Påsketid Se side og 32

Transkript

1 Nordberg menighetsblad Nora i Nairobi Side 4-5 Stor konsert Side 7 Ny på kontoret Side 9 Hva med orgelet? Side 10 Kurbitsmalerier Side Påsketid Se side og 32 Nr. 2 Påskenummer 2013 Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen

2 på den annen side Stillhet og alvor Hva skal du gjøre i påsken? Jeg leste for noen år siden at det bare var 12 prosent av nordmenn som reiste bort i påsken. De fleste holder seg altså hjemme. Men her på Oslos vestkant må det være annerledes. Aldri er gatene så stille og folketomme som i påsken. De fleste av oss har antageligvis både noe å reise for og et sted å reise til. Selv har jeg ofte delt påsken i to, først noen dager til fjells, så resten av påsken hjemme. Hjemme kan vi kjenne stillheten, høre fuglene synge, se hvordan vinteren renner bort og våren gjør sitt inntog. Jeg vil tro at for mange er dette en god stillhet. Men stillheten kan også forsterke en ensomhet, følelsen av å være alene, når alle andre er forsvunnet. Også til fjells kan stillheten i påsken være god. Min familie har en hytte langt inne i Hemsedalsfjellene. Det går ingen bilvei inn dit vinterstid, og det er få andre hytter i nærheten. Forholdene er spartanske uten innlagt vann eller elektrisitet. Vi henter vann i bekken og omgås i lyset fra solcellepanel om kveldene. Men vi trives! Og ingen steder er stillheten så dyp og nattehimmelen så full av stjerner som i Hydalen i påsken. Det er vakkert, det er vilt, og det inviterer oss til å leve langsomt noen dagers tid. Jeg drar gjerne tilbake til byen og til kirkebesøk når de store høytidsdagene kommer - skjærtorsdag, langfredag og påskedag. Påsken i kirken er preget av det store alvoret, og det er det godt å bli minnet om. Vi vet hva som skal skje med Jesus gjennom påskedagene. Det handler om de store spørsmålene i livet, om tro og svik, kjærlighet og hat, skyld og nåde. En av utfordringene, tenker jeg, er å plassere seg selv i disse dramatiske hendelsene. Hvor hører jeg hjemme i dette som utspiller seg rundt Jesus? Et par ganger har jeg opplevd en helt annerledes påskefeiring. Den hellige uke, Semana Santa, i Sevilla er ikke preget av stillhet, men av fest og alvor. Det er et yrende folkeliv hele uka gjennom. På våre breddegrader går vi i tog 17. mai. Men vi går nødig i prosesjoner. Og vi er tilbakeholdne med å vise offentlig at vi har et religiøst alvor. Det er ikke sikkert at innbyggerne i Sevilla er mindre sekulariserte enn nordmenn er, men tradisjonene sitter i alle fall dypt. I store prosesjoner bærer de flåter gjennom gatene og gjennom kirkene. Flåtene kan vise et tablå fra Jesu lidelseshistorie eller en skulptur av en overdådig pyntet Maria. Flåtene vugger fram i takt til monotone trommer og hylende trompeter. Tilskuerne korser seg når de passerer. Røkelsen svir i øynene. Påsken er en blanding av prakt og pine, fest og høytid. Det er langt fra Sevilla til Oslo - og enda lenger til hytta på fjellet. Men det går an å la høytiden, festen, stillheten og alvoret møtes i minner og hukommelse, hvor vi enn befinner oss. Ha en god påske! Gunnar Grøndahl 2 NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl Telefonnummer: Mail: kirketorget@oslo.kirken.no Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 9. juni 2013 Stoff til nummeret må leveres innen 29. mai 2013 Annonser: Kontakt menighetskontoret. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto:

3 hva skjer? Jord Gjødsel Kalk Torv og Bark Rett hjem til deg! Våren er her og tiden er inne for å gjøre hagen klar for sommeren. LIONS Club Oslo/Nordberg tilbyr deg også i år viktige hjelpemidler fritt tilkjørt rett hjem til deg. Dette er det tolvte året LIONS Club Oslo Nordberg leverer de mest brukte hageproduktene til klargjøringen av hagen fritt tilkjørt, rett hjem til deg. Dette skjer om ettermiddagen torsdag 18. april. Et par uker før dette vil du finne bestillingsseddel med priser på varene i din postkasse. Frist for å bestille er onsdag 10. april. Har du spørsmål kan du ringe til Halvor Gaarder på telefon Requiem i Vestre Aker Konsertopplevelse i Nordberg kirke Joseph Haydns oratorium Die Schöpfung skal framføres i Nordberg kirke lørdag 20. april kl Les mer på side 7. Nordre Aker kirkeakademi Program for våren april kl 19.00: Hvordan ser kristne på jøder og jøder på kristne? Ved Kristin Gunleiksrud, gen.sekr. for Norske kirkeakademier, og Anne Sender, tidligere leder for Det mosaiske trossamfunn. Anne Sender fikk nylig kirkeakademienes Brobyggerpris 2013 for sin rolle i samfunnsdebatten, der hun har lagt vekt på å skape dialog og forståelse mellom ulike religiøse grupper. Sted: Grefsen menighetssenter, Glads vei 47. Inngangspenger kr 50. Medlemmer gratis. 23. april kl 21.00: Kirkeakademiets årsmøte Nordre Aker kirkeakademi holder samtidig sitt årsmøte kl Har du ideer og vil være med og bestemme program for Kirkeakademiet, så bli med på årsmøtet! 23. mai kl 19.00: Kurbitstradisjonen i Dalarne og dens utløpere i Norge. Markakoret (bildet) må ut av Maridalen for å synge i steinkirke. 14. april framfører de John Rutters Requiem i Vestre Aker kirke. - Ja, denne gangen synes vi at vi har et verk som virkelig fortjener å bli sunget med god kirkeakustikk, slik bare en steinkirke kan skape den. Vi har også med oss fire musikere og én sopransolist, så dette er et stort løft for koret. Vi gleder oss, sier leder Greetje Refvem. Men, understreker hun: Den tradisjonelle julekonserten er allerede booket i Maridalen kapell. John Rutters Requiem er skrevet i 1985 og har sju satser: fem klassiske messesatser og to basert på salmer som vanligvis brukes i anglikan- Ved antikvar Roland Andersson og tidligere museumsdirektør Trond Gjerdi. Fellesarrangement med Norsk-Svensk forening. Sted: Svenska Margaretakyrkan, Hammersborg Torg 8b. Inngangspenger kr 100. Medlemmer kr 50. Les om kurbitsmaleriene på side ske begravelser. Musikalsk spenner det rundt 40 minutter lange verket fra melodiøse partier med tydelige og vakre røtter i gammel kirkemusikk, til mer moderne klanger. - Et veldig vakkert og spennende verk, som det er godt å synge, sier Markakorets leder. Dirigent er som vanlig Erlend Bronken. Ida Kristine Mathisen er sopransolist, og to av de fire musikerne Svein Jakop Hansen og Kari Kvernberg Dajani skal supplere John Rutter med Francis Poulencs sonate for klarinett og piano. Foto: Sven Grotdal 3

4 fasteaksjonen Nora i Nairobi Nora (15) fronter årets Fasteaksjon: - Bli med på å forandre menneskers liv det er så lite som skal til! Tekst: Elin Toft Nora Landsverk skinner av begeistring og entusiasme. Etter å ha besøkt et av prosjektene i Afrika som skal få støtte gjennom årets Fasteaksjon, er hun ikke i tvil om at pengene kommer fram. - Jeg skal selvfølgelig gå med innsamlingsbøsse på aksjonsdagen 19. mars, og jeg håper mange putter penger i bøssene når konfirmantene kommer! Nora var konfirmant i Nordberg menighet i fjor. Det var kjempegøy, og trist da konfirmanttiden var slutt, forteller hun. Det den livlige femtenåringen ikke hadde sett for seg 4 i forkant, var at konfirmanttiden skulle gi henne en viktig rolle i presentasjonen av årets Fasteaksjon, som menigheter og konfirmanter over hele landet er med på. - Et flott tiltak! - Jeg så filmen om Fasteaksjonen 2012 sammen med de andre konfirmantene på Nordberg i fjor, og tenkte at det hadde vært utrolig spennende å bli valgt ut til å besøke et prosjekt og være med og lage ny film. Og så ble jeg plukket ut til å være med! Jeg var så fornøyd da jeg fikk telefonen fra Kirkens Nødhjelp, jeg kunne nesten ikke tro det, stråler Nora. Sammen med en annen av fjorårets konfirmanter, Mari Hagen Stokke fra Frogner, fikk Nora besøke Korogochoslummen i Kenyas hovedstad Nairobi. Med på reisen var et filmteam fra Kirkens Nødhjelp som filmet de to norske tenåringenes møte med slummen og med ungdommer som driver et av prosjektene som Nora, Mari og Ralia i Korogocho i Nairobi pengene fra årets fasteaksjon skal gå til, radiostasjonen KochFM. - Det er et flott tiltak, sier Nora med ettertrykk. Farlig slum Radiostasjonen KochFM ble startet i 2006 av beboere som ville forbedre og forandre den beryktede slummen. Det

