Læstadianisme, samiskhet og identitet. En kritisk diskusjon av tendenser i forskningen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læstadianisme, samiskhet og identitet. En kritisk diskusjon av tendenser i forskningen."

Transkript

1 1 Læstadianisme, samiskhet og identitet. En kritisk diskusjon av tendenser i forskningen. Dette er teksten jeg har fått utdelt til å holde denne prøveforelesningen over. Jeg vil begynne denne forelesingen med å kort definere hva jeg mener med læstadianisme. Utformingen på forelesningsteksten kan betraktes som todelt, derfor har jeg benyttet anledningen til å ikke bare fokusere på den læstadianske forskningen, men også til å se nærmere på identitets- og etnisitetsbegrepene. I siste del av forelesningen vil jeg imidlertid se på tendenser i forskningen på den læstadianske bevegelsen, og hvordan man har koblet religion med identitet og etnisitet. Læstadianisme Med læstadianisme menes vekkelsesbevegelen som startet i Karesuando i 1844 med presten Lars Levi Læstadius. Bevegelsen kan sees på som en del av de pietistiske vekkelsesstrømmer som fløt over Europa på tallet. Et par trekk som skiller læstadianismen fra de andre vekkelsesbevegelsene, er dens geografiske plassering og menighetsfellenes mulighet til å tilsi hverandre syndenes forlatelse. Vekkelsen spredte seg fra Russland til Amerika, men har sitt hovedsete i Nord- Skandinavia. Bevegelsen har vært utsatt for en rekke splittelser, og i dag finner en flere læstadianske fraksjoner. Læstadianerne i Norge er medlemmer av statskirka, og de ønsker kirka som ramme rundt troen, samtidig som de er svært kritiske til Den norske kirke.

2 2 Etnisitet og identitet Identitet dreier seg om hvem du er. Identitet er subjektivt, og handler om hvordan en forstår seg selv. Men også om hvordan andre ser på en. Som student i samfunnsvitenskaplige fag, er man innlært til å tenke på identitet som noe som dannes i samspill med andre, som vokser ut av de sosiale relasjonene en inngår i, og som har å gjøre med innlemmelse i samfunn og kultur (bl.a. Mead, Berger og Luckmann). Identiteten dannes i en prosess mellom subjektet og dets relasjoner. Etnisitet kan forstås som kontakt mellom grupper som anser seg som kulturelt forskjellige. Etnisk tilhørighet innebærer at man er bevisst disse kulturelle forskjellene, og at en ønsker å bruke dem for å definere gruppetilhørighet (Myklevoll 1999). Thomas Hylland Eriksen sier at interessen for etnisitet har vokst frem siden 60- tallet, og er et resultat både av endring av antropologene sine interesser, rådende teorier om verden og endringer i verden selv. Etnisitet viser til kommunikasjon av kulturell forskjell, og handler om et aspekt ved en relasjon snarere enn egenskaper ved en person eller en gruppe. I studier av etnisitet bør en derfor rette fokus mot grense- og rekrutteringsprosessene fremfor det disse grensene inneslutter (Barth 1994). Samiskhet Når det gjelder samiskhet, så har Vigdis Stordahl vist til hvordan det samiske samfunnet har blitt integrert i det norske, samtidig som det har foregått en etnisk inkorporasjonsprosess. Inkorporasjonsprosessen har innebåret etnisk mobilisering og artikulering av etniske grenser overfor majoritetsbefolkningen, samtidig som det samiske samfunnet har fått en levestandard på høyde med den norske (Stordahl 1996). Det er tre forutsetninger for at en slik prosess kan finne sted, sier Harald Eidheim (1971); for det første kreves dikotomisering, noe som innebærer at man tar i bruk idiomer (tegn, symboler, kategoriseringer) som markerer samisk særpreg i kontrast til det ikke- samiske. For det andre må disse idiomene være komplementære til kulturelle utrykk som majoriteten bruker. Slike idiomer ble i den samiske inkorporasjonsprosessen bl.a. kofte, joik, språk og flagg. For det tredje er det krav at denne identitetsforvaltningen må være offentlig og åpen for debatt og kritikk. Disse kriteriene ble oppfylte av samebevegelsen i den intense og politiske kampen om rettigheter som har vart siden 70- tallet. Det sosiale univers ble sterkt politisert, og utløste en diskurs om

3 3 identitetshåndtering. Et kollektivt samisk selvbilde vokste frem i dikotomien samisk- norsk, og samebevegelsen har gjennom dette symbolarbeidet vært med å skape et helt nytt samisk samfunn. Et av trekkene ved vårt moderne samfunn er at identiteten er refleksiv. Den enkelte er ikke lenger bundet av sine røtter for å forstå seg selv. Man står fritt til å foreta valg, og gjennom valgene definere sine mål og sitt liv, og dermed også sin identitet om og om igjen. Man kan kanskje si at moderne identitet er tydeligere enn noen gang før siden man investerer så mye i refleksjonene omkring identitet, samtidig som den er åpen og ikke lar seg fastlegge som tidligere. Dette gjelder også den etniske identiteten, sier Arild Hovland. Den samiske identiteten endres, krever refleksjoner og også forhandlinger. Men siden den samiske identiteten i dag er sterkt knyttet opp mot samebevegelsens arbeid, der dikotomien samisknorsk har vært rådende, har dette vært med på å legge rammer for enkeltindividenes selvforståelse (Hovland 1996). Lina Gaski sier at etniske ideologier innebærer en forståelse av at kulturer er forskjellige på bestemte måter, og dermed legger føringer for gruppemedlemmenes atferd. Dikotomiseringen og komplementariseringen har skapt problemer for de som har tilhørighet til både det samiske og norske samfunnet, og som regner seg som medlemmer av begge gruppene. Fremstilling av valgmulighetene for identitet som enten samisk eller norsk, er trekk ved den offentlige identitetsdiskursen som aktiviserer det personlige i forhold til det politiske, som Hovland sier (1996 s. 228). Selvoppfatningen blir politisert og gir en viss følelse av ufrihet selv for samisk ungdom. De siste tiårene har man innen samfunnsvitenskapen hovedsakelig sett på identitet og etnisitet på et formlistisk grunnlag, heller enn å se på substansen. Det betyr at fokuset har vært på formene snarere enn på det kulturelle innholdet (Barth 1994). Finn Sivert Nielsen er en av dem som mener at dette innebærer at begrepene fjernes fra den verden vi opplever som kroppslige skapninger. Han sier at antropologiens europeiske kulturbakgrunn der kroppen betraktes som syndig og uren, kommer tydelig frem i slik begrepsforståelse. Den største svakheten til det rådende synet på identitet og etnisitet, er at de mangler evne til å gripe vold og pasjoner som etnisitet, empirisk sett, ofte assosieres med (Nielsen 1999).

4 4 Nielsen sier videre at etnisitet heller bør forstås som kroppens følelse av stedstilknytning, og at følelsene som ofte inngår i etniske prosesser mellom grupper, kommer av kroppens viten om at den kan forgå uten sitt territorium. Etniske grenser blir møtesteder mellom totale organiske væremåter. Møtet handler ikke om abstrakte forskjeller, men om konkrete forhandlinger og tilpasninger til territoriet, uavhengig av hvilke nisjer man opptar i det økologiske systemet. Stilarter møtes, smelter sammen og transformeres til nye varianter, hvis utforming varierer empirisk. Variasjonsbredden er så stor at abstraksjoner som kontrast og grenser, dikotomisering og komplementarisering ikke har mulighet å dekke denne (Nielsen 1999). Britt Kramvig sier at offentlige diskurser skaper rammer og betingelser for hvilke kategorier mennesker kan forholde seg til på et lokalt nivå. I Nord- Norge har altså dette dreid seg om dikotomien samisk- norsk, mens svært mange i landsdelen forvalter en identitet som har elementer fra både samisk, kvænsk og norsk. I sin studie fra Finnmark mener Kramvig å se at stedstilknytning ofte blir insistert på som en overordnet gruppeidentitet framfor andre identitetskategorier. Hun sier at når avstanden mellom de språklige begrepene vi har tilgang til, og den erfarte verden vi lever i, blir for stor, så vil man reagere følelsesmessig. For mange er ikke de offentlige identitetskategoriene i samsvar med deres egne begreper om identitet som er tilpasset den lokale virkelighet. Dette kan gi seg utslag i alt fra bruk av humor til vold (Kramvig 1999) (eller skiltskytning som i Kåfjord). Både refleksive endringer og diskusjoner av symbolers innhold, og de kulturelle og moralske kunnskaper som overføres mellom generasjonene gjennom kroppslige og ureflekterte praksiser, må tas med i studier av identitet, mener Kramvig. Steder har et innebygd potensiale for hvilken mening de kan tilskrives, uavhengig av subjektene, og...begreper er ingen forutsetning for å erfare verden (Kramvig 1999). Stedene har en historie som er en del av personenes erfaringer, og som er grunnleggende for både kollektiv og individuell identitet. Skapelsen av bildet av hvem vi er, skjer i samhandling med våre omgivelser. Kroppslige erfaringer og praksiser krever ikke umiddelbar refleksjon, men denne ureflekterte kunnskapservervelsen er like viktig som den reflekterte i tillæringen av kultur. Ved å ta stedets identifikasjonsgrunnlag i betraktning, kan kategoriseringen mellom oss og de andre modifiseres.

