Avfall Norge. Optisk sortering status i Norge. Rapport 4/07

Transkript

1 Avfall Norge Optisk sortering status i Norge Rapport 4/07 August 2006

2 PROSJEKTRAPPORT Rapport nr: 4/2007 Distribusjon: Fri Tittel: Oppdragsgiver: Avfall Norge Forfatter(e): Frode Syversen, Dato: Revidert: ISSN: Optisk sortering status i Norge Kontaktperson: Håkon Jentoft Medforfatter(e): Geir Schefte Rev. dato: ISBN: Oppdragstaker: MEPEX Emneord: Avfall, husholdning, optisk sortering, 4 07 optisk sortering - status side 2/35 Prosjektleder: Frode Syversen Subject word: waste, household, optical sorting Sammendrag: Det er 9 anlegg for optisk posesortering i Norge og to nye anlegg er under utvikling og bygging. Etter utbygging av de nye anleggene vil om lag 20% av innbyggerne i Norge ha en slik løsning. Anleggene for optisk posesortering fungerer rent teknisk tilfredsstillende, selv om noen anlegg har hatt en del driftsutfordringer knyttet til blokkering (sekker og løse gjenstander). Behovet for regelmessig manuelt renhold er stort pga. løst avfall og søl. Systemet har en viktig begrensning i at alt avfall må emballeres i poser/sekker. Erfaringene så lagt viser at konseptet gir lav gjenvinningsgrad i forhold til sammenlignbare systemer. Relativt lav sorteringsgrad i husstanden kombinert med tap i sorteringsanlegget medfører mindre utsortert matavfall enn trebeholdersystemet. Tilsvarende lave verdier oppnås for papir og plast, selv om erfaringsgrunnlag her er mer begrenset. I tillegg blir kvaliteten påvirket i negativ retning ved feilsortering i sorteringsanlegget. Konseptet gir fordeler i form av mindre plassbehov for avfallsbeholdere og tilhørende estetiske utfordringer. Løsningen kan innføres uten endringer i beholderparken. Konseptet har så langt medført en krevende løsning for distribusjon av poser. Lavere komprimeringsgrad gir dårligere utnyttelse av lastekapasiteten på renovasjonsbilene. Avhengig av de lokale forhold kan det oppveie de logistikkmessige fordeler systemet har ved felles innsamling av flere fraksjoner i et kammer. Forbedringsmuligheter: redusere og forenkle anleggsrenholdet sikre høy sorteringsgrad ved bedre driftsrutiner og anleggstekniske forbedringer motivere ennå mer til bedre sortering i hver husstand tilby konkrete løsninger for avfall som ikke er egnet for oppsamling i poser Godkjent av: Håkon Jentoft Dato: Sign:

3 INNHOLD 0. SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING HVA ER OPTISK SORTERING NORSKE ANLEGG FOR OPTISK POSESORTERING ELEMENTER I INTEGRERT SYSTEMLØSNING MENGDESTATISTIKK VEDLEGG VEDLEGG...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT optisk sortering - status side 3/35