5 er et farlig sted å bo, med stor fattigdom og arbeideledighet som fører til kriminalitet og et høyt konfliktnivå, særlig mellom ulike etniske grupper. Nora og reisefølget hennes hadde hele tiden med seg vakter, og de siste dagene kunne de ikke reise inn i slummen i det hele tatt på grunn av sikkerhetssituasjonen. KochFM tar opp mange aktuelle temaer, bruke sendetid til å oppfordre til ro og forsoning og gir gode, praktiske råd for eksempel mot hiv og aids. - Temaet for KochFM i år er å motiverer unge til å forsette på skolen, og gi dem andre rollemodeller enn de kriminelle. Utdanning er den eneste måten å komme ut av slummen på, sier Nora. Særlig tannreguleringen min. Alle spurte om det var vondt og hvorfor jeg har den, ler Nora. Det lange, glatte håret hennes ble også en hit, og småbarn måtte ta i håret hennes og lugge litt hele tiden. Fikk god venninne Nora ble særlig godt kjent med en jente som heter Ralia, og som er programleder i KochFM. Ralia har vokst opp alene med mor og er muslim. I en periode måtte hun slutte på skolen, men hun er i gang igjen og vil bli journalist. I programmet sitt lar hun ungdommers stemmer bli hørt. - Ralia og jeg er på mange måter så like. Et lite eksempel: Begge liker å sette på musikk hjemme og danse for seg selv. Vi har mange felles interesser, og mange drøm- fasteaksjonen Ta vel imot Nora og konfirmantene! Kanskje ringer Nora på døren din 19. mars. Eller kanskje er det en konfirmant fra Nordberg menighet. Ta vel imot dem! - Vær åpen og nysgjerrig og vennlig og ikke bli sur om noen ringer på døra med en innsamlingsbøsse fra Fasteaksjonen. Uansett om du vil gi penger eller ikke, sier Nora Landsverk. Hun var bøssebærer i fjor, og skal også gå i år. - Jeg trodde det var skummelt å gå med bøsse, men det var bare koselig. Jeg gikk i mitt eget nabolag, og der hadde jeg bare fine opplevelser. De aller fleste kjenner Kirkens Nødhjelp og vet at de gjør godt arbeid. Nora har denne utforingen til årets konfirmanter: - Bli bøssebører! Det dreier seg om to timer i livet ditt. Tenk på at de menneskene du kan hjelpe gjør en stor innsats for å hjelpe seg selv og andre hver eneste dag. De fortjener støtten vår! Og husk: Det er ikke skummelt å være bøssebærer. To gode venner: Nora fra Bregneveien på Nordberg og Ralia fra Korogocho i Nairobi. Tannregulering og glatt hår Det var Noras første besøk i Afrika, og overgangen fra Norge til Nairobi var stor. Sammen med Mari og TVteamet fikk hun besøke og bli kjent med ungdommer i et av de verste slumområdene i verden. - Den største overraskelsen var at de folkene vi møtte var så positive. De klarer å vinkle alt positivt. Vi her hjemme har det så mye bedre, men er ofte så misfornøyde. - Hvordan ble dere mottatt? - Veldig bra! Det er sjelden at hvite besøker slummen, og vi fikk masse oppmerksomhet. mer om framtiden. Og så har vi så forskjellige liv og muligheter. Ralia takker moren sin for de mulighetene hun har fått hvilken norsk ungdom gjør det? Vi holder kontakt via Facebook. Urettferdig - Hvordan reagerte du på fattigdommen? - Jeg var godt forberedt på hva vi ville møte, og jeg reagerte ikke så mye følelsemessig der og da. Men da jeg kom hjem, gråt jeg i en uke. Alle følelsene jeg hadde, kom ut. Jeg vokste veldig den uken i Nairobi, og lærte enormt mye. Det var vanskelig å komme hjem til venner som ikke hadde opplevd det samme som meg. Kontrastene mellom Nordberg og Nairobi ble veldig store. - Jeg synes det er skikkelig urettferdig at ungdommene i Korogocho-slummen skal ha det så vanskelig! De gjør masse selv for å forbedre livssituasjonen sin, og de fortjener støtten vår. Vi har så mye! Og alt hjelper, sier Nora. Hun håper filmen hun har vært med på å lage, viser at pengene kommer fram, blir brukt til noe nyttig og forandrer menneskers liv. Og at det kommer inn skikkelig mye penger under fasteaksjonen på Nordberg 19. mars! Hvis du ikke er hjemme når konfirmantene kommer, eller ikke får gitt noe bidrag til fasteaksjonen, kan du benytte denne kontoen til Kirkens Nødhjelp:

6 fotoalbum Oppdrag: Tårnagent Den andre helgen i februar ankom årets tårnagenter kirken. I år var de 23 tårnagenter i alderen 8-9-år som løste oppgaver i kirkerommet, tårnet og under gudstjenesten på søndag. Tårnagenter er agenter som skal utforske og oppdage ting i kriken. Andre som løser oppdrag og mysterier, er politiet. Vi fikk derfor besøk av ekte politi som delte noen av sine tips og triks med tårnagene. Tårnagene lærte å finne fingeravtrykk og fikk prøve ekte politiuniformer. Senere løste tårnagentene mange andre oppdrag. De løste gåter ved bruk av Bibelen og fant kirkens gjemte skatter. De var også på ekspedisjon i tårnet, der de fikk se nye rom og steder og fikk et nært møte med klokkene. Flere av oppdragene gjaldt gudstjenesten på søndag, så søndag fikk menigheten både høre tårnagentsangen og smake nattverdbrød som agentene hadde bakt. Under gudstjenesten dekket også tårnagentene alteret og leste bønner de selv hadde skrevet. Og for første gang i kirkens historie holdt presten sin preken sittende på gulvet foran alteret. En stor takk til tårnagenter, frivillige ledere og foreldre som var med som englevakter! 6

7 Lørdag 20. april er det klart for en stor konsertopplevelse i Nordberg kirke. Da skal oratoriet Skapelsen av Joseph Haydn framføres av kor, solister og fullt symfoniorkester. Koret er et prosjektkor satt sammen av folk fra Nordberg og Tonsen menigheter. De teller vel 40 medlemmer. Siden nyttår har de hatt ukentlige øvelser og gitt seg hen til Haydns jublende korsatser. Fullt symfoniorkester Resitativene er fordelt på tre solister - erkeenglene Gabriel, Uriel og Rafael. Det de synger, er knyttet til skapelsesforløpet i bibeltekstene. Senere synger også Adam og Eva sine duetter. Oslo Symfoniorkester spiller, med full besetning, pauker og trompeter. Det hele dirigeres av kantorene Ole Johannes Kosberg og Yngve Sporild Breievne. Et samarbeid Nordberg og Tonsen har samarbeidet om lignende store konserter tidligere - Mozarts Requiem, Bachs Juleoratorium og Händels Messias. Det har gitt mersmak! Denne gang skal Skapelsen framføres to ganger, i Nordberg kirke lørdag 20. april kl og i Tonsen kirke søndag 21. april kl En triumf for Haydn Verket ble en triumf for Haydn i 1798 i Wien. Komponisten var da 66 år gammel. Han hadde en stor samling verker bak seg - messer, operaer, mange strykekvartetter og over hundre symfonier. Det startet i London Historien om Skapelsen startet i London. Haydn besøkte byen to ganger på 1790-tallet. Under besøket i 1791 hørte han Händels Messias bli framført i Westminster Abbey. Han ble dypt grepet av musikken og av virkningen den hadde på publikum. Han ønsket han kunne lage noe lignende selv. Teksten til oratoriet Da han kom tilbake til Wien etter sitt andre besøk i London i august 1795, hadde han med seg en libretto, en tekst, han hadde fått med oppfordring om å lage musikk til den. Hvem som hadde skrevet librettoen var ukjent. Men den bygget på Bibelens skapelsesberetning i 1. Mosebok, noen Davidssalmer og et dikt fra Miltons Paradise Lost. Teksten ble oversatt til tysk av en venn av Haydn, nederlenderen Gottfried van Swieten. Han var en sentral kulturpersonlighet som hadde viktige oppdrag for keiseren i Wien. Han hadde samarbeidet både med Haydn og Mozart tidligere. Fra kaos til lys og liv Skapelsen er delt i tre deler. Det hele starter med skapelsen av himmelen og jorden. Jorden er øde og tom og mørket ruger over dypet. "Da sa Gud: "Det bli lys!" Og det ble lys". Haydn skildrer lyset som en eksplosjon i ren C-dur. Lyset kommer, og den første dag oppstår. Gjennom hele verket bruker han tonearter og tema for å hva skjer skape musikalske bilder. Her er det vann som renner, fugler som synger og løver som brøler. I andre del følger vi skapelsen fra den femte dagen og ut første kapittel av 1. Mosebok, men med nye, dikteriske formuleringer. Her er også noen vers fra Davis salme 93 og 104. Andre del slutter med en lovsang til skaperverket, som nå er fullbrakt. Stor konsert i kirken Et tapt paradis? I tredje del dukker Adam og Eva opp, med tekst fra Miltons "Paradise Lost". Men det er ikke det tapte paradiset Haydn skildrer, slik Milton gjør, for der er det også en kamp mellom Gud og Satan. Hos Haydn begynner skildringen av Adam og Eva i paradiset med soloppgang i rosenrøde skyer. Og så langt som til syndefallet kommer han ikke. Samtiden Vi er i opplysningstiden i Europa. Det er en tid da leksikalsk viten blomstrer. Men Haydn lar ikke Adam og Eva spise av kunnskapens tre. I nest siste sats synger erkeengelen Uriel: "Lykkelige par som ikke forføres av falsk trang etter å vite mer enn de skal." Haydn døde noen måneder etter at Charles Darwin ble født. Og Darwin hadde som kjent noe annet å si om skapelsen og menneskehetens utvikling enn Bibelen. Men det er en annen historie. Etter uroppførelsen i 1798 startet oratoriet Skapelsen sitt triumftog gjennom verdens konsertsaler. Og etter påske er det altså mulig å høre verket i Nordberg kirke. Velkommen lørdag 20. april kl Inngangspenger: kr 200. (Barn gratis). 7

8 lokalstoff Leseglede Den pensjonerte skuespilleren og forfatteren Else Frogner Henden har ikke fritidsproblemer. Hver fredag får beboerne på Nordberghjemmet glede av Elses høytlesning. - Jeg forteller om min barndom fra Hedmark, og siden jeg tilhører samme genera- sjon som beboerne her, er det mange som kjenner seg igjen i historiene mine, sier Else med et stort smil. Hun forteller at hun har skrevet mye om dyr, og at folk våkner når hun snakker om dyrene. Til sammen har forfatteren skrevet seks bøker. Henden har vært frilans i NRK i en årrekke, og hun har blant annet lest dikt for radio. Forfatteren var også i en lang periode en kjent stemme i barnetimen, og hun hadde hovedroller i flere Prøysenstykker på det Norske Teateret. - Den gang satt foreldrene sammen med barna sine og hørte på barnetimen, og vi hadde jo bare en kanal og ingen konkurranse. Derfor ble vi litt kjendiser vi da, forteller Else og ler litt blygt. Noen av beboerne på Nordberghjemmet nikker bekref- tende. De kjenner henne igjen fra sin tid som ung. Else Frogner Henden har lest i Nordberg kirke i flere år. Mest frivillig, for hun har vært så heldig at hun ikke har trengt å ta penger for det, sier hun. På Nordberghjemmet lytter Anton Kjær ivrig til Elses opplesning og smiler. - Det er praktfullt og veldig fengende, sier han fornøyd. Vil du gi litt av din fritid til beboerne på Nordberghjemmet, ta kontakt på tlf: Nordberg TenSing Nordberg TenSing er nystartet. Foreløpig er de bare seks medlemmer. De hadde sin første, forsiktige offentlige debut under fastegudstjenesten i kirken den 3. mars. Dirigent Kristina Nomme tar gjerne imot flere deltagere til øvelsene i kirken hver onsdag kl Ta gjerne kontakt med Kristina på tlf for mer informasjon. %FUUF CMBEFU FS USZLLFU BW )" (SB¾ TL UPUBMMFWFSBOE S BW HSB¾ TLF UKFOFTUFS TJEFO ØMERKE ILJ T M )" (SB¾ TL FS HPELKFOU TPN TWBOFNFSLFU CFESJGU %FU JOOFC SFS BU IFMF QSPEVLTKPOFO G MHFS TUSFOHF NJMK LSBW GSB SlWBSFS UJM GFSEJH USZLLTBL )" (SB¾ TL PQQGZMMFS NJMK NFSLJOHTLSBW UJM WBMH BW QBQJSSlWBSF LKFNJLBMJFS M TOJOHTNJEMFS PH GBSHFTUPGGFS PH LBO EPLVNFOUFSF SFEVTFSU BWGBMMTQSPEVLTKPO PH VUTMJQQ )BBLPO "SOFTFO "4 0MF %FWJLT WFJ 0TMP 5FMFGPO QPTU!IBBLPO BSOFTFO OP

9 Ny menighetsforvalter Olav Lende er tilsatt som ny menighetsforvalter i Nordberg og Maridalen menigheter fra 1. februar I februar og mars jobber han i 60 % stilling. Etter påske er det full jobb. Gunnar Grøndahl Det var ni søkere til stillingen som ble utlyst etter at vår nåværende menighetsforvalter, Fredrik Brekke Møller ble tilbudt stilling som rådgiver i Østre Aker prosti. Fire godt kvalifiserte søkere ble innkalt til intervju, og blant disse var Nordberg og Maridalen menighetsråd enige om å innstille Olav Lende på førsteplass. Hvem er han? Oppvekst på Jæren Han kommer fra Kvernaland på Jæren. Der fikk han også all sin skolegang.. - Jeg hadde ikke noen bestemt tilknytning til noe kristent miljø da jeg vokste opp. Men vi gikk både på bedehuset og i kirka. Og så spilte jeg fotball. - Mine foreldre hadde sagt at de ville spandere bibelskole på meg etter skolen. Men det hadde jeg lite lyst på. Det virket sært! Jeg hadde mer lyst til å satse på fotballen. Men så ble det likevel ett år på Acta bibelskole i Stavanger, og jeg trivdes i grunnen med det, sier Olav Lende. Deretter bar det til Oslo og til militærtjeneste i Garden. Hva gjør en menighetsforvalter? En menighetsforvalter er en slags kontorsjef på menighetskontoret. Han styrer med menighetenes økonomi. Han har personalansvar for ansatte utenom prestene. Han er Fellesrådets forlengede arm når det gjelder forvaltningen av kirkebygget. Og han er sekretær for menighetsrådene i Nordberg og i Maridalen. Olav Lende har en utdannelse han vil få bruk for til dette. Han har gått tre år på BI og fått en bachelorgrad. Så har han nylig avsluttet sine fire år på MF med en mastergrad. i teologi. I tillegg har han erfaring fra arbeidslivet. Bøker og engler - I studieårene hadde jeg en deltidsjobb to dager i uka som lagersjef i Bok og Media ute på Vinterbro for å tjene litt penger på si. Spesielt rundt julehandelen var det hektiske uker. Da kom det gjerne en container fra Kina med engler og julekrybber som vi måtte pakke ut og distribuere til butikkene rundt i landet. Ellers i året dreide det seg mest om bøker. Om sommeren var det også litt å gjøre med å forsyne butikkene ved ulike sommerstevner. Markedsansvarlig De siste fem årene har Lende vært markedsansvarlig i full jobb i Israelsmisjonen. - Det handlet om å få inn penger til misjonen og om kommunikasjonen internt og eksternt. Når du skal fortelle andre hva vi driver med, profilere deg, gjelder det å finne ut hva du skal si og hva du ikke skal si. Less is more, heter det jo. Det gjelder å finne det viktigste og ikke fortelle alt. Da blir det bare støy. - Regner du deg som Israelvenn? - Ja, det er klart du blir glad i det jødiske folk når du er i en slik jobb. Men det er en jobb der du lett blir plassert i bås. Vi drev også med et spennende prosjekt vi kalte bridgebuilders, der vi samlet kristne ungdommer, både israelske, palestinske og norske, for at de skulle snakke om det de var enige om, ikke bare om uenigheten. Begge folk, både israelere og palestinere, er verdifulle Guds skapninger, sier Lende. - Jeg liker diskusjoner. Vi skal akseptere ulike meninger og teologiske spenninger. Men det er viktig å se menneskene før meningene. kirkenytt Et åndelig hjem I vel 12 år har han hatt Storsalen i Oslo som sitt åndelige hjem. Storsalen drives av Normisjon som en egen menighet, og den samler særlig yngre mennesker. Gjennomsnittsalderen er vel på år, mener Lende. - Storsalen har en stab som er ansatt, men jeg har hatt frivillige roller, blant annet som medlem av ledergruppa for gudstjenestene. - Hva er forskjellen på Storsalen og en annen menighet i kirken? - Storsalen er sterkt preget av frivillig engasjement. Den får mindre støtte av A/S Norge enn vanlige menigheter får. De som går der, må ta ansvar, både for innhold og drift. Slik bør det også være i kirkens menigheter, mener jeg. - Er stedet kritisk til kirken? - Nei, det opplever jeg ikke. Det er ikke noe poeng å være i opposisjon til kirken. Vi gleder oss heller når vi kan sende unge mennesker ut i vanlige menigheter. Det er helt topp! - Hva lærte du der? - Blant annet at det er viktig med god oppfølging av frivillige og støttespillere. Og så lærte jeg vel noe om betydningen av kortsiktig og strategisk arbeid. Arbeid og fritid Begge deler kan komme godt med når han som menighetsforvalter skal balansere mellom menighetenes frivillige arbeid og lovpålagte oppgaver knyttet til gudstjenester og kirkelige handlinger. - Bor det en predikant noe sted i deg? - Det har blitt mye forkynnelse opp gjennom årene, og jeg liker å preke. Men dette får vel soknepresten holde styr på. Det er ikke det jeg har tenkt på først. - Hva gjør du i fritiden? - Jeg har begynt å bruke marka, og i vinter har jeg gått sju turer på ski. Det er mer enn de siste sju årene! Ellers liker jeg å lese. Jeg er glad i det gode livet på byen, på kafé eller fotballpub sammen med gode venner. Noen programerklæring har han ikke - annet enn denne: - Jeg har ikke tenkt å bli konge på haugen den første uka! 9

10 kirkestoff Orgelet - hva nå? orgel på å reparere og bygge om det gamle orgelet. Det siste er et spørsmål om etikk og kanskje også om jus. Menighetsrådet, som nå drøfter denne saken, vil gjerne høre hva folk mener om den, særlig de som har gitt bidrag til nytt orgel. Er det riktig å bruke innsamlede midler på denne måten? Dette spørsmålet vil bli tatt opp på menighetens årsmøte den 14. april. Et vanskelig spørsmål: Kan penger som er samlet inn til nytt pipeorgel i kirken, brukes til å reparere det gamle? For ti år siden startet en aksjon som skulle samle inn penger til nytt orgel i Nordberg kirke. Men av flere grunner har denne orgelaksjonen stanset opp. Nå reiser menighetsrådet et delikat spørsmål: Går det an å bruke de pengene som ble samlet inn til nytt orgel - på å reparere det gamle? 10 Orgelets historie Orgelet i Nordberg kirke er ikke så gammelt - fra Men det «nye» orgelet besto av deler fra et gammelt orgel fra Vaterlandskirken, som Nordberg kirke fikk da den ble innviet i I en tilstandsrapport høsten 2003 skrev så domorganist Kåre Nordstoga: Orgelet er bygget etter riktige prinsipper og etter klassisk forbilder, men uten sans for hva som gir et orgel en verdifull klang som det er godt å høre på. Kvaliteten på selve byggverket er gjennomgående preget av lavt nivå og billige løsninger. Dårlige materialer i orgelhus og lader gir påfallende liten resonans, og sammen med gjennomgående slett intonasjonsarbeid på selve pipene, gir dette en grov og kjølig klang i hele instrumentet. Et spesielt problem er at enkelte stemmer nok er plassert slik at ingen kan komme til for å stemme. Mekanikken er dessuten av dårlig kvalitet, og det oppstår stadig funksjonsfeil. Aksjon Orgelfryd Dette var bakgrunnen for at Aksjon Orgelfryd ble startet i 2003 for å samle inn midler til nytt orgel. Aksjonen begrunnet innsamlingen slik: - Orgelet er teknisk upålitelig. 8 av 33 stemmer blir regnet som ubrukelige. - Klangen er dårlig og bærekraften svak. De ulike manualene er ikke enhetlig intonert, balansen er gal og det er umulig å få alle stemmene stemt. - Orgelets tilstand setter grenser for tanken om å bruke Nordberg kirke som distriktets kulturrom. Det er vanskelig å rekruttere gode organister og invitere andre musikere til å spille på orgelet. Aksjonen startet med at alle husstander i menigheten ble oppringt med spørsmål om de ville gi et bidrag til nytt orgel. Det førte til ca kroner i orgelfondet. Senere ble det blant annet arrangert livsmot -seminar for næringslivsledere på Idrettshøyskolen. Det ble laget en kokebok En smak av Nordberg. Det kom inn gaver fra enkeltpersoner. Resultatet er at det i dag står vel 1 mill. kroner på orgelfondet. Et vanskelig dilemma Mens aksjonen pågikk, var målet å få inn halvparten av det et nytt orgel ville koste, for da var det slik at Kirkelig Fellesråd betalte den andre halvparten. I dag vil et nytt pipeorgel av den aktuelle størrelsen koste ca 6 millioner. Og det er ikke lenger noen automatikk i at Fellesrådet betaler halvparten. Mange andre kirker står foran Nordberg i køen for å få nytt orgel, og der er orgelsituasjonen mer kritisk enn hos oss. Dermed har menigheten et dilemma: Vi kan forsøke å blåse nytt liv i aksjonen og håpe på testamentariske eller andre store gaver underveis. Eller vi kan bruke de pengene som er samlet inn til nytt Vil orgelet bli bedre? Utsikten til å realisere et nytt pipeorgel i overskuelig fremtid virker liten. Det er kanskje mange i menigheten som mener at saken ikke er viktig nok til at den kan bevege seg framover med tilstrekkelig fart og kraft. De vil prioritere andre satsningsområder. Hva vil så resultatet bli, dersom vi velger å reparere det orgelet vi har: Vil det bli bedre? Vil de svakhetene som er påpekt tidligere forsvinne? Det er spørsmål som organist og menighetsråd nå forsøker å få fagfolk til å besvare, slik at grunnlaget for å ta en beslutning blir best mulig. Organisten skriver i et brev til menighetsrådet om en eventuell reparasjon og ombygging: Denne løsningen gir oss ikke et orgel som er blant byens beste, men jeg tror vi kunne øke orglets funksjonsgrad, øke dets verdi, slik at det dekker menighetens behov på en helt grei måte. Si din mening! Søndag 14. april har menigheten sitt årsmøtet i kirkestuen etter gudstjenesten. Da skal årsrapportene og regnskap for 2012 gjennomgås. I tillegg ønsker altså menighetsrådet å høre hva de de som er til stede mener om orgelsaken: Går det an å bruke midler som er samlet inn til nytt orgel på å reparere det gamle?

11 kirkestoff Nytt møterom i kirkekjelleren Lavvo for fall Det snekres og males i kirkekjelleren. Til sommeren vil et nytt lokale på 80 m2 stå klart til bruk i barne- og ungdomsarbeidet. I Nordberg kirke har det i mange år vært et område med fire mindre rom i kirkekjelleren som speiderne i strøket har disponert. Disse lokalene har frivillige speidere og speiderforeldre ønsket å forandre, slik at området blir mer anvendelig og kan brukes av flere. De har ryddet rommene, revet skillevegger og malt tak og vegger. En elektriker er i ferd med å legge om det elektriske anlegget. Så skal det legges nytt gulv med varmematter. De 50 år gamle vinduene er så råtne at de ikke kan lukkes skikkelig. De må skiftes. For hvem? Kirken er i ferd med å åpne et rom på 80 kvadratmeter som først og fremst skal benyttes til ungdomsarbeid, av speidere, søndagsskole, sanggrupper og konfirmanter. Lokalet vil også kunne leies ut som møterom for mindre grupper på personer i nærmiljøet. Rommet blir utstyrt med piano og projektor. I kjellerområdet ligger det også et lite kjøkken. Nord- berg kirke får med dette utvidet sin kapasitet på lokaler og dekket et behov vi ser kan komme mange grupper i bydelen til gode. Utgiftene Dette koster penger, og utgiftene overskrider det som er budsjettert for inneværende år. - Vi har hentet inn anbud på arbeid vi mener fagfolk må utføre, sier Gunnar Grøndahl. Det elektriske arbeidet inkludert varmen i gulvet vil koste kr Vinduene med montering etc. kommer på kr Foreløpig ser det ikke ut til at Oslo kommune ved Kirkelig Fellesråd kan bidra med utgiftene til vinduene, selv om det må være kommunen, gjennom Fellesrådet, som har ansvaret for utvendig fasade og vedlikehold av kirken. - Vinduene får heller vente. Men vi gjør i stand alt vi kan ellers med frivillig innsats, sier Gunnar Grøndahl. Og så får vi se hvor langt pengene rekker etter hvert. - Det må ha skjedd etter jul en gang, mener speiderleder Marius Timmann Mjaaland om lavvoen de har satt opp. To av speiderjentene skulle overnatte i lavvoen i vinterferien. De kom tilbake og fortalte at teltet lå nede. Menighetsbarnehagen pleide også å ta turer inn til lavvoen, men de måtte endre planene. - Lavvoen er falt ned! fortalte barna om dramaet som hadde utspilt seg. Hva som har skjedd, er det vel ingen som vet. Kanskje ble snøen for tung, elgen for nærgående eller noen mennesker for hårdhendte. Uansett: Slik blir lavvoen liggende til snøen forsvinner. Da skal den reises på nytt. Røde Kors Nordre Aker Vi er der for mennesker i vårt nærmiljø. Kan du tenke deg å bli medlem? Kontakt Anne-Britt Nilsen, tlf , e-post: a-b.nilsen@online.no Vi har stadig behov for nye besøksvenner. Du vil glede et medmenneske hvis du har litt tid å bruke på dette. Opplæring blir gitt før du starter. Interessert? Kontaktpersoner: Bente Sand, tlf , e-post: bente.sand.oslo@gmail.com John Haugen, tlf , e-post: beril@online.no Hvis du vil støtte oss med grasrotandelen fra Norsk Tipping, er vårt org.nr

