NY ENERGI rundt DAMSGÅRDSSUNDET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NY ENERGI rundt DAMSGÅRDSSUNDET"

Transkript

1 N Y E N E R G I rundt DAMSGÅRDSSUNDET NY ENERGI rundt DAMSGÅRDSSUNDET Et offentlig og privat handlingsprogram Et offentlig og privat handlingsprogram Mål og ambisjonen for perioden Mål og ambisjoner for perioden

2 SAMMENDRAG Byrådsavdeling Byutvikling har tatt initiativ til utarbeidelse av et handlingsprogram for områdene rundt Damsgårdssundet. Prosjektet er et samarbeid mellom offentlige og private aktører. I dette viktige transformasjonsområdet langs Bergen sjøfront ønskes nå høye miljøambisjoner for opprustning og omdanning av området. Det vil bli foreslått som kommunens pilotprosjekt med delmål knyttet opp mot en bærekraftig utvikling. Handlingsprogrammet er inndelt i 6 delprosjekter med eget prosjektansvar og skal sammen kan gi området et nødvendig løft og ny profilering. Prosjektperioden er fra Kommunedelplanen for Puddefjorden Damsgårdssundet gir grunnlag for omdanning av området mot sjøfronten fra et industrielt næringsområde til et sammensatt byområde med høy andel boliger. I denne transformasjonsprosessen, der BOB er en hovedaktør, kan det nye byområdet romme i størrelsesorden nye 1500 boliger. Kommunedelplanen gir grunnlag for at utbyggingen langs sjøfronten skal bidra til å gi hele lokalsamfunnet opp mot Løvstakken et miljømessig løft. Den eksisterende bebyggelsen skal betjene det nye byområdet med skole, lokalfunksjoner og service, tilgang til naturområdene mot fjellet og nye naboer. Forslag til aktuelle sosiale og kulturelle tiltak skal inngå som ledd i utvikling av delprosjektet Levekår i handlingsprogrammet. I kommunedelplanen er det forslag om at en ny fotgjengerbro skal knytte hele området nærmere til Bergen sentrum, forsterke attraktiviteten og bidra til mindre bilbruk til og fra området. Broen og plassdannelsene på begge sider er et eget delprosjekt. Trafikksanering og oppgradering av gangårer og grønne arealer inngår i delprosjektet Infrastruktur. Kommunens miljøplan integreres nå i rullering av kommuneplanen. Energi er et hovedtema i denne, og områdene rundt Damsgårdssundet skal i dette arbeidet vurderes i forhold til alternativ, fremtidig energiforsyning til stasjonært forbruk. I en søknad til EU innenfor Concerto ll programmet foreslås områdene rundt Damsgårdssundet som kommunens demonstrasjonsområde for strategisk energiplanlegging og med demonstrasjonsprosjekter som viser lokal kunnskap og innovasjon på dette feltet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. BOB er hovedaktør i søknaden med høye energiambisjoner for 300, alternativt 600 nye boliger. Høyteknologisentret vil i sin utbygging av det nye nærings-og forskningsområdet også bidra med høye energimål. Det nye Vitensentret vil inngå som en del av informasjons-og kunnskapsformidlingen om dette temaet. Bergen kommune deltar med 3 prosjekter i søknaden med energiløsninger som skal være forbilledlige både i eksisterende og ny bebyggelse. - nytt avfallsforbrenningsanlegg som kan betjenes med biomasse. Utvidelse av fjernvarmenettet - opprustning av Ny Krohnborg skole. Sambruk med grendahus og idrettshall. - pilotprosjekt for kommunale utleieboliger Som en del av gjennomføringen av handlingsprogrammet forutsettes at det årlig gjennomføres en markering der status i prosjektet skal synliggjøres og danne grunnlag for informasjon og medvirkning. Første markeringsdag er 19.mai FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM * et samarbeid mellom offentlige og private aktører

3 ET OMRÅDETLØFT >>bakgrunn for prosjektet Kommunedelplanen for Puddefjorden Damsgårdssundet gir grunnlag for omdanning av området mot sjøfronten fra et industrielt næringsområde til et sammensatt byområde med høy andel boliger. I denne transformasjonsprosessen, der BOB er en hovedaktør, kan det nye byområdet romme i størrelsesorden 1500 boliger. BOBs planlegging er igangsatt etter vedtatt reguleringsplan og fremdriftsplan for utvikling av den tyngste delen av området er fra Kommunedelplanen gir grunnlag for at utbyggingen langs sjøfronten skal bidra til å gi hele lokalsamfunnet opp mot Løvstakken et miljømessig løft. Den eksisterende bebyggelsen skal betjene det nye byområdet med skole, lokalfunksjoner og service, tilgang til naturområdene mot fjellet og nye naboer. Michael Krohns gate skal gjennom anlegg for en miljøprioritert gate ha lokalgatefunksjon. I kommunedelplanen er det forslag om at en ny fotgjengerbro skal knytte hele området nærmere til Bergen sentrum, forsterke attraktiviteten og bidra til mindre bilbruk til og fra området. Det er et forholdsvis høyt antall kommunale utleieboliger i området. En stor andel har de siste årene gjennomgått opprustning. Men det gjenstår to større områder. Det er behov for sosiale og kulturelle tiltak som gir et bedre tilbud til og bedre integrering av de mange kommunale leietakere i området. Ny Krohnborg barne -og ungdomsskole er i dag høyest prioritert av skoler som trenger fysisk opprustning, og skolen trenger også lokaler som gir rammer for ny pedagogikk. 30 ulike nasjoner er representert på skolen. På 1.årskull er det i dag 75% fremmedspråklige elever. Lokalsamfunnet har over en lengre periode etterspurt trafi kksanering, grendahus og en idrettshall og andre tiltak som kan gi området et fysisk og miljømessig løft. I 2001 ble det i regi av bydelsutvalget for Årstad utarbeidet et handlingsprogram for tiltak innenfor området som bakgrunn for å søke nasjonale storbymidler. Dette ble avslått. Saken stoppet deretter opp. Gjennom ny utvikling og utbygging langs sjøfronten skal den nye bebyggelsen også gi eksisterende boliger attraktive funksjoner og nye møteplasser mot sjøen. Og skal den nye bebyggelsen bli attraktiv må også områdene opp mot Løvstakken gis et tydelig, miljømessig løft. Høyteknologisentret har overtatt tidligere verftsområde på østsiden av fjorden. Her utvikles i dag store planer for hvordan byens samlete universitets- og forskningsområde skal videreutvikles. Vitensentret for barn og unge skal være en publikumsrettet og attraktiv funksjon i dette området. Sentret er under planlegging. I dette viktige transformasjonsområdet langs Bergen sjøfront ønskes nå høye ambisjoner for opprustning og omdanning av området. Det vil bli foreslått som kommunens pilotprosjekt med delmål knyttet opp mot en bærekraftig utvikling. NY ENERGI * rundt Damsgårdssundet 3

4 PLANSTATUS >>desember 2005 KOMMUNEPLANENS AREALDEL. AMBISJONER OG AKTUELLE INDIKATORER Kommuneplanen for er under rullering, forslag legges frem våren For første gang skal miljø være en integrert del av denne planen. Overordnete nasjonale og internasjonale mål er å: - Redusere forbruk av elektrisitet til oppvarming. - Dempe veksten i energibruken. - Øke bruken av fornybare energikilder. Energipolitikken i Bergen. Hvilke valg har vi? Som et eget tema i kommuneplanens arealdel skal det utarbeides en strategi for fremtidig bruk av alternative energikilder for næringsliv, industri og husholdninger som grunnlag for fremtidig arbeid tilknyttet rullering av kommuneplanens arealdel. I utredningsarbeidet vil det være aktuelt å søke å foreslå en strategisk innfallsvinkel på hvordan Bergen i sin energipolitikk skal svare på de overordnete energimål. Bergen kommune har god tilgang på olje, god tilgang på gass, stor produksjon av vannkraft i Hordaland og vi nytter vannbåren varme fra avfall. Fornybar energi i Bergen: Hva kan være fornybar energiforsyning der det ikke er aktuelt med fjernvarme? I ny og eksisterende bebyggelse? Hva er potensialet for: -Bruk av biogass, vindkraft, varmepump er og spillvarme. -ENØK-tiltak. -Bygging av lavenergiboliger. -Lokalisering og arealbruk som betydning for energibehov. Sentrale spørsmål vil være: Hvordan utvikle næringspotensialet knyttet til olje og gass? Hva er næringspotensialet knyttet til utvikling og bruk av alternative energikilder? Tema energi i kommuneplanen skal: Foreslå en geografi sk grovinndeling av kommunen for bruk av alternative energikilder. Foreslå bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel. Drøfte alternativ energiforsyning til ny type og etablert bebyggelse. Foreslå miljøindikatorer for å synligjøre utviklingen. I utredningsarbeidet skal områdene rundt Damsgårdssundet vurderes i forhold til alternativ, fremtidig energiforsyning til stasjonært forbruk. Energiutredningen vil være et grunnlag for flere demonstrasjonsposjekter. Målet er at demonstrasjonsprosjektene rundt Damsgårdssundet skal bidra til aktuell debatt om aktuelle løsninger for Bergen. KOMMUNEDELPLAN FOR PUDDE- FJORDEN DAMSGÅRDSSUNDET Planarbeidet ble initiert av de mange og aktuelle utviklingsprosjekter innenfor området og er utarbeidet i samarbeid med de store grunneierne og lokale interesseorganisasjoner. Kommunedelplanen er oversendt byrådsavdelingen for vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn. Gjennom arbeidet med kommunedelplanen er det avklart rammer for utarbeidelse av fl ere reguleringsplaner 4 FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM * et samarbeid mellom offentlige og private aktører

5 Følgende reguleringsplaner er vedtatt eller under arbeid innenfor området som omfattes av kommunedelplanen: - reguleringsplan Damsgårdsundet sør - reguleringsplan Damsgårdsundet nord - reguleringsplan Høyteknologisentret, parkeringshus - reguleringsplan Marineholmen næringsog forskningspark - reguleringsplan Solheimsviken næringspark, endring Møhlenpris ( R Møhlenpris skole ( R Gyldenpris Gyldenpris Barnehage ( R ( R Marineholmen ( R ( R St Markhus kirke Solheimsviken Solheimslien ( R Nåværende Fremtidig TEGNFORKLARING ( R PBL. 20-4, 1.LEDD NR.1 BYGGEOMRÅDER Boligområder (frittliggende, konsentrert, blokker) Næringsområder (innhold definert i bestemmelsene) Annet byggeområde (blandet sentrumsformål, innhold definert i bestemm.) Offentlig bygninger F ( R ( R Søre Skogvei barnehege Ny Krohnborg skole Krohnsminde idrettsplass Kirke Bygninger med særskilt angitt almennyttig formål Friområder Solheim Alderspensjonat PBL. 20-4, 1. LEDD NR.2 LANDBRUKS-,NATUR-OG FRILUFTSOMRÅDER F LNF - område hvor friluftsliv er dominerende PBL. 20-4, LEDD NR.4 OMRÅDER SOM ERBÅNDLAGT ELLER SKAL BÅNDLEGGES Båndlegging etter lov om kulturminner Solheim kirke PBL. 20-4, 1. LEDD NR.5 OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG Småbåthavn Vannarea for allmenn flerbruk PBL. 20-4, 1.LEDD NR.6 VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET Vegareal Hovedgangtrase Lokal gangvei Sykkelveg Bybanetrase R PBL. 20-4,2. LEDD OVERSIKTSPLANRESTRIKSJONER Krav om reguleringsplan RETNINGSLINJER Områder der det skal tas spesielt hensyn til byform og kulturminner LINJESYMBOLER Plangrense Restriksjonsområder (Plankrav) Meter NY ENERGI * rundt Damsgårdssundet 5

6 HANDLINGSPROGRAMMET > > et privat - offentlig samarbeid Hovedmål for arbeidet. 1. Gjennom byomforming langs sjøfronten på begge sider av Damsgårdssundet utvikle nye og eksisterende områder til attraktive og bærekraftige byområder. 2. Koordinere aktuelle aktører og utløse mulige fi nansieringsparter i et utviklingsarbeid som skal ha demonstrasjonseffekt lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 3. Gjennom årlige markeringer bidra til medvirkning, lokalt eierskap, informasjon og markedsføring av området og demonstrasjonsprosjekter. 4. Tiltakene skal prioriteres høyt i perioden Organisering av et bærekraftig områdeprogram. Det vises til organisasjonskart. I gjennomføring av et omfattende områdeløft er oppgavene i dag inndelt i 6 delprosjekter med eget prosjektansvar. Prosjektene skal utvikle egne delmål, organisering og fi nansieringsmuligheter. Bergen kommune, byrådsavdeling Byutvikling koordinerer og leder arbeidet med det overordnete områdeprogrammet. Prosjektet er er i dag et samarbeidsprosjekt mellom følgende aktører: Bergen kommune Den Norske Stats Husbank, Regionkontor Vest. Bergen kommunale kraftselskap Bergen og Omegn Boligbyggelag Høyteknologisentret i Bergen I en søknad til EU innenfor Concerto ll programmet foreslås dette området som kommunens demonstrasjonsområde for strategisk energiplanlegging og med demonstrasjonsprosjekter som viser lokal kunnskap og innovasjon på dette området i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. BOB er hovedaktør i søknaden med høye energiambisjoner for 300 nye boliger. Høyteknologisentret/UIB har fl ere prosjektet inne, og Bergen kommune har 3 prosjekter i søknaden. I denne første perioden i utarbeidelse av handlingprogrammet har arbeidet vært sentrert om 1. Mål og ambisjoner for hovedprosjekt og delprosjekter 2. Utarbeidelse av søknad til EU innenfor Concerto ll programmet. Det vises organisasjonskart et som viser hvordan delprosjekter som inngår i Concerto-programmet styres og samordnes med det overordnete handlingsprogrammet. Forslag til ansvarlige for delprosjekter og prosjekter i Concertoprogrammet er vist i organisasjonsboksene. 6 FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM * et samarbeid mellom offentlige og private aktører

7 INFORMASJON OG MEDVIRKNING. For å utløse optimisme og eierforhold til opprustningen av området er det i prosjektet lagt stor vekt på informasjon og medvirkning i prosjektperioden. Det skal gjennomføres en årlig markedsføring av status i prosjektet. Resultater og nye planer skal kontinuerlig vises. Første markering er lagt til 19.mai Bredden i miljøtemaet vil kunne gjøre disse markeringene til gode hendelser for lokalområdet, men vil også også kunne bidra til en allmen demonstrasjon av utfordringer knyttet til byomforming og områdeutvikling. For informasjon, medvirkning og ansvar knyttet til klimautforinger og tema energi vil disse dagene kunne nyttes til informasjon både lokalt i området og på bynivå. I dette arbeidet vil prosjektet ha disse ressursene å spille på: Bergen Kommunes hjemmesider. Informasjonsblad til kommunale leietakere fra Bergen Bolig og Byfornyelse. BOBs informasjonskanaler; medlemblad, hjemmesider og et lokalt informasjonskontor. For informasjon og opplæring til aktører i byggeprosessen skal det bygges en demonstrasjonsleilighet. Vitensentret Ny Krohnborg skole og grendahus. Lærere, elever, og interessegrupper i lokalområdet. Andre møteplasser og fellesarealer med drift i området Velforeningens hjemmesider Universitetet i Bergen administrerer et miljønettverk for barn og unge.miljolare.no og med en engelsk utgave sustain.no Du er her: Undersøk og del! Miljølære.no er et verktøy for opplæring i bærekraftig utvikling. Nettstedet inneholder aktiviteter som forteller hvordan elever gjennomfører undersøkelser, diskutere og kommunisert sine resultater. Ved at skolene rapporterer inn til nettstedet, kan andre ha nytte av resultatene og elevene kan lære av hverandre. Velg mellom over 150 aktiviteter fordelt på 12 temaer: Avfall og gjenvinning Biologisk mangfold Deltakelse og demokrati Energi Forbruk, ressurser og fordeling Friluftsliv og naturopplevelser Helse, inneklima og skolemiljø Interessekonflikter Klima og luftkvalitet Kulturminner Naturområder Vannressurser NY ENERGI * rundt Damsgårdssundet 7

8 EU SØKNAD >>ecocity-ambisjoner, hva betyr det i Bergen? SØKNAD OM INVESTERINGMIDLER INNNENFOR CONCERTO LL PROGRAM- MET I EU. Som ett av fl ere tema søkes det om investeringsmidler innenfor Concerto ll-programmet i EU. Concertosøknaden etterspør prosjekter som er forbilledlige innenfor temaet bygningsteknologi, energireduksjon og fornybar energi. I 2005 er det satt spesielt søkelys på energitiltak knyttet til eksistrerende bygningsmasse. Tiltak i søknaden skal synliggjøre og konkretisere at miljø og energi nå prioriteres høyt gjennom arbeidet med kommuneplanen. Bergen kommune ønsker å være ledende innenfor disse tema. Det legges stor vekt på et bærekraftig grunnlag for temaet energi og på informasjon og medvirkning i arbeidet. Eksperter fra Tyskland med bakgrunn i et mangeårig ECOC- ITY-prosjekt er trukket inn som eksperter i utarbeidelsen av søknaden. Gjennom arbeidet med handlingsprogrammet er det utarbeidet 5 delprosjekter til Bergens søknad til Concerto-programmet Utkast/vurdering av alternativ, fremtidig energiforsyning til stasjonært forbruk i området.. Delutredning til tema energi i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn og opplegg for gjennomføring av nytt forbrenningsanlegg som kan betjenes med biomassa i Rådalen. Utvidelse av fjernvarmenettet. Energiambisjoner innenfor BOBs utbyggingsområde i Damsgårdssundet sør. Pilotprosjekter og infotiltak. Et urbant byutviklingsområde med i størrelsesorden 1500 boliger. 300 lavenergiboliger. (600)Fornybar energi. Et miljøpedagogisk pilotprosjekt. Ombygging og pedagogiske tiltak innenfor Ny Krohnborg skole. Integrering av ny idrettshall og grendahus i skoleanlegget. Lavenergiambisjoner og fornybar energi. Opprustning med energi og fuktreduksjon i eksisterende boligprosjekt i regi av BBB. Et pilotprosjekt med lavenergi passivhus, 7 boliger. Evaluering og eventuell videreføring? 80 boliger. Høyteknologisentret. Videre utbygging av 20000m2 næring og forskningsbygg med høye ambisjoner knyttet til tema energi og miljø. Vitensenter for barn og unge. Ombygging av skipshall med pedagogiske opplegg også i dette prosjektet. 8 FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM * et samarbeid mellom offentlige og private aktører

9 Oversiktskart over prosjekter innenfor concerto-søknaden Demonstrasjonsområde for kunnskap, forskning, innovasjon og pilotprosjekter NY ENERGI * rundt Damsgårdssundet 9

10 BÆREKRAFTIGE MÅL FOR OMRÅDET LØVSTAKKLIEN Lokalsenter INFRASTRUKTUR BROEN og MARKUSPLASSEN Profilere området som et nytt og attraktivt lokalsentrum der miljø og kultur er virkemidler Offentlig infrastruktur skal bidra til en bærekraftig og ny profil av området. Bidra til en bærekraftighet og attraktiv profilering av nye og eksterende området. ØKOLOGI Arealbruk Trafi kksanering. Innføring av boligsone med boligsoneparkeringsanlegg. Oppgradering av grønne arealer og sammenhenger. Sambruk og samlokalisering Trafi kksanering, innføring av boligsone med P-anlegg. Oppgradering og nye tiltak for grønne arealer og sammenhenger God og attraktiv til gjengeligehet til broen og Markusplassen fra begge sider skal tilstrebes. Energi Redusere forbruk av energi til transport. Redusere forbruk av stasjonær energi. Ta i bruk miljøvennlig og alternativ energi Områder som skal betjenes med fjernvarme avklares. Redusere forbruk av energi til transport høy kollektivandel. Redusere forbruk av stasjonær energi Bidra til reduksjon av energi til transport. Grønnstruktur og vannkretsløp Bidra til god sammenhenger i grønnstrukturen og gode leke-og oppholdsarealer.vann som ressurs skal søkes integrert i anleggene. Prioriterte hovedårer og anlegg skal gis høy kvalitet i gjennomføring.vann som ressurs skal utnyttes. Flest mulige med avstand <200m til grontareal på 5da. Anleggene skal inngå som del av det overordnete gang-og sykkelvegnettet. Forurensning Bidra til å redusere CO2 utslipp. Redusere forbruk og boss. Bidra til gjenvining. Et sunt innklima. Åpne vannløp og sjø skal ha akseptabel kvalitet.byggegrunn skal sikres Tiltak skal bidra til å redusere CO2 utslipp. ØKONOMI Kostnader Samlokalisering skal gi bruks - og driftsoptimalisering. Universell utforming skal søkes gjennomført i nye og eksisterende anlegg Det skal utvikles størst mulig grad av tilgjengelighet til naturområder og offentlige møteplasser.materialbruk skal sikre livssykluskostnader Utvikle kostnadseffektiv mobilitet i området Funksjonalitet Flerkulturelt mangfold som positiv kvalitet.bidra til service, kultur og nye arbeidsplasser Prioriterte hovedårer skal oppgraderes Nye returpunkt av god kvalitet. Broen skal kunne åpnes for båttrafi kk. Broen, brohodene og plasser på begge sider skal ha universell utforming Forvaltning Opplegg for å gi eierforhold og god forvaltning som reduserer offentlig kostnader direkte og indirekte Miljøvennlige drifts- og forvaltningsrutiner innenfor forsvarlige kostnader Broen skal kunne betjenes sentralt. Fleksibilitet God samordning og utnyttelse offentlige arealer og anlegg.utvikle energiteknologi, fl eksibel for valg av fornybar energi Rekreasjonsarealer skal gi tilbud til fl ere brukergrupper. Markusplassen skal tilrettelegges for fl eksibel bruk. SAMFUNN Identitet Lokalsentret skal bidra til stolthet og lokal tilhørighet Trafi kksanering og grønnstruktur og nye møteplasser skal bidra til ny identitet Broen og Markusplassen skal bidra til ny og attraktiv profi lering av området. Medvirkning Lokale interessegrupper, lærere og elever skal medvirke i utvikling av området Lokale interessegrupper skal trekkes inn i lokal planlegging. Lokalområdet skal trekkes inn i valg av utforming av Markusplassen. Levekår Prosjektet skal bidra til bedre oppvekstforhold for barn og unge. Bedre muligheter for å synliggjøre fl erkulturelt, lokalt mangfold positivt Nye tiltak skal bidra til bedre oppvekstforhold for barn og unge Markusplassen skal utformes som en møteplass for ulike brukergrupper. Tilgjengelighet Ulike brukergrupper skal i størst mulig grad føle tilhørighet. Universell utforming. Grøntanlegg skal gi et tilbud til ulike brukergrupper. Universell utforming i trafi kkanlegg, gangarealer og grøntanlegg. Universell utforming Estetikk Opprustning, nybygg og anlegg skal ha høy estetisk kvalitet Gateutforming og grøntanlegg skal høy god kvalitet og bidra til ny kunnskap og interesse for miljø. Broen og Markusplassen skal ha høy estetisk kvalitet. 10 FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM * et samarbeid mellom offentlige og private aktører

11 ECOCITY-AMBISJONER I BERGEN. BOB UTBYGGING HIB UTBYGGING LEVEKÅRS- LØFT Det nye byområdet skal bidra til høy livskvalitet for beboere og brukere. Området skal tilrettelegges for bedrifter som utvikler, produserer,lagrer og handler fremtidsrettete produkter, gjerne i samarbeid med forskningsmiljøer på universitetet eller nadre frittstående forskningsenheter Lokalsamfunnet skal gi rom for mangfold og kreativet og gi gode livsvilkår for alle. ØKOLOGI Området skal utnyttes effektivt, men gi trygge og gode forhold i og utenfor bygningsmassen. Området skal utvikles til et bymessig område med trygghet over døgnet. Opprustede utendørsområder med god kvalitet og estetikk. Arealbruk Utbyggingen skal bidra til redusert forbruk av stasjonær energi. Høyt ambisjonsnivå.utforming av området skal bidra til redusert bilbruk Grønnstruktur og rekreasjonsarealer skal ha høy bruks og opplevelsesverdi. Vann som ressurs skal søkes integrert i grønne anlegg. Nye bygninger skal ha høye energimål Gode isolerte boliger for å redusere forbruk av energi og kostnader for den enkelte Energi Nygårdsparken skal åpnes mot Damsgårdssundet, parkmessige kvaliteter skal trekkes videre gjennom området Styrke grønnstrukturen og biologisk mangfold i området for å gi gode rekreasjonsområder for alle aldersgrupper. Grønnstruktur og vannkretsløp Boligene skal ha sunt innklima. Bidra til gjennvinning. Demonstrere ny bruk av tre og andre nyskapende materialer. Det skal sikres sunt innklima i nye næringsbygg.området skal ikke belaste omgivelsene med utslipp av miljøgifter Innføre bedre avfallhåndtering samt iverksette trafi kale tiltak. Forurensning ØKONOMI I størst mulig grad gi et botilbud til ulike kjøpergrupper.redusere kostnader knyttet til energiforbruk Området skal gi rom for etablerte høyteknologibedrifter, men også uetablerte grunderbedrifter. Fremme sambruks- og samarbeidsløsninger for å få til synergi effekter. Kostnader Bidra til tiltak som løser dagliglivets kabal i området. Service, kultur og næringsfunksjoner skal bidra til en mangfoldig bystruktur Beboere skal gjennom god informasjon bidra til ansvar i forvaltning av området. BOB skal ivareta forvaltning av høy kvalitet. Bygningsstrukturen skal bidra til fl eksibilitet i bruk av arealer ut mot fellesarealer og gater. Høyteknologisentret skal være et attraktivt område for nye arbeids- plasser og for publikumsattraktive funksjoner Tilgjengelige tjenester og felles goder for alle beboerne i området. Funksjonalitet Det legges opp til en felles forvaltning av området, med gode tekniske og økonomiske løsninger. Utvikle samarbeidsformer mellom de offentlig og private aktørene i området, slik at investeringer i området vedlikeholdes og utvikles. Forvaltning Det skal legges opp til tilstrekkelig fl eksibilitet til å sikre bymessige kvaliteter og tryggheti byrom. Gjøre Løvstakken til et attraktivt bomiljø med positiv internasjonale tiltak, og som mest er mangfold og ulikheter, og der skille mellom de kommunale og øvrige boliger i området nedtones. Fleksibilitet SAMFUNN Området skal gi beboerne stolthet og tilhørighet. Området skal bidra til å markedsføre kunnskap og innovasjon i eget området og medvirke til et generelt områdeløft for hele byutviklingsområdet. Synliggjøre og forsterke kultur og tradisjoner for å styrke tilhørighet og bidra til økt stolthet overfor området. Identitet Informasjon og medvirkning skal gis rom forvaltning og videreutvikling av området Vitensentret skal bidra til informasjon og ny kunnskap om fremtidsrettet teknologi, bl.a. miljø og energispørsmål lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Styrke fellesarenaer for å utvikle samarbeid, felleskap og ansvarsfølese for området. Medvirkning Utbyggingen skal bidra til høy livskvalitet for beboerne Området skal fremstå som et levende byområde. Det skal bygges en barnehage i området. Styrke antall arbeidsplasser i området samt utvikle gode felleskapsløsninger som kan bidra til bedre levekår for alle som bor i området. Levekår Utbyggingen skal baseres på prinsippene om universell utforming. Prinsipper for universell utforming skal sikres i utbyggingen. Universell utforming skal være det bærende prisipp ved etablering av nye tiltak. Tilgjengelighet Høy arkitekttonisk kvalitet skal gi området identitet. Bygg og byrom skal ha særpreg relatert til aktiviteten og høy arkitektonisk kvalitet Det skal legges vekt på å få frem God kvalitet og god estetikk skal prege alle tiltak i området. Estetikk NY ENERGI * rundt Damsgårdssundet 11

12 Løvstakklien lokalsentrum MÅL FOR DELPROSJEKTET * DELMÅL ENERGI Nye, attraktive og lokalfunksjoner skal bidra til redusert bilbruk Ambisiøse energimål for ombygging av skole og nytt grendahus og idrettshall. Redusere energiforbruk i eksisterende skolebygning fra 260 kwh/ til 125 kwh/m2/år. I nybygg for grendahus og idrettshall utforme for et forbruk 100 kwh/m2/år. Utnytte solfangere på tak til tappevann og svømmebasseng. Solcelleteknologi skal nyttes til mindre demonstrasjonsprosjekter. Det nye lokalsentret skal gi bakgrunn for miljøpedagogisk informasjon og opplæring til elever og brukere av anlegget - grunnlag for deltakelse i anleggets energistyring. Trafi kksanering, innføring av boligsoneparkering og P-anlegg skal gi et trygt nærmiljø Møregaten skal bli et lokalt parkanlegg og på dagtid være skolegård for ungdomsskoletrinnet Ny Krohnborg skole, nytt grendahus og idrettsanlegg skal samordnes i et nytt lokalsenter. Møregaten skal inngå i en grønnstruktur av høy kvalitet. Vann som ressurs skal søkes integrert i anleggene. Det nye lokalsentret skal: - bidra til stolthet og lokal tilhørighet - bidra til bedre oppvekstforhold for barn og unge. - skal bidra til å bedre muligheter for å synliggjøre fl erkulturelt, lokalt mangfold. - skal til rettelegges for sambruk - skal ha sunt inneklima og så langt mulig tilrettelegges for universell utforming - ha høy estetisk kvalitet Lokale interessegrupper, lærere og elever skal medvirke i utvikling av sentret og lokalområdet. Det skal utarbeides et kvalitetsprogram for prosjektet. 12 FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM * et samarbeid mellom offentlige og private aktører

13 >> Ny Krohnborg - hjertet i en energisk bydel! BEHOV BESKRIVELSE I 2001 ble det i regi av bydelsutvalget for Årstad utarbeidet et handlingsprogram for tiltak innenfor området som bakgrunn for å søke nasjonale storbymidler. Dette ble avslått. Saken stoppet deretter opp Mange av tiltakene er fremdeles aktuelle og nye behov er kommet til. Ny utvikling i områdene langs sjøfronten har gitt nye muligheter som skal utnyttes i dette handlingsprogrammet. Ny Krohnborg barne -og ungdomsskole er i dag høyest prioritert av skoler som trenger fysisk opprustning, og skolen trenger også lokaler som gir rammer for ny pedagogikk. 30 ulike nasjoner er representert på skolen. På 1.årskull er det i dag 75% fremmedspråklige elever. Ny Krohnborg idrettslag driver et stort og aktivt barne-og ungdomsarbeid. I dag er det ikke treningsmuligheter innenfor eget område. Idrettslaget har nær kontakt med skolen og gir tilbud til barn og ungdom som trenger det. Lokalsamfunnet har lenge etterspurt et grendahus og med sambrukslokaler for skolen. Lokalsamfunnet har over en lengre periode etterspurt trafi kksanering og P-anlegg for beboere. AMBISJONER INNENFOR PROSJEKTPERIODEN Gjennomføre trafikksanering omkring skolen Innføre boligsoneparkering i området Utrede tilfl uktsrommet i Søre Skogvei som Boligs oneparkeringsanlegg for området. Gjennomføre Møregaten som lokalt parkområde med funksjon som skolegård for ungdomstrinnet på dagtid. Samordne og gjennomføre grendahus og idrettsanlegg som ledd i opprustningen av skoleanlegget. Gjennomføre opprustning av skolen og de aktuelle nyanlegg med høyt ambisjonsnivå for energireduksjon og bruk av fornybar energi. Anlegget skal ha høy demonstrasjonsverdi som energieffektivt og miljømessig bygg og gi grunnlag for investeringsmidler innenfor Concerto ll - programmet. ANSVARLIGE FOR DELPROJEKTER >> Byutvikling >> P-selskapet >> P-selskapet >> Byutvikling >> Oppvekst >> BBE >>BBE NY ENERGI * rundt Damsgårdssundet 13

14 Infrastruktur trafikk, grønnstruktur, energi Nygårdsparken skal åpenes mot Damsgårdssundet. * DELMÅL ENERGI Stasjonær energi: For å oppgradere kapasitet for levering av fjernvarme skal nytt avfallforbrenningsanlegg videre utredes og gjennomføres Energi til transport: Parkeringsbussens rute skal utvides og ha stopp i Thormøhlens gate. Nye komprimerende renovasjonsbiler betjenes med biodiesel/gass. Det skal sikres gode fotgjengerforbindelser fra Bybanestopp og kollektivbetjening til områdene på begge sider av fjorden Et samordnet gang og sykkelvegnett skal redusere bilbruk MÅL FOR DELPROSJEKTET Løvstien og tilgang til friområdene skal opparbeides med høy grad av tilgjengelighet. Nygårdsparken skal restaureres og åpnes mot sjøfronten Gangakser og grøntarealer skal oppgraderes, hovedanlegg med høy kvalitet Michael Krohnsgate skal ha lokalgatefunksjon og bidra til god kontakt mellom nytt og gammelt byområde. Trafi kksanering skal gi trygge utearealer og offentlige rom. Bedre fremkommelighet. Gateparkering skal reduseres. Kollektivbetjenning av området skal styrkes. Det skal gjennomføres avfallshåndteringsanlegg av høy kvalitet. Kart infrastruktur 14 FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM * et samarbeid mellom offentlige og private aktører

15 >> Trafikksanering og opprustning av grønne arealer skal gi gode boforhold og kontakt fra fjord til fjell BEHOV BESKRIVELSE AMBISJONER INNENFOR PROSJEKTPERIODEN ANSVARLIGE FOR DELPROJEKTER Områdene langs Løvstakksiden er fysisk nedslitt har i lengre tid vært høyt prioritert for miljøopprustning. Mer funksjonelle og gode utearealer vil være viktig i ny profi lering av området og gi beboerne i området stolthet og tilhørighet. Det er stort behov for trafi kksanering og boligsoneparkering og avlasting av gatenettet. I det bratte terrenget er det få lekeområder av en viss størrelse, med gode solforhold og gode kvaliteter. En oppgradering av trafi kkforholdene, opprustning av etablerte rekrasjonsanlegg og anlegg av nye er derfor høyt prioritert. I den nye situasjonen der de gamle industriarealene langs sjøen skal bli nye og attraktive byområder med høy andel boliger, vil funksjonelle og attraktive gode sammenhenger mellom nytt og eksisterende område være avgjørende. Nygårdsparken trenger opprustning/restaurering og skal åpnes mot sjøfronten og gi adkomst fra sentrum til de nye byutviklingsområdene på begge sider av sundet. Det innføres boligsoneparkering P-anlegg utredes og søkes gjennomført Parkeringsbussen etableres som en prøveordning til området Gjennomføre miljøprioritert gate i Michael Krohnsgate Nygårdsparken skal restaureres og åpnes mot sjøfronten. Løvstien skal gjennomføres. Universell tilgjengelighet og utforming skal tilstrebes. Møregaten skal etableres som ny, lokal park og utvidelse av skoleanlegget. Det gjennomføres Barne tråkkregistreringer Mindre lekearealer opprustes Tverrforbindelser gjennom området oppgraderes, hovedakser med høy kvalitet >> P-selskapet >> P-selskapet >> P-selskapet >>Byutvikling >>Byutvikling >>Byutvikling >>Byutvikling >>Ny Krohnborg skole >>Flere >>Byutvikling Comment Løvstien - Ny fjellvei skal gjennomføres P - anlegg i tilfl uktsrommet i? To nye returpunktes skal etableres >>Bir Nye komprimerende renovasjonsbiler med biodiesel/gassdrift skal betjene området. >>Bir Gateparkering skal reduseres NY ENERGI * rundt Damsgårdssundet 15

16 Broen og Markusplassen To byområder får nye naboer. MÅL FOR DELPROSJEKTET Anleggene skal ha høy arkitektonisk verdi og bidra til ny og attraktiv profi lering av området med lokalisering av attraktive byfunksjoner på begge sider av fjorden. * DELMÅL ENERGI Anleggene skal bidra til redusert bilbruk og en enklere hverdag Mot sentrum Mot naturområdene 16 FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM * et samarbeid mellom offentlige og private aktører

17 >> Broen og Markusplassen skal knytte to localområdet sammen og sette det nye byutviklingsområdet på kartet, lokalt, nasjonalt og internasjonalt BEHOV BESKRIVELSE AMBISJONER INNENFOR PROSJEKTPERIODEN ANSVARLIGE FOR DELPROJEKTER Det nye byutviklingsområdet på Damsgårdssiden er i dag noe usentralt, tiltross for at det ligger tett opp til Bergen sentrum. For å knytte området opp mot sentrum, gi eksistrende og nye områder en sentrumsnær og ny. attraktiv profi l er det i arbeidet med kommunedelplanen foreslått en ny gang-og sykkelforbindelse over sundet. To plassdannelser ved brohodene skal gjennomføres som viktige, lokale møteplasser med høy kvalitet. På Damsgårdssiden forutsettes at omkring plassdannelsen, kalt Markusplassen, skal det legges viktige service, handel og kulturfunksjoner. Broen vil kunne bidra til at lokale tilbud kan betjene områdene på begge sider. Broen med attraktive møteplasser på begge sider av Damsgårdssundet skal gjennomføres. >>Byutvikling NY ENERGI * rundt Damsgårdssundet 17

18 BOB Utb y g g i n g MÅL FOR DELPROSJEKTET BOB skal være ledende i utvikling av morgendagens boliger med fokus på bærekraftig utvikling, energi og utemiljø BOB skal bygge attraktive boliger, med gode bomiljø og gode felleskap BOB skal være en aktiv pådriver i å utvikle morgendagens bymiljø samtidig som området gjenspeiler Bergens kulturarv og historie Demonstrere ny bruk av tre og andre nyskapende materialer. * DELMÅL ENERGI I perioden 2007 til 2012 bygge ca 300 boliger / m2 (evt ca 600 / m2) i området Damsgårdssundet Sør med følgende delmål: Demonstrere bygging av 300 boliger med et energiforbruk (kjøpt energi) < 95 kwt/m2 pr år (lavenergiboliger). Målet innebærer en reduksjon i forhold til dagens normer som idag er ca 160 kwt/m2 pr år Demonstrere bygging av et pilotprosjekt med ca 20 leiligheter med energiforbruk (kjøpt energi) < 50 kwt/m2 pr år (passivhus) Utvikle et integrert styringssystem for ventilasjon, oppvarming og belysning for optimalisere energiforbruk mhp å oppnå maksimal reduksjon i energiforbruk Utvikle CO2-varmepumper tilpasset oppvarmingsbehov for boliger (varmt tappevann + romoppvarming) Utvikle ny kjøkkenhette for optimal ventilasjon 18 FOR S L A G T IL H A N D L IN GS P R OGR A M * et samarbeid mellom offentlige og private aktører

19 >> Det nye byområdet skal kjennetegnes ved fremtidsrettete miljøkvaliteter og arkitekttur - et attraktivt bolig og næringsområde for mange interessegrupper BEHOV BESKRIVELSE Det tidligere industriområdet skal i løpet av prosjektperioden omdannes til et attraktivt byområde med høy andel boliger. Det nye området langs sjøfronten vil kunne medvirke til et nytt og nødvendig områdeløft for det eksisterende boligområdet langs Løvstakksiden. Det vil derfor være avgjørende at det blir sikret god kontakt gjennom det nye området til strandpromenaden og felles møteplasser ved sundet og at det nye området inviterer til felles identitet for hele lokalområdet og at tilgjengelighet til sjøfronten ikke privatiseres. Det er antatt at gjennom en omforming av industriområdene langs hele vestsiden av sjøfronten innenfor Puddefjordsbroen kan det utvikles et byområde med opptil 1500 nye boliger. For å sikre mangfold og kvalitet i det nye byområdet vil være avgjørende at det legges opp til boliger som sikter mot ulike målgrupper og at bymessige næringsfunksjoner søkes integrert i området. Utbyggingen skal legge til rette for en enklere hverdag, med korte avstander, integrerte servicetilbud og fellesfunksjoner. AMBISJONER INNENFOR PROSJEKTPERIODEN Utvikle morgendagens bydel, med boliger tilrettelagt for morgendagens forventninger og behov knyttet til bærekraftig byutvikling, teknologisk plattform og kostnadseffektive løsninger. Utvikle nye arbeidsmetoder for helhetlig byutvikling med hensyn på arkitektur, tilgjengelighet og gode uteoppholdsarealer. Det skal utarbeides et miljøkvalitetsprogram for utbygging av området. Hele området innenfor reguleringsplanen for Damsgårdssundet sør skal utbygges innenfor prosjektperioden Utbygging av områdene innenfor Damsgårdssundet nord skal programmeres. Det forutsettes oppstart innenfor prosjektperioden. Erfaringer fra Damsgårdssundet sør videreføres. ANSVARLIGE FOR DELPROJEKTER >>BOB >>BOB >>BOB >>BOB >>BOB NY ENERGI * rundt Damsgårdssundet 19

20 HIB Utbygging MÅL FOR DELPROSJEKTET * DELMÅL ENERGI Fjernvarme skal være hovedenergikilde for varme og varmtvannsforsyning Varmepunpeteknologi skal i tillegg nyttes. Ny utbygging skal ha høye energimål og være forbilledlige for fremtidens næringsbygg Dersom det blir aktuelt å vise brenselcelleteknologi på Vitensenteret vil HIB søke å tilrettelegge for dette Demonstrasjonsprosjekter som viser energiforbruk søkes gjenomført På Vitensentret skal energiforbruk i demonstrasjonsprosjektene kunne følges og kommuniseres Tilrettelegge for bedrifter som utvikler, produserer,lagrer og handler fremtidsrettete produkter gjerne i samarbeid med forskningsmiljøer på universitetet eller andre frittstående forskningsmiljøer. Utvikling av området skal baseres på forretningsmessige prinsipper, med langsiktig tenkning basert på forskning og næringsliv. Skape et trygt byområde. Å integrere boliger i utbyggingen av området kan være aktuelt. Bebyggelsen skal gis et variert uttrykk med høy arkitektonisk kvalitet. Gjennom Vitensentret skape et treffpunkt for barn, unge og et generelt publikum, men også for arbeidsplassene innenfor området. Tilgjengelighet langs sjøfronten for publikum. Videreføre Nygårdsparken med strukturer og siktakser gjennom utbyggingsområdet. Større sykkelparkeringsanlegg med dusjanlegg Barnehage for ansatte. 20 FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM * et samarbeid mellom offentlige og private aktører

21 >> Kunnskaps og forskningsområdet skal markedsføre kreativitet, kunnskap, forskning og innovasjon i Bergen. BEHOV BESKRIVELSE AMBISJONER INNENFOR PROSJEKTPERIODEN ANSVARLIGE FOR DELPROJEKTER Høyteknologisentret AS disponerer ca. 95 da på østsiden av Damsgårdssundet. Området er i dag bebygget med m2 kontorareal, laboratoriebygg og verkstedshaller. Det er i dag ca arbeidsplasser i området. Ved videre utbygging av ca m2 næringsareal forutsettes området over en årsperiode å inneholde mellom 4 og 5000 arbeidsplasser. Mulige nye, aktuelle virksomheter vil avgjøre utvikling av området videre. Nåværende leiekontrakter til verkstedsdrift med dokker og slipp løper ut i Vitensentret etableres i m2 nye næringsarealer gjennomføres 5700 m2 loboratiebygg gjennomføres Barnehage for ansatte bygges Parkeringsanlegg og sykkelparkeringsanlegg bygges Nygårdsparken åpnes og gangarealer med høy kvalitet videreføres gjennom området Vitensentret AS HIB UIB HIB HIB HIB Historien Nytt Vitensenter Gjennom et nært samarbeid med Universitetet, vil området fra Nygårdshøyden og ned mot Damsgårdssundet fremstå som et stort nærings- universitetsog forskningsområde der Nygårdsparken blir som en grønn campus for brukerne på begge sider. Innenfor området vil det bli etablert et eget treffpunkt hvor besøkende og de som har sin arbeidsplass i området kan gjennomføre møter og få servering. Vitensentret er primært for barn og unge, men også for teknologiinteresserte personer. Dette er også et ledd i et nasjonalt krafttak for å få mer fokus på fysikk og matematikk i skolen. NY ENERGI * rundt Damsgårdssundet 21

22 Levekår MÅL FOR DELPROSJEKTET Området skal gis et tydelig sosio - kulturelt løft. Det etableres en ny barnehage i området BBB: Etablere fl ere familieboliger Oppgradering av utearealer og adkomstforhold i kommunale utleieboliger Etablere nye tiltak for avfallshåndtering. Utbedring av fuktige kjellere ved å etablere absorbsjonsanlegg. * DELMÅL ENERGI Etablere nye tiltak for fl yktninger/ innvandrere, familier med barn og enslige forsørgere BBB: Gjennomføre et pilotprosjekt med høy demonstrasjonseffekt for egne og andre eksisterende boliger. Utarbeide god informasjon til brukere. Dette anlegg skal synliggjøres forbruk energi. Evaluere med eventuell videre oppfølging i annet kommunalt anlegg i området 22 FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM * et samarbeid mellom offentlige og private aktører

23 >> Lokalsamfunnet skal gi rom for mangfold og kreativitet og gi gode livsvilkår for alle BEHOV BESKRIVELSE AMBISJONER INNENFOR PROSJEKTPERIODEN ANSVARLIGE FOR DELPROJEKTER I 2001 vedtok Årstad bydelstyre et handlingsprogram for bolig-og miljøfornyelse på Løvstakksiden. Målet med dette arbeidet var å jevne ut levekårsforskjeller mellom dette området og andre tilsvarende områder i Bergen. Handlingsprogrammet formulerte aktuelle sosiale og kulturelle tiltak for 50 mill.kr. og det ble søkt om nasjonale storbymidler fra Kommunal og regionaldepartementet. Søknaden ble den gang avslått og arbeidet er stoppet opp. I det nye handlingsprogrammet er det først og fremst BBB som har arbeidet frem et ambisjonsnivå for prosjektperioden. Det er de siste årene gjennomført en betydelig opprustning av - og enøk-tiltak i - de kommunale boligene, men det gjenstår en del boliger der det bare er gjennomført mindre forbedringer. Løvstakksiden er det lokalområdet i Bergen der det er høyest antall utleieboliger. BBB ønsker å utrede og foreslå forbedringer i tildeling av utleieboliger slik at det størst mulig grad gis gode boforhold for ulike brukergrupper. Tiltak rettet mot fl yktninger/innvandrere, familier med barn og enslige forsørgere skal prioriteres. Det er behov for en ny barnehage i området. Et socio-kulturelt handlingsprogram for området skal vudereutvikles som grunnlag forprioritering av nye tiltak innefor prosjektoerioden Etablere en ny barnehage i området Tiltak rettet mot kommunale utleieboliger og beboere: Nordre Skogvei 73 gjennomføres som passivhus med et energiforbruk på 30kwh. Dersom pilotprosjektet i Nordre Skogvei gir grunnlag for oppfølging - vurdere evt. videre oppfølging i Løvstakkveien 27 a-e og 29 a-e Gjennomføre opprusting av utearealer, adkomstforhold. Forbedre tiltak knyttet til avfallshåndtering i prioriterte områder Fremskaffe flere familieboliger: Etablere fellesløsning for matlaging og klesvask tilknyttet miljøleiligheten i Lotheveien. Etablere nærmiljøanlegg med miljøstasjon i Løvstakkveien Prøve ut ordning med visevert-stilling for fl yktninger >> Finans,næring og kultur >> Oppvekst >> BBB >> BBB/BIR NY ENERGI * rundt Damsgårdssundet 23

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling Prosjektperiode 2007-2012 Bente Florelius, seniorarkitekt. Bergen kommune Bergen sjøfront - transformasjon Utvikle attraktive

Detaljer

Ny energi rundt Damsgårdssundet. - et praksisområde for bærekraftig byutviklling.

Ny energi rundt Damsgårdssundet. - et praksisområde for bærekraftig byutviklling. Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutviklling. Bærekraftige verdier. Evalueringskart for aktuelle tema. Chris Butters - GAIA International Kommuneplanens arealdel 2006-2017

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet planlegging for sosial omstilling Byråd Lisbeth Iversen, Bergen kommune Plan og bygningsloven; Formål 1 1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere.

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. Dato: 22. februar 2010 Byrådssak 1103/10 Byrådet Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. SIDS BBY-83-200603885-239 Hva saken gjelder: Gjennom

Detaljer

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Hvilke løsninger vil være optimale mht å sikre en bærekraftig fornyelse av boligblokker? Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk Bærekraft (sustainability)

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Byrådssak 1167/09. Dato: 22. april Byrådet

Byrådssak 1167/09. Dato: 22. april Byrådet Dato: 22. april 2009 Byrådssak 1167/09 Byrådet Tid for tre Framtidsbyen Bergen. Opplegget for et delprosjekt under handlingsprogrammet for Framtidsbyer. Prosjektperiode 2009-2014. Forslag til kommunale

Detaljer

LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE

LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 86/15 02.06.2015 Kommunestyret 86/15 18.06.2015 Saksbehandler: Bente Karlsen Arkivsaknr.: 2013/1601-194

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune 2010-2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2009/8465

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr

Detaljer

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Kursdagene 7. Jan. 2009 Ane Margrethe Lyng Bergen kommune Energibruk i GWh Energibruk i Bergen Energibruk etter energitype, 2006 4000,0 3545,4 3000,0 2000,0 1969,7

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Ekstraordinær generalforsamling

Ekstraordinær generalforsamling Ekstraordinær generalforsamling Bodøsjøen borettslag 3. November 2015 Ved styret; Kari Nystad-Rusaanes (styreleder) Ulf Nilsen (nestleder) Hege Nilsen (styremedlem) Lillian Egren (styremedlem) Tor Bjørndal

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Side: 1 av 13 BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Bergen, nov. 2007 n:\500\66\5006696\dok\oya0044d rapport1.doc 2007-11-05 Side: 2 av 13 BARNEHAGETOMTER I SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN.

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R Saksnavn: Reguleringsplan Åsheim boligfelt SaksID: PlanID: 2015001 Saksbehandler: Siri Vannebo Møtested: Rissa rådhus Møtedato: 05.22015 Til stede fra

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,

Detaljer

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN 1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser

Detaljer

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2 Oppdragsgiver: Storebrand Eiendom AS Oppdrag: 535323 Planbistand Storebrand - Slemmestad Dato: 2014-06-04 Skrevet av: Kari Kiil Kvalitetskontroll: Hans Baalerud STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR

Detaljer

LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ

LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ 2. INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1. BAKGRUNN...

Detaljer

Skolebygg å være stolt av til to milliarder av året. Hva krever vi?

Skolebygg å være stolt av til to milliarder av året. Hva krever vi? Skolebygg å være stolt av til to milliarder av året. Hva krever vi? Nasjonal inneklimakonferansen - Radisson Blu Plaza Hotel, Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør, Undervisningsbygg Oslo KF, Styrets nestleder

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fortetting og alle gode formåls plass Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fakta 265 000 innbyggere 465,3 km2 575 innb./km2 1 1,5% vekst 2600 mm nedbør/år,

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 Fremming av høringsforslag - endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for Kongsberg kommune ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel Revidering vedtatt i Planstrategi 2017-2020 Planene inngår i plan- og styringssystemet beskriver hvordan vi samordner planer beskriver

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag STAVANGER KOMMUNE KULTUR OG BYUTVIKLING Vil du bli med å skape fremtidens bydel i Stavanger? Invitasjon til konkurranse

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

1. Formålet med kvalitetsprogrammet 1. Formålet med kvalitetsprogrammet I henhold til vedtatt kommuneplan for 2014-2029 er det krav om kvalitetsprogram i kommuneplanens retningslinjer ( 1.08). Programmet skal redegjøre for prosjektets miljøprofil

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02600 140 &30 Morten Eken KOMMUNEPLAN 2009-2020 - OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Samlokalisering i Bergen:

Samlokalisering i Bergen: Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Samlokalisering i Bergen: - en presentasjon av mulige argument FOR og MOT samlokalisering samt argument FOR og MOT

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende arealbruk: I

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

«Top down» føringer «bottom up» løsninger Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan

Detaljer

Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager

Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål Eva Britt Isager KLIMASJEF Kommuneplanens samfunnsdel Vår strategi og våre virkemidler Grønt næringsliv Transport

Detaljer

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud planprosess Bakgrunn for planprosessen Formål og mål for utvikling av bydelssenter Bystrategimål: Vekst med kvalitet Bevare og videreutvikle særpreg. Sikre

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planen er oppdatert 03.03.2015 og ble innsendt 05.11.2014 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver

Detaljer

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema for Bolyst 2011. (/((---(N 1. Hva er navnet på Tettstedutvikling i et folkehelseperspektiv! 2. Hvem er juridisk eier av 3. Søknadsbeløp: 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Konsekvensutredninger overordnede planer

Konsekvensutredninger overordnede planer Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen

Detaljer

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Avslutningskonferanse REBO 9. April 2013 1 Hva har prioritet i arbeidet med å møte eldrebølgen? Hvilke prioriteringer finner sted mellom de ulike kvalitetsområdene?

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer