Temanotat: Forvaltning av vilt og innlandsfisk

Transkript

1 1 Temanotat: Forvaltning av vilt og innlandsfisk 1. Innledning og bakgrunn 1.1 Forklaring og definisjoner Dette temanotatet er et grunnlagsdokument for Kommunedelplan for miljø og klima og beskriver temaet forvaltning av vilt og innlandsfisk. Temanotatet inneholder en detaljert oversikt over føringer (nasjonalt, regionalt og lokalt), en statusbeskrivelse for Hamar, aktuelle satsningsområder for kommunen, samt forslag til mål og tiltak. Vilt og innlandsfisk forvaltes etter naturmangfoldloven, viltloven og innlandsfiskeloven, alle med tilhørende forskrifter. Kommunen er den laveste av fem offentlige viltorganer i henhold til både viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven med forskrifter. De øvrige organene er: Departementet, Miljødirektoratet, fylkesmannen og fylkeskommunen. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger med konsekvenser for naturen. Viltloven definerer vilt som alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Lakse- og innlandsfiskeloven skiller mellom anadrome laksefisk (fisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengige av ferskvann for reproduksjon) og innlandsfisk (all annen fisk i vassdrag, herunder ål, samt rogn og unger av fisk). Førstnevnte type fisk er ikke relevant for vår kommune. Loven definerer vassdrag som innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk, kanal og kunstige dammer. Grunneier-/rettighetshaversiden er oversiktelig i Hamar kommune. I hovedsak er det snakk om to grupperinger: Vang Almenning og Vang grunneierlag, som begge forvalter og administrerer jakt og fiske innen sine områder. I tillegg har vi Mjøsa strandeierforening, som er interesseorgan for strandeiere/rettighetshavere rundt Mjøsa og har ca 80 prosent av strandeierne langs Mjøsa som medlemmer. Hamar kommune eier mesteparten av den forholdsvis korte strandlinjen mot Mjøsa mellom Stange og Ringsaker. Kommunen er ikke medlem av Mjøsa strandeierforening. 1.2 Betydning hvorfor er forvaltning av vilt og innlandsfisk et viktig tema? Forvaltningen av vilt og fisk er viktig for å ta vare på artene og sikre bærekraftig bruk og vern som grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel. Jakt og innlandsfiske er til stor nytte og glede for befolkningen i form av rekreasjon, opplæring, naturopplevelse og lokal verdiskaping. Fisketurer er blant de aller viktigste formene for friluftsliv i Norge. Fritidsfiske har som annet friluftsliv positiv virkning på folkehelsa og stimulerer interessen for og kunnskap om natur og naturbruk.

2 2 Salg/utleie av jakt- og fiskerettigheter innebærer inntekter til grunneierne/rettighetshaverne. Elgjakta, som er den viktigste i så måte, innebærer en førstehåndsverdi på til sammen ca en million kroner per år for grunneiere i Hamar. I tillegg kommer inntekter av villrein- og rådyrjakt, samt salg av jaktkort for småviltjakt. I følge Jegerregisteret er det for registrert 2160 jegere bosatt i Hamar. Vang Jakt- og Fiskeforening (Vang JFF) er en av landets største jakt- og fiskeforeninger med over 800 medlemmer. 2 Føringer nasjonalt, regionalt og lokalt 2.1 Nasjonale føringer Formål og føringer for viltforvaltningen framgår som nevnt innledningsvis av naturmangfoldloven, viltloven og innlandsfiskeloven med forskrifter. Her følger generelle mål og sentrale føringer fra naturmangfoldloven: 1. Lovens formål Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. 5. Forvaltningsmål for arter Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer. Det genetiske mangfold innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden. 7. Prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12 Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 15. Forvaltningsprinsipp Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås.