12 kvinneliv Enkenes bok - Alle eldre kvinner har en sorg å bære, skriver Grete Randsborg Jenseg. Ingvilds bok Ingvild Hurlimann-Lindseth ble enke for vel tre år siden, 30 år gammel. Hun og Roland hadde bare vært gift i snautt to år da han døde av kreft. Hun har redigert denne boka. Den handler om å bli enke. Noe har hun skrevet selv. Andre har hun intervjuet og delvis anonymisert. Noen har skrevet egne bidrag. Grete Randsborg Jenseg bor på Korsvoll. Selv ble hun enke i 2008 etter 47 års ekteskap. Sorgen kommer Hun skriver om selve dødsfallet. Om det merkelige sinnet hun kjente, fordi dødsfallet tok hennes oppmerksomhet mens hun hadde et oppdrag hun måtte fullføre. Så slo virkelighet ned i kroppen: Han er død! Men hun gråt ikke. Hun administrerte bisettelsen. Så oppdaget hun ensomhet. Det er ingen å ringe hjem til. Ingen å dele dagens opplevelser med. Da kom sorgen, innsikten: Hun var alene. Det var nødvendig å stå ansikt til ansikt med ensomheten og sorgen. Da det snudde På ett tidspunkt snudde det. En liten bedring. En venninne som inviterte til lunsj. Barn som ville ha henne med julaften eller på sommertur. Etter andre og tredje sommer som enke lurer hun på hvor lenge hun skal streve med å være flink med å få livet til å gå som før og leve opp til gamle forventninger. - Det går mer og mer opp for meg at det er dette siste det dreier seg om, skriver Grete i sin fjerde enkesommer: - Vi må gi slipp. Vi må bryte mønstre. Vi skal ikke behøve å klare noe vi ikke har krefter til. Hvorfor forlanger vi det av oss selv? Kan vi forberede oss på døden? Mange blir enker etter en tids sykeperiode og skriver om det i boka. - Vi brukte det året han var syk veldig bevisst. Vi rettet oppmerksomheten mot de opplevelsene vi hadde hatt sammen, i stedet for å bruke tid på de drømmene vi ikke kunne få oppfylt. Sorgprosessen startet da. Vi gråt og var uendelig triste, men kunne også være konstruktive. En gråtende ektefelle i sykdomsperioden, er neppe til stor trøst. Mange sier det slik: Mye av sorgen ble tatt på forskudd, under sykdomsperioden. Å reorganisere livet Så skal huset ryddes. Språket blir vanskelig: Er hjemmet mitt eller vårt? Er det mine barn eller våre barn? Det foretaket som et langt samliv er, skal reorganiseres. Vesentlige sider av dette kan virke urettferdig brutale: Først tapet av partneren. Så utdrivelsen av hjemmet eller hytta. Økonomien eller kreftene kan tvinge den gjenlevende til å skifte bolig eller et landsted som har vært familiens glede. Det er for sent å starte skapende prosesser når man er 75 år gammel. I hverdagen er det vanskelig å få motivasjon til en mer sammenhengende meningsfull virksomhet. I februar kom boka hun har skrevet om årene de hadde sammen og om hvordan det er å miste mannen hun var vanvittig forelsket i. En ung enke - Det er ensomt å bli enke når man bare er tredve år, skriver Ingvild Hurlimann-Lindseth. - Det føles som om alle rundt deg lever det livet du egentlig skulle ha levd. Jeg skulle egentlig hatt en mann og egentlig hatt noen barn. Jeg er akkurat passe gammel til å oppleve at samtlige rundt meg gifter seg og får sine første barn. Jeg ble enke akkurat da det eksploderte rundt meg. Turer og opplevelser De møttes i juni Han døde i oktober Ingvild skriver om Rolands energi og om hvordan hun fulgte ham, Da det snudde Sorgen blir mer håndterlig med tiden. Og på ett tidspunkt, etter tapet og sorgen, kan noe skje: - Tidlig en morgen, mens det enda var mørkt, våknet jeg plutselig og følte meg glad. Det var nattergalen som sang utenfor vinduet, skriver en av enkene i boka. Om å kalle seg enke - Litt etter litt har det gått opp for meg at jeg er enke. Jeg har ikke ofret denne betegnelsen noen særlig oppmerksomhet tidligere. Enkebegrepet var for meg knyttet til en liten dame i sort, lang kåpe og gråsort hatt med en liten blågrå gjennom alle toppturene og reiseopplevelsene, orienteringsløp og sykkelturer. Boka er en slags minnebok, et minnesmerke over en flott mann: - Roland var min eneste kjærlighet og den som åpnet verden for meg, sier hun. Sykeleiet Han kjente seg uvel. Så ble han operert i november En kreftsvulst ble fjernet. Måneden etter operasjonen holdt de bryllup, uten å vite om svulsten var ondartet eller ikke. Den var ondartet. Ingvild skriver om de følelsemessige og fysiske påkjenningene som fulgte etterhvert som Roland ble svakere. Det var mye gråt og smerte. Bisettelsen skjedde i Nordberg kirke. Siden Roland kom fra Sveits, skulle urnen settes i graven på hjemstedet hans. Ingvild blomst på bremmen. Hun går forsiktig fremover med en pakke i nett til ett eller annet barnebarn. - Og så er det mange hyggelige og flotte enker! Om vi ikke er glade enker, så får vi prøve å ha det spennende likevel Sorgens skatt Den som har fått sjansen og evnen til å elske en annen, vil alltid sørge over tapet av den de elsker. I det ligger sorgens eneste mening, skriver Grete Randsborg Jenseg til slutt. Grete Randsborg Jenseg: Enkenes bok. Humanist forlag

13 fraktet urnen på flysetet ved siden av seg, tilbake til hans foreldre i Sveits. Ensomheten etterpå Ingvild skriver om tiden etterpå. Hun begynte å rydde i leiligheten, fjerne minnene etter Roland, tannbørsten, sengetøyet, klesskapet. Da Roland døde, hadde hun tatt på seg gifteringen hans også. På ett tidspunkt fjerner hun begge ringene. - Jeg skjønte etterhvert at jeg holdt for hardt i Roland. Nå vet jeg at han ikke forsvinner selv om jeg slipper til litt luft mellom oss, skriver hun. Hun strever med å se på seg selv som enke. - Jeg har kjent på offerrollen, og den er skummel! Hun har ingen barn, men familie ellers - og venner. - Jeg tillater meg ikke å tenke for mye på gledene ved å kunne ha fått et barn med Roland. Det er for vemodig. - Det vanskeligste var at jeg mistet det sosiale nettverket da Roland døde. Ikke det første halvåret, men så, når livet kalte meg tilbake, hadde jeg ikke de samme referansene som mine venner hadde. Alle rundt meg var gravide. Det gjorde at jeg falt utenfor. Det var bedre å være alene hjemme enn å være ensom sammen med andre. - Men dette går bedre nå, sier Ingvild i dag. Jeg har forsonet meg mer med situasjonen og har tro på at alt dette vil komme til meg også. Selv om jeg ikke har truffet noen ny mann, kjenner jeg at jeg har fått mer lyst til det nå. Skriving som forløsning Hun måtte være sterk lenge, og i ettertid har hun vært utmattet og fått hjelp for det. Nå er hun tilbake i arbeidet som psykolog, men jobber ikke fullt ennå. Det er ett år siden hun avsluttet arbeidet med boka. Det har vært en slags forløsning. Nå lever boka sitt eget liv, sier hun. Nå er den ikke bare min lenger. Troen på Gud Ingvild er med i et kristent husfellesskap. Hun forteller om troens betydning i alt som skjedde. - Under den siste tiden med Roland var troen en aktiv komponent som vi holdt oss til hver dag. Vi var en slags treenighet, Gud, Roland og jeg. Vi sang Taizé-sanger. Vi ba sammen. Vi kjente en beskyttelse, selv om vi ikke nødvendigvis satte ord på den. - Jeg sluttet på et tidspunkt å be om at Roland måtte overleve. Jeg begynte å be om at Roland ikke skulle ha så vondt. Jeg ba om å få fine stunder. Til slutt ba jeg om at han måtte få en fredfull død. - Jeg har faktisk ikke vært sint på Gud. Gudstroen kunne falt sammen med et brak. For alle bønnen mine hjalp jo ikke. Etter at hun ble alene, har det vært vanskeligere å holde på denne sterke relasjonen til Gud. - Jeg er ikke så flink til å gå i kirken. Men når jeg går, går jeg til Nordberg. Minnefond for Roland Det var Rolands idé - å lage et minnefond basert på livsforsikringen hans. "Fondet skal øke livskvaliteten og gi nødvendig helsehjelp til mindre heldigstilte mennesker i den ikke-vestlige verden," heter det i statuttene. Ingvild reiste til Nepal. Der fant hun et et sykehus og barnehjem knyttet til Normisjons arbeid som fondet støtter. Slik er det blitt. Inntektene av boka går til Adopsjonsforum og Normisjon gjennom en avtale med forlaget. Ingvild Hurlimann-Lindseth: Jeg skal følge deg helt frem. Kagge Forlag kvinneliv Tre kvinner i Roma Det er overskriften for bildekåseriet på onsdagskafeteriaen 17. april kl To av kvinnene var dronninger. Den tredje frihetskjemper. Dronning Kleopatra levde for over 2000 år siden og var Egypts siste dronning. Kleopatra var en målbevisst kvinne som levde et dramatisk liv. Hun hadde forhold til flere av Romerrikets mektigste menn, som Julius Cæsar og Marcus Antonius, i en avgjørende fase av Romerrikets historie. Kleopatra bodde i Roma i år 46 f.kr., og da Cæsar ble drept i år 44 f. Kr.. Hun tapte sitt egyptiske rike og tok sitt eget liv 39 år gammel. Dronning Christina av Sverige ble regent i 1644, 18 år gammel, på en tid da landet var en av Europas stormakter. Hun var en begavet, eksentrisk og ukonvensjonell kvinne med imponerende kunnskaper. Christina var i kontakt med Europas intellektuelle, bl.a. inviterte hun filosofen Descartes til Stockholm. Hennes far, Gustav Adolf, som hun forgudet, falt i krigen for protestantene i Så skjer det overraskende: Christina vil ikke mer. Hun abdiserer. Ikke nok med det, dronningen av den protestantiske stormakten Sverige, konverterer til katolisismen og flytter til Roma. Det finnes visstnok bare to rytterstatuer med kvinner til hest. Den ene står i Paris og viser Jeanne d Arc. Den andre står på Gianicolo-høyden i Roma, og den er helt annerledes. Den viser Anita Garibaldi med revolver i den ene hånden, mens hun bærer et barn på den andre armen! Hun var fra Brasil og var hustruen til Giuseppe Garibaldi, som var frihetskjemper i både Sør-Amerika og Italia, og var viktig for samlingen av Italia. Anita kjempet sammen med sin mann på begge kontinentene. Rytterstauen skal vise til en hendelse, der hun måtte flykte på egen hånd, med sitt 12 dagers gamle barn, ut i den sør-amerikanske jungel. Bildekåseriet om de tre kvinnene i Roma er ved høgskolelektor Lajla Pryser. Onsdagskafeteriaen åpner kl. 11, og kåseriet starter kl

14 lokalstoff Talentfulle Malene I tillegg studerer hun improvisasjon ved Oslo musikk- og kulturskole. Hun ble kåret til «Årets Talent» 2011 av Norges Musikkorps Forbund. Høsten 2012 ble hun rikskjent i beste sendetid på NRK gjennom den klassiske programserien «Mesterklasse», hvor hun var ett av to trompettalenter fra hele landet som ble valgt av Tine Thing Helseth til å medvirke. Malene medvirker av og til i menighetens gudstjenester, og hun bruker kirkerommet som et øvingsrom. KNALLTILBUD MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA VI HAR OGSÅ: DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR I forbindelse med sin årlige kunstutstilling deler Nordberg Lions ut et kunststipend til en ung, lovende musiker eller billedkunstner med tilknytning til vår egen bydel. Stipendiet er på kr Det var vel ingen stor overraskelse at stipendiet for 2012 gikk til Malene Fosli Flataker. Malene Fosli Flataker er 17 år og er oppvokst på Korsvoll i en musikkinteressert familie. Hun begynte å spille trompet, sammen med sin eldre søster, i Korsvoll skolekorps, hvor de begge gjorde seg bemerket som talentfulle. Hun går nå i 2.klasse på musikklinjen på Foss videregående skole. Siden 2007 har Malene vært elev ved Barratt-Dues «Unge Talenter», hvor hun har Arnulf Naur Nilsen som hovedlærer. KJELSÅS DEKK SERVICE A/S Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell) Tlf EU kontroll - Service - Mekanisk Timeavtale: , eller kom gjerne innom oss! Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen) 14

15 Korsets gåte Ja, jeg tror på korsets gåte, synger Grundtvig i en påskesalme. Hva slags gåte skulle det være? For mange troende er ikke korset noen gåte. Jesus ble korsfestet, og de tar imot ordet om korset i takknemlig undring uten at de ser noe gåtefullt i det. Trosbekjennelsen forteller hva som skjedde i påsken: pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag. Det er en knapp formulering av påskens drama, uten å problematisere hendelsene. Død og forvirring Men det er ingen forklaring, og for de første kristne var Jesu lidelse og død en uløselig gåte. Jesu disipler var forvirret og fortvilet. De hadde mistet mesteren de trodde på. Nå hadde han tapt. Selv etter at de hadde møtt den oppstandne, hadde de problemer med å forstå det som skjedde. Riktig nok hadde Jesus sagt noe om at dette skulle skje, at det var Guds vilje. Men hvorfor måtte Jesus dø på korset? Hva forteller korsdøden om Gud? Mange bilder Notto Thelle skriver om dette i boka Gåten Jesus. Han leser Det nye testamentes fortellinger som de første kristnes forsøk på å forstå. Han peker på at evangeliene er ganske tilbakeholdne med å forklare det som skjedde, og at de bruker bilder og metaforer som peker i mange retninger: Ord om løsepenger, om hvetekornet som faller i jorden og dør før det bærer nytt aks, om en ny pakt som ble inngått da påskelammet ble slaktet, om ypperstepresten som gikk inn i det aller helligste for å bære frem et offer for folket, om vennen som gir sitt liv for andre, om kampen mot døden og undergangskreftene. Disiplene hadde sin tids religiøse og hverdagslige forestillinger å holde seg til. De grublet, og det er rimelig at forståelsen av det som skjedde, ikke var entydig. Thelle mener disse fortellingene er det primære. De er langt mer åpne enn de forklaringene kirken har utformet senere gjennom århundrene. Og han inviterer oss til å lytte til de ulike stemmene vi hører i evangeliene. Evangelistenes Jesus Evangelisten Markus fremstiller Jesus som den lidende Messias. Matteus tegner Jesus som en ny Moses, frigjøreren som skaper et nytt folk, innstifter en ny pakt og fører dem mot det lovede land. Hos Lukas fullfører Jesus Guds plan, der evangeliet om verdens frelser skal bli spredt helt til jordens ende. Hos Johannes er Jesus budbæreren Engelen Gabriel oppsøker Maria Søndag før palmesøndag er det Maria budskaps dag. Engelen Gabriel kommer til jomfru Maria og forteller at hun skal føde en sønn. Det er et motiv som svenske folkelige dalmalerier også fremstiller - i tilegg til alle de andre bebudelsesbildene vi kjenner fra kunsthistorien. som er steget ned for å vitne om sannheten og kjærligheten. Korset er ikke skammens tre, men kongetronen, der Jesus opphøyes. til ettertanke Slik Paulus ser det Paulus er den første som forsøker å gi en systematisk tydning av Jesu død og oppstandelse. Han var skolert i jødisk teologi og rettstenkning. Han brukte de gamle tankene om offer som sin viktigste tolkningsnøkkel, i tillegg til tanker om guddommelig jus. Slik la han til rette for den tolkningen som senere skulle få størst tyngde i kirken, den såkalte objektive forsoningslære, forestillingen om at Jesu død er en soning for verdens synd. Denne tanken om en stedfortredende soning er en av de sentrale nøklene til å forstå Jesu død i Det nye testamente, skriver Notto Thelle. Men samtidig mener han at ord som soning og sonoffer må fortolkes og suppleres med andre bilder og forestillinger hvis de skal overleve i dag. Og da er det han viser til mangfoldet av ord og bilder hos evangelistene. Hvordan er Gud? Det sentrale spørsmålet er: Hva slags gud er det som handler i Jesus Kristus? Hvilket bilde av gud er det vi får? Er Gud den hellige, som ikke tåler synd? Eller er han en Gud som gir avkall på makt, aksepterer spott og vanære, og lar seg finne i det lave? Kanskje må vi ikke bare se på Jesu kors og død som den eneste avgjørende handlingen, men på hele Jesu liv som et uttrykk for Guds skapende og frelsende nærvær? Det er vel det som er korsets gåte? Gunnar Grøndahl Men de svenske bildene har et innslag som er spesielt: En dekorasjon med fantasifulle planter som nærmest overstråler engelen Gabriel og jomfri Maria. Mer om kurbitsplanten og disse maleriene kan du lese på side

16 kultur Påske i svensk folkekunst Det som skjedde med Jesus fra Nasaret i påsken, er blitt malt på utallige måter gjennom historien. På svenske bondegårder i Dalarne på 1800-tallet malte de også påskemotiver. De dekorerte maleriene på en helt spesiell måte, med en frodig plante som har gitt disse bildene navnet - kurbitsmalerier. I Dalarne vokste det fram på slutten av 1700-tallet og utover i 1800-årene en enestående håndverkstradisjon. Særlig i områdene Rättvik og Leksand ved Siljansjöen var det en rekke navngitt personer som malte bilder som binæring ved siden av jordbruket. De hadde sett bilder i kirkerommet. Og de hadde fått impulser fra Bibelen på alteret. I Sverige fikk de Gustav Vasas billedbibel i 1541 og Gustav Adolfs Bibel i 1618, og der kunne folk se illustrasjoner til bibelhistoriene. Omvandrende malere Så vandret disse malerne rundt på bygdene og solgte bildene sidne. Enten malte de på stedet, eller de hadde med seg bilder i store ruller. De malte på papir i stort format, gjerne et par kvadratmeter. Bildene ble limt opp i stuene på paneler og kunne dekke alle veggene i et rom. Motivene var både profane og bibelske, alt sammen tolket og aktualisert i svensk hverdag. Hvorfor kurbits? I midtre deler av Sverige kaller man disse bildene for kurbitsmalerier, fordi et sentralt motiv i bildene er en blomsterranke med et orginalt utseende og dominerende plass i maleriet. Blomsterranken kunne sveve i himmelen eller vokse som et tre helt umotivert i forhold til motivet ellers. Over 3000 kurbitsmalerier er kjent i dag. Noen av dem havnet i Norge, gjennom malere og handelsfolk som dro over grensen til Østerdalen. I Folldal er det funnet 16 kurbitsmalerier. Profeten Jonas rolle Hvor kommer så denne kurbitsplanten fra? Mange mener den er inspirert av Bibelens fortelling om profeten Jona. Jona hadde fått beskjed av Gud om å formane folket i Ninive til omvendelse. Hvis ikke ville de få sin straff. Han setter seg ned utenfor byen for å se hvordan det går med folket. Og så kan vi lese: "Da lot Herren Gud en ricinusbusk vokse opp over Jona for å kaste skygge over hodet hans og fri ham fra mismotet..." En busk som gir skygge og befrir Jona for mismot, altså. Men hva slags busk er det? I den hebariske teksten brukes ordet kikajon, og nyere oversetterne antar at det må være en en busk med store bladet, en ricinus-busk. Men i eldre svenske bibeloversettelser oversatte man denne planten med kurbits, av latin cucurbita, som er navnet på gresskar. Navnet kurbits ble så brukt på 1870-tallet om disse dekorasjonene i dalmaleriene, fordi man syntes plantene lignet på gresskarplanter. Fantasien slippes løs! I bondegårdsmaleriene duk- Bildet under viser Jesu lidelse og vandring til korsfestelsen på Golgata langfredag. Til høyre i bildet er Jesus i Pilati Raadhus, Rådhuset til Pilatus. På trappen utenfor møter han to soldater og en folkemengde. Over Jesus er det skrevet Si Maniskian, "Se det mennesket". Folket roper Kosfast Kosfast honom. Over han som bærer korset, Simon fra Kyrene, står det Ruffi fader, for Simon var far til Rufus og Alexander, ifølge Markus' evangelium, kp. 15. Ved korset møter Jesus flere soldater og to kvinner. Over det hele svever en kraftig kurbits. Folk er kledd i svenske folkedrakter. Jesus har ingen glorie, men en strålekrans rundt hodet. Bildet er malt i 1824 av Petri Olof Filius a Leksandria og befinner seg i Trøndelag folkemuseum. 16

17 kultur ker kurbitsen opp i svært ulike og fantasifulle varianter. Den har fargerike ranker, blomster og frukter. Det er ikke lett å plassere plantene biologisk. Kurbitsen er blitt en fantasiplante. Blomstene flyter ut over bildene som dekorasjon, ikke helt ulikt det akantusplanten gjør i lignende sammenhenger. Dekor og forkynnelse Hva forteller bildene? Bildene hadde betydning både som ren dekorasjon og som forkynnelse i hverdagen. Her kunne de se påskefortellingen med bilder fra Getsemane hage, Jesu inntog i Jerusalem eller fra Via Dolorosa og korsfestelsen langfredag. Andre religiøse motiver viste bryllupet i Kana, den fortapte sønnen, dronningen av Saba som besøker kong Salomo eller Jona som slukes av hvalen. Gud ble gjerne malt i lang kjortel og med solkrans rundt hodet. Det samme gjaldt Jesus, mens hans disipler eller andre verdslige personer var kledd i tidens svenske drakter med hatter, frakker og skjortebryst. Bildet av Golgata-vandringen viser soldater med svenske uniformer. Kong Herodes eller Salomo fikk uniformer med krone og septer. Svært ofte er det hus og festningsverk med på bildene. Disse byggverkene er hentet fra billedbiblene, og de var nok eksotiske for mange på landbygda. Forbildet for disse husene var tyske byer fra og 1600-tallet. Profeten Jona sitter under kurbitsen utenfor Ninive og venter på at byen skal ødelegges. Malt av Torrångs Olof Samuelsson. Møte om kurbitstradisjonen 23. mai kl arrangerer Nordre Aker kirkeakademi og Norsk-Svensk forening et felles møte om kurbitstradisjonen i Dalarne og dens utløpere i Norge. Sted: Svenska Margaretakyrkan. Vil du vite mer om denne folkelige tradisjonen og se flere eksempler på fantasifulle kurbitsdekorasjoner, så er dette en anledning! Dette bildet av spinnersken malte Carl Larsson i Bildet solgte han til Østerrike. Der var det i alle år, ukjent for svenske kunstmiljøer. Men for noen år siden dukket det opp på en auksjon. Da så man at Larsson hadde malt spinnerske foran et dalmaleri i Danielsgården ved Rättvik. Dette maleriet var delvis skadet - se det lille utsnittet. Men nå kunne man se hvordan hele veggmaleriet av Jesu nedtagelse fra korset hadde sett ut, fordi Larsson hadde malt et bilde av et kubitsbilde. Veggmaleriet i Danielsgården ble opprinnelig malt av Winter Carl Hansson i

18 18 barn En lek med språk I menighetens barnehage driver de med "språklek". Hva er det? Tonje Birgitte Laurendz Bornø, som er leder i barnehagen, svarer: - Vi jobber systematisk og bevisst med språkstimulering og språkutvikling i barnehagen. Vi bruker et opplegg som heter Språklek som metodisk verktøy i dette arbeidet. Barna gir god respons. De synes det er gøy å leke språk på denne måten. - Vi vet at systematisk og metodisk språkstimulering er avgjørende med hensyn til en god språklig utvikling og bevissthet hos barna. Det kan også forebygge lese- og skrivevansker. Samtidig vet vi at språklig og sosial kompetanse er nært knyttet til hverandre, og vi vet at et godt læringsforløp videre i skolen får bedre vilkår dersom barna har hatt et godt språkmiljø i barnehagen. Hva med de minste? Tonje har imidlertid opplevd at det har vært vanskelig å finne et tilfredsstillende systematisk og metodisk språk- Mari Almås leker med språk. Nå er hun sint! stimulerende verktøy til de minste barna i barnehagen, 1-2-åringene. Nå har hun imidlertid funnet løsningen i form av språkleken Bravo. - Jeg har savnet et metodisk og systematisk språkstimulerende verktøy for de aller minste barna i barnehagen. I følge en OECD-undersøkelse har 30% av voksenbefolkningen i Norge såpass store lese- og skrivevansker at de har problemer med å mestre arbeidslivet. Hvordan hadde hverdagen deres vært dersom de hadde blitt fanget opp og fått systematisk språklig stimulering allerede tidlig i bar- neårene? I barnehagen har vi jo nettopp en unik mulighet til å påvirke dette! Mens tidlig intervensjon tradisjonelt settes inn i 3-5-årsalderen, ofte etter at symptomer på leseog skrivevansker har begynt å vise seg, er Bravo-leken grunnlagt på kunnskapen fra nyere hjerneforskning som viser at vansker kan forebygges ved ekstra tidlig og helhetlig innsats de tre første leveårene. Resultatet kan altså bli færre barn med behov for ekstra ressurser i barnehage og skole. Ord og bevegelser Fire steder på gulvet ligger det en bunke plakater med ord på. Ett sted handler plakatene om været. Det kan være sol, regn eller overskyet. I den andre bunken beskriver ordene ulike mønstre. I den tredje er det farger og i den fjerde følelser - sint, glad, redd og trist. Pedagogisk leder Mari Almås viser fram ordene, en plakat av gangen. På baksiden er det et bilde av ordet. Når de er ferdige med hele bunken, roper de sitt "Bravo!" og krabber, åler seg eller snurrer rundt på tå hev til neste bunke med språkplakater. Det hele tar 15 minutter, og barna leker sammen med de voksne. Stimulere læringen - Barna har enorm læringskapasitet når de er små. Vårt ansvar både som foreldre og barnehage er å påvirke utviklingen med å legge til rette for sansestimulering tidlig i livet. Tidlig innsats og systematisk, helhetlig stimulering er med andre ord viktige stikkord, sier Tonje. - Vi skal derfor aldri undervurdere små barns muligheter, og heller ikke vår egen mulighet til å påvirke og legge til rette for utviklingen av deres iboende muligheter! Bravo er et pedagogisk verktøy basert på kunnskapen om at barnets hjerne gjennom stimulering av sansene trigges til læring. Læringen støttes av variert bevegelseserfaring, riktig kosthold, trygg voksenkontakt, og mange og gode mestringsopplevelser. - Og det skal være en lek som er moro for barn og voksne å være med på! sier Tonje. - Gjennom språkleken Bravo skal barnas begrepsapparat bygges opp ved å sette navn på det barna sanser gjennom leken. Barna får oppleve både ordbilder, illustrasjoner, smaker, lukter, lyder og ulike ting å kjenne på. Motorisk aktivitet er også en stor del av opplegget, fordi man vet at motorisk aktivitet organiserer hjernen. Leken skal foregå daglig i ca. 15 minutter. Det følger ukeplaner med opplegget, slik at det systematiske arbeidet ivaretas, og slik at det er gjennomførbart for alle. I I

19 bilservice tillegg er leken synkronisert med Rammeplanen og fagområdene vi ellers jobber aktivt med. Tenk så mange barn vi kan hjelpe til å bli det beste av seg selv og sine iboende muligheter! - Og tenk hvilken betydning dette igjen kan få i et samfunnsøkonomisk perspektiv! Som styrer i en barnehage og med ansvaret for å tilrettelegge for barnas utviklingsmuligheter, ser i hvert fall jeg et stort og etterlengtet potenisale i Bravo-leken, forteller Tonje Bornø. Har du hatt innbrudd og/eller trenger øyeblikkelig hjelp av en glassmester? Ring oss 24 timer i døgnet og vi rykker ut øyeblikkelig! Garantert service innen ca 30 minutter. Ring 815 GLASS ( ) Årsmøte i Maridalen menighet Maridalen menighet skal ha sitt årsmøte i forbindelse med gudstjenesten 21. april. Vakt hele døgnet Det skal være menighetsrådsvalg til høsten. De som ønsker å levere alternativ liste til den som valgkomitéen legger fram, må levere denne til menighetsrådet innen 1. mai. Forslag til enkeltkanidater kan vi motta fram til 1. juni. Tlf Bjølsen - Tåsen Trafikkinstitutt Maridalsv. 264 Etablert 1968 Kjøreopplæring Bil og MC Telefon: Tåsen Bilverksted AS Ditt lokale bilverksted! Vi utfører: EU-kontroll (PKK) Service Oljeskift Clutch Mekanisk Tåsen Bilverksted Maridalsveien 300, Oslo Tlf: Støtdempere Bremser Eksos Dekk Dekkservice Åpningstider: Mandag - fredag:

20 nytt om navn DØPTE Nils Nikolasen Østberg Hanna Hersoug Lanza William Erik Hausken Sjõqvist Andreas Weider Hagemo Jonathan Røine Fossum Edvard Wergeland Strand Marie Stubbrud Søreng Masy Rafidy Sivertsen (Fagerborg kirke) Olivia Bjørnebo Henriksen (Grefsen kirke) Jens Buran Bø (Sagene kirke) Ingrid Holmlund Ørjasæter (Øra kirke) Milly Gigueira Winge- Himsett (Grefsen kirke) ÅPEN KIRKE Nordberg kirke er åpen alle dager kl VIELSER Caroline Bruun Helland og Omar El Fakiri Bente Trippestad og Harald Georg Venger Anne Marie Nilsen og Håkon Senstad Eli-Anita Øivand Johansen og Lasse Schøning Nina Sørsdal-Myrlid og Sveinung Sørsdal Myrlid DØDE Per Gulbrandsen Bakhita Katume Nkofo Reidar Aamodt Jan-Henrik Ruud Aslaug Kaspara Wold Westby Bjørn Øien Per Gripp Tora Rødseth Else-Mari Biseth Rannei Helene Lingjerde Edel Margrethe Larsen Berit Reidun Steen-Hansen Gudstjenester og musikkandakter på Nordberghjemmet Vanlig tidspunkt er tirsdager kl mars: "Skjærtorsdagsgudstjeneste" 2. april: Påskegudstjeneste 16. april: Musikkandakt 7. mai: Musikkandakt 21. mai: Pinsegudstjeneste 11. juni: Musikkandakt 25. juni Gudstjeneste De øvrige tirsdager er det andakt på en av avdelingene til samme tid. Bønn i kirken Onsdag er det bønn i kirkekjelleren kl Fredag bønn i kirken fra kl Lørdag er det bønn i kirken kl Søndag i bønnerommet i kjelleren kl Det er forskjellige bønnetema hver dag. Onsdag: Voksne og eldre, handicappede.barn og ungdom Fredag: Internasjonalt arbeid og andre menigheter Lørdag: Stab menighetsråd menighetsvekst bønnegrupper forbønnslapper. Søndag: Gudstjenesten Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten. Velkommen til bønnefellesskap. Prester i praksis De skal begge bli prester. I seks uker har de fulgt prestene i Nordberg og Maridalen, for å få erfaring med presterollen i praksis. De har ikke holdt prekener. Men de har blant annet fått øve seg som liturger. Og de har fulgt hele prosessen rundt bisettelser. Åsmund Aksnes (t.v.) har teologisk embetseksamen fra tidligere. Men av ulike grunner ble han ikke prest den gang. I stedet har han jobbet i bibliotek. - Det var sider ved presterollen jeg ikke var klar for, sier han. Men nå er jeg klar. Som prest ønsker jeg å bety noe for andre mennesker i alle livsfaser. - Jeg har lite erfaring med barne- og ungdomsarbeid. Men jeg får jo konfirmanter, og jeg tror jeg skal vokse inn i de situasjonene. Helge Asbjørn Staxrud (t.h.) startet på teologistudiet som en del av en adjunkt/lektorutdannelse. - Jeg har bakgrunn i en frikirke. Det jeg opplevde der, med skarptrommer, el. piano og tre kvarters prekener med tvilsomt innhold, gjorde at jeg ble veldig klar på at jeg ikke skulle bli noen religiøs leder! Men teologistudiet på Universitetet åpnet øynene mine for faget. Samtidig gikk jeg i Domkirken og fikk sans for gudstjenesteformene der. Noen har sagt til meg at de tror jeg kan bli en bra prest, sier Helge. - Fra å ha tydelige aversjoner, er dette nå blitt noe jeg ønsker å gjøre. Jeg vil bety noe for mennesker, gjøre noe som ikke er nedbrytende, men bygger opp. Etter påske går Åsmund rett i fengsel i Oslo. Der skal han ha institusjonspraksis som prest i fire uker. Helge fortsetter studiene, før han går inn i stiftspraksis våren Norges eldste begravelsesbyrå Nordstrand: Tlf Majorstuen: Tlf