Utfordringer og trender innen evangelikal og økumenisk misjonstenkning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utfordringer og trender innen evangelikal og økumenisk misjonstenkning"

Transkript

1 Misjon ved inngangen til det 21. århundre Utfordringer og trender innen evangelikal og økumenisk misjonstenkning Af Tormod Engelsviken Ved årtusenskiftet kan vi legge merke til et nokså intenst misjonsteologisk og -strategisk arbeid, ikke minst innenfor den såkalte evangelikale eller konservative misjonsbevegelsen, inntil nylig hovedsakelig representert ved de tre globale nettverkene Lausanne-bevegelsen, World Evangelical Fellowship (lokalt ofte kjent som den evangeliske allianse) og AD2000 and Beyond-bevegelsen. Våren 2001 legges AD2000 ned som egen organisasjon, mens et nytt dyr (Tokunboh Adeyemos uttrykk i 1999) oppstår, nemlig Great Commission Roundtable (GCR) som er et nettverk av nettverk. Samtidig med dette går arbeidet innen den nyvalgte Commission on World Mission and Evangelism (CWME) i Kirkenes Verdensråd sin gang, både ved at det arbeides med det tidligere dokument Mission and Evangelism in Unity Today fra generalforsamlingen i Harare i 1998 og ved at en ny misjonskonferanse i 2004/2005 forberedes. I denne artikkelen vil jeg gjerne redegjøre for noe av de misjonsteologiske og -strategiske tyngdepunkter i de dokumentene, som er produsert innen disse bevegelsene og også foreta en viss sammenlikning med sikte på å avklare noen likheter og forskjeller. 1. AD 2000 and Beyond-bevegelsens testamente I løpet av de første månedene i 2001 ble den internasjonale misjonsbevegelsen AD2000 and Beyond lagt ned som organisasjon. Som selve navnet angir, har denne bevegelsen hatt året 2000 som den store milepæl. Formålet er uttrykt kort i slagordet: En kirke for hvert folk og evangeliet for hvert menneske ved år Da bevegelsen oppsto i 1989 som barn av Lausanne-bevegelsen men i en viss spenning til og konkurranse med denne var det mange av kritikerne som mente å kunne forutse to ting: Bevegelsens mål ville ikke bli nådd, og den ville ikke bli nedlagt ved årtusenskiftet. De to mest dominerende lederskikkelsene innen bevegelsen, kineseren Thomas Wang og argentineren Luis Bush, hadde imidlertid helt fra begynnelsen forpliktet seg selv og bevegelsen, på at den skulle nedlegges ved år 2000 uansett hva, som ville skje i mellomtiden. Dette løftet er blitt holdt, og bevegelsen avvikles altså nå som organisasjon. Kritikernes spådommer på dette punkt er blitt gjort til skamme. Når det gjelder bevegelsens målsetting, var det mange, som mente, at den for det første var helt urealistisk og for det andre teologisk uholdbar. Grunnen til dette var, at den fokuserte på et bestemt årstall, som om det skulle ha en særlig betydning i Guds frelsesplan i et endetidsperspektiv. Helt fra begynnelsen har bevegelsen imidlertid understreket, at den ikke så på år 2000 som betydningsfullt i kristen mening, men bare som et tidspunkt som kunne gi inspirasjon og konkret fokus for misjonsarbeidet. Når det gjelder målsettingen, erkjenner lederne, at den ikke er nådd fullt ut. Men istedenfor å fokusere på det som ikke er oppnådd, ønsker man å legge vekt på det, som faktisk er 52

2 Misjon ved inngangen til det 21. århundre skjedd innen verdensmisjonen i løpet av de siste ti år. Selvsagt kan og skal ikke AD2000 ta æren for alt, som er skjedd, men det er ingen tvil om, at bevegelsen i høy grad har vært i stand til å inspirere og mobilisere til misjon og evangelisering. I flere år hadde en stor avslutningskonferanse ved inngangen til et nytt årtusen vært under planlegging. Konferansen fikk tittelen Celebrate Messiah 2000, og den skulle vært avholdt i Jerusalem over nyttårshelgen 2000/ deltakere fra 106 land var registrert til konferansen. Men da israelske myndigheter tross forhåndsløfter ikke utstedte visum til ca. halvparten av deltakerne, og det spesielt gjaldt de, som kom fra den ikke-vestlige verden, måtte konferansen med bare noen få dagers varsel avlyses. Man mente, at det ikke var rett å holde en konferanse med nesten bare vestlige deltakere for en bevegelse, som i stor grad har vært preget av kristne i den ikke-vestlige verden. På konferansen var det planlagt, at deltakerne skulle forplikte seg på et misjonsteologisk dokument kalt Millennial Manifesto: Covenanting for the 21. Century ( Tusenårsmanifestet: en pakt for det 21. århundre ). En liten komite på tre personer, en fra India, en fra Nord-Amerika, og en fra Europa hadde under ledelse av undertegnede det siste halvåret av 2000 arbeidet på et utkast til dette manifestet. På grunn av avlysningen ble dette manifestet ikke vedtatt av konferansen, men sendt ut i skriftlig form sammen med andre planlagte bidrag til konferansen. Åtte av de 20 artiklene i manifestet handler om misjonens teologiske grunnlag, mens de tolv andre kort utkrystalliserer resultatene og visjonene for de tolv underorganisasjonene, ofte kalt tracks eller spor, som har arbeidet med spesielle oppgaver eller anliggender. I disse sies det mye om hva, som er oppnådd, og hva som ennå gjenstår. Vi skal bare sitere fra en av artiklene i manifestet, nemlig artikkel 17. Når det gjelder de unådde fokeslag, som sto helt sentralt i AD 2000 s visjon og målsetting, sies det bl.a.: Vi priser Gud for fremgangen, når det gjelder forskning, listing og profilering av unådde folkeslag. Vi gleder oss over, at alle (!) de unådde folkegruppene på mer enn personer nå er blitt profilert og adoptert. Som et resultat blir antallet av folk uten en eneste stedegen menighet med 100 personer, mindre og mindre. På den ene side beklager vi, at målet om en kirke for hvert folk og evangeliet for hvert menneske ikke fullt ut ble nådd ved år Vi beklager også, at det er blitt vist for liten oppmerksomhet mot barn i vår forskning og formulering av strategier for verdensevangelisering. Men på den andre side feirer vi det, som AD 2000 and Beyond-bevegelsen har oppnådd, og anbefaler denne oppgaven til dem, som følger etter. Det er for tidlig å gjøre opp endelig status, eller å foreta den avsluttende vurdering av denne bevegelsen, men vi kan allerede nå fastslå, at den største arv denne bevegelsen etterlater seg, når den nå opphører som bevegelse, er at i løpet av de ti år, den har vært i virksomhet, er virkelig alle folkeslag over en viss størrelse blitt gjenstand for en kirkegrunnleggende misjonsbevegelse. Det er derfor ikke lenge før den første del av målsettingen, en kirke for hvert folk er nådd! Den andre delen, evangeliet for hvert menneske, er en mer langsiktig målsetting, som ikke nødvendigvis vil nås før, Jesus kommer igjen. 53

3 2. Begynnelsen til Great Commission Roundtable Det kan være nyttig med en kort redegjørelse for prosessen, som har ført fram til dannelsen av Great Commission Roundtable (GCR). Etter initiativ fra Norsk Misjonsråd møtte rådets formann, Thorbjørn Lied, og undertegnede noen av lederne for de tre store evangelikale internasjonale misjonsnettverkene, Lausanne-bevegelsen, World Evangelical Fellowship (WEF) og AD2000 and Beyond, i Colorado Springs, USA, våren Dette førte fram til et nytt møte i Los Angeles høsten 1998, og videre til en avgjørende konsultasjon i Hurdal i Norge i mars Det var her, den viktige prinsipielle avgjørelsen om å opprettelse GCR ble tatt. Det ble senere valgt et lederskap for GCR, som består av en Task Force på 21 medlemmer og et mindre styre. Nøkkelpersoner i ledelsen er John Robb (World Vision, Los Angeles, med bakgrunn primært i AD2000 og Unreached Peoples nettverk), Bertil Ekström (Brasil og Sverige, med bakgrunn i WEF og latin-amerikanske nettverk) og Robyn Claydon (Australia, med bakgrunn i Lausanne-bevegelsen og dens kvinnenettverk). GCR Task Force møttes i mars 2000 i Los Angeles-området. Det ble vedtatt å opprette tre arbeidsgrupper: Relationship Building, Information Sharing og Missiological/Theological Reflection. Følgende mission statement ble også vedtatt: The Mission Statement for Great Commission Roundtable (approved 3/30/2000): The Great Commission Roundtable is a global community of ministry and resource networks focusing on the fulfilment of Christ s Great Commission, welcoming all such networks to connect and participate as equal partners. Guiding Values: Encouraging the whole church to take the whole gospel to the whole world. Serving as a global forum for existing and emerging networks Anticipating and celebrating fresh initiatives and creative leadership for world mission. Urging the Church to give special focus in prayer and ministry to those who have little or no access to the gospel or Christian ministry. Actively mentoring the next generation for world evangelization. Criteria for Participating GCR Networks: 1. Committed to the Lordship of Jesus Christ and the fulfilment of His Great Commission. 2. Committed to the unity of the Body of Christ and willing to work in partnership with others from diverse backgrounds culturally and ecclesiastically. 3. Committed to evangelization as understood in the broader sense of incarnational, transformational ministry as described in the Lausanne Covenant. Etter dette møtet og disse viktige vedtakene har det pågått et ganske intenst arbeid med å kartlegge og å invitere globale, regionale og funksjonelle nettverk til deltakelse i GCR. Dette arbeidet er ennå ikke avsluttet. GCR s karakter av å være et nettverk av nettverk innebærer, at dette er et møtested for allerede etablerte nettverk, og det altså ikke kan erstatte disse nettverkene. Lausanne-bevegelsen for eksempel består jo av nasjonale 54

4 Misjon ved inngangen til det 21. århundre komiteer eller nasjonale nettverk. Mange enkeltmennesker er også engasjert i Lausannearbeidet gjennom de ulike working groups og i samarbeid med såkalte senior associates, som har ansvar for spesielle områder innen bevegelsen. Det samme gjelder WEF, som fortsetter som før gjennom sine etablerte demokratiske strukturer. Det er særlig misjonskommisjonen i WEF, som representerer WEF i GCR. Det eneste nettverket, som nedlegges, er altså AD2000 and Beyond, men det antas at flere av de globale og funksjonelle tracks, som fortsetter sitt arbeid, vil delta i GCR. Når det gjelder GCR s fremtid, vil mye avgjøres ved det første møte av hele GCR, som vil finne sted i Malaysia i april/mai i år. En rekke nettverksledere fra hele verden er invitert. En har som målsetting, at opp til 300 ledere vil samles. Møtet legges i forkant av WEF s generalforsamling samme sted. Det er satt opp et omfattende og ambisiøst program med sikte på å nå fram til konkrete resultater. 3. De evangelikale og Kirkenes Verdensråd Når det gjelder Kirkenes Verdensråd og den evangelikale bevegelse, er det i ferd med å skje en viktig nyorientering på internasjonalt nivå. Jeg vil nevne tre felter, der den synes å gi seg utslag: For det første har den nye Kommisjonen for Misjon og verdensevangelisering (CWME) innen Kirkenes Verdensråd, som ble valgt etter generalforsamlingen i Harare 1998, fått en annerledes sammensetning. Noen av medlemmene representerer såkalte affiliated bodies (f.eks. nasjonale misjonsråd), noen representerer medlemskirker og noen det, som kalles a wider constituency. Til de siste hører tre medlemmer fra Den romerske-katolske kirke og tre medlemmer fra den evangelikale bevegelse. Alle disse seks er fullverdige medlemmer av kommisjonen. De tre evangelikale er kanadieren George Vandervelde, som representerer World Evangelical Fellowship, Tito Paredes fra Peru som representerer Lausannebevegelsen og de evangelikale i Latin-Amerika, og undertegnede. Om disse nye representantene får noen nevneverdig innflytelse i kommisjonen, gjenstår å se. Foreløpig har kommisjonen hatt ett møte, og den skal møtes igjen i september i år. Den nye sekretæren for CWME og redaktør for International Review of Mission, Jacques Mathey, er svært åpen for dialog med de evangelikale. Ett spørsmål er, hvilken plass på programmet og hvilken rolle de evangelikale vil få ved det neste store misjonsmøtet, som er planlagt i 2004 eller For det andre har Kirkenes Verdensråd tatt initiativ til et bredere forum, der representanter for alle hoved retningene innen kristenheten kan møtes. Et forberedende møte for det, som etter hvert ble kalt Global Chistian Forum, fant sted på Fuller Theological Seminary, Pasadena, California i august/september Invitasjonen ble sendt ut av Hubert van Beek, som arbeider i KVs hovedkvarter i Geneve, med støtte fra professor ved Fuller Seminary, pinsevennen Cecil M. Robeck, som har vært aktiv som kontakt mellom den økumeniske bevegelse og pinsebevegelsen, og George Vandervelde fra WEF, som også representerer de evangelikale i CWME. 55

5 Konferansen i Pasadena var relativt liten, men den hadde bred representasjon. Deltakerlisten inkluderte representanter for de protestantiske og ortodokse medlemskirkene i KV, Den romersk-katolske kirke, den evangelikale bevegelse (Lausanne-bevegelsen og World Evangelical Fellowship), og de klassiske pinsevennene. Deltakerne ønsket ikke, at et eventuelt forum skulle drives i KV-regi. Det ble derfor nedsatt en uavhengig fortsettelseskomite. Det var nok på den ene side en viss frykt blant noen for, at dette kunne være en strategi for å utvide KV s medlemsgrunnlag, mens på den andre side noen fryktet, at et slikt forum på sikt ville kunne erstatte medlemskirkene forpliktelse på medlemskap i KV og på den måten true rådets eksistens. Det var viktig for deltakerne, at alle kirker og bevegelser i et slikt må møtes på like fot. For at det skal lykkes å samle et forum av de ulike retningene innenfor kristenheten i dag, er det en forutsetning, at alle aktørene stiller med samme utgangspunkt og på like vilkår. Det ble også presisert, at dette skulle være et forum for å etablere relasjoner og føre samtaler om viktige teologiske og missiologiske spørsmål, ikke et forum som forutsetter enighet, tar sikte på å avgi felles uttalelser eller gjennomføre felles program. Det store spørgsmål er, om de som møtte, spesielt på vegne av de evangelikale og pinsebevegelsen, har en slik status og innflytelse innen sine respektive bevegelser at de kan sies å være representative. Både når det gjelder Vandervelde og Robeck er deres stillinger innen henholdsvis WEF og pinsebevegelsen heller marginale, noe Robeck selv var den første til å innrømme. Selv om altså alle, som var til stede, gikk inn for å etablere et slikt forum, gjenstår spørsmålet om, de evangelikale og pinsevennene virkelig ønsker å være med. Skepsisen er selvsagt stor i forhold til KV i toneangivende pinsekirker og evangelikale kretser. Mye vil avhenge av hvilke personer som er involvert i planlegging og gjennomføring, og hvordan formålet og premissene for eventuell deltakelse blir presentert. Personlig vil jeg ønske, at dette forumet blir til virkelighet. Vi trenger et sted, hvor alle kristne kan møtes på tvers av skillelinjene for å samtale om spørsmål av felles interesse, både det som samler, og det som skiller. I lys av den sterke vekst som finner sted både blant evangelikale og pinsevenner/karismatikere, særlig i den ikke-vestlige verden, er det mange, som er blitt klar over, at flertallet av protestantiske kristne etter hvert vil bli å finne utenfor de kirkene, som nå er medlemmer av KV. Hvordan KV-relaterte kirker på den ene siden og evangelikale og pinsekirker på den andre skal forholde seg til hverandre i fremtiden, blir et stadig viktigere spørsmål, ikke minst fordi at mange av medlemskirkene i KV - og det gjelder særlig i den ikke-vestlige verden selv er sterkt preget av evangelikale og karismatiske retninger. De evangelikale og karismatikerne kan ikke, sett fra KVs side, lenger bli sett på som noen out there, men de utgjør en stadig økende del av dets egen constituency eller medlemsmasse, og ofte den mest dynamiske. For det tredje synes det også å være en økende interesse for teologiske samtaler om misjon mellom de økumeniske i KV og de evangelikale. Jeg deltok i januar på et uformelt møte i Uppsala av lederne for de nasjonale økumeniske misjonsrådene i Europa. Emnet jeg hadde fått, var en sammenlikning av det misjonssyn som kommer til uttrykk i de siste misjonsdokumentene fra KVs side og i dem, som den evangelikale bevegelse har utgitt i senere år. 56

6 Misjon ved inngangen til det 21. århundre Spørsmål om nærhet og avstand sett i et historisk utviklingsperspektiv viser, at det har skjedd ikke så rent lite nytenkning, når det gjelder misjonsforståelsen på begge sider av gjerdet. Det var en påtagelig interesse for å gå videre med disse spørsmålene. 4. Nye misjonsteologiske oppgaver Den misjonsteologiske refleksjon har nådd et foreløpig hvilepunkt i Lausanne-bevegelsen etter konsultasjonen om åndelig konflikt i Nairobi i august 2000, mens bøkene derfra er under forberedelse. Den kortere rapporten fra konsultasjonen, som ble ledet av dansken Knud Jørgensen, er allerede offentlig kjent (se og er blitt godt mottatt i evangelikale kretser som et viktig og delvis avklarende dokument i en vanskelig sak. Misjonskommisjonen i WEF under ledelse av Bill Taylor har imidlertid grepet et initiativ, etter at boken med de ulike bidragene og The Iguassu Affirmation fra misjonskonferansen i Foz do Iguassu i Brasil i oktober 1999 ble utgitt høsten Kommisjonen inviterte til et møte av en misjonsteologisk Task Force utenfor London i januar i år, der det ble utviklet planer for fem misjonsteologiske prosjekter i regi av misjonskommisjonen. Foreløpige temaer er globalisering og misjon, kvinner i misjon, religiøs pluralisme og misjon, lidelsens og martyriets teologi og misjonsekklesiologi. De ulike gruppene, som skal arbeide med disse temaene, vil møtes i forbindelse med Great Commission Roundtable og WEFs generalforsamling i Malaysia i april/mai i år. Der vil prosjektene bli nærmere definert. Planen er, at de skal resultere i flere publikasjoner innen Det synes nå, som det er en spesiell og økende interesse for misjonsekklesiologi innen ulike leire, både evangelikale (WEF), økumeniske (KV), konfesjonelle (LVF) og akademiske. International Association of Mission Studies (IAMS), som er en global og økumenisk organisasjon for missiologer, har nå fått sitt hovedkvarter i Danmark under ledelse av generalsekretær Birger Nygaard. Denne organisasjonen, som selv ikke har noe spesielt misjonsteologisk syn, vil også kunne være en katalysator for misjonsteologisk refleksjon i tiden som kommer. Den dansk-norske misjonsorganisasjonen Areopagos har støttet ideologisk og økonomisk flere tiltak, som tar sikte på misjonsteologisk dialog og refleksjon, med særlig vekt på forholdet misjon-kirke under stikkordet missional church. Kanskje kunne dette temaet egne seg som et felles hovedperspektiv på et misjonsteologisk arbeid, som kunne utføres på forskjellige steder, og som det kunne føres samtaler om på tvers av de tradisjonelle skillelinjene? 5. Misjonsteologiske tilnærminger og skillelinjer I vår sammenlikning av noen trender innen misjonsteologien, skal vi i holde oss til de to hovedretninger, nemlig den KV-økumeniske misjonsbevegelse og den evangelikale misjonsbevegelse. Det finnes også missiologiske spenninger innenfor den evangelikale 1 William D. Taylor (ed.): Global Missiology for the 21st Century. The Iguassu Dialogue. Grand Rapids: Baker,

7 misjonsbevegelse, for eksempel mellom WEF og AD2000, men de vil bare nevnes i et par tilfelle her. For det første kan vi notere, at når det gjelder den formelle autoritet for misjonstenkningen, foreligger det fremdeles en ganske vesentlig forskjell mellom misjonsbevegelsene. Alle evangelikale dokumenter fremhever den inspirerte Skrift som den eneste og øverste autoritet for lære og liv, og dermed også som kilde og norm for misjonsteologien. Dette betyr ikke, at ikke også den evangelikale bevegelse innser betydningen av å ta den historiske kontekst på alvor, men det betyr, at denne først og fremst får betydning for formidling av evangeliet og utforming av teologien, men at den ikke får være kilde eller norm for teologien. På dette punkt er det vesentlig annerledes i økumenisk misjonsteologi, der for det første den ortodokse deltakelse gjør det umulig å tale om Skriften alene som autoritet (selv om according to the Scriptures er nedfelt i KV s basis fra 1961), og for det andre ulike former for kontekstuell teologi, som for eksempel frigjøringsteologien, har gjort det vanskelig å tale om en teologi ovenfra, fra Skriften, som så deduktivt skal appliseres i den konkrete konteksten. I det hele er det lite tale om Guds åpenbaring knyttet til Skriften. Dette forhindrer likevel ikke, at Skriften er i hyppig bruk innen den økumeniske bevegelse og i realiteten ofte får autoritativ status når en skal utarbeide konsensus- eller konvergensdokumenter For det andre, misjonsteologiens grunnlagstenkning har beveget seg i en klart trinitarisk retning. Dette er tydelig både i den økumeniske og evangelikale misjonsbevegelse. Alle taler nå uten forbehold om missio Dei, Guds misjon, og viser med det til misjonens kilde i Faderens sendelse av Sønnen og Ånden, som så sender kirken. Ikke minst har vektleggingen av det trinitariske grunnlag gitt en bedre begrunnelse for misjonens sosialetiske engasjement ved å vise til Gud som skaper og opprettholder. Denne skapelsesteologiske begrunnelse for det sosiale ansvar kommer allerede fram i Lausannepaktens artikkel 5, men også i Iguassubekreftelsen og Millenniumsmanifestet. At det er slik i den økumeniske bevegelse trenger knapt noen nærmere dokumentasjon. For det tredje kan vi fremdeles tale om et kristologisk fokus i de evangelikale dokumentene. Alle taler om the uniqueness of Christ, dvs. Kristi enestående stilling som åpenbaringsbærer og frelsesformidler. Han er den eneste frelser, og bare ved personlig tro på ham kan mennesker bli frelst. Misjonens dype nødvendighet ligger nettopp her ved, at evangeliet må forkynnes, for at mennesker skal komme til tro på Kristus og derved og bli frelst (sml. Paulus- missio-logikk i Rom 10,13-15 og Peters utsagn i Apg 4,12). I dette ligger ofte en eksplisitt eller implisitt kritikk av pluralisme og universalisme i religionsteologien. I de økumeniske dokumentene er synet på Krstus mer tvetydig og avspeiler en nokså fundamental uenighet innen den økumeniske bevegelse når det gjelder religionsteologien. Her finnes det både pluralisme ( teosentrisk religionsteologi der alle religioner fører til Gud), inklusivisme ( kristosentrisk religionsteologi, men der alle er eller blir frelst i Kristus også uten en bevisst tro på ham) og ulike former for eksklusivisme (som fremhever troen på Kristus som eneste frelsesvei, men som kan ha ulike syn på religionenes betydning som forberedelse eller tilknytningspunkt for misjonen). De offisielle dokumentene fra KV 58

8 Misjon ved inngangen til det 21. århundre har vanskeligheter for å uttale seg klart i dette sentrale spørsmål, selv om det ikke tales positivt om andre religioner som frelsesveier. For det fjerde får pneumatologien en mer sentral plass i dokumentene. En blir stadig mer klar over betydningen av pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse og ser hvorledes disse bevegelsene og den spiritualitet, som ledsager dem, blir dominerende ikke minst i kirkene i den ikke-vestlige verden, som for eksempel i så forskjellige kontekster som Latin- Amerika og Kina. Åndens betydning for misjonen kan knapt overvurderes, og både hans helliggjørende og utrustende kraft vektlegges sterkt. Også den økumeniske bevegelse er, som allerede nevnt, blitt mer oppmerksom på pinsekristendommens betydning både innenfor og utenfor KV. Det er tydelig, at forholdet til pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse er mye mindre spenningsfullt enn tidligere, men likevel er det tydelige nyanser, ved at AD2000-bevegelsen har vært mest åpen, mens WEF har vært minst åpen. Når det gjelder KV, har forståelsen av Åndens gjerning vært mindre eksklusivt knyttet til Kristus, både som følge av de ortodokse kirkenes forkastelse av filioque som gjør dem mer åpne for en Åndens økonomi i verden uavhengig av Sønnen og som et uttrykk for en mer liberalt utflytende forståelse av Åndens aktivitet i de ulike religionenes spiritualitet. For det femte ser vi, at det har skjedd en betydelig tilnærming mellom de evangelikale og de økumeniske, når det gjelder synet på kirkens sosialetiske ansvar. Nå taler alle om en holistisk misjon begrunnet både i Guds rike (ofte kalt the reign of God for å få fram den etiske dimensjon) og i Jesu egen tjeneste. Jesus som modell og forbilde betones i tråd med John Stott s tolkning av Joh ( som Faderen sendte meg sender jeg dere ). Uenigheten gjelder ikke om kirken har et sosialt og sosialetisk ansvar, men mer hvordan dette forholder seg til forkynnelsen av evangeliet: om begge deler er nødvendig i rett misjon, eller om sosialt eller sosial-etisk engasjement i seg selv er misjon. Arven fra og 70-tallets radikalisme henger nok fremdeles igjen, men i de nyere dokumentene i KV fra 1982 (Affirmation) og senere gis det større plass til den direkte evangeliserende tjenesten. For det sjette får åndelig konflikt eller åndskampsdimensjonen en stadig større plass i de evangelikale dokumentene. Dette benektes ikke i de økumeniske, men er rett og slett ikke nevnt. Tanken om en personlig djevel og demoner som bekjemper Guds rike, og som kan friste, forføre og endog besette mennesker, ligger fjernt fra det verdensbilde som preger representantene for den toneangivende moderne teologi i vest, i motsetning til kirkene i sør. Jeg ser ikke bort fra, at dette vil bli et viktig konfliktområde i fremtiden. Uttalelsen fra Lausanne-bevegelsens konsultasjon i Nairobi i 2000 med temaet Frels oss fra det onde med sin realistiske forståelse av Satan og de onde åndsmakter og kampen mot dem vil nok vekke motstand i visse økumeniske kretser. I forlengelsen av det som er sagt om åndskampsdimensjonen, bør også vektleggingen av systematisk, felles, global bønn og forbønn fremheves som et betydelig trekk ved nyere evangelikal misjonstenkning. Denne vektleggingen av bønn er fraværende i de økumeniske dokumentene, men det kan ikke tolkes som noen form for motstand mot eller kritikk av bønn i misjonen. For det sjuende kan en registrere en klar tilnærming mellom de ulike bevegelsene når det gjelder syn på kultur og behovet for kontekstualisering av evangeliet og kirken. Mens de 59

9 evangelikale legger hovedvekten på kontekstualiseringens betydning for kommunikasjon og derfor fokuserer på kulturelle og religiøse særtrekk i de ulike etno-lingvistiske gruppene, som misjonen ønsker å nå med evangeliet, ligger vekten i den økumeniske bevegelse mer på de sosiale og økonomiske forhold, og hvordan de bør prege både teori og handling. Frigjøringsteologien står her fremdeles sentralt som modell for kontekstuell teologi. Vi vil så nevne kort noen felt, hvor en merker en øket interesse innenfor begge leirer, men hvor utfoldelsen av den misjonsteologiske forståelsen fremdeles er i en tidlig fase. Det gjelder synet på, hva menneskerettigheter og ikke minst religionsfrihet må innebære, og hvordan en skal stille seg til forfølgelse og undertrykkelse av religiøse minoriteter, både kristne og ikke-kristne. Alle taler nå også om partnerskap og samarbeid mellom ulike, men likeverdige partnere, både kirker og misjonsorganisasjoner. Dette er jo et hovedperspektiv i Great Commisssion Roundtable. Dessuten er, som allerede nevnt, forholdet mellom kirke og misjon, eller kirken som misjon ( Missional church ) et tema, som går igjen i mange sammenhenger. Helt til slutt et par områder hvor den evangelikale bevegelse er nokså alene om engasjementet. Det ene er målsettingen om å nå og etablere en kirke innen de unådde folkegrupper. Dette har vært et hovedanliggende for AD2000 og Lausanne-bevegelsen, men har funnet liten forståelse innen den økumeniske bevegelse. Også engasjement for vekkelse og fornyelse i åndelig mening er et typisk evangelikalt anliggende. Mens den økumeniske bevegelse i den vestlige verden i stor grad representerer de store folke- og frikirkene, representerer den evangelikale misjonsbevegelse vekkelses- og fornyelsesbevegelsene. Dette avspeiler seg også i tenkningen om misjon og evangelisering. Ikke minst kan dette føre til konflikter omkring begreper som proselyttisme. Det er verdt å merke seg, hva det nylig utarbeidede dokumentet Charta Oecumenica vil få å si for det økumeniske klimaet mellom kirkene i Europa, ikke minst når det gjelder misjon og evangelisering blant sekulariserte og nominelle kristne. I lys av de mange momentene vi nå har pekt på og mange andre trender kunne vært påvist må det være grunnlag for å konkludere med, at det skjer mye spennende og løfterikt på den misjonsteologiske og -strategiske fronten internasjonalt også ved dette århundreskiftet. Ulike bevegelser er opptatt av å møte de nye utfordringene, misjonen står overfor i en tid med stadig raskere endring. For de, som er unge kristne i dag, er det ingen grunn til å frykte, at misjonens tid er forbi, og at det ikke vil være utfordrende arbeidsoppgaver igjen. Kanskje vil det 21. århundre bli et like fantastisk misjonsårhundre som det 19. og 20. århundre var det, men hvert på sin måte. 60

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Nye missiologiske initiativ

Nye missiologiske initiativ NORSKTIDSSKRIFT FOR MISJON 21200 I IJ9 E1Jalige/ikaft ljiisjonspmpektil) Nye missiologiske initiativ TOIU"fOD ENGELSVIKEN Etableringen av Norsk dd for rnisjon og evangelisering (NORME) som arvtaker etter

Detaljer

Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse

Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse Kode/emne/studiepoeng: IFO 111: Fattigdom og utvikling (10 studiepoeng) Dato: tirsdag 28.05 2013 KL: 09:00 : Gjør rede for hvordan begrepet utvikling

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Smal eller bred misjon?

Smal eller bred misjon? Smal eller bred misjon? - en komparativ misjonsteologisk analyse og vurdering av misjonsforståelsen og misjonsstrategien i Misjonsorganisasjonsbevegelsen og Lausannebevegelsen Kandidat: Kristian Nesbu

Detaljer

KM 07/12. Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh Kirkemøtekomiteens merknader

KM 07/12. Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh Kirkemøtekomiteens merknader KM 07/12 Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh 2010 Kirkemøtekomiteens merknader Komiteen legger saksorienteringen til grunn for sin behandling,

Detaljer

Fra organisasjon til bevegelse. Lagets strategiplan 2012-2016

Fra organisasjon til bevegelse. Lagets strategiplan 2012-2016 Fra organisasjon til bevegelse Lagets strategiplan 2012-2016 Vedtatt på Lagets Generalforsamling 24. mars 2012 45 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING 31 1.1 FORMÅL 32 1.2 VISJON 32 1.3 MÅL 32 2.0 STRATEGI

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

UKM 06/13 Økumenisk dialog

UKM 06/13 Økumenisk dialog UKM 06/13 Økumenisk dialog Bakgrunn for saken: De senere år har UKM og KM behandlet flere saker som vedrører økumenikk. Noen eksempler: 1) I 2009 behandlet UKM en sak om Kirke som fellesskap (UKM 04/09).

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

DEN NYE EVANGELISERING FOR FORMIDLINGEN AV DEN KRISTNE TRO I DE NORDISKE LAND DEL 1

DEN NYE EVANGELISERING FOR FORMIDLINGEN AV DEN KRISTNE TRO I DE NORDISKE LAND DEL 1 DEN NYE EVANGELISERING FOR FORMIDLINGEN AV DEN KRISTNE TRO I DE NORDISKE LAND Innledning I dagene 1. 5. august var den skandinaviske foreningen for prestestudenter og ordenskandidater, Pro Scandiae Populis

Detaljer

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Forma let med faget Godhet og barmhjertighetsarbeid var sentrale elementer i livet og gjerningen til Jesus Kristus slik vi møter ham i Det nye testamentes

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Emnegruppe: IFO 100 Interkulturell forståelse

Emnegruppe: IFO 100 Interkulturell forståelse Emnegruppe: IFO 100 Interkulturell forståelse Emne: IFO 101 Misjonsvitenskap(10 studiepoeng) Skriftlig eksamen tirsdag 25.mai 2010 KL: 9.00 Gjør rede for hovedmomenter ved de første historiske møtene mellom

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia

KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 20.-21.02.2002 Saksbehandler: Kristin Fæhn Saksdokumenter: Statuttene for European Federation for Diaconia Eurodiaconia

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER Hvordan kan en søker-sensitiv møteform fornye gudstjenesten i en tradisjonell frikirkelig menighet? Lars Råmunddal 2004 Ansgar Teologiske Høgskole Paulus har ordet Om nå hele

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak

KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak Innstilling fra komité D: Saksorientering: Kirkerådet har fremmet forslag om mindre endringer i regleverk som er fastsatt av Kirkemøtet. Det gjelder: A. Endringer

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Den 11. internasjonale IAMSkonferanse

Den 11. internasjonale IAMSkonferanse NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 1/2005 41 Den 11. internasjonale IAMSkonferanse Port Dickson, Malaysia 31. juli - 7. august 2004 TORMOD ENGELSVIKEN The International Association for Mission Studies (IAMS)

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning? Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.

Detaljer

Dick Krommenhoek Kommandør Leder for Frelsarmeen i Norge, Island og Færøyene Mars 2016

Dick Krommenhoek Kommandør Leder for Frelsarmeen i Norge, Island og Færøyene Mars 2016 Verdier De aller fleste i Norge vet noe om hva Frelsesarmeen er og gjør. Men hva dette «noe» virkelig inneholder, det varierer fra person til person. For å kunne utføre Frelsesarmeens oppdrag på best mulig

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Eksisterende vedtekter, vedtatt 13. april 2008: Forslag nye vedtekter:

Eksisterende vedtekter, vedtatt 13. april 2008: Forslag nye vedtekter: 1 Eksisterende vedtekter, vedtatt 13. april 2008: 1 Basis Norkirken Bergen står tilsluttet Normisjon, og er et selvstendig menighetsfellesskap innen rammen av Den norske kirke. Norkirken Bergen bygger

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

DET PERSONLIGE KALLET

DET PERSONLIGE KALLET DET PERSONLIGE KALLET DERSOM VI VET HVEM GUD HAR SKAPT OSS TIL Å VÆRE, KAN VI SLUTTE Å PRØVE Å VÆRE EN ANNEN OG SLIPPE STRESSET SOM FØLGER MED DEN SLAGS LIV. MIKE BREEN De fem tjenestene er for alle! Men

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Endringer i redaksjonen og et dobbeltnummer om kristenforfølgelse

Endringer i redaksjonen og et dobbeltnummer om kristenforfølgelse NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJONSVITENSKAP 3-4/2012 129 Endringer i redaksjonen og et dobbeltnummer om kristenforfølgelse Skifte i redaksjonen Det er med takknemlighet og et visst vemod jeg skriver den siste

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emne/studiepoeng: KRL 101 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: onsdag 25.mai 2011 KL: 09:00 Redegjør for tekst- og kanonhistorien til Det gamle Testamente

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon Prestens rolle og plass i menighetsutvikling i folkekirken Foredrag på fagdag for prester om Menighetsutvikling i folkekirken Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Hva er menighetsutvikling? Forsøk

Detaljer

Vi står til disposisjon for dere i denne mentorprosessen. Kontaktinformasjon Globalt:

Vi står til disposisjon for dere i denne mentorprosessen. Kontaktinformasjon Globalt: Mentorguide KJÆRE MENTOR Velkommen til Ledere følger Jesus. Modulen brukes av delegater til Lausanne-bevegelsens 3. kongress for verdensevangelisering Cape Town 2010, av dem som følger kongressen som fjerndeltakere

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Hva vi ikke spør om Ikke voksende menigheter Ikke spesielt åndelig menigheter Ikke veldrevne og effektive menigheter Hva handler sunnhet om?

Detaljer

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 EFESERNE KLUSS I VEKSLINGEN Se for deg situasjonen. Paulus holder sin siste tale, ikke bare e er 3 år i Efesos, men e er å ha fullført si oppdrag om å være et vitne om Jesus

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

1 Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er NLA Høgskolen AS. 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Bergen kommune.

1 Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er NLA Høgskolen AS. 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Bergen kommune. VEDTEKTER FOR NLA HØGSKOLEN AS (Vedtatt i generalforsamling 9. desember 2009 med endringer 21.11.2012 og 21.05.2014) 1 Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er NLA Høgskolen AS. 2 Forretningskontor Selskapets

Detaljer

KM 10/02 Den norske kirke - kirke i Europa - VEDTAK

KM 10/02 Den norske kirke - kirke i Europa - VEDTAK KM 10/02 Den norske kirke - kirke i Europa - VEDTAK Kirkemøtekomiteens merknader: Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedonier som stod og kalte på ham og bad: "Kom over til Makedonia og hjelp oss!"

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 M : G Flere steder i det nye testamentet møter vi en mann ved navn Johannes som ble kalt Markus. Kanskje er det også han som skrev Markus evangeli- et. Markus hadde det beste

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

likeverd inkludering tilrettelegging

likeverd inkludering tilrettelegging Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning likeverd inkludering tilrettelegging Uttalelse fra Kirkerådet november 2009 Vedtak fra Kirkemøtet april 2012 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kirkerådet

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Studieprogram: KRLE100 Kristendom/RLE

Studieprogram: KRLE100 Kristendom/RLE Studieprogram: KRLE100 Kristendom/RLE Kode/emne/studiepoeng: KRLE111 Bibelvitenskap (15 studiepoeng) Dato: 28.10.2014 kl. 09:00 Israels historie: Beskriv årsakene til at Salomos kongedømme ble splittet

Detaljer

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte:

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte: FN må koordinere flyktningeproblemet Vi krever oppsigelse av EØS og Schengen avtalene, som er selve fribilletten for all innvandring av alle kategorier til Norge. Et tiltak i denne sammenheng mener vi

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Kode/emnegruppe: IFO 100 Interkulturell forståelse

Kode/emnegruppe: IFO 100 Interkulturell forståelse Kode/emnegruppe: IFO 100 Interkulturell forståelse IFO 102 Fattigdom og bistand (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 03.11.2010 KL 09:00 Gjør rede for hva som menes med godt styresett, og drøft hvordan Norge

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

UKM 08/11 Rekruttering til kirkelig tjeneste

UKM 08/11 Rekruttering til kirkelig tjeneste UKM 08/11 Rekruttering til kirkelig tjeneste I følge Matteusevangeliet ber Jesus disiplene sine om å gå ut i hele verden og bringe evangeliet om ham videre til alle mennesker (Matt 28). Det oppdraget kirken

Detaljer

Dette dokumentet inneholder emnebeskrivelse for fagene: KRI1030 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ects)

Dette dokumentet inneholder emnebeskrivelse for fagene: KRI1030 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ects) Dette dokumentet inneholder emnebeskrivelse for fagene: KRI1030, KRI1031, KRI1032, KRI1033 og KRI1034 KRI1030 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 Emne KRI1030 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap

Detaljer

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby Innhold: 1: FORORD (s. 3) 2: DET LIVSNÆRE FELLESSKAPET (s. 4) 2.1 HVORFOR LIVSNÆRE FELLESSKAP? (s. 4) 2.2 HENSIKT (s. 5) 2.3 VERDIER OG MÅL (s. 5) 2.4 BØNN I GRUPPENE HVORFOR ER DETTE SÅ VIKTIG? (s. 6)

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET!

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! Johannes 4: 6-26 Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å

Detaljer

DFEF Barne- og ungdomsarbeider konferanse. september 2014 19-21 på solstrand camping

DFEF Barne- og ungdomsarbeider konferanse. september 2014 19-21 på solstrand camping DFEF Barne- og ungdomsarbeider konferanse september 2014 19-21 på solstrand camping VELKOMMEN TIL BUAK Du er herved invitert til DFEFs Barne- og Ungdomsarbeider konferanse 19.-21.sep. 2014. Disippelgjøring

Detaljer

Seksualitet og samliv

Seksualitet og samliv Seksualitet og samliv.qxp 14.10.2008 10:45 Side 1 Seksualitet og samliv Gunnar Waregergsgt. 15, 4021 Stavanger, Tlf.: 51 84 21 60, E-post: servicetorg@imikirken.no, Hjemmeside: www.imikirken.no Seksualitet

Detaljer

Fra karismatiker til lutheraner

Fra karismatiker til lutheraner Fra karismatiker til lutheraner Av Jan Bygstad Artikkel i 'Budskabet' (DK) våren 2006. Ungdomstiden er ofte en tid med søken og leting, enten en er en kristen eller ikke. Den rotløshet som kjennetegner

Detaljer

Landsstyrets strategi- og langtidsplan

Landsstyrets strategi- og langtidsplan Landsstyrets strategi- og langtidsplan DNI 2020 (5780 MMXX) Forankring og fornying 1. Vår visjon: Evangeliet tilbake til jødene Den Norske Israelsmisjon vil i ord og handling være med å bringe evangeliet

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Markus 1:1-9, 14-15. Vend om og tro på evangeliet. søndag 9. september 12

Markus 1:1-9, 14-15. Vend om og tro på evangeliet. søndag 9. september 12 Markus 1:1-9, 14-15 Vend om og tro på evangeliet 1:4-5 Måten Johannes forberedte veien på var at han forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse. Jesus (v. 15): Guds rike er kommet nær. Vend om og

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE KM 9/13 Kirkemøtet 2013

DEN NORSKE KIRKE KM 9/13 Kirkemøtet 2013 DEN NORSKE KIRKE KM 9/13 Kirkemøtet 2013 Fra protokollen KM 9/13 Økumeniske generalforsamlinger 2013 Kirkemøtekomitéens merknader Konferansen av Europeiske Kirker (KEK) KEK er det bredeste økumeniske samarbeidsorgan

Detaljer

Forbundet. - en introduksjon. Norges Kristelige Studentforbund

Forbundet. - en introduksjon. Norges Kristelige Studentforbund Forbundet - en introduksjon Norges Kristelige Studentforbund FORBUNDET! Norges Kristelige Studentforbund (populært kalt «Forbundet») er Norges eldste kristelige studentorganisasjon. Siden 1899 har vi vært

Detaljer

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN Misjonssalen Oslo 21. 04. 2013. Arne Helge Teigen Apostlenes gjerninger 8. 26-39. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra

Detaljer

Referat fra årsmøte i forum for friluftslivsfag i høyere utdanning. Sogndal 6. januar 2016

Referat fra årsmøte i forum for friluftslivsfag i høyere utdanning. Sogndal 6. januar 2016 Referat fra årsmøte i forum for friluftslivsfag i høyere utdanning. Sogndal 6. januar 2016 Møteleder: Thomas Vold Referent: Cecilie Harr Moen Tilstede: 22 medlemmer (av totalt 29 fremmøtte på seminaret).

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon - empowers deaf people world wide - 30 år t e v i l r o f d ø r B - tro og håp for fremtiden Tretti år med Internasjonal Døvemisjon Internasjonal døvemisjon - DMI DMI (Deaf Ministries International) er

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

Grunnskolens verdigrunnlag

Grunnskolens verdigrunnlag Stein M. Wivestad 29.11.01 Denne artikkelen ble publisert i 1971 i Prismet, 22, 44-49. Den har utgangspunkt i Forslag til Normalplan for Grunnskolen, avgitt 29. mai 1970. Normalplanutvalget av 1967 hadde

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

INSTRUKSJONER for PENSUM 2012

INSTRUKSJONER for PENSUM 2012 INSTRUKSJONER for PENSUM 2012 Innhold Generelt søndagspensum 2012.................. 2 Grunnleggende søndagspensum 2012............ 4 Søndagens quorumer og klasser................. 6 Det melkisedekske prestedømme

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG 45 Seminar med Åpne Dører 28. febr. 2. mars Ytremisjonsprosjekt Innholdsrik møteaksjon med Steinar Harila En våken disippel www.moldebedehus.no Forsamlingslederen

Detaljer