Høringssvar vedrørende Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet høring for sektorvise utredninger og konsekvenser

Transkript

1 Direktoratet for Naturforvaltning 7485 Trondheim Ref: 07/1148 ART-MA-BVR Oslo, Høringssvar vedrørende Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet høring for sektorvise utredninger og konsekvenser Vi viser til høringsbrev vedrørende helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet og oversender herved vårt høringssvar. Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge Frida Bengtsson, havmiljørådgiver 1

2 INNLEDNING... 3 SPESIELLE OMRÅDER KREVER SPESIELL FORVALTNING... 4 HVA MENER GREENPEACE OM MARINE RESERVATER OG AREALPLANLEGGING?... 5 A. Marine verneområder:... 5 B. Sektorspesifikke beskyttede områder... 5 C. Internasjonal regulering... 5 HVORDAN FORVALTE DE SÆRLIG VERDIFULLE HAVOMRÅDENE I NORSKEHAVET?... 6 Mørebankene, Haltenbanken, Sklinnabanken... 6 Remman... 7 Froan, Sularevet og Iverryggen... 7 Vestfjorden... 8 Jan Mayen, Vesterisen og den Arktiske front... 9 Eggakanten... 9 ØVRIGE KOMMENTARER TIL DE SEKTORVISE UTREDNINGENE FISKERI Koraller og svamper Rødlistete, svake eller sårbare fiskearter: behov for habitatvern og bifangstregler a) Habitater for truete arter b) Fangst av truete arter Andre fiskerispørsmål Blåkveite Krill/rauåte Sild og kolmule PETROLEUMSVIRKSOMHET OG ANDRE ENERGIFORMER TIL HAVS Vindmøller og bølgekraft Petroleumsvirksomhet og gruvedrift SKIPSTRAFIKK SAMMENDRAG OG KONKLUSJON

3 Innledning Greenpeace ønsker å gratulere med et godt og grundig bakgrunnsmateriale i de sektorvise utredningene. Med dette grunnlaget er det nå viktig at forvaltningsplanen for Norskehavet klarer å levere de gode intensjonen med planen. Dette krever målrettete, arealbaserte forvaltningstiltak, ikke bare gode tilstandsbeskrivelser. Mangelen på forslag til tiltak for å bevare, beskytte, forvalte eller gjenopprette identifiserte verdifulle eller sårbare ressurser er høringsdokumentenes svakeste side. Arbeidet med å finne gode og effektive forvaltningstiltak er vel så omfattende og politisk viktig som å beskrive ressursene, og kommer ikke av seg selv. Norskehavet er et område særdeles rikt på ressurser, som gjør at forvaltningsplanen blir særdeles viktig for å kunne nytte ressursene på en bærekraftig måte. Arbeidet med Forvaltningsplanen for Barentshavet var banebrytende i sin tid, og unik i internasjonal sammenheng. Dessverre ble sluttresultatet preget av manglende evne til å ta en del nødvendige forvaltningsmessige grep, særlig overfor fiskerisektoren, men vi regner med at prosessen har gitt verdifull kunnskap til neste gang. Når idealet om helhetlig og integrert havmiljøforvaltning nå skal testes på Norskehavet, er det avgjørende å lære fra forrige runde. Gjennom planmessig arealdisponering som forvaltningsprinsipp, vil man i tillegg til å unngå unødige konflikter og ubetenksom ødeleggelse av viktige ressurser og muligheter, kunne sette Norge og norsk marin forvaltning helt i førersetet internasjonalt. Det er i dag allment akseptert at vi må opprette naturreservater for å beskytte miljøet og det biologiske mangfoldet på land. Per i dag er ca 11,5 % av landområdene på jorden beskyttet, mens under 0,5 % av havområdene har samme status. Det er på høy tid at det opprettes verneområder til havs særlig i de verdifulle områdene av Norskehavet. I tråd med god arealforvaltning bør også Norskehavet deles inn i ulike soner etter sårbarhet for ulike trusler og korresponderende forvaltningstiltak. Mye av analysen og beskrivelsen i utredningene er god, men Greenpeace savner modigere forslag til forvaltningstiltak for å møte truslene som blir skissert, særlig innenfor de identifiserte prioriterte områdene. Konkrete forslag til store sammenhengende marine verneområder, spesialområder som tråleller petroleums-frie områder og internasjonal regulering av skipsfarten som seilingsleder eller PSSAstatus er sentrale virkemidler for å nå ønsket miljømålsetting. I tillegg ønsker vi en mer helhetlig fiskeripolitikk hvor forvaltningen tar hensyn til mer enn bare de store og kommersielt viktige bestandene. 3

4 Spesielle områder krever spesiell forvaltning Vi mener det er en stor svakhet at utredningene i altfor liten grad vurderer effektene av ulike forvaltningstiltak, eller i det hele tatt ikke foreslår slike. Dette har vi tidligere påpekt som en svakhet i Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Dette er særlig beklagelig fordi mange av de aktuelle tiltakene, som trål- og petroleumsfrie soner allerede er godt utredet, eller det finnes erfaringer fra andre steder som kan brukes som grunnlag for vurderinger. Dette gjelder både forholdet til sårbare områder, som utpekte korallrev, og sårbare arter, som rødlistete bestander. En helhetlig Forvaltningsplan må vurdere disse elementene. Som kjent også fra terrestriske forhold, er god artsforvaltning også til havs avhengig av beskyttelse av viktige habitater. I denne sammenheng vil vi også nevne at samtlige av dagens forvaltningsmessige tiltak overfor rødlistete marine arter i utredningsområdet (kysttorsk, uer, snabeluer, kveite, pigghå, håbrann, blålange, øyepål, lange, håkjerring) er basert på tradisjonelle fiskeredskapstiltak og midlertidige lukkinger, mens ingen er innrettet på reell beskyttelse av kritiske leveområder, til tross for at dette er en like stor trusselfaktor. Samtidig er det verdt å merke at flere av de prioriterte særlig verdifulle områdene er valgt nettopp på grunn av deres rolle som kritisk leveområde for rødlistete arter (for eksempel korallområdene, Eggakanten, Jan Mayen, Vestfjorden (kysttorsk) og Polarfronten). Det er ingen grunn til å betvile at de ulike direktoratene og fagmiljøene som har gjennomført de ulike studiene besitter den nødvendige kompetansen til å foreslå forvaltningstiltak eller vurdere effektene av ulike tiltak, sammen med beskrivelsene av ressurser og sårbarhet. Dersom politiske føringer og frykt for mulige kontroversielle forslag har ført til at aktuelle forvaltningstiltak ikke er utredet eller foreslått som del av prosessen, er det svært beklagelig. Mangelen på debatt om konkrete forvaltningsmessige tiltak er ikke bare ødeleggende for arbeidet med å lage og forankre gode forvaltningsplaner, men undergraver også den faglige integriteten og uavhengigheten til viktige statlige faginstitusjoner. Arealplanlegging i store havområder er Forvaltningsplanenes store mulighet, men det er også utredningenes store svakhet at de ikke utdyper mulighetene for konkret arealdisponering. Havmiljømeldingen 1 sier at "planen [skal] gi overordnede føringer for hvilke typer virksomhet som kan drives i de ulike delene av havområdet, og også hvilke krav som må stilles til virksomheten i de ulike områdene". For å oppfylle dette kravet er det behov for klare arealreguleringer i forvaltningsområdet. En helhetlig arealdisponering er en forutsetning for en helhetlig forvaltningsplan. For å bli en reell forvaltningsplan og ikke bare en bunke interessante og gode utredninger, bør den Helhetlige Forvaltningsplanen for Norskehavet ha flere fellestrekk med en kommuneplan: Den må inneholde klare arealdisponeringer, og knytte naturressursene og forvaltningen av disse klart til mennesker, sosiale forhold og langsiktige prioriteringer. En Forvaltningsplan uten en klar og tydelig arealdel vil være et nokså meningsløst og upolitisk dokument. Disse elementene har kommet svært lite fram i arbeidet med den Helhetlige Forvaltningsplanen hittil. 1 Rent og Rikt Hav, St,.Meld : 4

5 Hva mener Greenpeace om marine reservater og arealplanlegging? Med marine reservater mener vi havområder som er beskyttet på samme måte som reservater på land, det vil si at det bl.a. ikke skal drives kommersielt fiske eller gass- grus- eller oljeutvinning i disse områdene. Områdene skal også stenges for alle former for dumping. Et nettverk av marine reservater bør opprettes både i nasjonalt og internasjonalt farvann, noe Norge også har forpliktet seg til gjennom både OSPAR og Biodiversitetskonvensjonen. Greenpeace mener at det er viktig å opprette marine reservater for å beskytte og bevare marine økosystemer, og at de bør plasseres slik at de til sammen utgjør et globalt nettverk. Et globalt nettverk av marine reservater er en måte å både bevare og øke det biologiske mangfold på. Forskning viser at marine reservater ikke bare beskytter de truede artene fra utrydding, men også øker kvaliteten på de forskjellige artene og slik beskytter framtidige fiskerier. Vi kan også se at det kan være nødvendig å holde noen av de kystnære reservatene åpne for fiske med passive, ikke-destruktive metoder, under forutsetning av at det er økologisk forsvarlig. På bakgrunn av tankegangen om arealdisponering og marine verneområder til havs kan områdebeskyttelse i Norskehavet gjennomføres på ulike måter, hvor ulike områder får ulik type vern, avhengig av de aktuelle ressursene og truslene mot disse fra menneskelig aktivitet. Under følger en oversikt over aktuelle hovedkategorier på generelt grunnlag. Vi vil knytte disse til identifiserte områder i Norskehavet senere i høringen: A. Marine verneområder: Alle områder som er spesielt verdifulle og sårbare bør vernes som marine reservater. Det er ingen grunn til at det ikke skal være samme vern av havet som vi har på land. Biodiversitetskonvensjonen, OSPAR og en rekke andre fora anbefaler dette tiltaket, både av hensyn til fisk, fugl og bunnsamfunn. I disse områdene bør det ikke tillates aktiviteter som endrer økosystemets struktur eller funksjoner. Et nettverk av representative verneområder vil også kunne fungere som genbanker og vitenskapelige referanseområder for fremtiden. Viktige kandidater for slike er blant annet identifisert i arbeidet med såkalte "Særlig Verdifulle Områder". Marine verneområder skal ikke bare være små nøkkelområder, men må omfatte større, sammenhengende områder. Petroleumsvirksomhet kan heller ikke tillates i slike områder. B. Sektorspesifikke beskyttede områder. En del områder er spesielt sårbare for bestemte typer aktivitet, mens andre aktiviteter kan være mindre problematiske. Slike områder vil ikke nødvendigvis trenge beskyttelse som reservater, men kan stenges for de skadelige aktivitetene. Petroleumsfrie soner, fiskeri-/trålfrie soner og forsiktighetssoner/anbefalte seilingsleder for skipsfarten representerer slike metoder for sonering og styring av industriell og aktivitet i sårbare områder. Kystsonen ut til nautiske mil er en åpenbar kandidat for forsiktighetssoner for skipsfart. C. Internasjonal regulering Internasjonal regulering, som PSSA-status, vil kunne styrke mulighetene for norsk miljø-jurisdiksjon i området. Parallelt med at en PSSA-status vil øke mulighetene for at de øvrige arealreguleringene blir respektert, vil nasjonale verneordninger øke muligheten for å få gjennomslag for PSSA-status på internasjonalt nivå. 5

6 Hvordan forvalte de særlig verdifulle havområdene i Norskehavet? Det er bra at forvaltningsplanen har identifisert områder som en særlig verdifulle og sårbare. Disse områdene har høy nasjonal verdi og bør forvaltes deretter. Vi opplever oversikten som god og detaljert, og som et godt utgangspunkt for tiltak. Vi savner imidlertid en tydeligere faglig beskrivelse i utredningene av hvilke tiltak som trengs for å beskytte disse utvalgte prioriterte områdene og de verdier som finnes der, mot de aktuelle truslene. Vi har derfor valgt å foreslå forvaltningsgrep vi mener er helt nødvendig for å oppnå ønsket beskyttelse av disse områdene basert på inndelingen A-B-C over. Mørebankene, Haltenbanken, Sklinnabanken Områdene er utpekt som prioriterte særlig sårbare områder på grunn av viktighet for biologisk produksjon, med store konsentrasjoner av individer og stor økonomisk betydning. Viktig gyte- og tidelig oppvekstområde for NVG sild og sei. I tillegg trekkes det fram at Mørebankene er et viktig næringsområde for sjøfugl. Vi er enige i vurderingene. Når det gjelder sei viser rapporten om fiskeriaktiviteten i Norskehavet at intensiteten i sei fiskeriene er størst i dette område. Her pågår både trål og garnfiske i store deler av året. Seien tas både som bifangst og i direkte fiske. Det pågår i tillegg et viktig kystfiske med garn og snurrevad gjennom store deler av året, og det er tegn til at snurrevaden øker i omfang og ser ut til å erstatte garn. I tillegg fiskes det med not og jukse. Dette området er i tillegg viktige for andre bunnfiskerier. Det er også et omfattende fiske etter Norsk vårgytende (NVG) sild på bankområdene før gyting og til silden er utgytt. Fisket skjer i all hovedsak med not og pelagisk trål. NVG sild vandrer over store områder i Norskehavet og Barentshavet og fisket blir utøvet i nær sagt hele leveområdet. Vi mener det er viktig at disse bankområdene får et bedre vern enn de har i dag. Fisket i gytetiden for sild bør begrenses og det bør vare avsatt områder hvor det ikke tillates å anvende bunnslepende redskaper, inkludert snurrevad. Ved å legge begrensninger på bruk av trål og snurrevad på bankområdene vil man kunne snu en utvikling som vil kunne ha negative konsekvenser for bunnhabitater. En bedre arealdisponering i områdene og vern av områder vil i tillegg vare gunstig for sei som gyter i området. Greenpeace mener de mest sentrale gyteområdene (sandbunnsbanker) for NVG-sild bør vernes mot all bunnaktivitet (trål, garn, snurrevad, bunnline, petroleumsvirksomhet og gruvedrift). Ettersom silden bør beskyttes fra fangst i gytetiden, bør de samme sentrale områdene også stenges for storskala pelagisk fiske. De øvrige delene av Mørebankene, Haltenbanken, Sklinnabanken bør petroleumsfrie soner, med en buffersone på minst 2 døgns driftstid, av hensyn til den konsentrerte, sårbare og svært verdifulle sildegytingen. (Kategori B over). 6

7 Remman Remman er utpekt som særlig sårbart område på bakgrunn av viktighet for biologisk mangfold og er et spesielt naturområde. Remman representerer flere naturtyper i området og har store forekoster av tareskog. Remman er blitt identifisert i Marin Verneplan på bakgrunn av de spesielle naturforholdene. Tareskogen i området har blitt identifisert som en av de kraftigste og best utviklede i det som er kjerneområdet for tareskog. Tareskogen er eksplisitt viktig og området er viktig for sjøfugl. Remman er foreslått som et taretrålefritt referanseområde i Marine Verneplan. Til trass for at det ser ut til at kråkebollebeiting er den største trusselen for tareskogen er det viktig at noen områder med særlig høy verdi avsettes som marine verneområder. Greenpeace mener derfor at Remman bør bli et marint verneområder hvor det ikke drives noen form for kommersiell menneskelig aktivitet. Det er i tillegg viktig at det settes av midler til overvåking av området. Det kan også se ut som om det vil bli behov for skjøtselstiltak for å sikre passende forstyrrelse av tareskogen, samt mulige begrensningstiltak overfor kråkeboller. Dette bør skje innen rammen av verneformålet. (Kategori A over). Froan, Sularevet og Iverryggen Froan, Sularevet og Iverryggen har stor biologisk produksjon og er svært viktige for det biologiske mangfoldet. Områdene har høy nasjonal og internasjonal verneverdi er sjeldne og har stor konsentrasjoner av individer og arter. Områdene har viktige forekomster om Lophelia korallrev i tillegg til at de er viktige leveområder for arter oppført på den norske rødlista. Sularevet og Iverryggen et i dag stengt for bunnslepende redskaper, dvs. bunntrål og snurrevad, men er åpne for annet fiskeri, inkludert bunngarn og bunnline som begge er dokumentert skadelige for korallrev. I tillegg til de tre korallrev/felt som er stengt for bruk av bunntrål finnes det dokumenterte forekomster av koraller i Trænadypet, langs Storegga (Aktivneset, Korallneset og Sørmannsneset), Breisunddypet, Haltenpipe og Maurdjupet. Disse har ennå ikke fått samme form for vern, kun indirekte gjennom den generelle korallforskriften, noe vi finner påfallende merkelig. Det er i dag påvist at liner og garn blir hengende igjen på koraller og at disse brytes ned langsomt. I tillegg kan forankring av garn medføre skader på koraller. Vi finner det merkelig at det må påvises så store skader fra en type redskap på et korallrev før man kan verne det at det nesten ikke finnes noe igjen av revet. Dette vitner om en fullstendig mangel på føre-var tilnærming i norsk havmiljøforvaltning. Vi mener det bør være generell forvaltningspraksis at alle korallrev/felt som er oppdaget eller blir oppdaget underveis får et direkte vern mot alle typer skadelig aktivitet og alle typer av skadelig redskap. Disse områdene er svært viktige for det biologiske mangfoldet i havet og har høy nasjonal og internasjonal verneverdi. I tillegg til vern av områdene med korall er det viktig at det opprettes buffersoner rundt områdene hvor det heller ikke tillates bruk av bunnredskaper. 7

8 Greenpeace mener Froan, Sularevet og Iverryggen, samt øvrige identifiserte korallrevområder i utredningsområdet, umiddelbart bør gis status som marine verneområder med en tilstrekkelig buffersone (A-område, ref over). Petroleumsvirksomhet, kabling og/eller gruvedrift bør heller ikke tillates i områdene eller innen 2 døgns drivtid fra disse svært sårbare og verdifulle områdene. Vestfjorden Vestfjorden er særdeles viktig område både økonomisk og har høy biologisk produksjon. I vestfjorden foregår i dag to av Norges viktigste fiskerier det etter Norsk- arktisk torsk og det etter Norsk vårgytende sild. Vi merker oss at utredning ikke har nevnt at Vestfjorden er et av de aller viktigste leveområdene for den strekt (EN) trua kysttorsken. Vern av kysttorsken krever et mer utstrakt habitatsvern og begrensninger av redskapsbruk i områder viktig for kysttorsken. Det bør i tillegg som fiskeridirektoratet påpeker ikke tillates et direkte fiske på arter som en truet (CR, EN og VU). Vi mener videre at man bør utrede konsekvensene av at man i dag driver et omfattende fiskeri midt i gytetiden til den siste store torskebestanden i verden. Selv om Lofotfisket har 1000-årige tradisjoner, trenger det ikke være riktig å høste denne bestanden midt i en av de mest kritiske livsfasene, med dagens ekstremt moderne fiskeredskaper. Et forvaltningstiltak som bør overveies er å begrense dette fisket både tids- og redskapsmessig. Videre er det viktig at man legger et større fokus på vern av viktige habitater for rødlistede arter eller arter med negativ bestandsutvikling. Greenpeace mener området Vestfjorden derfor kvalifiserer til B-område over, hvor normalt tradisjonelt fiske kan være tillatt, men med særlige restriksjoner i gytetiden, i forhold til kysttorsk og med hensyn til redskapsbruk som bunntrål og snurrevad. Det er i dag ikke tillatt å fiske med bunntrål inne i Vestfjorden. Området må heller ikke utsettes for petroleumsvirksomhet, gruvedrift eller kabling innen minst 2 døgns drivtid. 8

9 Jan Mayen, Vesterisen og den Arktiske front Jan Mayen og Vesterisen er ekstremt viktig hekkeområde for sjøfugl og leveområde for sel. Området har stor internasjonal vernverdi på bakgrunn av uberørthet og sjeldenhet. Områdene er i tillegg sårbare for klimaendringer og konsekvensene av klimaendringer kan bli særdeles alvorlige for arter som har viktige leveområder i Vesterisen. Et betydelig vern av havområdene rundt Jan Mayen vil styrke det foreslåtte vernet av landområdene og gi et mer helhetlig vern hvor man får en god mulighet at studere en helhetlig økosystem, hvor havmiljøet er en vesentlig, grunnleggende og uadskillelig faktor for det terrestriske økosystemet som allerede er vernet på land. Greenpeace ser ingen hinder mot at disse områdene får et permanent og strengt vern (Aområde). De er såpass unike og viktige for flere arter at totalt vern er både nødvendig og fullt oppnåelig. Fiskeriaktiviteten i området er begrenset, slik at det dermed vil få begrensete økonomiske konsekvenser å stramme inn på denne. Eventuell interesse for gruvepetroleumsvirksomhet ligger også langt frem i tid. Videre er det viktig at områdene settes under et overvåkningsregime for å kunne følge med på konsekvensene av klimaendringer i sårbare områder. Området bør også i føre-var-perspektiv vurderes for PSSA-status, selv om det ikke er spesielt omfattende press fra skipsfart i dagens situasjon. Eggakanten Eggakanten er et godt eksempel på et produktivt å rikt et havområde. Havstrømmer og bunnstruktur gjør Eggakanten til et svært viktig driveområde for sild og torskelarver, koraller, uer, vassild, blåkveite og med stor produksjon av plante- og dyreplankton. Eggakanten er å et viktig beiteområde for hval og næringsområde for sjøfugl. Vi har merket oss at det i dag skjer et nokså omfattende bifangst-fiskeri av blåkveite langs Eggakanten. Dette er helt uakseptabelt, bruk av bifangst prosent som et regulerings verktøy for å verne om bestand med negativ bestandsutvikling må aldri oppfattes som en kvote. Det er bekymringsfullt med tap av redskaper i områder som Eggakanten hvor man på større dyp kan få større problemer med spøkelsesfiske enn på grunnere områder hvor garn forteres blir overvekst. Basert på de biologiske mangfold som finnes langs Eggakanten er området svært viktig å beskytte. Greenpeace mener hele, eller i minste fall store deler av Eggakanten bør vernes mot fiskeriaktiviteter. Området er så vidt langstrakt at man kan operere med ulike kategorier vernestatus (A og B, se over). Noen soner bør være totalfredet for alt fiskeri, mens det i andre områder gjerne kan tillates pelagisk fiske. Ideelt sett mener vi hele kanten bør fredes for petroleumsvirksomhet og bunntråling med en tilstrekkelig buffersone. 9

10 Øvrige kommentarer til de sektorvise utredningene Fiskeri Norskehavet har en høy biologisk produktivitet med en stor mengde biomasse. Næringskjeden er relativt enkel men de dominerende livsformer finnes i store mengder, med den tallrike raudåten som en av de viktigste byggesteinene. Disse dyreplankton er viktig for de 14 artene av sjøpattedyr i Norskhavet. Den dominerende fiskeslagene er pelagisk fisk som norsk vårgytende (NVG) sild, kolmule og makrell. I tillegg er områdene ved kontinentalsokkelen viktig for blant annet blåkveite, lange, uer og snabeluer. Områdene med tang og tare utgjør en noen av de mest produktive og artsrike systemene i de kystnære områdene. Disse er særdeles verdifulle for økosystemet i de kystnære områdene. Greenpeace mener norsk fiskeriforvaltning i altfor stor grad preges av et altfor ensidig fokus på bestandsutvikling hos de store kommersielt viktige fiskebestandene. Vi mener andre faktorer som bunnsamfunn, sjøfugl, klima, forurensing og mindre kommersielt viktige arter må få større vekt i norsk fiskeriforvaltning, og ønsker nettopp derfor en helhetlig havmiljøforvaltning velkommen. Det krever imidlertid en annen fiskeripolitikk. En ofte sitert rapport gjennomført av fiskerigruppen ved University of British Columbia 2 konkluderer med at norske fiskeriforvaltning er best i verden, basert på et bredt sett av rankingkriterier. Det er imidlertid verdt å merke seg at Norge scorer spesielt svakt innen en del miljøområder, særlig innen føre-var -kategorien. Norge får også feilaktig høy score ved at korallvernområdene er vurdert som no-take -soner, når de i virkeligheten kun er trålfrie. 2 Les hele studien på og særkapittelet om Norge på ftp://ftp.fisheries.ubc.ca/codeconduct/countriescodepdf/norway-ccrf.pdf 10

11 Koraller og svamper Norskehavet huser noen av verdens største kjente kaldvannskorallrev. Deler av disse oppnådde vernestatus mot bruk av bunnslepende redskaper under forrige regjering. Det tillates imidlertid fortsatt fiske med andre bunnredskaper på revene, som bunngarn og bunnline, som begge har stort potensial til å skade de sårbare revstrukturene. Seks korallarter og sju marine svamper er ført på den norske rødlista, til dels med betydelig datamangel. Både svamper og koraller er svært saktevoksende, danner spesielt artsrike habitater og er sårbare for mekanisk bunnpåvirkning. Det er grunn til å anta at det finnes en rekke større og mindre korall- og svampforekomster i norske farvann som ikke er kjent for vitenskapen. Havforskningsinstituttet har påvist av så mye som 50% av de norske korallrevene allerede er ødelagt av bunntråling og andre bunnfiskeredskaper. Denne utviklingen må snu. Det er ikke nok kun å verne etpar områder. Norge har i tillegg internasjonale forpliktelser knyttet til vern og stopp av tap av biologisk mangfold. I tillegg til de fem korallrev/felt som er vernet mot bruk av bunntrål finnes det dokumenterte forekomster av koraller i Trænadypet, langs Storegga (Aktivneset, Korallneset og Sørmannsneset), Breisunddypet, Haltenpipe og Maurdjupet. I tillegg har Mareano-programmet kartlagt flere nye forekomster i Barentshavet, blant annet i Sørøysundet/Lille Lofoten, og de har sterke indikasjoner på et betydelig rev langs Båtsfjordkysten. Disse revene har ennå ikke fått samme form for vern, kun indirekte gjennom den generelle korallforskriften, noe vi finner svært merkelig og urovekkende. Så vidt vi er kjent med, er det ingen, verken Kystvakt, Fiskeridirektorat eller andre, som sikrer overholdelse av det generelle forbudet mot å skade kjente korallrev. Ettersom 60 norske trålere, et utall norske snurrevadbåter garnbåter og linefartøy sammen med hundrevis av russiske og EU-trålere har rett til å fiske i de aktuelle områdene, er det svært usannsynlig at disse korallene i dag har reelt vern. Det er i dag påvist at liner og garn blir hengende igjen på koraller og at disse brytes ned langsomt. I tillegg er det klart vist at forankring av garn og lineutstyr kan medføre skader på koraller. Vi finner det merkelig at det må påvises så store skader fra en type redskap på et korallrev før man kan verne det at det nesten ikke finnes noe igjen av revet. Dette vitner om en alvorlig mangel på føre-var tilnærming i norsk havmiljøforvaltning. Vi mener det bør være generell forvaltningspraksis at alle korallrev/svampfelt som er oppdaget eller blir oppdaget underveis får et direkte vern mot alle typer skadelig aktivitet og alle typer av skadelig redskap. Disse områdene er svært viktige for det biologiske mangfoldet i havet og har høy nasjonal og internasjonal verneverdi. I tillegg til vern av disse områdene mot direkte påvirkning er det viktig at det opprettes buffersoner rundt områdene hvor det heller ikke tillates bruk av bunnredskaper. 11

12 Rødlistete, svake eller sårbare fiskearter: behov for habitatvern og bifangstregler Fiskeriutredningen beskriver et omfattende fiskepress på rødlistete marine arter. Vi er bekymret over at ansvarlige myndigheter ikke i tilfredsstillende grad klarer å beskytte disse, og ser fram til nye tiltak i regi av Forvaltningsplanen. a) Habitater for truete arter Arter blir rødlistet på grunn av alvorlig negativ bestandsutvikling, fordi leveområder har blitt redusert i areal eller fordi de er naturlig sjeldne. Norsk fiskeriforvaltning har hittil fokusert i alt for stor grad på bestandstørrelse og fiskeritekniske tiltak, og i alt for liten grad på vern av leveområder som er viktige for disse artene. Til tross for rødlistestatus og utstrakt bekymring, finnes det for eksempel ennå ingen viktige leveområder for verken uer eller blåkveite som er vernet mot fiske (med unntak av enkelte korallområder, men her er det kun bunnslepende redskaper som er forbudt, ikke garn, bunnline eller andre redskaper). Greenpeace mener at det er helt avgjørende at det blir iverksatt strengere forvaltningstiltak for å sikre bedre beskyttelse av rødlistete marine arter. Ettersom det forståelig nok virker svært vanskelig å oppnå tilstrekkelig forbedring for disse artene gjennom bifangstregelverk og redskapstekniske forhold, bør første umiddelbare skritt være økt vern av viktige leverområder for alle arter på den norske rødlista. Vern av slike leveområder vil også kunne gi betydelig økt beskyttelse av andre sårbare strukturer og arter, ettersom koraller, rødlistet fisk, svamper og andre spesielle forekomster ofte opptrer sammen. b) Fangst av truete arter Greenpeace er selvsagt enig i at det ikke bør tillates et direktefiske på arter som er klassifisert som truet (CR, EN, VU), selv om historien viser at dette ikke er tilstrekkelig alene (se over). Videre bør det pålegges ansvarlig myndighet å utarbeide handlingsplaner for hvordan man skal snu den negative utviklingen for alle rødlistede eller på andre måter svake bestander av marine arter. Vi er i tillegg bekymret over at det lett kan utvikle seg et rettet bifangst-fiske etter høyt prisede eller andre kommersielle bifangstarter som for eksempel rødlistet kveite, uer, lange eller ikke-rødlistet men svak breiflabb, steinbit eller blåkveite i den nåværende norske ordningen. Et alternativ kan være at man viderefører kravet om obligatorisk landing, men at det ikke gis full betaling for bifangstarter. Dette vil kunne styrke de økonomiske insentivene til å unngå bifangst av slike arter, og svekke en rekke EU-fiskeres argumenter mot de norske utkastforbudene. Ifølge Havforskningsinstituttet var fangstverdien av de rødlistete artene uer/snabeluer i 2007 hele 100 millioner kroner, delvis tatt i utredningsområdet Norskehavet. For rødlistet kveite var det tilsvarende tallet 67,6 millioner kroner. 12

13 Når det gjelder bifangst mener vi også at utkastforbudet må utvides til å gjelde alle arter, ikke bare de kvotebelagte. Bifangst og uregistrert utkast av mindre verdifulle, ikke kvotebelagte (men ofte svært viktige og sårbare) arter som rødlistet lange, skate, piggvar, pigghå (og ål) er tillatt etter norsk lov. Dette må bli slutt. Utkastforbudet må gjelde alle arter, uansett kvoteplikt. Videre er vi opptatt av at alle deler av fisken i landføres. Det viktigste er selvfølgelig at alle individ tas i land, dette er en minimumsforutsetning for å estimere fangstdødeligheten. Men i mange fiskeri dumpes store deler av biomassen som slog og hoder tilbake i havet. Dette bør også utnyttes. Påstander om at de såkalte biproduktene ikke har kommersiell verdi kan ikke lenger være noe argument for å dumpe dem på havet. Erfaring viser at påbud om ilandføring raskt vil sørge for utvikling av et mottaksapparat for denne type produkter som i sin tur vil gi tilgang til råstoff for videre produktetablering. Fiskeoppdrett er bare ett av mange aktuelle stikkord. Andre fiskerispørsmål Det ser ut til at det i dag eksistere en stor grad av forskjellsforvaltning av bestandene i Norskehavet, hvor de store kommersielt viktige bestandene blir fulgt nøye, mens de øvrige verken blir studert eller forvaltet på særlig helhetlig måte. Dersom det bare lå fiskerihensyn til grunn, kunne dette vært en riktig vurdering, men ettersom målsettingen til forvaltningsplanen skal være en helhetlig og integrert havmiljøforvaltning, må det vies større oppmerksomhet på en helhetlig økosystembasert havmiljøforvaltning hvor alle deler av økosystemet gis den samme vektningen. Ren videreføring av dagens næringsprioriterte fiskeripolitikk i forvaltningsområdet er ikke forenlig med planens målsettinger. Blåkveite Til tross for ellers nokså streng regulering av blåkveitefisket langs Eggakanten, ser vi negativt på utviklingen av et snurrevadfiske etter blåkveite i dette området. Eggakanten huser en rekke viktige og sårbare bunnhabitater som kan bli skadet ved risikeres ved bruk av bunnredskaper, inkludert snurrevad, særlig i tilfeller der denne blir slept. Vi mener i tillegg at fisket etter bifangst, for å fylle bifangstkvoten, særlig av blåkveite i andre fiskerier, må utredes og i mest mulig grad begrenses. En regulert maksimal prosentinnblanding er ikke det samme som en kvote. I 2006 ble blåkveiteprosenten redusert, men denne er økt igjen etter press fra fiskere, som sannsynligvis oppfattet innstrammingen som reduserte blåkveiterettigheter. Krill/rauåte Greenpeace er i utgangspunkt skeptiske til en utvikling av et krillfiskeri i Norskehavet. Et slikt fiske kan bare tillates dersom det forligger grundig og vel dokumentert forskning av økosystemet og krillen sin betydning for dette. Et for stort uttak av krill på uheldig tidspunkt kan medføre store negative kaskadeeffekter for både fiskebestandene og det videre økosystemet i Norskehavet. Sild og kolmule For NVG sild er et fortsatt viktig at man opprettholder det internasjonale avtaleregelverket som total freder ungsilden i Barentshavet, og at kvotene følger ICES rådgiving. Et forvaltningsmål for NVG sild må vare at bestandstørrelse og utbredelse skal ligge på robuste nivåer, både for endringer i strøm- og næringsforhold og periodiske eller menneskeskapte klimaendringer. Som krill, er silda svært 13

14 avgjørende som grunnlag og premissleverandør for de øvrige økosystemkomponentene i Norskehavet og nordover. Videre mener Greenpeace at det må settes av mer penger til forskning på sjøfugl og sild samt grundige undersøkninger av bifangst i fisket etter NVG sild. Når det gjelder kolmule er det viktig at anbefalningen fra den internasjonale havforsknings råd ICES følges og at fiskepresset minsker. Kompromisskvotene med EU representerer fortsatt et økologisk sjansespill og fisket må snarest ned på holdbare nivåer. Petroleumsvirksomhet og andre energiformer til havs Vindmøller og bølgekraft Greenpeace er svært positive til etablering av vindmøller og bølgekraftanlegg til havs. Etableringene må selvsagt følge normale utrednings- planleggings- og godkjenningsprosedyrer. Vi mener det er viktig å få fortgang i arbeidet med å utvikle og implementere vind- og bølgekraft offshore, og at Norge kan spille en viktig rolle. Vi mener ikke det er nødvendig med samordningsvirkemidler som verneplan, samlet plan eller regionale planer for slike tiltak på det nåværende stadium, selv om dette kan være svært nyttig og viktig senere, både for å regulere, begrense eller samordne en framtidig storskala utbygging kanskje særlig med hensyn til kabelinfrastruktur. Støtteordninger for slik innovativ ny energiproduksjon må tilpasses behovet og fasen disse er i, og kan ikke sammenliknes direkte med vann- og vindkraftproduksjon på land, som er langt modnere teknologi. Petroleumsvirksomhet og gruvedrift Utredningene har identifisert en rekke områder som er svært verdifulle og sårbare. I mange tilfeller gjelder denne sårbarheten i betydelig grad sårbarhet for olje- og kjemikalieforurensing, i tillegg til sårbarhet for fysisk påvirkning (fra blant annet fiskeredskaper, boring, bunn-innstallasjoner eller gruvedrift). Greenpeace mener revområdene, Eggakanten, Trænadypet, Vestfjorden, Polarfronten og Mørebankene bør vernes med en buffersone på minst to dagers drivtid (om lag 70 kilometer) mot all ny petroleumsvirksomhet eller gruvedrift av hensyn til det marine og kystnære miljøet. I tillegg bør det nedlegges forbud mot ny petroleumsvirksomhet nærmere land enn tilsvarende to dagers drivtid (om lag 70 kilometer) slik det også ble gjort i Barentshavet. I følge Kystverkets statistikk ( er volumet olje sluppet ut ved akutte utslipp fra offshore petroleumsvirksomhet i perioden til sammen 4652 tonn. Antallet oljeutslipp i perioden er 2510 stk. De fleste utslippene er relativt små, men kan allikevel gjøre stor skade om de skjer på feil sted. Ved å opprette petroleumsfrie områder forhindrer man at utslippene skjer på feil sted. Forøvrig er det verdt å anføre at verden allerede har funnet langt mer olje, kull og gass enn verden noensinne kan forbrenne uten å ødelegge det globale klimaet. I dette perspektivet bør all ny olje- gass og kull-leting bli stanset, og tilgjengelige ressurser bør overføres til å virkeliggjøre den fornybare Vi viser for øvrig til både våre og andres tidligere kommentarer knyttet til hvordan utlysing av nye blokker underveis i forvaltningsplanprosessen underminerer forvaltningsplanens troverdighet som reelt styringsverktøy. 14

15 Skipstrafikk Ordningen med obligatoriske, IMO-forankrete obligatoriske seilingsleder nautiske mil fra kystlinjen for passerende trafikk bør videreføres fra Barentshavet og sørover gjennom Norskehavet. Vi mener ikke det er like påkrevet å etablere PSSA-status for Norskehavet sør for Lofoten som vi mente (og mener) for områdene fra Lofoten til Svalbard. Området Jan Mayen-Svalbard kan være en aktuell kandidat i dette utredningsområdet (se over). Sammendrag og konklusjon Greenpeace ser fram til en reell, helhetlig forvaltningsplan med fokus på nødvendige arealtiltak, inkludert gradert vern for de allerede identifiserte særlig sårbare og verdifulle områdene. Vi ser fram til en konstruktiv dialog om nødvendige forvaltningsmessige virkemidler i tiden framover, og håper også prosjektgruppen vil invitere forskerne med i dette arbeidet. Mangelen på åpen debatt så langt om konkrete forvaltningsmessige tiltak er både ødeleggende for arbeidet med å lage og forankre gode forvaltningsplaner, og kan undergrave den faglige integriteten og uavhengigheten til viktige statlige faginstitusjoner. Kontakt i Greenpeace for spørsmål eller mer informasjon: Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge; truls@nordic.greenpeace.org Frida Bengtsson, havmiljørådgiver, Greenpeace Nordic; frida@nordic.greenpeace.org 15