4 0. Sammendrag og konklusjoner Avfall Norge arrangerte i juni et fagseminar i Oslo med overskriften Optisk sortering av avfall fremtidens løsning? Det er allerede nesten 10 års erfaring med løsningen i Norge, i første rekke i områder med lav befolkningstetthet og store avstander. Mepex har på oppdrag fra Avfall Norge samlet en del fakta om status og norske erfaringer. Konseptet med optisk posesortering fremstår i dag som en av flere mulige fremtidige løsninger. Løsningen gir noen spesielle utfordringer og har vesentlige begrensninger. Konseptet og status Optisk posesortering innebærer at husholdningene kildesorterer avfallet i ulike poser med forskjellige farger og legger posene i en og samme beholder som samles inn på samme bil. Hver fraksjon er gitt en farge og etter innsamling skilles posene fra hverandre ved optisk sortering ut fra fargen på posen. Systemet kan omfatte minst 5 ulike avfallstyper om ønskelig, men hovedfokus er normalt på matavfall og restavfall. Det kan umiddelbart virke som en genial løsning som reduserer behovet for flere beholdere og tilhørende plassbehov og estetiske ulemper. Løsningen gir en enkel og effektiv logistikk, spesielt i områder med store avstander. På den annen side kan man stille spørsmål ved hvor smart det er først å la husstanden sortere avfallet, for så å blande posene og foreta sortering på nytt i etterkant. I Norge er det i dag 9 anlegg i drift for optisk sortering av innsamlet avfall fra husholdninger. Anleggene betjener 47 kommuner med til sammen ca innbyggere. Løsningen er i Norge primært tatt i bruk i Nord-Norge, iområder med lav befolkningstetthet og store avstander. Når Grenlandsregionen (2007) og Oslo kommune (2011) er i full drift vil nærmere 20% av landets innbyggere ha et tilbud om optisk sortering. Det er flere kommuner som vurderer optisk sortering som et alternativ ved planlagt innføring av kildesortering av matavfall. Flere vil trolig velge løsning om kort tid. Anleggsoversikt Det første optisk posesorteringsanlegget ble åpnet i Vejle, Danmark i I 1989 ble et anlegg etablert i Borås, Sverige. I Norge ble de første anleggene etablert i 1998 av Reno Vest og ØRAS. Totalt er det 18 optiske posesorteringsanlegg i drift i Skandinavia. Ellers i Europa er det en lite anvendt metode, men det er nå under etablering flere anlegg i England og Frankrike. Det er 4 leverandører i markedet for slike anlegg, hvorav Optibag er markedsledende. Eksisterende 9 norske anlegg som er vist i tabell kan kjennetegnes med: - små og relativt enkle anlegg som driftes på ett skift - sorterer gjerne på 3 eller flere avfallstyper - manuell mottakskontroll og sortering i ett trinn - begrense mulighet for å håndtere sekker 4 07 optisk sortering - status side 4/35

5 Selv innen optisk sortering er det et betydelig mangfold av løsningsvarianter i Norge. Alle anleggene har dog utsortering av matavfall og 5 av 9 anlegg har tatt i bruk biopose til matavfall. Oversikt over anlegg for optisk posesortering i Norge Anleggseier Lokalisering Innbyggere antall Etablert årstall Antall fraksjone r Kapasitet 1) Tonn/år Anlegg er i drift Reno Vest Sortland Øvre Romerrike Avfallsselskap (ØRAS) Avfallservice Ullensaker Øst-Finmark Ryfylke Miljøverk (RYMI) Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) Skjold Mosjøen Helgeland avfallsforedling (HAF) Vestfinmark Avfallsselskap (VEFAS) Finnmark Miljøtjeneste Mo i Rana Alta Billefjord Tromsø kommune Tromsø Sum optisk sortering - status side 5/35

6 Anlegg under bygging/utvikling Skien kommune Skien Oslo kommune Oslo ) Teoretisk kapasitet ved ett skift Driftserfaringer Anleggene for optisk posesortering er ikke teknologisk avanserte og har i liten grad hatt tekniske driftsproblemer. Det har også vært en viss utvikling og forbedring av løsninger over tid. Et par anlegg er avviklet og planlegges avviklet i utlandet. Anleggene er basert på automatisk drift, dog med delvis manuell mottakskontroll for å fjerne store gjenstander som kan skape problemer i anlegget. Optisk sortering kan oppnå 95-98% riktig sortering av hele poser. Erfaring i praksis viser at graden av feilsorterte poser kan variere betydelig. En undersøkelse hos IRIS viser en variasjon mellom 2% og 23 % feilslag for ulike lass fra ulike anlegg. Variable rutiner for å justere kamera og oppfølging av kvalitet på utsortert avfall er nærliggende forklaringer. Løst uemballert avfall og ødelagte poser, kombinert med avrenning av fuktig avfall, medfører mye søl inne i anleggene. All erfaring viser at daglig renhold av anlegg er nødvendig for å redusere problemer med søl, lukt og arbeidsmiljø. Det er et potensial for å forbedre design av denne type anlegg for å redusere og forenkle renholdet, samt automatisere deler av renholdsoperasjonene. Arbeidsmiljøet i denne type anlegg er i dag lite undersøkt. Systembetraktninger Generelt synes det som om alle anleggseiere er godt fornøyd med løsningen med optisk sortering. Det kan generelt virke som fokus på resultatmåling og evaluering av hele systemet sett under ett, har hatt begrenset fokus så langt. Hva kommer ut? Innhentet statistikk og analyser viser at andelen matavfall, papir og emballasje som leveres til kompostering og gjenvinning fra et system basert på optisk sortering er lavere enn sammenlignbare hentesystemer basert på beholder eller sekk. Mengden utsortert til avfall til kompostering og materialgjenvinning utgjør kun mellom vekt-%. Mengden matavfall varierer mellom kg/innbygger, mens normale verdier for et velfungerende 3 beholdersystem er kg/innbygger, korrigert for mengde hageavfall optisk sortering - status side 6/35

7 Lavere utbytte for denne type løsning kan skyldes en kombinasjon av hvor flinke den enkelte husstand er til å bruke systemet og hvor mye riktig sortert avfall som tapes på veien fra husstanden fram til gjenvinning. Tapet skjer først og fremst ved at poser ødelegges under innsamling og ved feilsortering i optisk anlegg. Kvaliteten på avfall til gjenvinning vil også påvirkes av feilsortering, og i utgangspunktet tørre avfallstyper som papir og plast vil bli mer tilgriset, når posene komprimeres i renovasjonsbilen. Tilrettelagt for abonnentene? Systemet med poser skal integreres i kjøkkenbenken. Når antall poser blir 3 eller mer vil flere få problemer med å finne praktiske løsninger. I andre systemer uten poser kan tørre fraksjoner som plastemballasje og papir ofte oppbevares på annen måte. Videre har abonnentene normalt utfordringen med å bestille, oppbevare og bruke riktige poser. Det er vanskelig å oppdage feilsortering og ingen mulighet for å premiere god sortering ved differensiert gebyr. Det er behov for betydelig innsats på informasjon. Ikke alt avfall egner seg å putte i poser. Overgang til optisk sortering kan oppleves som et redusert tjenestetilbud da det ikke lengre er anledning til å legge løst avfall i beholdere. I praksis viser det seg at hageavfall, store gjenstander og annet løst avfall blir et vesentlig problem for konseptet, spesielt hvor det anvendes felles oppsamlingløsninger. Flere bør vurdere tilrettelegging for alternative løsninger for slikt avfall. I Oslo vil nytt konsept med minigjenbruksstasjoner være en del av dette. Lønnsomt? Optisk sortering vil medføre merkostnader i forhold til alternative løsninger både ved poseinnkjøp, sortering og behandling, avhengig av lokale forhold. Lavere komprimeringsgrad på renovasjonsbilene kan også i stor grad oppveie fordelen av felles logistikk og medføre like høye innsamlingskostnader som for 3-beholder system. De lokale forhold vil være avgjørende for totaløkonomien i løsningen optisk sortering - status side 7/35

8 1. Innledning Bakgrunn Avfall Norge arrangerte 14. juni 2007 et fagseminar i Oslo med overskriften Optisk sortering av avfall fremtidens løsning? I den forbindelse ble Mepex Consult as engasjert for å gjennomføre en oppdatert kartlegging av erfaringer med optisk sortering i Norge og dokumentere hva som er status. Hovedresultatene av dette arbeidet ble presentert i et innlegg på dette fagseminaret. I etterkant av seminaret er det foretatt en oppsummering av kartleggingen som er presentert i denne rapporten. Det er etter seminaret tatt kontakt med alle anlegg i Norge for å kvalitetssikre de opplysninger som er innhentet. Presentasjon fra seminaret er vedlagt rapporten og er noe justert med oppdaterte opplysninger. Det er på bakgrunn av arbeidet også laget en artikkel til Kretsløpet. Formål Hensikten med prosjektet er å få fram erfaringer og kunnskap som vil være relevante for kommuner og selskap i videre arbeid med å utvikle sortering av avfall fra husholdninger i Norge. Følgende hovedelementer inngår: - Oversikt over hva optisk sortering er - Oversikt over norske anlegg og tilhørende driftserfaringer - Hvilke resultater er faktisk oppnådd - Tilpasning og konsekvenser for helhetlig løsning Rapporten har som formål å gi oversikt over foreliggende kunnskap, men peker også på aktuelle hovedutfordringer knyttet til bruk av optisk sortering og hvor det kan være behov for både mer kunnskap og utvikling av bedre løsninger og systemer. Metodikk og gjennomføring Rapporten er i hovedsak basert på en direkte kartlegging av opplysninger fra de kommuner og avfallsselskap som har anlegg for optisk sortering. Det er lagt vekt på å få opplysninger fra driftspersonalet. I tillegg til informasjon fra telefonintervju er det sendt ut et skjema hvor alle anleggseiere er bedt om å kontrollere og supplere de opplysninger vi har innhentet. Kvaliteten og nøyaktigheten på informasjonen varierer og vurderes i forhold til de systemer og rutiner anleggseier har for faktisk å dokumentere driftserfaringer og resultater. Det har generelt vært en utfordring å få etablert et godt grunnlag for å vurdere resultater fra optisk sortering med hensyn til sorterings- og gjenvinningsgrad. De økonomiske aspekter ved optisk sortering har ikke inngått i dette prosjektet optisk sortering - status side 8/35

9 Mepex har erfaring fra utredninger av optisk sortering for Grenlandsregionen og kommunene Asker, Bærum og Oslo. I tillegg har Energi og Gjenvinningsetaten i Oslo (EGE) stilt en del relevant informasjon fra pågående prosjekt til disposisjon. 2. Hva er optisk sortering 1.1 Generell innledning Optisk sortering innebærer at man sorterer på bakgrunn av materialers ulike optiske egenskaper som farge, form eller materialtype. For å identifisere et materiale utsettes det for lys, lysrefleksjonen registreres og sammenlignes med verdier for kjente prøver. Dersom materialet har samme eller tilnærmet de samme optiske egenskapene sendes det et signal til en utsorteringsmekanisme. Utsorteringsmekanismen kan være mekanisk eller pneumatisk, og sørger for at det aktuelle materialet sorteres fra den øvrige materialstrømmen. Optisk sortering brukes i mange industrielle prosesser for å fjerne forurensninger eller å sikre en jevn farge. God sortering av en råvare sikrer en bedre kvalitet på sluttproduktet noe som gir bedre priser og flere anvendelsesområder. 1.2 Bruk av optisk sortering i avfallsbransjen Pantemaskiner, som har lang tradisjon i Norge, benytter optisk identifisering til å kjenne igjen ulike typer flasker. Ombruksemballasje identifiseres på bakgrunn av ulike flaskeformer, mens engangsemballasjen identifiseres ved hjelp av strekkode. I Tyskland ble det på 90-tallet etablert mange store sorteringsanlegg for blandet emballasje. Disse tok i bruk optisk sorteringsteknologi for å redusere manuelt sorteringsarbeid. Det norske selskapet TiTech Visionsort er store på dette markedet. Disse benytter såkalt NIR-teknologi (nær infrarød lys). Dette lyset trenger ned i materialet og basert på refleksjonen kan man avgjøre hvilket materiale objektet er laget av. I Norge benyttes en slik løsning på et par papirsorteringsanlegg for å sorterer ut drikkekartong. Sorteringsanlegget til Norsk Glassgjenvinning benytter optisk sortering til å fjerne feilsorteringer og for å sortere glasset i flere farger. Optisk sorting brukes også i brenselsproduksjons anlegg (RDF-anlegg) for primært å ta ut uønskede materialer av brenselet, men også materialer egnet for materialgjenvinning. 1.3 Kort innføring i konseptet for optisk posesortering Prinsippet 4 07 optisk sortering - status side 9/35

10 Renovasjonsordninger med optisk posesortering innebærer at husholdningene kildesorterer avfallet i ulike fraksjoner og samler det opp i poser med forskjellige farger. Hver fraksjon er gitt en farge, og posene deles ut av avfallsselskapet. De ulike posene legges i samme beholder. Beholdere tømmes ukentlig eller annenhver uke. I den optiske sortering skilles posene fra hverandre basert på fargen på posene. Påfølgende figur angir i hovedtrekk de viktigste prinsippet for optisk posesortering. Figur 2.1 Forenklet skisse for prinsipp for optisk posesortering, Kilde: Kort historisk utvikling Det første optisk posesorteringsanlegget ble åpnet i Vejle, Danmark i I 1989 ble et anlegg etablert i Borås, Sverige. Disse anleggene ble etablert i forbindelse med innføring av separat utsortering av matavfall. I Norge ble de første anleggene etablert i 1998 (Reno Vest og ØRAS). Anleggene er etter hvert utviklet for å kunne håndtere mange typer avfall i samme system. Totalt er det 18 optiske posesorteringsanlegg i drift i Skandinavia, og halvparten av disse er i Norge. Hvilke typer avfall Optisk posesortering kan håndtere flere avfallsfraksjoner. Ved norske anlegg varierer antall fraksjoner fra 2 til 5. Alle anlegg i Skandinavia har utsortering av matavfall som basis. I tillegg inngår følgende fraksjoner i ulik grad; papir, kartong, plastemballasje, brennbart og restavfall. I England leveres konsept basert på utsortering av en blandet emballasjefraksjon som også inkluderer metall og glassemballasje. Tunge skarpe gjenstander er generelt mindre egnet pga. større brekkasje av poser på veien fram til sentralt optisk sorteringsanlegg. Poser/sekker Normalt håndterer alle anlegg poser på størrelse inntil liter. Til matavfall benyttes de minste liter. Anlegg leveres også for å kunne håndtere sekker fra liter, men det krever at anleggene er dimensjonert for det optisk sortering - status side 10/35

11 Posene må ha riktig kvalitet og tykkelse må tilpasses type fraksjon og de påkjenninger som posene utsettes for i videre håndtering uten at brekkasjen blir for stor. Alt avfall som skal inngå i dette systemet skal være emballert i poser/sekker som skal knytes godt igjen før de legges i beholder. Logistikk Hensikten med hele løsningen er å få en felles logistikk for flere typer avfall som holdes adskilt i poser, men hvor posene blandes i oppsamlingsenhetene, tømmes og transporteres i et kammer på en bil. Komprimeringstrykket ved innsamling må reduseres for å unngå at mange poser sprekker. Kombinasjoner av optisk sortering og dypoppsamling eller avfallssug kan gi egne utfordringer for logistikken for å hindre større brekkasje. Kraftigere poser kan være nødvendig. Eventuell omlasting av avfall kan også bidra til økt brekkasje. Leverandører Vi kjenner til 4 leverandører som tilbyr løsninger i det norske markedet: Optibag Systems AB Svensk leverandør som har levert de flest anleggene i Norge. Bioplan Dansk/norsk leverandør som har levert ett anlegg i Norge (Rymi). C.O.Lindberg/Ecobag Svensk leverandør har ombygd ett anlegg i Sverige og skal levere anlegg til Skien kommune. Spiraltrans /Bagtronic Fransk leverandør som har et testanlegg i Frankrike og skal levere 3 fullskala anlegg. Sprialtrans skiller seg fra de andre konseptene ved at intern transport av avfall skjer i akselløse spiraler, i stedet for på transportbånd som de øvrige leverandørene benytter. Anleggskomponenter Et optisk sorteringsanlegg består av en lang rekke komponenter som må fungere sammen for at anlegget skal fungere etter hensikten. Følgende elementer inngår normalt: Mottakslomme - hvor renovasjonsbilene tømmer avfallet. Transportører - for å transportere og fordele posene fra mottakslomme til optisk sortering og videre til en bunker eller container. Optiske lesere for å identifisere posene Utslagerenheter - for å sortere ut ønskede poser Bunkere/containere - for oppsamling av utsorterte poser Motorer, styresystem, el-anlegg etc optisk sortering - status side 11/35

12 I tillegg kan det etableres en automatisk forsortering for å ta ut løst finstoff og/eller større enheter. Det er begrenset med anleggserfaringer med slik automatisk forsortering. De norske anleggene har en manuell utplukking av store sekker og større løse gjenstander. Det er også aktuelt å etablere anlegg med returavslagere som fjerner poser som ved første sortering blir feilsortert og fører de tilbake til innløpet til sorteringsanlegget for å oppnå høyere grad av korrekt sortering. Ved optisk sortering er det avgjørende å beholde posene hele. Anlegget designes slik at de mekaniske påkjenninger på posene begrenses mest mulig. Drift Driften er i hovedsak helautomatisk og krever lite bemanning. Anleggene er enkle å drifte og kan gå over flere skift. Det må settes av tid til regelmessig renhold og vedlikehold optisk sortering - status side 12/35

13 3. Norske anlegg for optisk posesortering 1.4 Anleggsoversikt med nøkkeldata Tabell 3.1 gir en oversikt over norske anlegg i drift, samt to anlegg som er under utbygging og detaljplanlegging. Nøkkeldata er innhentet fra anleggseier. Tabell 3.1 Oversikt over anlegg for optisk posesortering i Norge Anleggseier Lokalisering Innbyggere Etablert årstall antall Anlegg er i drift Antall fraksjoner Kapasitet 1) Tonn/år Reno Vest Sortland Øvre Romerrike Avfallsselskap (ØRAS) Avfallservice Ullensaker Øst-Finmark Ryfylke Miljøverk (RYMI) Skjold Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) Helgeland avfallsforedling (HAF) Vestfinmark Avfallsselskap (VEFAS) Finnmark Miljøtjeneste Mosjøen Mo i Rana Alta Billefjord Tromsø kommune Tromsø Sum Anlegg under bygging/utvikling Skien kommune Skien optisk sortering - status side 13/35

14 Anleggseier Lokalisering Innbyggere antall Etablert årstall Antall fraksjoner Kapasitet 1) Tonn/år Oslo kommune Oslo ) Teoretisk kapasitet ved ett skift. I kap. 5 fremgår behandlet mengde per anlegg i Det fremgår at eksisterende anlegg betjener regioner med innbyggertall på mennesker, mens planlagte anlegg i Oslo skal minst betjene innbyggere. Anlegget i Skien vil kunne betjene minst personer. De fleste anleggene utnytter kapasiteten rimelig godt ved ett skift, unntatt anlegget til Avfallsservice som utnytter litt over 50% av kapasitet på ett skift. Tabell 3.2 viser hvilke typer avfall de enkelte anlegg kan håndtere i dag med kommentarer knyttet til om de også kan håndtere sekker. Det vises også til kap. 4 vedrørende poser. Tabell 3.2 Avfallstyper som inngår i anlegg for optisk posesortering i Norge Region/IKS Mat Rest Brennbart Plast Kartong Papir/ avis Reno-Vest 1) Ja Ja Ja* Ja* Øvre Romerrike Avfallsselskap Ja Ja Avfallservice Ja Ja Ja Ja Ja Ryfylke Miljøverk Ja Ja Ja Søndre Helgeland Miljøverk Ja Ja Ja Ja Helgeland avfallsforedling Ja Ja* Vestfinmark Ja Ja Ja* Ja* Ja* Avfallsselskap 2) 4 07 optisk sortering - status side 14/35

15 Region/IKS Mat Rest Brennbart Plast Kartong Papir/ avis Finnmark Miljøtjeneste Tromsø kommune 3) Ja Ja Ja* Ja Ja Ja Ja Ja SUM ) Reno-Vest har emballasjekartong og drikkekartong i papirfraksjonen 2) VEFAS har papp inkludert i papirfraksjonen 3) Tromsø sorterer plast, kartong og avis som én fraksjon. Anlegget vil sortere i fem fraksjoner i løpet av *) Reno-Vest, VEFAS, HAF og Finnmark Miljøtjenester sorterer også sekker > 60 liter. HAF har sekker opptil 100 l, men vurderer å redusere maksstørrelsen på sekker. Alle 9 anleggene sorterer matavfall og restavfall, hvorav 2 av disse kun skille mellom disse to hovedfraksjoner. For øvrig er det betydelig variasjon i kombinasjon av fraksjoner. Det er tre anlegg som har plast, kartong og papir i tillegg. Utslagere/kamera Anleggenes kapasitet avhenger i stor grad av antall sorteringslinjer og hastighet på transport-/sorteringsbåndet. Antall kamera/utslagere tilpasses antall fraksjoner og type fraksjon. Det er normalt to utslagere for matavfall per sorteringslinje. Restavfallsposene blir normalt igjen på båndet etter at de andre fraksjonene er sortert ut og samles opp som restavfall sammen med løst avfall. Tabell 3.3 Antall sorteringslinjer og kamera per anlegg Region/IKS Antall sorteringslinjer Antall kamera og utslagere ØRAS 2 4 Avfallservice 1 4 Finnmark Miljøtjeneste 1 3 Reno Vest 2 8 HAF 2 6 VEFAS optisk sortering - status side 15/35

16 Region/IKS Antall sorteringslinjer Antall kamera og utslagere Tromsø kommune 2 10 RYMI 1 2 SHMIL 2 8 I Tromsø har man valgt en annen løsning ved å starte med å først slå ut de fleste restavfallsposene. Dette for å redusere mulighetene for at restavfall skal følge med de andre avfallsfraksjonene som skal til gjenvinning. Tabell 3.3 angir antall sorteringslinjer og antall kamera/utslagere per anlegg. 1.5 Driftserfaringer anlegg Automatisk drift med lav bemanning Alle anleggene i Norge har helautomatisk drift og kjører med ett skift. Behovet for bemanning er liten. De fleste oppgir at drift av anlegget omfatter ett årsverk og de fleste angir at det også inkluderer renhold. Noen anlegg angir 1,5-2 årsverk når man inkluderer renhold og løpende vedlikehold (Tromsø, RYMI). Et anlegg utfører også en manuell ettersortering (VEFAS). Kamera/utslagere må følges opp Kamera må justeres regelmessig for å fungere tilfredsstillende. ØRAS sjekker kameraene ukentlig, mens andre sjekker månedlig. Enkelte sjekker kamera bare når det observeres at sorteringen blir dårligere. Nye kamera er mer stabile og fungerer bedre enn gamle. Det kan være en forklaring på variasjoner i kvalitet på de sorterte fraksjoner. Renholdsbehovet er stort Gode rutiner for renhold er helt avgjørende for å unngå lukt og at anlegget skal fungere tilfredsstillende og gi et akseptabelt arbeidsmiljø. Alle har et daglig renhold og en større gjennomgang ukentlig. Det blir mye søl og avfallsrester som må fjernes og anleggsdeler og gulv spyles rent. Flere anlegg poengterer at anleggene ikke er optimale med hensyn til et effektivt renhold og vedlikehold. Det er ingen som direkte kan vise til undersøkelse av eksponering av mikroorganismer i denne type anlegg og tilhørende arbeidsmiljømessige utfordringer. Store sekker og gjenstander Noen anlegg har driftsutfordringer knyttet til store sekker og større løse gjenstander som blokkerer anlegget og gir midlertidige driftsstopp. Dette skyldes at anleggene har smale transportører eller har transportører i 90 graders vinkel. De fleste anleggene har vært gjennom en periode med mye feilsortert avfall, men det har blitt redusert etter intensiv innsats på informasjon. Kilden til dette avfallet er ofte fellesløsninger med store beholdere optisk sortering - status side 16/35

17 Forebyggende tiltak er at renovatør ikke tømmer beholdere med store løse gjenstander eller store sekker. SHMIL og RYMI trekker frem dette spesielt. Et annet forebyggende tiltak er at store sekker og større løse gjenstander fjernes etter en visuell kontroll i mottaket ved tømming. Lite driftsstopp Generelt er driftspersonellet fornøyd med anleggene slik det fremstår i dag. Ingen har opplevd større havarier, men har hatt oppstartsproblemer med både kamera og utslagere. Øras, Reno Vest, Avfallsservice og VEFAS har skiftet/oppgradert kamera og utslagere. Videre har store gjenstander og sekker medført behov for å stanse anlegg midlertidig for å fjerne ting som setter seg fast i transportsystemet og blokkerer. 1.6 Sorteringseffektivitet i optisk anlegg Det er i prinsippet to forhold som er viktig å følge opp når det gjelder hvor godt den optiske sorteringen fungerer: 1. Hvor mye feilsorterte poser inngår i de ulike fraksjoner som positivt sorteres ut til gjenvinning. Det kan for eksempel være poser med restavfall, plast, papir, som følger ut sammen med matavfall 2. Hvor stort er tapet av materialet for hver fraksjon ved at posene ikke blir sortert ut i riktig strøm. Det kan være poser med matavfall som følger sammen med restavfallet eller som sorteres ut sammen med plast, papir og lignende. Dårlig sortering eller feilsortering gjort av abonnentene og mengden løst avfall og ødelagte poser inngår ikke i vurderingen av sorteringseffektivitet i denne sammenheng, men omtales i kap. 5. Sorteringseffektivitet vil kunne variere avhengig av hvor mange fraksjoner som totalt inngår og variere for de ulike fraksjoner som sorteres ut og i hvilken rekkefølge sorteringen skjer på båndet. Sorteringseffektivitet har også sammenheng med hastighet på båndet og aktuell driftsbelastning i forhold til maks. kapasitet gjennom anlegget. De fleste anleggene oppgir at man kan oppnå en sorteringseffektivitet knyttet til andelen feilsorterte poser på % når anlegget fungerer som det skal. Det er rapportert om noe høyere tap av fraksjoner til gjenvinning. Leverandør vil normalt kunne garantere 95 % av fargede poser blir sortert riktig. Det gjelder både andel feilsorterte poser i fraksjoner til gjenvinning og tap per fraksjon. Det blir i varierende grad kontrollert i praksis og ofte baseres erfaring på visuell kontroll. En plukkanalyse IRIS har fått gjennomført 2005/2006 på matavfall de har mottatt fra 4 ulike optiske sorteringsanlegg viste en at vekt-% feilsorterte poser lå mellom 2% og 23% for ulike prøver fra flere ulike anlegg. Gjennomsnittet var på 4 07 optisk sortering - status side 17/35

18 11,4 %. Legges det til grunn at poser med matavfall er tyngre enn de øvrige posene var antall feilsorterte poser høyere. Resultatet fra undersøkelsen til IRIS som mottar avfall fra optisk sortering til kompostering viser at flere av anleggene ikke hele tiden kan fungere som de skal. Det er i overraskende liten grad etablert systemer for å dokumentere kvalitet og gi avviksmeldinger. Kvalitet drøftes også i kap Generelt synes fokus på å dokumentere hvor effektiv sorteringen er og tap i systemløsningen å være overraskende beskjeden som grunnlag for å oppnå forbedringer. Det kan være grunnlag å gjennomføre en med inngående analyse av materialflyten gjennom anleggene optisk sortering - status side 18/35

19 4. Elementer i integrert systemløsning 1.7 Poser En avgjørende forutsetning for systemet er at alle abonnenter til en hver tid har riktige poser for sortering av avfallsfraksjonene. Det er avgjørende at kommunen eller avfallsselskap har et godt system for poser. Tabell 4.1 Typer poser Region/IKS Matavfall Plast Kartong Aviser, magasiner Brennbart Rest Reno Vest Grønn* 11 liter Rød l Oranje 30, 70 l Bæreposer/ hvit ØRAS Grønn* 13 liter Bæreposer/ hvit Avfallservice Grønn* 10 liter Blå 20 l Oranje 30 l Rød 20 l Bæreposer/ hvit RYMI Svart 15 l Grønn 30 Bæreposer/ hvit HAF Grønn 10 l, 50 l Bæreposer/ hvit SHMIL Grønn 15, 45 l Blå 22 l Oranje 25 l Bæreposer/ hvit VEFAS Grønn* 10 l, 40 l Blå l Oranje 60-70, 80 l Rød l Bæreposer/ hvit Finnmark Miljøtjeneste Grønn* 10 liter Rød 20, 60, 80 l Bæreposer/ hvit Tromsø kommune Grønn 12 l Blå 20 l Gul 20 l Rød 16, 20 l Bæreposer/ hvit * Grønne bioposer optisk sortering - status side 19/35

20 5 av anleggene har gått over til grønne bioposer. Det er ikke rapportert at disse har medført større brekkasje i logistikken. For de anlegg hvor det er oppgitt små sekker til matavfall er det som et tilbud for næringsvirksomhet. Plastposene som er av polyetylen (PE) har en tykkelse på μm for ulike fraksjoner. For sekker og i systemer med sug eller dypoppsamling kan posetykkelsen være opptil 70 μm. Alle anleggene ber abonnentene bruke bæreposer fra detaljhandelen til restavfall. Flere oppfordrer til å vrenge bæreposene for å redusere mulighet for at trykk på posene kan forstyrre sorteringen. Det kan for eksempel være at Kiwi posen er så grønn at den går ut sammen med matavfall. Det fremgår at det ikke er en entydig standard når det gjelder farge på posene. Basert på eksisterende praksis følger de fleste anleggene i dag følgende fargekoder som angis i tabellen på påfølgende side. Standard fargekode på poser til optisk sortering Farge Grønn Blå Rød Oranje Hvit/bærepose Fraksjon Matavfall Plastemballasje Papir Kartong Restavfall Distribusjon av poser Alle systemene, med unntak av hos Avfallsservice og HAF, ber abonnenten knyte en pose på beholderen. Renovatøren legger igjen en rull poser med den samme fargen som er fastet på beholderen. Det skal medføre at distribusjon av poser tilpasses det reelle behovet og reduserer forbruket. I tillegg kan det deles ut poser ved gitte intervaller eller at man har mulighet for selv å hente poser hos kommunen. I HAF deler selskapet ut poser en gang per år. Avfallsservice har fått til en ordning hvor abonnentene kjøper de fargede poser i dagligvarebutikkene og bruker det i steder for vanlig bærepose. Det reduserer reelt forbruk av plastposer og man unngår system for distribusjon, men krever med av kundene. Forbruket av poser varierer avhengig av antall fraksjoner og distribusjonsmåte, men årlig forbruk per husstand ligger gjennomsnittlig på stk for 4 fraksjoner. Det kan alene representere ca. 7 kilo plast per innbygger. I tillegg kommer bæreposer til restavfall optisk sortering - status side 20/35