Under Dusken. Lek og lær. Nyhet: Legevakten overså blodforgiftning Kultur: Gatas galleri. studentavisa i Trondheim 07/2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken. Lek og lær. Nyhet: Legevakten overså blodforgiftning Kultur: Gatas galleri. studentavisa i Trondheim 07/2003"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 07/2003 Lek og lær Nyhet: Legevakten overså blodforgiftning Kultur: Gatas galleri

2 LEDER INNHOLD 07/2003 Flere universiteter - flere muligheter 9 Origo på nullpunktet 10 Ideer til salgs Norge fikk sitt første universitet i På nesten 200 år har Norge til sammen fått fire universiteter. Nå vil Høgskolen i Stavanger (HiS) etter all sannsynlighet få innvilget sin søknad om å få bli universitet. Til forskjell fra de fire politisk vedtatte travere vil HiS bli den aller første høyskolen i Norge som får universitetsstatus. Å bli universitet har lenge vært en strategi for HiS, så dette er tydeligvis ingen overilt beslutning. Det vitner snarere om at HiS virkelig ønsker å satse på forskningen sin. For å kunne søke om universitetsstatus må en høyskole ha fire doktorgradsutdanninger. Nylig fikk HiS sin fjerde, i spesialpedagogikk. I tillegg tilbyr HiS doktorgrader i petroleumsteknologi, offshoreteknologi og samfunnssikkerhet, og alle fire er moderne fag og viktige forskningsområder i dagens utdanningssystem. En av oppgavene et eventuelt universitet i Stavanger bør prioritere den første tiden er å bli en tydelig del av Stavangers identitet og gjøre krav på statusen som et nytt tilskudd i norsk akademia og forskning. De må vise at de virkelig satser på sine spesialfelter. Det første spørsmålet som reiser seg i denne sammenhengen er om midlene til forskning øker i takt med opprettelsen av nye institusjoner. Dét er den viktigste forutsetningen for å få nok et fullverdig universitet. Derfor bør det være en selvfølge at posten for forskningsmidler blir større på neste statsbudsjett. Studentavisa i Oslo, Universitas, melder at både nåværende rektor Arild Underdal og forhenværende rektor Kaare Norum ved Universitetet i Oslo, bekymrer seg over det nye universitetet nettopp på grunn av dårlige økonomiske rammevilkår. Det har de god grunn til. Men de burde også ønske et nytt universitet velkommen i stedet for å fastslå dets skjebne allerede før det er opprettet. Som akademikere bør de være begeistrede for utstrakt forskning og ikke frykte konkurranse uten grunn. Foruten argumentet om utilstrekkelige forskningsmidler finnes ingen gode argumenter for å være skeptisk til et universitet i Stavanger. Universitetet som tusenårig tradisjon er jo uansett en saga blott. NYHETER 11 Slik blir høsten din 13 Ringreven går 14 Forskernes mediemakt 7Språkfag med kommunikasjonsvansker Ved anvendt språkvitenskap har studentene stort sett opplevd uklarheter og mangelfull informasjon etter at ett av fagene begynte med mappeevaluering. Det lover ikke bra for ett av Kvalitetsreformens kjerneområder. REPORTASJE 19 En reise i Trondheims underliv 24 Mattementor Lisa Lonrentzen 32 Mer enn bare et spill 34 Knut Nærum om sjørøvertida 34 Farvel til dalstrøka innafor 28 Eksplosiv eksport De norske F-16-flyenes internasjonale engasjement øker stadig. Og ønsker fred på jord med hilsen fra nord. Dårlig kommunikasjon Menneskene ved anvendt språkvitenskap har hatt vanskelig for å kommunisere den siste tiden. Skal vi tro studentene har Institutt for språk og kommunikasjonsstudier startet en nye evalueringsform uten å gi tilstrekkelig informasjon. I tillegg har det vært stor forvirring rundt vårens eksamenstidspunkt. Som med så mye annet i Kvalitetsreformen, har instituttet forhastet seg med å innføre endringer uten å ta seg tid til grundig forarbeid. Noen må nødvendigvis være de første til å få mappene sine vurdert, og at det skal fungere knirkefritt fra første semester er ren utopi. Men det er ikke for mye forlangt at instituttet i det minste har planene klare for å begrense studentenes rolle som prøvekaniner. KULTUR 39 Folkelig stuntvold med Jackass 41 UKA, PedRock og dyrere kino 42 Brilliante scenografer 44 Anmeldelse: Norsk Rodeo 45 Anmeldelse: Kurt koker hodet 47 Anmeldelse: Thulsa Doom 48 Bølgeblikk: Beatpoetenes renessanse 36 Kunst på gatenivå På Stuntgalleriet kan kunstnerspirer få utløp for sine kreative innspill. Galleriet drives på luft og kjærlighet, og skal være samlingspunkt for ensomme kunstnersjeler. Og kanskje et springbrett videre.

3 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør Karen Moe Møllerop nyhetsredaktør Harald S. Klungtveit reportasjeredaktør Gøril Forbord kulturredaktør Anniken K. Eid Kjeserud fotoansvarlig Eivind Yggeseth grafisk ansvarlig Ragnhild Ask Torvik redaksjonssekretær Karoline Hegstad Flåm internettansvarlig Lene Bertheussen økonomiansvarlig Per Anda maskinansvarlig Nicolas Mendoza annonseansvarlig Marte Relling Uri sivilarbeider Vegard Eide Dall Journalister Leif Haraldson Aksnes, Dronning Margrethe Assev, Lene Bertheussen, Tommy Halvorsen, Jan-Are Hansen, Erlend Spreng Brekke, Ingvild RusBruce, Birger Manuellsen, Karoline Rykteflåm, Marianne Garvik, Erlend Langemann Haugen, Marit Schou Hauger, Michael Jones, Simen (hiv og hoi og en flaske med) Rom-metveit Halvorsen, Solveig Knudsen, Beate Løwald Solberg, Nita Steinung, Christian Skare Stendal, Eivind Blir litt Stram, Rannveig Windingstad og Samna Zia. Fotografer Siv Solberg Dolmen, Anders Aasbø, Ranveig Holden Bøe, Silje Kurt Frantzen, Birger Jensen, Kristian Krog og Espen Nersveen. Grafiske medarbeidere Ingunn Kristin Forfang, Einar Hallgren, Heidi Johansen, Solveig Twist og Erich M. de Vasconcelos. USERIØST: Kristin Halse er sjokkert over behandlingen hun fikk da hun oppsøkte legevakten med alvorlig sykdom. (Foto: Eivind Yggeseth) Tegnere Eir M. Husby, Ingvild Stensheim og Vegard Stolpnessæter. Annonse og markedsføring Ane Elgesem, Kristin Lien og Janne Ringnes. Sendt hjem med blodforgiftning Data Johannes A. Daleng, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Ronnie Nesa og Ingar Saltmat Omslag Siv Solberg Dolmen (Foto) Solveig Vist (Grafisk utforming) Korrektur Erlend Engh Brekke, Tommy Halvorsen, Erlend Langeland Haugen og Sæba Bajoghli telefon telefax e-post nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Kristin Halse (20) hadde over 40 i feber da legevakten sendte henne hjem med beskjed om at hun var stresset. AV ERLEND ENGH BREKKE Det var et privat legesenter som påviste blodforgiftning hos trondheimsstudenten Halse. Før det hadde allmennlegevakten i Trondheim to ganger sendt henne hjem. Tirsdag 25. mars ble jeg plutselig dårlig. Jeg var kvalm, hadde ryggsmerter, og var så svimmel at jeg hadde problemer med å stå oppreist. På legevakten ble jeg bedt om å legge meg ned, før den vakthavende legen insinuerte at jeg hadde brukt narkotika. Så spurte han om jeg selv visste hva som feilet meg. Hadde jeg visst dét, hadde jeg neppe vært på legevakten, forsikrer Halse. Hun er sjokkert over den slepphendte behandlingen hun fikk da hun oppsøkte den kommunale legevakten. Etter blod- og urinprøver, konkluderte han at jeg hadde magekatarr grunnet stress, selv om magen omtrent var det eneste stedet jeg ikke hadde vondt. Legen tok ikke engang temperaturen, husker Halse. Sendt hjem Hun ble sendt hjem med resept på syrenøytraliserende tabletter. Da hadde hun 40,5 graders feber, som steg utover kvelden. I 22-tiden var Halses tilstand blitt så dårlig at romkameraten hennes ringte etter ambulanse. I all hast ble hun kjørt til legevakten, hvor hun i tur ble plassert på venterommet. Jeg var så svimmel at jeg ikke klarte å sitte på stolen, og havnet langflat på gulvet. Da kom straks en sykepleierske som strengt sa at der fikk jeg ikke lov til å ligge. Jeg husker at jeg forsøkte å reise meg opp og kjente at jeg måtte kaste opp, før jeg mistet bevisstheten. Legen fortalte Halse at han ville ta grundige prøver for å fastslå hva som feilte henne. Dette begrenset seg imidlertid til analyse av blod- og urinprøvene som hadde blitt tatt tidligere samme dag, samt gynekologisk undersøkelse, forteller Halse. Vakthavende lege den aktuelle ettermiddagen uttaler til Under Dusken at det ut fra de opplysninger som ble gitt og de tester som ble tatt, ikke var grunnlag for å påvise blodforgiftning. Han forteller at Halse ble sendt hjem med beskjed om å ta kontakt dersom tilstanden hennes ble verre. Blodforgiftet Du stoler jo på at legen din vet best, og det er vanskelig å protestere på det legene sier. Men når jeg kom hjem tok det helt av med hodepine, svimmelhet, mageproblemer og oppkast, forteller Halse. Febernedsettende medisin hadde fått feberen ned i respektable 39,5 grader, men utover onsdagen steg den igjen. Torsdag morgen henvendte Halse seg til et privat legesenter i midtbyen. Der diagnoserte man blodforgiftning, og Halse ble umiddelbart innlagt på St.Olavs hospital. Hun ble liggende seks dager i isolat med antibiotika intravenøst før hun igjen var noenlunde oppegående. Legevaktene er jo helt på trynet. At de kaller meg narkoman i stedet for å gjøre jobben sin, er nå én ting. Men det verste er å ikke bli tatt seriøst av menneskene som er ment å skulle passe på deg. Vanskelig å fastslå Når Halse ble innlagt foretok man en CRPprøve, som er en rask og enkel test for å påvise infeksjon i blodet. Mens normalverdien er under 8, gir CRP-verdier over 50 en klar indikasjon på at infeksjon foreligger. Halses verdi var 240 da hun ble innlagt. Slike CRP-verdier kan være lave for så å stige senere i sykdomsforløpet. Derfor er det ikke overraskende at privatlegen kunne oppdage blodforgiftningen to dager senere. Hadde Halse først henvendt seg til den private og så til den kommunale legevakten, ville kanskje situasjonen vært omvendt, mener kommuneoverlege Helge Garåsen i Trondheim kommune. Han kjenner ikke detaljene i saken, og uttaler seg derfor kun på generelt grunnlag.ud Pass deg for store skumle menn (gutter) med stiftemaskin - de setter seg på deg og kaster stoler - mens andre bare bryr seg om å bryte håndbak Nyheter 3

4 Studentene må kjøpes Politikerne snakker om borgerperspektiv og engasjement, men studentene vil ha penger for å melde flytting til Trondheim. AV SOLVEIG KNUDSEN OG NITA STEINUNG Siden 1. november 2001 har studenter hatt muligheten til å folkeregistrere seg i studiekommunen. Det er imidlertid få som benytter seg av denne muligheten. I forrige utgave skrev Under Dusken at Arbeiderpartiet nå går inn for å lokke med penger i engangsutbetaling til studenter som endrer folkeregistrert adresse til Trondheim. Latterlig Anders Attramadal, som studerer teknisk kybernetikk ved NTNU, får mellom åtte og ti tusen kroner i reisestipend i året. Han regner ikke med å se noe til en kompensasjon hvis han endrer sin folkeregistrerte adresse. Jeg synes det er latterlig, og kommer ikke til å melde flytting fordi jeg taper penger på det, sier Attramadal, og mener at pengelovnader har en tendens til å forsvinne ut i det store intet. Han yter ikke særlig stor tiltro til vage løfter fra politikere på stemmefiske. Jeg funderer litt over tidspunktet dette forslaget kommer på, og det kommende kommunevalget, sier Attramadal. Økonomisk spørsmål Linn Palm, som studerer fysikk og psykologi dette semesteret, mottar langt mindre i reisestipend enn Attramadal, og kommer til å vurdere flytting dersom hun tjener på det. For meg er det kun et økonomisk spørsmål. Vi har ikke mye å rutte med i utgangspunktet, så gir de meg et fordelaktig tilbud er det klart jeg tar det. Hvis du i dag er folkeregistrert i en annen kommune enn Trondheim, og melder flytting, kan du miste så mye som 7000 reisestipendkroner i året, i tillegg til mulighet for innboforsikring gjennom foreldrene dine. Dersom vedtaket går gjennom, må det gjelde alle, også de som ikke melder flytting, mener Attramadal, og påpeker at et slikt vedtak kan bli dyrt for Trondheim kommune fordi mange vil kunne dra nytte av ordningen uten å melde flytting. Borgerplikt I dag er studentene gratispassasjerer, sa ordfører Anne Kathrine Slungård i forrige utgave av Under Dusken. Slungård mente studentene burde melde flytting uten noen form for kompensasjon for økonomisk tap i henhold til dagens ordning. Slungård pekte på borgerperspektivet, og mente det hele er et spørsmål om demokrati. Hun mente man først som fullverdig borger kan 4 Nyheter SKEPTISK: Anders Attramdal har liten tro på løftene om gull og grønne skoger hvis han folkeregistrerer seg som trondheimsbeboer. (Foto: Eivind Yggeseth) komme med krav. Palm er bare delvis enig med Slungård. Det er ikke slik at studentene bare nyter godt av velferdstilbudene, og ikke gir noe tilbake. Studentene legger igjen et ikke ubetydelig beløp i form av det vi får fra Lånekassen hver måned. Dessuten bidrar studentene sterkt i byens kulturelle liv, sier hun. Oppslagspolitikk Stian Gårdsvoll, bystyrekandidat for Høyre i Trondheim og masterstudent i økonomi, mener forslaget til Ap er ren og skjær «oppslagspolitikk». Arbeiderpartiets initiativ er forsåvidt prisverdig, men nokså urealistisk. Et engangsbeløp på 3000 kroner og litt billigere buss er ikke nok til å få studenter til å gi fra seg opptil 7000 kroner per år, sier Gårdsvoll, som peker på at gjennom et femårig siv.ing.-studium vil dette for enkelte bety et tap på over tredve tusen kroner. Eneste konsekvens vil sannsynlig være at studenter fra Trondheims omkringliggende bygder vil melde flytting til byen. Gårdsvoll mener ordningen fremfor alt må være frivillig, og at Arbeiderpartiets forslag ikke er veien å gå. Det må en total omstrukturering av studiestøtten til. Reisestipendordningen er bygget på et prinsipp om likebehandling. Fjerning av reisestipendet vil kun resultere i forskjellsbehandling, mener bystyrekandidaten. Lokal innflytelse I Oslo har bystyrekandidat Rune Gerhardsen gått i bresjen for å oppmuntre studenter til å melde flytting til hovedstaden. Gerhardsen mener at studenter som gruppe kan innøve innflytelse i Oslo og andre steder og trakk frem kollektivtilbud og andre velferdstilbud som typiske studentsaker. Gerhardsen avviste også sterkt at utspillet var et kamuflert stemmefiske. Utgangspunktet er at flest mulig bør ta ansvar ved å engasjere seg lokalt. Så håper vi selvfølgelig at studenter stemmer på oss, sier han. Nasjonale strømninger Jeg tror man ville bli vitne til vilkårlig stemming, som i langt større grad ville fulgt de nasjonale strømningene, hevder Linn Palm. Studentene Palm og Attramadal ser på oppholdet i Trondheim som midlertidig. De tror at svært få ville stemt ved kommunevalgene i Trondheim, siden det krever at man setter seg inn i lokalpolitikken. Mange, som jeg, har verken tidskapasitet eller ønske om å sette oss inn i lokalpolitikken i Trondheim. Mange opplever dette som lite vesentlig siden de både skatter og stemmer i hjemkommunen. Det er der de føler tilhørighet og dermed ønsker å engasjere seg både økonomisk og politisk, sier Palm Fristen for å melde flytting før kommunevalgene i år er 1. mai. Aps forslag kommer opp til vurdering på neste bystyremøte 24. april.ud

5 - Stemmene teller lite Studentene vil utgjøre knapt en femtedel av Trondheims velgermasse dersom alle melder flytting. Dette vil imidlertid ikke utgjøre noen stor endring i bystyrets sammensetning, tror valgforsker Anders Todal Jenssen. Dersom byens studenter melder flytting til Trondheim kommune, vil de også kunne stemme i kommunen ved valg. Studentene vil på den måten kunne påvirke lokalpolitikken. Lite utslag i bystyret Mest sannsynlig vil partiene med størst oppslutning blant ungdom med høyere utdanning tjene på det. Det vil si SV og Høyre, og kanskje også Venstre. Ap og Krf vil sannsynligvis tape mest på det, forteller professor i statsvitenskap, Anders Todal Jenssen. Han tror imidlertid ikke at sammensetningen i bystyret vil endre seg nevneverdig. Det dreier seg om studenter som kan komme til å melde flytting. Antall stemmeberettigede i Trondheim er cirka , og av disse stemte ved forrige kommunevalg. Dersom alle studenter melder flytting og benytter stemmeretten sin, vil de utgjøre nesten en femtedel av hele velgermassen. Todal Jenssen mener det politiske mønsteret blant studentene må være veldig avvikende før stemmene deres vil gi utslag. SV har nærmere dobbelt så stor oppslutning blant studentene som i resten av befolkningen. Men siden Høyre også er overrepresentert blant studentene, vil ikke maktbalansen mellom blokkene i Trondheim bystyre bli vesentlig endret, sier Todal Jenssen. Valgforskeren tviler imidlertid på at studentene kommer til å flytte. Forutsetningen er helt feil. Hvorfor skulle de melde flytting? Forslaget blir mer interessant for studenter dersom de tjener økonomisk på det, men jeg tviler på at eventuelle økonomiske overføringer fra staten til kommunen vil gå tilbake til studentene i sin helhet, sier Todal Jenssen. Viktig med valgfrihet Kamil Azhar, leder for Norsk Studentunion (NSU), vil ikke oppfordre studenter til å melde flytting, men mener det er viktig at studenter er klar over muligheten. Han synes det er positivt dersom Trondheim kommune gir studentene økonomisk motivasjon til å flytte. Jeg vil gjerne at studentene skal bli mer aktive i lokalpolitikken, sier Azhar, og mener det er viktig å ansvarliggjøre politikerne overfor studentene. Dersom mange studenter blir velgere i kommunen, blir studentene en maktfaktor som politikerne ikke kan overse, fastslår NSU-lederen.UD FAKTA FLYTTING Omlag av studentene i Trondheim har folkeregistrert adresse et annet sted. kommentar Harald S. Klungtveit Byens problem, statens oppgave Kommunene får tilskudd fra staten etter antall personer med folkeregistrert adresse. Hvert år taper Trondheim 67 millioner kroner på manglende endring av folkeregistrert adresse av studentene. Arbeiderpartiet og Studentrådet går inn for en ordning der de tilbyr studentene en engangsutbetaling på 3000 kroner og halv pris på busskort ved meldt flytting. De foreslår også å føre kommunens «inntekter» fra flyttemelderne inn i et fond som skal disponeres av studentene. Ved endring av folkeregistrert adresse taper du reisestipend på opptil 7000 kroner i semesteret og «gratis» innboforsikring gjennom foreldrene dine. Kommunevalg 2007, Trondheim: Fremskrittspartiet tar til orde for lovfestet studentrabatt på øl, Høyre vil senke studielånsrenta og SV lover gratis buss. Så langt vil det neppe gå (heldigvis). Men folkeregistrerte studenter er velgere og byborgere. Nå er de bare studenter. Sett fra kontorene i rådhuset er studentene i dag «gratispassasjerer» de utøver ikke pliktene som følger rettighetene i systemet vi kaller kommuner. Det er selvsagt korrekt, men et noe snevert utgangspunkt for en konstruktiv debatt. Studentene i Trondheim, som utgjør rundt femten prosent av byens befolkning, er husmenn uten formell påvirkningskraft «borteboende» vil nok ikke føre til noe valgskred for det ene eller andre partiet. Alle studenter stemmer ikke SV. Men dette handler kanskje mer om symbolkraften i at miljøet som framheves i hver eneste festtale om Trondheim by faktisk er tilknyttet kommunen med bånd som er selvfølgelige for alle andre. Studentene må bli politiske aktører, både ved stemmeurnene og i partiene. Om de da blir en massiv pressgruppe eller mange friske skudd i en forgubbet kommunepolitikk er ikke det sentrale. I praksis er dette vanskeligere å ta tak i. Det vil bli mildt sagt vanskelig å få en førstesemesterstudent fra Ålesund til å oppsøke et statlig kontor og endre adresse i folkeregisteret, så lenge den eneste umiddelbare konsekvensen for henne blir tap av reisestipend og innboforsikring. Oppfinnsomme lokkeordninger kan derfor være på sin plass i en startfase. Men på sikt er det meningsløst at kommunen skal måtte markedsføre flyttemelding «du bor her bli folkeregistrert, da vel!» Regeltullet som gjør studentene i de store byene til en slags offentlig hemmelighet må endres. Trolig må man fjerne behovsprøvingen i reisestipendordningen samtidig som alle automatisk blir folkeregistrert i bostedskommunen etter en gitt tid. Men det viktigste er at dette ikke er kommunenes oppgave. Staten bør snarest mulig se kollisjonene mellom forskjellige ordninger som hver for seg ser flotte ut, og gjøre studentene i Trondheim til byborgere. I dag studerer en sivilingeniørstudent minst fem år i en by han ikke er registrert i. Sånn kan det ikke fortsette. Studenter som melder flytting til Trondheim vil avlegge sin stemme i kommunen. Nyheter 5

6 Påskelek +e Påska nærmer seg på raske føtter. Snøen glimrer med sitt fravær. Mao prima forhold for avkobling av det rolige slaget. Utvalget vårt av hobbybøker, påskenøtter, krim og spenning er stort. Og finner du ikke eska med pynt fra ifjor har vi det også. Ta en tur innom butikken og se på utvalget. Tid for påskelektyre! Tlf Fax Handle på Internett: gnist.no

7 Mapper får pepper Mappeevaluering med fødselsvansker, manglende pensumlister og full eksamensforvirring. Nå etterlyser studentene på muntlig kommunikasjon klar tale. AV ERLEND ENGH BREKKE Alt surret var forvirrende og frustrerende. Vi visste ingenting om hvordan mappeevaluering skulle fungere, og det var vi ikke alene om. Vi ble forespeilet at vi var de heldige utvalgte som skulle få benytte framtidas evalueringsform, men vi endte snarere opp som prøvekaniner, forteller Helene Kristiansen (20) og Cecilie Neset (20). De to begynte på anvendt språkvitenskap i vår, et lite grunnfag med store problemer. Faget er ett av få på NTNU som har tjuvstartet med mappeevaluering, en av hovedpilarene i kvalitetsreformen. Når vi kom som ferske på faget var det ingen som kunne fortelle oss hvordan vi skulle sette sammen mapper. Allerede etter to uker skulle vi levere vår første oppgave, uten peiling på hvordan de ville bli evaulert. Det finnes jo de som er ute etter gode karakterer, og da er det greit å vite hvilke kriterier man vurderes etter. Senere på våren skrev jentene en oppgave de ikke trodde måtte inkluderes i mappene sine. Først i ettertid fikk de greie på at den var obligatorisk, og måtte med. Hadde vi visst dét, hadde vi nok lagt litt mer arbeid i den, sukker de to. FORVIRRET: For Helene Kristiansen (20) og de andre studentene på muntlig kommunikasjon bød mappeevalueringen på flere spørsmål enn svar. (Foto: Eivind Yggeseth) Vrien overgang Muntlig kommunikasjon er et fag der vi alltid har brukt mye oppgavelevering. Overgangen skulle dermed ikke være så altfor stor, sier førsteamanuensis Ellen Andenæs ved Institutt for språk og kommunikasjonsstudier. Som foreleser i muntlig kommunikasjon ble hun sittende alene med ansvaret for å finne opp kruttet. Jeg syntes i grunnen jeg hadde rustet meg nokså godt. Jeg leste noen artikler og meldte meg på et seminar om mappeevaluering. Men det var ikke nok til å utforme et system for dette konkrete emnet. Hvordan er det tenkt at mappeevaluering skal fungere? Det er tenkt at det skal fungere godt, selvsagt! repliserer Andenæs med en god latter. For mappeevaluering fungerer nemlig ikke alltid godt. Derom er studenter og foreleser skjønt enige. Det er klart at det kan ta litt tid før slike nye løsninger finner sin rette form. Det var kanskje naivt å anta at dette skulle fungere sånn uten videre, medgir Andenæs, som kunne ønsket seg bedre til til å å lage et gjennomarbeidet opplegg. Uheldige omstendigheter Mappeevalueringen var imidlertid ikke det eneste som bød på frustrasjon for kommunikasjonsstudentene. Det var for eksempel ingen som kunne fortelle oss om vi i det hele tatt skulle ha noen skriftlig eksamen, om den skulle droppes helt, eller om den skulle inngå i mappen. Eksamen skulle avholdes medio mai sa noen, mens andre mente vi måtte utvide semesteret til midtsommers for å bli ferdige med mappene, forteller Kristiansen og Neset. Og pensumlista, den fikk vi først i slutten av mars. Til slutt tok forvirringen overhånd. Det endte med det studentene beskriver som et oppvaskmøte, Andenæs som et strategimøte. Det var en masse forvirring, og det skjønner jeg godt. Ikke alt hadde med evalueringformen å gjøre. Studentene har vært utsatt for en rekke uheldige omstendigheter som tårnet seg opp. Det er godt de sier fra; som lærer klarer man jo ikke helt å ta studentenes perspektiv, sier Andenæs. Dyre mapper? Kommunikasjonsstudentene er ikke de første til å ta i bruk mapper. Allerede høsten 2000 eksperimenterte geografistudentene med mappeevaluering. Resultatet var over all forventning, uttalte Geografisk institutt den gang. Rett nok hadde prosjektet en ekstra prislapp på kroner. Hvorvidt mappeevalueringen blir en suksess, er selvsagt avhengig at man får tilstrekkelige midler. Merarbeidet for sensor er jo betraktelig. Likevel, man må se dette i sammenligning med den tradisjonelle skriftlige eksamen. Da kommer mappeevalueringen godt ut, avslutter Andenæs.UD Stavanger får universitet Høsten 2004 blir Stavanger etter alt å dømme den femte universitetsbyen i Norge. Det er første gang en høyskole kvalifiserer seg til universitetsstatus. AV HARALD S. KLUNGTVEIT Vi er i ferd med å realisere en over 40 år gammel visjon for regionen, sier rektor Per Dahl ved Høgskolen i Stavanger (HiS) til forskning.no. Storstilt satsning Det skjer etter at en fagkomité gikk inn for å tildele HiS doktorgrad i spesialpedagogikk. Høyskolen har doktorgradsutdanning i petroleumsteknologi, offshoreteknologi og samfunnssikkerhet fra før. Dermed er kvalitetskravet om fire doktorgradsutdanninger oppfylt, og høyskolen kan søke om universitetsstatus. Jobben slutter imidlertid ikke med den formelle godkjenningen av universitetet. Vi skal også videreutvikle institusjonen, innholdet i den, tilliten til den og bli en enda bedre og mer moderne institusjon for ansatte, studenter og omgivelsene i årene framover, er Dahls ambisjon. Rektoren forteller at man nå ser resultatet av et målbevisst arbeid for å bidra til ny nasjonal utdanningspolitikk og å få et finansielt grunnlag for universitetsutvikling. Ingen applaus fra Oslo Ordningen med at høyskoler kan kvalifisere seg til å bli universiteter er imidlertid langt fra ukontroversiell. ved Universitetet i Oslo er rektor Arild Underdal bekymret. Tendensen er allerede at ressursene blir smurt tynt utover. Det nye systemet betyr at flere studenter kan få flere forskjellige tilbud, men kvaliteten på tilbudene kan komme til å lide, sier han til Universitas. Rektoren frykter for fordelingen av forskningsmidler, og tror høyskolene på sikt vil bli presset til å ligne universitetene på forskningsfronten. Det kan gå ut over høyskolens tradisjonelle oppgaver med å utdanne studenter innen kortere profesjonsstudier som tradisjonelt ikke har vært forskningsbaserte, men som fungerer til dels utmerket, understreker Underdal. Det er ventet at flere høyskoler vil følge i Stavangers fotspor. Høgskolen i Agder er blant lærestedene som trolig vil ivre for universitetsstatus i tida framover.ud Nyheter 7

8 Under Dusken studentavisa i Trondheim! nyheter reportasje kultur tips oss Hva synes du om Under Dusken? Delta i Under Duskens store leserundersøkelse og bli med i trekningen av mange kinobilletter. Undersøkelsen vil foregå på internett. For deltagelse, følg med på eller sjekk innboksen din hyppig. Young Call Center: ** ** kr 0,55 + kr 0,39 pr. min. Free Summer Flypass i Europa! 3 byer til prisen av 1, f.eks: Oslo - Amsterdam - Barcelona - Praha - Oslo Oslo - Praha - Ljubljana - Zurich - Oslo fra kr.2.804,- fra kr.2.769,- Øyloffing i Hellas! Startpakke i Athen med fly og 2 netter overnatting fra kr.3.353,- Fly & Drive! Nice Fly, 2 netter overnatting og leiebil 1 uke Barcelona Fly, 2 netter overnatting og leiebil 1 uke Sydney/Melbourne Hot Offer! fra kr.3.420,- fra kr.3.427,- t/r fra kr.6.998,- Prisene gjelder fra Oslo for ungdom under 26 år og studenter under 33 år, inkl. skatter og avg. pr Best. omkost. kommer i tillegg. Spesielle betingelser gjelder, og vi tar forbehold om evt. endringer og ledig kapasitet. Trondheim: Jomfrugata 1 NTNU, Gløshaugen > Utdanning og studier > Lån og stipend > Opptak og søknadsfrister > Studentboliger og studentliv utdanning.no alt på ett sted Utdanning.no vil bli lansert

9 Frykter for framtiden FAKTA ORIGO AS Origo AS er et karriére- og veiledningssenter for studenter. Senteret var tidligere drevet av NTNU, men fra 1. januar 2002 overtok Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) driften. SiT Velferd avgjorde deretter å gjøre Origo om til et eget aksjeselskap. Nå har konsernstyret i SiT bestemt at Origo er for risikofylt, og ønsker å overføre Origo tilbake til NTNU. I VILLREDE: Elin Steen, Gro Sivertsen og Ane Bjørsvik etterlyser samarbeid mellom SiT og NTNU. Det går fint i Oslo, hvorfor skulle Trondheim være dårligere? spør Sivertsen. (Foto: Kristian Krog) Etter mye bråk og diskusjon rundt karriére- og veiledningssenteret Origo, frykter de ansatte for tilbudets fremtid. I Oslo går samarbeidet mellom universitet og samskipnad smertefritt. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL Vi er i villrede. Hva skjer? Hva har skjedd? Hva kommer til å skje? undrer student og Origo-ansatt Elin Steen. Det var i januar 2002 Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) overtok ansvaret for Origo sammen med NTNU. I avtalen som da ble inngått knyttet SiT til seg senteret frem til Nå, et drøyt år inn i avtalen, ønsker SiT å kvitte seg med dette ansvaret. Suzette Paasche sa til Under Dusken i forrige utgave at dette var fordi konsernstyret mente forretningsplanen var for usikker. Det jeg har problemer med å skjønne er at man kan gå tilbake på avtaler på den måten, sier Ane H. Bjørsvik, student og ansatt ved Origosenteret. Velferdstilbud eller ikke? Innfelt i avtalen står det også at SiT skulle videreutvikle tjenesten. I avtalen står det at man skal få to til fire nye ansatte, forteller Gro Sivertsen ved Origo. Steen utdyper dette. Samskipnaden har lovet å videreutvikle Origo, men hvordan kan dette skje uten at man tilfører midler? spør hun. Velferdstinget (VT) har tidligere gitt klar beskjed om at det ikke er aktuelt å bruke penger fra semesteravgiften på Origo. I forrige nummer av Under Dusken uttalte nestleder Sverre Midthjell at Origo ikke er et velferdstilbud slik VT ser det. Elin Steen er helt uenig. Jeg synes dette er et velferdstilbud. Man er aldri så alene som når man skal gå fra studiene og ut i jobb, sier hun. Drøfter innad De Origoansatte frykter en lang og omstendelig prosess før senterets skjebne blir avgjort. Vi håper helt klart på en rask løsning, sier Sivertsen, som frykter at tilbudet blir dårligere. Trond Singsaas i organisasjonsavdelingen til NTNU sier at universitetet ennå ikke har tatt stilling til hvordan de vil imøtekomme henvendelsen fra SiT. Det har vært så mye frem og tilbake med tanke på Origo, og vi vil derfor bruke tid på å finne en løsning man kan leve med over tid, sier han. NTNU skal ha et internt møte denne uken der de kommer til å drøfte universitetets ståsted. Et møte med Samskipnaden vil ikke finne sted før over påske. Etterlyser samarbeid Steen kritiserer de to store institusjonene for manglende vilje til kollaberasjon. Det er synd dersom samarbeidsproblemer skal føre til et svekket tilbud for studentene, synes hun. Ved karriéresenteret i Oslo samarbeider Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og Universitetet i Oslo (UiO) om driften. Driften er organisert som et spleiselag der utgiftene deles omtrent likt, forteller Vidar Grøtta ved senteret. Han ønsker ikke å legge noen føringer for hvordan saken bør håndteres i Trondheim, men opplyser at de i Oslo har positive erfaringer. Ane Bjørsvik skjønner ikke hvorfor samarbeidsklimaet skal være kjøligere i Trondheim. I Oslo jobber UiO og SiO fint sammen. Der har man kommet til at tilbudet er for viktig til å krangle om.ud Under Dusken 6/2003 Under Dusken 11/2002 Nyheter 9

10 Problematisk lovendring BEKYMRET NYSKAPER: Hvis NTNU ønsker å tjene penger på patentene, er min spådom at dette vil gå rett i grøfta, sier professor Olav Egeland. (Foto: Eivind Yggeseth) Fra nyttår mistet forskere ved universitetene eieretten til ideene sine. Nå er det opp til NTNUledelsen å begrave skepsisen blant de vitenskapelig ansatte og stimulere til økt nyskaping. AV GØRIL FORBORD Jeg finner den nye loven problematisk, sier professor i teknisk kybernetikk Olav Egeland. Ved en lovendring fikk NTNU fra årsskiftet rett til å kommersialisere oppfinnelser gjort av de vitenskapelig ansatte. Før dette hadde forskerne eierett over ideene, og alle inntekter fra en kommersialisering tilfalt forskeren. Flere av de vitenskapelig ansatte er skeptiske til NTNUs løfte om at lovendringen er gjort for å stimulere til økt nyskaping. Professor Egeland har selv to patenter og tror at lovendringen kan føre til at det blir mindre attraktivt å søke om patent. Det kommer helt an på hva slags holdninger NTNU har. Hvis de ønsker å hjelpe gründeren, kan dette bli en bra greie. Men hvis de ønsker å tjene penger på patentene, da er min spådom at dette vil gå rett i grøfta, forklarer Egeland. Ledelsen understreker at loven er til for å hjelpe nyskapere som har en idé de vil lage butikk av. Mye tyder på at informasjonen fra ledelsen har vært mangelfull. Førsteamanuensis og nyskaper Egil Tjåland mener nemlig også at den nye loven er uheldig. Det at vi ansatte hadde full rett på patenter var et gode som jeg satte pris på. Jeg frykter at man i framtiden vil gå gjennom private selskaper i stedet. Kjennskap til loven har jeg kun gjennom media, forteller Tjåland. Sterke motsetninger Nå raser debatten om hvordan NTNU skal forholde seg til loven. Første skritt på veien gikk universitetet tirsdag 1. april. Da vedtok et enstemmig NTNU-styre å opprette NTNU Techonology Transfer AS, et aksjeselskap som har som oppgave å forvalte, foredle og selge rettighetene til oppfinnelser gjort av de vitenskapelig ansatte. Det kan virke som om det er sterke motsetninger her og jeg er urolig på vegne av målet, uttalte styremedlem Christian Thommessen i møtet. Motsetningen han siktet til er uenigheten rundt hvordan NTNU skal forholde seg til samarbeidspartnere. Fram til nå har Leiv Eriksson Nyfotek (LEN) vært de NTNU-ansattes hjelpende hånd når det gjelder blant annet etablering av bedrifter og patentsøknader. Noen mener at NTNU Technology Transfer AS skal fortsette å benytte seg primært av LEN, mens andre mener LEN bare må være en av mange aktører. Slik jeg ser det er NTNU tjent med et AS som står på egne ben og ikke i et avhengighetsforhold til en mulig leverandør, sa Thommessen. Næringslivslederen ba om å få renset luften og alle kortene lagt på bordet. Jeg kjenner et behov for det på vegne av NTNU, forklarte han. Understreket uavhengighet Flere andre av styrets medlemmer mente også at et NTNU-eid aksjeselskap må være uavhengig av andre interesser. Vi la premisser og viste at vi ønsket et uavhengig aksjeselskap. Dermed må administrasjonen ta hensyn til det, forklarer Utgård. Studentorganisasjonen Start NTNU er en av de ivrigste forkjemperne for økt nyskaping ved NTNU. Leder Børre Tingstveit mener at fri konkkuranse definitivt vil være det beste for universitetet. NTNU vil tjene på det, og vi kan ikke forskjellsbehandle noen, uttaler han.ud 10 Nyheter