3 3 Høsting og annet uttak av viltlevende planter og sopp er tillatt så langt det ikke truer overlevelsen av den aktuelle bestanden eller begrenses ved lov eller vedtak med hjemmel i lov. Bestemmelsene i første og annet ledd er ikke til hinder for lovlig ferdsel, landbruksvirksomhet eller annen virksomhet som skjer i samsvar med aktsomhetsplikten i 6. Det som i denne loven er bestemt om lakse- og innlandsfisk, gjelder også for ferskvannskreps. Høsting og annen utnyttelse av marine organismer reguleres av lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar. 16. Høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk Vedtak om å tillate høsting av vilt treffes med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Vedtak om å tillate høsting av lakse- og innlandsfisk treffes med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskloven). Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Ved avgjørelsen om å tillate høsting og om fremgangsmåten ved høsting skal det videre legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkning høstingen kan ha på det biologiske mangfold for øvrig. Det skal også legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på skade som arten gjør. Tredje og fjerde ledd gjelder ikke ved vedtak om høsting av fremmede organismer. I DN-rapport Strategi for forvaltning av hjortevilt er følgende visjon og mål nedfelt for hjorteviltforvaltningen: Verdsatt lokalt, anerkjent globalt - Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens framtidige produksjon av varer og tjenester - Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet - Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører og med berørte sektorer - Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer - Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkter Av DN-rapport Innlandsfiskeforvaltning framgår følgende nasjonale målsettinger for innlandsfiskeforvaltningen: 1. Naturens mangfold og produktivitet skal bevares - Bevare fiskens leveområder - Beskytte fiskebestandene mot fremmede arter, fiskesjukdommer, overbeskatning og andre påvirkninger

4 4 - Beskytte andre arter som påvirkes av fiskeforvaltningen 2. Bestandene skal utvikles med sikte på økt avkastning - Restaurere leveområder og vandringsveier - Forbedre ressursgrunnlaget ved hjelp av kultiveringstiltak for bestandene 3. Fritidsfiskernes muligheter for rekreasjon skal bli bedre - Forbedre tilgangen på gode fisketilbud for alle brukergrupper - Bevare de gode tradisjonene med involvering av brukerne i forvaltningen 4. Lokal verdiskaping skal økes - Utvikle fritidsfisket for lokalbefolkning, tilreisende fiskere og fisketurisme - Utvikle bærekraftig næringsfiske - Øke rettighetshavernes avkastning 2.2 Kommunens ansvar og plikter i henhold til lov- og forskriftsverk Viltforvaltning I følge viltloven skal viltet og viltets leveområder forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Viltorganene skal arbeide for å fremme formålet med loven og gi myndigheter og organisasjoner, bedrifter og personer bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning. Gjennom fastsettelse av lokal forskrift kan kommunen åpne for jakt på elg, hjort og rådyr. Videre skal kommunene fastsette minsteareal, godkjenne vald (jaktområder), bestandsplanområder og bestandsplaner, samt gi fellingskvoter/fellingstillatelser for disse artene. Det er fastsatt et eget regime for forvaltning av villreinen. Landet er inndelt i villreinområder, som går på tvers av både kommune- og fylkesgrenser. Nordre deler av Hamar kommune inngår i Rondane og Sølnkletten villreinområde, som forvaltes av en egen villreinnemnd. I Hamar er det åpnet for jakt på elg, hjort, villrein og rådyr. På grunneiersiden har man i vårt område organisert seg i et storvald Elgregion Mjøsa Glomma (ERMG), for samordnet forvaltning og administrasjon av jakt på elg og hjort. ERMG omfatter jaktområdene i Hamar (Vang almenning og Vang grunneierlag) og Løten, samt Elverum vest for Glomma og Åmot vest for Glomma og sør for Åsta. I og med at storvaldet berører flere kommuner er kommunal forvaltningsmyndighet knyttet til jakt på elg og hjort lagt til Løten kommune som har størst tellende areal i storvaldet. Kommunene har imidlertid hver for seg ansvar for forvaltning av kommunale viltfond i henhold til egen forskrift. Hamar kommunes myndighet og ansvar for rådyrforvaltningen er delegert til kommunens vilt- og fiskenemnd. Oppgavene består i godkjenning av vald, fastsetting av fellingskvoter, utstedelse av fellingstillatelser og innrapportering til sentralt organ. I henhold til 3 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt av , skal kommunen vedta målsettinger for utvikling av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på artene. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Kommunene har i henhold til egne forskrifter ansvar for ivareta skadet vilt/fallvilt og utstedelse av fellingstillatelser på skadegjørende vilt. Kommunene skal rapportere om hjorteviltfellinger (både jakt og fallvilt) til Statistisk Sentralbyrå. Kommunene har også ansvar for å avholde jegerprøveeksamen.

5 5 Forvaltningen av småvilt er tillagt jaktrettshaverne og kommunen har i henhold til lovverket ingen konkrete forvaltningsoppgaver for denne type vilt. Etter Hamar kommunestyre sitt delegeringsreglement er det kommunestyret selv som fastsetter forskrifter med hjemmel i viltloven, mens kommunens øvrige oppgaver og myndighet etter loven med forskrifter er delegert til vilt- og fiskenemnda, med mindre annet er bestemt. Viltkartlegging Direktoratet for naturforvaltning anbefaler alle kommuner å utarbeide kart over viltets leveområder, slik at det blir lettere å ta hensyn til dyrelivet ved arealplanlegging og planer om naturinngrep. Rovvilt Det er anbefalt (men ikke pålagt) kommunene å oppnevne kommunale eller interkommunale skadefellingslag for rovdyr. Hamar har oppnevnt eget skadefellingslag med leder og medlemmer som har årlige oppdragsavtaler med kommunen. Skadefellingslaget har nært samarbeid med tilsvarende lag i nabokommunene og gjennomfører skadefellingsforsøk basert på fellingstillatelser fra fylkesmannen og miljødirektoratet. Fiskeforvaltning Innlandsfisken forvaltes i hovedsak etter lakse- og innlandsfiskeloven og naturmangfoldloven. Forvaltningen kan involvere mange aktører, både offentlige og private, med ulike oppgaver, roller og ansvar. Forvaltningen skjer for en stor del i et lokalt samarbeid mellom kommunen, rettighetshaverne og brukerne. For eksempel har Vang Almenning et nært samarbeid med Vang JFF som driver et aktivt kultiveringsarbeid med kalking og utsetting av fisk. Kommunene har ansvar for å innpasse hensynet til fiskeinteressene i den kommunale oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven, arbeide for felles organisering av fiskerettshavere, legge til rette for driftsplanlegging, sikre et best mulig fisketilbud for allmennheten og påse hensiktsmessige tiltak for vern og utvikling av fiskebestandene. I tillegg er en rekke spesifikke oppgaver delegert til kommunen, som for eksempel tiltak i akutte krisesituasjoner, gjenoppretting av friløpet, merking av fisketrapper og fiskerenner, og å ivareta inndratt fisk. I Hamar har kommunestyret delegert til rådmannen å ivareta kommunens myndighet og oppgaver etter Lakse- og innlandsfiskeloven med forskrifter. Lokal, driftsplanbasert forvaltning skal legges til grunn for fiskeforvaltningen. Driftsplaner er grunneiernes redskap i arbeidet for å nå nasjonale målsettinger basert på rammebetingelser fra den offentlige fiskeforvaltningen. Rettighetshaverne samarbeider med kommunene, brukerne og andre aktører med sikte på å utvikle fisket og lokal verdiskapning basert på fiskeressursene. 2.3 Regionale føringer Regional plan for Rondane og Sølnkletten har som hovedmål å sikre leveområder for villrein. Planen berører en rekke kommuner i Hedmark og Oppland og berører fjellområdene nord i Hamar. Raudfjellområdet (nord for Åsta) inngår i planens sone 1 Nasjonalt villreinområde. Planen ble godkjent i Miljøverndepartementet Fiskeforvaltning I 2006 ble det vedtatt en egen, lokal Forskrift om fiske i Mjøsa med ifallende elver og bekker i Akershus, Hedmark og Oppland. Forskriften er i første rekke myntet på Mjøsørreten og lågåsildfisket og gjelder i tillegg til Mjøsa for Flagstadelva og Svartelva i Hamar.

6 6 2.4 Lokale føringer I kommuneplan for Hamar (samfunnsdelen, 2009) står det følgende: Vangsåsen og Hedmarksvidda er av regionens viktigste områder for rekreasjon. Samtidig er hensynet til villreinens leveområder, viltbestandene generelt, områder for natur og kulturvern og hensynet til landbruksnæringa premissgivende for utnyttelsen av disse områdene. Videre står det at kommunen skal: - Skjerme villreinens leveområder - Legge til rette for at Vangsåsen og Hedmarksvidda kan beholde og få videreutvikle sine kvaliteter som friluftslivsområde Av Miljøplan for Hamar (1999) framgår blant annet følgende mål: Kommunens vilt- og fiskeressurser skal forvaltes slik at høstingen av disse blir et gode for flest mulig samtidig som naturens mangfold og produktivitet bevares. Videre står det at: - Hensynet til viltinteressene skal innpasses i Kommuneplanen. Dokumentet "Viltet i Hamar" skal være retningsgivende for kommunale planer og skal søkes å bli tatt hensyn til også i andre plantyper eller tiltak som vil få konsekvenser for viltet. - Hensynet til fiskeinteressene og fiskens leveområder skal innpasses i Kommuneplanen. Kommunen vil fortsatt engasjere seg i tiltak som kan utbedre påførte skader på vassdrag og gjenopprette gode betingelser for livskraftige fiskebestander. - Dagens organisering av den kommunale vilt- og fiskeforvaltningen med egen nemnd underlagt formannskapet opprettholdes. Den påbegynte samordning av elgforvaltningen søkes utvidet til å omfatte hele den lokale elgstammen. Tilsvarende samordning bør også etableres for annet høstbart vilt med leveområde i flere kommuner. - Kommunen skal fortsette arbeidet med å sikre allmennheten muligheter til jakt og fiske og at alle kommunens innbyggere får den samme adgang til disse friluftsgoder.

7 7 3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar 3.1 Vilt- og fiskeforvaltningen i det kommunale planverket Kommunens vilt- og fiskeforvaltning er beskjedent omhandlet i gjeldende kommuneplan og overordnede mål for forvaltningen bør vurderes framhevet mer ved neste revisjon av kommuneplanen. Overordnet målsetting i miljøplanen fra 1999 må revideres for å sikre samsvar med naturmangfoldsloven. Kommunen har ennå ikke fulgt opp kravet som kom ved endringen av hjorteviltforskriften i 2012 om egne mål for bestandsutvikling for hjortevilt. Arbeidet er startet opp i samarbeid med Løten kommune (som er ansvarlig for kommunens forvaltning av elg og hjort), men ikke sluttført på grunn av kapasitetsmessige utfordringer både i Hamar og Løten. Dette arbeidet må forankres i kommunens vilt- og fiskenemnd og ambisjonen bør være å få sluttført arbeidet parallelt med kommunedelplan for miljø og klima, slik at målene kan innarbeides der. 3.2 Viltforvaltning og viltkartlegging. Siste omfattende kartlegging av viltet og dets leve- og trekkområder i Hamar ble gjort på slutten av 1990-tallet. Viltet i Hamar (1998) ble utarbeidet for å framskaffe et dokument som var i tråd med intensjonene i Viltloven om å sikre leveområdene og artsmangfoldet, samt bidra til at viltinteressene blir sidestilt med andre interesser i kommunens samlede arealforvaltning. I tillegg var det et mål å øke kunnskapen og interessen for viltressursene spesielt, samt å øke interessen for det som lever i naturen generelt. Dataene fra lokale kartlegginger er senere lagt inn i Artsdatabanken, som er tilgjengelig for alle på internett. Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold med hovedoppgave å formidle oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper. I den tilhørende tjenesten Artsobservasjoner kan man rapportere funn av arter, føre digital feltdagbok og laste opp bilder. Nye og systematiske artskartlegginger gjennomføres ofte i tilknyting til planer for utbygging av nye områder. For eksempel ble det i 2014 gjennomført en gjennomgående kartlegging i Åkersvikaområdet i tilknytning til E6-utbyggingen. I tilknytning til den løpende, lokale forvaltning av jaktbare viltarter gjennomfører rettighetshaverne ofte faste tellinger av dyr- eller sporobservasjoner. Dette kan være blant annet rypetaksering eller telling av trekkelg over spesielle strekninger. Rapporteringsordningene for hjortevilt sett og felt under jakt, samt fallvilt, er en viktig del av forvaltningen og danner grunnlag for bestandsvurderinger og framtidige fellingstillatelser. Med bakgrunn i viltkartleggingene som ble gjennomført i Hamar på 1990-tallet er det utarbeidet viltområdekart for Hamar. På viltområdekartet har fire områder fått prioritet som særlig viktige viltområder, og åtte områder fått prioritet som viktige viltområder. Disse er alle gitt en egen beskrivelse i rapporten Viltet i Hamar (1998). Resten av kommunen er betraktet som andre viltområder hvor viltinteressene ikke har avgjørende betydning i arealforvaltningen. Viktige trekkruter for hjorteviltet er også avmerket på dette kartet. Disse viser både sesongtrekkrutene som hovedtrekkrutene i terrenget og de viktigste konfliktpunktene mellom hjorteviltet og trafikken på vei/jernbane. De fire særlig viktige viltområdene er Åkersvika med Svartelva og Flagstadelva til Vien, Bjørgedalen med deler av Flagstadelvas kantsoner, Brumundsjøen og fjellområdene i kommunens nordre del. Områdene utgjør ca 52,5 km 2, det vil si 15 prosent av kommunens totalareal. Disse områdene må tillegges stor verdi som viltområder i plansammenheng, da alle former for inngrep vil kunne virke negativt inn på viltet.

8 8 De viktige viltområdene utgjør ca 64,5 km 2, eller 18 prosent av kommunens totalareal. Disse har også stor betydning for viltet, men har ikke like mange viktige viltkvaliteter som de særlig viktige viltområdene. I forbindelse med miljøregistrering i skog (MIS) er det også kartlagt biotoper og forekomster av ulike arter vilt og fugl. Eksempelvis omfatter denne kartleggingen spillplasser for storfugl og lokalisering av rovfuglreir (sistnevnte er på grunn av sårbarhet unntatt offentlighet). Kartlagte og observerte arter og enkeltindivider framgår i Artsdatabanken. Jegerprøveeksamen Jegerprøvekurs arrangeres av ulike organer; skoler, studieforbund og jeger- og fiskeforeninger. Kommunene har ansvar for arrangement av jegerprøveeksamen. I Hamar var dette ansvaret tidligere tillagt vilt- og fiskenemnda. I 2013 ble det innført obligatorisk krav om at jegerprøveeksamen skal gjennomføres elektronisk på nettet og kommunens rolle og oppgaver ble noe endret. Kravet er nå at kommunen skal ha oppnevnt en kommunalt ansatt som kommuneansvarlig for jegerprøveeksamen. Kommunen skal videre ha eksamens-/testledere til å gjennomføre selve eksamen. I Hamar er det nå to av medlemmene i vilt- og fiskenemnda som har denne funksjonen. I Hamar er datarommet på Ener ungdomskole godkjent som eksamenslokale for jegerprøveeksamen og dette rommet blir brukt i forbindelse med jegerprøveeksamener. Til sammen ble det avviklet seks eksamener med til sammen 76 kandidater i I 2014 ble det avviklet fem eksamener med til sammen 72 kandidater. Utgifter til godtgjørelse av eksamens- /testledere og eventuelle andre utgifter i forbindelse med avvikling av jegerprøveeksamen refunderes fra staten. 3.3 Fiskeforvaltningen Fiskeforvaltningen har hatt lite fokus i Hamar kommune og det er vel representativt for betydningen og utfordringene innen dette forvaltningsområdet. Det alt vesentlige av lokalt fiskeforvaltningsarbeid skjer i regi av rettighetshavere/grunneiere (Vang grunneierlag og Vang Almenning) og Vang JFF i samarbeid. Kalking av Nybusjøen og Flagstadelva, samt utsetting av mjøsørretyngel i Flagstadelva er viktige eksempler på den innsatsen Vang JFF gjør for fisket i Hamar. Ulike tiltak er klipping av siv og gress for å gjenåpne vannspeil, tilrettelegging av fiskeplasser, aktivitetsdager for barn, bekjemping av fremmede arter, prøvefisking og oppsyn. Et element som Hamar kommune må være oppmerksom på i sin planlegging og saksbehandling er kantsoner langs vassdrag. Kantsonene har betydning for å opprettholde fiskebestandene. Kantsoner er nærmere omtalt under Temanotat: Forurensning. I Hamar kommune er innlandsfiske mest aktuelt i Mjøsa, Flagstadelva og Svartelva m/tilløpsbekker, samt i Vang Almennings vann (flere) og elver (primært Åsta). Vang grunneierlag selger fiskekort for Flagstadelva og Lageråa. Vang Almenning selger fiskekort for vann, elver og bekker i allmenningen. 3.4 Organisering av lokal forvaltning Mange kommuner har valgt å legge ansvaret for vilt- og fiskeforvaltningsoppgaver enten til et driftsutvalg eller har delegert det som kan delegeres til administrasjonen. Hamar kommune har valgt å opprettholde en ordning med politisk valgt vilt- og fiskenemnd, noe som var mer vanlig i norske kommuner tidligere. I og med at de kommunale forvaltningsoppgavene er av så vidt

9 9 begrenset omfang som det er i Hamar, vil det ikke være unaturlig å stille spørsmålet om man har valgt en hensiktsmessig organisering. Erfaringene med dagens organisasjonsmodell er imidlertid positive på flere områder: Administrativt brukes det lite ressurser på oppgaven. Vilt- og fiskenemnda har bare to til tre møter i året. Viltnemndas leder står for det administrative arbeidet med og koordinering av fallviltarbeidet. Hamar har en viltnemnd med mye lokal og viltfaglig kompetanse. Grunneier-/rettighetshaversiden er godt organisert og jobber godt og strukturert. Kommunen trenger bare å forholde seg til to parter, nemlig Vang Almenning og Vang grunneierlag. Grunneierne har utviklet et godt samarbeid med Vang JFF, som bidrar i betydelig grad i vilt- og fiskeforvaltningen i Hamar. Det foreligger per i dag ingen innspill på momenter som tilsier behov for endringer av etablert organisering i forvaltningen. 3.5 Jaktomfang I Hamar kommune gis det fellingstillatelser for rådyr, elg og rein. I tillegg jaktes det på småvilt. Vang grunneierlag og Vang almenning har jaktrettighetene som grunneiere. Begge grunneierne har fellingstillatelse for elg og rådyr, mens kun Vang almenning har fellingstillatelse for rein. Dette er i et begrenset omfang og antallet kan variere mye fra år til år. Tabellen nedenfor viser antall fellingstillatelser og antall felte dyr for rådyr i årene 2010 til År Tildelt totalt Felt hannkalv Felt hunnkalv Felt hanndyr Felt hunndyr Felt totalt Fellingsprosent , , , , ,0 Det er observert en voksende rådyrbestand de siste årene og det er derfor gitt flere fellingstillatelser. Påkjørsel av rådyr skjer relativt hyppig i Hamar kommune. Det har vært et ønske om å redusere elgbestanden de siste årene siden elgen påfører skogbruket store beiteskader. Det er derfor gitt flere fellingstillatelser. Tabellen under viser antall felte elg og antall fellingstillatelser. Som det framgår av figuren under har antall felte elg per år gått betydelig ned de siste par årene fra ca. 130 i 2009 og 2011 til snaut 100 i Antall påkjørsler på elg i kommunen har også gått ned de siste par årene, fra gjennomsnittlig 10 per år i perioden til 6 i årene 2013 og Dette tilsier at man langt på veg har nådd målet om redusert elgbestand i kommunen og at det vil bli færre fellingstillatelser i årene som kommer.

10 10 Figur 1: Grafen over viser antall felte elg i Hamar kommune i årene 2000 til Den øverste svarte linjen viser antall fellingstillatelser gitt hvert år fra 2004 til Oppsummering av status og situasjonen i Hamar Kommunens vilt- og fiskeforvaltning er beskjedent omhandlet i gjeldende kommuneplan og overordnede mål for forvaltningen bør framheves mer ved neste revisjon av kommuneplanen. Kommunen har foreløpig ikke fulgt opp kravet som kom ved endringen av hjorteviltforskriften i 2012 om egne mål for bestandsutvikling for hjortevilt (utarbeides i samarbeid med Løten). Det er utarbeidet viltområdekart for Hamar. På viltområdekartet har fire områder fått prioritet som særlig viktige viltområder og åtte områder har fått prioritet som viktige viltområder. Siste omfattende kartlegging av viltet i Hamar ble utført på 90-tallet. Lokale kartlegginger og observasjoner legges nå inn i Artsdatabanken. Rapporteringsordningene for hjortevilt sett og felt under jakt, samt fallvilt, er en viktig del av forvaltningen og danner grunnlag for bestandsvurderinger og framtidige fellingstillatelser. Det er god kunnskap om antall dyr, leve- og trekkområder. Jevnlige takseringer av fugl og miljøregistreringer i skog sørger for supplering av kunnskapen. Hamar kommune har ansvar for å avvikle jegerprøveeksamen. Hvert år er det mellom 70 og 80 kandidater som gjennomfører eksamen. Den lokale fiskeforvaltningen i kommunen gjennomføres av Vang grunneierlag, Vang almenning og Vang JFF i samarbeid. Det jaktes på rådyr, hjort, elg rein og småvilt. Den lokale forvaltningen av vilt og fiske fungerer bra og det foreligger per i dag ingen behov for endring av etablert organisering.

11 11 4 Innspill til satsningsområder med mål og tiltak 4.1 Vilt- og fiskeforvaltning i det kommunale planverket Mål for vilt- og fiskeforvaltningen i Hamar kommune er ikke tilstrekkelig innarbeidet i de kommunale planene. Ved revisjon av kommuneplanen må målene som blir vedtatt i kommunedelplan for miljø og klima innarbeides og hensynet til vilt og fisk ivaretas. MÅL: Vilt- og fiskeforvaltningen skal synliggjøres og tas hensyn til i kommunale arealplaner og i all kommunal saksbehandling som berører arealdisponering. TILTAK: Mål som blir vedtatt i kommunedelplan for miljø og klima og som omhandler vilt- og fiskeforvaltningen skal innarbeides i kommuneplanen. Det skal utarbeides egne mål for bestandsutvikling for hjortevilt i samarbeid med Løten kommune 4.2 Viltforvaltning og viltkartlegging Det er foretatt viltkartlegging i kommunen og vi har god kunnskap om viltet. Nå forgår det imidlertid store utbyggingsprosjekter av vei og jernbane som på sikt kan endre vilttrekk og også forandre hva som blir de viktigste viltområdene i kommunen. Det er viktig å legge til rette for å opprettholde gamle trekkruter så langt det er mulig i disse prosessene. I etterkant av utbyggingen av vei og jernbane bør det foretas nye viltkartlegginger for å kunne ta hensyn til eventuelle nye trekkruter og leveområder. Oversikt over rovfugllokaliteter, spillplasser og andre spesielle områder må ajourføres og være tilgjengelig for aktuelle saksbehandlere. All informasjon som ikke er unntatt offentlighet bør være lett tilgjengelig for kommunens innbyggere. MÅL: Hamar kommune skal til enhver tid ha god kunnskap om viltet i kommunen slik at nødvendige hensyn kan tas i planlegging og saksbehandling. TILTAK: Sikre bedre samling og formidling (for eksempel på kommunens nettsider) av aktuell informasjon og tidligere utarbeidede rapporter og kartlegginger. Viltkartene og annen kartfestet informasjon om vilt må legges inn i kommunens kartbase og det må sikres at også bakgrunnsinformasjonen er tilgjengelig ved å trykke på kartobjektene. Fiskeforvaltning, organisering av lokal forvaltning og jaktomfang omtales ikke under satsningsområder da dette fungerer bra og er godt organisert i utgangspunktet.