SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Eldrerådet Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/9 09/1199 AVSLUTNING PROSJEKT 331 NYTT DAGSENTER THORRUD- BYGG 10/10 09/1302 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 10/11 09/1428 AVSLUTNING PROSJEKT 811 "BADESYSTEM SIGDALSHEIMEN" 10/12 10/422 KOMMUNESAMARBEID OM UTVIKLING AV KRISESENTERTILBUD 10/13 10/412 HØRING: STRATEGI FOR FOLKEHELSE I BUSKERUD 10/14 10/57 MELDINGER 10/15 10/421 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM PLEIE-OG OMSORGSTJENESTER MED NUMEDALSKOMMUNENE 76

2 Sak 9/10 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/ Løpenr.: 2234/10 Arkivnr.: G70 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-09/22 Eldrerådet EL-10/9 Hovedutvalg for helse og sosial HS-10/16 AVSLUTNING PROSJEKT 331 NYTT DAGSENTER THORRUD-BYGG Eldrerådets vedtak: Regnskapet for prosjekt 331 Nytt dagsenter i Thorrud-bygg for avdeling for psykisk helse godkjennes. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for helse og sosial Vedlegg: Sluttregnskap for investeringsprosjekt 331 Nytt dagsenter for avdeling for psykisk helse. Saksutredning Konklusjon: Prosjektet avsluttes og godkjennes. Merforbruket på kr ,- dekkes av driftsregnskapet til avdeling for psykisk helse (tjeneste 12340, ansvar 350) for Bakgrunn: Den var søknaden om gavemidler fra Ovestads gave til istandsetting av leide lokaler til dagsenter for psykisk helse til behandling i Hovedutvalget for helse og sosial (HS 22/09). Søknaden på kr ,- ble innvilget. Vurdering: Den opprinnelige kalkylen lød på kr ,-, men prosjektet var tenkt gjennomført med hjelp fra brukerne, verdien av egeninnsatsen var kalkulert til ,-. Det viste seg imidlertid at man måtte trekke inn profesjonell hjelp for å få gjennomført prosjektet. Dette er hovedårsaken til at budsjettet ikke holdt. I tillegg ble elektrikerjobben underbudsjettert, likeledes søppeldeponering. Nå er prosjektet gjennomført og alle fakturaer er mottatt. Sluttsummen lyder på kr ,-. Prosjektet er hovedsakelig gjennomført i det tidsrommet man kalkulerte; Hoveddelen av prosjektet ble gjennomført i november/desember 2009, mens det siste ble utført i januar/februar 2010 (kjøkkeninnredning, renhold, noe rørleggerarbeid og frakt og deponering av søppel). Senteret ble innviet i mars Avdelingen for psykisk helse er meget fornøyd med resultatet. Sigdal kommune har med dette også fått et rom som også kan benyttes som ekstra møterom når det er behov for dette. SIDE: 77

3 Sak 9/10 Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapet for prosjekt 331 Nytt dagsenter i Thorrud-bygg for avdeling for psykisk helse godkjennes. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 22/09 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Eldrerådet behandlet saksnr. 09/10 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT Prestfoss, Tone Eidal Frøvoll Møtesekretær SIDE: 78

4 Sak 9/10 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/ Løpenr.: 2263/10 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Hans Chr. Ruud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-10/10 Hovedutvalg for helse og sosial HS-10/11 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-10/8 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Eldrerådets vedtak: Rapporten fra Buskerud Kommunerevisjon vedrørende forvaltningsprosjekt om tjenestetilbudet innen psykisk helse tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret. Vedlegg: Buskerud Kommunerevisjon IKS forvaltningsrevisjonsrapport av februar 2010 Tjenestetilbudetinnen psykisk helse i Sigdal kommune Saksutredning Bakgrunn: Kontrollutvalget i Sigdal kommune fattet i sak 27/08, i møte den vedtak om at Buskerud Kommunerevisjon (BKR) skulle gjennomføre et forvaltningsprosjekt innen psykiatri/psykisk helse. Prosjektet har gått ut på å vurdere hvordan kommunen har tilrettelagt tjenestetilbudet på dette området. Prosjektet munner ut i en rapport fra BKR som beskriver gjennomgangen og BKRs vurderinger av funn som er gjort. Forvaltningsprosjektet ble gjennomført ut fra følgende problemstillinger: 1. Er saksbehandlingen rundt tildeling av tjenester innenfor psykisk helse tilfredsstillende og hvordan ivaretas behovet for individuelle planer? 2. Har kommunen klart å gjennomføre målene i henhold til plan(er)/handlingsplan(er) for psykisk helse? 3. Har dette ført til et tilfredsstillende system for å fange opp brukere med behov på området psykisk helse og gis disse et tilfredsstillende tjenestetilbud? I dette saksframlegget vil vi presentere administrasjonens kommentarer til rapporten. SIDE: 79

5 Sak 9/10 Vurdering: Rapporten innholder en generell del som omhandler de statlige føringer og kommunens måloppnåelse i forhold til disse og en mer spesifikk del som omhandler saksbehandlingsrutiner. Rådmannen ser det som positivt at rapporten konkluderer med at egne og statlige mål er oppfylt og at det ut i fra kommunens størrelse tilbys en rimelig tilfredsstillende tjeneste innenfor området psykisk helse. Rapporten er tatt til følge og vi er i gang med å rette opp forvaltningsmessige mangler. Saksbehandling. Tjenesten har et forbedringspotensiale i forhold til saksbehandling. Noen av de svakheter og mangler som rapporten påpeker er allerede rettet opp. (Dokumentoversikt, føring av journalansvarlig, dokumentasjon av vurdering av IP, gjennomgang av lovhenvisning på malene) mens arbeidet med nye rutiner for andre mangler, er startet. (Midlertidig svar, faglig vurdering når bruker selv avslutter tjenesten) Barn og unge. Helsestasjonen har nå iverksatt nye rutiner for saksbehandling av enkeltvedtak. Opprettholde tjenestetilbudet ved sykdom. Psykiatritjenesten administreres av rundt 3 årsverk. Ved sykdom har brukeren fortsatt krav på innholdet i tjenestevedtaket. Erfaring så langt har vært at brukeren ikke ønsker vikar. Tjenesten vil ha problemer med å følge opp vedtak, dersom brukere ønsker vikar. Tjenesten i Sigdal har vært preget av stabilt personale med lite gjennomtrekk. Man kjenner til store rekrutteringsproblemer og mye gjennomtrekk i andre små-kommuner. Samarbeid om personal med nabokommuner ansees ikke som formålstjenlig, men et tettere samarbeid med hjemmetjenesten innad i kommunen vil kunne avlaste psykiatritjenesten ved sykdom. Det er flere hjelpepleiere i personstaben med videreutdannelse i psykisk helsearbeid. Som rapporten påpeker så er har vi en stor utfordring når det gjelder ressurskrevende brukere. Man har forsøkt løse disse utfordringene med midlertidige tiltak, men ser utfordringene i forhold til rekruttering og økonomi. Støttekontaktordningen Støttekontaktordningen er oppdelt og tildeles i flere virksomheter. Arbeidet med å evaluere ordningen skal begynne i løpet av våren En mulig omorganisering av tjenesten skal vurderes for å kvalitetssikre tjenesten. Tjenestene har allerede grundig opplæring og oppfølging av tjenesten, men ser et forbedringspotensiale i forhold til å veilede og følge opp støttekontakter. Informasjonsarbeide. Rapporten peker svakheter med kommunens informasjonsarbeid om tjenesten. Informasjon ut til brukere om tjenesten vil være viktig for kommunen å forbedre. Kommunenes nettsider har flere muligheter for forbedring og dette er noe vi vil prioritere i tiden som kommer. Mulighet for å søke tjenesten på nett vil være nyttig og søknadsskjemaer skal legges ut. Dette arbeidet SIDE: 80

6 Sak 9/10 skal være gjennomført i løpet av våren Det skal også i denne tiden lages egne brosjyrer med oversikt over tjenestetilbudet og med telefonnummer m.m. Brukerråd. Sigdal kommune har et brukerråd (Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne). Her velges medlemmene fra de ulike brukerlagene i kommunen for en gitt periode av gangen (3 stk fra brukerlag og 2 stk politikere). I inneværende periode har ikke psykiatrien (via Mental helse- Sigdal lokallag) brukerrepresentant i Rådet. Sigdal lokallag av Mental Helse får imidlertid kopier av all korrespondanse før og etter Rådsmøter, herunder også saksliste og invitasjon til å komme på møtene. Rådmannens forslag til vedtak: Rapporten fra Buskerud Kommunerevisjon vedrørende forvaltningsprosjekt om tjenestetilbudet innen psykisk helse tas til orientering. Eldrerådet behandlet saksnr. 10/10 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT Prestfoss, Tone Eidal Frøvoll Møtesekretær SIDE: 81

7 Sak 9/10 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/ Løpenr.: 2215/10 Arkivnr.: 233 H12 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-09/27 Eldrerådet EL-10/11 Hovedutvalg for helse og sosial HS-10/17 AVSLUTNING PROSJEKT 811 "BADESYSTEM SIGDALSHEIMEN" Eldrerådets vedtak: Regnskapet for prosjekt 811 Badesystem Sigdalsheimen godkjennes. Merforbruket på kr 9.965,- dekket av gavekonto Ingeborg Ravnås. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for Helse og sosial Vedlegg: Sluttregnskap for investeringsprosjekt 811 Badesystem Sigdalsheimen Teknisk datablad for Arjo Rhapsoyd P300. Saksutredning Konklusjon: Prosjektet avsluttes og godkjennes. Merforbruket på kr 9.965,- foreslås dekket av gavekonto Ingeborg Ravnås. Bakgrunn: Den 10/ var søknaden om gavemidler til investering i nytt badesystem fra de testamentariske gavene fra henholdsvis Marthe Støa og Ingeborg Ravnås, til behandling i Hovedutvalget for helse og sosial (HS 27/09). Søknaden på kr ,- ble da innvilget av Hovedutvalget. Vurdering: 3 leverandører ble forespurt om tilbud. Badesystemet Arjo Rhapsody P300 ble til slutt valgt. Dette av flere grunner: Arjo var den eneste leverandøren som tilbød hydrosound, som er lavfrekvente ultralydbølger som skaper en ensartet virkning i vannet og som dermed rengjør huden på den mest skånsomme måten. På Modumheimen har de identisk badekar, og Modumheimen er således vår referanse ettersom de er meget fornøyd med sin badesysteminvestering på lindrende enhet. Vi har selv flere Arjo-produkter ellers på Sigdalsheimen og Bjørkekvisten, og vet med sikkerhet at leverandøren tilbyr svært god service og oppfølging. Det å kunne utføre service på flere enn ett utstyr av gangen fra en leverandør er selvsagt også kostnadsreduserende. Vi fikk også forhandlet oss fram til en svært gunstig pris på totalpakken (badesystem ferdig levert og installert) i forhold til veiledende priser. SIDE: 82

8 Sak 9/10 Merforbruket i prosjektet skyldes at vi valgte hydrosound istedenfor vanlig massasjebad med bobler. Vi mener at dette allikevel var et riktig valg, ettersom vi med dette også vil stå godt rustet med tilbud til mennesker som trenger ekstra skånsom bading. Baderommet er nå oppgradert fra å ha vært lagringsplass et års tid, til å framstå som et SPApreget rom som innbyr til en stund med velvære for brukeren. Systemet er nå tatt i bruk (mars 2010) og brukerne er svært fornøyde. Sigdalsheimen oppfordrer ALLE til å prøve badesystemet, ikke bare beboerne på Sigdalsheimen, ettersom dette gir positive virkninger blant annet på stive muskler og blodsirkulasjon. Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapet for prosjekt 811 Badesystem Sigdalsheimen godkjennes. Merforbruket på kr 9.965,- dekket av gavekonto Ingeborg Ravnås. Eldrerådet behandlet saksnr. 11/10 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT Prestfoss, Tone Eidal Frøvoll Møtesekretær SIDE: 83

9 Sak 12/10 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/422-1 Løpenr.: 2394/10 Arkivnr.: H43 &10 Saksbeh.: Kjell Tore Finnerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-10/12 Hovedutvalg for helse og sosial HS-10/15 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-10/10 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ KOMMUNESAMARBEID OM UTVIKLING AV KRISESENTERTILBUD Eldrerådets vedtak: Saken tas til etterretning og kommunen slutter seg til samarbeidet for å utrede utvikling av krisesentertilbudet henhold til loven. Kommunen tiltrer intensjonsavtalen Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Lov nr 44: Lov om kommunale krisesentertilbud. Retningslinjer for statstilskudd til krisesentertilbud Sammendrag av Ot.prp.nr 96 ( ): Om lov om kommunale krisesentertilbud. Presentasjon til møte mellom kommunene, 5. februar Om lovforståelsen og tilbudet, eiendomsforhold, finansiering og organisasjon. Konklusjoner etter kommunemøte 5. februar. Årsrapport for Saksutredning Bakgrunn: trådte lov om kommunale krisesentertilbud (Krisesenterloven) i kraft. Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig hjelpetilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Kommunene får nå en lovpålagt plikt til å sørge for et krisesentertilbud og det vil være kommunen/vertskommunen som vil være ansvarlig for å følge opp krisesentervirksomheten overfor sentrale myndigheter. En viktig grunn til å legge ansvaret på kommunene er å bedre helheten i tilbudet til brukerne både når det gjelder de akutte hjelpetiltakene og den mer langsiktige oppfølgingen som mange voldsutsatte har behov for er et overgangsår når det gjelder finansiering av krisesentertilbudet. Hensikten med overgangsåret er å gi kommunene og de eksisterende krisesentrene en viss tid til omstilling og tilpasning som følge av loven. Fra år 2011 vil statstilskuddet til krisesentertilbudet bli SIDE: 84

10 Sak 12/10 innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Ettersom kommunene får det fulle finansieringsansvaret fra år 2011, er det kommunenes oppgave å vurdere hvilke mer langsiktige forpliktelser og investeringer det er klokt og nødvendig å påta seg for å sikre et godt tilbud i samsvar med lovens krav. I 2010 vil statstilskuddet til krisesentertilbudet bestå av tre elementer: Statstilskudd til drift av eksisterende krisesentre Tilleggsbevilgning til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til lovens krav Engangsbevilgning i overgangsåret. Til nødvendig utredning og planlegging av framtidige krisesentertilbud Departementet oppfordrer kommunene til å inngå samarbeid med nabokommuner eller andre regionale sammenslutninger der dette er hensiktsmessig. Søknadsfristen for statlige tilskudd for å møte lovens krav er 1. april og at det er etablert et kommunesamarbeid for videre utvikling antas å stå sentralt for å løse ut statlige midler. Kommunene Notodden, Hjartdal, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag, Nore- og Uvdal, Sigdal og Kongsberg (8-kommunesamarbeid) har, i møte 5. februar med administrative representanter fra kommunene, stilt seg positive til samarbeid om utvikling av krisesentertilbud i lys av lovens krav. Det er pekt ut representanter til arbeidsgruppe for å lage et utrednings- og beslutningsgrunnlag for avtale mellom kommunene om fremtidig samarbeid. Mandatet til arbeidsgruppen er nedfelt i forslag til intensjonsavtale mellom kommunene. Rådmannen legger saken frem til politisk behandling for avklaring av inngåelse av intensjonsavtalen om utvikling av krisesentertilbud med samarbeidskommuner. Ved dette ivaretas også at det foreligger nødvendig dokumentasjon slik at Kongsberg kommune, på vegne av samarbeids- kommunene, søker om statlige midler til utvikling av krisesentertilbud fra den statlige tilleggs- og engangsbevilgningen. Kongsberg Krisesenter startet opp sin virksomhet i desember Senteret er et tilbud til kvinner og deres barn i krise eller mishandlingssituasjoner. Krisesenteret tilbyr et midlertidig botilbud. Senteret har døgnåpent hele året og arbeider ut i fra prinsippene om hjelp til selvhjelp. I tillegg til botilbudet tar senteret i mot kvinner til samtaler på dagtid. I dag er tilbudet om telefonkontakt døgnåpent hele året. Alle kvinner som opplever å være i behov for det kan få tilbud om støtte og følge på veien til det offentlige hjelpeapparat. Senteret har vært drevet etter prinsippet kvinner hjelper kvinner. Senteret var fra starten i hovedsak driftet av frivillige medarbeidere (110 personer) i tillegg til faste stillinger tilsvarende 1,9 årsverk, herav stilling som daglig leder. Senteret hadde i mange år en til tider svært usikker og vanskelig driftssituasjon som var avhengig av økonomisk støtte fra privatpersoner og frivillige foreninger. Utfordringene knyttet til døgnkontinuerlig drift er basert på stor grad av frivillighet og har medført at stadig mer av driftsressursene består av fast ansatte. I dag er det ansatt 5,8 årsverk fordelt på 9 personer og det er innført bakvaktsordning. Senteret holder til i en sentralt beliggende gammel villa som eies av Kongsberg kommune og leies av Krisesenteret. Boligen er på totalt 200m2 bestående av 4 soverom med 8-10 sengeplasser, 2 bad/toalett, 2 stuer og kjøkken. Huset er rimelig bra vedlikeholdt utvendig. Kongsberg Krisesenter er organisert som en privat ideell organisasjon som drives etter Nonprofit-prinsippet. Det er pekt ut et styre som består av en representant fra Kongsberg SIDE: 85

11 Sak 12/10 kommune, en fra Numedalskommunene og en fra Øvre-Eiker. Disse følger valgperioden. Leder har dobbeltstemme og fra 2005 har leder vært fra en av samarbeidskommunene. I styret sitter også to representanter fra de ansatte som velges for 2 år av gangen. Fra 2008 er Krisesenteret medlem i Kommunens sentralforbund (KS). Ansattes lønns- og arbeidsvilkår følger Hovedtariffavtalen (HTA). Fast ansatte med mer en 40 prosent stilling har pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Alle ansatte har yrkesskadeforsikring, Revisjonen utføres av Buskerud kommunerevisjon IKS. For å sikre trygghet og økonomisk forutsigbar drift ble det i 2005 inngått samarbeidsavtaler mellom Kongsberg krisesenter og hver av kommunene. Notodden, Øvre Eiker, Nore- og Uvdal, Flesberg, Rollag og Kongsberg. Sigdal kommune inngikk samarbeidsavtale i Tilskuddet fra kommunene ble satt til kr 11 pr innbygger med årlig prisjustering. Øvre Eiker betaler halvparten da de også støtte Betzy krisesenter i Drammen. Fra og med har staten dekket 80 prosent av driftsutgiftene og samarbeidskommunene 20 prosent. Faktafremstilling: For innholdet i loven og lovforståelsen vises det til Ot. prp. nr. 96 ( ) og presentasjon av Kongsberg krisesenter som ligger ved som vedlegg. Statistikk Krisesenteret Brukere Kvinner Barn medfølgende Dagbrukere Krisetelefon av disse: Menn Barn/ungdom 6 2 Antall samtaler Om loven: Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Sentralt for lovforståelsen er det at loven ikke må tolkes eller praktiseres slik at eksisterende krisesentertilbud blir forringet for visse brukergrupper. Tvert i mot er det et formål å styrke tilbudet totalt sett, men hovedmålgruppen er i første rekke kvinner som ansees som hovedbruker, menn som har mange av de samme hjelpebehov som voldsutsatte kvinner og barn. Barn er nevnt spesielt i den nye loven for å synliggjøre barns spesielle behov som brukere av krisesentertilbud. Medfølgende barn, som det stod i lovforslaget er fjernet med den begrunnelse at barn har en selvstendig rett (rettssubjekt) til vern mot vold og overgrep, inkludert å oppleve dette i familien. Barn uten omsorg er imidlertid først og fremst barnevernets ansvar. Krisesentertilbudet skal ikke overta foresattes ansvar. Med vold menes ALLE former for vold eller trusler om bruk av vold, skremmende og hensynsløs opptreden, krenkelser, nedverdigelser eller annen påtvunget avgrensning av livsutfoldelsen til en person. SIDE: 86

12 Sak 12/10 I nære relasjoner omfatter nåværende eller tidligere ektefelle, partnere, samboere, kjærester, familie, slekt, medlemmer av samme husstand som den voldsutsatte eller personer som har omsorg for den voldsutsatte. Barn som blir utsatt for vold direkte eller ved å ha vært eksponert for vold mot omsorgspersoner eller søsken ved at de har sett, hørt eller på annen måte opplevd voldsbruken. Krisesenterloven er et lavterskeltilbud. Det betyr at alle enkeltpersoner kan henvende seg direkte til krisesentertilbudet uten henvisning eller timeavtale. Krisesentertilbudet skal gi individuell støtte, rettledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Krisesentertilbudet skal være et gratis, heldøgns, helårs, trygt og midlertidig botilbud. Videre skal det være et dagtilbud, helårs og heldøgns telefontilbud for råd og rettledning og det skal gi oppfølging i reetableringsfasen. Det er vektlagt individuell tilrettelegging av tilbudet, individuell plan (IP), samordning med andre tjenester, tilbud og kvalitet gjennom ansattes kompetanse. Det er særlig pekt på barns spesielle behov. I loven er nedfelt krav til taushetsplikt, om opplysninger til barnevernet, om krav til politiattest for ansatte, internkontroll og statlig tilsyn som er lagt Fylkesmannen. Om eiendomsforhold/bygningen: Det er tre forhold som er av betydning når det gjelder Krisesenterets eiendom. 1. Lov og bygningsmessige krav: Krisesenterloven stadfester at botilbudet til kvinner og menn skal være fysisk adskilt. Trusselnivået betyr dessuten at det bør være fysisk sikring av lokalene og taushetsplikten betyr at ingen utenforstående skal vite hvem som er på senteret. Det betyr skjerming av inngang, uteareal og innsyn. I samarbeid med politiet er det viktig at det gjøres risiko- og trygghetsvurderinger og at det er mulig å gjennomføre fysiske tiltak om det er behovet. Det er i lovforarbeidet pekt på at det er viktig med samlokalisering av dag- og botilbudet slik at kompetansen blir samlet. En utfordring knyttet til dette er lovens krav om fysisk atskillelse for menn og kvinner. For ansattes spesielle forhold kommer Arbeidsmiljøloven og HMS-krav til anvendelse. Dette innebærer et betydelig trygghetskrav, rømningsmulighet og reguleringer knyttet til egnede arbeidsplasser, IKT med begrunnelse i lovens dokumentasjonskrav og egnede forhold ved eventuelt hvilende vaktordning (seng/toalett/dusj). 2. Krisesenterets eiendom ligger på båndlagt område for E134. Prosjektet er satt opp til bygging i perioden Eiendommen er berørt i korridor fra Tislegård til Myntbrua, her er det satt av mulighet for 4 felts veg. Reguleringsplanen for E 134 skal vedtas i 2011, med dertil påfølgende Stortingsproposisjon for finansiering, siden dette er et bompengeprosjekt. Første bevilgning i Nasjonal Transportplan er satt til Hvorvidt det blir 4 felts veg på Gomsrudveien på denne strekningen vil sannsynligvis avklares i Om tiltaket finansieres og realiseres i forbindelse med E 134 prosjektet vil avklares i 2011/2012. Her er det mye som spiller inn, både trafikktall/prognoser og totalkostnadene til prosjektet og inntekter (bompengegrunnlaget). Foreløpig må det derfor konkluderes med å henvise til at eiendommen ligger innenfor båndlagte områder og at nybygging utover ordinært vedlikehold ikke er tillatt (uten særskilt dispensasjon). 3. Kongsberg kommunale eiendom har gjennomført en faglig vedlikeholdsvurdering av bygget gjennom en tilstandsanalyse. Tilstandsanalysen registrerer strakstiltak, måtiltak og børtiltak. SIDE: 87

13 Sak 12/10 Strakstiltakene er tiltak som må utføres straks og disse er utført. Måtiltak er tiltak som må utføres innen få år, bla for å imøtekomme nye lovkrav innen f.eks., energilovgivning, universell utforming, krav til arbeidsmiljø med mer. Bør tiltak er anbefalte tiltak for ikke å skape større vedlikeholdskonsekvenser og tiltak som kan skape bedre trivsel, velvære og bedre tjenesteeffekt. Siden bygningen ligger i et båndlagt område knyttet til ny E134 (jfr. pkt 3) gjennom byen som medfører at det ikke gis byggetillatelse for søknadspliktige arbeider (utvidelse, større omgjøringer mm), er det urealistisk å løfte bygningen opp på et nivå som tilfredsstiller dagens krav iht. AML og tilgjengelighet (må-tiltak). Bygningen har sitt utgangspunkt i et eldre bolighus og er ikke tilrettelagt til formålet ut fra dagens krav. Da virksomheten ble etablert var antakelig ikke dette ansett som vesentlig føringer. Tilstandsrapporten vurderer ikke byggets egnethet. Tilstandsrapporten konkluderer forsåvidt med at byggets tilstand, med de bygningsmessige og tekniske fasiliteter det innehar pr i dag, er bra. Byggets egnethet bør imidlertid vurderes for at planlegging og igangsetting av må- og børtiltak skal være hensiktsmessig. Ut fra den kjennskap en har til stedet i dag anses bygningen lite egnet som fremtidig krisesentertilbud i forhold til dagens krav iht. AML og tilgjengelighet. Konklusjon: Alternative egnede lokaliteter til fremtidig Krisesentertilbud utredes da eiendommen er båndlagt til E 134 og dagens lokalitetene er dårlig egnet i forhold til kvalitative trygghetskrav i krisesenterloven og i henhold til ansattes forhold etter AML. Budsjett og finansiering: Kommunestyrets vedtatte bruttobudsjett for Kongsberg krisesenter kr Øremerket statstilskudd Overføring fra samarbeidskommunene Netto utgift Kongsberg kommune Driften av eksisterende krisesenter finansieres ved 80 prosent dekning gjennom øremerket statstilskudd og 20 prosent egenandel for kommunene. Samarbeidskommunenes egenandel 2010 utgjør kr 14,90 pr innbygger: Notodden kr , Øvre Eiker kr , Nore- og Uvdal kr , Flesberg kr , Rollag kr , Sigdal kr og Kongsberg kr Det totale statlige tilskuddet til drift av eksisterende krisesentre tilsvarer bevilgningen i saldert budsjett for 2009 pluss en prisomlegging på 3,2 prosent. Det er opprettholdt en dekning med 80 prosent statlige midler og 20 prosent egenandel for kommunene. Budsjett for Kongsberg krisesenter er styrket noe i 2010 i forhold til Det dreier seg om lønnsutgifter etter HTA, endring vedrørende ordning for bak-/hvilende vakt og kompetansebygging av ansatte. Søknadsfristen om statstilskudd til eksisterende krisesenter er 1. april. Kommunene får det fulle finansieringsansvaret for krisesentra fra 2011 ved at det øremerkede statlige tilskuddet går inn i rammeoverføringen til kommunene. Det er derfor kommunenes oppgave å vurdere hvilke mer langsiktige forpliktelser og investeringer det er klokt og nødvendig å påta seg for å sikre et godt tilbud i samsvar med loven. Vesentlig i denne SIDE: 88

14 Sak 12/10 sammenheng er det å kunne hente ut optimalt av den statlige tilleggs- bevilgningen for nødvendige endringer og forbedringer for å tilfredsstille lovens krav. Denne tilleggsbevilgningen forutsetter ingen kommunal grunnfinansiering på 20 prosent, heter det i rundskriv Q-1/2010. Videre heter det at Innenfor rammen på 45 millioner kroner vil merkostnadene i overgangsåret, som utgangspunkt, bli fullt ut dekket av statlige midler. Fra 2011 vil også denne tilleggsbevilgningen bli innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Det er derfor viktig at kommunene har planer om hvordan forbedringene det søkes om tilskudd til for 2010 skal følges opp i kommende kommunale budsjetter. Ved eventuelle større omdisponeringer av tildelt statstilskudd er det satt frist til 1. september Vurdering: Loven inneholder en generell bruk av begrepet skal noe som utløser pliktdimensjonen (rettigheter) og denne er sikret gjennom lovens krav til kvalitet og tilsyn. Samtidig er det slik at helse- og sosiallovgivningen bygger på at kommunene står fritt til å organisere sine tjenester innenfor de generelle rammene og kravene til organisering som følger av kommuneloven. Dette gjelder også Krisesenterloven. Kongsberg krisesenter har hatt et formalisert samarbeid med samarbeidskommuner fra Fredag 5. februar 2010 var derfor 8 kommuner samlet for å vurdere et fremtidige krisesentersamarbeid i lys av ny lov. Kommunene er: Notodden, Hjartdal, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag, Nore- og Uvdal, Sigdal og Kongsberg. Oppsummering fremtidig krisesentersamarbeid: Alle representantene fra kommunene er positive til i fellesskap å etablere et fremtidig krisesentersamarbeid i lys av loven. (Jf. presentasjoner med lovforståelse, eiendomsforhold, organisering og finansiering). Alle kommunene er positive til et videre utredningsarbeid i arbeidsgruppe. Arbeidet koordineres også med arbeidet i regionens barnevernledergruppe vedrørende avklaring av mulighet for samlokalisering/samordning mellom krisesenter og felles barnevernvakt. Hente ut optimalt av midler fra tilleggsbevilgning og engangsbevilgning til 8- kommunesamarbeidet. Møtet gir mandat til at intensjonsavtalen vil inneholde forpliktelser på et «overordnet plan». Rådmannen anbefaler at krisesentertilbudet i Kongsberg videreutvikles ved å bygge på den grunnmur som er utviklet ved drift av senteret helt fra Med et 8-kommunersamarbeid vil senteret ha et dekningsområde med rundt innbyggere. Det anbefales at det inngås en intensjonsavtale mellom samarbeidskommunene om å utrede utviklingen av krisesentersamarbeidet i lys av ny lov. Det anbefales at tilbudet til menn alternativt utredes som et samarbeid med andre krisesentra. Dette, i første omgang, i en prøveperiode for å gjøre erfaring med menn som brukergruppe. Dagens tilbud har telefonkontakt som tilbud til menn, men ut over det er det ingen erfaringer med målgruppens behov for krisesentertilbud slik loven beskriver. Det er lagt opp til to behandlinger av kommunenes krisesentersamarbeid. I denne saken er det lagt til grunn en intensjonsavtale med mandat til arbeidsgruppen. Utredningene til arbeidsgruppen danner så beslutningsgrunnlaget for kommunenes behandling av samarbeidsavtalen om fremtidig krisesentertilbud. SIDE: 89

15 Sak 12/10 Kommunene kan regne med svar på søknader om statlige midlene (tilleggs- og engangsbevilgningen) rundt 1. mai heter det i departementets rundskriv. Dette innebærer imidlertid en praktisk utfordring for arbeidsgruppen som da ikke får avklart om og hva det er av økonomisk dekning for arbeidet før i mai. Utgiftene kan være i knyttet til skyss/kost/overnatting ved ekskursjoner til andre krisesentra i forbindelse med arbeidet med romprogram og engasjement av andre, ut over arbeidsgruppens medlemmer. Fristen for vertskommunen til å søke om eventuelle større omdisponeringer av tildelt statstilskudd er dessuten 1. september. Det er derfor også en fordel at arbeidsgruppen får startet sitt arbeid så snart som mulig etter påske i tilfelle det skulle bli aktuelt med slik omdisponeringssøknad. Grunnet kommunenes budsjettprosess for budsjett 2011 og økonomiplanen, er det også viktig, så snart som mulig, å avklare økonomiske konsekvenser. Rådmannen foreslår derfor at det stilles oppstartsmidler til disposisjon for arbeidsgruppen, tilsvarende kr. 1 pr. innbygger i kommunene. Forutsatt statlig fullfinansiering av utgiftene til plan- og utredningsarbeidet (tilleggs- og engangsbevilgningen ), slik det er forutsatt i departementets rundskriv, går kommunenes tilskudd tilbake til kommunen. Forslaget til (forskutterte) oppstartsmidler innpasses i intensjonsavtalen. Denne saken er også sendt Eldrerådet/Råd for funksjonshemmede til høring. Konklusjon: Rådmannen legger saken frem til politisk behandling for avklaring av inngåelse av intensjonsavtale om utvikling av krisesentertilbud i Kongsberg. Kongsberg kommune, på vegne av samarbeidskommunene, søker om statlige midler til utvikling av krisesentertilbud fra den statlige tilleggs- og engangsbevilgningen. INTENSJONSAVTALE OM KRISESENTERSAMARBEID Intensjonsavtale mellom kommunene: Notodden, Hjartdal, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag, Nore- og Uvdal, Sigdal og Kongsberg kommune Formålet med intensjonsavtalen: Lov om kommunale krisesentertilbud trådte i kraft og intensjonsavtalens formål er at kommunene inngår et forpliktende samarbeid om å utrede utvikling av kommunalt krisesentertilbud etter lovens krav. Arbeidsgruppe: Det nedsettes en arbeidsgruppe, med utpekte representanter fra samarbeidskommunene og daglig leder av Krisesenteret. Arbeidet ledes av Kongsberg kommune v/rådmannen. Kommunene vil måtte påregne egeninnsats til utredningene tilsvarende deltakelse og arbeid i arbeidsgruppen. Finansiering: Det søkes om fullfinansiering av plan- og utredningsarbeidet fra statlig tilleggsbevilgning og engangsbevilgning i overgangsåret Jf rundskriv Q-1/201 til dekning av utgifter for å tilpasse seg krisesenterlovens krav. Kommunene stiller oppstartsmidler til disposisjon (forskutterte) tilsvarende kr 1 pr. innbygger. Arbeidsgruppens mandat: I. Innhold og kvalitet (herunder kompetanse). Med grunnlag i lov, lovforarbeid og forskrifter skal det utarbeides dokumentasjon som beskriver innhold og tjenester i krisesentertilbudet jf. lovens 8 om internkontroll. Rutinebeskrivelser midlertidig botilbud, dag- og telefontilbudet til kvinner SIDE: 90

16 Sak 12/10 menn. Det utredes alternativt samarbeid med annet krisesenter om tilbudet. barn Utredningene fremlegges som en rapport der også de ressursmessige konsekvensene og finansiering beskrives. II. Samordning av tiltak med andre kommunale- og statlige tjenester Med grunnlag i lov, forarbeider og forskrifter (jf. 8 om internkontroll) skal det utarbeides dokumentasjon som beskriver: Rutiner for samhandling ved individuell tilrettelegging av tilbudet og i reetableringsfasen. Herunder utredes dokumentasjon og oppbevaring (IKT verktøy) av personopplysninger. Samordning barnevernvakt og krisesenter. Utredningen skal avklare muligheten for samordning/ samlokalisering mellom krisesenter og felles barnevernvakt. Dette arbeidet skal koordineres med arbeidet i Kongsbergregionens gruppe av barnevernledere. Det søkes om utredningsmidler fra statlig engangsbevilgning. Utredningene fremlegges som en rapport der også de ressursmessige konsekvensene og finansiering beskrives. III. Egnede lokaliteter for Krisesenteret. Det skal utarbeides et romprogram med nødvendige lokaliteter for et Krisesentertilbud, sett i lys av ny. krisesenterlov og annen relevant lovgivning som AML. Det skal i romprogrammet innpasses som opsjon egnede lokaliteter for barnevernvakt jf. punkt II. Med utgangspunkt i romprogrammet skal det vurderes leie av alternative egnede lokaler. Et grovanslag overombyggingsbehov i henhold til romprogram og FDV kostnader skal kalkuleres inn i årlig husleie. Det skal vurderes eie ved nybygg og/eller kjøp. Nybygg/kjøp av eiendom skal oppfylle krav til romprogram. I utredningen av nybygg/kjøp skal det utredes alternative tomter. Forutsatt statlige midler til utredningsarbeidet, skal det i utredningen av nybygg utarbeides skisseprosjekt (av arkitekt) på tomt/alternative tomter før utredningen legges fram for behandling i kommunene. Utredningene fremlegges som en rapport IV. Organisasjon. Det skal utredes egnet organisasjon for krisesentersamarbeidet. Det skal gjennomføres en juridisk utredning og anbefaling, sett i lys av lovens krav. Det skal spesifikt fremkomme på hvilken måte kommunenes medvirkning ivaretas, herav den faglige oppfølging av Krisesentertilbudet Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til etterretning og kommunen slutter seg til samarbeidet for å utrede utvikling av krisesentertilbudet henhold til loven. Kommunen tiltrer intensjonsavtalen SIDE: 91

17 Sak 12/10 Eldrerådet behandlet saksnr. 12/10 den Behandling: Eldrerådet etterlyste vurdering av eventuelle andre samarbeidspartnere vedrørende krisesentertilbud. Sigdal kommune er tilknyttet legevakt på Ringerike, og man ser det naturlig at man vurderer muligheten for samarbeid med Ringerike også når et gjelder krisesentertilbud. Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT Prestfoss, Tone Eidal Frøvoll Møtesekretær SIDE: 92

18 Sak 12/10 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/412-1 Løpenr.: 2350/10 Arkivnr.: 441 G10 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-10/13 Hovedutvalg for helse og sosial HS-10/14 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-10/9 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-10/23 Hovedutvalget for næring og drift ND-10/28 Ungdomsrådet UR-10/8 HØRING: STRATEGI FOR FOLKEHELSE I BUSKERUD Eldrerådets vedtak: Høringsuttalelsen godkjennes og sendes Buskerud Fylkeskommune innen høringsfristen Saken avgjøres av: Hovedutvalget for helse og sosial Vedlegg: Høringsutkast 1.0: Strategi for folkehelse i Buskerud Folkehelsearbeidet i Sigdal Saksutredning Konklusjon: Høringsutkastet er et godt strategidokument som setter fokus på mange områder innen folkehelsearbeidet som er viktige og riktige å se nærmere på. Det er et overordnet dokument som vil overføre ansvar fra fylkeskommunen til kommunen. Det store spørsmålet som man ikke får svar på her, er om det følger tilstrekkelig økonomiske midler med for å få gjennomført ønskede tiltak for å nå de overordnede målene. Utvidelsen av satsingsområder i folkehelsearbeidet og organiseringen rundt dette, vil med stor sannsynlighet kreve økte ressurser, både økonomisk og menneskelig. Bakgrunn: Arbeidet med å fremme god folkehelse er en av de nye og viktige samfunnsoppgaver som fylkeskommunene er lovpålagt etter 1. januar februar behandlet fylkespolitikerne i Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehalse Buskeruds første strategiske plan for folkehelse. Denne er nå sendt ut til kommunene på høring, med utvidet høringsfrist 1. mai SIDE: 93

19 Sak 12/10 Vurdering: Buskerud fylkeskommune har hatt folkehelsearbeid høyt på agendaen i mange år, og dokumentet som nå er ute på høring bærer preg av at dette er områder som fylkeskommunen har bearbeidet gjennom lengre tid. Strategidokumentet er et godt skrevet dokument der målsetningene og satsningsområdene kommer klart fram. Det er et overordnet styringsdokument der kravene til både fylkeskommunen og de enkelte kommuner kommer greit fram. Gjennomgang av høringsdokumentet. 1.Hva er folkehelse og folkehelsearbeid. Definisjoner og begrepsavklaringer: Høringsutkastet gir gode og klare definisjoner på begreper. Det gir god oversikt over lovverk og kort innføring i hva disse innebærer. Til slutt trekker det greie linjer til nasjonale mål og stortingsmeldingene som gir føringer for hvordan arbeidet skal organiseres. 3. God folkehelse i Buskerud - visjon og mål. Høringsutkastet gir lett forståelige visjoner og mål. Strategien for å nå målene er på svært overordnet nivå. Her kunne man tenke seg noen delmål under denne overordnede strategien. 4. Folkehelse i Buskerud i dag. Vi er enige i bekreftelsen om at det er forskjeller mellom kommuner som gir utslag i ulike utfordringer kommunene imellom. Høringsutkastet gjenspeiler det vår kommune også mangler: verktøy for systematisk sammenstilling av folkehelseindikatorer og materiale. 5. Det pågående folkehelsearbeidet i Buskerud. Vi er enige i at folkehelsearbeidet har resultert i gode avtaler og fine tiltak som har fått godt fotfeste i kommunen. Partnerskapsmidler brukt som starthjelp for å få i gang definerte prosjekter og konkrete tiltak. Vi er også veldig enig i følgende uttalelse fra høringsdokumentet: Strategiprosessen har avdekket et ønske om at prosjekter og tiltak må få større forutsigbarhet og langsiktighet. Vellykkede prosjekter bør videreføres som et fast tilbud til innbyggerne. Dette innebærer forutsigbar finansiering, fast organisatorisk tilhørighet, bedre forankring, og lengre horisont i planlegging og utvikling av modeller og tiltak. Økt kommunalt ansvar innebærer å få tilført økte ressurser, både menneskelige og økonomiske. Det er per i dag lite handlingsrom for omorganisering av ressurser for at disse skal kanaliseres til nye innsatsområder. De tiltakene vi har igangsatt er vellykkede og vi ønsker å opprettholde disse tilbudene som allerede er kjente og brukte av kommunens befolkning. For at tiltak skal være vellykkede er det en forutsetning med forutsigbarhet og en god forankring. Vi kan vanskelig overta driftsansvar før kommunene har fått sin andel lagt i sitt rammetilskudd fra staten. Interkommunalt samarbeid: Noen tilbud kan det samarbeides om, men for at tilbudene skal være lett tilgjengelige bør de for vår kommunes del være i kommunen på grunn av de relativt lange avstandene til omkringliggende kommunesentra. SIDE: 94

20 Sak 12/10 Fylkeskommunen bør ha en tydelig støttefunksjon slik at man får klare meldinger, oppfølging med hensyn til tidsfrister, koordinere kartleggingsarbeidet, og utsending av materiell, for å nevne noe. I tillegg må Fylkeskommunen sørge for homogen datautsending og datafangst. Med andre ord, optimalisere tilretteleggingen for kommunene. Dette gjelder også rapporteringsarbeidet som bør tilpasses slik at administrasjonen i kommunen ikke føler dette som merarbeid som ikke står i forhold til resultatet. En forutsetning for å lykkes er at det følger økonomiske ressurser med økte oppgaver. 6. Valg av nye innsatsområder. Folkehelse på dagsorden. Det å få tillagt folkehelsearbeid mer engasjement, kompetanse og god forankring på ledernivå i alle sektorer er viktig for vellykket gjennomføring. Dette er utfordrende i og med at effekten ikke vil synes umiddelbart. Det er tvert i mot langsiktig jobbing, som krever god forståelse for ikke å bli en kutte-post. Oversikt over helsetilstanden. Når det gjelder kartleggingsarbeidet av faktorer som påvirker helsen så stiller vi oss i rekken av de kommuner som etterspør materiale relatert til Buskerud, og for vår egen kommune. Oppdaterte og lett tilgjengelige data vil, som det blir sagt i høringsutkastet, støtte kommunene og andre aktører i folkehelsearbeidet. Vi er enige i at kartlegging og identifisering av nytt materiale må koordineres av Fylkeskommunen. Tiltak for aldersgruppen år. Det å satse på ungdom mellom 13 og 23 år synes fornuftig, da dette vil gi god synergieffekt for kommende ungdommer og for denne aldersgruppen videre i livet. Tiltakene som er skissert i utkastet er lett forståelig og relativt konkrete. Konkret støtte fra Fylkeskommunen til diverse tiltak, som markedsføring. Mer aktiv hjelp utad mot grupper, eksempelvis fastleger for å bygge opp under folkehelsetiltak, det samme gjelder for plan-og bygningsetat, bedrifter osv, kursing. 7. Folkehelsetiltak rettet mot ungdom år. Det å jobbe strategisk mot ungdom er viktig, herunder det å skape rammer som gir trygghet og forutsigbarhet. Oppfølging og videreføring av igangsatte prosjekter er en del av dette viktige arbeidet mot ungdom. For å lykkes med å få i stand aktiviteter eller tiltak med langsiktig horisont, er det viktig med forankring på politisk og administrativt nivå. Felles mål og felles forståelse og innsats er avgjørende for at tiltak skal bli vellykkede og varige. Erfaring viser at der dette ikke er på plass, smuldres alt opp etter kort tid. 8. Oppfølging av strategien. Vi imøteser økonomiske disposisjoner og gjennomføringstiltak. Rådmannens forslag til vedtak: Høringsuttalelsen godkjennes og sendes Buskerud Fylkeskommune innen høringsfristen SIDE: 95

21 Sak 12/10 Eldrerådet behandlet saksnr. 13/10 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT Prestfoss, Tone Eidal Frøvoll Møtesekretær SIDE: 96

22 Sak 14/10 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/57-5 Løpenr.: 2465/10 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Tone Eidal Frøvoll Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-10/1 Eldrerådet EL-10/4 Eldrerådet EL-10/14 MELDINGER Eldrerådets vedtak: Meldingene tas til orientering. Saken avgjøres av: Eldrerådet Vedlegg: Brev til Prestfoss Legesenter v/kommunelege Melbye datert vedrørende tilgang på drikkevann på venteværelse på legesenteret etterspør svar Verdens aktivitetsdag. Brev datert fra Avdeling grupperettet folkehelsearbeid. Møteprotokoll Fylkeseldrerådet Svikt ved sykehjem i flere kommuner. Brev fra Buskerud fylkeskommune v/fylkeseldrerådet datert Vil din kommune sikre at hjelpetrengende eldre får dekket grunnleggende behov? Brev fra aksjon bedre eldreomsorg Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Eldrerådet behandlet saksnr. 14/10 den Behandling: Brev til Prestfoss Legesenter v/kommunelege Melbye datert vedrørende tilgang på drikkevann på venteværelse på legesenteret etterspør svar Verdens aktivitetsdag. Brev datert fra Avdeling grupperettet folkehelsearbeid. Møteprotokoll Fylkeseldrerådet Svikt ved sykehjem i flere kommuner. Brev fra Buskerud fylkeskommune v/fylkeseldrerådet datert SIDE: 97

23 Sak 14/10 Vil din kommune sikre at hjelpetrengende eldre får dekket grunnleggende behov? Brev fra aksjon bedre eldreomsorg Felles tilleggsforslag fra Eldrerådet: Det har ikke komme svar på henvendelse av og påminnelse av til Prestfoss Legesenteret v/kommunelege Morten Melbye vedrørende drikkevann på legesentrenes venteværelse. Eldrerådet avventer saken til neste møte. Verdens aktivitetsdag. Oversendes Sigdal Pensjonistforening v/magnhild Hauge. Rådmannens forslag til vedtak med tilleggsforslag enstemmig vedtatt RETT UTSKRIFT Prestfoss, Tone Eidal Frøvoll Møtesekretær SIDE: 98

24 Sak 15/10 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/421-1 Løpenr.: 2391/10 Arkivnr.: 026 G73 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-10/15 Hovedutvalg for helse og sosial HS-10/20 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM PLEIE-OG OMSORGSTJENESTER MED NUMEDALSKOMMUNENE Eldrerådets vedtak: Sigdal kommune takker nei til invitasjonen om å delta i prosjektet vedrørende et tettere og mer forpliktende samarbeid samarbeid innen pleie og omsorg. Sigdal ønsker imidlertid fortsatt et faglig nettverkssamarbeid i forhold til aktuelle tjenester (=dagens situasjon) og eventuelt muligheter for videreutvikling av dette. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for helse og sosial Vedlegg: Invitasjon fra Flesberg kommune om deltagelse i samarbeidsprosjekt innen pleie og omsorg. Brev av 11.mars 2010 Prosjektbeskrivelse for interkommunalt samarbeid om pleie og omsorgstjenestene i Numedal, utarbeidet av konsulentfirmaet Kinei AS. Forslag datert Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune takker nei til invitasjonen om å delta i prosjektet vedrørende et tettere og mer forpliktende samarbeid samarbeid innen pleie og omsorg. Sigdal ønsker imidlertid fortsatt et faglig nettverkssamarbeid i forhold til aktuelle tjenester (=dagens situasjon) og eventuelt muligheter for videreutvikling av dette. Sigdal kommune er allerede involvert i flere prosjekter i forbindelse med vår fremtidige kommunerolle og opplever at det er for mange løse tråder til å gå inn i enda et prosjekt før vi vet mer om konsekvenser av samhandlingsreformen. Det begrunnes også i at vi mener vi langt på vei har et godt utviklet og kostnadseffektivt tjenestetilbud som ivaretar innbyggerne i vår kommune etter intensjonene i samhandlingsreformen. I tillegg til denne saksutredningen vises det til sak om utredning av behov for utvidelse av Sigdalsheimen med lindrende enhet/korttidsplasser, samt sak om analyse av samhandlingsreformen for nærmere beskrivelse og begrunnelse for å takke nei til denne invitasjonen. SIDE: 99

25 Sak 15/10 Bakgrunn: Numedalskommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg har i dag utstrakt samarbeid på flere fagfelt. De ønsker å utvide samarbeidet til også å innbefatte pleie og omsorg, for å være i forkant av utviklingen som er beskrevet i Samhandlingsreformen, der man oppfordrer til økt samhandling og samarbeid, også på tvers av kommunegrenser. Prosessen er tenkt delt inn i tre faser, der hver fase gjennomføres som et separat prosjekt. Dette for blant annet å gi politikerne reell mulighet for innflytelse. Fasene er Forstudie, Forprosjekt og Hovedprosjekt. Forstudiefasen er en kartleggingsfase som skal munne ut i å velge et konsept for framtidsrettet samarbeid. I forprosjektfasen planlegges og budsjetteres gjennomføringen av det valgte konseptet. I hovedprosjektfasen gjennomføres endringene som kreves for å få etablert den nye interkommunale arbeidsformen. Målet med prosjektet som helhet: - Tilby et kvalitetsmessig godt tjenestetilbud tilpasset brukerens behov. - Styrke fagkompetanse i pleie og omsorgsvirksomhetene - Oppnå økt kostnadseffektivitet I forstudie-fasen skal: Alle tjenestene innenform Pleie og omsorg er med i vurderingsfasen for omfang og innhold i samarbeidet. Det skal vurderes alternativer for organisering av samarbeidet. Ambisjonsnivået på de forskjellige tjenestetilbudene skal også vurderes. Alternativer for finansiering og kostnadsfordeling mellom kommunene skal vurderes. En del av arbeidet med forstudiet er å utrede alternative konsept for interkommunalt samarbeid innen pleie og omsorg: Trinn 1 Fortsatt faglig nettverkssamarbeid (= dagens situasjon) Trinn 2 Arbeidsdelingsmodell basert på spesialisering av oppgavene Trinn 3 Interkommunal pleie og omsorgsledelse/administrasjon og kommunal tjenesteproduksjon. Politikerne i Numedalskommunene er enige om prosjektet og prosjektets intensjon, men de ønsker også å invitere Sigdal kommune inn i prosjektet. Sigdal kommune ved Ordfører og Rådmann har mottatt henvendelse der de oppfordres til å undersøke om det er interessant for Sigdal å bli invitert inn i et tettere og mer forpliktende samarbeid innen pleie og omsorg sammen med Numedalskommunene. Vurdering: Ledere og fagansvarlige for aktuelle tjenester i pleie og omsorg i Sigdal kommune har gått gjennom prosjektbeskrivelsen og vurdert invitasjonen om å delta i et tettere og mer forpliktende samarbeid med Numedalskommunene. Vurderingen er gjort i forhold til potensial for måloppnåelse ift bedre kvalitet, kompetanse og kostnadseffektivitet. På nåværende tidspunkt ser Sigdal kommune det ikke som formålstjenelig for våre tjenester å gå inn for et interkommunalt samarbeid og en arbeidsfordelingsmodell basert på spesialisering SIDE: 100

26 Sak 15/10 av oppgaver (trinn 2) eller interkommunal PO-ledelse/administrasjon og kommunal tjenesteproduksjon (trinn 3). Dette både med hensyn til geografiske avstander og andre organisasjonsmessige grunner. Vedrørende tjenestetilbudet til brukere med behov for demensomsorg, palliasjon, kosthold/ ernæring, tjenestetilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne og psykiatri Sigdal har langt på vei etablert tjenestetilbud innenfor disse områdene i tråd med beskrivelsen av oppgaveoverføringen til kommunene i samhandlingsreformen. Disse tilbudene er godt integrert i de øvrige kjernetjenestene i pleie og omsorg, sykehjem og hjemmetjenester. Dette ser vi som en stor fordel med tanke på å se helhetlige behandlingsforløp for pasientene i kommunen. Videre har vi vurdert stordriftsfordeler opp i mot smådriftsfordeler. Våre tjenester drives kostnadseffektivt i dag med nærhet til ledelse og samarbeidende tjenester og, lite administrasjon og ikke minst ved en fleksibel benyttelse av personalet. Vi viser til saken vedr analyse av samhandlingsreformen for Sigdal kommune for utdypende begrunnelse. Fagsystemer Når det gjelder administrative systemer og fagsystemer har vi allerede etablert et samarbeid mot Modum og Krødsherad (EDB Ressurs- og Virksomhetsstyring (ERV) og Gerica). Vedr. vaskeri og kjøkkentjenester i Sigdal kommune Disse tjenestene drives i tett integrasjon til kjernetjenestene i pleie og omsorg og øvrige kommunale tjenester. Vaskeriet drives på og av renholdspersonalet på sykehjemmet. Personalet har også oppgaver rettet mot direkte brukerkontakt. Dette både som virkemiddel til å styrke (supplere) grunnbemanningen av pleiepersonellet på sykehjemmet, og for å gi personalet mer varierte arbeidsoppgaver. Særlig viktig ser vi det er at vaskeri/renholdspersonalet får variasjon og avbrekk fra ordinære renholdsoppgaver. Mange opplever også mer glede og mening i arbeidet ved å ha oppgaver i forbindelse med direkte brukerkontakt. Vi opplever at denne måten å drive disse tjenestene på kommer brukerne våre til gode. Å skille ut disse tjenestene og/eller tillegge de flere oppgaver ville kreve økte ressurser. Det et sterkt ønske om å bevare kjøkkenet på Sigdalsheimen. Både med hensyn til nærheten til brukerne, og kvaliteten på maten som leveres ut (ferskmat, hjemmelaget mat). Kjøkkenet driver også kantinen for personale i pleie og omsorg, leverer mat til møter, kurs osv, og noe catering. Samarbeidsarenaer Numedalskommunene har primært samarbeid mot Kongsberg sykehus. Sigdal er også med i samme samarbeidsavtale mot Kongsberg sykehus som det refereres til. Sigdal kommunes utfordring er at vi har samarbeid mot tre sykehus, Kongsberg, Ringerike og Drammen. Det er foreløpig usikkerhet rundt de ulike sykehusenes fremtid og hvilke funksjoner og oppgaver de skal ha nå etter omorganiseringen til Vestre Viken helseforetak. Sigdal er med i et prosjektet i Vestregionen Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken. Mål for prosjektet er å ivareta og styrke medlemskommunenes interesser i forbindelse med ny sykehusstruktur og endringene i kommunehelsetjenesten som følge av samhandlingsreformen. Sigdal er også allerede involvert i et samarbeid mot Ringeriksregionen, blant annet legevakt. Vi er også med i et prosjekt med Ringerike sykehus vedrørende helhetlig pasientforløp. SIDE: 101