11 Nye studieprogram klare under dusken for Kvalitetsreformen har gjort slutt på tilfeldige fagkombinasjoner. 120 studieprogram på NTNU står nå klare til å strukturere utdannelsen for trondheimsstudentene. AV MARIT SCHOU HAUGER På Historisk-filosofisk fakultet puster fakultetsdirektør Ivar Østerlie ut etter å ha jobbet natt og dag for å få studieprogrammene i havn. Vi ville ta kvalitetsreformen på alvor og har omorganisert studieoppleggene fra bunnen av. Vi måtte bygge et helt nytt hus, forteller fakultetsdirektøren. Planleggingsarbeidet begynte allerede høsten Likevel har de siste ukene vært hektiske. Omstillingen innebar en helt ny måte å tenke på. Det har vært en stor utfordring for fakultetet, sier Østerlie. Han lover at alt skal være klart til semesterstart. Det som gjenstår er å begynne undervisningen, proklamerer fakultetsdirektøren. Og å få informasjonen ut til studentene, gjøre klar emnebeskrivelser og fastsette pensumlister legger han forsiktig til. Til de uinnvidde Et studieprogram som leder til en bachelorgrad. Bachelorgraden har en normert studietid på tre år og gir rom for to fordypninger. I stedet for fordypning nummer to kan man imidlertid velge ulike emner fra andre fakultet. Alle studieprogrammene inneholder Emne 1, 2 og 3 som tilsvarer dagens ex.phil./ex.fac. Eksempelet er hentet fra bachelorgraden i samfunnsvitenskap med fordypning i statsvitenskap. Semester 1-2: Eksamen i Emne 1 og 3, i tillegg til eksamen i faget du skal fordype deg i. Semester 3-4: Eksamen i Emne 2 i tillegg til å begynne med et nytt fag/nye emner. Semester 5-6: Gjør du deg ferdig med fagene. Dette året er tilrettelagt for utenlandsopphold. Rekkefølgen i fagkombinasjonen varierer. Man kan ofte velge å gjøre seg ferdig med sin første fordypning før man begir seg videre inn i jungelen av ulike emner eller begynner med neste fordypningsfag.ud 75 år siden Ny formann «Ingen kan bebreide Studentersamfundets nuværende formann at han er «uøvet og således ny». Det skal heller ikke være så at bestyrelsesrutine absolutt skal være nødvendig utstyr for en formannskandidat. Har han alle de andre kvalifikasjoner som kreves, så er det ikke så nøie om han ikke i detaljer kjenner skikk og bruk i samfundet. Når der blev vinglet ikke så lite m. h. t. annonsering av akademiske dekorasjoner etc. ved festforestillingen i Ibsen-jubileet, kan man derimot bebreide formannen at han ikke benytter sig av sin viceformann når det gjelder slikt. Vårt råd til formannen, hvis tilhenger vi fremdeles er, lyder derfor: La Semmelmann få slippe til!» 25 år siden Etterpåspill «Stakkars (Harald, red. anm.) Sæverud. Ikke bare det at han ble bortført på det brutaleste til Under Duskens kontor, hvor han ble sittende og gnage fenalår en hel natt, men så ble han attpåtil fulgt hjem av formannen. Og ikke bare det heller, for dagen deretterpå måtte han også tilbringe sammen med selvsamme for mann. Og ikke bare det heller engang, for sekretæren var også med, og i fire stive timer satt de i Palmen og der brukte de opp et snes speilegg og to liter kaffe og Sæverud brukte opp resten av stemmen sin.» Tre ting på én gang Med studieprogrammet Europakunnskap med fremmedspråk håper NTNU å lokke studentene til språkfagene. AV MARIT SCHOU HAUGER Søknadstallene til tradisjonelle språkfag som fransk, engelsk og tysk har lenge vært lave. Nå går fakultetet nye veier for å fylle forelesningssalene. Studieprogrammet Europakunnskap med fremmedspråk skal kombinere statsvitenskap og Europakunnskap med fordypning i tysk, fransk eller engelsk. Vi håper at dette programmet skal gjøre språkfagene mer interessante, sier Arne Halvorsen, professor på Historisk-filosofisk fakultet. Emnene i Europakunnskap skal gå parallelt med fordypningen i statsvitenskap og språk. I det siste semesteret skal studenten ta for seg Europa sett fra språklandets ståsted. Her tilrettelegges det for utenlandsophold. Utdannelsen peker ikke i retning av et spesielt yrke, men kvalifiserer for arbeid innen internasjonale organisasjoner, økonomi, statsforvaltning og diplomati. Programmet vil nok være spesielt interessant hvis vi blir medlem av EU, tror Halvorsen. Han regner med at det vil bli opprettet en mastergrad som svarer til programmet. Ingen av de andre universitetene tilbyr et lignende program. Fakultetet regner derfor med store søkertall og har satt et opptakstak på 30 plasser.ud 10 år siden Protestbrennerne «Somme brenner bruer. Andre heime. Nero sette fyr på Rom. Utan at vi dermed vil påstå at denne fiolinspelande (eller var han eigentleg det?) keisaren var den første protestbrennaren. Abraham gjorde som kjent eit mislykka forsøk på å brenna Isak men fekk trøbbel med lighteren sin, eller korleis det no var. Det har sikkert vori mange, men Nero var den første store.» Nyheter 11

12

13 Maudal har gjort SiT I 20 år har Per Ivar Maudal stått støtt på Samskipnadens trone. Til nyttår klyver han ned. AV MARIT SCHOU HAUGER Da Maudal i 1983 ble administrerende direktør for Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), ble det avtalt at han skulle slutte ved fylte 60 år. Nå har tiden kommet. Siste vers Jeg trodde jeg aldri at jeg skulle bli sittende så lenge, sier Maudal. Prinsipielt sett synes jeg det er uheldig at folk blir sittende for lenge i toppstillinger. 20 år som direktør innebærer en stor risiko for å stivne i tankemønster, fortsetter han. Topplederen kommer ikke til hige etter direktørstillinger andre steder. Jeg vurderte å skifte jobb for fem år siden. Da jeg valgte å bli i Samskipnaden, bestemte jeg meg samtidig for å trappe ned da jeg ble 60 år. Til tross for gode etterlønnsvilkår er det imidlertid ikke aktuelt å trekke seg tilbake til en rolig pensjonisttilværelse. Nå ønsker jeg blant annet å sette krefter inn på å få Student.no på bena, sier den avtroppende direktøren. Maudal har også mange planer før han pakker seg ut av SiT-kontoret. Jeg skulle gjerne satt i gang utbyggingen av idrettsbygget, forteller han. Tøft og spennende Å lede Studentsamskipnaden har vært spennende, og til tider svært tøft. Man skal ha en sterk mage for å tåle rekken av hindringer og motforestillinger. Jeg trives imidlertid i spenningsfelt, sier Maudal. Han føler at han har fått utrettet mye som direktør. Det er ikke mange næringslivstopper forunt å styre skuta i et kvart århundre. Maudal har vært med på drastiske omlegginger, en svulmende egenkapital og medieoppslag om svært kontroversielle investeringer. Jeg etterlater meg en organisasjon med mye entusiasme, kompetanse og penger. Det er ikke noe dårlig utgangspunkt for min etterfølger. Det ligger likevel nok av oppgaver igjen på sjefsstolen. Morgendagens utfordring blir å skaffe SiT større omdømmekapital. Det har vært vanskelig å forklare bedriftens dobbeltrolle utad. Samskipnaden skal være både et velferdsorgan for studentene, et forvaltningsorgan for staten og drive forretningsvirksomhet. Vi har ikke vært flinke nok til å formidle årsakene til våre valg ved denne balansegangen. Det har resultert i mye misnøye og kritikk, sier Maudal. Stilling ledig Stillingen er allerede utlyst. Konsernstyret har engasjert et rekrutteringsselskap for å plukke ut direktøremner. Deretter skal en intern innstillingskomité velge ut en kandidat til godkjenning av styret. Maudal tror det mange som ønsker seg direktørstillingen i SiT. Da jeg så utlysningsteksten ble i hvert fall jeg fristet, avslutter Maudal, som altså garantert ikke søker på jobben.ud RINGREV: Per Ivar Maudal har hatt en løang karriere i Studentsamskipnaden i Trondheim. Her i (Arkivfoto)...og har SiT på det tørre SiT hadde i fjor et årsresultat på 22,2 millioner kroner. Det vil både treningsnarkomane og boligløse kanskje nyte godt av i tida framover. AV HARALD S. KLUNGTVEIT Vi er tilfredse, sier viseadministrerende direktør Else Naustdal. I 2001 var resultatet på 9,479 millioner. Studentsamskipnaden er spesielt stolte av at de i år har kunnet sette av penger til «Fond for idrettsformål» og «Fond for utbyggingsformål». Øremerket idrett Det betyr blant annet at SiT har lagt til side 8 millioner som sannsynligvis vil bli brukt til nytt idrettsbygg på Gløshaugen. Det er helt i tråd med viljen til Velferdstinget (VT), studentenes formelle påvirkningsmakt opp mot SiT. Det er veldig viktig at de setter av så mye penger til idrett, sier leder i VT Kjersti Marie Stensrud. Det er fremdeles ikke avklart hvorvidt NTNU vil bidra til byggingen. I tillegg til idrettspotten er 12,2 millioner av årets resultat disponert til studentboligbygging. Det er penger som kommer fra overskuddet etter salg av leiligheter på Søndre Berg i Til sammen regner SiT med å tjene rundt 48 millioner kroner totalt på det kontroversielle byggeprosjektet. Det er viktig at de pengene faktisk blir brukt til studentboliger. Jeg håper vi får en synlig satsning på studentboliger framover. Og her er jo SiT og Velferdstinget på linje, tror Stensrud. Også tap Men alt var ikke bare fryd og gammen i Vi hadde jo håpet at Oslo Børs skulle snu, sier Naustdal. Det hun sikter til er at SiT hadde en verdinedgang på mer enn 11,3 millioner kroner på plasseringene konsernet har i obligasjoner og aksjefond. Dermed er også studentsamskipnaden rammet av stupet i børskurvene. Vi har en langsiktig plasseringsstrategi, og vi sitter på aksjene. Jeg håper vi kan få tilbake mye av det tapte når det går oppover igjen, understreker Naustdal. Datterselskapene hadde imidlertid et godt år i fjor. SiT Reiser AS, som blant annet innbefatter Flyspesialisten, hadde et resultat på over 2 millioner kroner, mot kroner i fjor. SiT Tapir AS, bokhandeldriften, snudde et tap på kroner i 2001 til et plussregnskap på 2,027 millioner kroner i 2002.UD Nyheter 13

14 forskning I ekspertenes vold KOMMENTERER I SØVNE: Det er klart det er en maktposisjon å være med å definere agendaen, sier Espen Barth Eide. Etter at Saddam kom i søkelyset har også NUPI-forskeren vært en ettertraktet mann. (Foto: Eivind Yggeseth) 14 Nyheter

15 Hver natt ringer norsk presse Espen Barth Eide. Først og fremst for å forstå hva som skjer. AV SAMNA ZIA OG INGVILD BRUCE Vi er klar over at vi er med på å sette premissene for debatten. Det er klart det er en maktposisjon å være med å definere agendaen, sier forsker Espen Barth Eide ved Norsk utenrikspolitiske institutt (NUPI). Han er trolig den aller travleste av dagens samfunnskommentatorer. Den siste tiden har mediekanalene brukt ham og andre eksperter til å geleide oss fra krise i FN til krig i Irak. I flommen av nyheter er det viktig med ekspertkommentatorer. Vi alene har rett og slett ikke kapasitet til å dekke behovet for dybde i samtlige sendinger i radio og tv, sier utenriksredaktør Gro Holm i Dagsrevyen. Daglig leder Kristin Hoff i analyseinstituttet Opinion mener mediene har en takknemlig jobb. Slik blir journalistene referenter, mens ekspertene blir ansvarlige, sier Hoff. I dagene før krigsutbruddet jobbet jeg og andre NUPI-representanter tett opp mot redaksjonene og kom med utspill om hvilke vinklinger som var viktige å få frem, forteller Barth Eide. Setter ekspertkommentatorene dagsorden for mediene? Nei, det gjør de ikke. Vi bestemmer tema og vinkling, sier Holm. Men det er klart at gode forskere har stor innflytelse på sine områder, noe de alltid har hatt, legger hun til. Snever informasjon? Til tross for at bruken av ekspertkommentatorer øker, er det ofte de samme ansiktene som dukker opp på tvskjermen. Er det uheldig at en så stor del av informasjonen kommer fra en så liten krets? Vi forsøker å variere kildebruken og på denne måten få frem ulike synspunkter. Men miljøet i Norge er lite, og derfor blir det gjerne de samme personene som går igjen, sier nyhetssjef Knut Andreas Skogstad i TV2. I NRK brukes derimot faste ansikter om igjen, og Holm mener denne gjenkjennelsen har en positiv effekt på seerne. Det er også viktig at folk snakker forståelig og enkelt, og derfor er det ikke alle som egner seg på tv, påpeker hun. Barth Eide mener de mest brukte ekspertene er de som evner å få mest mulig ut av tiden de er tildelt. På tv har man ikke det alminnelige to ganger 45 minutter-formatet som akademikere vanligvis forholder seg til. Man har kanskje bare ett minutt og 30 sekunder, og da gjelder det å destillere poenget til dette formatet. Da lærer man det journalister er bedre til enn forskerne, nemlig å si ting kort og klart. Mediesirkus Barth Eide har vært synlig i media både som forsker og tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet. Han mener en viktig forskjell mellom disse to rollene er at forskeren er den som samarbeider med journalisten om å lage et opplysende program. Politikere, derimot, skal utfordres og gjerne overraskes. Sånn sett er det jo en mye behageligere posisjon å være forsker enn politiker, mener han. I hvilken rolle hadde du mest makt? Som politiker hadde jeg mer umiddelbar beslutningsmakt, men ettersom agendamakten betyr veldig mye vil jeg ikke utelukke at vi har en mer langsiktig strukturell innflytelse fra NUPI, sier Barth Eide, men understreker at forskeren først og fremst skal bidra til god opplysning. Når irakiske og amerikanske myndigheter på hver sin side har opplagte interesser i medienes fremstilling av krigen, byr dette på store utfordringer både for journalister og eksperter. Vi er ikke upåvirket av mediebildet, men prøver å være et politisk korreks til mainstream-inntrykket man får fra irakiske og amerikanske kanaler, mener Barth Eide. Tenketank Andelen av høyt utdannede øker hele tiden og fører derfor med seg behovet for mer ekspertise, forklarer Hoff fra Opinion. Det amerikanske fenomenet «think tanks», eller tenketanker, har vært med på å sette en trend for flere forskningsinstitutter. Slike institusjoner har kommet mer fram på 1990-tallet, som ved siden av å skrive akademiske artikler også driver med høyttenkning om aktuelle spørsmål, forklarer Barth Eide. Utviklingen i media med flere kanaler og mer tid som må fylles mener NUPIforskeren også er en årsak til økende tilfang av eksperter i media. Forutsatt variasjon i kildebruken så tror jeg bruken av forskere på denne måten er positivt for demokratiet, sier Hoff fra Opinion.UD Universitetene utfordres Lurt på hvorfor professoren din ikke er å se i rekken av eksperter som uttaler seg på tv? TV 2 utfordrer universitetene til å bli mer aktive i rollen som samfunnskommentatorer. Det ligger en utfordring til universitetene i å bli mer aktive i den offentlige debatt og rollen som analytikere, mener nyhetssjef Knut Andreas Skogstad i TV 2. Norske medier benytter seg av ekspertise fra institusjoner som NUPI og PRIO (Institutt for fredsforskning, red. anm.) i større grad enn fra universitetene, tror han. Vi er klar over at vi må bli bedre på allmennrettet informasjon, innrømmer dekanus Jan Morten Dyrstad ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologi-ledelse (SVT). Han forteller at de har jobbet mye med problemstillingen, og mener de allerede er langt mer aktive enn tidligere. Vil ikke synse Dyrstad ser likevel farer ved å innta rollen som ekspertkommentator i mediene. Medieformatet gir ikke rom for de forbehold man kan ta i en forelesningsrekke eller en fagartikkel. Man kan lett bli dratt inn i en karusell der man ender som synser mer enn ekspert. En slik holdning vil kunne svekke anseelsen som forsker, påpeker han. Også Espen Barth Eide tror formatet er blant årsakene til at mange forskere er forsiktige med å uttale seg i media. De liker seg ikke fordi de er redde for at deres komplekse resonnementer drukner i den korte tiden, mener han. Men heller ikke NUPI-forskeren vil være synser i ordets negative forstand. Han tror tvert i mot at forskningen kan bli bedre av å måtte presenteres på de 180 sekundene tv-nyhetene tilbyr. Man blir tvunget til å være klar og konsis. Man kan ikke begynne med alle forbeholdene, men må få fram det poenget du ønsker å tilføre debatten, sier han. Handler om markedsføring NRK har ikke opplevd at det er vanskelig å få universitetsansatte inn i tvstudioet, forteller nyhetssjef i Dagsrevyen Ingrid Andersgård. Skogstad i TV 2 tror likevel universitetene kan bli flinkere til å markedsføre seg selv, men understreker at dette ikke er noen unnskyldning fra deres side. Andre forskningsinstitusjoner jobber selv aktivt opp mot mediene, her ligger utfordringen for universitetene, tror han. Og denne utfordringen tar SVT på alvor. I 1999 vedtok de en strategiplan der målet er at hver vitenskapelig ansatt skal ha gjennomsnittlig to populærvitenskapelige tiltak rettet mot allmennheten innen Vi er på god vei, og skal bli enda bedre, sier Dyrstad optimistisk.ud Nyheter 15

16 kronikk Berge Solberg Har et post.doc. i bioetikk ved Filosofisk institutt og er koordinator for Bioetisk forskergruppe ved NTNU. Forsvarte 29. mars avhandlingen «Sortering av liv? Etiske hensyn ved å lage barn med og uten genetisk risikoinformasjon» for dr.art.- graden. Sorteringssamfunnet en norsk Nylig besøkte den britiske sosiologen og bioetikeren Tom Shakespeare NTNU. Han har viet mye av sitt liv til studier av fosterdiagnostikken og den nye genetikkens innvirkning på mennesker med funksjonshemminger. Men sorteringssamfunnet hadde han aldri hørt om før han kom til Norge. Bedrives det ikke sortering av liv i andre land? Den nye Bioteknologiloven er snart på plass. I likhet med sin forgjenger blir den trolig en av verdens strengeste bioteknologilover. Gjennom arbeidet med både denne loven og loven av 1994, er det redselen for «sorteringssamfunnet» som fungerer som et slags skrekkens fyrtårn vi må styre unna. Ordet «sorteringssamfunnet» kommer inn i den norske debatten om medisinsk bruk av bioteknologi på 1980-tallet. Den såkalte nye abortdebatten overtar på denne tiden for debatten om selvbestemt abort. Det brennbare spørsmålet dreier seg ikke lenger om å velge barn eller ikke barn. Valgmulighetene som den medisinske teknologien nå frembyr er knyttet til valg av type barn. Prøver man å oversette «sorteringssamfunnet» direkte til engelsk får man «the sorting society». Men dette gir ingen mening for en engelsktalende. Ord som «selection» eller «discrimination» vil bringe oss nærmere fenomenet, men er samtidig så generelle termer at de ikke synes å si noe særskilt om fosterdiagnostikken. Sier vi «eugenics» vet de engelsktalende utmerket godt hva vi snakker om. Problemet er bare at vi nordmenn ikke synes å referere til eugenikk når vi snakker om sorteringssamfunnet. Men hva er det vi da mener? Og hvem er det vi mener eventuelt rammes av medisinsk-genetiske «sorteringsteknologier»? Sorteringssamfunnet som forskjellsbehandling av fostre I fosterdiagnostikken handler det om fostrene. Derfor er det nærliggende å tenke at det må være fostrene som eventuelt rammes av sorteringssamfunnet. Den norske forfatteren Elin Brodin uttalte en gang at fosterdiagnostikk var ren fascisme i teori og praksis. Brodin hadde kanskje de tyske konsentrasjons- 16 Debatt

17 oppfinnmelse? leirene i tankene hvor legene silte ut de arbeidsuføre og sendte dem til gasskammeret, på samme måte som den medisinske teknologien siler ut mulige «arbeidsuføre» på fosterstadiet i dag. Det problematiske med en slik forståelse er at «menneskene» som eventuelt forskjellsbehandles med døden til følge i fosterdiagnostikken, ser ut til å være fostrene. Det er jo ikke eksisterende, det vil si fødte, funksjonshemmede mennesker som blir drept. Et foster har ikke et absolutt rettsvern før det antas å være levedyktig, ifølge abortloven. Det kan enten bety at man mener fosteret ikke er å anse som en person. Eller det kan bety at man anser fosteret som en person, men at plasseringen i mors mage gjør fosterets rett til liv underordnet kvinnens råderett over egen kropp. Det er nettopp slike fortolkninger som gjør at vi som samfunn kan akseptere at friske fostre aborteres hvert år. Men hvis vi mener at en abort av et friskt foster ikke nødvendigvis representerer en urett mot det friske fosteret, så blir det vanskelig å skulle mene at abort av et sykt foster representerer en urett mot det syke fosteret. Sortering kan ikke være galt ene og alene fordi fosterliv går tapt. Sortering forstått som krenkende livskvalitetsbetraktninger Sorteringssamfunnet kan forstås som å handle om de vurderinger som ligger til grunn for et tilbud av fosterdiagnostikk, preimplantasjonsdiagnostikk eller arvebærerscreening. Det er vurderingene av hvilke liv som ikke er verdt å leve, som er farlige, hevder en slik posisjon. I en slags overført betydning vil mennesker som nettopp lever liv med den type funksjonsnedsettelser det screenes for, ville måtte føle at staten og helsevesenet gir en bedømmelse av hvilke liv de lever. Og den bedømmelsen er forferdelig å ha hengende over hodet. Satt på spissen er det en vurdering av at det er bedre å være død enn funksjonshemmet. Et funksjonshemmet menneske kan komme til å bli betraktet som en levende abort. Dette ekspressivistiske argumentet (engelsk; express å uttrykke) er forsøkt avvist av en rekke internasjonale bioetikere. Det hevdes at abortbeslutningen til en enkelt kvinne kun viser til kvinnens situasjon og ikke sier noen ting om hennes forhold til eller oppfatning av fødte mennesker med tilsvarende funksjonsnedsettelse. Denne innvendingen treffer antakeligvis best der man har å gjøre med familier som allerede sliter med store omsorgsbyrder, for eksempel fordi de har ett funksjonshemmet barn fra før. En selektiv abort kan handle utelukkende om å velge bort en overveldende omsorgsbelastning. Men samtidig synes det som om det i mange tilfeller vil eksistere en viss sammenheng mellom tilbudet av diagnostikk, kvinnens abortbeslutning og livskvalitetsvurderinger av eksisterende mennesker. Kvinnen må kunne danne seg et riktig bilde av omsorgsbelastningen. Hun må vite noe om hva slags liv og livskvalitet dette avviket er forenelig med. En selektiv abort av et foster med ryggmargsbrokk, behøver selvsagt ikke bety at kvinnen har noe i mot et bestemt menneske med ryggmargsbrokk. Men det virker urimelig å hevde at beslutningen ikke uttrykker noe som helst om hvordan kvinnen tror et liv med ryggmargsbrokk arter seg, enten for barnets del, for familiens del eller begge deler. Sortering uavhengig av fosterets moralske status? Tilhengerne av den ekspressivistiske posisjonen forsøker iblant å fremstille sortering som radikalt atskilt fra abortproblemet. Siden det er de krenkende livskvalitetsvurderingene som er hovedproblemet, spiller det liten rolle når i svangerskapet en abort foretas. Beskjeden er den samme uavhengig av om aborten foretas tidlig eller sent i svangerskapet. Selv kunstig befruktning med DNA-testing før implantering for å unngå alvorlige arvelige sykdommer, er akkurat like mye sortering som en senabort. Dette mente i alle fall stortingsflertallet da de nylig besluttet å forby preimplantasjonsdiagnostikk i Norge. Trolig må stortingsflertallet sies å ha vært litt unyansert her. Det er ikke livskvalitetsvurderingene som er krenkende i seg selv. Først når livskvalitetsvurderingene legitimerer etisk problematiske handlinger, kan de uttrykke ting som oppleves som krenkende av mennesker med funksjonshemminger og deres familier. Men siden det vil være stor enighet både i allmennmoralen og i lovverket om at en senabort i 22. uke er etisk sett mer problematisk enn at noen befruktede egg destrueres, så synes det vanskelig å forsvare ideen om at de to handlingene representerer «like mye sortering». Sorteringssamfunnet som innskrenking av menneskers reproduktive frihet Sorteringssamfunnet kan også ramme dem som har eller skal unnfange et barn. Eugenikken (gr. eu= god, genos=slekt) i Skandinavia i mellomkrigs- og etterkrigstiden representerte åpenbart et sorteringssamfunn. Redselen for en dårligere genpool var ett av motivene for en politikk som i verste fall ledet til tvangssteriliseringer. Redselen for samfunnsøkonomien var ett annet motiv og redselen for de dårlige foreldrene ett tredje. Det siste motivet kjenner man igjen i Bioteknologiloven i dag ved at man skal stille betydelig strengere krav til omsorgsevnen til par som ønsker assistert befruktning. De fleste vil nok være enig i prinsippet om at hensynet til barnets beste må veie tyngst. Problemet er bare at når barnet ikke finnes, gir det heller ikke mening i å snakke om hva som er til barnets beste eller ei. «Barnets beste» har også stor slagkraft i fosterdiagnostikken. Noen arvelige sykdommer er av en så alvorlig karakter at mange har ment at det er til fosterets eller det fremtidige barnets beste ikke å bli til. Men det innebærer igjen at risikopersoner for disse sykdommene, i det minste moralsk, fratas sin rett til å reprodusere seg, dersom man ikke aksepterer fosterdiagnostikk underveis. Og gravide som får påvist alvorlige uhelbredelige fosteravvik på rutinekontroll, vil kunne oppleve at de ikke har noen valgfrihet også til å velge å bære frem slike barn. Hensynet til «barnets beste» tilsier at de må abortere. Dette er også en type sorteringssamfunn hvor det å få lov til å reprodusere seg eller å bære frem et barn, er nøye kvalitetskontrollert. Det speilvendte sorteringssamfunnet Det siste versjonen av sorteringssamfunnet, er det «speilvendte» sorteringssamfunnet. En versjon av dette samfunnet er det hvor mennesker med funksjonshemming gis adgang til medisinsk behandling for å få barn med funksjonsavvik. Det ble stor oppstandelse verden over da en døv, lesbisk kvinne fra New York i 2002 fødte en døv gutt etter sæddonasjon fra en døv donor. Det lesbiske paret hadde altså med viten og vilje skapt et døvt barn. Et slikt samfunn oppleves nok ikke som krenkende av mennesker med funksjonshemming. Man velges ikke bort. Problemet er imidlertid at man er utvalgt. Man er designet. Og et samfunn av designede mennesker som har fått programmert sin genetiske identitet, fortjener vel trolig også betegnelsen sorteringssamfunn. Sorteringssamfunnet en norsk oppfinnelse? Sorteringssamfunnet er, som jeg har forsøkt å vise, et rikt begrep. Det er mer enn diskriminering og det er mer enn eugenikk. Dessverre har «sorteringssamfunnet» i norsk politikk ofte vært brukt som et retorisk middel til å demonstrere verdimessig overlegenhet. Det er på tide å erkjenne at vi allerede befinner oss i sorteringssamfunnet. Men siden det finnes en rekke ulike typer sorteringssamfunn, bør politikkens oppgave være å styre mot det best mulige av dem. Slik sett kan man anse «sorteringssamfunnet» som et begrepsmessig verktøy som kan klargjøre hvem som er den utsatte og eventuelt lidende part under ulike politikker. Om begrepet er en norsk oppfinnelse så kan det jo i fremtiden eventuelt bli en norsk eksportartikkel. (Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter) Debatt 17

18 leserbrev Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev på maks 3500 tegn til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Du finner flere innlegg på Desinformasjon om musikkvitenskap Under Dusken hadde i forrige nummer en artikkel om musikkvitenskap under rubrikken «Umusikalske musikkvitere» som har skapt stor forvirring i miljøet. Spørsmål er blitt stilt om vi med overgangen til bachelor-programmet har tenkt å legge ned undervisningen i sin nåværende form. Ved hjelp av denne tendensiøse overskriften, samt en iver etter å konstruere en god historie ved hjelp av intervjusitater, sitter leserne igjen med et feilaktig inntrykk. I stedet for å kommunisere fakta på en nøktern måte, kan man spørre seg om journalisten har en skjult agenda, nemlig å skape inntrykk av et motsetningsforhold mellom studenter og institutt, hvilket ikke er tilfelle. Følgende fakta om faget mislyktes artikkelen å gjøre klinkende klart: Høsten 2003 gjelder for bachelor presis samme tilbud som nåværende grunnfag og mellomfag, dvs. en teoretisk-praktisk fordypning med opptakskrav. Enkelte emner, for eksempel musikkhistorie, kan imidlertid leses fritt og separat, uten opptakskrav. Fra høsten 2004 utvides tilbudet uten opptakskrav med et teoretisk fordypningsemne. Dermed åpnes instituttet også for «alminnelige» humaniorastudenter, hvilket bl.a. er motivert av det økede kravet på tverrfaglig forskning. Selv om et slikt teoretisk fordypningsemne kan leses uten opptakskrav, forutsetter det likevel en basiskunnskap i musikk (for eksempel notelesning) for å kunne tilgodegjøre seg undervisningen. Disse nyhetene forandrer imidlertid ikke det faktum at basisen for vår rekruttering også i fortsettelsen vil være det journalisten omtaler som «musikalske» studenter. Leif Jonsson professor Hvem er feige? Per Inge Mathisen i fredsinitiativet «Dragvoll mot krig» siteres i siste Under Dusken med følgende uttalelse: «Det hjelper ikke akkurat på engasjementet når NTNUs styre er så feigt at det ikke tar initiativ til å fronte en oppfatning av krigen,» og trekker inn bergensstudentene engasjement mot det som utspiller seg i Irak i disse dager. Hvorvidt NTNU bør fronte en mening eller ikke, er i og for seg uinteressant i denne sammenhengen. Det kan innvendes at det slett ikke er sikkert at en uavhenging utdanningsinstitusjon bør ha noe politisk standpunkt i det hele tatt. Studentenes eget og mest slagkraftige våpen, Studentersamfundet, har imidlertid også unndratt seg fra noen konklusjon i forbindelse med denne krisen. Under lørdagens møte i Storsalen, der medlemmer var samlet til debatt om «Bush vs. Saddam, del II», ble det fremmet resolusjonsforslag om Samfundets offisielle mening. Det kom tydelig frem at langt de fleste i salen var mot krigen. Men fordi forslaget i følge flere mer eller mindre tilfeldige talere hadde én uheldig formulering, ble det ikke vedtatt av Storsalen. Resultatet er at Samfundet ikke mener noe som helst om krigen i Irak. Hvis Storsalsmøtene helt og holdent skal domineres av folk som i det lengste ønsker å kverulere over petitesser og elsker å høre sin egen stemme på et anlegg til 900 laken, da er drømmen om Det Levende Samfundet død og begravet. Hvis Samfundets leder Håvard Hamnaberg en politisk oppegående og dyktig fanebærer for Samfundets ånd blir intervjuet i P3s Kaliber i morgen, kan han bare vise til lørdagens nedstemte resolusjonsforslag og si at «Samfundet kan eventuelt ta opp saken på nytt.» Hva slags studentengasjement er det? For en utenforstående må Samfundet fortone seg mer byråkratisk enn en middels norsk kommune. Både UKA og ISFiT er organisasjoner av tilsvarende størrelse som ikke har noen problemer med å uttale seg med klare meninger og utfordrende holdninger. Hvilken kultur er det som har vokst frem i den runde, røde når man helst vil være seg selv nok? Er det rart at engasjementet for og interessen i selve Huset er dalende, mens eksterne arrangementer med utspring fra Samfundet tiltrekker seg folk som aldri før? Den introverte kulturen et flertall av Samfundets faste funksjonærer adopterer etter en viss tid hører ikke noe sted hjemme, minst av alt i et miljø der ALLE er engasjerte, der ALLE jobber gratis, der ALLE forsaker skole og fritid i kjærlighet til Huset, til UKA, til ISFiT. Samfundet skal være trondheimsstudentenes talerør til resten av verden, og har potensiale til å kunne bli en toneangivende stemme i norsk samfunnsliv. Men da må vi tørre å mene noe! Huset har en unik posisjon som samlingspunkt for i hvertfall ønsker vi å tro det Norges mest engasjerte studenter, og sitter på en lang og betydningsfull historie. Studentersamfundet i Trondhjem betyr mye for svært mange i hele landet. Vi studentene i Trondheim har muligheten til å tilkjennegi vårt syn på en utmerket måte, uten å måtte binde oss til universitet eller høyskoler. Samfundet er vårt hus, vår institusjon. La det også tale vår sak! Jo Eikeland Roald Medlem av Studentersamfundet i Trondhjem Valgflesk Registerer at Ap sammen med studentpolitikerpamper frister studentene med 3000 kroner for å melde flytting til Trønderhovedstaden. Hva om fraflytterkommunene går til mottiltak? I stedet for melde flytting fra Ørlandet vil kanskje Ap i hjemkommunen bevilge kroner 6000 til dekning av svinedyre bussbilletter i Trondheim? Det flyter en god del ressurser til kommunekassa fra staten for hver innbygger som er folkeregistert der. Dersom Trondheim sponser studenter ved innflytting, hvorfor skulle ikke fraflytterkommunene sponse de som velger å ikke flytte? Da får man rett til reisestipendet også. Studentting og studentpolitikere - vær så snill å tenk helhetlig og ikke tenk på de kortsiktige pengene. Det eneste riktige er å få studentene til å måtte melding om flytting uten økonomisk kompensasjon. I alle fall ikke bli Aps valgflesk det tjener hverken studentene eller dere på. Håvard Ravn Ottesen 18 Debatt

19 REPORTASJE 2003: En alternativ odyssé Trondheim har en verden hvor «nei» betyr «slå hardere» og bordreservasjoner gjøres gjennom åndelige kommandoer. Denne byen har også et underliv.

20 HUN KOMMER SEG IKKE UT! Døren er gått i vranglås! En kvinne har ved et uhell låst seg inne på toalettet i pausen. Det er trøbbel i gjære og farefulle ånder på ferde i Trahna-senterets sterile lokaler denne tirsdagskvelden. Knut Victor Eklund titulerer seg som eksperimentell forsker, og nå skal han innføre oss i den farefulle verdenen vi ikke ser. Men først må kvinnen hjelpes ut fra den ufrivillige toalettcellen. Det ryktes at onde ånder har en finger med i spillet. Her er det nok ikke mye jeg kan gjøre. Dette ser ut til å være en mer mekanisk feil, konkluderer spøkelsesjegeren. Latex kan gjøre underverker med en menneskekropp Sol og Måne-medlem Svein SE SÅ FLINKE VI ER: Yoga hjelper mot alt unntatt tørsten. Og skal vi tro de lærde får du bedre karakterer på eksamen. Under ser du noen av øvelsene som kan hjelpe deg. FISKEN Ligg ned på ryggen. Legg bena i kors eller i lotusstilling. Løft opp hodet (ved å støtte albuene i gulvet og løfte kroppen opp) og bøy det bakover med issen mot gulvet. Grip tak i tærne. Stirr på nesetippen. Hold stillingen halvparten av tiden til skulderstanden. Pust normalt. Praktiseres tre ganger annenhver gang med skulderstanden. 20 Reportasje FISKEN SKULDERSTANDEN Ligg ned på ryggen. Løft gradvis kroppen opp i en vertikal stilling med vekten på skuldrene. Haken skal berøre brystet og stortærne skal berøre hverandre. Støtt kroppen opp med armene. Stillingen holdes i et minutt med normal pusting. Praktiseres tre ganger alternativt med fisken. SKULDERSTANDEN En håndfull trosfeller puster lettet ut, og etter litt bestrevelse er den innelåste kvinnen igjen fri. Og hun flakser i retning pult fire fra venstre. Foran henne står en tålmodig herr Eklund og veiver med hendene. Det hele smaker av påfugl, men en godt stekt en sådan. For foredragsholderen viser til årelang forskning, med tall både fra sitt eget arbeid og fra selveste Princeton University i USA. De sjelelige og åndelige energier har bygget opp materien og gir den liv og høyere organisering. Ved å forstå den fysiske materien kan vi også forstå den åndelige. Dette er god fisk, selv for skeptikere, og utsagnet tillegges den nødvendige tyngde av alle de anatomiske kart og oversikter veggen er tapetsert med. Vektskålen tipper i Eklunds retning. Men det var før han snakket om åndelige kommandoer og behandlingsplater for mennesker og dyr. For det er nemlig slik at om du behersker den åndelige verden kan du bruke dette til å skaffe deg små fordeler. Du kan for eksempel sende ut en åndelig kommando idet du forlater hjemmet, og når du kommer fram til uterestauranten på Solsiden er det alltid et bord ledig. Eksempelet kommer fra salen, og Eklund nikker bekreftende. Men det finnes også onde ting der ute, og det er disse onde åndene spøkelsesjegeren vil til livs. De kleber seg til deg, gjør deg deprimert og grinete. I noen tilfeller også fysisk syk. Eklund sitter på løsningen: Behandlingsplaten. Behandlingsplaten er på størrelse med et kredittkort, hvitt og fint og bærer logoen «Comthesy» i vakre, blå bokstaver. Det får plass i lomma, og beskytter deg mot det meste. «Behandlingsprogrammet i platen aktiviserer ditt ubevisste sinn gjennom resonans. Det skaper en ny tankeinformasjon som korresponderer med en høyere åndelig intelligens, som igangsetter en behandling i samsvar med behandlingsprogrammet.» Og dette behandlingsprogrammet laster herr Eklund inn for fattige 1500 norske kroner. Et gavetips til kvinnen som har alt. Å FJERNE ONDE ÅNDER ER SOM Å SKRELLE EN LØK, messer Eklund. Behandlingsprogrammet skreller av lag på lag med

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet.

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Bakgrunn: Gjengsekretariat ved Studentersamfundet har utarbeidet et forslag til nye instrukser for gjengene. I den sammenheng omfattes også Under Dusken, Studenradio

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning.

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. INSTRUKS FOR RADIO REVOLT 1. FORMÅL a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. 2. SAMMENSETNING a) Radio Revolt består av 90 gjengmedlemmer,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21.45 Referent: Kopi til: Heidi S. Kestilæ 3 stk: SiT Kafé AS, SiT

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte.

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte. REFERAT fra møte i Studenthovedstadens arbeidsgruppe Dato: Onsdag 12.september 2012 Tidsrom: 17:00-19:00 Sted: Velferdstinget i Oslo & Akershus, Villa Eika Tilstede: Leder i VT, Birgit Lovise R. Skarstein

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Referat STUDENTHOVEDSTADEN. Saksliste. - Studenter i sentrum. Februar 2015

Referat STUDENTHOVEDSTADEN. Saksliste. - Studenter i sentrum. Februar 2015 Referat Februar 2015 Tilstede: Leder av VT, Sigrid Mæhle Grimsrud Formann for DNS, Andreas Slørdahl Leder av Studentparlamentet ved UiO, Marianne Andenæs Markedshøyskolen Campus Kristiania, Munir Jaber

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Dårligere tider - også for akademikere?

Dårligere tider - også for akademikere? Dårligere tider - også for akademikere? Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr.2. Våren 2003 Gjestespalten: Kristin Clemet - Vi må utnytte akademisk kompetanse på en ny måte! Bransjeintervjuet:

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

Studentledergruppemøte dato 2013

Studentledergruppemøte dato 2013 Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Studentledergruppemøte dato

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana

Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana Av Onar Åm 13. november, 2015 I juli 2012 besøkte en ressurssterk Fana-kvinne i 40-årene legevakten etter å ha vært dårlig på reise i en uke. Det ble tatt

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

10/290-15.11.2012. SAFH handlet i strid med likestillingsloven 3

10/290-15.11.2012. SAFH handlet i strid med likestillingsloven 3 Vår ref.: Dato: 10/290-15.11.2012 SAFH handlet i strid med likestillingsloven 3 A henvendte seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet 8. februar 2010. A mente Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim TILSTEDE: Leder, Økonomiansvarlig, Sosialt ansvarlig, Markedsansvarlig, KVK, VK1, VK2, VK3, Kommunikasjonsansvarlig, Næringslivsansvarlig

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Det har vært 4 sakkyndige komiteer som kunne rangere inntil 5 kandidater i kategori A innefor sine felt.

Det har vært 4 sakkyndige komiteer som kunne rangere inntil 5 kandidater i kategori A innefor sine felt. Møtereferat Til stede: Forfall: Gjelder: Kathrine Skretting, Annlaug Bjørsnøs, Kari Melby, Margrethe Aune, Vegard Austmo, Magnar Breivik, Lars Sigfred Evensen, Hans Otto Frøland, Arne Halvorsen, Arnhild

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 6

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 6 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 6 Utskriftvennlig format av dette dok. MÅL Etter at du har arbeidet deg

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Informasjonsmøte fritak og valgfag. onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00

Informasjonsmøte fritak og valgfag. onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00 Informasjonsmøte fritak og valgfag onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00 Dagens program Kriterier for fritak Hvordan søke fritak? Kan jeg korte ned studietiden? Noen gode råd Valgfag: hva er mulighetene

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer