STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen Møteinnkalling DATO: FREDAG 7. MARS 2014 TID: KL. 09:00 STED: STJØRDAL RÅDHUS MØTEROM VÆRNES NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Sak nr. Sakstittel 003/14 Referatsaker 004/14 Orientering fra rådmannen 005/14 Orientering fra ordføreren 006/14 Dialog med ordføreren og rådmannen 007/14 Forvaltningsrevisjon - Intern kontroll kvalitets- og avvikssystem 008/14 Orientering fra revisor - Status for revisjonsarbeidet 009/14 Kontrollkomiteens årsrapport for /14 Kontrollkomiteens budsjett for 2014 Eventuelt Sak 008/14 vil bli behandlet i lukket møte, jf. koml og fvl. 13 Steinkjer, Alf Kaspersen leder Paul Stenstuen kontrollsekretær E-post: paul.stenstuen@komsek.no Dir.tlf Mob

2 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen SAK 003/14 REFERATSAKER Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollkomiteen Paul Stenstuen 003/ Saksbehandlers forslag til vedtak Referatene tas til orientering. Referat Nr Fra/Til Tittel på dokumentet Vedlagt/Ikke vedlagt 1 Kommunal og Ekspertutvalg skal se på Ikke vedlagt Moderniseringsdepartementet oppgaveløsningen i kommunene 2 Komrev Trøndelag IKS Regnskapsavslutning 2013 Vedlagt 3 Skatt Midt-Norge Kontrollrapport 2013 vedrørende Vedlagt skatteoppkreverfunksjonen i Stjørdal kommune 4 Stjørdal kommune Brukerbetalte ferieturer i Stjørdal Vedlagt kommune 5 Komite plan Referatsak 5/14 Klage på kommunens Ikke vedlagt vedtak om å innvilge dispensasjon fra maksimal gesimshøyde og vedtak om å gi rammetillatelse for Fosslibekken barnehage - kommunens vedtak oppheves 6 Skatteoppkreveren i Værnes regionen Årsregnskap og årsrapport for 2013 Vedlagt Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14 Årsregnskap og årsrapport 2013 Skatteoppkreverkontor

15 1.1 Innledning generelt om skatteoppkrevers virksomhet 1.2 Organisering, ressurser og kompetanse 1.3 Intern kontroll 1.4 Vurdering av skatteinngang 1.5 Skatteutvalg 1.6 Betaling og regnskap - avleggelse av skatteregnskapet - marginoppgjør 1.7 Innkrevingsresultat og samlet restanseoversikt 1.8 Innkrevingsaktiviteter 1.9 Arbeidsgiverkontrollen 1.1 Innledning generelt om skatteoppkrevers virksomhet 2013 har i likhet med de siste årene vært et godt år resultatmessig og arbeidsmessig. Skatteetaten er fortsatt i stadig utvikling og mye nytt er underveis. Både skatteinngang og de innkrevingsmessige resultatene er gode for alle kommunene og tilskrives en kombinasjon av god drift og generelt gode økonomiske tider der evnen til og gjøre opp for seg er tilstede. Dette vet vi fort kan endre seg. Høy aktivitet på innkrevingen gir store gebyrinntekter. Vi tar i bruk de muligheter for sanksjoner som ligger i lovverket når det gjelder lovovertredelser. Arbeidsmiljøet er fortsatt godt. Det legemeldte fraværet er høyt, men ikke arbeidsrelatert. Nettportalen oppdateres jevnlig med nyhetssaker og oppdateringer. Revisjon og tilsyn av skatteoppkreverens arbeid foretas av staten ved regional kontrollenhet. De kontrollerer både betaling og regnskap og den innkrevingsmessige delen av virksomheten. Vi har hatt revisjon på innkrevingsdelen uten at større forhold er avdekket. Det vil komme en årsrapport fra revisjon som kan behandles sammen med denne årsberetningen. Det er avtalt at kommunene får innsyn i skatteoppkreverens arbeid gjennom fremleggelse av denne årsberetning med årsregnskap og årlig rapport fra revisjonen. I tillegg bør en behandle arbeidsgiverkontrollen sin årsrapport samtidig. Denne ferdigstilles litt senere og blir da ettersendt. Disse dokumentene legges fram for kontrollutvalgene i første kvartal hvert år for spørsmål og videre kan den enkelte kommune velge om det skal legges fram for kommunestyret som en orienteringssak. Det følger av arbeidsoppgaven at det er viktig og ha en god intern kontroll. Skatteoppkreveren har utarbeidet rutiner for intern kontroll i tråd med de føringer som ligger på området. Det vil komme en ny instruks og krav til internkontroll som gjør at en ny gjennomgang vil bli gjort i neste periode.

16 1.2 Organisering, ressurser og kompetanse Skatteoppkrever Jan E. Slind Stedfortreder Egil Moen Betaling og regnskap Ingebjørg Sørflakne Ragnhild Selvåg Marit Elvedal Innkreving Egil Moen Kåre Svingen Zhanna Kartum Sonja Irene Dyrvik Marit Elvedal Jan E. Slind Arbeidsgiverkontroll Arbeidsgiverkontrollen Trøndelag Leder Anders Nordhaug 7 årsverk 15 kommuner Skatteoppkreverkontoret disponerer 8,5 årsverk og arbeidsgiverkontrollen for våre 5 kommuner utgjør ca. 2,5 årsverk. Til denne organiseringen hører en lang rekke arbeidsoppgaver som er fordelt. Dette er satt opp i eget ark. Det foretas jevnlig evaluering av arbeidsdelingen og endringer gjøres der en finner det hensiktsmessig. Det er lagt vekt på at en skal unngå sårbarhet som var et av de viktigste målene med samarbeidet og det er gjort gjennom at ingen er alene om og utføre oppgavene. Vi fikk en vakant stilling fra medio 2013 som vi har valgt og holde åpen og se om hvorvidt vi vil klare oss uten. Ny vurdering av dette gjøres medio Kontoret er derfor første halvår 2014 bemannet med 7,5 årsverk. Skatteoppkreveren anser ressursene for å være tilstrekkelig i forhold til hovedområdene og kompetansen er god. Vi holder kontinuerlig fokus på opplæringsbehov. 1.3 Internkontroll Skatteoppkreveren har ifølge instruksen plikt til å gjennomføre internkontroll og utforme lokale rutiner. Dette er gjort i henhold til de retningslinjer som er gitt og egen perm befinner seg hos skatteoppkreveren. Denne er oppdatert og levert til revisjonen. Det ble helt på slutten av året gjennomført et besøk av revisjonen som gjennomgikk skatteregnskapet og noe innkreving. Det ble ikke avdekket vesentlige mangler. Rapport er ikke mottatt enda.

17 1.4 Vurdering av skatteinngang Kommunens andel av de totale innbetalinger Beløp i mill. kr. Malvik Sum inngang Kommunens andel endring komm. andel i % År: ,3 259,9-6,75 % ,7 276,2 6,27 % ,8 302,2 9,41 % Stjørdal Sum inngang Kommunens andel endring komm. andel i % År: ,3 389,2-6,37 % ,5 431,8 10,95 % ,9 463,8 7,41 % Selbu Sum inngang Kommunens andel endring komm. andel i % År: ,1 67,9-7,99 % ,0 73,6 8,39 % ,0 78,3 6,39 % Tydal Sum inngang Kommunens andel endring komm. andel i % År: ,5 28,7-7,42 % ,0 29,7 3,48 % ,9 31,0 4,38 % Frosta Sum inngang Kommunens andel endring komm. andel i % År: ,5 38, ,7 40,9 7,63 % ,0 43,9 7,33 % Samlet skatteinngang for våre kommuner er da kommet opp i 3,98 mrd. NOK. Vi ser at alle kommuner har en positiv god skatteinngangsvekst. Gjennomsnittlig for våre kommuner er veksten på 6,98 % som er relativt likt året før. Malvik har denne gangen fått størst vekst.det gjelder både personlige skattytere så vel som selskapsskatt og arbeidsgiveravgift. Frosta har også en svært høy vekst i selskapsskatt, som tyder på et godt aktivitetsnivå i bedriftene. Det er staten som tar inn denne skatten, men noe fordeles tilbake i utjevningstilskudd.

18 Ellers påvirkes også skatteinngangen av korrigering av fordelingstall mellom skattekreditorene og marginoppgjøret. 1.5 Skatteutvalg Søknader om nedsettelse oversendes det regionale skatteutvalget. For 2013 har skatteoppkreveren oversendt 14 saker og fått nedsatt krav med kr Det anses som et lavt nivå. (i positiv forstand) 1.6 Betaling og regnskap - avleggelse av skatteregnskapet - marginoppgjør Det tilligger denne avdelingen en rekke ulike oppgaver som en finner igjen i vedlegg. I hovedsak sørger de for og holde regnskapet og reskontro så à jour som mulig til enhver tid. Herunder inn og utbetalinger, registrering av krav, avregning og skatteoppgjør. I tillegg håndteres all lønnsinnberetning ifra arbeidsgivere. Avdelingen har kontakt med eksterne regnskapsførere. Avleggelse av årsregnskapet Skatteregnskapet anses som et del regnskap til skatteetatens samlede regnskap og avgis til Skattedirektoratet. Skatteoppkreveren i Værnes-regionen bekrefter herved at skatteregnskapet for 2013 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, Jfr. instruks for de enkelte poster i regnskapet. Margin Marginavsetting av den del av den løpende skatteinngangen som settes av til og dekke opp tilgodebeløp ved skatteavregningene. Denne fastsettes av kommunestyret. Alle kommunene har 10 % avsetting av den løpende skatteinngang og det er tilstrekkelig. Når avregningene er kjørt foretas marginoppgjør der overskytende går til utbetaling og motsatt trukket ved for lite. Dette ble gjort i oktober måned Gebyrer Kommunene mottar gebyrinntekter fra skatteoppkreveren som ikke er med i budsjett/regnskap. Samlet var beløpet kr. 642 for 2013 og det fordeles til de enkelte kommuner etter aktivitet 1.7 Innkrevingsresultat og samlet restanseoversikt Skatteoppkreveren måles etter en styringsdialog mellom oss og Skatt Midt-Norge der vi i forkant har blitt enige om målene som skal oppnås på innkrevingssiden. Måletidspunktet er året etter inntektsåret. Vi setter høye mål for innkrevingen og vi har gode resultater. Vi har satt mål kommunevis i stedet for regionnivå denne gangen. Prosentsats for innkrevd er av beløp til innkreving og ikke av totalt utestående.

19 Vi gjengir her resultatet på de to største skatteartene: (angitt i prosent) Stjørdal mål resultat Restskatt totalt innbetalt 94,5 95,0 Restskatt innkrevd 76,0 76,7 Forskuddsskatt tot. innbet. 99,5 99,1 Malvik mål resultat Restskatt totalt innbetalt 96,0 95,1 Restskatt innkrevd 82,0 71,1 Forskuddsskatt tot. innbet. 99,5 98,9 Selbu mål resultat Restskatt totalt innbetalt 98,0 98,2 Restskatt innkrevd 77,5 86,5 Forskuddsskatt tot. innbetalt 99,7 98,6 Tydal mål resultat Restskatt totalt innbetalt 99,7 100,0 Restskatt innkrevd 96,1 100,0 Forskuddsskatt tot. innbetalt 99,9 99,2 Frosta mål resultat Restskatt totalt innbetalt 95,0 95,5 Restskatt innkrevd 81,0 83,7 Forskuddsskatt tot. innbetalt 99,5 99,47 For Malvik ble resultatet på personlig restskatt innkrevd ikke så bra som forventet og satt som mål. Det er igangsatt tiltak på alle krav, og det er flere store krav på enkeltskyldnere som vi forventer og få inn. Målkravet var satt for høyt og var 72 % året før. Ellers har vi truffet godt på målene. For Tydal gjenstår bare et lite krav på forskuddsskatt for og få full uttelling. Dette er meget bra og i landstoppen. Samlet restanseoversikt Gjelder alle år og alle skattearter både på personlig og næring inkludert berostilte krav (krav som ikke anses tjenlig for innkreving) samt sist utlignet restskatt som nylig er fastsatt og som det kan ligge klage og utsettelse på. Da vil kvaliteten på forskuddsutskrivingen og nivået på utlignet restskatt fra skattekontorets side også spille en rolle på restansetallene i den enkelte kommune. Deler av restansene er også bundet opp i gjeldsordning og konkurser og deler er skjønnsfastsatte og eldre restanser som ikke lett lar seg innkreve. Leder for innkreving foretar jevnlig oppfølging på eldre år og vurderer hensiktsmessige tiltak. Det er ikke fremmet noen saker til berostilling de senere år. Krav som foreldes søkes bortskrevet.

20 Samlet restanse beløp i mill.kr Restanse Restanse forrige år Malvik kr. 25,3 27,8 Stjørdal kr. 44,1 40,1 Selbu kr. 4,2 3,6 Tydal kr. 0,7 1,2 Frosta kr. 4,6 5,5 For Frosta er det på slutten av året innført store krav som følge av en enkelt sak. Disse er holdt utenfor oversikten for sammenligningens skyld. Redusert skjønnsligning og riktig skatteutskriving av skattekontoret er viktige eksterne faktorer som kan påvirke våre resultater positivt og motsatt hvis det er mye feil. Vi bidrar til og redusere andelen skjønn gjennom samarbeid med skattekontoret der vi kontakter skattyter med oppfordring til og levere og gir informasjon til skattekontoret om de forhold vi er kjent med. 1.8 Innfordringsaktiviteter Det er gjennomført 404 utleggsforretninger mot 391 i forrige periode. En finner utlegg i over halvparten. Det er begjært 36 tvangssalg og det er begjært 14 konkurser. Det er meldt krav i 30 konkurser. Det er innlevert 3 anmeldelser for overtredelser på skattebetalingsområdet. 1.9 Arbeidsgiverkontrollen Formålet med arbeidsgiverkontrollen er å påse og sikre at skattetrekk (herunder påleggstrekk) og arbeidsgiveravgift blir korrekt beregnet, innbetalt og innberettet i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Arbeidsgivernes plikter er hjemlet i skattebetalingsloven, folketrygdloven og ligningsloven, og i forskrifter gitt med hjemmel i disse lovene.skatteoppkrever skal påse at det avsettes tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet. Det skal også kontrolleres at arbeidsgiver overholder plikten til å levere lønns- og trekkoppgaver i henhold til ligningsloven og skattebetalingsloven og plikten til å levere års oppgaver i henhold til folketrygdloven. Skatteoppkreveren må i tillegg påse at nye arbeidsgivere blir registrert og fulgt opp med informasjon om sine plikter mv. Kommunene i Værnesregionen er tilknyttet en interkommunal arbeidsgiverkontroll som heter Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag. Dette er et større samarbeid med egne organer og teller 15 kommuner. Det overordnede faglige ansvaret tilligger skatteoppkreveren som har en egen styringsgruppe mot tjenesten. De overordnede kravene til arbeidsgiverkontrollen er at minst 5 % av arbeidsgiverne skal kontrolleres. Videre at kontrollene skal medføre minst 50 % avdekking og at en får vedtak fra skattekontoret på 90 % i kroner i forhold til foreslåtte endringer. I tillegg skal alle nye arbeidsgivere motta informasjon og veiledning og en skal foreta minst et informasjonstiltak i året.

21 Resultatet for 2013 på antall kontroller ble som følger Krav Gjennomført Malvik Selbu 7 7 Tydal 4 4 Stjørdal Frosta 6 6 Kravet til antall er dermed i samsvar med gjennomførte kontroller. Det er også viktig at resultatet av kontrollene er at det blir avdekket beløp som skulle vært innberettet og beskattet. Her ble resultatet følgende: (forslag til endring fra SKO) Endringsforslag inntektsgrunnlag og arbeidsgiveravgift Malvik Selbu Tydal Stjørdal Frosta Sum Dette er høye avdekte beløp. Disse endringsforslagene sendes over til skattekontoret for mulig vedtak, og deretter posteres det inn som krav til innkreving som kan generere inntekter til kommunene. Det er ikke alltid slik at det blir samsvar mellom forslag og vedtak og en del selskaper er under avvikling og dermed vil ikke alle beløp la seg inndrive. I tillegg til avdekking har kontroller også en sterk preventiv effekt som ikke skal glemmes og vil gi bedre etterlevelse av regelverket på sikt. Alle nye arbeidsgivere mottar informasjon og veiledning. Vi har nettsider med informasjon og i tillegg holder Skatt Midt-Norge kurs der regnskapsførere kan få faglig oppdatering. Hommelvik, 14 januar 2014 Værnesregionen skatteoppkreverkontor Jan E. Slind Skatteoppkrever/leder

22 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite SAK 004/14 ORIENTERING FRA RÅDMANNEN Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollkomiteen Paul Stenstuen 004/ Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollkomiteen tar den gitte informasjon til orientering. Vedlegg Ingen Ikke trykte vedlegg Kontrollkomiteens sak 39/13 Saksopplysninger I kontrollkomiteens møteplan for 2014 er det satt av tid til orienteringer fra rådmannen. Til dette møte er rådmannen anmodet om å gi en orientering om kommunens tilbud om arbeidstrening, lærlingeordningen mv. Stjørdal kommune vil også gi en orientering om hvordan kommunen bruker FIDES AS som verktøy for å løse kommunale oppgaver. Vurdering Orienteringer fra rådmannen etter en på forhånd fastsatt plan gir rådmannen gode muligheter til å legge opp sin tid og til å forberede seg. Samtidig er det også lagt opp til at bredden i kommunens virksomhet blir dekket. Dette gir kontrollkomiteen gode muligheter til å holde seg orientert om de viktigste sidene ved kommunens virksomhet. Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær

23 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite SAK 005/14 ORIENTERING FRA ORDFØREREN Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollkomiteen Paul Stenstuen 005/ Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollkomiteen tar den gitte informasjon til orientering. Vedlegg Ingen Ikke trykte vedlegg 1. Sak 002/14 Besøk ved Fides AS 2. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) med forskrifter Saksopplysninger Kontrollkomiteen har anmodet om en orientering fra ordføreren om vurderinger av selskapets måloppnåelse og kommentarer knyttet til eierstyringen av selskapet, sett fra eiersiden. Orienteringen vil bli gitt i møte. Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær

24 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite SAK 006/14 DIALOG MED ORDFØRER OG RÅDMANN Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollkomiteen Paul Stenstuen 006/ Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollkomiteen tar den gitte informasjon til orientering. Vedlegg Ingen Ikke trykte vedlegg Kontrollkomiteens sak 39/13 Saksopplysninger Utvalget departementet i sin tid nedsatte for å foreslå tiltak for å styrke den kommunale egenkontroll la vekt på betydningen av en god og åpen dialog mellom de ulike aktørene (ordfører, kontrollkomiteen og rådmannen) I kontrollkomiteens møteplan for 2014 er det satt av tid til dialog med ordfører og rådmannen. Ordføreren og rådmannen er invitert til møte. Vurdering Kontrollkomiteen er kommunestyrets eget organ for å føre kontroll og tilsyn med den kommunale forvaltning. Det er derfor viktig med en god og åpen dialog mellom kontrollkomiteen, ordfører og rådmannen - med utveksling av informasjon og synspunkter mht. bl.a. fokusområder for kontroll og tilsyn. Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær

25 STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomite SAK 004/14 FORVALTNINGSREVISJON - INTERN KONTROLL KVALITETS- OG AVVIKSSYSTEM Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollkomiteen Paul Stenstuen 004/ Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollkomiteen slutter seg til rapporten «Forvaltningsrevisjon - intern kontroll kvalitetsog avvikssystem» 2. Rapporten oversendes kommunestyret for videre behandling. Saksbehandlers forslag til innstilling til kommunestyret Kommunestyret tar rapporten til etterretning og ber rådmannen om å følge opp rapporten. Vedlegg Rapporten Forvaltningsrevisjon - intern kontroll kvalitets- og avvikssystem, KomRev Trøndelag IKS. Ikke trykte vedlegg 1. Kontrollkomiteens sak 35/13 2. Kontrollkomiteens sak 13/13, referat nr Kommunestyrets sak 112/12 4. Kontrollkomiteens sak 25/12 5. Kontrollkomiteens sak 3/12 6. Forskrift om revisjon 7. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 8. Kommuneloven Saksopplysninger Kontrollkomiteen skal iht. kommunelovens ledd påse at det blir gjennomført forvaltningsrevisjon i kommunen. Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser for å avdekke hvorvidt, og i hvilken grad, lov og kommunale vedtak blir etterlevd. Evalueringer av måloppnåelse, kommunens organisering og/eller hvor godt de tilgjengelige ressurser utnyttes kan også gjennomføres som forvaltningsrevisjon.

26 Forvaltningsrevisjon skal gjennomføres iht. en overordnet analyse basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger. Ut fra dette skal det utarbeides en plan for forvaltningsrevisjon som skal vedtas av kommunestyret. Kommunestyret kan gi kontrollkomiteen myndighet til å foreta endringer og omprioriteringer i planperioden. Gjeldende plan for forvaltningsrevisjon ble behandlet av kommunestyrets den , sak 112/12 Plan for forvaltningsrevisjon Kommunestyret fattet slikt vedtak i saken: 1. Kommunestyret slutter seg til det fremlagte forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kommunestyret vedtar slik prioritering av forvaltningsrevisjon for perioden : Nr. Prosjektnavn Aktuelle problemstillinger 1 Beredskap Håndtering av naturkatastrofer - Katastrofe beredskap - Samhandling med andre aktører - Sårbarhet i forhold til infrastruktur 2 Varslingsrutiner Hvordan ivaretas kommunens varslingsrutiner - Er rutiner for åpen varsling gjennom linja kjent, og fungerer de i hht regelverket? - Er rutine for åpen og anonym varsling til eksternt varslingssekretariat kjent, og fungerer dette i hht regelverket? - Finnes det medarbeidere i kommunen som avstår fra å varsle på grunn av liten tillit til systemet? - Håndteres saker innen rimelige frister? 3 Internkontroll Hvordan ivaretas kommunelovens 23 nr. 2 om betryggende kontroll - Implementeringen av kvalitetssystemet. 4 Integrering av flyktninger Organisering av tjenesten - Flyktningetjenesten sett i brukerperspektiv, Opplæringstilbud til minoritetsspråklige elever voksenopplæring - Psykisk helse 5 Saksbehandling Offentleglova og Forvaltningsloven - Likebehandling 6 Værnesregionen Når kommunen sine målsettinger gjennom Værnesregionen? - For eksempel IKT eller innkjøp. 3. Kommunestyret gir komiteen myndighet til å foreta endringer og omprioriteringer i planen i planperioden. Kontrollkomiteen behandlet bestilling av forvaltningsrevisjon i møte den , sak 35/13. Kontrollkomiteen fattet slikt vedtak i saken: 1. «Kontrollkomiteen gir prosjektet vedrørende internkontroll 1. prioritet. De øvrige prosjekter rykker tilsvarende ned uten endring i rekkefølge. 2. Kontrollkomiteen slutter seg til den fremlagte prosjektplan, og ber revisor gjennomføre prosjektet iht. denne. 3. Dersom revisor finner det nødvendig å foreta endringer i prosjektet, herunder en nærmere avgrensning, ber kontrollkomiteen om et notat som fremlegges som en referatsak.»

27 Omprioriteringen ble for øvrig foretatt på bakgrunn av beredskapstilsyn gjennomført av Fylkesmannen hos kommunen den Fylkesmannen fant ingen avvik og hadde ingen merknader etter tilsynet. Videre ble det arbeidet med en revidering av kommunens rutiner mht. varsling. KomRev Trøndelag IKS har ferdigstilt prosjektet og har levert sin rapport, se vedlegg. Revisor gir sine anbefalinger i 3 kulepunkter: «Kommunen og Værnesregionen bør fortsette arbeidet med å utvikle kvalitetssystemet samt få flere enheter og etater/sektorer til å ta systemet i bruk. Databrukeravtalen bør gjøres mer kjent. Det bør utarbeides skriftlige prosedyrer for innkjøp.» Rapporten har vært på høring hos rådmannen. Rådmannen ga følgende svar: Viser til tilsendt rapport. Det er en meget grundig og opplysende rapport som er utarbeidet. Rapporten er gjennomgått og rådmannen har ingen merknader til rapporter og slutter seg til anbefalingene som revisjonen tilrår. Disse anbefalingene vil rådmannen følge opp.» Det vises for øvrig til rapporten i sin helhet. Vurdering En anbefaler at kontrollkomiteen slutter seg til rapporten og oversender den til kommunestyret for videre behandling. Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær

28 FORVALTNINGSREVISJON INTERN KONTROLL KVALITETS- OG AVVIKSSYSTEM 2014 STJØRDAL KOMMUNE

29 FORORD Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollkomiteen i Stjørdal kommune i perioden september 2013 til februar Undersøkelsen er gjennomført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Vi takker alle som har bidratt med informasjon i prosjektet. En oversikt over tidligere gjennomførte prosjekter fra KomRev Trøndelag IKS finner du på vår hjemmeside Levanger, Marit Aursjø Oppdragsansvarlig revisor Sigrid Hynne Prosjektleder Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 1

30 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Sammendrag Innledning Bestilling Bakgrunn og avgrensning Problemstillinger Revisjonskriterier Kommuneloven 23.2 om betryggende kontroll Forutsetninger for god intern kontroll Målsettinger ved kvalitets- og avvikssystemet Revisjonskriterier Metodisk tilnærming og gjennomføring Erfaringer med kvalitets- og avvikssystemet Data Om innføringen av kvalitets- og avvikssystemet Generelle erfaringer Spesielt om Stjørdal kommunes erfaringer Resultater fra spørreundersøkelse Stikkprøver kvalitetssystemet/kvalitetssida Avvik i pleie og omsorg - Stjørdal som case i masteroppgave Vurdering av måloppnåelse - prosedyredelen Vurdering av måloppnåelse - avvikssystem Støttetjenester Data Personal IT Innkjøp Vurdering av rutiner/prosedyrer innen støttetjenester Personal Innkjøp IT Anbefalinger Rådmannens kommentarer - høring Kilder Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 2

31 SAMMENDRAG KomRev Trøndelag IKS har på oppdrag av kontrollkomiteen i Stjørdal kommune gjennomført en forvaltningsrevisjon med tema intern kontroll og bruken av kvalitetsog avvikssystem. Det er gjennomført likelydende prosjekter på oppdrag av kontrollutvalgene i Frosta kommune og Meråker kommune. Rapporten bygger på informasjon innhentet gjennom intervjuer, spørreundersøkelse, dokumenter og informasjon fra kvalitets- og avvikssystemet. God internkontroll er med på å sikre kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen, at lover og regler etterleves og at uønskede hendelser unngås. Rapporten vurderer avgrensede områder/aspekter av intern kontroll. Rapporten er todelt. Første del av rapporten omhandler erfaringer med felles, elektronisk kvalitets- og avvikssystem i Værnesregionen. Andre del av rapporten belyser intern kontroll i form av om det eksisterer skriftlige, oppdaterte rutiner og prosedyrer knyttet til utvalgte støttetjenester: anskaffelser/innkjøp IT personalforvaltning Erfaringer med kvalitets- og avvikssystemet Stjørdal kommune har gjennom samarbeid i Værnesregionen innført et felles kvalitets- og avvikssystem. Systemet inkluderer en rekke prosedyrer/rutiner for ulike arbeidsprosesser samt system for melding og håndtering av avvik. Dette er et viktig virkemiddel for å oppnå god internkontroll. Resultatene av vår datainnsamling viser at det er stor variasjon mellom etater/sektorer og enheter om de har tatt i bruk prosedyredelen av kvalitetssystemet. Kommunen er dermed et stykke unna å nå hovedmålsettingen fra da systemet ble innført; kvalitetssystemet skal inneholde alle styrende dokumenter for den kommunale tjenesteutøvelsen. Det er imidlertid enkelte enheter som skiller seg positivt ut. Det er positivt at kommunen har etablert et system for å melde avvik og dokumentere oppfølging av avvik. Det varierer mellom enheter og sektorer/etater om avvikssystemet fungerer som en hovedkanal for å melde avvik. I Stjørdal kommune er det pleie og omsorg som bruker avvikssystemet mest. Systemet gjør det mulig å dokumentere hvordan avviksmeldinger blir fulgt opp. Vi konkluderer med at Stjørdal kommune har et tilfredsstillende system for avvikshåndtering, men at flere enheter og sektorer bør ta systemet i bruk. En del av dette forbedringsarbeidet bør også handle om avklaringer og diskusjoner om hva som skal defineres som avvik. Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 3

32 Rutiner/Prosedyrer; IT, personal og innkjøp Det er utarbeidet skriftlige prosedyrer/rutiner for de viktigste arbeidsprosessene innen personalforvaltning. Disse er gjort tilgjengelig i kvalitetssystemet. Det eksisterer en rekke rutiner/prosedyrer for IT. Databrukeravtalen er det viktigste dokumentet som ledere og ansatte skal ha kjennskap til. Databrukeravtalen dekker områder som datasikkerhet og personvern. Spørreundersøkelsen tyder på at databrukeravtalen bør gjøres mer kjent og tilgjengelig, både blant ledere og ansatte. Vi har avdekket svakheter når det gjelder intern kontroll på innkjøpsområdet ved at det per i dag er mangelfulle rutiner/prosedyrer. Stjørdal kommune, som er vertskommune for VR innkjøp, er kjent med svakheter når det gjelder rutiner/prosedyrer for innkjøp, og har satt i gang en prosess med å utarbeide skriftlige rutiner. De forbedringene som er skissert i innkjøpsstrategien, er et godt utgangspunkt for videre arbeid. Anbefalinger Revisor har tre oppsummerende anbefalinger som svarer til de svakhetene som er avdekket: Kommunen og Værnesregionen bør fortsette arbeidet med å utvikle kvalitetssystemet samt få flere enheter og etater/sektorer til å ta systemet i bruk. Databrukeravtalen bør gjøres mer kjent. Det bør utarbeides skriftlige prosedyrer for innkjøp. Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 4

33 1. INNLEDNING 1.1 Bestilling På bakgrunn av Plan for forvaltningsrevisjon har kontrollkomiteen i Stjørdal kommune bestilt en forvaltningsrevisjon av intern kontroll og implementering av kvalitets- og avvikssystem. Kontrollkomiteen vedtok prosjektplan (sak 35/13). I opprinnelig prosjektplan var spesielt erfaringen med bruken av kvalitets- og avvikssystemet innen pleie- og omsorgsektoren vektlagt. I starten av datainnhentingen ble det kjent at det var gjennomført en undersøkelse av Elveland og Lian (2013) om bruken av avvikssystem innen pleie og omsorg i Stjørdal kommune. På bakgrunn av dette ble det gjort enkelte endringer i prosjektplanen. Vi foreslo å gå bort fra å gjennomføre intervjuer og spørreundersøkelse for ansatte innen pleie og omsorg, men i stedet referere til undersøkelsen gjennomført av Elveland og Lian. I tillegg ble det foreslått å se nærmere på intern kontroll og rutiner/prosedyrer innen støttetjenestene: IT, innkjøp/anskaffelser og personal. En revidert prosjektplan ble lagt fram som referatsak (sak 36/13) Det er gjort noen mindre språklige justeringer i rapportens problemstillinger i forhold til revidert prosjektplan, uten at dette har hatt noen betydning for prosjektets innhold. 1 Vedtatt i kontrollkomiteen (sak 25/12) og i kommunestyret (sak 112/12). Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 5

34 1.2 Bakgrunn og avgrensning Kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for å føre kontroll med egen virksomhet. God internkontroll er med på å sikre kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen, at lover og regler etterleves og at uønskede hendelser unngås. Stjørdal kommune har gjennom samarbeid i Værnesregionen innført et felles kvalitets- og avvikssystem. Systemet inkluderer en rekke prosedyrer/rutiner for ulike arbeidsprosesser samt system for melding og håndtering av avvik. Dette er et viktig virkemiddel for å oppnå god internkontroll, men det er ikke noe sentralt krav at kommuner skal ha et elektronisk kvalitets- og avvikssystem. Det er heller ikke en nødvendig betingelse for å oppnå god intern kontroll. Rapporten er todelt. Første del av rapporten omhandler en generell beskrivelse av erfaringer med kvalitets- og avvikssystemet så langt. Vi vurderer måloppnåelsen i forhold til en del av målsettingene som Værnesregionen selv satte ved innføringen av kvalitets- og avvikssystem i Deretter vurderer vi intern kontroll i form av om det eksisterer skriftlige, oppdaterte og tilgjengelige rutiner/prosedyrer knyttet til utvalgte støttetjenester: anskaffelser/innkjøp IT personalforvaltning Dette er enheter som yter tjenester som skal støtte opp under den øvrige tjenesteproduksjonen. Rutiner innenfor disse områdene er av betydning for de øvrige enhetene/sektorene. På områdene IT og innkjøp har kommunene felles oppgaveløsning gjennom Værnesregionen. Felles innkjøpskoordinator i Værnesregionen ivaretar avtaler og håndterer offentlige anskaffelser, men samarbeidet om innkjøp omfatter ikke byggog anlegg. I tillegg utgjør Værnesregionen IT et felles tjenestesenter for medlemskommune. Personalforvaltningen er lagt til hver enkelt kommune, og er ikke en del av samarbeidet gjennom Værnesregionen. En annen avgrensning i prosjektet er at vi vurderer hvorvidt nødvendige retningslinjer og rutiner eksisterer og er tilgjengelige, og ikke hvorvidt disse blir etterlevd i praksis. Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 6

35 1.3 Problemstillinger Rapporten belyser følgende problemstillinger: 1. Hva er erfaringene med bruken av kvalitets- og avvikssystemet og betydningen for enhetens interne kontroll? a. I hvilken grad har de nådd egne målsettinger med kvalitetssystemet? b. I hvilken grad har Stjørdal kommune et godt fungerende system for avvikshåndtering? 2. Eksisterer det skriftlige og oppdaterte rutiner/prosedyrer for de viktigste arbeidsprosessene innen kommunens støttetjenester? Og i hvilken grad er disse gjort tilgjengelige? Intern kontroll: Formaliseringer, dokumenter, rutiner som utarbeides, vedlikeholdes, kontrolleres og følges opp, for å sikre at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene, og at omdømme og legitimitet ikke svekkes. (Kilde: Rådmannens internkontroll, side 16) Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 7

36 1.4 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er en samlebenevnelse for de krav og forventninger som revisjonen måler innsamlede data opp mot. Revisjonskriterier kan blant annet hentes fra lover og forskrifter, politiske vedtak, administrative retningslinjer og anerkjent teori. Vi skal først presentere kildene til revisjonskriterier Kommuneloven 23.2 om betryggende kontroll Det framgår av kommuneloven 23.2 at administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. I kommuneloven er det ikke konkretisert hva betryggende kontroll bør inneholde, og det er derfor ikke egnet til å utlede revisjonskriterier direkte ut fra kommuneloven. Mens kommuneloven har et krav om overordnet internkontroll, stiller særlovgivningen innen ulike sektorer mer detaljerte krav til internkontroll. Eksempel her er forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten, forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester samt forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Forutsetninger for god intern kontroll KS-prosjekt og anbefalinger for styrket egenkontroll Samlerapporten Rådmannens internkontroll - Hvordan få orden i eget hus? ble utgitt av KS i Den bygger på resultatene av et samarbeid mellom KS og Kommunal- og regionaldepartementet gjennom prosjektet styrket kommunal internkontroll. I forbindelse med dette prosjektet har det blitt utarbeidet flere forskningsrapporter. Samlerapporten gjengir en rekke anbefalinger for god intern kontroll. Rapporten viser også til 85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll, som ble utgitt av en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i I vedlegg 1 har vi gjengitt disse anbefalingene som berører intern kontroll. Hovedkonklusjonen, som oppsummeres i heftet Rådmannens internkontroll, er først og fremst å gjøre internkontrollen mer risikobasert (treffsikker) og mer formalisert gjennom dokumentasjon og ansvarsklargjøring. Ifølge KS er grunnleggende forutsetninger for intern kontroll at kontrollen bygger på risikovurderinger, at den er formalisert og at det blir gjort kontrollaktiviteter (side 30-31): Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 8

37 Risikovurdering Grunnlag for innretning av internkontrollen Grunnlag for tiltak og kontrollaktiviteter Strategisk nivå og operativt nivå Formalisering Organisering, ansvar og roller Dokumentasjon, rutiner og prosedyrer Rapportering og aggregering Kontrollaktiviteter Gjennom daglig og faglig virksomhet Planlagte, stikkprøver og faste kontroller Avvikshåndtering KS har illustrert en samlet modell (figur 1) for intern kontroll i kommuner og fylkeskommuner. Den tar utgangspunkt i de tre forutsetningene for intern kontroll. Videre kan internkontrollen deles inn i ulike virkeområder: Sektorovergripende, tjenestespesifikk og støtteprosesser. Figur 1: Modell for intern kontroll, Kilde KS Målsettinger ved kvalitets- og avvikssystemet Hovedmålsettingen slik det ble formulert ved igangsetting av prosjektet om innføring av kvalitets- og avvikssystem var: Få på plass et tilgjengelig og gjenkjennbart kvalitetssystem som inneholder alle styrende dokumenter for den kommunale tjenesteutøvelsen på alle nivå i organisasjonen. Systemet skal være enkelt å bruke og enkelt og finne fram i for alle ansatte. Vi ønsker å utvikle en kvalitetskultur i Værnesregionen. Konkrete målsettinger som ble satt ved oppstart av prosjektet var: Beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål. Sikre tilgang til aktuelle lover, forskrifter, rundskriv og veiledere. Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 9

38 Dokumentene skal være samlet og lett tilgjengelige. Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innen sitt fagfelt samt om virksomhetens internkontroll. Sørge for at medarbeidere medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. Utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser og rutiner. Gi kvalitativt gode tjenester gjennom god og tilgjengelig dokumentasjon. Gi økt kvalitet og trygghet for både ansatte og tjenestemottakere ved at tjenesteutøvelsen samsvarer med myndighetskrav, vedtak, standarder og prosedyrer. Gi alle ansatte mulighet til å melde avvik elektronisk Revisjonskriterier Kilder for revisjonskriterier er kommunens egne målsettinger ved å innføre kvalitetsog avvikssystemet samt heftet utgitt av KS om rådmannen internkontroll. Både Rådmannens internkontroll og kommunens målsettinger ved å innføre kvalitets- og avvikssystemet, bygger på kommunelovens bestemmelser om betryggende kontroll. Videre er COSO-modellen et teoretisk rammeverk for intern kontroll. Vi har illustrert hvordan vi har kommet fram til konkrete revisjonskriteriene i figuren under. Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 10

39 Figur 2. Revisjonskriterier Utgangspunkt Kommuneloven om betryggende kontroll COSO - teoretisk rammeverk Hovedkilder Kommunens målsettinger ved å innføre kvalitets- og avvikssystemet Prosjekt om intern kontroll KRD og KS og 85 anbefalinger om styrket egenkontroll. Revisjonskriterier Kvalitets- og avvikssystem Etablere et kvalitetssystem som inneholder alle styrende dokumenter for den kommunale tjenesteutøvelsen, herunder: Beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål. Sikre tilgang til aktuelle lover, forskrifter, rundskriv og veiledere. Dokumentene skal være lett tilgjengelige. Samles på ett sted. Utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser og rutiner. Ansatte har mulighet til å melde avvik Avvikssystemet blir brukt til å melde avvik Revisjonskriterier Støtteprosesser At det eksisterer skriftlige retningslinjer og prosedyrer for viktige arbeidsprosesser innen IKT, personal og innkjøp. At de er gjort tilgjengelig, enten via kvalitets- og avvikssystemet, eller på andre måter er gjort kjent for ledere og/eller ansatte. Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 11

40 1.5 Metodisk tilnærming og gjennomføring Rapporten bygger på informasjon innhentet gjennom intervjuer, spørreundersøkelse, dokumenter og informasjon fra kvalitets- og avvikssystemet. Intervjuer Følgende er intervjuet i forbindelse med prosjektet: Rådmennene i Frosta kommune, Meråker kommune og Stjørdal kommune Assisterende rådmann Frosta kommune Personalledere i de tre kommunene Leder for Værnesregionen IT Innkjøpskoordinator i Værnesregionen Referat fra intervju er verifisert av informantene i etterkant for å rette opp eventuelle faktafeil og misforståelser. Intervjuene ble gjennomført etter en intervjuguide, og informantene fikk på forhånd tilsendt stikkord for samtalen. Nettbasert spørreundersøkelse til ledere Spørreundersøkelse ble sendt, via e-post med programvaren questback, til ledere med personalansvar i Stjørdal kommune, Meråker kommune og Frosta kommune. Dette inkluderer enhetsledere, avdelingsledere, rådmenn, sektorsjefer/etatsledere. Spørsmålene dreide seg om erfaringer med bruken av kvalitets - og avvikssystemet og om tilgjengelige prosedyrer innen kommunens støttetjenester. Spørreundersøkelsen ble sendt til 94 respondenter, hvorav 63 svarte. Dette ga en total svarprosent på 67 prosent. Tabell 1 viser fordelingen av svarprosenten mellom kommunene. Frosta kommune har en svært høy svarprosent på 86, mens Stjørdal kommune og Meråker kommune har en noe lavere svarprosent på henholdsvis 63 og 66. Tabell 1: Oversikt over svarprosent Undersøkelsen ble sendt ut til Totalt Stjørdal kommune Frosta kommune Antall svar Svarprosent 67% 63% 86% 66% Meråker kommune Når det gjelder tolkningen av forskjeller i svarfordelingen mellom kommuner, må man være oppmerksom på at kommunene har noe ulik sammensetning av ledere Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 12

41 fordelt på sektorer. I tillegg må det tas hensyn til at svarprosenten ligger på litt over 60 prosent for Meråker og Stjørdal. På et spørsmål om innkjøp var det en skrivefeil i svarkategoriene, som har hatt innvirkning i hvordan vi kan tolke resultatene. Dette er nærmere omtalt i kapitel 4.4 og Dokumentgjennomgang Referanselista viser hvilke skriftlige dokumenter vi har brukt som kilder. Den består av litteratur om intern kontroll i kommunal sektor, inkludert forskningsrapporter. Videre har vi gjennomgått relevante dokumenter som kommunen selv eller Værnesregionen har utarbeidet. Vi referer også til en masteroppgave av Elveland og Lian (2013), herunder resultatene fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruken av avvikssystem innen pleie og omsorg i Levanger kommune, Verdal kommune og Stjørdal kommune. Tilgang og stikkprøver av hva som er tilgjengelig i kvalitets- og avvikssystemet Stjørdal kommunes representanter i kvalitets- og avviksgruppa har gitt oss en presentasjon av hvordan kvalitets- og avvikssystemet fremstår for brukerne/ansatte. Det ble vist hvordan man kan gå inn for å melde avvik, samt vist hvordan kvalitetsdelen/kvalitetssida er bygd opp. Revisor har også hatt lesetilgang til kvalitets- og avvikssystemet i en avgrenset tidsperiode, og har gjort enkelte stikkprøver. Vi har spesielt sjekket hva som finnes av overordnede reglementer og prosedyrer og hva som er tilgjengelig av rutiner/prosedyrer innenfor områdene: personal, innkjøp og IT. Samlet vurdering av datagrunnlag og metode Vi mener det har vært tilstrekkelig å innhente informasjon fra ledere i kombinasjon med undersøkelse av hva som finnes av skriftlige retningslinjer og rutiner. Vi har ikke innhentet informasjon fra ansatte om hvordan de opplever bruken av kvalitetsog avvikssystemet. Informasjonen vi har samlet inn gjennom ulike metoder, peker istor grad i samme retning. Vår samlede vurdering er at metodebruk og kildetilgang i dette prosjektet gir et tilstrekkelig grunnlag til å svare på problemstillingene. Deler av datagrunnlag er felles Revisor har gjennomført tre forvaltningsrevisjoner med samme tema i Stjørdal kommune, Meråker kommune og Frosta kommune. Kommunene har tatt i bruk et felles kvalitets- og avvikssystem og løser mange oppgaver felles gjennom Værnesregionen. Stjørdal kommune er vertskommune for Værnesregionen IT og Værnesregionen innkjøp. Rådmannen i Stjørdal kommune har samtykket til at opplysninger vedrørende Stjørdal kommune, kan brukes i pågående forvaltningsrevisjoner i Meråker kommune og Frosta kommune. Det ble sendt ut en felles spørreundersøkelsen til alle ledere i de tre kommunene. I rapporten viser vi både til spesifikke resultater for Stjørdal, men også resultater for kommunene samlet. Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 13

42 2. ERFARINGER MED KVALITETS- OG AVVIKSSYSTEMET 2.1 Data Om innføringen av kvalitets- og avvikssystemet Værnesregionen er et samarbeid på ulike områder mellom de seks kommunene Tydal, Selbu, Malvik, Frosta, Meråker og Stjørdal. Kommunene i Værnesregionen, bortsett fra Malvik kommune, startet i 2010 et prosjekt med formål å innføre et felles elektronisk kvalitets- og avvikssystem. Innføringen av systemet ble ledet av en prosjektgruppe med deltakere fra medlemskommunene, totalt 8 medlemmer. Kvalitets- og avvikssystemet er i dag en integrert del av kommunens intranett, Innsida. Hver bruker har dette som sin startside. Systemet er inndelt i en prosedyredel og en avviksdel. Fra prosjektet ble igangsatt i 2010 og fram til i dag, har prosjektgruppa/utviklingssgruppa hatt tre ulike prosjektledere. Det har også vært flere skifter i prosjektgruppa. Personvernombud med arbeidssted i Tydal kommune, er i dag leder av prosjektgruppa/arbeidsgruppa. Prosjektgruppa/utviklingsgruppa har som oppgave å drifte og utvikle systemet. Den består av to representanter fra Stjørdal kommune, mens de øvrige medlemskommunene har én representant hver. Prosjektgruppa/utviklingsgruppa fremste oppgave er nå å bidra til at systemet blir enklere og mer brukervennlig. Det har skjedd en rekke endringer i systemet de siste månedene. Mens disse endringene har pågått, har det ikke blitt prioritert å kjøre kurs/opplæring i å bruke systemet. Det eksisterer opplæringsmanual for hvordan man skal lage prosedyrer, hvordan man skal gå fram for å melde avvik og hvordan man skal behandle et avvik. Alle disse opplæringsmanualene ligger tilgjengelig i kvalitetssystemet. Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 14

43 2.1.2 Generelle erfaringer I intervjuer med nøkkelinformanter i Stjørdal kommune, Frosta kommune, Meråker kommune, har det framkommet erfaringer med bruken av kvalitets- og avvikssystemet. Hovedtrekkene som har kommet fram er: Ikke fullt ut implementert: En nokså samstemt oppfatning av at kvalitetssystemet ikke fullt ut er implementert, og at dette spesielt gjelder prosedyredelen. Flere informanter er imidlertid av den oppfatning at kvalitets- og avvikssystemet i utgangspunktet er et system som skal kunne fungere bra, men at det ennå ikke er fullt ut i bruk for hele kommunen. Stor variasjon i bruken: Alle informanter peker på at det varierer mye mellom enheter og sektorer/etater i kommunene hvor mye de bruker systemet. Deling av kunnskap gir gevinst: Flertallet av informantene mener at en av de viktigste fordelene med systemet er at det legger til rette for å dele kunnskap, både når det gjelder prosedyrer/rutiner og avvik. Når en enhet har lagt inn en prosedyre/rutine, kan denne deles med andre enheter. Det er også mulig å dele prosedyrer/rutiner på tvers av kommunene. Avvikssystemet har kommet lengst: Flere informanter trekker fram at muligheten til å melde avvik er den viktigste delen av systemet. Avviksdelen blir betraktet som mer utviklet enn prosedyredelen. Avviksdelen dokumenterer oppfølging av avvik: Avviksdelen er lukket, hvor kun noen få brukere i hver kommune har tilgang til alle avviksmeldingene. Det er først og fremst hensynet til å ivareta personopplysninger som gjør at systemet er lukket. Når det blir lagt inn en vurdering om avvik, blir dette datert og lagret, og det fremgår hvem som har skrevet hva. Systemet er lagt opp slik at meldinger om avvik i utgangspunktet skal gå tjenestevei, altså at avvik blir meldt til nærmeste leder. Ifølge deltakere i prosjektgruppa får nå leder automatisk beskjed via e-post når en ansatt melder et avvik. Videre er systemet lagt opp slik at den som melder får varsling per e-post når avviket er lukket/fulgt opp. Det er gjort en del tekniske forbedringer de siste månedene i forhold til e-postmeldinger. Informantene som er deltakere i prosjektgruppa for kvalitets- og avvikssystemet, mener den tekniske løsningen fungerer for å melde avvik. Det beskrives som en fordel at systemet gjør det mulig å dokumentere hvordan avviksmeldinger blir fulgt opp. Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 15

44 Usikkerhet om hva som er skal defineres som avvik. I intervjuer og åpne kommentarer fra spørreundersøkelser, kommer det fram at det er krevende å definere avvik. Flere intervjuobjekter gir uttrykk for at det, i alle fall i startfasen i bruken av avvikssystemet, er bedre å melde for mye, enn for lite. Det blir gitt eksempler på både overrapportering og underrapportering av avvik. Kommunestørrelse og noe ulike behov: Flere informanter trekker fram at vertskommunen Stjørdal kommune, på grunn av kommunestørrelsen, har litt andre behov i forhold til kvalitets- og avvikssystemet enn de øvrige kommunene. Dette gjelder blant annet aggregering og rapportering av avvik. For de mindre kommunene er det ikke spesielt arbeidskrevende å summere opp hovedtall, mens Stjørdal kommune opplever dette som tidkrevende. Prosjektgruppa/utviklingsgruppa arbeider med å forberede de tekniske løsningene for summere og rapportere avvik. Uheldig med flere skifter i prosjektledelsen: Flere informanter gir uttrykk for at det har vært uheldig med flere skifter i prosjektledelsen i løpet av prosjektperioden. Ulike oppfatninger om de valgte riktig type system: Kvalitetssystemet er en del av intranettet/innsida, og er i stor grad bygd opp og designet av Værnesregionen selv, men i samarbeid med en ekstern leverandør. Det framkommer ulike oppfatninger om det var hensiktsmessig å utvikle systemet selv, framfor å kjøpe inn et mer ferdigutviklet system. Fordelen er at det ble en mer tilpasset løsning. Andre mener i ettertid at man undervurderte hvor ressurskrevende det var å utvikle en tilpasset løsning. Ressurskrevende å implementere systemet: Flere informanter peker på at det har vært mer ressurskrevende enn forutsatt å implementere systemet. En forklaringsfaktor som ble trukket fram er punktet ovenfor. En annen forklaring er at man parallelt med oppbyggingen av systemet, også har måttet utarbeide skriftlige rutiner og prosedyrer. Oppleves som komplisert å legge inn nye prosedyrer: To informanter mener det er for komplisert å legge inn nye prosedyrer/rutiner. Samarbeid om oppbygging av prosedyrer: Det blir også vist til at det på flere fagområder har vært samarbeid mellom kommunene, hvor de blant annet har diskutert forslag til struktur og oppbygging av prosedyrer i kvalitetssystemet. Dette gjelder blant annet på personalområdet. Intern kontroll og erfaringer med kvalitets- og avvikssystem 16