5 5 En annen side ved den offentlige identitetsdiskursen tilknyttet den samiske revitaliseringen, er oppbyggingen av samisk forskning, gjort av samer selv. Tove Bull sier at et problematisk aspekt ved den samiske forskningen, i likhet med den generelle samepolitikken, er at den synes å ha som mål å kompensere den historiske uretten som er gjort mot samene gjennom fornorskningsprosessen. Mange står, av egen eller andres vilje, plassert i en offerrolle. Ved å posisjonere seg som et avmektig offer, har man et moralsk overtak uansett hva de andre finner på. Kritisk forskning blir dermed vanskelig, og det samme blir kritikk mot en forskningspolitikk som har fundamentet i et slikt moralsk- politisk oppgjør med fortida. Bull stiller spørsmål ved om et slikt grunnlag er fruktbart, og eventuelt hvor lenge (Bull 2002). Den samiske lidelseshistorien er reell, og må være en del av den historiske konteksten samisk forskning settes i. Men for en yngre generasjon forskere blir det ofte vanskelig å identifisere seg en slik vanskelig fortid som ikke er selvopplevd. Kanskje er det på tide at man iblant kan la fortid være fortid, slik at en kan begynne å se fremover uten å føle ansvar for å rette opp gamle feil og uten dikotomienes tvangstrøye? At samebevegelsens kamp i aller høyeste grad har vært nødvendig og vellykket, er vel de fleste enige i. Spørsmålet er om det ikke er på tide å iblant legge ned våpnene og åpne for den fleksibilitet, toleranse og tilpasning internt i landsdelen, som faktisk har vært med på å prege samhandlingen blant innbyggerne her i århundre. Hylland- Eriksen sier at alle som har et engasjement knytta til sin identitet, må huske på at millioner andre har et engasjement av samme slag. Gruppeidentitetene skaper grenser og forskjeller, men likhetene mellom dem er mye mer større enn forskjellene. Motpoler er iøynefallende og fotogene, men gråsoner vokser i det stille, bryter ned grensene og skitner til kategoriene. Det finnes mer både- og enn enten- eller i verden (Hylland- Eriksen 2004 s ). I sin drøfting av samisk identitet konkluderer Grenersen slik: Dersom vi betrakter spørsmålet om samisk identitet som overganger, et kontinuum i grått, og ikke et enten-eller i hvitt og sort, trer et annet bilde frem. Det samiske blir en innvevd del av samfunnet i Nord-Norge og på Nordkalotten. Vi er alle samer, i en eller annen forstand. (Bull 2002).

6 6 EN KRITISK DISKUSJON AV TENDENSER I FORSKNINGEN Identitet, samiskhet og læstadianisme er tre ulike begreper, men alle må forstås kontekstuelt. Identitet handler om hvem en er, og andre mennesker spiller en vesentlig rolle for denne forståelsen. Etnisitet har og å gjøre med gruppeidentitet som deles med andre. Religion må også sees i lys av sine omgivelser, som et kollektiv anliggende. Det å være religiøs har som regel innvirkning på subjektets personlige identitet, på forståelsen av hvem en er og andres forståelse av deg. Religiøs tilknytning er altså ofte bundet til identitet på et eller annet nivå, men ikke nødvendigvis til etnisitet. Religiøsiteten beveger seg ikke i et tomt rom, men farges av, og farger, sine omgivelser. Men selv om man kan finne empiriske eksempler der religion og etnisitet påvirker og påvirkes av hverandre, bør begrepene i utgangspunktet behandles separat. Innebygd i språket ligger det rammer og føringer for hvordan man skal tenke. Språket rommer begreper som ordner verden, og det gjelder også for forskere. De erfaringer vi får, og opplevelser vi tar del i, organiserer vi mentalt etter hvilke kategorier vi har til rådighet (Kramvig 1999). Kategorisering dreier seg om å definere, og definering kan sees på som maktutøvelse. Niemi (2002) minner oss på at vi innen forskningen skaper kategorier stadig vekk. Vi må huske på at å kategorisere ikke bare dreier seg om å lage nyttige arbeidsverktøy og beskrivelser, men at det kan få konsekvenser langt utover dette. Kategorier er også politiske begreper. Iblant usynliggjøres kategorienes politiske karakter gjennom selvfølgeliggjøring. Andre ganger kommer det politiske aspektet ved kategoriene tydelig frem gjennom det nære forholdet mellom forvaltning, politikk og vitenskap (Niemi 2002). Forskningen har stor makt og fremmer et bestemt syn på virkeligheten. Den definerer og avgrenser sitt objekt, sier Grenersen, og dermed er all forskning en form for maktutøvelse. Denne maktutøvelsen må ikke sees som negativ, men som en del av forskningens vesen. Når forskningen møter motstand, kan det i en del tilfeller forståes som en kamp om virkelighetsdefinisjoner, sier han (Grenersen hos Bull 2002). Forskningen på læstadianismen og Læstadius spenner vidt, og særlig har interessen vært stor innen samfunnsvitenskapene. De fleste som har undersøkt sider ved læstadianismen, har også

7 7 tatt opp forholdet mellom religiøs og etnisk tilhørighet. Jeg vil i det følgende vise trekk ved denne forskningen. I de senere år har også flere reflektert over trekkene i forskningen i et langtidsperspektiv, og sett at hvordan man har betraktet forholdet mellom læstadianisme, identitet og etnisitet har variert. Minde, Drivenes og Niemi og Kristiansen er noen av disse, og deres artikler har vært til hjelp for å få en bedre oversikt i denne sammenheng. Minde sier at i den tidlige forskingen på læstadianismen var det de religiøse ideenes utvikling, bevegelsens utbredelse og splittelser som var i fokus. Men forholdet mellom sosio- politikk og bevegelsen var ikke oversett, noe Dagmar Sivertsens arbeider er gode eksempler på. Falkenberg mente i 1941 at læstadianismen inngikk i en motstand mot rådende fornorskningspolitikk, selv om denne motstanden var mer følelsesmessig enn en bevisst strategi (Minde 1996). På 1950 og 60- tallet ble samfunnsvitenskaplige fag som sosiologi og antropologi interessert i forholdet mellom læstadianisme og samfunn. Man fikk en ny oppmerksomhet rundt temaet også innen religionsvitenskap. Religionshistorikerne interesse for tallets vekkelsesbevegelser var og en medvirkende årsak til en dreining i forskingen der læstadianismen ble sett på som et redskap i samfunnssammenheng, som Drivenes og Niemi sier (2000). I tillegg til disse faktorene så fikk vi på 60- tallet et økt interesse for etnisk revitalisering som også hadde betydning for denne forskningen (Minde 1996). Robert Paine mente i 1965 at læstadianismen historisk hadde fungert som et symbol på solidaritet og finskhet. Bevegelsen tilbød minoritetene et fristed i fornorskningen og læstadianismen ble sett på som kultur- og identitetsbevarer for samer og kvæner (Drivenes og Niemi 2000). Mest eksplisitt om forholdet mellom etnisitet og læstadianismen kan Ivar Bjørklund sies å ha vært. Han har forklart læstadianismen som en strategi for samer og kvæner i kampen mot det norske samfunn. Han sier at læstadianismen ble redningen for samer og kvæner, den beskyttet deres språk og kultur mot fornorskningspolitikken. Den virket politisk samlende siden den ga minoritetene en ny forståelse for deres problemer i forbindelse med den kulturelle og økonomiske undertrykking de var utsatt for. Fremveksten av bevegelen ble tolket som minoritetenes symbolske opprør og kamp om goder (Bjørklund 1985 s. 312). Norske verdier

8 8 ble reversert. Læstadianerne snudde opp- ned på idiomer, og gjorde deres egne normer, livsstil og skikker til retningsgivende for hvordan man burde leve. At synet på språk ble endret, følelser ble satt framfor fornuft, fattigdom i stedet for rikdom, primærnæring kontra sekundær- og tertiærnøring, utkant kontra by og tettsted, måtehold i stedet for pynt og luksus er eksempler på dette (Bjørklund ). Læstadianismen førte til at folk fikk større politisk kontroll over sin hverdag, gjennom for eksempel menighetsråd og skolestyrer. Niemi (1974) mente at læstadianismen på kort sikt hadde betydning for styrking av kvænenes identitet i Vadsø, men at den på lang sikt bidro til en fredelig assimilering av kvænene. Meistad (1995) var mer bastant i koblingen religion og etnisitet, og mente at den læstadianske bevegelen ble et nødverge for kvænene mot å bli utslettet som folk. Kåre Svebak (1980) har koblet religiøs og etnisk identitet, og mener at læstadianismen er et sosioreligiøst fellesskap som består av norske, samiske og kvænske elementer. Ulike forgreininger hadde ulik etnisk dominans. Bevegelsen hadde en konserverende funksjon på samisk og kvænsk språk der disse etniske gruppene var dominerende, og Svebak mener at læstadianismen ikke er en religiøs uttrykksform, men at den kan fungere som det på lokalt nivå (Minde 1996). Steinlien (1984) forsøker å vise hvordan Bjørklunds rekodifiseringstese kan brukes i studiet av en skolekonflikt i indre Kåfjord. Han sier at deler av bygda sto fram som en korporert, samlet gruppe gjennom læstadiansimen. Den læstadianske menigheten gir arenaer for artikulering av samiskhet. Læstadianismen gir muligheter for å uttrykke samisk identitet samtidig som denne ikke sees på som samisk, men som læstadiansk, og dermed ikke stigmatiseres. Hans arbeid er en tydeliggjøring av sammenhengen mellom politisk kamp og læstadianske verdier på enkelte samfunnsområder. Menigheten arbeider aktivt for å få sine folk inn i sentrale kommunale posisjoner, og ønsker å vinne tilbake innflytelsen som gikk tapt gjennom utviklinga av kommunalt forvaltningsapparat. Skolesaken blir mer enn et spørsmål om plassering av skole, den blir også en metonym for det fremmede fra læstadiansk hold, og blir en måte å uttrykke felles læstadianske verdier. Den blir også en inkorporasjon rundt samiske verdier, siden læstadianismen forvalter samiskhet (Steinlien 1984). Zordrager mener at læstadianismen virket integrerende for samene i det norske samfunnet, siden kristendommen omfattet normer og verdier som var høyt verdsatt blant nordmenn, som lese- og skrivekyndighet og det å leve et dydig liv uten alkoholmisbruk og reintyveri. Dette ga

9 9 samene mulighet til å hevde seg som et eget folk blant de kristne, de fikk en plass i solen. I tillegg fikk de en særstilling siden Gud hadde henvendt seg til dem for å danne grunnlaget for den levende tro. Med dette fikk de ikke bare oppjustert følelsen av egenverdi som folk, i tillegg et ansvar for andre folkegruppers omvendelse (Zorgdrager 1997, s. 433). Minde sier at læstadianismen først på tallet for alvor begynte å bli undersøkt i empirisk baserte studier. Tove Johansen (1991) har sett på læstadianismen i Ullsfjord i forhold til den partipolitiske utviklinga. Hun mener å finne at læstadianismen og arbeiderbevegelse ikke utelukket hverandre, og at etnisk identitet ble mer preget av statsmaktenes minoritetspolitikk enn av læstadianismen. Hun kritiserer Bjørklund for at han ikke tok hensyn til læstadianismens egenverdi i sine arbeider. Jan Antonsen Bjørklund (1993) konkluderer med at man i Kvænangen ikke kan finne at samer og kvæners oppslutning til læstadianismen hadde sammenheng med organisering mot majoriteten. Det religiøse innholdet var viktigere, og også nordmenn var læstadianere (Minde 1996). Eivind Torp sier i 1994 at læstadianismen hadde stor tids- og geografisk variasjon, og at kristendom var overordnet etnisitet. Samme år gir Jens- Ivar Nergård ut en bok der han gir uttrykk for at forskeren skal avsløre forvrengte identiteter og konstruere samisk identitet. Han sier at læstadianismen reddet samiskheten fra undergangen, og berget folket fra kulturell utslettelse (Minde 1996). Roald Kristiansen sier at religion og etnisitet kan henge nøye sammen, men at læstadianismen er en del av kristendommen som sprenger rammene for etnisk identitet. Spørsmålet om etnisk tilknytning vil for de troende være av sekundær betydning, siden de ført og fremst definerer seg som kristne. Læstadianismen var ingen etnisk religion, men en religion fra kvæner og samer som med dette fikk oppjustert sin status til frelsesformidlende folk overfor nasjonalfolkene, sier Kristiansen (1997). Øyvind Eggen mener det er å gjøre læstadianismen eksotisk når man forstår den ut fra en spesiell, etnisk konkurransesituasjon (1998 s. 17). Han sier at det sterke fokuset som har vært på det etniske aspektet ved bevegelsens utforming, har medført til nedtoning av læstadianismens historiske og teologiske sider. Han siterer Minde som påminner om at læstadianismen kan forstås som et skvulp i vekkelsesbølgen som ble skapt av den franske revolusjonen, og sier at læstadianismen må forklares som resultat av en motstand mot enkelte sider ved moderniseringsprosesser på det lokale plan (Rossvær 2000 s. 41). Eggen mener

10 10 forøvrig at bevegelsen har utviklet seg fra å være antiritualistisk til å vektlegge formene framfor innholdet. Han sier at vektleggingen av formene i forkynnelsen i dag er dårlig egnet til å formidle kristendom med (Eggen 2000). Viggo Rossvær mener i motsetning til Eggen at ritualiseringen er viktig og gjør at deltakerne føler seg knyttet til noe større og uforandret, noe som er allmenngyldig. Han sier at det er knyttet pasjon til det å høre Guds ord gjennom fellesskapet i forsamlingen. Gjennom prekener forsvinner avstanden i rom og tid mellom lokalsamfunn og Jødeland, og den troende får mulighet til å møte evigheten i denne verden. Pasjonen er himmelsk fordi den tar med himmelen til jorden og gjør deg salig her. Forkynnelsen kan fungere som et knytepunkt mellom mennesket og det hellige, og ritualiseringen gjør at læstadiansk religiøsitet kan bevares som et personlig erfart møte med det guddommelige her og nå. (Rossvær 2000 s. 50). Det synes som om Rossvær bifaller Eggens motstand mot å forstå læstadianismen som en skjult overlevelsesform for det samiske, og han ser på bevegelsen hovedsakelig som en indre kritikk av kirkens kristendom (Rossvær 2000 s. 50). Henry Minde sier at bevegelsens historiske kontekst er undereksponert, og at det kvænske og samiske samfunn selvfølgelig preget bevegelsens utforming siden den oppsto i områder der disse folkegruppene var i flertall. Han mener at det er lite som tyder på at konflikten mellom de troende og Verdens barn ble forstått som en etnisk konflikt. De religiøse ledere tok imidlertid utgangspunkt i lokal erfaringsverden, og sammenhenger mellom etnisitet og religiøsitet har variert i tid og rom. Minde har kritisert Ivar Bjørklunds arbeider og sier at en som leser blir i tvil om man skal forstå hans rekodifiseringstese som funksjons- eller motiv- forklaringer. Han mener Bjørklund er uklar, og sklir fra en struktur- orientering mot en aktør- orientering. Han sier at Bjørklund i sine tidligste arbeider var mer åpen for at flere ulike etniske gruppeidentiteter og verdisyn kunne blir vedlikehold innen læstadianismen, men at han senere har beveget seg bort fra et slikt synspunkt (Minde 1996).

11 11 Oppsummering Trekk ved den tidligere forskningen på læstadianismen kan kanskje summeres på samme vis som trekk ved det rådende identitets- og etnisitetsbegrep. Å gjøre denne sammenligningen er kanskje å trekke det litt langt, men for meg synes det å gi mening. Forskere har vært opptatt av å se på grenseprosesser mellom læstadianerne og andre, og har skissert disse skillene skarpt opp ved å fokusere på forskjeller framfor på likheter. Bevegelsen har blitt satt i sammenheng med de etniske minoriteter på Nordkalotten kontra nasjonalstatenes majoritetsdominans. Synet på bevegelsen har vært preget av en viss politisering gjennom interessen for etnisk revitalisering. Den religiøse identiteten har blitt beskrevet som refleksiv og har nærmest blitt sett på et verktøy som har blitt brukt rasjonelt og instrumentalistisk for å oppnå andre goder enn frelse. Med et formalistisk og politisert grunnlag for å se på den religiøse tilknytningen har det, slik jeg ser det, vært en overdreven vektlegging av læstadianismes ytre former og koblingen mellom etnisk og religiøs tilknytning. I likhet med diskursen omkring det samiske så har læstadianismen fått preg av å være en avgrensa størrelse, en fast kategori med et noe statisk preg. Mange menneskers opplevelse av den offentlige identitetsdiskursen som har vært gjeldende i Nord- Norge siden 70- tallet, er som nevnt tidligere at de ikke føler seg hjemme i verken den norske eller samiske identitetskategorien. På samme måte har den læstadianske forskningen ofte arbeidet med begreper, perspektiver og beskrivelser som de troende selv sjelden har kjent seg igjen i. Dette har bl.a ført til at læstadianismen i dag ofte sees på som en samisk religion, selv om kun et mindretall av de troende betrakter seg som samer (Bolle 2000). Dette sier noe om hvilken makt forskere og kategoriene vi bruker, har. Med de empirisk baserte studier mener jeg å se en utvikling mot at en vender blikket mot bevegelsens innhold i den læstadianske forskning, selv om det også her finnes unntak. I flere arbeider de siste 15 år, er det konkludert med at det er stor stedsvariasjon i læstadianismens utforming, og at denne variasjonen må kartlegges empirisk. Bevegelsen har tilpasset seg både sine geografiske og sosiale omgivelser. Mange steder har læstadianismen smeltet inn i de lokale omgivelsene og dannet nye former uten at den religiøse identiteten har gått tapt av den grunn. Det er også noen forskere som tenderer mot en ny gransking av den

12 12 emosjonelle siden ved læstadianismen. Læstadianismen har kanskje endret meningsinnhold i forhold til ritualer, og de troende mener formene på liturgi, bønner, salmebøker og bibler er viktig. Men det betyr ikke at en fortsatt ikke finner vektlegging av følelser og erfaring framfor fornuft, emosjoner i tilknytning til forkynnelsen og rom for kroppslige uttrykk for øvrig.

13 13 Avslutning Kultur er noe vi ser, og også noe vi ser med. Vår praktisering av kultur er ureflektert og faller oss naturlig, samtidig gjør den oss i stand til å skille ut andres kulturelle praksiser som forskjellig fra vår egen (Hasse 2002). Som forskere kan det føles som om vi er i stand til å se læstadianismen særlig godt, siden de troendes liv og lære skiller seg så mye fra vår egen oppfating av verden. Likevel kan det hende at våre perspektiver, begreper og kategorier hindrer oss i å se deler ved disse andres univers av nettopp de samme årsaker. At forskeren tar seg selv med som et moment i kunnskapsproduksjonen, og også søker å vise forbindelsene mellom forsker, informanter og mottakere, og hvordan disse relasjonene påvirker produksjonen (Altern og Holtedahl 1995), er metodiske grep som med fordel er kommet inn i forskningsprosessen. Det kan virke klargjørende for hvilke forutsetninger forskningen er gjort under. Mennesker er medlemmer at ulike type gruppefellesskap, som bare delvis overlapper hverandre. Man har en rekke identiteter, og hvilken som aktiveres avhenger av situasjonen en er i (Eriksen 1994). Læstadianeren kan betrakte den læstadianske forsamling som en slikt gruppefellesskap, men om den religiøse identiteten har betydning for den etniske, er noe som nødvendigvis må utforskes empirisk.

14 14 Kilder: Altern, Inger og Holtedahl, Lisbet Kunnskap om oss og de andre, Norsk Antropologisk Tidsskrift 1/1995 Barth, Fredrik Manifestasjon og prosess, Universitetsforlaget, Oslo 1994 Berger og Luckmann Den samfunnsskapte virkelighet, Fagbokforlaget 2004 Bjørklund, Ivar Fjordfolket i Kvænangen, Universitetsforlaget 1985 Bolle, Roald Læstadianismen i det moderne samfunn, i Vekkelse og vitenskap. Lars Levi Læstadius 200 år, Nesset, Sigmund og Norderval Øyvind (red.) Universitetsiblioteket i Tromsøs skriftserie Ravnetrykk nr. 23. Tromsø 2000 Bull, Tove Kunnskapspolitikk, forskningsetikk og det samiske samfunnet i Samisk forskning og forskningsetikk, Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Publikasjon nr. 2, Oslo 2002 Drivenes, Einar- Arne og Niemi, Einar Også av denne verden? I Vekkelse og vitenskap. Lars Levi Læstadius 200 år, Øyvind norderval og Sigmund Nesset (red.), Ravnetrykk, Tromsø 2000 Eidheim, Harald Aspects of the Lappish minority situation. Universitetsforlaget, Oslo 1971 Eggen, Øyvind Troen bekjennere. Kontinuitet og endring i en læstadiansk menighet. Hovedoppgave i sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Eriksen, Thomas Hylland Røtter og føtter. Identitet i en omskiftelig tid. Aschehoug & Co. Oslo, 2004 Eriksen, Thomas Hylland Store spørsmål, små steder- innføring i sosialantropologi, Universitetsforlaget, Oslo 1994 Gaski, Lina Å være huinner prosent lapp. Lokale diskurser omkring betydningen av etnisitet., omarbeidet paper presentert på Second International congress og Artic Social sciences, I kompendiet Lokalsamfunn og lokalsamfunnsforskning i endring, stensilserie A, nr. 83. Uitø. Hasse, Cathrine Kultur i bevægelse- fra deltagerobservation til kulturanalyse- i det fysiske rom, i Samfundslitteratur, 1. utgave Hovland, Arild Moderne urfolk. Samisk ungdom i bevegelse, Cappelen akademisk forlag, Oslo 1996 Kramvig, Britt I kategoriens vold, i Samer og nordmenn, Harald Eidheim (red.), Cappelen akademisk forlag, Oslo 1999

15 15 Kristiansen, Roald E. Læstadianismen som religion for kvænene i Kvenenes historie og kultur. Nord- Troms Historielag: Seminarrapport s , 1997 Minde. Henry Læstadianisme- samisk religion for et samisk samfunn?, fra Stat, religion og etnisitet. Rapport fra Skibotn- konferansen 1996, skriftserie nr. 4. Myklevoll, Lars- Børge Hvem kom først? Om fremveksten av samisk etnisitet og identitet. i Bårjås, Populærvitenskaplig tidsskrift fra Àrran- lulesamisk senter s Nielsen, Finn Sivert Sted og Meta-Sted. Mot en postmoderne teori om identitet (1) , revidert Hjemmesiden besøkt 8. juni Niemi, Einar Kategorienes etikk og minoritetene i nord. Et historisk perspektiv. Kategorienes tvangstrøye? i Samisk forskning og forskningsetikk, Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Publikasjon nr. 2, Oslo 2002 Rossvær, Viggo En læstadiansk høring i Vekkelse og vitenskap. Lars Levi Læstadius 200 år, Øyvind norderval og Sigmund Nesset (red.), Universitetsiblioteket i Tromsøs skriftserie Ravnetrykk nr. 23, Tromsø 2000 Steinlien, Øystein Kulturell endring og etnisk kontinuitet. Læstadianisme som politisk samlingsverdi i en samisk kystbygd. Hovedoppgave, Forskningsgruppa Samiske studier/ etniske relasjoner, Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø Stordahl, Vigdis Same i den moderne verden. Endring og kontinuitet i et samisk lokalsamfunn, Davvi Girji O.S Zorgdrager, Nellejet De rettferdiges strid. Kautokeino Norsk Folkemuseum og Vett og Viten AS 1997

16 Plansje 1 16 Former Grenser Forskjeller Dikotomisering/ komplementarisering Majoritet kontra minoritet Politisering Refleksjon Tilbake til side 2 Tilbake til side 11

17 Plansje 2 17 Innhold Stedstilknytning Følelser Kropp Emosjoner Tilpasning Sammensmeltning Variasjoner Erfaring Tilbake til side 4 Tilbake til side 12

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning.

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Midtseminar for Linn Eikje, Institutionen för arkeologi och antikens kultur. I Norge kan man se de første anløp til en

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP 1 RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP Hva krever vitenskap? Side 104, avsnitt 2, linje 1 og 2. Hva bruker vi for å finne årsak til sykdommer i dag? Side 105, teksten til bildene, linje 2. Hva var vanlig å tro

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Forkynnelse for små og store (FoSS)

Forkynnelse for små og store (FoSS) Forkynnelse for små og store (FoSS) -med vekt på gudstjenester som inngår i trosopplæringstiltak TROSOPPLÆRINGSKONFERANSEN 2015 Tone Stangeland Kaufman og Hallvard Olavson Mosdøl Fireårsbok Lys Våken Dette

Detaljer

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden?

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden? Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden? Introduksjonsaktiviteter (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Fortell om en god venn Hva er en god venn? Hvorfor er vennskap så viktig

Detaljer

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen: FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig

Detaljer

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og Seminar om jødisk immateriell kulturarv Forfatter: Vidar Alne Paulsen, september 2014 Det siste året har Jødisk Museum i Oslo hatt et prosjekt gående sammen med Lise Paltiel fra Jødisk museum Trondheim.

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14 EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

Hva er viktig for meg?

Hva er viktig for meg? Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Burns: Ledelse er et av de mest observerte og minst forståtte fenomener på jorden Mintzberg: Vi må finne en balanse mellom overforenkling og kompleksitet

Detaljer

«Og så er det våre elever»

«Og så er det våre elever» «Og så er det våre elever» Prosjektet Hand i hand (Eksplorativ studie i to kommuner, en i Sogn og Fjordane og en valgt blant 420 kommuner i Norge) Kirsten Johansen Horrigmo Universitetet i Agder Grunnsyn

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse

Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse Kode/emne/studiepoeng: IFO 111: Fattigdom og utvikling (10 studiepoeng) Dato: tirsdag 28.05 2013 KL: 09:00 : Gjør rede for hvordan begrepet utvikling

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

REVITALISERING AV MINORITETSSPRÅK I BARNEHAGE TIDLIGERE FORSKNING

REVITALISERING AV MINORITETSSPRÅK I BARNEHAGE TIDLIGERE FORSKNING KVENSK I BARNEHAGE HVORDAN FORELDRE, BARNEHAGEANSATTE OG REPRESENTANTER FOR KOMMUNEADMINISTRASJON SER PÅ REVITALISERING AV KVENSK I BARNEHAGE I TO KOMMUNER I NORD-NORGE LEENA NIIRANEN, UIT INNHOLD Revitalisering

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t u t v i k l i n g s p r o g ra m innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t : utviklingsprogram : tema på de 11 samlingene : dette er et særegent utviklingsprogram spesiallaget for en gruppe

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold 5 Innhold Forord... 11 1 Boken i et nøtteskall... 13 Religion: ting eller prosess... 14 Moderne religion og læring... 15 En annen læring............................................ 17 Mediering...

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Kandidater til Fana sokneråd 2015 Kandidater til Fana sokneråd 2015 Fire spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor vil du bli medlem av Fana sokneråd? 2. Hva mener du er det viktigste for soknerådet i de neste fire årene? 3. Hvilke områder

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Jeg ber for Lønnkammerbønnen Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,

Detaljer

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS 11. juni 2014 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Lars Gule Religion Hva er religion? Et omfattende spørsmål «Tekst» budskap,

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT

Detaljer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Traumebevisst omsorg

Traumebevisst omsorg Traumebevisst omsorg De siste årene har vi hatt kurs og workshops med RVTS (ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Gjennom dette har vi lært mye om hvordan vi kan gjøre hverdagen

Detaljer

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Mottatt: \b /l~;<" -<~ <S

Mottatt: \b /l~;< -<~ <S REGJERINGEN Mottatt: \b /l~;

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer