weak concept of presence Being there KROPPSLIGGJORT IDÉ/FORE STIL LING AK TØ RENS EVNE HENDELSE/ OPPLEVELSE 100 Møter i bevegelse Moeter i bevegelse.indb 100 2/21/ :04:35 AM

14 I ta bell 5.1 har jeg fo re slått en sy ste ma ti se ring av Po wers og Fisch er-lichtes kategorier sammen med mer velkjente norske begreper, for å gi et mulig oversiktsverktøy. 8 Jeg vil i det føl gen de gå gjen nom dis se tre for me ne. For bed re å for stå for hol det mel lom nær vær og fra vær vil jeg også trek ke inn noen per spek tiver fra forsk nin gen om kring nærværsopplevelser i møte med de nye di gi ta le me di ene. Det te fel tet an går også små barn i sta dig stør re grad, men jeg vil ikke ta opp det te til nær me re dis ku sjon her. Å skape nærvær Både Po wers og Fisch er-lichtes uli ke for mer for nær vær kan være klar gjø rende innganger til å forstå nærværets ulike funksjoner i barneteatret. Power velger å definere nærvær fenomenologisk, som noe som oppstår i bevisstheten, idet den ret ter sin opp merk som het mot et ob jekt: «The simultaneity between consciousness and an object of attention.» (Power 2008:3) Teat ret til byr jo nettopp dette samtidige møtet mellom bevisstheten og oppmerksomhet mot et objekt. Teater inviterer publikum inn i en skapende prosess der både skuespillere og til skue re må være med på å late som. Både å spil le og å opp le ve tea ter er en ska pen de pro sess som hand ler om å sam men ska pe det teat ra le nær væ ret. På teat ret ser vi hva som fak tisk skjer på sce nen, sam ti dig som vi forestil ler oss hva som skjer på sce nen: På bildene (figur 5.6, 5.7, 5.8) ser vi et par røde sko som danser i lufta. Det er skuespilleren i midten som trekker i snora, som får dette til å skje. Barnet ser på skoene som danser, og undrer seg kanskje over det som skjer. Hun kan snart oppdage hvordan dette henger sammen, hvis hun følger snora med blikket (noe hun ikke ser ut til å gjøre her). Danseren rekker skoen mot barnet for å gjøre henne oppmerksom på at det kommer musikk fra skoen (figur 5.8). 8 Jeg vel ger i teks ten å bru ke de nor ske og en gel ske be gre pe ne om hver and re for å gjøre teksten mer fleksibel. Kategoriene gir en forenklet oversikt over mulige sam men hen ger mel lom teo ri ene, men her er det grunn lag for dis ku sjon. Fischer-Lichtes radikale nærværsbegrep hører muligens ikke inn under Powers kategori making present, da hun leg ger kropps lig gjø ring til grunn, noe Power ikke ser som en nød ven dig het. Han er i ste det opp tatt av hvor dan teat ret le ker med vår opplevelse av nærvær, også gjennom bruk av ulike teknologiske medier. Nærværets betydning i barneteater for de minste 101 Moeter i bevegelse.indb 101 2/21/ :04:35 AM

15 Figur 5.6 Figur 5.7 Figur 5.8 Denne samtidigheten av det faktiske (skuespilleren som trekker i snora, så sko ene be ve ger seg) og det vi fore stil ler oss (dan sen de sko), spil let rundt det som både er og ikke er vir ke lig (mu sik ken fra sko en), kan være nøk ke len til 102 Møter i bevegelse Moeter i bevegelse.indb 102 2/21/ :04:37 AM

16 teat rets sær eg ne form for nær vær, iføl ge Power. Vi ska per og opp le ver en dob bel vir ke lig het sam ti dig, og vi kan ska pe en lek som un der sø ker og stil ler spørsmål ved vår opplevelse av nærvær. Teatret verken er, har eller inneholder nær vær i og for seg, men det le ker med vår opp le vel se av nær vær. Power stil ler seg her i en po si sjon der han kan be hol de et kri tisk blikk på de tra disjonelle metafysiske forklaringene, samtidig som han gjeninnfører begrepet nær vær som en vik tig es te tisk di men sjon i teat ret (Power 2008:8). I opplevelsen av teknologisk skapt nærvær fin nes det grader. Gra den av nær vær knyt tes til hvor godt el ler man gel fullt den tek nis ke si den av re presentasjonen er ivaretatt. Opp le vel sen av å være til ste de, for eks em pel i et data spill, er mak si mert når «a technology user s perceptions fail to accurately acknowledge any role of the technology in the experience«(in ter na tio nal So cie ty for Presence Re search 2000:5). Teknologien kan med andre ord stille seg i vei en for nærværsopplevelsen. Det te kan godt også gjel de i teat ret. Både i teateropplevelsen og i spillopplevelsen kan vi snakke om at vi blir forstyrret i opplevelsen av nærvær ved tekniske vanskeligheter, det være seg dårlig diksjon, dårlig lys, amatørmessig overspill eller et datavirus som forvrenger den simulerte spillverdenen. Det er allikevel utrolig hvor mye forstyrrelser vi tå ler, hvis vi er til strek ke lig in vol vert i det fel les skap te nær væ ret, i for tellingen som fortelles, i handlingene som skal utføres, eller i forståelsen man sø ker å opp nå. Det er fullt mu lig å opp le ve nær vær via skjer men og fy sisk, direkte nærvær er ikke nødvendig. Nærværet trenger ikke å være virkelig, og du må ikke være sam men med and re for å opp le ve det. Barns da ta spillfascinasjon kan bekrefte hvordan estetisk arbeid med å skape nærvær på skjermen påvirker og utfordrer andre nærværsformer. Forskningen rundt det å skape nærværsopplevelse gjennom teknologi synliggjør kompleksiteten i våre sanselige erfaringer (Riva, Davide og IJsselsteijn 2003:185). Opplevelsen av nær vær gjen nom da ta tek no lo gi er et stort felt jeg ikke vil gå vi de re inn på her, men det kan være et godt eks em pel på en form for nær vær som er «gjennomtrengt» av representasjon, i tråd med Derridas tenkning. I Powers perspektiv tilsvarer disse gradene nærvær av første og andre orden, forskjellen mellom being present og making present. I teat ret står ikke disse ulike formene i motsetning til hverandre, men de eksisterer samtidig og i sam spill med hver and re. Vi opp le ver både det som fak tisk skjer på scenen, og fore stil ler oss hva som skjer på sce nen, sam ti dig. Spill forsk ning vi ser at vi muligens sanser nærvær på to parallelle plan i bevisstheten, den fysiske og den imaginære virkeligheten. Om dette skjer parallelt og samtidig, om det er en delt, vekslende eller sammensmeltet erfaring, kan være individuelt (In ter na tio nal So cie ty for Presence Re search 2000:10). Vi har vel alle opp levd å «skru over» på en an nen fre kvens, når man for eks em pel det ter av, mis ter Nærværets betydning i barneteater for de minste 103 Moeter i bevegelse.indb 103 2/21/ :04:37 AM

17 interessen eller defokuserer på det imaginære planet i en teaterforestilling. Plutselig oppdager man lys og scenetekniske innretninger i stedet for spillet som fore går på sce nen. El ler man kan ha en opp le vel se av å gå helt og fullt inn i det imaginære samtidig som bevisstheten om det fysiske nærværet (i teatersalen eller foran datamaskinen) støtter opp om å holde ut opplevelsen. Den ne dob le fiksjonsbevisstheten kan i noen til fel ler være helt av gjø ren de for opp le vel sen av at det i det hele tatt er mu lig å opp le ve nær væ ret av sce nens eller skjermens (kanskje grusomme) hendelser. I bar ne tea ter for litt eld re barn fin nes det ofte skum le ka rak te rer, og noe av grun nen til at dis se ofte fin nes even tu elt på tross av pe da go gis ke ad varsler kan være en tro på at barn kla rer å ska pe en es te tisk dis tan se, og har forståelsen av det doble nærværet. Problemer kan allikevel oppstå når de skumle karakterene blir for teknisk avanserte eller realistiske, og dermed ikke lett kan skil les fra den fy sisk nær væ ren de vir ke lig het. Det er grunn til å anta at små barn un der tre år i mind re grad kan dis tan se re seg ved hjelp av en slik dobbel bevissthet, men også de har ev nen til å for stå for skjel len mel lom lek og ikke-lek. Al le re de like et ter fød se len er sped bar net i stand til å kom mu nisere gjennom handling og lekende etterlikning (Trevarthen 1998:30). Barn bruker sin doble bevissthet og fantasi i le ken når de ska per sine leke ver de ner. Gre go ry Bate son me ner at lek både hos dyr og hos barn grunnleggende handler om å utvikle våre kommunikasjonsformer. De abstrakte kommunikasjonsformene utvikles gjennom å oppdage skillet mellom tegnet og dets be tyd ning, mel lom kar tet og ter ren get. Le ken er en form for kom mu ni ka sjon som byg ger på det pa ra dok set at et tegn ikke hen vi ser til virkeligheten, men til en fantasi, en ikke-virkelig virkelighet der kartet og ter ren get er adskilt, men også li ke stilt. Fan ta si en er for bar net en li ke verdig virkelighet som virker samtidig med den faktiske virkeligheten (Bateson 2004:126). Det er der for ikke å und res over at skrem men de fik ti ve monst re blir virkelige i barns fantasi. Teatret bygger på denne grunnleggende evnen til å fore stil le seg at kar tet vir ke lig er ter ren get. Barns lek kan ikke be trak tes som en mindre avansert form for kommunikasjon enn verbalspråket. Både leken og teatret er forbundet gjennom denne opplevelsen av dobbel virkelighet og er der med kom mu ni ka sjons for mer som fun ge rer på fle re (av og til kontrasterende) abstraksjonsnivå i vår bevissthet. Å skape nærvær kan for barn være å leke at en sko er en bil (fi gur 5.9). Sko en blir en bil og kan i nes te øye blikk igjen være en sko. Le ken og teat ret har begge den fleksible funksjonen felles at mediet kan justeres i øyeblikket, uten omveier. Teatrets nå og fantasiens eller dramaets nå skapes og erfares sam ti dig i tid og rom, og gjør det ofte van ske lig å skil le det som fak tisk er til stede, fra det imaginært nærværende. Dermed opphører det stabile referan- 104 Møter i bevegelse Moeter i bevegelse.indb 104 2/21/ :04:37 AM

18 sepunktet, og det skapes et flytende nærvær. Barn er al li ke vel ofte dyk ti ge til å hånd te re det te fly ten de nær væ ret i le ken når de be ve ger seg inn i og ut av fantasiens verden uten å gjøre noe nummer ut av eventuelle forstyrrelser fra det fy sis ke virkelighetsplanet (Ho vik 2005:207). Figur 5.9 Å ha nær vær Det blir ofte snak ket om at en skue spil ler el ler dan ser har et sær lig nær vær, en tilstedeværelse i rommet, en energi eller aura som vi ikke helt kan de fi nere. Dette udefinerte karismatiske blir dermed en slags mystisk størrelse som nok er med på å gi skue spil ler yr ket en viss sta tus, men som bed re kan forklares som en viktig del av skuespillerens særlige kunnskapsfelt. Det finnes ulike måter å forstå skuespillerens nærvær på i teaterteoriene. Regissøren i Odin Teat ret, Eu ge nio Bar ba, som har vært opp tatt av skue spil le rens nær vær både i prak sis og i teo ri, skil ler mel lom skue spil le rens eks pres si ve og preeks pres si ve nivå. Han me ner at det fin nes en ener gi i skue spil le rens kropp allerede før det uttrykkes noe bestemt (ekspressivt). Nærværet finnes som en slags oppsamlet energi i det pre-ekspressive og kan fornemmes av tilskuerne før det faktisk skjer betydningsskapende handlinger på scenen. Skuespillere har eller bærer der med en form for nær vær som en slags kraft el ler ener gi som de ut strå ler, og som de si den kan sen de ut gjen nom eks pres si ve handlinger, og gjennom dette påvirke og berøre publikum (Barba 1985:13). Nærværets betydning i barneteater for de minste 105 Moeter i bevegelse.indb 105 2/21/ :04:37 AM

19 En litt an nen måte å be skri ve skue spil le rens nær vær på fin ner vi hos den amerikanske regissøren Joseph Chaikin. Her er nærværets aura knyttet til det mer konkrete, kroppslige, faktiske nærværet skuespillere imellom. Chaikin flyttet søkelyset vekk fra karakterspill og mot skuespillerens fysiske nær vær. I Chaikins The Open Theat re un der søk te grup pa teatersituasjonen gjennom arbeid med oppmerksomhet. Nær vær for Chaikin hand ler om den kol lek tivt ska pen de pro ses sen og å være opp merk som på et vidt spek ter av samtidige fenomener i rommet. Skuespillerne må utvikle en høy grad av oppmerksomhet mot hverandre og mot publikum: «an existential momentto-mo ment awareness of a shared situation between ac tors and audience» (Power 2008:80). For Chaikin og The Open Theat re ble nær vær et sen tralt begrep i arbeidet med å skape et levende sceneuttrykk. I forestillingen Viet Rock (1966), som var en antikrigsforestilling, går alle skue spil ler ne til slutt opp blant pub li kum og be rø rer de res hen der, hode, an sikt og hår i en felles celebration of presence (Shank 1982:39). For Chaikin var nær væ ret og det umiddelbare, eksistensielle møtet mellom skuespillere og publikum teatrets særlige mulighet i de nye medienes tid. I Fisch er-lichtes per for ma ti ve es te tikk fin ner vi som nevnt en sterk vektleg ging av det kropps li ge og en av vis ning av tek no lo gisk skapt nær vær. Når en skuespiller skaper nærvær, transformeres tanken til et kroppslig uttrykk, og skuespilleren skaper dermed en kroppsliggjort tanke (embodied mind). I Fischer-Lichtes perspektiv er skuespilleren den som representerer og artikulerer vår sivilisasjons høye ønske om å overskride og transformere dualismen mel lom kropp og tan ke (Fisch er-lichte 2008:99). I alt kunstnerisk improvisasjonsarbeid med teater, dans og musikk er det lyttende og oppmerksomme nærværet en helt avgjørende dimensjon. Disse kroppslige kunstformene bygger på handlende nærvær i rom met i di rekte samspill med andre kropper. Fordi danserens og skuespillerens kropper «be bor rom met» (Merleau-Ponty 1945/1994:93) i høy grad, vil de også mer ke publikums tilstedeværelse på en kroppslig måte. Små barn kommuniserer i likhet med skuespillere, dansere og musikere gjennom kropp og bevegelse, stem me og lyd. I improvisasjonskunsten og i øyeblikkets dramaturgi (Hovik 2007) finnes mange av de samme kvalitetene og konvensjonene som i barns lek. Det er derfor mulig å betrakte kunstnerisk improvisasjon som et felles estetisk språk barn og kunstnere imellom. Im pro vi se ren de kunst ne re må lære seg å hånd te re en viss grad av ri si ko idet de hen gir seg til le ken og øye blik ket. Små barn tar på sin side den nær væ ren de intersubjektive verden for gitt og er det Maurice Merleau-Ponty kaller sosialt inkontinente. Med det te me ner han at de ikke hol der til ba ke sin lyst og evne til å kommunisere med hverandre og med verden. Småbarnas spontane åpenhet er 106 Møter i bevegelse Moeter i bevegelse.indb 106 2/21/ :04:37 AM

20 et ut trykk for hvor dan krop pen de res på en helt grunn leg gen de måte er for bundet med de res livs ver den. For di krop pen ikke er adskilt fra rom met, mø ter små barn ver den og sce ne kuns ten på en kropps lig måte, med åpne san ser (Hau gen, Röthle og Løk ken 2005:36). Man ge av dem vil, i lik het med sce ne kunst ner ne, ut tryk ke et øns ke om å «bebo» sce ne rom met med hele krop pen. I det føl gen de vil jeg trek ke frem noen er fa rin ger fra ar bei det med De Røde Sko ene der scenekunstnernes nærvær møter barnepublikummets nærvær. Vissheten om småbarnas spontane og inkontinente kroppslige uttrykksfor mer var fra star ten et vik tig pre miss i pro sjek tet. Utfordringen vi ga oss selv, var å innlemme barnas kroppslige uttrykk i det sceniske uttrykket. For å få til det te bruk te vi først og fremst im pro vi sa sjon som ar beids me to de. Vi kombinerte ulike øvelser fra dans, teater og musikkimprovisasjon med fokusert oppmerksomhet på hverandres kroppslige impulser. Vi jobbet med umiddelbar reaksjon på bevegelses- og lydimpulser, speiling og koring av bevegelser og sang, improvisasjoner der rom, lyd og bevegelse ble utforsket, og ikke minst lek med sko ene og med hver and re. En rek ke mu lig he ter og ide er ble ut fors ket med et åpent ut gangs punkt: Hva skjer hvis vi gjør slik el ler sånn? Hvor dan kan vi både ska pe en fast form og hol de dra ma tur gi en åpen for improvisasjon og innspill fra barna? For å teste valgene våre inviterte vi målgruppa for forestillingen, ettåringe ne, på be søk i øv ings rom met et ter en ukes ar beid, og vi in vi ter te nye barn hver uke frem til fore stil lin gen var fer dig ut vik let. Der et ter had de vi ti forestil lin ger med in vi tert pub li kum for å jus te re sam spil let med bar na og for å fin ne ut hvor mye fy sisk in ter ak sjon med bar na som var mu lig å tak le uten å miste grepet på forestillingen. Selv om forestillingen i denne perioden fikk en fast rek ke føl ge av sce ner, ko reo gra fer te dan ser og en klar og gan ske detal jert regi, var det åpne sam spil let med bar na hele ti den i sø ke ly set. Skuespillerne og musikeren utviklet på denne måten gradvis sitt eget nærvær i møte med bar na. 9 Publikumsmøtene ga oss vik ti ge inn spill, og vi opp lev de barnas nærvær som en inspirasjon i arbeidet. Vi opp lev de at barn rundt ett år er kroppslige på en selvfølgelig og (i teatersammenheng) naturlig måte. De snak ker med krop pen og be ve ger seg åpent, med mind re selv be visst het jo yng re de er. Ett årin ger som be ve ger seg på sce nen av egen fri vil je, har i kraft av å bebo sce ne rom met med den stør ste selv føl ge, et ster ke re kropps lig nær vær enn det voks ne pub li kum met. Med det te me ner jeg at de ut tryk ker seg ufor be hol dent med hele krop pen, mens voks nes (og eld re barns) selv bevisst het kan ut tryk ke en slags split tel se mel lom kropp og tan ke, et ut trykk 9 I etterkant av den utforskende prosjektfasen har forestillingen blitt vist nærmere 100 gan ger, på teat re og fes ti va ler i inn- og ut land (Tea ter Fot 2010). Nærværets betydning i barneteater for de minste 107 Moeter i bevegelse.indb 107 2/21/ :04:37 AM

21 som av slø rer at de er opp merk som me på og be gren ser sin egen kropp og tilstedeværelse. I tråd med Power er det mu lig å si at de små bar na både ska per nær vær, har nær vær og er til ste de gjen nom sin kropps lig het og le ken de til nær ming til sce nens hand lin ger. I lik het med skue spil ler ne har de en åpen het og en evne til å spei le and res krop per som sam stem mer med skue spil ler nes nærvær. Slik kan det opp stå et fel les ut trykk der barn og skue spil le re kom muniserer tilsynelatende likeverdig seg imellom. Jeg sier tilsynelatende, fordi skue spil ler ne har en be visst het om sitt ut trykk og har øvd inn mye av be vegelsesrepertoaret. Forestillingens bruk av skuespillernærvær henter imidlertid inspirasjon fra ettåringenes væremåte og har dermed hatt kunstnerisk nyt te og gle de av bar nas kropps li ge nær vær, både fra de som sit ter i sa len, og de som beveger seg på scenegulvet. Figur Møter i bevegelse Moeter i bevegelse.indb 108 2/21/ :04:38 AM

22 Figur 5.11 Figur 5.12 Å være til ste de Some thing that is «present» is supposed to be tangible for hu man hands, which implies that, conversely, it can have an immediate impact on hu man bodies. (Gumbrecht 2004:xiiv) Bil deserien (fi gur 5.10, 5.11, 5.12) vi ser et kropps lig møte mel lom barn og skue spil ler. Når bar na kom mer tett på hand lin gen som her, opp står det et levende og intenst nærvær som er taktilt, umiddelbart og gjensidig (Gumbrecht). Det å være til ste de i teat ret er knyt tet til pub li kum og til til skue rens nær vær, de som fak tisk er til ste de der det skjer. 10 Ved begynnelsen av forrige århundre, da filmen gjorde sitt inntog, ble det rent kropps li ge nær væ ret et tema og en pro blem stil ling i medieteoriene. Det kroppslige nærværet var jo ikke lenger nødvendig, fordi opplevelsen av filmillusjonens nær vær var så sterk og er stat tet det kropps li ge nær væ ret. 10 Cormac Power: Being present eller literal presence kan for stås som det å «fy sisk være til ste de» og til sva rer det Phi lip Auslander kal ler liveness, eller levende nærvær. Å være til ste de til sva rer også det medieteknologene kal ler nær vær av før s te or den, el ler IRL (In Real Life). Nærværets betydning i barneteater for de minste 109 MIB_5.indd 109 2/21/2011 2:16:28 PM

23 I dag, når sta dig fle re barn og voks ne le ver sto re de ler av li vet i vir tu elle verdener, er ikke dette en mindre aktuell problemstilling. Det levende, kroppslige nærværet er ingen selvfølge lenger, men tvert imot en dimensjon som kanskje må påpekes og forsvares. Barneteater kan i denne sammenhengen fungere som et alternativ til dataskjermen. I det følgende vil jeg presentere to motsatte holdninger til det levende, kropps li ge nær væ ret. Phi lip Auslander pe ker i sin bok Liveness på at det leven de nær væ ret har smel tet sam men med tek no lo gi en på en slik måte at vi opplever levende nærvær der det faktisk er teknologisk mediert, for eksempel en di rek te sendt fot ball kamp på stor skjerm i en pub. Han stil ler også spørsmål ved om da gens barn opp le ver en sce ne ver sjon av en Dis ney-film som mer le ven de enn ori gi nal fil men på DVD (Auslander 2008:60). At det fin nes medieteknologi inkorporert i så å si alle teaterforestillinger som fremføres (selv sagt i svært va rie ren de grad, men svært sjel den helt uten), pro ble ma ti serer ytterligere ideen om det levende nærværet i teatret. 11 Auslander me ner at opplevelsen av nærvær har erstattet det levende nærværet. På den and re si den fin ner vi til hen ger ne av det le ven de kropps li ge nærværet, som argumenterer med at det medierte, såkalt levende nærværet slett ikke er nærvær, men nettopp det motsatte. Medieteknologien forsøker å etterlikne det kroppslige nærværet med alle midler, men uansett hvor levende det opp le ves, vil det ald ri være det sam me som det fak tis ke nær væ ret, der fysiske mennesker er nærværende til stede i det samme rommet (Fischer- Licte:67). Fisch er-lichtes de fi ni sjon av nær vær er i tråd med den tek no logikritiske holdningen, og hun definerer nærvær som det kroppslige felles nærværet mellom skuespillere og publikum: The bodily co presence of ac tors and spectators enables and constitutes per for man ce. For a per for man ce to occur, ac tors and spectators must assemble to interact in a specific place for a certain period of time. (Fisch er Lichte 2008:32) Denne definisjonen utelukker medierte situasjoner, og derfor blir teknologisk skapt nær vær noe helt an net enn tea ter (per for man ce) i hen nes per spek tiv. Opp mot disse motsatte posisjonene kan det være interessant å reflektere over små barns for hold til tek no lo gi, film og me dia. Det fin nes eks emp ler på barn som et ter å ha vært i teat ret sier at det var en fin film, el ler lu rer på om 11 Den ne kri tik ken av det le ven de nær væ ret i teat ret vel ger å over se at det fin nes uli ke former for nærvær. Auslander usynliggjør forskjellen mellom making present og being present og forsvarer dermed medieteknologien som dominerer vår kultur. 110 Møter i bevegelse Moeter i bevegelse.indb 110 2/21/ :04:39 AM

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

FLERE HAR AVSLUTTET ARBEIDSAVKLARINGS PEN GER ETTER REGELVERKSENDRINGENE I DE FLES TE TIL UFØRETRYGD EL LER JOBB

FLERE HAR AVSLUTTET ARBEIDSAVKLARINGS PEN GER ETTER REGELVERKSENDRINGENE I DE FLES TE TIL UFØRETRYGD EL LER JOBB FLERE HAR AVSLUTTET ARBEIDSAVKLARINGS PEN GER ETTER REGELVERKSENDRINGENE I 2018 - DE FLES TE TIL UFØRETRYGD EL LER JOBB Inger Cathrine Kann og Therese Dokken 1 Sammendrag I januar 2018 ble det innført

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

En kamp på liv og død

En kamp på liv og død 1 En kamp på liv og død Frank og Joe Har dy sto an sikt til an sikt på en øde klip pe. Ne den for slo bøl ge ne hardt inn mot land. Beg ge gut te ne holdt et syl skarpt sverd i hen de ne. De stir ret på

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 INNHOLD Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 Hva er veiledning?... 12 Veiledning er kontekstfølsom... 13 Teorikunnskap og personlig kunnskap...14 Hand lings- og refleksjonsmodellen

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

FÆRRE FÅR INNVILGET ARBEIDSAVKLARINGS PENGER MED NYTT REGELVERK

FÆRRE FÅR INNVILGET ARBEIDSAVKLARINGS PENGER MED NYTT REGELVERK FÆRRE FÅR INNVILGET ARBEIDSAVKLARINGS PENGER MED NYTT REGELVERK Sigrid Lande Sammendrag Fra 1. januar 2018 ble det innført flere endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, og noen av endringene

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Tema for be ret nin ger med for be hold

Tema for be ret nin ger med for be hold Rev isjon sberetninger noen er fa rin ger Den ne ar tik ke len tar for seg er fa rin ger med bruk av re vi sjons be ret nin ger fra års opp gjø ret 2010 i egen prak sis og gjen nom les ning av re vi sjons

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Artikkelen er forfattet av: Fast ad vo kat Chris ti ne Buer Ad vo kat fir ma et Schjødt Nye av skjæ rings reg ler

Detaljer

NRS 9 FU SJON. Regn skap. Re vi dert stand ard:

NRS 9 FU SJON. Regn skap. Re vi dert stand ard: Re vi dert stand ard: NRS 9 FU SJON Regn skaps fø ring av fu sjon føl ger av NRS 9 Fu sjon. I ok to ber 2009 kom stan dar den i revi dert ut ga ve, som inne bæ rer både ny struk tur og ma te rielle end

Detaljer

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner Ka pit tel 6 Av Før s te AMA nu en sis i Ge ne rell Psy Ko lo gi The re se Kobbel tvedt og Før s te AMA nu en sis i Kog ni tiv Psy Ko lo gi Wi BeC Ke Brun, Uni ver si te tet i Ber gen Kog ni ti ve, af

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per:

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Ny ISA 600 ISA 600 Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per er en av stan dar de ne der det har skjedd størst end rin ger i

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I: Del I: Samv irkeforetak selskapsrett, regn skap og skatt Den ne del I av ar tik ke len tar for seg ak tuelle pro blem stil lin ger, mo men ter, ut ford rin ger og kon se kven ser som kan være ele men ter

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Ut valg te pro blem stil lin ger: Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Artikkelen er forfattet av: S e n i o r r å d g i v e r Ole An ders Grin da len Skatt øst S e n i o r r å d g i v e r Rag nar

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av:

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av: Del I: Skattefri omorganisering mv. over landegrensene Nye reg ler gir krav på skat te fri tak ved gren se over skri den de om or ga ni se rin ger mv. og ved ut flyt ting av sel ska per. Ar tik ke len

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Grenser og terskler i barneteater for de minste

Grenser og terskler i barneteater for de minste Moeter i bevegelse.indb 118 2/21/2011 11:04:40 AM Kapittel 6 Grenser og terskler i barneteater for de minste Casestudie av en forestillingssituasjon i lys av Erika Fischer Lichtes performative estetikk

Detaljer

For skjel le ne fra GRS

For skjel le ne fra GRS IFRS SME del I: For skjel le ne fra GRS Artikkelen er forfattet av: Stats au to ri sert re vi sor Hege Kors mo Sæ ther Den nor ske Re vi sor for en ing Re gi strert re vi sor Rune Ty stad Den nor ske Re

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s Ri si ko sty ring og inter n kontroll Artikkelen er forfattet av: tats au to ri sert re vi sor Tore a muel sen Part ner BDO Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi Bestilling

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens hverdag I den ne del II av ar tik ke len ser vi på re gel ver ket som re gu le rer hvor dan regn skaps fø rer

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de?

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? MAGMA 0309 fagartikler 41 Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? Janicke Lilletvedt Rasmussen er førstelektor og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI, institutt for regnskap

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Mari Kris tin Sis jord, Kari Fas ting og Trond Sve la Sand Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) har en

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO

LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO LIZA MARK LUND Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO PROLOG Et menneske kan bare opp fat te en viss meng de smerte. Og så be svi mer man. Be visst he ten slår seg av, akkurat som sikringen

Detaljer

Prosjektet som en temporær organisasjon

Prosjektet som en temporær organisasjon 18 Prosjektet som en temporær organisasjon Er ling S. An der sen er pro fes sor i pro sjekt le del se ved Han dels høy sko len BI i Oslo. Han har so si al øko no misk em bets eksa men fra Uni ver si te

Detaljer

Hvordan nasjonal opprinnelse

Hvordan nasjonal opprinnelse 50 Bør leverandører bruke sin norske opprinnelse i markedsføringen? Erik B. Nes har PhD fra University of Wisconsin Madison. Han er 1.amanuensis i markedsføring og associate dean ved Handelshøyskolen BI.

Detaljer

Lat te ren får brå stopp

Lat te ren får brå stopp In ter vju Psy ko log Nor ge rundt Hvem er den ne ka ren? 44 47 Svein Øver land gir av seg selv, på sce nen og i te ra pi rom met. Han le ver dag lig i spen net mel lom å for mid le psy ko lo gi til ung

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

// Notat 1 // Hvilke rekrutteringskanaler benytter virksomhetene?

// Notat 1 // Hvilke rekrutteringskanaler benytter virksomhetene? // Notat 1 // 2019 Hvilke rekrutteringskanaler benytter virksomhetene? NAV august 2019 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse

Detaljer

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt er to ulike dokumentasjonsprosjekter som har hatt som mål å samle, dokumentere og gjøre informasjon om scenekunst i Norge tilgjengelig for et bredt publikum.

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene INN LED NING Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene Det området vi kaller pedagogisk veiledning el ler bare veiledning i den ne boka, konsentrerer seg om praksisveiledning. Det vil si profesjonell

Detaljer