VOLDA OG ØRSTA. Nr. 14 FREDAG 11. APRIL 2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VOLDA OG ØRSTA. Nr. 14 FREDAG 11. APRIL 2003"

Transkript

1 Næravisa GRATIS LOKALAVIS FOR VOLDA OG ØRSTA. Nr. 14 FREDAG 11. APRIL 2003 STUDIER AV STÅL: Skal det være en søppelkasse, et rekkverk, en båtbrygge eller ny innredning i fjøset? Oppdrettsanlegg for laks kan også trylles fram av stål. Side 5, 6 og 7. magasinet

2 ÅSKEKOS Spede spira lyt få stå? Det er ikke alltid like gøy eller lett å være journaliststudent i Volda. For det første er man skikkelig grønn, noe det ikke alltid er like lett å skjule. Det er ikke bare-bare å virke verdensvant når man ikke engang klarer å få på blitzen. Å bedrive undersøkende journalistikk er vanskelig når man ikke skjønner halvparten av det man skal undersøke. Og å rødme når man stiller et kritisk spørsmål er kanskje det verste. Dernest er det Volda, Ørsta og omegn. Hvor i Norge befinner man seg egentlig? Hvor ligger Dalsbygda, Bjørke og Sæbø? Og hvor i Volda ligger kommunehuset? Hvem er den rette å ringe til hvis man skal spørre om lakseoppdrett? Eller ungdomshus? Da er internett greit å ha, og særlig kommunenes hjemmesider. Problemet er bare at er i ustand. Journaliststudenten ringer da gjerne sentralbordet. (Ja, man har gjerne glemt hva en telefonkatalog er). Hei, dette er XXX fra Næravisa - rekker man såvidt å si før man gjerne blir møtt med et grynt. Men man skjønner jo gryntinga. Dette arme stedet blir årlig overkjørt av ivrige, sensasjonshungrige journaliststudenter fra ikke mindre enn tre redaksjoner. Med ferske kull hver eneste vår sier det seg selv at voldinger og ørstinger strever litt med å smile pent til hver eneste spire som ringer feil, ringer for ofte, eller ringer om det samme som en annen spire gjorde for to minutter siden. Å bli feilsitert i en spisset sak (med det resultat at man fremstår som en egoistisk idiot) er vel heller ikke voldingen og ørstingens drømmesituasjon. ONSENTRERT: Line (3) og Jonas (5) er djupt konsentrerte. Kyllingen skal festast på ein ispinne. Påske feirar ein kanskje fordi høna får kyllingar. id for kyllingar or er beina til kyllingen, g kvifor feirar ein åske? Kva er eigentleg arse? Me måtte til Trollaugen for å finna svara. ARSE. «Ein liten kylling i egget låg», syng borna å avdelinga Trollhaugen i Engeset barnehage. Pippip, pippip», dei bankar i bordet og baksar ed «vingene». På veggen heng eit bilete i glade åskefargar. I dag skal borna planta karse i mjølkekartongar. Og på kanten av kvar mjølkekartong skal ein liten kylling sitja og passa på. SNØMANGEL. Men kvifor feirar ein eigentleg påske? Det er ikkje så lett å svara på. Kanskje fordi høna får kyllingar? I alle fall skal ungane eta påskeegg, men dei skal ikkje gå på ski. Det er då ikkje snø her! - Men kanskje de skal på fjellet for å stå på ski? - Trur du me kan gå opp dit utan snø? Mjølkekartongen er klipt til, dekka med aluminiumsfolie og det er fylt stein og bomull oppi. - Det høyrest nesten ut som musikk, seier Jonas og ristar på boksen. KYLLINGBEIN. Borna får klippa ut kvar sin gule kylling. Brage klipper ut nebb, Kristian gir sin kylling grøn mage. Line vil ha rosa fjør på sin. Oppå bomullen er det dryssa karsefrø. - Kva er karse? Me kjem etterkvart fram til at karse er ein grøn blome som kan etast. Kyllingane har vorte festa på kvar sin ispinne. No skal dei oppi boksen for å passa på frøa. - Kor er beina til kyllingen? lurer Brage. Det er ikkje godt å vita. God påske! TEKST: HILDE KRISTIN STRAND FOTO: ELIN HARSTAD IVERSEN Pressens faglege utval (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. Så som journaliststudent får man mye dritt. Man får mye kjeft. Man blir både lei seg, overrasket, provosert, usikker, usaklig, fornærmet og fornøyd. Men det viktigste er at man lærer. Og læringsprosessen innebærer å tråkke på noen tær, tilsiktet eller utilsiktet. Man har fått så ørene har flagret. Heldigvis klarer man som oftest å se selv når kritikken er berettiget og konstruktiv, eller bare patetisk og selvhøytidelig. Lokalbefolkningen glemmer ofte at de har med studenter å gjøre. Kanskje hjelper det å forsøke å huske hvordan det var da man skulle lære bokstavene som sjuåring? Hadde denne lille vestlandsbygda vært så kjent hvis det ikke var for høgskolen? Og da kanskje særlig for medielinja? Neppe. Det sies mye bra om Volda ute i verden, takket være høgskolen. Og kanskje er det slik at studentene tilfører dette stedet noe? Litt liv. Noen impulser. En del muligheter. Arbeidsplasser. Og en Næravis som de fleste synes å sette pris på. Vi er ikke ute etter å ta dere. Vi er bare litt ivrige. Og nå får dere fred helt til september. God påske! Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson Redaktør: Espen Ødegård Vaktsjef: Hanna Norberg E-post: Nærnett: nernett.hivolda.no Tipstelefon: Tipsfaks: Utgjeve av avisstudentane ved Høgskulen i Volda. Trykk: Aarflots Prenteverk, Volda Opplag: NÆRAVISA - fredag 11. april 2003

3 REDNINGSØVELSE Det velter røyk ut av Blindheimtunnelen. Inne i tunnelen er det fullstendig kaos. Mer røyk. Støv og eksos. To bilvrak. Forvridd metall og knust glass. Fastklemte passasjerer og en livløs person på bakken. Men denne gangen er det bare en øvelse. Nesten ONSDAG 18:00. Når redningsetatene i Ålesund har øvelse, er det blodig alvor. Kondemnerte biler er hentet inn for anledningen. De skadde markørene ser overbevisende ut med teaterblod smurt utover ansiktet. Og selvfølgelig stiller alle etatene mannsterke opp; politi, brannvesen, ambulanse og Sivilforsvaret. Tunnelbrann er ingen lek. 18:02. Alarmen går hos politiet. To biler har frontkollidert i Blindheimtunnelen. Det er flere skadde, men antallet er ikke kjent. Politiet melder videre til brannvesenet og AMK (Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral). Aksjonen er i gang. 18:11. Sydenden av tunnelen er allerede sperret og røyken velter ut av tunnelen. Ved nordenden venter brannvesenet på å kunne rykke inn. De er underbemannet og må vente på flere mannskaper. Inne i tunnelen venter passasjerene i de to bilene på å bli reddet ut. 18:20. Brannvesenet er inne. Et raskt overblikk avslører to mindre branner, to bilvrak og seks skadde. I taket brøler viftene som flymotorer før avgang, og det er knapt mulig å høre sidemannen selv når han roper. Viftene startet automatisk da brannen ble meldt og skal holde tunnelen fri for røyk og eksplosjonsfarlig bensindamp. 18:22. Den første ambulansen dukker opp. I mellomtiden har brannvesenet simulert skumlegging under de to bilene. En av de skadde har blitt slengt gjennom frontruten i kollisjonen og ulykke LIVETS TANG: Brannvesenet brukte hydrauliske tenger for å få de skadde ut av vrakene. TROVERDIG: Både rekvisittene og innsatsen var realistiske under onsdagens øvelse. ligger livløs på bakken. De andre sitter fortsatt inneklemt i bilene. 18:28. En person er ute av bilene. Tilsynelatende i sjokk virrer han rundt skadestedet uten mål og mening. Brannvesenet starter den møysommelige jobben med å klippe løs de skadde fra vrakene. Det skriker og smeller i metall som bøyes, brettes og klippes. 18:31. Tre ambulanser er nå på plass. Tunnelen lyses opp av et dusin blinkende blålys. Et virvar av slanger og ledninger ligger utover veien. Røyken er borte, men viftene går fremdeles. Den øredøvende lyden gjør stemningen enda mer uhyggelig. 400 meter inne i fjellet er det ingenting igjen som minner om den lyse vårkvelden utenfor. 18:33. Legebilen drar fra ulykkesstedet. Det har kommet inn melding om et reelt oppdrag. Resten av verden stopper ikke opp og tar hensyn til øvelser. 18:35. Ytterligere en person er ute av den ene ulykkesbilen. Skadestedsleder Magne Tjønnøy fra politiet ankommer ulykkesstedet, men drar snart ut igjen for å dirigere operasjonen fra tunnelmunningen. Den første ambulansen kjører av gårde med to av de skadde. 18:48. Nok en passasjer tas ut av vraket, legges på båre og trilles inn i en ambulanse. Sjåføren i den hvite bilen sitter fortsatt inneklemt og får tilsynelatende ingen hjelp. Etter en stund legges det et teppe over ham og det meldes at en person er omkommet i ulykken. Sjåføren i den hvite bilen kunne ikke hjelpes. 18:55. Øvelsen nærmer seg slutten. Fem personer er sendt til sykehus med til dels alvorlige skader. En person er omkommet. Den siste ambulansen har forlatt ulykkesstedet. Brannvesenet har begynt å pakke sammen, og politiet venter på at kriminalteknikerne skal komme inn og sikre eventuelle spor. 19:13. Falken og Viking ankommer nordsiden av Blindheimtunnelen. Akkurat som etter en ordentlig ulykke er det de som må rydde opp så tunnelen kan åpnes for trafikk igjen. Og akkurat som etter en ordentlig ulykke drar redningsmannskapene for å debriefes. Øvelsen er over. TEKST: FREDRIK LJONE HOLST FOTO: KATHARINA DALE HÅKONSEN NÆRAVISA - fredag 11. april

4 OPEDOPPLÆRING YNDIG VEILEDNING: Lærer Jon Birger Aamaas (t.v.) gir en siste instruks til Elisabeth, Håvard, Silje, Sigurd og Even før de tar fatt på dagens kjøring. og aller først jører gåsemor e dukker opp hver vår. Du har sikkert sett dem. Gåsemor foran og fem-seks små bak. Du kjenner em igjen på de oransje sikkerhetsvestene. Nå er årets mopedopplæring i gang. T I TRAFIKKEN: Håvard svinger ut på riksveien jennom Åmdalen. TØRRTRENING. Ved Ørsta ungdomsskole heter gåsemor Jon Birger Aamaas. Han og Geir Ytrestøyl har ansvaret for å lose tiendeklassinger ut i trafikken hvert år. Vi var med da Silje, Elisabeth, Sigurd, Håvard og Even skulle ut på veiene rundt Ørsta. Og til dere bekymrede bilister der ute kan vi like godt si det først som sist; før elevene slipper ut på veien, har de trent mye kjøreteknikk på lukket bane. KOLONNE. Før vi svinger ut fra skolegården, får vi en kort instruks om hvordan vi skal oppføre oss på veien. Vi får beskjed om å kjøre i tett kolonne. Vi skal oppføre oss som ett, langt kjøretøy og kopiere gåsemor Aamaas så godt vi kan. Enten har elevene gjort dette før, eller så er de naturtalenter. Fem små mopeder svinser lett og elegant etter den tunge motorsykkelen til Aamaas. Først en rask sving innom bensinstasjonen, og så er vi klare for landeveien. I dag skal det øves plassering og trafikktenking. FOLLESTADDALEN. Vi kjører ut av sentrum. Før elevene slippes løs på landeveien, må de ha litt mer trening. Derfor går ferden i dag til Follestaddalen. Samme morgen har Aamaas kjørt gjennom dalen for å sjekke veien. Vinterføre og to hjul er en dårlig kombinasjon. Noen steder ligger det litt snø igjen i veikanten, men ellers er veiene bare. Likevel må vi kjøre forsiktig. Når snøen forsvinner, dukker grus og sand opp, og det er heller ikke ideelt underlag for mopeder. FORBIKJØRING. Innerst i dalen er det stopp på en liten snuplass. Langt vekk fra annen trafikk skal elevene øve seg på å kjøre i kryss. Plassering, signal, sjekke blindsonen, passe farten, holde balansen. Helst alt på en gang. Det er nok å holde styr på. Først får vi en demonstrasjon av læreren. Så er det de unge håpefulles tur. Når oppgaven er fullført, kjører alle videre til neste stopp og ny øvelse. Før dagen er omme skal alle ha prøvd forbikjøring, og de skal ha kommet seg gjennom et kryss eller to. BEST. Etter tre timer på kryss og tvers i Ørstas omegn, er dagens kjøring over. Vi kjører tilbake til garasjen. Hansker og hjelmer pakkes bort og refleksvestene henges tilbake på knaggene. Ennå er de ikke helt klare til å slippes ut på veien på egen hånd, men gåsemor er fornøyd. Alle de som tar mopedopplæring i år kommer til å stå, sier han. Noen må kanskje kjøre opp en gang eller to ekstra, men alle står. Til elevene har han følgende oppmuntring idet de går: Dere er blant de bedre gruppene. Er ikke det kjekt? Det er sånn som mor liker å høre. SLUTT? Dette kan være det siste kullet som får kjøreopplæring på skolen. Vegdirektoratet arbeider nå med nye og strengere regler for mopedopplæringen. De som har fått opplæring på skolen i år kommer til å få sitt førerbevis, men Aamaas er bekymret for neste årskull. Direktoratet har ikke bestemt seg ennå, sier han og legger til at selv om reglene ikke blir endret er det fortsatt en fare for at tilbudet forsvinner. Denne uken skal det være et møte på Stjørdal, og han håper de da kan få en endelig avklaring på hva de har å forholde seg til. For at vi skal kunne planlegge neste års opplæring må vi vite hva som skjer innen 1. juni, sier Aamaas. Får vi ikke det, risikerer vi at det ikke blir noe kurs til høsten. TEKST OG FOTO: FREDRIK LJONE HOLST Stavenes søte hevn ettelse: Nordmenn er kke født med ski på eina, men med staver hendene. ASILL. Man kan stå på ski uten staver. Men an man gå med staver uten ski? Spør turgåerne i Ørsta og Volda, for flere og lere blir nå bitt av stavebasillen. Barbro Ose er n av dem. TAVEBOOM. På vei mot Ørsta sentrum ser se ut som om hun er tatt rett ut av påskefjelet. Med mørke solbriller, pannebånd og ryggekk staver hun seg fram med raske bevegelser g godt driv. Sola varmer. Men der stopper liketen med påskefjellet. Snøvidder er byttet ut 4 NÆRAVISA - fredag 11. april 2003 med tørr asfaltvei. Skiene står igjen hjemme. - Nå er det ingen som spør meg om hvor jeg har gjort av skiene lenger, ler Barbro Ose. Folk som går med staver er blitt et stadig vanligere syn, på gata så vel som på fjellet. KONDIS. - Men hvorfor går du egentlig med staver? - Jeg ble anbefalt å skaffe meg et par fordi jeg er plaget med stive skuldre. Med staver får jeg økt blodsirkulasjon, mer bevegelse i skuldrene, bedre kondisjon og - Det er ikke måte på? - Nei, staver er noe alle burde gå med, fastslår Barbro Ose og staver seg videre langs gangveien. Svingradiusen er god, dama skyter fart. Kanskje er hun ikke født med ski på beina, men det er ingen tvil om at staveteknikken kom inn med morsmelka. STAVER SEG FRAM: Barbro Ose fra Ørsta har kastet seg på stavebølgen. Hvem trenger vel ski når man har staver? TEKST: ELIN HARSTAD IVERSEN FOTO: KATHARINA DALE HÅKONSEN

5 Med stålblikk på framtida Klasse 8D følger Ørsta Stål AS tre år framover. Onsdag tok jentene og gutta en tur på gølvet. NÆRAVISA - fredag 11. april

6 STÅLINDUSTRI ESE FOR STÅL?: Klasse 8 D ved Ørsta ungdomsskole prøver i hvert fall å følge interessert med under omvisningen hos Ørsta stål. Ørsta Stål i Hovdebygda er inne i en brytningstid. Det er klasse 8D også. Har noen kutta av VEIS. - Hvis du ser lenge på sveiseflammen, lir du sveiseblind, sier guiden og drar fram en ød vegg. Elevene stiller seg opp, ser på den gnistrende veiseren gjennom plastveggen. Ganske kult, ynes guttene. Camilla Sørheim vil heller bli dyrege. Hun får støtte av de andre jentene. De om ikke vil bli dyrlege har ønsker om å bli stylist ller frisør. Og hvorfor de ikke vil jobbe her? - De er så gamle her, sier en av dem. -Blir ikke dere også det? -Nei. I hvert fall ikke så fort! I dag jobber tre kvinner av i alt 60 roduksjonsarbeidere i Ørsta Stål avdeling Hovebygda. Bedriften ønsker seg flere. ARTNERSKAP. Klasse 8D skal få et stålskilt å klasseromsdøra som forteller hva de faktisk r. «Partnerskapsklassen» skal det stå på det. De skal få det så fort Ørsta Stål har fått den nye lasermaskina si på plass. Elevene skal følge bedriften tre år inn i framtida. Ute på fabrikkplassen bygges en ny produksjonshall. Ørsta Stål har også inngått andre partnerskap. Med Procean Technology for eksempel. Ørsta-gruppen har kjøpt opp deler av selskapet og har dermed rettighetene til å produsere oppdrettsanlegg for fisk. Havbruksinstallasjoner skal skapes både i Hovdebygda og ved en ny fabrikk som nå bygges i Polen. Det blir fôr til geografiundervisninga for 8D. MANGFOLD. Fjøsinnredning, sykkelstativer, søppelkasser, lysstolper, strømmaster, rekkverk you name it. Stål kan bli så mangt. Bolter som hindrer fjell i å falle ned i tunneler for eksempel. Guiden viser. Elevene kjenner med fingrene. Kanskje får bedriften solgt noen slike til utbyggingen av Eiksundsambandet. Ørsta Stål har allerede tatt konsekvensen av at de i løpet av noen år blir knyttet nærmere de industritunge øykommunene Ulstein, Hareid, Herøy og Sande. Ørsta Stål meldte seg nylig inn i Maritim forening for Søre Sunnmøre. Bedriften er først ute av bedriftene i Volda- og Ørsta-området som kommer med i denne industriklikken. Før het klynga med nærmere 30 bedrifter Verkstedforeninga. Men med Ørsta med i gjengen ble det navnebytte. Foreningen skaper et gjensidig avhengighets- og konkurranseforhold mellom medlemsbedriftene. De mottar ordre fra hverandre, og de største vil fungere som lokomotiver for resten. Tanken er at det vil styrke skips- og marinindustrien i regionen som helhet. GRAN CANARIA. Men hva er det som er maritimt i Hovdebygda? En måke skriker over lagertaket. Det er alt som minner om tang og tare. Riktignok blir det i framtida produksjon av havbruksanlegg. Ørsta Stål ønsker å bli ledende på akkurat det. Det viser seg at Ørsta Stål allerede lager båtbrygger. Nylig kjørte nesten ti lastebiler fra Hovdebygda til Tyskland lastet med slike. Ørstabrygger er også å finne på Gran Canaria. Økt eksport er et overordnet mål. Det er full bryggesesong nå. Dobbelt så mange arbeidere jobber på bryggeverkstedet som vanlig. Det er snart sommer. Noen av elevene diskuterer farger. -Sånn grønn er best. Pistasj heter det. Issesongen er også i gang. HEMMELIG. Det er hett inne i teltet. Guiden viser fram en «kobling», to hvite klosser som han presser mot hverandre. Klossene skal brukes til noe lurt en gang. Litt hemmelig er det 6 NÆRAVISA - fredag 11. april 2003

7 DEKORASJON: 8-klassingene leker med tanken på å dekorere uteområdet på skolen med stålprodukter. STÅLSPON: -Dette er nesten kunst, sier arbeider Lodve Bjørdal. fingeren eller?» visst. Fotografering avvises blankt. - Dette er prototyper som prøves ut, og ikke ferdige produkter ennå, sier guiden. Teltet er altså et slags laboratorium. Utenfor ligger en lang lysmast. Den ligger vridd og forkrøplet. Det er tydelig at den har fått seg en trøkk. - Vi tester ulike typer lysmaster ved å kræsje med dem med bil i høy hastighet, forklarer guiden. Fotografering her er i hvert fall ikke lov. Vi får se det på film, hvordan masten slynges opp i været, og videre bakover og over bilen. Hvis mastene oppfører seg som de skal, kan de selges. Noen elever fniser. Litt komisk ser det jo ut. I utkanten av gårdsplassen står to bilvrak. Flere må ta en titt. Så bærer turen videre. Et trekløver forviller seg bort til tennisbana. -Det er her det skjer! roper lærer Astrid Ose Silseth ivrig. De lydige elevene kommer tassende. STÅLMENN. Vi er inne i en verden av lyd, gnister og hardt metall i uendelige størrelser og fasonger. Det lukter metall under det skyhøye taket. En arbeider løfter en bukett oppdrettsvanger på 2,75 tonn med fjernstyrte vaiere. De skal brukes til kommende havbruksanlegg. Arbeideren deiser de ned på et rullebånd med hendene. Det rister i hele verden. - Det har ikke vært så mange skader her i år, sier guiden og peker på søylediagrammet. En har riktignok skallet i en maskin i løpet av de første månedene av Har noen kutta av fingeren eller? vil en av guttene vite. -Nei, svarer guiden, og tilføyer at det var en som brøt av en fot i KUNST. -Dette er nesten kunst, sier arbeider Lodve Bjørdal. Han viser fram en håndfull med stålspon. Har man lange øyne, kan man se at det henger puppedamer på veggen. Arbeideren smiler skjevt og peker på tegningen ved siden av. Den viser hvordan den nye bolteavrundingsmaskinen er konstruert. Om et par år skal elevene selv finne kunsten ved Ørsta Stål. De skal dekorere uteområdet til den nye ungdomsskolen sin med stålskrap. Men det er lenge til nå. Guiden deler ut penner til elevene. Ørsta Stål står det på den. Det skrives på hender, men det kommer ingen streker. De virker ikke, samme hvor mye elevene prøver og prøver. Det klikker i penner, blinker i tannregulering og stålrør. Nå er det boller og brus. TEKST/FOTO: HEDDA LUNDER BREDVOLD ØRSTA STÅL AS En av Norges ledende prosess- og stålbearbeidende bedrifter. To avdelinger: Hovdebygda og Skorgeura. Er datterselskap i Ørsta-gruppen Oppstart Første medlem i Maritim forening for Søre Sunnmøre i Volda/Ørstaområdet. Nytt partnerskap med Procean Technology med mål om å bli ledende på produksjon av havbruksanlegg. Partnerskapsklasse: 8D på Ørsta ungdomsskole. NÆRAVISA - fredag 11. april

8 URFING Landkrabbe i det våte el Eg er ingen fisk i vatnet. Men surfa, det skulle eg likevel! TSLITT: Med håret rett til vêrs og mascaraen rennande legg Næravisas utskremte seg strekk ut på stranda i frustrasjon over ei lite vellykka surfing. KEPTISK. - Åh, du er så pessimistisk, klagar orten, ein av dei andre nybyrjarane. - Pessimistisk? Realistisk, tykkjer eg. Dei andre nybyrjarane er i ekstase, medan g er meir tilbakehalden. Skepsisen min har grootn i alle dei gongene eg har mista pusten etter ha blitt slått i bakken av skumle bølgjer. I tilegg er eg redd for at det skal bli ei kald affære. emperaturen ligg godt under 10 grader, og vêrorholda har variert frå snø til solskin i løpet av in time. Men så ser surfing vanvittig kult ut. Så er er eg altså, på Stad, og skal snart debutera om surfar. ÅKLEDNING. Å ta på seg våtdrakta er for ein ybyrjar eit omstendeleg arbeid. Mange spørsål dukkar opp i hovudet mitt. Kor stram skal rakta eigentleg vera? Kva skal eg ha under? va type hanskar er best? Eg prøver å dra på drakta. Det er eit slit å få oten gjennom den vesle opninga til beina, det r så smalt. Hal i og dra! Drakta klistrar seg til roppen. Han sit pinn fast. Eg drar medan eg oppar opp og ned, og får han delvis på plass. Og så er det hetta som skal over hovudet. o er verkeleg smal. Øyra mine blir nesten smara i forsøket på å få ho over. - Auuu, håret mitt! hyler eg. 8 NÆRAVISA - fredag 11. april 2003 Med hetta godt plassert føler eg meg fjernt frå omverda. Eg må skrika for å høyra kva eg sjølv seier. Men endeleg er eg klar for det våte element. KRIBLING. Det kriblar i kroppen. Det er med skrekkblanda fryd at eg tar opp surfebrettet. Eg held på å detta over ende med brettet over meg. Det er svært, det brettet! Eg ser misunneleg bort på instruktøren vår, svenske Mattias. Han held brettet verdsvant. Armane mine er ikkje lange nok til å få dei rundt brettet slik som Mattias held det. Eg vekslar mellom å balansera det på hovudet og ha det sidelengs, på ein ganske lite verdsvant måte. Me får beskjed om å festa foten til ei snor som igjen er festa til surfebrettet. - Det er for at brettet ikkje skal forsvinna, forklarar Mathias. - Men kor lang er denne snora då? spør eg skeptisk - Leash, heiter det, rettar Mattias meg. Eg har angst for å bli sitjande fast til brettet. Leashen er tre meter, svarar han. KLØNETE. Eg får på eit klønete vis med meg brettet ut i vatnet. Ai, ai, ai, det kjem vatn inn i drakta mi. Trur eg. Eg kavar meg tilbake til Mattias på stranda. - Det må vera noko gale her, seier eg. Det lek vatn. - Det er slik det skal vera, seier han. - Å ja, seier eg, og føler meg ganske teit. På veg ut til bølgjene att treff eg ein annan nybyrjar med same problem. - Det er slik det skal vera, seier eg verdsvant. Bølgjene er faktisk ikkje sååå store. Og det er heller ikkje kaldt. Det var berre det første møtet med vatn som sette meg litt ut av spel. Eg ser ei bølgje koma, og legg meg opp på brettet. Eg ligg der som ein sel, og ventar på at bølgja skal ta meg med. - Du må padla med armane, ropar Mattias. Så kjem bølgja, vooosj! Og eg seilar litt innover mot land. Eg ler. Dette er faktisk ganske kult. Det er ikkje så skummelt med bølgjer så lenge ein held seg oppå dei. STRATEGI. Kvar på brettet skal eg eigentleg plassera meg? Legg eg meg nærast bakenden, tippar brettet opp framme, og satsar eg på midten, dett eg bakover. Alltid med angsten om å få brettet i hovudet. Eg har aldri heilt kontroll på kvar brettet hamnar etter at bølgja har sveipa over meg. Eg skjønar at leashen har ein funksjon Når eg går utover i jakta på ei bølgje og drar brettet bak meg, kjører det i meg bakfrå. Eg blir sint. Det er VONDT å få eit surfebrett i baken. ÅÅÅH, rasar eg. Dumme surfebrett! Eg går eitt steg framover og bølgjene fører meg fem tilbake. Det er innvikla, dette her. FRUSTRASJON. Eg ser ei stor bølgje koma innover, eg tar sats og hoppar opp på brettet. Eg ligg på magen og padlar innover med armane. Nå kjem bølgja! Ho fører meg innover mot land. Nå har eg kontroll, tenker eg. Eg prøver å reisa meg. Opp på kne, og høgre fot, venstre fot. Pladask, rett uti sjøen! NEI! IKKJE NÅ IGJEN! Frustrasjonen stig, eg får det ikkje til. Eg blir rasande på meg sjølv. Eg er heilt ubrukeleg, tenker eg om meg sjølv. Og eg fordømmer bølgjene som ikkje vil samarbeida med meg. Dumme bølgjer! Eg ser på svensken, som er langt ute på bøljan blå. Det ser så vanvittig elegant ut. Fy flate, tenker eg misunneleg. Om eg berre kunne stått slik som han.

9 ement STREVSAMT: Eg strevar for å få på meg den smale hetta over hovudet mitt. STORT SURFEBRETT:Surfebrettet verkar gigantisk i forhold til vesle meg. ENDELEG: Etter fleire timars slit klarar eg endeleg å koma meg opp i ståande stilling. Men det varer ikkje lenge... KRAMPE. I eit hopp ned frå brettet, kjenner eg plutseleg ei skrikande smerte i den høgre foten. Eg hyler! Eg prøver å komma meg inn til land, eg skjønar ikkje kva som føregår i foten min. Det gjer utruleg vondt. Dei erfarne seier eg har fått krampe. Eg vurderer å gi meg for dagen. Men så dukkar kamplysta opp att. Eg gir meg ikkje sååå lett, nei! Eg skal vinna over dei dumme bølgjene. Eg SKAL klara å stå! Eg kavar meg ut i sjøen igjen. Foten er ikkje så vond lenger. Eg overser dei stivfrosne hendene mine. Eg føler at eg er i ferd med å få eit gjennombrot. Eg har vore nær ved å stå mange gonger, men eg ramlar ned att før eg har fått balansen. Eg siktar på neste bølgje og byrjar å padla med armane, bølgja kjem susande og vosj er eg på fart innover mot land. Eg prøver å komma meg opp på beina, og JA! Eg klarar å stå! Kanskje eit halvt tiendedelssekund før eg ramlar ned att MEN EG HAR STÅTT!!! Om kvelden sovnar eg mørbanka inn til lyden av bølgjer som slår inn mot stranda. Nå kjem bølgja. Opp på brettet. Reis deg. TEKST: SIRI HANDELAND FOTO: KATHARINA DALE HÅKONSEN NÆRAVISA - fredag 11. april

10 PORTRETT ttar Grepstad (49) øver seg på å ha fri. Førebels er han ikkje så veldig flink, sjølv om han har tatt eorien til golf. Praksisen får kanskje venta til etter fylte 50. id for berre Ottar PRIVATTID. - Eg gir nok ikkje nok tid til mitt eige private eg, seier Ottar Grepstad etter ein liten tenkepause. Han har snakka lenge om mangt. Om bygde- Noreg, kvinner i nynorsken og om dialekten sin. Om uviktige aviser og om å springa til bussen. Og om det politiske engasjementet som var, og er, sterkt. Innimellom har han ledd, mykje og høgt. Tihihihihi, latteren kjem som perler på ei snor hos Ottar Grepstad. Lyden boblar opp, heile framtoningen ler. Ottar har ein smittande latter og er ikkje så skummel som mange trur, fekk me vita på førehand. Det stemmer. Men om han ikkje er skummel, så gjer han likevel eit forsøk på å vera det. - Det biletet brukar du ikkje, prøver han seg, og ser strengt på fotografen. Ho smiler og seier at om ho gjorde det var det ikkje så farleg, sidan ho ikkje har tenkt å gi seg til i Volda for godt. - Men det kan koma mange brevbomber i posten, tihihihi, skrattar Ottar. Innimellom latteren ligg alvoret. Som både direktør for Nynorsk Kultursentrum og forfattar har han alltid mange jarn i elden, men han prøver å gi slepp på nokre av dei. Rett og slett for å få meir tid til å vera berre Ottar. ARBEIDSTID. Utan familien hadde han vore ein forferdeleg arbeidsbond, til plage for både seg sjølv og andre, trur Ottar. Han jobbar mindre no enn då han budde i Oslo, men det vert framleis mykje jobb. Og han innrømmer at han ikkje er flink til å leggja frå seg jobben mentalt når han går heim for dagen. - Jens Stoltenberg skryt av å ha vore heimepappa i Det var eg óg! Men eg prøvde sjølvsagt å kombinera det med å jobba litt, så eg hadde heimekontor. - Kona di er óg forfattar, og har nyleg teke hovudfag i filosofi. Gjer de berre intellektuelle ting i lag? - Til tider har det vore meir hektisk enn godt er, så fellesskapet har vorte prega av det. Men kva me gjer? Kor mykje veit ein eigentleg om kva andre folk gjer når dei er heime hos seg sjølve? Ein kjem på besøk til folk og går att, men kva kranglar dei om, kva et dei til middag, spør Ottar og let spørsmålet hengja i lufta. JOBBETID. Det er altså ikkje alltid så lett å finna ut noko om folk sitt private liv. Å finna ut noko om det offentlege livet deira er lettare. Ein av landets mest markante nynorskbrukarar finn ein dersom ein søkjer etter Ottar Grepstad på Det Norske Samlaget sine nettsider. Er det verkeleg Mr. nynorsk, nynorskhøvdingen, som sit her no? Ytre sett, ja. Han er høg, og rett i ryggen. Har skjegg med ein del grå spett i, t-skjorte det står NRK Sogn og Fjordane på. Det er noko urnorsk over mannen. Men nynorskhøvding vil han ikkje gå med på at han er. - Høvding? Nei. Eg er klar over at jobben min er ein posisjonspost, og at stillinga kan brukast til å utøva makt. Men i sjølvforståinga mi er eg ingen gamal mann, eg har framleis ting å læra, legg han til. Når ein først er inne på alder, sakprosaforfattaren Grepstad fyller 50 i år. Men det er framleis lenge til oktober. - Eg er ein beskjeden vestlending herregud eg planlegg ikkje feiring av meg sjølv, buldrar han i skjegget med smilet på lur. Men kanskje vert 50-årsdagen likevel ein milepæl. Sjølv om Ottar Grepstad seier han ikkje er flink til nyårsforsett, er det nokre ting han veit at han snart må ta seg tid til. - Eg vert 50, så eg må begynna å ta vare på helsa mi. ENGASJERT: Ottar Grepstad er ein engasjert mann. Han prøver å gi seg sjølv meir plass, men det er ikkje alltid så lett. Han er møtelei, men greier ikkje å bryta med Venstre. Og han skulle gjerne sunge meir. - Me har høyrt at du ikkje er spesielt sporty? - Eg likar å gå på bortoverski. Men då skal det gå berre bortover. Eg er pysete i bakkar som ingen sunnmøring ville kalla ein bakke eingong. Nedover kan det då gå gale, seier Ottar Grepstad, og legg til at det beste med Nordmarka i Oslo var kafeane. Der serverte dei gode, veldig usunne bollar. FRITID? Ottar Grepstad øver seg altså på å ha fri. Då les han blant anna det han kallar unyttige aviser. Då me litt fornærma spør kva unyttige aviser er, kjem latteren att. Tihihihi. Og så ringjer mobilen. Ringetonen er Mellom bakkar og berg. Som ung song Ottar så det ljoma. Om det er difor, eller om det er tekstforfattaren som er grunnen til ringetonevalet, skal vera usagt. Samtalen om fritid held fram. Så mange hobbyar er det rett og slett ikkje tid til. Men Ottar Grepstad har samla på førstedagsbrev sidan OL på Lillehammer, for dei er så lette å halda orden på. - Eg er redd for å melda meg inn i for mange organisasjonar. Då går det meste av fritida òg. - Er du framleis med i Venstre? - Ja, eg er medlem, men eg veit ikkje om eg har noko verv! - Du sto som sekretær i Volda Venstre for eit år sidan. - Eg gjekk glipp av sist årsmøte. Men eg står på lista, så langt nede at eg verkeleg satsar på å ikkje koma inn i kommunestyret. Det har eg ikkje tid til! Eg hadde tenkt å eventuelt gjera noko dumt i august, slik at folk ikkje stemmer på meg. Tihihihi. Så var det dette golfkurset då. Sosialiseringsprosessen med golfreglane er over, no står det berre att å læra seg å bruka kølla. Kanskje når han har runda dei første 50? Men uansett om livet ofte er travelt, Ottar Grepstad greier å slappa av av og til. - Eg kan liggja ein heil dag i skuggen på ei strand. Det greier ikkje kona mi. Så det så. TEKST: HILDE KRISTIN STRAND FOTO: KARI SPETS Ottar Grepstad: - Gift med Kirsti Matilde Thorheim. Ein son. - Tilsett i det norske samlaget Redaktør i Syn og Segn Einmannsfirmaet Grepstad Skriveri frå Direktør ved Nynorsk Kultursentrum frå Har skrive mange bøker, mykje sakprosa. - Siste bok er Fotefar mot nord. 10 NÆRAVISA - fredag 11. april 2003

11 BARNELEKER BRO BRO BRILLE: Barna i Bratteberg SFO tar vare på de gamle barnelekene. Bro bro brille i Bratteberg - Den som kommer aller sist, skal i den sorte gryyyyyyyte. FANGET. Og vips, så er Øyvind Alfsvåg (6 ½) fanget i den sorte gryta til Lillian Gåsemyr (6 ½) og Maria Brunstad Årset (8). Da må Øyvind bli med bort og velge side. Lillian og Maria hvisker inn i øret hans: - Diamant eller sommerfugl? - Diamant, hvisker Øyvind. Så må han stille seg i rekken bak Maria. LEKELYST. Barna i skolefritidsordninga ved Bratteberg skole leker ofte Bro bro brille og andre gamle barneleker. - Vi hopper slengtau og strikk. Og så leker vi Berget det blå, sier Lillian Gåsemyr og forklarer: - Det kom to jenter fra berget det blå, og spurte om det var noen kjæreste å få Slik synger vi når vi leker. Men det er vanskelig å leke når dere ser på, sier Lillian. - Da vet jeg hva vi må gjøre! Vi må late som om dere ikke er her, erklærer Maria. Og så stemmer de i: - Bro bro brille, klokka ringer elleve DIAMANTSEIER. Til slutt er alle blitt fanget i den sorte gryte, og drakampen kan begynne. Etter en hard strid er det diamantene som trekker det lengste strået. Og diamantene jubler: - Vi vant! - Men dere var jo flest. Urettferdig, klager sommerfuglene. Så er leken slutt. Diamantene og sommerfuglene løper av sted. Litt mer venner eller uvenner enn før. TEKST: ELIN HARSTAD IVERSEN FOTO: HANNA NORBERG SPARKE, SPARKE: Nå er sparkesykkel på moten. INDIANER: Maria Brunstad Årset (8) leker indianer og fanger antiloper som hun skal mate tigrene sine med. NÆRAVISA - fredag 11. april

12 REVEFARM En lur rev lever lenge og får mange damer. På revefarmen til Steinar Nordang i Norangdal er det 50 hanner o ever er ikk ARRINGSTID. I begynnelsen av april er det onge å være rev på farmen til Steinar. Årsaken r like enkel som vi dyr er laget. Det er parringsid. Kun en gang i året har tispene eggløsning. et gjelder å være i full vigør når de brunstige amene egger til dans. Kåte go lyder gir gjenlang i blikktaket. Sterke lukter svever fra bur til ur. De yngste hannrevene kjøper flørten glatt g gjør seg klare. ISPEHAREM. Egon er en parreklar hannrev. en i år holder han en lav profil. Klok av skade et han at det er viktig å spille kortene riktig. orrige april var han nybegynner. Da parringstien satte inn, slukte han de brunstige tispenes ekende invitasjoner. Han siklet bare et hunndyr lte i søvne. Men til ingen nytte. Det ble ingen ame på ham. I fjor på denne tiden kom Steinar en dag og entet ham. Egon var klar som et egg. Kjønnsrganet struttet av stolthet. Steinar tok han ed inn i nabohuset. Instinktet fortalte Egon at an var på vei til et tispeharem. Han skulle ta lle med storm. Men til hans store skuffelse var et ikke en eneste hunnrev i huset, bare små lastglass og et forstørrelsesapparat. Men det kulle mer til for å ta fra Egon motet. Han tok null int. Kun et instinkt stod i hodet på ham. Han rodde tispa ville komme hvert øyeblikk. Det gikk døra. Han snudde seg, skjøv brystkassa frem g skulle til å sette et par forføreriske øyne i unnreven. Men inn døra kom intet bytte, kun teinars sønn, Tore. Egon syntes det begynte å li litt rart. Uroen startet så smått å spre seg. ar det en felle? Hvor er dama? Hva skjer? an ble løftet opp på et bord og holdt fast av ennene som begynte å massere penisen hans. et gikk som det gikk. Ungdommelig frustrasjon prutet ned i plastglasset. Egon var skuffet. ette var jo hverdagskost. Full potens, men til ngen nytte. Han følte seg snytt. Med ørene angsmed hodet ble han båret tilbake til buret. ortsatt like jomfruelig. Hendelsen gjentok seg ver dag i to uker. Hver dag håpet Egon på amebesøk, men kun Steinar og Tore kjærteget ham og fylte plastglassene. ARNDOMMEN. De tøffe vilkårene som rådet i runsttiden minnet Egon om barndommen. En landet følelse av vemod og lykke strømmet gjenom ham. Han var den eneste av sine fjorten øsken som hadde overlevd det første året, ltså selve utvelgelsesfasen. De første månedene av Egons liv ante han fred og ingen fare. Han sugde pupp og lekesloss med søsknene sine. Selv om de bodde trangt i et lite bur på tre kvadratmeter, var de lykkelige med moren. De var unge og uskyldige. Da Egon og søsknene var tolv uker gamle, tok Steinar dem fra moren. Like etter ble Egon skilt fra søsknene som ble plassert to og to i samme bur. Egon fikk et eget bur alene. De var fortsatt i nærheten av hverandre, men han forstod at noe var i gjære. Månedene gikk. I desember var de blitt seks måneder gamle. Pelsen var blitt deilig myk og dyp. Inn mot hårfeste var den blålig. Av den grunn ble de kalt blårev. De struttet av stolthet og visste at de var et syn for øyet. Komplimentene haglet når Steinar tok seg en tur mellom burene. De var i sitt ess. De neste dagers hendelser kom som et sjokk for dem alle. DØDSSTØTET. En kjølig desemberformiddag kom Steinar og Tore med et nytt apparat. De virket anspente. Revene følte stemningen. Hårene reiste seg. Steinar åpnet buret og tok tak i Egons lillesøster. En vakker rev som var ekstra hvit i pelsen mellom øynene. Tore holdt henne fast. Steinar satte apparatet fra seg, snurret ut to lange ledninger med en elektrode i hver ende. Ledningene var festet til apparatet som igjen var festet til et bilbatteri. Han stakk en elektrode opp i endetarmen til tispa. Den andre fikk hun i munnen. Steinar trykket på en knapp. Det gikk et støt gjennom den vakre revekroppen. Hun lettet en centimeter fra bakken, ble fullstendig stiv før hun segnet om. Hun ble drept av et elektrosjokk. Det samme skjedde med alle hans fjorten søsken. Like raskt og brutalt. Egon var overbevist om at han stod for tur. Da de var ferdige med søskenflokken, pakket de sakene, lesset revelikene på en tralle og dro sin vei. I dagene som kom levde han i total dødsangst. Hva ville skje med ham? Det eneste han så var søsknenes flådde pelser som ble transportert bort. Egon var lei seg, men samtidig var han lettet. Han hadde mistet alle sine lekekamerater, men hadde overlevd første utvelgelsesfase. UNDERHOLDNING. Når Egon tenkte tilbake på barndommen, var han overbevist om at skjebnen var på hans side. Han hadde klart seg gjennom marerittet i barndommen. Det måtte være en annen mening med livet enn å forbli jomfru og produsere sæd til han styret i døden. Egon REV BAK GITTER: Egon bor vanligvis i buret sitt på Steinar Nordangs revefarm, men aller helst vil han løpe rundt i gangen EVEKLEM: Reveoppdretteren Steinar gir kjærlighet til pelsdyrene sine. 12 NÆRAVISA - fredag 11. april 2003 bestemte seg for å legge en damestrategi. Han hadde lagt merke til at noen få hanner fikk damebesøk. Det var selvfølgelig god underholdning og et plaster på såret for Egon. Men likevel ble han misunnelig. Noen hanner ble også sluppet løs mellom burene. De satte halen i sky, struttet med bakenden og løp bort til de tispene som øste ut den sterkeste lukta. De aller brunstigste. Den lukten var så kraftig at Egon kjente den helt bort til buret sitt. Reven som løp fritt, markerte sitt territorium. Hunnene likte denne flørten. Eggende gav de fra seg opphissende lyder. DAMESTRATEGI. En dag overhørte Egon en samtale som gav ham verdifull informasjon. Steinar hadde besøk og fortalte ivrig om livet på revefarmen. Den reven som løper langsmed burene er flink til å jage tispene i brunst. Før brukte jeg han bare til sædproduksjon, men så begynte han å gi lite sæd. Det holdt kun til en eller to

13 g 340 tisper. Tross plenti med damer, er det harde vilkår. Et par feilgrep og livet ender i et elektrisk støt. e født lure e og flørte med de brunstige damene. hunner. Nå får han istedenfor kvinnfolkbesøk innimellom og da er han ustop.. Vrrrooom sa en traktor som kjørte forbi. Steinars stemme døde i motorduren. Men Egon trodde at han hadde forstått sammenhengen. Opplysningene var gull verdt. Han la to og to sammen. Strategien for neste brunsttid var i havn. Han skulle vise de andre at han var blitt en skikkelig lur rev. LURING. Egon hadde samlet opp mye manndom i året som gikk. Han hadde vokst seg enda sterkere og pelsen var blitt tettere. Han struttet av selvtillit og hormoner. Like etter at tispene begynte å gi fra seg flørtende lyder, ble han tatt med inn i nabohuset. Episoden fra i fjor gjentok seg, rent bortsett fra ett punkt. Da de skulle tappe sæd fra Egon, tenkte han på sine døde søsken. Selv om han var klar som en stut, klarte han å holde seg mer enn normal. Steinar ble først forbauset, deretter sint. Han tok et nakketak på Egon og så han inn i øynene. Idiot. Hvis du ikke gir skikkelig med sæd er du snart dau, sa han. Egon skalv. Dette kom uventet. Han hadde fulgt strategien sin og trodde han kunne alle spillereglene. Men han hadde ikke tatt hensyn til uforutsett motstand. Plutselig ble han redd for at det ville bære skikkelig ille av sted. Hva om han forble evig jomfru? Eller enda verre: Døde ung uten skikkelig smak på livet. Alle omstendigheter tatt i betraktning, la Egon om kursen. Selv om han kanskje ikke var født lur, var han i alle fall smart nok til å bli en luring. I tide. Det lureste er trolig å la det gå. når det skal gå. Da går det seg til i det lange løpet. TEKST: KATHARINA DALE HÅKONSEN FOTO: JARLE FREDAGSVIK NÆRAVISA - fredag 11. april

14 ERGELIV ellom bommene På gyngende grunn Første gang jeg ble sjøsyk, var i en robåt. Det fortsatte med kvalme fergeturer i kuling og toppet seg en stormfull februarnatt på Kielferga. Siden den gang har sjøsyketabletter vært fast inventar i min reisekoffert. Rart forresten. Jeg som lærte å sette sjøbein nesten før jeg kunne stå oppreist, og kunne forskjellen på styrbord og babord nesten før høyre og venstre. Synes ennå jeg kan kjenne den særdeles ukomfortable Helly Hansen-redningsvesten klemme rundt magen. Jeg var ei lita fiskerjente. Kokt torskehode var livretten ved middagsbordet så lenge pappa plukket ut de beste bitene til meg. Jeg fanget krabber i fjøra og plaget livet av de stakkars krypene ved å arrangere NM i krabbegang på trappa utenfor sommerhuset vårt. Jeg var krabbenes store skrekk, likevel lot de seg lure hver gang. Nå er det jeg som er livredd krabbene de få gangene jeg våger meg ut i den iskalde sjøen om sommeren. NGEN SKIPPERTAK: - Den dagen det blir action her, slutter jeg, sier skipper Petter Eikrem på M/F Kvernes. ivet går litt opp og ned, sies det. På M/F Kvernes går det mest fram og ilbake. Fra Volda til Lauvstad. Og tilbake igjen. OLIG. - Minst mulig action, sier skipper Petter ikrem. Han sitter i styrhuset og leser Båtagasinet mens Kvernes tøffer av sted på auopilot. Lyden av radioen i bakgrunnen er nesen søvndyssende. Det er mandag formiddag. Vi er om bord på /F Kvernes, på vei over fjorden fra Volda til auvstad. Skipper Eikrem snakker om å ta livet ed ro. Han ser ut over den speilblanke fjoren. - Rolig og stille rute, dette. Det er sjelden ølger her. - Blir det ikke litt for stille noen ganger? Eikrem flirer. Han ser ned i dørken og skotter undt seg. Rusler bort til instrumentene. Drar en ene spaken hit, den andre dit. Det er ruine, dette. - Kjedelig? - Nei. Ikke kjedelig. Den dagen det blir acion her, da slutter jeg. VELEFRITT. Vi inspiserer den lille ferga på jakt tter skipets hemmeligheter. Rommene du ellers ldri får se. Hvor mannskapet sover om natta. auserommet hvor de ser på TV og leser avisa i red for kaffetørste og utålmodige svelehungrige assasjerer. For passasjerene på Kvernes er det ikke ystekte sveler i kiosken. Noen pakker Vestlandsefse ligger på et fat, det står kaffe på en stor ermos og pappkrus ved siden av. Selvforsyning g selvbetaling. Putt en tier i koppen, ærlighet arer lengst. - Kioskdrifta er nedlagt, sier matros Børge auge. - Ingen svele? - Ingen svele. Vi prøver så godt vi kan å skjule skuffelsen. FERGESPRÅK. - Kom, så går vi opp på broen, sier fotografen. - Hæ? sier jeg. Min kollega imponerer med sitt maritime vokabular. Bare vent. Jeg kan også snakke sjøspråket. - Byssa, sier jeg og kikker triumferende bort på henne med kamera. - Jeg er ikke så opphengt i disse uttrykkene, sier matros Hauge. Det er han som viser oss byssa, skipskjøkkenet, hvor mannskapet lager mat til seg selv. I går var det kyllingvinger på menyen. Matrosen har tatt oppvasken og venter på å få gå av skift. Ferdig med tolv timer om bord på Kvernes. AVSLAPPENDE. Ferga har to salonger. Denne dagen er det fint å sitte i salongen oppe og se utover den blå fjorden. Kanskje like bra at M/F Kvernes ikke ferdes i hardere farvann, for de spygrønne benkene bidrar i alle fall ikke til å kurere sjøsyke. Her på Voldafjorden er det imidlertid ingen fare, selv ikke for tvilsomme sjøulker som Næravisas utsendte. - Vi ønsker oss nytt inventar, sukker matros Hauge og skotter bort på benkene. De er ikke laget for avslapping, her blir man påtvunget linjalrygg i 25 minutter. Likevel det er noe med denne ferga som får oss til å slappe av og ta livet med ro, akkurat som mannskapet. På fjerde overfarten sitter vi døsige mens en enslig, flaksende måke gir oss et snev av kystfølelse. Reis en tur med M/F Kvernes neste gang du er stressa. Eller gjerne to. TEKST: ELIN HARSTAD IVERSEN FOTO: HILDE KRISTIN STRAND TREFFSTED: Bård Tødenes (til venstre) og Inge Blindheim er på dagstur fra Lauvstad til Volda. - Ferga er et treffsted, sier karene. Jeg lærte tidlig hvordan fangsten skulle håndteres, fikk låne pappas fiskekniv og gjorde opp fisk så blodet sprutet (fiskeblodet, vel å merke). Deretter ble måkene overfôret med saftige innvoller. Jeg har spist kokte snegler på leirskole. Sjøvettsdiplomet henger ennå på rommet mitt, men jeg har glemt hvordan man knyter dobbelt halvstikk, og det er lenge siden roferdighetene ble testet ut. Barndomssomrene bestod av å plukke skjell på stranda og å våkne til måkeskrik hver morgen. Jeg skrev navnet mitt i kritthvit leire hver dag og lot meg fascinere av det store viskelæret som kom om natta og som het flo. Nå skriver jeg mest på data. Jeg lette etter perler i blåskjellene og hørte havet bruse i de store sneglehusene. Nå vet jeg dessverre at man også kan høre havet bruse i en tom kaffekopp hvis man vil. Jeg ønsker meg av og til tilbake til den gangen da jeg ikke visste bedre enn at jeg håpte pappa kom hjem fra fisketuren med røkelaks. Og da jeg trodde det fantes skatter i fjøra. Nå er jeg bare sjøsyk, det kommer visst med alderen. Men sjøen, den elsker jeg fortsatt. Så lenge den er rolig og stille av seg. 14 NÆRAVISA - fredag 11. april 2003

15 KAMPSPORT Real slåsskamp Her er gutta du ikke bør yppe med en sen lørdagskveld i Ørsta. Hver fredag trener de filippinsk kampsport med stokker som våpen. OPPVISNING: Filippinsk kampsport er ikke bare slag og spark. Trener Jørn Johannessen (i midten) mener at det også skal se litt kult ut. FORDOMMEN. Yiiihaaaaa! Hvitkledde, kortvokste og mørkhårede. Sort belte rundt livet. Skrå øyne skjeler hissig på motstanderen. I bakgrunnen høres orientalsk musikk. Streng disiplin, høyt tempo og fraser på et ukjent språk. Omtrent sånn har jeg sett for meg trening i filippinsk kampsport. SANNHETEN. Men sånn er det ikke på fredagstreningene i denne sportsgrenen i Ørsta. Kleskoden er svart slapp treningsbukse, hvit utvasket T-skjorte og barbeinte føtter. Kamputstyret er kniv og stokk. Her er ingen kortvokste med skråøyne, ingen sorte belter. Kameratslig stemning. Fra en liten CD-spiller på gulvet ljomer technomusikk på sitt mest typiske ut av høyttalerne. Kun en av mine «fordommer» stemmer. Tempoet er høyt. Og faktisk; noen fraser på et «ukjent» språk. One, two, three, four! Trener Jørn Johannessen instruerer trinn for trinn hvordan elevene skal gjennomføre neste øvelse. I dag foregår undervisningen på engelsk, fordi klubben har fått besøk av to briter som er med på filippiner-treningen. SKADEFRITT. I januar i år startet ildsjelen Jørn Ørsta Kampsportklubb. Hver fredag kveld bruker han til å innføre unge ørstinger i filippinske kampkunster. Hver onsdag kveld gjør han det samme med voldingene. I tillegg er han trener for syv andre kampsportklubber, blant annet i Sykkylven og i Sæbø. Selv har han trent filippinsk kampsport siden 1995, og innehar den nest høyeste graden i Taekwondo i Norge. Etter å ha trent ulike kampsporter i 24 år, er han fortsatt frelst. Jeg har det utrooolig gøy. Men det hender at jeg får litt vondt da. Men da har man jo lært noe til neste gang, humrer trener-jørn. Har du noen gang blitt skadet på trening? Nei, i de åtte årene jeg har trent filippinsk har jeg aldri fått noen skader. En viktig del av sporten er å lære seg og tåle litt, og vi lærer også selvforsvar. Dersom du spiller fotball er du garantert skader, men ikke i filippinsk kampsport, forsikrer Jørn. Har du fått skikkelig bank da? Åjajajajaaaa, messer Jørn. Treneren min, Johan, han holder ikke igjen akkurat. Han skal overbevise meg om at øvelsene fungerer. Så jeg pleier å være både blå og gul på armene. FILIPPINERKULTUR. Kampsporten stammer, som navnet tilsier, fra Filippinene. Sporten oppstod under kolonitiden, da det var forbudt for de innfødte å bruke våpen. Men filippinerne måtte kunne forsvare seg mot angrep utenfra, og derfor gjorde de innfødte kampsport til kultur. De lærte seg forsvarsteknikker basert på enkle prinsipper, slik at de var lette å lære. De brukte stokker i stedet for sverd som forsvarsmiddel, men kunne like gjerne forsvare seg våpenløse. I Ørsta trener de mye på selvforsvarsmetoder, men stokker og kniver er også en del av treningen. Trekniv riktignok. Folk reagerer på at vi trener med kniv. Men det er ikke angrep som er i fokus hos oss. Vitsen med filippinsk kampsport er å lære og forsvare seg mot eventuelle angrep, forsikrer Jørn. Men det er nok ikke bare forsvar som er i fokus på treningene. Dunk! Der gikk enda en i bakken. De lærer også hvordan de skal slå? Vi må jo lære de hvordan en eventuell overgriper angriper. Men vi er ganske humane. Vi prøver blant annet å lære de og slå med åpne hender, og ikke med knyttneven. Da påfører en den andre mindre skade. Det er tross alt bedre at de får en liten hjernerystelse, i stedet for å knuse kjeven deres! fastslår Jørn. GUTTEGREIE. Blant ti menn er det kun ei jente som tilbringer kvelden halvt liggende, halvt slåssende på svette røde matter i en gammel fabrikkbygning langs fjorden. Med ingredienser som slag, spark og våpen er det ingen tvil om at kampsport og testosteron hører sammen. Trener Jørn ønsker seg flere jenter til treningene, og lokker med at det er mye smil og moro blant kampsporterne. Og det er faktisk en del som smiler. Selv om de nettopp har blitt lagt i bakken for syvende gang på rad vises Colgategliset. Og så er det opp på beina igjen, ny kamp, nytt møte med mattene. Opp igjen. Når du ligger nede får du alltid en hjelpende hånd. Man er jo tross alt venner. Men hvorfor gidder de å dra på trening der de blir slått ned i bakken gang på gang på gang? - Fordi det er kjekt! Øynene til elev Alf Henning Bergmann lyser. Blir dere aldri ordentlig sinte på hverandre? Har jeg blitt sint? spør Alf Henning slåsskameraten sin. Litt småhissig kanskje. Hmm. Joda, det har sikkert hendt. Men en blir egentlig mest sint på seg selv, fordi en ikke har fått til det en burde ha fått til, funderer Alf Henning. Men jeg blir ikke lei. Aldri. TEKST: HANNA NORBERG FOTO: FREDRIK LJONE HOLST AUAU: De fleste kroppsdeler får gjennomgå på trening i filippinsk kampsport. NÆRAVISA - fredag 11. april

16 SKOMOTE Skodd for sommeren Sporty. Elegant. Flatt. Slik er sommerens skotrender. JOGGESKO. Sommer og nye sko er en uadskillelig symbiose. Hvem husker ikke lukten av lær og nye gummisåler når kveldene ble lange og lyse? I butikklokalene til Skolsen i Volda slår duftene imot meg som et dejà vu fra barndommen. Hylle på hylle med brune sko, høye sko, spisse sko. Rett innenfor døren er en svær avdeling med joggesko. Like blanke og fristende som de var tidlig på 80-tallet. -Den sporty skotrenden er kommet for fullt i år. Dette er litt sånn Mette- Marit, sier butikkmedarbeider Eli Grevsnes, og viser frem en blendende hvit adidas sko med glitrende gullstriper på sidene. FARGERIKT. For dem som ønsker seg mer elegant fottøy er mulighetene mange. Det er slutt på den tiden da alle pensko var svarte. Nå finnes de i alle farger, gjerne flere på samme sko - Det går mest i beige og hvitt, men også i mer friske farger, sier eksperten vår. Sko med spiss tupp har vært vanlig i sørlige deler av Europa en stund. Nå har denne trenden også kommet til Norge, så de motebevisste må belage seg på lite plass til tærne når de trekker i finstasen. Vårens nye fottøy har likevel også sine behagelige sider. De av oss som ikke klarer å holde balansen på høye hæler går en fin tid i møte. - Nå skal alle typer sko være helt flate. Vi har nesten ikke en eneste platåsko igjen i hele butikken, sier Eli Grevsnes. Jeg lar meg friste av et lekkert eksemplar i semsket skinn. Sniffer duften inn og setter den pent fra meg igjen. Jo, det er sommer. SPORTY: Ja, joggeskoene skal fram i år også. TEKST: KRISTIN JANSEN FOTO: KARI SPETS SOMMERMOTER: I sommer skal fottøyet være sporty, elegant og flatt. 6 NÆRAVISA - fredag 11. april 2003

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens namn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skule/Institusjon:... Klasse:.... Testleiar:... Dato:.. Merknadar: 1. Leseflyt og leseforståing

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Ingunn Aamodt. Siste bane. Marg & Bein

Ingunn Aamodt. Siste bane. Marg & Bein Ingunn Aamodt Siste bane Marg & Bein Utgitt i serien: Dødelig blitz - Arne Svingen Grusom spådom - Ingunn Aamodt Dødens glassøye - Jon Ewo Kannibalen - Ingunn Aamodt Mannen fra graven - Jon Ewo Den aller

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben Hjem bokklubben jeg hadde vært i skibakken sammen med Gudrun og Annlaug hele formiddagen denne flotte søndagen i mars. Vi hadde laget i stand et spretthopp i bakken, etter middagen skulle en gjeng fra

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

huset over broen written by Anders Pettersen

huset over broen written by Anders Pettersen huset over broen written by Anders Pettersen EXT. HUSET OVER BROEN - MORNING En mann filmet fra lårene og ned går opp en trapp og inn i et gammelt hus. Huset har en skummel atmosfære EXT. BROEN - MORNING

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar.

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Bestefar har hørt på værmeldingen at det skal være fint vær hele dagen. Frida og Sofus lurer på hva de skal ha med seg på båtturen. "Dere

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina.

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina. Puls? Nei. Pupiller? Nei Hvordan ser de ut? Jeg vet ikke. Svarte. Er de fiksa? Fiksa? Fiksert. Tømt. Døde. Få se. Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal Åsa Larsson & Ingela Korsell 3 Utburden Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Jeg blir farligere enn du skjønner Estrid legger øret mot ytterdøra og lytter. Løshunden

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Lisa Bjärbo. Alt jeg sier er sant. Oversatt av Ingelin Røssland

Lisa Bjärbo. Alt jeg sier er sant. Oversatt av Ingelin Røssland Lisa Bjärbo Alt jeg sier er sant Oversatt av Ingelin Røssland En gang i tiden var jeg et sånt barn som fikk de voksne på lekeplassen til å riste på hodet og sukke. Hva i himmelens navn skal det bli av

Detaljer

Kjærlighetshistorie. Utenom og hjem. Et epos. eller. eller. En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN

Kjærlighetshistorie. Utenom og hjem. Et epos. eller. eller. En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller Et epos En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN FORLAGET OKTOBER 2015 Første akt Solveig: detta er ikke noe epos det er ikke den uendelige, udødelige

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer