Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2009 Årgang 92. Helsestasjon s. 2 3, 6 7 Eldre år s. 5, Bekymringspasienter s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2009 Årgang 92. Helsestasjon s. 2 3, 6 7 Eldre år s. 5, 10 13 Bekymringspasienter s. 22 23"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2009 Årgang 92 Helsestasjon s. 2 3, 6 7 Eldre år s. 5, Bekymringspasienter s

2 PROSJEKT FOR 2009-ÅRGANGEN I ASKIM OG RAKKESTAD Hvis barn innkalles til tannklinikken ved ni måneders alder gir det resultater for kariesforekomsten når de er fem år? Dette ønsker tannhelsesekretær Karin Fried å se på gjennom sitt prosjekt «Lillemunn». LILLEMUNN GODE VANER FOR SMÅ MUNNER TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER Våren 2009 avsluttet tannhelsesekretær Karin Fried ved Askim tannklinikk i Østfold sitt deltidsstudium ved Høgskolen i Akershus, Folkehelsearbeid for tannhelsepersonell. Tema for oppgaven hun skrev sammen med Gerd Aaland, Gunhild Anette Eriksen, Hero Ibrahim Hassan, Agnes Haugerøy, Kim Phuong Tran og Anne-Mette Westgård, hadde som tittel «Tverrfaglig samarbeid helsestasjon, barnehage, skole». Og de stilte spørsmålet «Hvordan kan vi som tannhelsepersonell legge til rette for godt tverrfaglig samarbeid og forbedring av tannhelsen til barn og unge (0-18 år)?» Karin valgte helsestasjonen som sitt «forskningsområde». Etter endt studium var Karin full av entusiasme. Hvordan kunne hun videreformidle den kunnskapen hun hadde tilegnet seg gjennom studiet? Direktør Richard Næss og folkehelserådgiver, tannpleier Line Schrøder Karlsen i tannhelsetjenesten i Østfold syntes det var en god ide da Karin ba om tid til å gjennomføre en undersøkelse av barn på et langt tidligere stadium enn treårskontrollen. «Lillemunn» ble etablert som prosjekt. Alle barn i Askim og Rakkestad født i 2009 skal følges følges fra de er ni måneder til de kommer til treårskontroll i 2012 og femårskontroll i Målet er å skape gode holdninger så tidlig som mulig når det gjelder tannhelse og kosthold. Gjennom dialog ønsker vi å skape tillitt hos foresatte og de små pasientene. Ved at foreldrene får gode kunnskaper om barnas kosthold og tannpussevaner håper vi å se nedgang i kariesforekomsten hos femåringer. Her i distriktet er karieserfaringen for treåringer god i forhold til gjennomsnittet selv om jeg har opplevd noen stygge tilfeller av frontkaries. Når de kommer igjen som femåringer, er det imidlertid flere av dem som har fått karies, forteller Karin Fried. Frigjort tid Karin Fried har fått frigjort en dag i uken til sitt prosjekt. Årskullet i Askim og Rakkestad utgjør ca. 270 barn. Det er en god forskningsgruppe Karin har å jobbe med. De første barna var ni måneder i september, og hittil har vel 20 barn vært inne til undersøkelse. Jeg setter av en halv time til hvert besøk. Snakker med foreldrene om kost, flaskebruk, melk kontra vann, nattamming osv. Jeg tar en titt på tennene og gir råd om tannpuss. Som oppmuntring får de med seg en Brontoflaske, tannkrem og tannbørste. Hittil har jeg opplevd bare postive reaksjoner fra barn og foreldre og oppmøtet er så godt som 100 %. Føler jeg at det er behov for det, så kaller jeg dem inn igjen ved 15 måneder. Samarbeid med helsestasjonene Tannhelsetjenesten i Østfold har ikke skriftlig samarbeidskontrakt med helsestasjonene, men Karin har god kontakt og har orientert dem om tannhelsestatus og målet med prosjektet. Det er viktig å komme i gang så tidlig som mulig, sier helsesøster Åse Arneberg ved helsestasjonen i Rakkestad. Hun følger nøye med på Karins prosjekt. FORTROLIG. Tvillingene Torbjørn og Magnus har ikke noe i mot å møte tannhelsesekretær Karin. Torbjørn gaper villig opp og viser at han allerede har fått åtte flotte tenner. 2 MUNNPLEIEN NR 2/2009

3 FORNØYDE. Tannhelsesekretær Karin Fried, helsesøster Åse Arneberg og mamma Anette er enige om at man har alt å vinne på tidlig innkalling til tannklinikken. Godt å å få råd før dårlige vaner innarbeides, sier Anette. Ved seks månederskontrollen snakker vi alltid om barnas tenner. De får tannbørste, tannkrem og en liten informasjonsbrosjyre. Vi forbereder dem på at de vil bli innkalt til tannklinikken når barnet fyller ni måneder. Vi har tatt opp behovet for gruppetreff her ved helsestasjonen, men vår erfaring er at de ønsker egne konsultasjoner på tannklinikken. Vi har en utfordring når det gjelder barn med foreldre som ikke snakker norsk, men hittil har vi greid å kommunisere via litt engelsk og peke-/tegnemetoden. I spesielle tilfeller bruker vi tolk. Og de møter opp både på helsestasjonen og tannklinikken. I forhold til denne gruppen er vi spesielt glad for Karins prosjekt, sier helsesøsteren. Spennende prosjekt Folkehelserådgiver Line Schrøder Karlsen synes Karin Fried har et godt prosjekt, og spesielt morsomt er det at hun er i gang så kort tid etter endt studium. Det skal bli spennende å se resutatene etter evaluering. Først i 2012 ved treårskontrollen og deretter i 2014 ved femårskontrollen. De barna som følges i «Lillemunn», representerer et godt tverrsnitt av barna både når det gjelder kjønn og sosial bakgrunn. Hvis det, sammenlignet med dagens status, viser seg at tidlig oppfølging gir bedret kariessituasjon senere, så kan det få betydning for våre arbeidsrutiner, sier Schrøder Karlsen. Rasjonalisering Direktør for tannhelsetjenesten i Østfold, Richard Næss, forteller at det er takket være god innsats fra alle medarbeiderne i tannhelsetjenesten at ledelsen har ressurser å frigjøre for denne typen prosjekter. Rasjonell jobbing gjør at klinikkene behandler flere pasienter enn det stillingene i utgangspunktet tar høyde for. Dermed får vi frigjort tid uten at vi må «betale» for det. Dette er tydeligvis en suksessfaktor for tannhelsetjenesten i Østfold, som de to siste årene har mottatt Zendiumprisen etter å ha tatt i bruk utradisjonelle metoder når det gjelder å sikre befolkningen god tannhelse. MUNNPLEIEN NR 2/2009 3

4 Tannpleierne Marit Thomassen, Linda Brandhaug og Helene Wøllestad regisserte Brontos opptreden på Mersmakfestivalen. FOTO: AGNES HAUGAN PÅ MERSMAKFESTIVAL Bronto (i tannpleier Helene Wøllestad sin skikkelse) gjorde stor suksess da han utsendt fra Tannhelsetjenesten i Telemark deltok på den årlige Mersmakfestivalen i Skien august. Nærmere mennesker var innom de to festivaldagene, der blant annet 75 utstillere ga publikum en opplevelse av nye smaker, tradisjonsmat, kortreist mat og inspirasjon til egen matlaging. Bronto møtte publikum i fiskerestauranten Fiskesprell (se egen notis), der ca. 300 barnehagebarn fikk servert et fiskemåltid og tannhelsetjenesten i Telemark delte ut vannflasker. Barna hadde på forhånd lært seg Brontosangen, og Bronto hadde sin egen danseoppvisning på storscenen i «resturanten». Vann går ned på «høykant» i Trollsletta barnehage. FOTO: TROLLSLETTA BARNEHAGE VANN SOM TØRSTEDRIKK MED BRONTOFLASKER Tanntekniker Sturla Tomasgaard sponser barnehagene i Volda med Brontos vannflasker. Etter å ha sett barn i barnehagen med saft på flaskene sine hjemmefra, og etter at mine egne barn begynte å mase om dette, fant jeg ut at noe måtte gjøres. Brontos vannflasker fra Norsk Tannvern er blitt svært populære, og barna drikker i dag vann og melk til måltidene. Takker for et supert produkt! sier den kreative tannteknikeren til Munnpleien. Daglig leder, førskolelærer Rune Humberset, i den private Trollsletta barnehage nyter godt av Tomasgaards initiativ. Humberset, som tidligere var landslagsspiller og stjerne på volleyballaget til KFUM Volda, har på en fantastisk måte inkludert tur i skog og mark, kosthold og matlaging i barnehagens dagligliv. FISK I BARNEHAGE OG SKOLE «Fiskesprell» heter prosjektet som skal bidra til at barna i norske skoler og barnehager både skal spise og vite mer om norsk fisk. Se mer på Her finner du materiell og tilbud om kurs. TANNLEGEFORENINGENS HISTORIE MELLOM TO PERMER FOTO: MARIT THOMASSEN Tidligere styreleder i Norsk Tannvern og informasjonssjef i Den norske tannlegeforening, Reidun Stenvik (bildet), har forfattet boken «Fra tannlegekunst til helseprofesjon». Boken kom ut i anledning NTFs 125 års jubileum i oktober. Boken er i hovedsak rettet mot Tannlegeforeningens medlemmer, men andre interesserte kan også få boken tilsendt kostnadsfritt ved henvendelse til e-post: Husk å oppgi navn og postadresse. 4 MUNNPLEIEN NR 2/2009

5 MUNNpleien nr 2/2009 Årgang 92 ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Utgiver: NORSK TANNVERN Besøksadresse: Chr. Krohgsgt. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Redaktør: Gerd Marit Brandt Redaksjonsutvalg: Ellen-Margrethe Hovland, klinisk ernæringsfysiolog Line Schrøder Karlsen, tannpleier Reidun Stenvik, tannlege Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Produksjon: Trine Suphammer AS Trykk: Merkur Trykk A/S Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2009 Årgang 92 Helsestasjon s. 2 3, 6 7 Eldre år s. 5, Bekymringspasienter s Eldrebølgen en tsunami? Aldersgruppen over 67 år vil i løpet av ti år øke fra til individer. Trolig vil det i år 2045 være rundt 1,1 mill mennesker over 67 år. Enkelte innlegg i media gir inntrykk av at vi nærmer oss en katastrofe. Det vil vi ikke tro. Men en slik rask økning krever ikke bare flere hender i pleie- og omsorgstjenesten, den krever godt samarbeid på mange plan. Tannhelsen hos sykehjemsbeboere er ofte tema i aviser og hos politikere. I et innlegg i Dagsavisen 5. november skriver Karen Bjøro, styremedlem i Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for geriatri og demens, om behovet for forebyggende arbeid på sykehjem. 80 % av beboerne på sykehjem har en kognitiv svikt og er fullstendig prisgitt kompetansen til pleiepersonalet. Bjøro er opptatt av at det er en stor andel ufaglærte på sykehjem, og at lav kompetanse betyr dårlig pleie og dårlig tannstell. Hun etterlyser forebyggende arbeid. Det er et innlegg som inviterer til samarbeid, og vi skal ta imot invitasjonen. I dette nummer av Munnpleien ser vi at eldres tannhelse er tema for flere artikler. Både en bacheloroppgave og en doktoravhandling handler om oral helse hos eldre og pleiepersonellet rutiner og kunnskaper, og det er gledelig. Det går tydelig frem av begge arbeidene at kunnskap hos personellets er nødvendig for å sikre kvaliteten på det arbeidet de utfører. Skoler som benytter tannhelsepersonell i undervisning om munn- og tannstell, ser ut til å ha flere timer om emnet enn de som benytter andre yrkesgrupper. Nå vet vi fra flere undersøkelser at situasjonen på sykehjem ikke er så ille som den ofte beskrives. I Buskerud er det for tredje gang på ti år gjennomført en undersøkelse av munn- og tannstell på alle sykehjem. Andelen med bare egne tenner hadde økt fra 37 % i 1998 til 53 % i Belegg- og slimhinneindeksen (BSI) var mye bedre i 2009 enn i Pleiepersonellet har ansvar for daglig munnhygiene, mens tannhelsetjenesten har ansvar for opplæring av pleiepersonellet. Det krever samarbeid med sykehjemmene, undervisning av pleierne, og veiledning når brukere vegrer seg. Ikke minst er det viktig med opplæring på sykepleierhøyskoler og videregående skoler. Temadagen om ernæring og tannhelse i eldre år er et typisk eksempel på slikt samarbeid. Den ble arrangert i Drammen av Undervisningssjukeheimen i Ål i samarbeid med Fylkesmannen, Tannhelsetjenesten og Høgskolen i Buskerud. Det er fremdeles mange eldre og pårørende som er uvitende om retten til fri tannpleie. Det er pleie- og omsorgstjenestens ansvar å informere brukerne om denne retten. Jeg tror ikke tannhelsetjenesten skal vente på å bli spurt om samarbeid; jeg tror tannhelsetjenesten fortsatt må være pådriver og tilby sin kompetanse og et forpliktende samarbeid. Det innføres nå kvalitetsindikatorer i tannhelsetjenesten. En av de vedtatte indikatorene er: Andel kommuner i fylket som den offentlige tannhelsetjenesten har inngått samarbeidsavtale med innenfor pleie- og omsorg, rusomsorg og helsestasjon. Avtalen skal inneholde gjensidig forpliktelse på konkrete punkter og kan spesifiseres på de forskjellige rettighetsgrupper. En slik indikator er helt i tråd med den nylig fremlagte stortingsmelding om samhandlingsreformen. Vi skal samhandle om felles mål på tvers av forvaltningsnivå. Eldres tannhelse krever ekstra innsats! FORSIDEFOTO: BENTE STUVESETH MUNNPLEIEN NR 2/2009 5

6 Vestfold har rutine på samarbeid Siden 2002 har helsestasjonene og tannhelsetjenesten i Vestfold hatt regelmessige samarbeidsmøter og et felles, enkelt budskap til foresatte, barn og ungdom. Det er inngått samarbeidsavtale mellom tannhelsetjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten og innført rutiner for når helsesøster skal henvise til tannhelsetjenesten. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER Munnpleien tok turen til Sandefjord og Solvang tannklinikk der ledende tannpleier Thurid Pedersen også er klinikksjef. Mer enn noen gang tidligere er vi klar over at god folkehelse og god tannhelse hører sammen. Vi er avhengige av gode tverrfarglige relasjoner for å lykkes. Vi som jobber i tannhelsetjenesten, ønsker å fremstå som helsepersonell som ikke bare fokuserer på tannhelse. Derfor er det tverrfaglige samarbeidet med helsesøster svært viktig for oss. Vi tannpleiere er i god mening mestere i å komme med vårt ferdige skreddersydde opplegg. Men etterhvert har vi vel lært at skal vi få til et fungerende samarbeid, må partnerne tas med på råd tidlig i prosessen, sier Thurid Pedersen. Alle helsestasjonene i Vestfold har i dag et skjema som gjør det enkelt å henvise til undersøkelse ved tannklinikken. I Vestfold regner de i snitt at ca. 10 % av årskullet henvises til undersøkelse på klinikken. Samarbeid over flere år Det var i 2002 samarbeidet med helsesøstrene for alvor tok til. Det startet med prosjektet «Alle barn har rett til god tannhelse». Målet var å fange opp barn med høy risiko for å få karies før treårskontrollen. Foresatte fikk skriftlig tannhelseinformasjon når barnet var til seksmånederskontroll hos helsesøster og lege, eller helsesøster henviste foreldre med risikoutsatte barn til tannhelstjenesten allerede fra ett års alder. I 2005 startet også prosjektet «Vann som første valg ved tørstedrikke». Her jobbet tannhelsetjenesten tett opp mot helsesøstrene i skolehelsetjenesten. Begge prosjektene er etterhvert implementert i den daglige driften. 1. og 8. trinn blir kontaktet av enten helsesøster eller tannpleier for å avtale nærmere tidspunkt for besøk. Det er gjerne helsesøster som koordinerer besøket da hun har løpende kontakt med skolen. Her er tannhelsetjenesten heldig som har helsesøstre som stiller seg positive til tiltaket. Sammen besøker vi skolene og snakker om kosthold, tenner og tannhelse. Ved besøket får alle drikkeflaske. I skolene er det installert vannkjølere, slik at alle har tilgang på friskt vann. Møtene legges gjerne til like før matpausen og gir en gylden anledning til bl.a. å snakke om matpakken, forteller Thurid. Tannhelsetjenesten i Vestfold fylkeskommune har hatt en tverrfaglig prosjektgruppe som har laget denne plakaten og brosjyren som helse-/ barnehagepersonell kan benytte når de skal kommunisere pedagogisk med innvandrere uten norsk språkkunnskap. Brosjyren er under trykking og skal dekke seks språk i tillegg til norsk. Faste samarbeidsmøter Samarbeidet ble evaluert gjennom en spørreundersøkelse i Resultatet ble at samarbeidet ble utvidet til også å gjelde barnehage, 1. klasse i barneskolen og 8. klasse i ungdomsskolen. Dessuten deltar tannpleier når helsestasjonen innkaller åttemånedersgruppene. Thurid Pedersen forteller at de har faste samarbeidsmøter med helsesøstrene - i Sandefjord er de ca. 25 stykker. Møtene legges gjerne til skolestart, slik at de kan legge planer for skoleåret. Samtlige barnehager og klasser på 1. og 8. trinn får et brev med tilbud om besøk i løpet av høsten. Vi oppfordrer barnehagene til selv å kontakte tannpleier. Tiltak for barn med ikke-vestlig bakgrunn Et annet spørsmål som ble tatt opp under evalueringen i 2005, var barn med ikke-vestlig bakgrunn. Noen av disse barna har dessverre stort behov for tannbehandling. Foreldre som ikke snakker norsk, er ikke med i gruppene, og det er helsesøster som må informere om kosthold, fluor og munnhygiene gjennom de individuelle samtalene. Tannhelsetjenesten har sponset en «Startpakke» med tannbørste, tannkrem, fluortabletter og vannflaske som helsesøster deler ut til barn som henvises til Tannhelsetjenesten for videre oppfølging. Vi planlegger nå undervisning om tannhelse inn i norskkursene som holdes for foreldrene. Vi må prioritere dem som 6 MUNNPLEIEN NR 2/2009

7 ENGASJERER. Thurid Pedersen er stadig innom Krokmoa og deltar med engasjement i åttemånedersgruppene. Helsesøster Sølvi Dammen Hassum (t.h.) følger med. trenger oss mest, og vi jobber stadig med rutiner for å utjevne sosiale forskjeller, sier Thurid. Inspirasjon Den dagen vi er på besøk, skal Thurid til Krokmoa Familiesenter. Her er det både helsestasjon og Åpen barnehage. I dag er det en åttemåneders gruppe som er innkalt. Koordinator for senteret er helsesøster Torhild Sundmyhr. Hun er ikke tilstede, men vi møter helsesøster Sølvi Dammen Hassum som har gruppen. Hun synes det er inspirerende å samarbeide med Thurid. Når gruppen møtes, starter Thurid, og Sølvi får mulighet til å observere foreldre og barn før hun selv overtar. Thurid er engasjert og foreldrene mener det er nyttig å ha tannpleier tilstede. De er opptatt av barnas tenner, vil gjerne bidra til en god start og spør gjerne Thurid om råd. Ikke kontrollør Da samarbeidet med helsesøstrene ble evaluert, ga helsesøstrene uttrykk for at de ønsket å være rådgivere ikke kontrollører. Slik er det nok fortsatt. Vi er i høy grad opptatt av barnas tannhelse, men tannpleierne er likevel mer fokusert på tennene enn det vi helsesøstre er. For oss blir tennene mer en del av den totale helsen. Jeg foretar ikke noen kontroll av barnas tenner, men jeg henviser til tannklinikken dersom rammen rundt barnet tilsier at det er i risikogruppe. Krokmoa er en av fire helsestasjoner i Sandefjord, og vi dekker ca. 560 barn under skolealder. Mange av dem er fremmedspråklige, og det gir oss noen utfordringer ikke minst når det gjelder tannhelsen. Vi bruker mye tid i de individuelle samtalene til å snakke om tannhelse og munnhygiene. Da er det godt å trekke veksler på tannpleiernes kompetanse, sier Sølvi. VERDIFULLT. Helsesøster Sølvi Dammen Hassum synes det er verdifullt å ha Thurid Pedersen med når de har småbarnsgrupper noe også mammaene setter pris på. Fra venstre: Carina Andersens med Bent Julian, Ingrid Dalsve Gærna med Aron, Siri Waage med Sølvi Camilla og Miriam Jørs Tørrestad med Jenny Elise. Erik Hillesund er rådmann i Mandal og Evy- Anni Evensen i Lyngdal. Tannhelsefaglig makt på Sørlandet Kommunene på Sørlandet er alle partnere i «Folkehelse i Agder», og det samarbeides både regionvis og interkommunalt for å utnytte ressursene til beste for befolkningen. Agder skal være et godt sted å bo. Ansvaret for å legge til rette for at levekårene er best mulig, er i stor grad tillagt rådmannen som kommunens «konsernsjef». Rådmennenes bakgrunn er forskjellig, men to skiller seg ut med sin spesielle bakgrunn. Rådmannen i Listerkommunen Lyngdal heter Evy-Anni Evensen og er tidligere tannpleier, mens rådmannen i Lindesneskommunen Mandal heter Erik Hillesund og er tidligere fylkestannlege. Nordlendingen Evy-Anni Evensen ble ansatt som rådmann i Lyngdal i Hun kom fra stillingen som kommunalsjef i Nissedal kommune der hun først var helse- og sosialsjef, deretter oppvekst- og omsorgssjef og senere kommunalsjef. Sørlendingen Erik Hillesund har vært fylkestannlege og fylkeshelsesjef i Finnmark og både fylkestannlege og fylkeshelsesjef i Vest-Agder før han ble rådmann i Mandal. Det er mange år siden de var i klinisk praksis, men sin «barnelærdom» har de ikke glemt, og forebyggende arbeid ligger fortsatt deres hjerte nær. De er enige om at deres tannhelsefaglige kompetanse og de strategier som benyttes i forebyggende arbeid, i stor grad ligger i bunnnen når kommunale beslutninger skal tas. De fleste sakene en rådmann tar stilling til, påvirker folkehelsen, sier de enten det dreier seg om økonomisk trygghet, boforhold, mulighet for arbeid, pleie- og omsorg, skole, barnehage, kulturliv, trafikksikkerhet. MUNNPLEIEN NR 2/2009 7

8 LYNGDAL Når Lyngdal hver sommer, første helgen i august, tar i mot flere tusen små fotballspillere, deres foreldre og ledere, så står hele Lyngdal bak arrangementet. Sørlandskommunen med innbyggere har kultur for dugnadsarbeid. De stiller opp for hverandre, og det de vil får de til. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER Slagordet for Lyngdal kommune er «Vi vil vi våger». De ønsker å fremstå som løsningsorienterte og handlekraftige, utviklingsorientert og nyskapende, forutsigbare og kvalitetsbevisste, åpne og samspillorienterte. Sett utenfra lever lyngdølingene opp til sine visjoner. 1. februar 2007 ble Sørlandsbadet innviet. Ca personer har siden besøkt badet hvert år. Sørlandsbadet kostet 111 millioner kroner og er et spleiselag mellom offentlig og privat næring og innbyggerne i Lyngdal. Sørlandsbadet er sentralt i kommunens folkehelsearbeid når det gjelder fysisk og psykisk helse. Her tilbys aktiviteter fra babysvømming til seniortrim. Her er det saltvannsbasseng, treningssenter og lokaler for spa og fysioterapi. Her arrangeres kurs innen fysisk aktivitet og kosthold. Og det samarbeides med fastlegene om aktiviteter på grønn resept. de vil og de våger I tillegg har kommunen en annen storstue, Kulturhuset, og sammen bidrar de til å sette helse og livsstil i fokus for hverdagen i Lyngdal. Engasjert rådmann Det er mer enn 30 år siden Lyngdals rådmann Evy-Anni Evensen avsluttet sin tannpleierutdanning ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Det er 20 år siden hun var leder for landets tannpleiere. Mye kunnskap og arbeidserfaring har hun ervervet seg i disse årene innen organisasjon, administrasjon og ledelse. Men det hun lærte som tannpleier når det gjelder strategier for forebyggende arbeid, har hun stadig med seg. «Barnelærdommen» når det gjelder forebyggende arbeid strategiene er grunnleggende for nesten alt arbeid i relasjon til mennesker. Ikke minst viktig er det i en rådmanns hverdag, sier Evy-Anni Evensen. Ressurser mer enn begrensninger Leder av Enhet for barn og unge, Karin Lind er koordinator for folkehelseutvalget i Lyngdal. Med seg i utvalget har hun blant annet daglig leder for Sørlandsbadet, Jon Skriubakken. De har Lyngtua barnehage satser sunt begge vært med på å utarbeide handlingsplanen for folkehelse som ble vedtatt i november Planen omfatter tradisjonelle fokusområder som fysisk aktivitet, ernæring, psykisk helse, rus og tobakk. Men i tillegg ba kommunestyret utvalget innarbeide disse helsefremmende faktorene: frihet, romslighet, raushet, humør, natur, opplevd egenverdi, balanse mellom arbeid og fritid, nære sosiale relasjoner og forståelse for andres uforståelige valg. Ung befolkning Gjennomsnittsalderen i Lyngdal er lavere enn i landet for øvrig, og tjenestene er dimensjonert på bakgrunn av levekårsundersøkelsene. Det er enighet om at hovedsatsingen skjer overfor barn og unge, men kommunene har også andre utfordringer ikke minst et stort innslag av asylsøkere som søkes integrert i lokalsamfunnet. gjennom ulike tiltak. «Alle bor i en kommune», vi må stadig se på hvem som trenger oss mest, sier rådmannen. Sunt er kult Folkehelseprosjektet omfatter mange tiltak innenfor satsingsområdene. 8 MUNNPLEIEN NR 2/2009

9 SAMMENSVEISET. Rådmann Evy-Anni Evensen med entusiastiske folkehelsemedarbeidere. Fra venstre folkehelsekoordinator, leder av Enhet for barn og unge, Karen Lind, tannpleier Haldis Åsan Nesheim og leder for Sørlandsbadet, Jon Skriubakken. Målet for prosjektet «Sunt er kult» er å skape holdninger og gi kunnskap om en sunn livsstil med hensyn til drikke, ernæring og fysisk aktivitet. Målgruppen er barn og unge, foreldre og ansatte i helsestasjon, barnehage og skole. Vann skal være tørstedrikk, og oppskåret frukt og grønt serveres på skolen og i barnehagene. I tillegg er det holdningskampanjer og foredrag/ informasjon. Oppmerksomheten rettes også mot nytten av økt fysisk aktivitet. Foreldre går foran I barnehagene har de endret praksis fra kaker til frukt når det er «fest», og ellers i hverdagen unngår de søte alternativer. I Lyngtua barnehage er de ikke «fanatiske», men ønsker å innarbeide sunne vaner for mat i hverdagen, på tur og til fest. Frukt og grønt, vann som tørstedrikk, grovt brød og minst mulig sukker. Sunne matvaner i unge år gir bedre helse i eldre år, er deres filosofi og foreldrene følger opp. Etter at kostholdet ble lagt om, mener personalet at barna er roligere både inne og ute. De involverer seg i matlagingen og synes det er stas når det lages grønn lapskaus i leiren til utegruppa. Nå ønsker Det kommunale foreldreutvalget at skolene følger etter. Medlem i utvalget, Anja Kathrine Lande, er spesielt opptatt av tannhelse og problemer med overvekt på grunn av dårlige kostvaner. Hun mener foreldrene i større grad må ta ansvar for at barna får et sunnere kosthold. Hun ønsker kaker og brus vekk fra avslutninger og «kosetimer» og ønsker frukt og grønt velkommen. Barnehagene har fått det til. Hvorfor skal det være vanskeligere i skolen, spør hun. Det kommunale foreldreutvalget er enige om en sunnere linje, men vi møter sterk motstand i skolenes ENGASJERT. Medlem i det kommunale foreldreutvalget, Anja Kathrine Lande kjemper for sukkerfrie skoler. foreldreutvalg (FAU). Til juleavslutningen et år gikk FAU inn for å bake 48 sjokoladekaker! Året etter fikk jeg gjennomslag for et kompromiss: Foreldrene skulle selv ta med det de ønsket på «julebordet». Resultatet var både grove rundstykker og en kasse mandariner i tillegg til kaker. Rundstykkene og mandarinene gikk unna først. Når barnehagene er så flinke og innarbeider gode vaner, blir det feil når man snur trill rundt i skolen, sier Anja Kathrine, som ikke gir opp sin kamp for å få erstattet kakene med frukt, grønt og grove rundstykker. MUNNPLEIEN NR 2/2009 9

10 Mange ELDRE uvitende om retten til FRI TANNPLEIE Til tross for at stadig flere eldre beholder sine tenner livet ut, er det mange eldre og deres pårørende som ikke kjenner retten til fri tannpleie. I forbindelse med årets eldredag 1. oktober satte Tannhelsetjenesten i Hordaland fokus på eldres tannhelse og deres rettigheter når det gjelder fri tannpleie. TEKST: TRINE SUPHAMMER Ifølge lov om tannhelsetjenesten har blant annet «grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie» rett på fri tannpleie fra Den offentlege tannhelstjenesten. Tannhelstjenesten mangler imidlertid oversikt over denne pasientgruppen, og er derfor avhengig av tilbakemeldinger fra pasientene eller kommunehelsetjenesten for å kalle «nye» pasienter inn til undersøkelse. «Friske eldre» Tannhelsetjenesten i Hordaland har i mange år jobbet målrettet for å informere og lære opp personalet i helseinstitusjoner når det gjelder munn- og tannstell. Men ønskede resultater har til en viss grad uteblitt. Da klinikksjefene i tannhelsedistrikt Sentrum i Hordaland skulle legge opp strategien for 2009, foreslo ledende tannpleier Torhild Rasmussen at de burde rette søkelyset mot målgruppen friske eldre, både fordi de kan ha pårørende som har rettigheter og fordi de selv kan bli hjelpetrengende. Ideen ble svært godt mottatt. Tannhelsedistrikt Sentrum besluttet å etablere prosjektet «Friske eldre». En arbeidsgruppe ble nedsatt bestående av klinikksjef Trond Augustson, tannpleier Siren Vatshelle, tannpleier Torhild Rasmussen og tannhelsesekretær Anne Skåtøy. Prosjektet prøves denne gang i tannhelsedistrikt Sentrum, men i neste omgang ønsker man å få med hele fylket. Hovedmålet med prosjektet er at «friske eldre» og pårørende skal bli bevisst rettigheter hos den offentlige tannhelsetjenesten, men også at ansatte i pleie- og omsorg skal bli bevisst sitt ansvar for gode rutiner relatert til tannhelse. Det vil gjøre det lettere for eldre å opprettholde en god tann- og munnhelse. Informasjonskampanje I hele uke 39 uken før årets eldredag aksjonerte Tannhelstjenesten med plakater på busser, apotek og kommuneadministrasjonene i Hordaland fylke. Budskapet var enkelt: «Er du på helseinstitusjon eller har heimesjukepleie? Då har du rett på gratis tannpleie». I tillegg gikk det ut brev til henholdsvis kommune, pleieog omsorg, tannklinikker, apotek og eldrerådene. Tannhelstjenesten allierte seg også med to studenter fra tannpleierutdanningen ved Universitetet i Bergen. Gjennom intervju av tilfeldig forbipasserende i aksjonsuken skal de kartlegge kunnskap om denne rettigheten ifølge 1-3 i tannhelseloven. Kartleggingen skal brukes i deres bacheloroppgave som de har knyttet til dette prosjektet. Utfordringer Stadig flere eldre har sine egne tenner. Dette er en flott utvikling, men den skaper utfordringer både for Den Tannpleierstudentene May Hilde Korneliussen (t.h.) og Silje F. Knutsen intervjuer tilfeldig forbipasserende på busstasjonen i Bergen. FOTO: BJARTE BRASK ERIKSEN 10 MUNNPLEIEN NR 2/2009

11 NETTSIDE OM MUNNHULEPROBLEMER To tannpleiere, Torill F. Brendsdal og May-Jorunn L. Samuelsen, og tannhelsesekretær Turid A. Borlaug fra Sogn og Fjordane gjennomførte Folkehelsestudiet ved Høgskolen i Akershus i Som en del av den avsluttende oppgaven utarbeidet de en nettside spesielt rettet mot kreftpasienter, pårørende, tannhelsepersonell og kreftsykepleiere. Alle gruppene er intervjuet i forbindelse med oppgaven og har bidratt til informasjonen på nettsiden. Nettsiden er nyttig for alle som jobber med kreftpasienter og munnhulerelaterte plager. SYNLIG I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Når har du rett på gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten? FOTO: MOGUFILE.COM offentlige tannhelsetjenesten og for pleie- og omsorgstjenesten. Eldre og pleietrengende både i og utenfor institusjon er avhengig av et funksjonelt tannsett for å kunne opprettholde et fullverdig kosthold og dermed en god allmenn helse. Men for å ta vare på de eldres tannhelse er man avhengig av en bevisst og ansvarsfull pleie- og omsorgstjeneste med gode tannpleierutiner. Tann- og munnstell morgen og kveld må inngå som en del av pleieplanen og den daglige hygienen enten man er i institusjon eller ei. Suksess I etterkant av aksjonsuken har vi fått utrolig mange positive tilbakemeldinger. Kampanjen er blitt lagt merke til, og vi har knyttet til oss flere samarbeidspartnere ikke minst blant annet private leger og tannleger. Kjempepositivt, sier Torhild Rasmussen. Rett til gratis tannbehandling dersom tiltak fra kommunen er 1 gang i uken og minimum i 3 måneder Rett til gratis tannbehandling fra dag 1 dersom man forventer tiltak fra kommunen i mer enn 3 måneder Rett til akutt tannbehandling fra dag 1 Hva er en helseinstitusjon? En helseinstitusjon er sykehjem, aldershjem, bofellesskap, men også rusinstitusjoner og rehabiliteringsinstitusjoner Ledende tannpleier Torhild Rasmussen vil fange opp de eldre før de kommer i institusjon. FOTO: TRINE SUPHAMMER Marianne Rudi fra Moldes store, nye tannklinikk St.Carolus og Eli Limstrand fra tannhelsetjenesten i Ålesund informerer Kirsti Flø og Inger Takle fra Rokilde sykehjem (undervisningssykehjemmet i Møre og Romsdal) september var ca. 350 omsorgsarbeidere fra hele Møre og Romsdal fylke samlet til årets omsorgskonferanse: «Så god ein dag demensomsorg no og i framtida». Målet med konferansen var å øke fokus på demens og skape mer åpenhet om demens i lokalsammfunnene i fylket. Den offentlige tannhelsetjenesten hadde stand/ utstilling med informasjon om rettigheter, tilbud og tiltak, samt informasjonsmateriell og ulike hjelpemidler overfor målgruppen. Standen var godt besøkt, og tilbakemeldingene var at svært mange var godt orientert om de tilbud og tiltak tannhelsetjenesten har gjennom samarbeidsavtalen med pleie- og omsorgstjenesten. Samtalene dreide seg derfor mer om tannhelseprosedyrer, typer hjelpemidler, konkrete tannhelsespørsmål etc. MUNNPLEIEN NR 2/

12 Eldres TANNHELSE krever Tannhelsen hos eldre, uføre og langtidssyke er blitt betydelig bedre de siste tolv årene. Det viser en undersøkelse på sykehjem i Buskerud. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER EKSTRA INNSATS Våren 2009 ble det utført en undersøkelse av tann- og munnstell på alle sykehjem i Buskerud. Samme type undersøkelse ble gjort i 1998 og i Undersøkelsene blir gjort for å sikre at beboere i sykehjem får det tann- og munnstell de har behov for. Undersøkelsene skal også bidra til samarbeidet mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunene og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Tallene ble presentert i foredraget «Egne tenner hele livet positivt eller?» som ledende tannpleier Liv Brattås og overtannpleier Eva Rydgren Krona holdt på Temadag om ernæring og tannhelse i eldre år. Temadagen ble arrangert av Undervisningssjukeheimen for Seniorrådgiver Guro Smedshaug i Helsedirektoratet holdt foredrag om nye Nasjonale, faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og konsekvenser for praksisfeltet. Hun hadde mange tips å komme med for hvordan man med enkle grep kan servere både smakelig, sunn og energirik kost. Retningslinjene kan lastes ned fra www. helsedirektoratet.no SAMARBEIDSPARTNERE. Ledende tannpleier Liv Brattås (t.v) og overtannpleier Eva Rydgren Krona (t.h.), Tannhelsetjenesten i Buskerud, samarbeider med prosjektleder Kari Rudningen Fossli ved Undervisningssjukeheimen for Buskerud. Buskerud, Fylkesmannen, Tannhelsetjenesten og Høgskolen i Buskerud i Drammen 5. oktober. Deltakere representerte alle faggrupper tilknyttet pleie og omsorg for eldre det være seg i institusjon eller hjemmesykepleie. Flere med egne tenner Årets undersøkelse viser at over halvparten (53 %) av de som nå bor på sykehjem, har bare egne tenner. 18 % har egne tenner og proteser. I 1998 var det 37 % som hadde bare egne tenner, mens tallet var 41 % i I 2009 er indeksen for belegg og slimhinne (BSI) bra for 70 % av beboerne, mens den i 1998 var bra for 48 %. Dette tyder på gode rutiner på sykehjemmene, men fremdeles er det mye å hente. Fortsatt er 26 % i gruppen «ikke bra» og 4 % i gruppen «dårlig». Undersøkelsen viser også at 16 % av de som trenger det, ikke får hjelp til tannpuss. Vår klare målsetting er at vi ved neste korsvei ny undersøkelse i 2012 kan vise at ingen får høyeste/ dårligste score på BSI. Samtidig må vi sikre mer helhetlige rutiner også for hjemmesykepleien, sier overtannpleier Eva Rydgren Krona. Hun siterer professor Ingar Olsen, Institutt for oral biologi, UiO som går inn for at tannhygiene bør bringes opp på linje med medisinske merkesaker som røykestopp, økt mosjon og redusert fettinnhold i kost. Store utfordringer Tenner blir ikke dårligere med årene, men forandringer i kroppen gjør at en ekstra innsats er nødvendig for å opprettholde en god tannhelse. Og jo flere eldre med egene tenner, dess mer kreves det av pleiepersonellet som har det daglige ansvaret for tann- og munnstell. Tenner og munnhule er en viktig del av kroppen, og daglig tannog munnstell er forebyggende arbeid. For oss i tannhelsetjenesten er utfordringen å sørge for gode samarbeidsrutiner, opplæring og veiledning av pleiepersonell, sier Eva Rydgren Krona. Alle foredragene fra temadagen finner du på 12 MUNNPLEIEN NR 2/2009

13 Sykehjemspasienten og munnhygiene Sykepleierstudent Helen Dragseth valgte dette som tema da hun skulle skrive sin bacheloroppgave ved sykepleierutdanningen i Molde. Konklusjonen hennes er at sykepleiere trenger kunnskap om munn- og tannstell for å ivareta sykehjemspasienten. Hun har tro på at økt kunnskap kan endre holdninger og at dette igjen kan bidra til at personellet prioriterer pasientenes munnhygiene i en travel hverdag. TEKST: REIDUN STENVIK Helen Dragseth skriver innledningsvis at nedsatt førlighet, medikamentbruk og mangelfullt munnog tannstell stell kan ruinere et tannsett i løpet av noen få måneder og begrunner sitt valg av tema slik: «Når jeg skal skrive oppgave, må jeg skrive om noe jeg brenner for, noe som engasjerer og interesserer meg. Den første spiren om nåværende tema ble sådd som følge av observasjoner og erfaringer jeg gjorde under en av de aller første praksisperiodene i utdanningen. Selv om vi ikke gikk så grundig inn på temaet verken i teoriundervisning eller i øvingsavdeling i grunnutdanningen, har vi i alle fall lært at munnhygiene er at viktig arbeidsområde.» Oppgaven er en litteraturstudie der hun har lagt hovedvekt på fem vitenskapelige artikler norske og svenske om oral helse hos sykehjemsbeboere og pleiepersonellets kunnskaper, holdninger, rutiner og erfaringer med munn- og tannstell av pleietrengende pasienter. Hun har ikke Heidi Samsons doktoravhandling på referanselisten, men har lest en artikkel i Legeforeningens Tidsskrift om delprosjektet på Løvåsen (tidligere Fyllingsdalen) undervisningssykehjem. I sin konklusjon skriver Helen Dragseth at sykepleiere daglig står overfor faglige utfordringer og at kunnskap er nødvendig for å sikre kvaliteten på det arbeidet de utfører. Hun hevder at de fleste vet at sykdom og medisinering kan gi dårlige tenner, men at de færreste vet at dårlig munnhelse kan innvirke på allmenntilstanden ved at sykdom forverres og at behandling forlenges. Derfor må ikke sykepleiere «bagatellisere eldres behov for tilfredsstillende munnhygiene». Det er både gledelig og viktig at en sykepleierstudent velger munn- og tannstell som tema. Mye har skjedd i løpet av de senere år, men fortsatt er det en lang vei å gå før pleiepersonellet ser på dette som en selvsagt del av den daglige pleien. Et sitat til: «Jeg tør påstå at sykepleiere er mer oppmerksomme på, og flinkere til, å stelle pasientenes problemer i den andre enden av fordøyelseskanalen. Samtidig synes det viktigere med rene armhuler enn munnhuler!» «67 + og rett til tannhelse» helt i havn Da Helse & Rehabilitering delte ut Extra-midler for 2003, fikk Norsk Tannvern sin del av kaka. Heidi Samson (den gang Wolden) ble stipendiat og startet sitt arbeid med å kartlegge munnhelsen hos sykehjemsbeboere. I juni 2009 ble prosjektet avsluttet med disputas ved Det medisinsk-odontologiske fakultet i Bergen. TEKST: REIDUN STENVIK Munnpleien har omtalt forskningsprosjektet både ved starten i 2003 og i 2006 da innsamlingen av data var avsluttet og Heidi Samson var i ferd med å skrive artikler om sine funn. I mellomtiden hadde hun også fått to barn, så hun har hatt en travel periode, både faglig og i privatlivet. Prosjektet har bestått av tre delprosjekter: Hun har kartlagt endring fra 1988 til 2004 i oral status hos sykehjemsbeboere i Bergen, hun har kartlagt undervisning i munn- og tannstell i grunnutdanningen av pleiepersonell, og hun har evaluert en ny metode for systematisert munn- og tannstell ved et sykehjem. Resultatene viser at mange flere eldre beholder sine egne tenner (fra 71 prosent tannløse i 1988 til 43 prosent i 2004). Nesten alle skolene som responderte (93 prosent), hadde undervisning i munn- og tannstell, men det var store variasjoner. Skolene som benyttet tannhelsepersonell, så ut til å ha mer undervisning i emnet enn de som benyttet andre yrkesgrupper. Det nye munn- og tannhygieneprogrammet som ble innført ved Løvåsen (tidligere Fyllingsdalen) undervisningssykehjem i 2002, er Heidi Samson drar nytte av forskningen sin når hun er tilbake i klinikken. FOTO: JØRGEN BARTH vurdert ved måling av beboernes belegg- og slimhinneindeks (BSI). Før opplæringen hadde bare en tredel god til akseptabel munnhygiene, mens andelen etter tre måneder var steget til 75 prosent. Bedringen var fortsatt til stede etter seks år. Heidi Samson er nå ansatt i Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland og har arbeidsplass ved Kleppestø tannklinikk på Askøy. Hun syntes det var litt skummelt i begynnelsen fordi hun hadde vært borte fra klinisk arbeid så lenge, men det har gått bra. Når Munnpleien spør om hun har hatt nytte av forskningen sin, svarer hun: Det har vært spennende å få mine «egne» sykehjem og aldersboliger hvor jeg nå står ansvarlig for tannhelsetilbudet. På den måten opplever jeg en direkte nytte av forskningen i min nåværende jobb, både når jeg reiser rundt og underviser og når jeg skal tilrettelegge ulike tiltak for å bedre tannhelsen hos institusjonsbeboerne. Det er også hyggelig at mange pleiere, pasienter og pårørende virker svært interessert når jeg forteller om forskningen min. MUNNPLEIEN NR 2/

14 TANNREGULERING Tenner på vandring Det er ikke så skremmende og vondt å få tannregulering som mange tror. Ikke medfører det mobbing heller, skal vi tro pasientene som Munnpleien traff i Hokksund. Men det kan kreve tålmodighet og fingerferdighet av den som får regulering hvis resultatet skal bli bra. TEKST OG FOTO: BENTE STUVESETH Chandy venter på flere tenner før behandlingen kan starte litt skummelt syns han. Daniel er tålmodig mens reguleringen settes på tennene. Streng på baksiden av overtennene sikrer et stabilt resultat. Mange barn har tannregulering i dag, og oppfatningen er ofte at absolutt «alle» har det. Er det egentlig nødvendig, spør noen. Munnpleien ønsket å finne ut av hva det medfører å gjennomgå en kjeveortopedisk behandling, som det heter på fagspråket. Vi besøkte derfor reguleringstannlege Stefan Shaugnessy i Hokksund der han «tvinner tråder» og «strekker strikker». Der traff vi også noen av «reggis»-pasientene hans. Tannregulering er frivillig Tannregulering brukes for å rette opp tenner som har feil stilling eller bittfeil der underkjeven og overkjeven ikke passer sammen. Dette kan være overbitt, underbitt, dypt bitt, åpent bitt eller saksebitt. Også når én eller flere tenner mangler, kan det være behov for kjeveortopedisk behandling. Det er ofte aktuelt å begynne å planlegge behandlingen når pasientene fortsatt har noen melketenner igjen, ca år, mens kjevene fortsatt vokser. Jeg ser det som et viktig prinsipp at pasient og foresatte skal være klar over at tannregulering er frivillig, forklarer Shaughnessy og sier videre: Min oppgave er å forklare hva avviket består i, om det lar seg rette på og hvorfor det eventuelt bør rettes. Før oppstart lager han en behandlingsplan basert på røntgenbilder av tennene og hodet i profil, fotos og gipsmodeller av tannsettet. Samtale med pasienten og foreldre betyr mye for avgjørelse om behandling. Hva ønsker pasienten, og er hun/han innstilt på å gjennomføre en lang og krevende behandling, som krever en god del innsats? Behov for behandling Folketrygden har definert ulike grader av behov og hvilke typer avvik som hører inn under reglene for refusjon, se faktarute. Vi ber Stefan Shaughnessy si noe mer konkret om hva som skjer hvis man ikke behandler avvik: Tenner som er feil plassert i kjeven og ikke kommer frem av seg selv, kan gi skade på andre tenner. Lillian tar avtrykk av tennene til Martin. 14 MUNNPLEIEN NR 2/2009

15 Mellomrom som skyldes manglende tenner, eller tenner som er gått tapt, kan gi både tyggeproblem og være uakseptabelt for pasienten. Stort overbitt kan øke faren for tannskader. Underbitt kan gi dårlig bitefunksjon. Hvis tennene står trangt, kan det være vanskelig å holde dem rene. Forskning har også vist at det estetiske betyr mye når man skal ta avgjørelsen om behandling. «Skrekkhistorier» Mange pasienter gruer seg til første besøk. De har hørt om å ta avtrykk. Å få munnen full av ekkel «grøt». At det blir vanskelig å holde tennene rene Randi instruerer Mi tannpuss, mens Magdalena følger med via et speil. Stefan Shaughnessy informerer Sandra om behandlingsplanen. og at regulering gjør vondt. Hva kan jeg spise? Hva vil de andre si? Blir jeg mobbet? De fleste har ømme tenner i 3 4 dager etter at reguleringen er satt på. Maten bør være bløt disse dagene suppe, yoghurt, grøt, banan og nudler er bra mat, sier Shaughnessy, som mener at smerter er et mindre problem enn hva folk flest tror. Og ingen av pasientene i Hokksund, som Munnpleien snakket med, hadde noe å klage over. Samarbeid er viktig Norske kjeveortopeder bruker både fast og avtakbar apparatur i behandlingen. Shaughnessy forklarer at fast apparatur, også kalt reggis eller streng, består av små klosser i stål eller hvit keramikk som limes på tennene. En stålbue blir festet til alle klossene i hver kjeve, slik at tennene gradvis kan flytte seg langs buen. I løpet av behandlingstiden må buen skiftes flere ganger. For å flytte tennene brukes ofte små strikker sammen med fast regulering. Her er det viktig at pasienten bruker strikkene de timene kjeveortopeden anbefaler. Jeg foretrekker behandling som er minst mulig avhengig av samarbeid, men bruk av strikker, avtakbare plater (gom) og ansiktsbøyle er mange ganger nødvendig. Da må jeg som kjeveortoped gjøre det jeg kan for at pasienten skal forstå at behandlingen avhenger av at de samarbeider, sier han og legger til: Forståelig nok kreves det både tålmodighet, fingerferdighet og utholdenhet av pasientene som går med regulering. Samarbeid og god kommunikasjon er viktig for å kunne oppnå gode resultater. For å sikre et stabilt resultat etter at reguleringen er fjernet, må tennene som regel holdes i den nye stillingen ved hjelp av en streng limt på baksiden av tennene. Ofte må man ha en gom eller skinne i tillegg. Tannpuss på spesiell måte Det er ikke påvist mer karies hos pasienter som har gått med fast regulering enn hos andre pasienter. Pasientene i Hokksund lærer at de må pusse tenner grundig to ganger om dagen med liten tannbørste, og de må se seg i speilet under pussingen. I tillegg får de med seg en solobørste for å «pirkebørste» på spesielt vanskelige områder. Dessuten blir de anbefalt å bruke fluortannkrem og fluorskyll under behandlingstiden. Stønad til kjeveortopedisk behandling Folketrygden yter fra 100 til 40 prosent dekning basert på offentlig honorartakst; honoraret i de fleste kjeveortopediske praksiser er vanligvis noe høyere enn denne taksten. a) Svært stort behov 100 % dekning Eks: Leppe-kjeve-ganespalte og alvorlige bittavvik som også krever kirurgisk forflytning av kjevene. b) Stort behov 75 % dekning Eks: Ekstra store overbitt og åpne bitt, dype bitt, underbitt, manglende tenner. c) Klart behov 40 % dekning Eks: Samme type avvik, men mindre alvorlige enn i gruppe b) I familier med to eller flere søsken som trenger behandling økes stønaden i gruppe b) fra 75 til 90 prosent og i gruppe c) fra 40 til 60 prosent. Bortsett fra i gruppe a) må behandlingen starte senest det året pasienten fyller 18 år. Kilde: Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehandling. Rundskriv I-2/2009 Vil du vite mer gå på: MUNNPLEIEN NR 2/

16 Folkehelseinformasjon til innvandrere: AKERSHUS HAR FUNNET RESEPTEN Tannhelsetjenesten i Akershus har i løpet av gjennomført pilotprosjektet TaFo Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Målsettingen er å redusere sosiale ulikheter i helse. Prosjektet har vært så vellykket at TaFo inngår i tannhelsetjenestens ordinære folkehelsearbeid utenfor tannklinikkene fra Samtidig utvides tilbudet om opplæring i TaFo til alle kommunene i Akershus. TEKST: TRINE SUPHAMMER Bakgrunnen for prosjektet er undersøkelser som viser at småbarn med ikke-vestlig bakgrunn har mer karieserfaring enn barn med vestlig bakgrunn og at livsstilsykdommer som overvekt og diabetes type 2 blir langt vanligere i den ikke-vestlige befolkningen når personene har bodd i Norge noen år. Dessuten viser forsking at ikkevestlige innvandrere oftere havner i lavere sosioøkonomisk klasse enn vestlige innvandrere og etniske nordmenn. Barn og ungdom tar også med seg vaner fra foreldrene når det gjelder bl.a. kosthold og synet på egen helse og tannhelse. Tannhelsetjenesten i Akershus ønsket derfor å finne frem til et undervisningsopplegg for å kunne gi lettfattelig informasjon om kosthold og tannhelse til innvandrere. En arbeidsgruppe bestående av en tannpleier fra hvert av fylkets fire tannhelsedistrikter har utarbeidet undervisningsopplegget. De tok utgangspunkt i de generelle kostholdsrådene som er utarbeidet av Helsedirektoratet. Folkehelseprosjekt Det er viktig å understreke at TaFo er et helhetlig folkehelseprosjekt og derfor dreier seg om mer enn bare å bedre tannhelsen, sier prosjektleder, folkehelsekoordinator i Tannhelsetjenesten i Akershus, Rigmor Moe. Dette gjenspeiles i spørsmålene i spørreskjemaene og i opplæringen. Vi startet med å velge ut noen pilotkommuner for å prøve om prosjektet ville gi ønsket effekt. Romerikskommunene Skedsmo, Lørenskog og Ullensaker ble valgt på bakgrunn av «Helseprofil for barn og ungdom i Akershus 2004» og statistikk som viser hvor det bor flest innvandrere i Akershus-kommunene. På levekårsstatistikker og i helseprofilen peker Romeriksregionen seg negativt ut med eget syn på helse, og når det gjelder sosioøkonomiske forhold sammenlignet med de andre kommunene i Akershus. For å treffe begge kjønn, flere aldersgrupper og flest mulig innvandrere, valgte vi voksenopplæringssentrene som arena, og opplæringen ble gjennomført høsten 2008 og våren 2009 for i alt 10 grupper fra 15 til 65 år. Noen steder er disse sentrene et samarbeid mellom flere kommuner. Dette gjør at vi gjennom pilotkommunene har gitt opplæring til innvandrere fra 31 land i 9 av 22 kommuner i Akershus, forteller Rigmor Moe. Kosthold og tannhelse Før og etter opplæring må deltakerne fylle ut et spørreskjema med blant annet noen kunnskapsspørsmål. Målet En arbeidsgruppe bestående av en tannpleier fra hvert av tannhelsedistriktene i Den offentlige tannhelsetjenesten i Akershus har utarbeidet undervisningsopplegget. Arbeidsgruppen besto av fra venstre: Rigmor Moe (Nedre Romerike), Ragnhild Fuglevik (Asker og Bærum), Bodil Dynna (Follo) og Anne-Louise Rønningstad (Nord Østre Romerike). FOTO: TRINE SUPHAMMER / JORUNN HUNDERI 16 MUNNPLEIEN NR 2/2009

17 og en til voksen) og tre små tuber med tannkrem (to til barn og en til voksen). Tannbørstene er kjøpt av midler tildelt prosjektet, tannkremen har vi fått fra en leverandør. Primært var målsettingen å gi opplæring til intro-klassene på opplæringssentrene, dvs innvandrere som får opplæring i norsk og samfunnskunnskap i introduksjonsprogrammet. Lærerne ved opplæringssentrene så imidlertid at dette var opplæring som langt flere ville har ønsket opplæring er involvert i prosjektet. Vi fra tannhelsetjenestens side ser også at det er nyttig å få gitt informasjon til denne gruppen. FOTO: MOGUFILE.COM er å se en endring i kunnskapene etter gjennomført opplæring, fortsetter Moe. Opplæringen består av en powerpoint-presentasjon på totalt 56 bilder og et kompendium der de fleste av bildene er med. I kompendiet står det også noen fakta som blir gjennomgått under opplæringen. Opplæringen er beregnet til å ta 4 skoletimer (4x45 minutter) fra vår side, med tiden likt fordelt på kosthold og tannhelse. Opplæringssentrene har fått powerpoint-presentasjonen i pdf-format, slik at de kan bruke bildene i egen undervisning ved senere anledninger. Vi har valgt å komme to ganger til hver gruppe som ønsker opplæring. Den første gangen er fokuset på kostholdsinformasjon. Det andre besøket dekker kort repetisjon av kostholdsdelen og deretter informasjon om tenner og tannhelse. Etter gjennomført opplæring får deltakerne en liten konkret hilsen fra tannhelsetjenesten i Akershus: en pose med to tannbørster (en til barn Nyttig prosjekt Ut fra tilbakemeldingene vi har fått fra opplæringssentrene både fra deltakere og lærere er dette prosjektet nyttig. Ved at vi fra tannhelsetjenesten kommer ut til sentrene med vår opplæring, sikrer vi oss at mange får kunnskap og den samme informasjonen samtidig. Vi kommer ut på en annen arena enn tannklinikken, og vi snakker om kosthold på et generelt plan som er nyttig også i forhold til livsstilssykdommer. Vi gir informasjon til begge kjønn og til personer i forskjellig alder og livssituasjon/familiesituasjon. Ut fra en totalvurdering både av tilbakemeldinger vi har fått på TaFo-prosjektet og våre erfaringer fra tannklinikkene, er dette et tilbud vi bør fortsette med fra tannhelsetjenesten. TaFo inngår i tannhelsetjenestens ordinære folkehelsearbeid utenfor tannklinikkene fra Samtidig utvides tilbudet om opplæring i TaFo til alle kommunene i Akershus, forteller Rigmor Moe. et forebyggende undervisningsprogram med dokumentert effekt. FRI er et undervisningsprogram i ungdomsskolen. Målet er å forebygge bruk av snus og røyk. Metodene elevene lærer seg handler om hvordan de kan ta selvstendige valg og sette egne grenser. MUNNPLEIEN NR 2/

18 MÅLTIDET en verdi å ta vare på Kostholdet betyr mye for hvordan vi har det. Fordelingen av maten utover dagen er viktig: Måltidene er satt sammen av mange ulike matvarer, og det er summen av disse som avgjør om vi spiser sunt eller usunt. Artikkelen er skrevet av Ellen-Margrethe Hovland, klinisk ernæringsfysiolog, Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Å leve sunt handler om å spise variert så behovet for alle næringsstoffene som kroppen trenger blir dekket. Da vil kroppen fungere optimalt, vi yter mer og trives bedre. Jevn måltidsrytme er viktig for både konsentrasjon, prestasjon, helse og velvære. En jevn, god måltidsrytme gir bedre konsentrasjonsevne mindre sultfølelse økt forbrenning mer overskudd og bedre humør mindre lagring av fettvev stabilt blodsukker Spis 5 ganger om dagen Voksne bør spise tre hovedmåltider og to mellommåltider om dagen. Helst bør det ikke gå mer enn 3 4 timer mellom hver gang vi spiser noe, for å sikre at kroppen har nok «drivstoff». Barn har mindre magesekker, og størrelsen på de fem måltidene kan være mer jevnt fordelt. Energien, altså kaloriene fra dagens FOTO: MELK.NO måltider, kan gjerne fordeles på denne måten: Frokost: % Lunsj: % Middag: % Mellom- og kveldsmåltider: % Gi dagen en god start Det sies ofte at frokosten er dagens viktigste måltid. På engelsk heter frokost breakfast, dvs. «å bryte fasten». Når vi sover om natten, er kroppen i fastetilstand og kroppen går på sparebluss. For å bryte fasten og få i gang forbrenningen igjen, er det smart å spise et måltid ganske raskt etter at vi har stått opp. En god tommelfingerregel er å spise innen en time. Grovbrød med sunt og variert pålegg sammen med et glass melk, eller en porsjon kornblanding eller havregrøt gir en sunn start på dagen Påfyll midt på dagen Midt i skole- eller arbeidsdagen trenger kroppen påfyll på nytt. En god lunsj bidrar til å holde blodsukkeret jevnt, noe som gjør det lettere å holde humøret og konsentrasjonen oppe. Å hoppe over lunsjen ender gjerne med småspising utover dagen. En god lunsj skal holde oss mette en stund og gi de næringsstoffene vi trenger. Lunsjen i Norge er ganske lik frokosten, så de samme rådene gjelder for denne. Grove kornprodukter bør være basisen. Spe på med frukt og grønnsaker. Spis også noe proteinrikt, for eksempel magert kjøttpålegg, fiskepålegg, egg eller lettere ost. Protein gir god og langvarig metthetsfølelse, og derfor bør det være protein i alle hovedmåltider. Kalsium bør også inngå i lunsjen, det finnes for eksempel i et glass skummet melk eller en lettyoghurt. Dagens varme måltid Middag er tradisjonelt vårt eneste varme måltid, og gir rom for de største variasjonene i kostholdet. For mange er dette det eneste måltidet som inneholder en raus porsjon med grønnsaker og poteter. Middagen er kjær og for mange samlingspunktet i travle hverdager. Liten tid kan være en utfordring, men innimellom går det fint an å bruke hel- og halvfabrikata (ferdiglaget mat) og likevel få sunne og gode middager. Middagen bør inneholde kjøtt, fisk, egg eller belgvekster, som er gode proteinkilder. Det bør også være poteter, ris, pasta eller grovt brød fordi disse gir stivelse og fiber. I tillegg 18 MUNNPLEIEN NR 2/2009

19 bør det alltid være kokte eller rå grønnsaker, fordi de gir mange vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter. En middagstallerken bør fylles opp med 1/3 grønnsaker 1/3 magert kjøtt, fisk eller egg 1/3 poteter, ris, pasta eller brød Mellommåltider I tillegg til frokost, lunsj og middag trenger vi ett til to mellommåltider for å holde sulten i sjakk. Noen trenger et måltid mellom frokost og lunsj, men for mange er et måltid mellom lunsj og middag viktigere. Hva som er smart å spise avhenger av hvor lenge det er til neste måltid. Er det kort tid, er det lurt å velge frukt, grønnsaker og vann. Er det lengre tid, er det smart å velge noe som metter mer. Spiser man tidlig middag, er det smart å spise noe lett en stund før leggetid. Hjelp kroppen Kroppen har en innebygd sult- og metthetsfølelse som blant annet hjelper til å regulere kroppsvekten. Ved å spise uregelmessig over lengre tid, kan man overstyre denne evnen. Og motsatt, ved å spise til faste tider hver dag vil man FOTO: MELK.NO gjøre det lettere for kroppen å signalisere når den trenger påfyll av mat, og deretter når den har fått en passe mengde påfyll. Derfor er det en god investering i helsen å planlegge dagene dine slik at du spiser de fleste av dagens måltider til omtrent samme tidspunkt hver dag. Måltidet-brosjyren inneholder enkle tips til en sunn livsstil. Den inneholder konkrete råd til hvordan måltidene bør fordeles utover dagen, kombinert med råd om hva som bør inngå i hvert enkelt måltid. Brosjyren er gratis og utarbeidet for bruk i pasientsamtaler, i undervisning av elever og ved foredrag som handler om kosthold og helse. I tillegg er det utviklet en lysarkserie som kan brukes til undervisning og foredrag. Mer informasjon om brosjyren og lysarkserien finnes på nettstedene og Ny, veiledende eller villedende matvaremerking? EU har kommet med forslag til ny merking av matvarer som skal hjelpe forbruker å vurdere næringsinnholdet i mat og drikke. Det mest synlige er en såkalt GDA-merking på fremsiden av emballasjen. Mange internasjonale og enkelte norske matprodusenter har allerede begynt å bruke den. Forslaget er at det blir obligatorisk å merke næringsstoffer som regnes som negative i et kosthold; kalorier, fett, mettet fett, sukker og salt, mens det ikke er krav om merking av de positive. Vil informasjon om kun de negative næringsstoffene hjelpe forbruker til å ta et kvalifisert valg? En boks lettbrus vil se veldig bra ut med 0 i alle kategoriene uten at det betyr at det er noen sunn matvare. To glass appelsinjuice og saft vil se tilsynelatende like ut, selv om innholdet av vitaminer er veldig forskjellig Det er også mange andre utfordringer med kriteriene, som blant annet at produsenten kan bestemme porsjonsstørrelsen selv og at grenseverdiene for sukker er satt annerledes og høyere sammenlignet med anbefalingene fra norske helsemyndigheter. MUNNPLEIEN NR 2/

20 TOBAKKSFOREBYGGENDE ARBEID Tannpleiere + Kreftforeningen Med bakgrunn i Helseprofil for barn og unge i Akershus har Tannhelsetjenesten i Asker og Bærum valgt å sette inn ressurser mot tobakksforebyggende arbeid i videregående skole. Da Kreftforeningen inviterte til samarbeid, var ikke tannpleier med koordineringsansvar for regionen, Ragnhild Fuglevik, vond å be. TEKST: TRINE SUPHAMMER TOBAKKSFRI DAG. Tannpleierne Kathrine Bakken (t.v.) og Lucy Winge vil gjerne bidra når det gjelder tobakksforebyggende arbeid. FOTO: RAGNHILD FUGLEVIK Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (HELTEF) har utarbeidet Helseprofil for barn og ungdom i alle fylker. I Akershusrapporten konkluderer de med at Vestregionen (Asker og Bærum) skiller seg positivt ut fra de andre kommunene i fylket bortsett fra når det gjelder tobakksbruk i videregående skole. Det er færre dagligrøykere i ungdomsskolen i Vestregionen. I ungdomsskolen er det også en lavere andel som har vært beruset, og det samme gjelder bruk av hasj. I videregående ligger imidlertid Vestregionen høyt når det gjelder tobakk og rusmidler, konkluderes det med i rapporten. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier ledende tannpleier Ragnhild Fuglevik i Asker og Bærum tannhelsedistrikt. Men vi vet at den største rekrutteringen til tobakksbruk er i ungdomsskolen, og derfor må vi også rette blikket mot dem. røykebelegget på tennene dine før du går». Det vekker reaksjon: «Kan du se at jeg røyker?» Verdens tobakksfrie dag I forbindelse med Verdens tobakksfrie dag tok Marianne van der Wel i Kreftforeningen kontakt med Ragnhild Fuglevik med spørsmål om samarbeid om stand på Bleiker og Rud videregående skoler. Marianne er rådgiver i forebyggende arbeid i seksjon Stor-Oslo (Akershus, Oslo og Østfold). Tobakk er ett av Kreftforeningens fire satsningsområder i forebyggende arbeid, og barn og ungdom er prioritert målgruppe.. Kreftforeningen har i samarbeid med Helsedirektoratet et snus- og TOBAKKSFRI DAG. Tannpleierne Heidi Eikenes og Berge Leivestad fikk en travel dag på Bleiker vgs. i Asker. FOTO: RAGNHILD FUGLEVIK Aktive med mini-intervensjon Tannpleierne her i Asker og Bærum er aktive brukere av mini-intervensjon for å invitere til samtale om tobakksbruk. Ikke påtrengende, men vi leverer alltid fra oss kortet med de korte spørsmålene og telefonnummeret til Røyketelefonen når vi skjønner at ungdommen bruker tobakk eller snus. Noen tar det som en invitt til samtale. Vi synes det er viktig å markere holdninger mot tobakk og tror at vi selv om det er vanskelig å måle har påvirkning. Hvis jeg f.eks. har en pasient jeg ser røyker, så avslutter jeg alltid med: «Da skal jeg bare pusse bort 20 MUNNPLEIEN NR 2/2009

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Tannhelsestatistikk viser at småbarn i Borgen krets, Asker kommune, har mer karies enn barn på samme alder i andre kretser ved tannklinikken. Dette er særlig synlig på statistikken

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

Tannhelse. Forebygging og nye regler

Tannhelse. Forebygging og nye regler Tannhelse Forebygging og nye regler Erfaringskonferanse Kragerø, 5.12.2014 Tannhelsetjenesten Hvem er vi? Lov om tannhelsetjenesten Todelt ansvar: 1. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester,

Detaljer

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Telemark Tannlegeforening Lokalforening av NTF. Representerer nesten alle offentlige og private tannleger og spesialister i fylket.

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14 Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik Sykehusprosjektet 2010-2012 SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BARNEAVDELINGEN OG HABILITERINGSSENTERET

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune TELEMARK FYLKESKOMMUNE Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013 Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune Telemark et Norge i miniatyr! 1550

Detaljer

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Samarbeid mellom tannhelsetjenesten off/privat og kommunene Erfaringer fra Hedmark Rådgiver Arnhild Sunde Seim, Tannhelsetjenesten i Hedmark FUTT-prosjektet 2001-2003

Detaljer

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Lov om tannhelsetenesta (1984) Tannhelsetenesta sitt formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

FLUOR TANNHELSE 0,25

FLUOR TANNHELSE 0,25 FLUOR 0,25 Innledning Vi ønsker med denne brosjyren å gi råd for å opprettholde en god tannhelse ved parkinson. Brosjyren begynner med generell informasjon som gjelder alle, og tar deretter for seg spesielle

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Status mat og måltider i

Status mat og måltider i Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Presentasjon av resultater av undersøkelser 28.01.14 Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold Heidi Aagaard, HIØ 1 Bakgrunn Et stort antall eldre

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet

Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet Skien og Porsgrunn 27.-28. November 2012 Samhandlingsreformen Jonas Gard Støre: - Samhandling innebærer at vi løser oppgavene bedre og mer

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Kort om oss Presentasjon av prosjektet og prosessen Hva det har vært arbeidet med på sykehjemmene Undersøkelse

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Norske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010

Norske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010 Norske kommuner tar brukerne på alvor Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010 Bedrekommune.no nettportal for brukerundersøkelser fra 2004 305 kommuner har lisens 17 undersøkelser på ulike

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Trøndelag 2016 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Disposisjon Hvorfor satse på sunne kantiner?

Detaljer

Nasjonalforeningens helsefremmende undervisningsopplegg for 9-11 åringer

Nasjonalforeningens helsefremmende undervisningsopplegg for 9-11 åringer Nasjonalforeningens helsefremmende undervisningsopplegg for 9-11 åringer Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon Et av målene er å forebygge hjerte- og karsykdommer gjennom

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar En annerledes fagdag: Rus- og psykisk helse en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar Førebyggande tannhelse Anfinn Valland Overtannlege Gruppe C1 Eldre, uføre og kronisk syke

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Enhet skole og barnehage Åpner dører mot verden og framtida Bamblebarnehagen Enhet skole og barnehage har felles visjon Åpne dører mot verden og framtida

Detaljer

Hvordan organisere skolekantina?

Hvordan organisere skolekantina? Hvordan organisere skolekantina? Vestsiden 5. februar 2015 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Mål for dagen Vise ulike måter å organisere

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU

Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU Type møte: Møte for alle i SKFU Følgende har fått innkalling til orientering: Representanter i SKFU, Etatsjef Etat oppvekst og kultur, FAU-ledere som ikke er representanter

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Tannhelsetjenester til innsatte ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Hvordan tannhelsetjenesten er organisert når det gjelder innsatte i fengsel Aktuelle

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

ELDRE MÅ BITE FRA SEG!

ELDRE MÅ BITE FRA SEG! ELDRE MÅ BITE FRA SEG!! ELDRE I NORGE Aldri før har det vært så mange kompetente og ressurssterke mennesker i pensjonsalder her i landet Forventet levealder i Norge er blant de høyeste i verden (79 år

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten Mat og måltid på norske og hjemmetjenesten Presentasjon: Erfaringskonferansen, Helsedirektoratet Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 23.03.15 Heidi Aagaard Heidi Aagaard Bakgrunn Oppdrag fra

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

«God tannhelse er god omsorg»

«God tannhelse er god omsorg» «God tannhelse er god omsorg» Et Frie Midler-prosjekt i Kvæfjord kommune, Husby sykehjem 2015 Vårkonferansen 10.mars 2016 Bakgrunn for prosjektet Flere eldre med noen eller alle egne tenner økte utfordringer

Detaljer

Velkommen til Øvsttunheimen

Velkommen til Øvsttunheimen Velkommen til Øvsttunheimen Adresse: Solåsen 42, 5223 Nesttun Tlf: 55 52 69 20 E-post: postmottak.øvsttunheimen@bergen.kommune.no https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/sykehjem/ovsttunheimen-sykehjem

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Nasjonale kostholdsanbefalinger og omsetning av disse i praktisk arbeid Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver, Avdeling ernæring

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2010 Årgang 93. FRI-programmet s. 2 4 Tannhelse i eldre år s. 12 13 Nye kostråd s. 17

Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2010 Årgang 93. FRI-programmet s. 2 4 Tannhelse i eldre år s. 12 13 Nye kostråd s. 17 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2010 Årgang 93 FRI-programmet s. 2 4 Tannhelse i eldre år s. 12 13 Nye kostråd s. 17 TOBAKKSFOREBYGGING I VESTFOLD: Tannhelsetjenesten KOORDINERER FRI-programmet De

Detaljer

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet «Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet Inger Christin Torp, leder OKH-komiteen og styreleder Østfoldhelsa 1 2 7 x 5 x 45 x 5 timer i barnehagen 5

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger

Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger Rundskriv I-23/99 fra Sosial- og helsedepartementet. Til: Landets

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Skolemåltidsprosjektet

Skolemåltidsprosjektet Skolemåltidsprosjektet i NT Hva har vi lært av prosjektskolene? Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum, TFoU Hva har vi gjort: Dokumentert ordningene med skolemåltid på fire skoler gjennom besøk, intervjuer

Detaljer

Undertittel. Fagdag ernæring 20.03.2012. Brit Steinnes Krøvel

Undertittel. Fagdag ernæring 20.03.2012. Brit Steinnes Krøvel Undertittel Fagdag ernæring 20.03.2012 Brit Steinnes Krøvel Presentasjon av UHT Etablert 2009 etter innvilget søknad Delfinansiering av helsedirektoratet 2011 Nytt navn og strategiplan Målsetting Pådriver

Detaljer

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT ENKELT Å VELGE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9562/08 Ark.nr. 441. Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at Helsedirektoratet har tildelt Hedmark fylkeskommune,

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin

Detaljer