Bekkelagsbassenget vannområde

Transkript

1 1 Bekkelagsbassenget vannområde

2 1. Oppsummering hovedutfordringer Oslo er en by i vekst, og innen 2030 forventes det nærmere innbyggere i byen. Nærhet til Marka, vassdrag, grøntområder og fjorden er betydningsfullt for folkehelsen. Det er verdifullt å bo i nærheten av områder med bade- og fiskemuligheter uten kostholdsrestriksjoner på fisken. Med befolkningsvekst og stort utbyggingspress er det ekstra utfordrende, og samtidig viktig å ta vare på vannmiljø, vassdrag og grøntområder i tilknytning til disse. Oslo kommune har som mål å være en miljøvennlig og bærekraftig by, jfr. Byøkologisk program Klimaendringer og usikre prognoser byr på utfordringer med hensyn på byplanlegging Hovedutfordringene i Bekkelagsbassenget vannområde finner vi i byvassdragene og fjorden, der urban påvirkning gjør seg gjeldende. Eksempler på urban påvirkning er spillvannslekkasjer, avrenning fra tette flater og fysiske inngrep som kulverter/bekkelukkinger. Arealbehov til byutvikling legger press på grøntområder og buffersoner langs vassdrag som er viktige for infiltrasjon, fordrøyning og rensing av overvann. Fortetting fører til økt andel tette flater, som i kombinasjon med klimaendringer gjør at byutviklingen må planlegges for å hindre negativ påvirkning på vann og vassdrag. I fjorden er det særlig miljøgifter, «gamle synder» og urban påvirkning som nedbygget strandlinje som gir utfordringer. Store ressurser må settes inn i vannforvaltningsarbeidet ettersom 47 % av vannforekomstene i Bekkelagsbassenget vannområde har risiko for ikke å nå miljømålet om «god økologisk og kjemisk tilstand» innen Om Bekkelagsbassenget vannområde Areal: Bekkelagsbassenget vannområde ligger i Glomma vannregion og utgjør 443 km 2. Størstedelen av vannområdet ligger i Oslo kommune, men mindre arealer ligger i de 8 nabokommunene; Jevnaker, Lunner, Nesodden, Nittedal, Oppegård, Ringerike, Skedsmo og Ski. Grovt sett kan vi dele vannområdet inn i fjorden, Marka og byggesonen (fra Mærradalsbekken i vest til Ljanselva i sørøst). Markaområdene er dominert av barskog og myr, byggesonen er dominert av tett bebyggelse, veier og annen infrastruktur, mens fjorden er preget av nedbygde strandareal, utfyllinger, havnedrift og et stort antall marinaer for fritidsbåter. Landbruksareal finnes i et begrenset omfang i Groruddalen og Maridalen. Figur 1: Kart over Bekkelagsbassenget vannområde. 2

3 Innsjøene er gjennomgående kalkfattige og klare. Elvene i Marka varierer med hensyn på kalkinnhold, men er stort sett klare. De fleste byvassdragene er kalkrike og klare, men turbide i nedbørperioder. Bekkelagsbassenget vannområde er inndelt i 34 vannforekomster. Kart og detaljer over vanntyper, påvirkningstyper og påvirkningsgrad for de enkelte vannforekomstene finnes i vannområdes karakteriseringsnotat. Hovedutfordringene i arbeidet med å nå målet om «god økologisk og kjemisk tilstand» innen 2021 er i fjorden og byvassdragene, der blant annet miljøgifter og spillvannslekkasjer tilføres vannforekomstene. Hele vannområdet inngår i vannforskriftsarbeidets planperiode 2, der forvaltningsplan skal utarbeides innen 2015 og miljømålet nås innen Lysakerelva var med i planperiode 1 og har allerede en forvaltningsplan med tiltaksprogram, men hører nå inn under nabovannområdet «Indre Oslofjord Vest». Tabell 1: Vannområdets vannforekomster fordelt på vannkategorier. Tabellen viser også antall "kandidater til Sterkt modifiserte vannforekomster" (ksmvf). Vannkategori Antall vannforekomster ksmvf Kommentar Elv 18 9 Samtlige ksmvf er "byvassdrag" Innsjø 12 2 Kyst 2 1 Grunnvann 2 0 Grunnvannsforekomstene er i Marka Sum Påvirkningstyper Vannforekomstene blir påvirket av forurensning og andre menneskelige aktiviteter. Nedenfor er en oppsummering av de viktigste negative miljøpåvirkningene som det må rettes et fokus mot i arbeidet for et godt vannmiljø. Tabellen under viser de 10 viktigste påvirkningstypene i vannområdet (se også figur 3 og 4). En fullstendig liste over alle påvirkningstypene finnes i vannområdets karakteriseringsnotat. 3

4 Tabell 2: Vannforekomstenes viktigste påvirkningstyper. Påvirkningstype Avrenning tette flater Antall vannforekomster (VF) med «ingen», «liten», «middels» eller «stor» påvirkningsgrad Antall VF Antall Antall VF Antall VF m/ ingen VF m/middels m/stor påvirkning m/liten påvirkningsgrad Effekt Forurensning, akutt dødelighet, tilslamming, habitatforringelse Spillvannslekkasjer Forurensning, eutrofiering Miljøgifter Forurensning, bioakkumulering, giftvirkning Overløp Forurensning, tilslamming, eutrofiering Akuttutslipp Forurensning, akutt dødelighet Bekkelukkinger Habitatfragmentering Damanlegg Habitatfragmentering, endret hydrologi Grunnforurensning Forurensning, bioakkumulering, giftvirkning Forbygningsverk Habitatforringelse Terskler Habitatfragmentering Forklaring til påvirkningstypene finnes i vannområdets karakteriseringsnotat. Eksempelvis inkluderer «avrenning tette flater» både miljøgifter, veisalt og partikkelforurensning. 4. Brukerinteresser og særlige interesser For Oslos innbyggerne, er nærheten til Marka og fiskemuligheter i fjorden viktig. Bevaring av den blågrønne strukturen i byggesonen er også essensielt. Nedenfor er noen brukerinteresser listet opp, etterfulgt av interessemotsetninger som gir utfordringer i arbeidet for et godt vannmiljø. Brukerinteresser Tilgang til turområder Badeplasser Fiske Fritidsbåter og skipstrafikk Marinaer og havner Drikkevann 4

5 Andre interesser av særlig viktighet Ivaretakelse av blågrønn struktur i et urbant miljø Flom- og erosjonssikring Biologisk mangfold Beskyttede områder Kulturminner Opprettholde robuste resipienter slik at vannforekomster kan ta imot nødvendig og klarert påslipp fra kjente kilder. Interessemotsetninger Utbygging: Det oppstår lett konflikt mellom ivaretakelse av blågrønn struktur og utbygging av blant annet næringsarealer, boliger, skoler og sykehjem. Utbygging av nødvendig infrastruktur legger beslag på store arealer, og gjør det utfordrende å beholde buffersoner og grøntområder som kan rense og fordrøye overvann. Tilstrekkelig vernede områder er viktig for å kunne oppfylle målet om god vannkvalitet. Bekkelukkinger: Gjenåpning av lukkede bekker er en politisk prioritert strategi i Oslo. Eksisterende bygninger og infrastruktur gjør at gjenåpning av bekke- og elvestrekninger flere steder er vanskelig. Enkelte steder er det også press på å lukke bekke- og elvestrekninger til fordel for utbygging. Kantvegetasjon: Arealpress og private interesser fører til inngrep i, og ødeleggelse av kantvegetasjon. Manglende kunnskap om beskyttelsen av kantvegetasjon gjennom vannressurslovens 11 og et ønske om bedre utsyn/lysforhold, fører til ulovlig forringelse av viktig grønnstruktur. Drikkevannsforsyning, vannstandsregulering og uttak av vann: Drikkevannsforsyningen medfører vannstandsregulering og ferdselsrestriksjoner rundt en rekke av innsjøene i Marka. Dette fører også til endring av naturlig vannføring i vassdragene. Reguleringer er en utfordring med hensyn på friluftsliv og biologisk mangfold. I spørsmålet om uttak av vann til eksempelvis produksjon av kunstsnø, er det også klare interessemotsetninger. Resipientbruk: Det arbeides for å hindre forurensning til vannforekomstene. Likevel brukes vannforekomstene som resipienter for ulike typer forurensninger/forstyrrelser. Eksempelvis er infrastruktureiere avhengig av å benytte vassdragene og fjorden som transportveier og resipient for overvann, og benytte vann til kjøling/oppvarming. 5. Utviklingstrekk I Oslo er det forventet at befolkningsveksten frem til 2030 vil være på opp til 32,5 % (dvs. i underkant av innbyggere i 2030). Fortetting i eksisterende bebyggelse og nye utbyggingsområder legger beslag på grøntområder og fører til flere tette flater. Fortetting fører til utfordringer knyttet til: Økte mengder spillvann. Rehabilitering/oppdimensjonering av rør er et pågående arbeid, og fornyelsestakten i Oslo ligger over måltallet på 1 % per år. Overløp og spillvannslekkasjer er 5

6 likevel en stor utfordring og fornyelsestakten bør økes til 2 % per år. Utvidelse av Bekkelaget renseanlegg er under planlegging. Utbygging: o Økt andel tette flater fører til større tilførsel av forurensning til vannforekomstene. Forurensning fra veianlegg og andre tette flater er en av de største utfordringene i Bekkelagsbassenget vannområde. Selv om utbygging fører til flere tette flater, ser vi en positiv trend mot et tydeligere fokus på lokal overvannshåndtering, som eksempelvis har ført til krav om permeable flater i småhusplanen. o Tette flater fører også til økt tilførsel til overvannsnettet, som flere steder er underdimensjonert. Tette flater i kombinasjon med klimaendringer, kan føre til flere overløp på fellessystemene. Det er utfordrende å finne arealer til infiltrasjon, fordrøyning og sikre flomveier. Miljøgifter: Et økt fokus på miljøgifter har resultert i strengere regulering og reduksjon av enkelte stoffer. For å fortsette denne positive trenden er det nødvendig å holde stort trykk på miljøgiftsarbeidet ettersom det stadig oppdages nye farlige stoffer. Klimaendringer: Mer nedbør, i kombinasjon med økt andel tette flater, kan føre til hyppigere urbane flommer. Grunnvannsstanden synker flere steder i Oslo på grunn av økt andel tette flater og bortledning av overflatevann via ledningsnett. Dette endrer avrenningsmønstre og kan føre til uttørking av løsmasser med påfølgende setningsskader på eksisterende konstruksjoner. 6. Når vi miljømålene innen 2021? - vurdering Etter å ha vurdert vannforekomstenes påvirkningstyper og -grad, er konklusjonen at 16 av de 34 vannforekomstene i dag har moderat/dårlig tilstand. Tabellen under gir en oversikt over type vannforekomst og tilstandsklasse. Tabell 3: Vannforekomstenes miljøtilstand. Antall vannforekomster står i parentes. Type vannforekomst Moderat/dårlig tilstand God tilstand Svært god tilstand Kommentar Innsjø 8 % (1) 92 % (11) 0 % Dårlig tilstand i Østensjøvannet Elv 72 % (13) 28 % (5) 0 % 10 av 13 i "dårlig tilstand" er byvassdrag Kyst 100 % (2) 0 % 0 % Grunnvann 0 % 100 % (2) 0 % Grunnvannsforekomstene er i Marka Alle 47 % (16) 53 % (18) 0 % 6

7 For å få en oversikt over vannområdet, kan det også være hensiktsmessig å dele det inn i «Marka», «byvassdrag» og «fjorden». Grovt sett har vannforekomstene i Marka god tilstand, mens byvassdragene og fjorden har moderat/dårlig tilstand. Punktlisten nedenfor gir en detaljert oversikt over hvilke 16 vannforekomster som er i moderat/dårlig tilstand: 10 byvassdrag + 1 innsjø i byggesonen: o Alle de 10 byvassdragene er i moderat/dårlig tilstand (Dette gjelder Mærradalsbekken, Hoffselva innenfor byggesonen, Sognsvannsbekken/Frognervassdraget, Akerselva, Hovinbekken, Alnas hovedløp i byggesonen, Alna oppstrøms byggesonen, Sidebekker til Alna, Ljanselva og Gjersrudvassdraget). o Østensjøvannet er i moderat/dårlig tilstand 3 elve-vannforekomster i Marka: o Disse 3 vannforekomstene er i moderat/dårlig tilstand og gjelder; Hovedløpet av Vestre Nordmarksvassdraget, Hovedløpet til Østre Nordmarksvassdraget og Vassdrag til Maridalsvannet nedstrøms Øyungen. Fjorden: o Fjorden er delt inn i 2 vannforekomster, som begge er i moderat/dårlig tilstand Hovedutfordringene ligger med andre ord i byvassdragene og i fjorden. Når vi nå har sett på tilstanden i vannforekomstene, er det viktig å være klar over områder i Bekkelagsbassenget vannområde som er spesielt viktig å ivareta. Dette gjelder eksempelvis innsjøer som sikrer drikkevannsforsyning samt sjøfuglreservater eller vannforekomster som inngår i områder av utvalgte naturtyper eller leveområder for prioriterte arter. Under finnes en oversikt over disse beskyttede områdene. Tabell 4: Beskyttede områder i Bekkelagsbassenget vannområde. Innsjø/elv Vannforekomst Verneformål klasse Akerselva Akerselva ( R) Elvemusling Alnsjøen Alna oppstrøms byggesonen (006-4-R) Drikkevann Blankvann Sidevassdrag til vestre Nordmarkvassdraget (006-7-R) Utvalgt naturtype Ingen risiko Breisjøen Alna oppstrøms byggesonen (006-4-R) Drikkevann Dausjøen Vassdrag til Maridalsvannet nedstrøms Øyungen ( R) Drikkevann 7

8 Innsjø/elv Vannforekomst Verneformål klasse Dausjøelva Vassdrag til Maridalsvannet nedstrøms Øyungen ( R) Elvemusling Galteskjær Fjordbassenget Biotopvern etter viltloven (sjøfugl) Gressholmen- Rambergøya Fjordbassenget Naturreservat (våtmark) Gørjabekken Sidebekker til Østre Nordmarksvassdraget (006-9-R) Elvemusling Ingen risiko Gryta Lille, Gryta Store, Karussputten, Kringla, Langevann Setertjern, Småvann (nordre og søndre), Svartkulp Vassdrag til Maridalsvannet nedstrøms Øyungen ( R) Drikkevann Kaninøya Fjordbassenget Naturreservat (sjøfugl) Maridalsvannet Maridalsvannet ( L) Drikkevann Ingen risiko Elver, bekker og innsjøer i Maridalen landskapsvernområde Vassdrag til Maridalsvannet nedstrøms Øyungen ( R) Maridalen landskapsvernområde Mellomkollen og området rund Katnosa - Spålen Sidevassdrag til vestre Nordmarkavassdraget (006-7-R) Naturreservat Ingen risiko Movassbekken Vassdrag til Maridalsvannet nedstrøms Øyungen ( R) Elvemusling Nakkeskjær Fjordbassenget Biotopvern etter viltloven (sjøfugl) Nordre Skjælholmen Fjordbassenget Naturreservat (sjøfugl) Nøklevann Nøklevann ( L) Reservedrikkevann Ingen risiko Lutvann og sidevassdrag til Nøklevann (006-2-R) Nedbørsfelt til reservedrikkevann Ingen risiko Katnosa Katnosa ( L) Naturreservat Kaffeskjær Fjordbassenget Dyrefredningsområde (sjøfugl) 8

9 Innsjø/elv Vannforekomst Verneformål klasse Kavringen Fjordbassenget Naturreservat (sjøfugl) Skarselva Vassdrag til Maridalsvannet nedstrøms Øyungen ( R) Elvemusling Skjersjøen Hovedløpet av vestre Nordmarkvassdraget ( R) Drikkevann Ingen risiko Steinbruvann Alna oppstrøms byggesonen (006-4-R) Reservedrikkevann Spålen Spålen ( L) Naturreservat Ingen risiko Østensjøvannet Østensjøvannet ( L) Naturreservat Ettersom leveområdene til Storsalamander (prioritert art) ikke direkte kan knyttes til en vannforekomst, er disse lokalitetene listet opp i en egen tabell nedenfor. Tabell 5: Oversikt over lokaliteter med Storsalamander (Direktoratet for Naturforvaltning (DN) sitt ID nummer står i parentes). Navn på lokalitet med Storsalamander (DNs ID nr.) Bygdøy Kongsgården dam (ID nr. BN ) Hengsenga sør, Halsentjernet (ID nr. BN ) Lindøya dam (ID nr. BN ) Bleikøya nordøst (ID nr. BN ) Valle Hovin amfibielokalitet Møllesvingen 20 (Bergdammen) (ID nr. BN ) Lindbäckdammen (ID nr. BN ) Svartdammen (ID nr. BN ) Sølvdoblabekken (ID nr. BN ) Fjellstadputten (ID nr. BN ) Skullerudåsen (ID nr. BN ) Smørholet (ID nr. BN ) Øvre Prinsdal gård (ID nr. BN ) Myretjern (ID nr. BN ) Prinsdal skytebane sydøst (ID nr. BN ) Båntjernveien 5 (ID nr. BN ) Planetveien 14 (ID nr. BN ) Bydel Frogner bydel Frogner bydel Gamle Oslo bydel Gamle Oslo bydel Gamle Oslo bydel Nordre Aker bydel Nordstrand bydel Nordstrand bydel Østmarka Østmarka Østmarka Østmarka Søndre Nordstrand Søndre Nordstrand Søndre Nordstrand Vestre Aker bydel Vestre Aker bydel 9

10 vurdering I enkelte av vannforekomstene er det stor avstand mellom dagens miljøtilstand og målet om «god økologisk og kjemisk tilstand». Tabellen under viser hvor mange vannforekomster som har risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021, mens årsakene til dette blir diskutert i neste underkapittel. Tabell 6: vurdering (antall og prosentandel av vannforekomstene som står i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021). Type Mulig risiko Ingen Innsjø 25 % (dvs. 3 vannforekosmter) 0 % 75 % (dvs. 9 vannforekomster) Elv 61 % (dvs. 11 vannforekomster) 11 % (dvs. 2 vannforekomster) 28 % (dvs. 5 vannforekomster) 100 % 0 % 0 % Kyst (dvs. 2 vannforekomster) Grunnvann 0 % 0 % 100 % (dvs. 2 vannforekomster) Alle 47 % (dvs. 16 vannforekomster) 6 % (dvs. 2 vannforekomster) 47 % (dvs. 16 vannforekomster) En enkel fremstilling av informasjonen i tabellen vises i kakediagrammet. 47 % av alle vannforekomstene i Bekkelagsbassenget vannområde står i fare for ikke å nå miljømålet om «god økologisk og kjemisk tilstand» innen % klasse 47 % Mulig risiko Ingen risiko 6 % 10

11 Kartet viser risikovurderingen for Bekkelagsbassenget vannområde. Kartforklaring: Rødt: Vannforekomster med risiko for ikke å nå miljømålet innen Gult: Vannforekomster med «mulig risiko» for ikke å nå miljømålet innen Grønt: Vannforekomster uten risiko. Figur 2: Kart som viser risikovurderingen for Bekkelagsbassenget vannområde Årsaksforhold I dette kapitlet har vi sett at miljøtilstanden er dårligst i byvassdragene og fjorden. Miljøgifter, eutrofiering og fysiske inngrep vil kunne føre til dårlig kjemisk og økologisk tilstand i vannforekomstene. For å få en oversikt over årsakene til den dårlige miljøtilstanden, viser figurene under hvilke forurensningstilførsler som bidrar mest til den negative påvirkningen. Eksempelvis er 10 av 10 byvassdrag påvirket i middels eller stor grad av spillvannslekkasjer. 11

12 Byvassdrag Spillvannslekkasjer Avrenning fra tette flater Overløp Akuttutslipp Bekkelukkinger Grunnforurensning/fyllinger Miljøgifter * Terskler Forbygningsverk Damanlegg Unaturlig bunnsubstrat Fremmede arter Middels påvirkningsgrad Stor påvirkningsgrad *Miljøgifter inngår i både «avrenning tette flater», «akuttutslipp» og «grunnforurensning/fyllinger», men er i tillegg tatt med som en egen påvirkningstype, ettersom miljøgiftsproblematikken er svært viktig og må fremheves i vannforskriftsarbeidet. Figur 3: De viktigste påvirkningstypene i byvassdragene. Havneanlegg Miljøgifter * Spillvannslekkasjer Avrenning fra tette flater Grunnforurensning/fyllinger Utslipp renseanlegg Industri/næringsvirksomhet Spredt avløp Overløp Fjorden (data fra 2 vannforekomster) Middels påvirkningsgrad Stor påvirkningsgrad *Miljøgifter inngår i både «avrenning tette flater», «akuttutslipp» og «grunnforurensning/fyllinger», men er i tillegg tatt med som en egen påvirkningstype, ettersom miljøgiftsproblematikken er svært viktig og må fremheves i vannforskriftsarbeidet. Figur 4: De viktigste påvirkningstypene i fjorden. 12

13 Tabell 7: Vannforekomsttypenes påvirkninger. Type vannforekomst i risiko Innsjøvannforekomst Elvevannforekomst Kystvannforekomst Årsaksforhold/påvirkninger -Østensjøvannet ligger i bysonen og blir påvirket av blant annet avrenning fra tette flater, spillvann og avrenning fra landbruk. Vasspest i Østensjøvannet utgjør en stor utfordring. -Katnosa og Sandungen har risiko for ikke å nå miljømålet grunnet reguleringsregimet (mulig senkning av vannstanden > 3 meter i år med ekstremt lave tilsig). Elvevannforekomstene som har risiko for ikke å nå miljømålet ligger i byggesonen og blir påvirket av blant annet spillvannslekkasjer, avrenning fra tette flater, overløp og flere typer fysiske inngrep (figur 2 viste de viktigste påvirkningsfaktorene i disse urbane elvene). Skipsfart, tilføring av forurensning via elvene og punktkilder påvirker fjorden i stor grad (figur 3 viste de viktigste påvirkningsfaktorene i fjorden). 7. Hovedutfordringer Oslo er en by i stor vekst, og utbygging legger press på grøntområder som er viktige for infiltrasjon, fordrøyning og rensing av overvann. Arealpress og eksisterende bygninger gjør det utfordrende å gjenåpne lukkede bekke- og elvestrekninger. Synkende grunnvannsstand i Oslo er også bekymringsverdig. Økt andel tette flater, i kombinasjon med klimaendringer, kan føre til hyppigere urbane flommer og mer tilsig av miljøgifter, veisalt og annen partikkelforurensning til vannforekomstene. Spillvannslekkasjer og overløp utgjør en stor del av forurensningskildene til byvassdragene. For fjorden er det viktig at det gjøres tiltak som fører til mindre tilførsel av miljøgifter. Vassdragene i Marka er stort sett i god tilstand, men reguleringen av enkelte vassdrag kan være problematisk med hensyn til friluftsliv og biologisk mangfold. Dersom Oslo skal leve opp til visjonen om å være en miljøvennlig og bærekraftig by (Byøkologisk program ) og oppnå målene i vannforskriften, er det viktig at man i årene fremover med stor befolkningsøkning og mange utbyggingsprosjekter, ivaretar og styrker den blågrønne strukturen. God arealplanlegging vil være avgjørende. Tabellen under gir en oversikt over de viktigste utfordringene i Bekkelagsbassenget vannområde. 13

14 Tabell 8: Hovedutfordringene i Bekkelagsbassenget vannområde. Utfordring Problemeier Beskrivelse/kommentar Byplanlegging og utvikling Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten Befolkningsvekst fører til utbyggingspress. God arealplanlegging er viktig for å ivareta den blågrønne strukturen og hindre mer forurensningstilførsel via tette Avrenning fra tette flater Bymiljøetaten og Statens Vegvesen flater. Effekt: Tilslamming, habitatforringelse, forurensning og akutt dødelighet. Miljøgifter, vegsalt og partikkelforurensning tilføres vannforekomstene. Utfordrende å fange opp og rense diffus forurensning. Spillvannslekkasjer Vann- og avløpsetaten Effekt: Forurensning og eutrofiering. Det jobbes systematisk og kontinuerlig for å minimere spillvannslekkasjer. Ressurskrevende arbeid. Miljøgifter Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten, Statens Vegvesen, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, industribedrifter Effekt: Forurensning, bioakkumulering og giftvirkning. Samtlige av utfordringene i tabellen bidrar til miljøgiftspredning til vann. I tillegg kommer spredning fra forurensede sedimenter til elver og kystvann. Manglende oversikt over problemet. Ressurskrevende arbeid. Overløp Vann- og avløpsetaten Effekt: Forurensning, tilslamming og eutrofiering. Det jobbes systematisk og kontinuerlig for å minimere overløp. Ressurskrevende arbeid. Akuttutslipp Vann- og avløpsetaten, industribedrifter, Statens Vegvesen. Effekt: Forurensning og akutt dødelighet. ROS analyser bør gjennomføres og «føre var» tiltak igangsettes. 14

15 Utfordring Problemeier Beskrivelse/kommentar Bekkelukkinger Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten, private utbyggere Effekt: Habitatfragmentering. Det jobbes for å gjenåpne elveog bekkestrekninger. Bygninger og infrastruktur i et urbant miljø gir utfordringer i Grunnforurensning/fyllinger Fysiske inngrep (terskler, forbygningsverk og damanlegg) Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Bymiljøetaten, Oslo Havn, private grunneiere Vann- og avløpsetaten, Bymiljøetaten, Statens vegvesen, Jernbaneverket, private grunneiere gjenåpningsprosjekter. Effekt: Forurensning, bioakkumulering og giftvirkning. Fyllinger og forurenset grunn i nærheten av vassdrag vil tilføre miljøgifter (og i visse tilfeller næringssalter) til vannet. Effekt: Habitatfragmentering. Det må jobbes med å fjerne menneskeskapte vandringshindre for fisk og kanaliseringer som forringer habitater. 8. Uavklarte problemstillinger: Miljøgifter: Byvassdragene og fjorden blir tilført mye miljøgifter, men kunnskapen om nye prioriterte stoffer og mengden av forurensningstilførsel er mangelfull. Kartleggingen av miljøgifter, spesielt i sedimenter, er svært kostbar og ressurskrevende. Finansiering av oppryddingsarbeid for «gamle synder» kan bli utfordrende. Diffuse forurensningskilder: Kartlegging og tiltak for å hindre at diffuse forurensningskilder når vannforekomstene, er utfordrende (spesielt i urbane områder med arealpress). Veiledningsmateriell: Klassifiseringsveilederen vil ikke være ferdigstilt når klassifiseringsarbeidet starter. Kost-nyttevurderinger: Det er en grunnleggende tanke i vannforskriftsarbeidet at de mest kostnadseffektive tiltakene innenfor hver sektor/påvirkningstype skal prioriteres, det vil si at tiltak settes inn der de gir mest «godt vannmiljø for pengene». Beregning av nytteverdi av miljøtiltak er ofte problematisk, og det er behov for veiledningsmateriell, avklaring av metoder og eventuelle «standardverdier» knyttet til spesifikke tiltakstyper. Prioritering: Hva bør prioriteres høyest av forebyggende tiltak og opprydding i gamle synder? 15

16 Kompetanse og kapasitet: Det er stor avstand mellom dagens miljøtilstand og målet som skal nås innen Har vi ressurser nok til tilstrekkelig tiltaksgjennomføring? Klimaendringer: Hvordan ta høyde for klimaendringene? Er prognosene riktige? Grunnvann: Synkende grunnvannsnivå og manglende kunnskap om grunnvannsforurensning. Manglende regelverk: Uklart/manglende regelverk innen enkelte deler av vannforvaltningen. 16

17 17 Bekkelagsbassenget vannområde