0000 F i d y L, tl' S.beh..

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "0000 F i d y L, tl' S.beh.."

Transkript

1 Oppdragsnavn /dokumentnavn NO RSK : REVISJONSKODER: Energi - M i l j p Sikkerhet (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern arbeidsutgave EU Energy Performance of Buildings, "Bygningsenergidirektivet "- A : Utgave for intern tverrfaglig kontroll (IDK) B : For kommentar hos oppdragsgiver C : For anbud- / tilbudsforespørsel D : For kontrakt E : For bygging/fabrikasjon/implementering/iverksettelse F : Som bygget, endelig utgave Oppdateringsrapport for inspeksjoner av kjelanle gg, ventilasjon og kjøleanle gg U : Utgått STATUSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) I : Akseptert for angjeldende bruk 2 : Akseptert med kommentar 3 : Ikke akseptert 4 : Ikke gjennomgått- (mottatt for informasjon Oppdragsgiver : Tilgjengelighet : Henvisning: NVE Intern Oppdragsgiversreferanse : Utarbeidet av: Olav K.Isachsen Harald Birkeland, Morten Soma Ekstrakt: Bakgrunn for dette arbeidet er implementering av EU-direktivet "Energy Performance of Buildings" direktiv 2002/91/EC av Norsk Energi utarbeidet våren 2005 to tekniske rapporter for NVE, henholdsvis "DP3 - Ettersyn av kjelanlegg" og "DP4 - Innhold i, utforming av og prosedyrer for ettersyn av ventilasjons- og kjøleanlegg". Rapportene DP3 og DP4 beskrev forslag til konkret og detaljert innhold i og utforming av ettersyn, og rutiner og prosedyrer knyttet til operativ utførelse av ettersyn. Nødvendige eller anbefalte inndata, beregninger og utdata ble definert og beskrevet. Valg mellom aktuelle alternativer (beregningsmåter, elementer, prosedyrer, etc.) ble begrunnet. Likeledes ble forhold som krevde nærmere utredning identifisert og kommentert. Etter disse arbeidene har det blitt utført flere beslektede utredninger om samme tema for NVE av andre aktører. NVE har også gjort en del videre avklaringer med hensyn på gjennomføring av direktivet i Norge. NVE ønsker basert på dette en gjennomgang og revisjon av rapportene fra DP3 og DP4, spesielt med henblikk på mulige forenklinger. Det skal gjøres revisjoner av skjemaene som viser hvilke spesifikke spørsmål som skal besvares/data som skal samles inn. Det er videre spesifisert hva de foreslåtte nivåene vil kreve av måleutstyr og annet som kan representere kostnader for energirådgiverne og byggeierne. Denne rapporten bør sees i sammenheng med rapportene fra DP3 og DP4, og referer i stor grad til disse. UTGIVER OPPDRAGSGIVER F Endelj utgave til NVE HBI MI-IS B Utkast til kommentarerhos NVE I-IBI HBI MHS A Intern versjon til IDK HBI KON K Første utkast til rapport fra arbeidet HBI HBI Rev. Dato Tekst La et Sjekket Godkjent Sjekket Status Stikkord: Inspeksjoner av kjelanlegg, ventilasjon, kjøleanlegg Oppdragsnummer Dokumentkode : Løpenummer : Revisjon: ISBN: Dokument - Referansenummer Nummer 27034, 0000 F i d y L, tl' S.beh MAR2006 O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 Arkivkode: Sek. knde. UV F ode -"_- TT" """`Stde Y- v 35

2 NORSK E n a r g I - M I 1 J - $ I k k e r h e t 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Oppdraget Organisering av arbeidet Mulige nivåer for inspeksjonene Premisser for arbeidet med forenklinger Prosedyre-forenkling CEN/ Norske Standarder Kjelanlegg Kjelanlegg med effekt mellom 20 og 100 kw Nivå 1: Anbefales ikke Nivå 2: Anbefales Nivå 3 : Anbefales ikke Kjelanlegg med effekt over 100 kw Nivå 1: Anbefales ikke Nivå 2: Anbefales Nivå 3: Ikke definert Kjelanlegg - Engangsinspeksjon av varmeanlegg Nivå 1: Anbefales ikke Nivå 2: Anbefales Nivå 3: Anbefales ikke Ventilasjons- og kjøleanlegg Inkludere inspeksjon av ventilasjonsanlegg uten mekaniske kjøleanlegg? Inspeksjon av ventilasjons- og kjøleanlegg Nivå 1: Anbefales ikke Nivå 2: Anbefales Nivå 3: Anbefales ikke Dimensjoneringskontroll av Ventilasjons- og kjøleanlegg: Nivå l; Anbefales ikke Nivå 2; Anbefales Nivå 3; Anbefales ikke Energimerke Anbefalt arealgrense Frekvens for ettersyn Inndata, beregninger og utdata - prosedyrer og skjemaer Skjemaer og sjekklister Kontroll av dokumentasjon Tekniske data for anleggene Fullstendighetskontrol l Funksjonskontroll Dimensj oneringskontroll Resultatskjema for alle kontroller Presentasjon av anbefalte tiltak Bør man angi kostnad og lønnsomhet for anbefalte tiltak? Ressursmessig omfang av inspeksjonene Kjelanlegg Arbeidsomfang Behov for utstyr og investeringer O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 2 av 35

3 NORSK Energi Miljø - Sikkerhet 5.2 Ventilasjon og kjøling Arbeidsomfang Behov for utstyr og investeringer Behov for avklaringer Hjemmel for påbud om Installasjon av måleutstyr? Ansvar for råd, avdekking av mangler mv Hjemmel for å innføre maksimalpriser for inspeksjoner? Verifikasjon av sjablongverdier Testing av inspeksjonsrutiner - Pilotprosjekt Referanser /kilder...35 O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 3 av 35

4 NORSK l n e r g i - Miljø S i k k ø r h e t 1 SAMMENDRAG Bakgrunn for dette arbeidet er implementering av EU-direktivet "Energy Performance of Buildings" direktiv 2002/91 /EC av , som trådte i kraft i EU Norsk Energi utarbeidet juni 2005 to tekniske rapporter for NVE, henholdsvis "DP3 - Ettersyn av kjelanlegg" og "DP4 - Innhold i, utforming av og prosedyrer for ettersyn av ventilasjons- og kjøleanlegg". Norsk Energi har i dette prosjektet oppdatert, revidert og forenklet anbefalingene fra prosjektene DP3 og DP4. Det er innledningsvis i denne rapporten beskrevet en del premisser som er lagt til grunn for våre anbefalinger. (Ettersyn og inspeksjon er i denne rapporten benyttet som synonyme begreper.) Siden det enda p.t. (Feb.06) er en del uavklarte overordnede punkter med hensyn på norsk implementering av direktivet, har vi søkt å beskrive ulike varianter av inspeksjoner, som funksjon av ulike ambisjonsnivåer, som en slags "meny" med 3 nivåer. Norsk Energi presiserer samtidig hvilke av de mange valgmulighetene som vi anbefaler. Det er videre lagt vekt på nytte og omfang av innsamlet data, lagring av innsamlet informasjon, samt mulig koordinering med andre aktiviteter. Det er angitt estimerte kostnader for de foreslåtte inspeksjoner. En kortversjon av de mest vesentlige forenklinger som anbefales: Generelt: For å redusere det samlede omfanget av inspeksjoner, kan man starte opp med inspeksjon kun av anlegg med mekaniske kjøleanlegg installert. Fordeler og ulemper med en slik variant er diskutert i rapporten, kap Direktivet stiller krav om engangsinspeksjon av eldre kjelanlegg og varmeanlegg, samt til kontroll av dimensjoneringen av ventilasjon/kjøleanleggene. Kompetansemessig vil personer som skal forestå energimerking av bygninger trolig være bedre egnet til å utføre dimensjoneringskontrollen. En justert ansvarsfordeling mellom energimerking og inspeksjonsordningen, slik at energimerkingen også omfatter dimensjoneringskontrollen for de tekniske anlegg synes derfor rasjonell. Dette betinger dog at byggene energimerkes med visse mellomrom, også utover tilfeller av kjøp, salg og utleie av bygget. Kjelanlegg: Anlegg under 20 kw; Virkningsgraden beregnes basert eksempelvis på en forhåndsdefinert liste over kjeler og respektive virkningsgrader, kombinert med enkle inspeksjoner på stedet. Anlegg over 100 kw; Årsvirkningsgraden beregnes basert på eksisterende måleutstyr, eller basert på beregninger, dersom måleutstyr ikke er installert. Ventilasjon og kjøleanlegg: Kontrollen av ventilasjons - og kjøleanlegg baseres i større grad på nominelle verdier, og sammenlikning av disse med sjablongmessige verdier/normtall. Antall kontrollpunkter er noe redusert. Det foreslås kun å gjøre praktiske målinger i tekniske rom. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006-doe Side 4 av 35

5 NORSK E n ø r f i Miljø - S i k k. r h. t Det presiseres at det bør være en mulighet for bygg-eiere som ønsker det, å kunne bestille relativt rimelige ekstra-undersøkelser i forbindelse med inspeksjonen, eksempelvis ved misnøye knyttet til inneklimaet. Direktivets krav om kontroll av dimensjoneringen er en stor utfordring å gjøre både kortfattet, korrekt og med riktige råd som resultat. Vi anbefaler at inspeksjonen/ettersynet kun må begrenses til å påpeke sannsynlige behov for videre utredninger og eventuelt kun indikere behov for om-dimensjonering av de tekniske anleggene, eller eventuelt av bygget. (Eksempelvis installere solavskjerming for å redusere kjølebehovet). Denne dimensjoneringskontrollen bør være basert på enkle undersøkelser og sammenholding av målinger med normtall. Videre undersøkelser kan dermed anbefales for byggeierne, men da eventuelt forhandlet frem som en separat avtale. I dette oppdraget er det presisert at arbeidet også skal vurdere bruken av relevante standarder. Vår observasjon med hensyn på standardene og standardforslagene under utarbeidelse i forbindelse med EPBD, er fremdeles at disse i begrenset grad er konkret anvendbare for å utforme forslag til inspeksjonsrutinene. Materialet inneholder like fullt stadig mer veiledende bakgrunnsmateriale som kan være nyttig i enkelte sammenhenger. Vi har benyttet standardene/forslagene så langt som mulig, men har i vårt arbeid måttet definere et arbeidsomfang som vi mener er tilpasset norske forhold, og riktig ut i fra hovedintensjonen med direktivet. Forhåpentligvis kan dette arbeidet komme til nytte i det kommende arbeidet med tilpasning av nasjonale tillegg til flere av standardene. Det er utarbeidet reviderte forslag til skjemaer for gjennomføring av ettersynet. Skjemaene er strukturert i tråd med den foreslåtte kontrollstrukturen, som nå er revidert og forenklet i forhold til tidligere. Et relativt kompakt "kontrollskjema", som siste pkt. i gjennomgangen vurderes som viktig dokumentasjon for senere inspeksjoner/og eller senere bygg-eiere. Det anbefales å lage dynamiske skjemaer for ettersynet, hvor kun de relevante elementene inngår i det aktuelle skjema, som funksjon av avkryssinger. Alle de reviderte skjema-forslagene er gjengitt som bilder i denne rapporten. De er samlet i separate regneark. I regnearkene er det en rekke forklaringstekster som definerer/forklarer hvordan inndata er tenkt behandlet. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc side 5 av 35

6 NORSK r=-- r g i Miljø Sikker h e t 2 INNLEDNING 2.1 BAKGRUNN Direktiv 2002/91 /EC (2) om energieffektivitet i bygninger (" direktivet") trådte i kraft 4. januar Det forutsettes gjennomført i Norge, men med benyttelse av tilgjengelig overgangstid, spesielt for etablering av nødvendig fagkapasitet for gjennomføring. Bakgrunnen for direktivet er et stort potensial for energieffektivisering i bygningssektoren som kan bidra til både reduserte utslipp av klimagasser og bedre energiforsyningssikkerhet. Direktivets fire hovedelementer, formulert som minimumskrav: Felles metode for utregning av energibruk i bygninger. Definere nasjonale energikrav for nye bygg og bygninger som renoveres. Innføring av energimerke for nye og eksisterende bygninger som viser hvor energieffektiv bygningen er. Energimerket skal inneholde anbefalinger om tiltak for økt energieffektivitet. I offentlige bygninger og bygninger i offentlig bruk, hvor bygningen er over m2, skal energimerket være synlig for allmennheten. Periodisk inspeksjon ("ettersyn") av klimaanlegg over 12 kw og kjeler over 20 kw fyrt med fast eller flytende fossilt brensel, samt engangskontroll av eldre varmeanlegg med kjel over 20 kw. For kjelanlegg kan innføres alternative tiltak med tilsvarende effekt. 2.2 OPPDRAGET NVE ønsker i dette prosjektet en gjennomgang og revisjon av rapportene fra DP3 og DP4, spesielt med henblikk på mulige forenklinger. Det skal gjøres revisjoner av skjemaene som viser hvilke spesifikke spørsmål som skal besvares/data som skal samles inn. Denne rapporten bør sees i sammenheng med rapportene fra DP3 og DP4, og referer i stor grad til disse. NVE har definert dette oppdraget som følger: Vurdere anbefalingene på nytt og presentere eventuelle endringer. Spesielt skal det vurderes om det ligger til rette for en enklere form for energivurdering av kjelanlegg. Utforme skjema som viser hvilke spesifikke spørsmål som skal besvares/data som skal samles inn. Generelt er viktig å søke kostnadseffektive løsninger, og se om noe kan forenkles ytterligere. Vurdere i hvilken grad de nødvendige beregningene kan utledes fra standarder e.l., og kan implementeres på det grunnlag som foreligger. Spesifisere hva de foreslåtte nivåene vil kreve av måleutstyr og annet som kan representere kostnader for energirådgiverne. Vurdere om anbefalingene kan systematiseres i en langt på vei forhåndsbestemt meny. Vurdere hensiktmessigheten av å angi kostnad, lønnsomhet e.l. for anbefalte tiltak. 2.3 ORGANISERING AV ARBEIDET I dette delprosjektet har Norsk Energi v/harald Birkeland vært prosjektleder og hovedansvarlig forfatter av innholdet. Morten Soma, Johan Grinrød og Kjell Olav Nerland har gjort del-vurderinger spesielt mhp kjelanlegg og typer og kostnader for aktuelle typer måleutstyr. Det er innhentet priser for nødvendig inspeksjonsutstyr fra leverandører. Norsk Energi er ansvarlige for synspunktene og vurderingene i rapporten. Det presiseres at denne rapporten bør sees i sammenheng med tidligere rapporter DP3 og DP4. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epi3d Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 6 av 35

7 NORSK % Ener g i Miljø S i k k a rhea 3 Mulige nivåer for inspeksjonene 3. 1 PREMISSER FOR ARBEIDET MED FORENKLINGER Det er i dette arbeidet fokusert på å redusere mengden nødvendig data for beregning av energieffektive anlegg. Rapporten diskuterer og tolker direktivet, og gir anbefalinger med hensyn på implementering av dette tilpasset norske forhold. I rapporten er det foreslått endringer i prosedyrer for inspeksjonsordningene. Det er videre laget justerte versjoner av de konkrete forslag til skjemaer for gjennomføring av inspeksjonene. Skjemaene er strukturert i henhold til vårt anbefalte forslag i rapporten. I arbeidet med de reviderte skjemaene er det lagt vekt på å finne et nivå som gjør inspeksjonene relativt raske å utføre, men likevel slik at de vanligste feil og mangler med hensyn på energieffektivitet kan bli avdekket. Vi vurderer det som vesentlig at ordningen bør ha et visst minimumsnivå for å kunne gi gode og riktige råd til brukerne. Det er videre vektlagt å lage informasjonen relativt kompakt, slik at den blir mer tilgjengelig både for brukere og andre som senere trenger denne informasjonen. Det er en rekke uavklarte forhold knyttet til den norske implementeringen av direktivet. Vi har i dette arbeidet vurdert et spekter av mulige tiltak og nivåer med hensyn til ambisjonsnivå, nøyaktighetsgrad og kost-nytteverdier. Det er lagt til grunn at EU trolig vil akseptere velbegrunnede mindre avvik i måten direktivet tolkes og gjennomføres på. Det er også gjort vurderinger av den sannsynlige implementering i ulike land i Europa, spesielt i Danmark, hvor forskriftene for EPBD er vedtatt og gjeldende. Det er også gjort vurderinger av grensesnittet mellom tekniske inspeksjoner for kjel- og ventilasjonsanlegg/ kjøleanlegg og energimerking av bygninger. Det har vært vektlagt at kostnadene som følge av EPBD for forbrukerne ikke må bli uforholdsmessig høye. Det er verdt å merke seg at Danmark, som har et temmelig omfattende inspeksjons-regime, har vedtatt maksimal-priser, alt inklusive, for hva energimerking og inspeksjoner av ulike bygg-typer skal kunne koste. Vi anbefaler at slike maksimal-priser også vedtas for norsk gjennomføring av direktivet. For enklere å presentere de mange ulike valgmulighetene har vi definert tre ulike mulige nivåer for mulig Norsk implementering av direktivet, hvor nivå 1 er enklest og minst omfattende, nivå 2 som et mellom-nivå, mens nivå 3 er det mest ambisiøse. Norsk Energi anbefaler i grove trekk tabellens nivå 2, uthevet, i tabellen. De enkelte nivåer er omtalt nærmere i de følgende kapitler, med nummerering iht. tabell 1. O*\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 7 av 35

8 NORSK E n a r gi Miljø S I k k o r h a t Tabell 1: Oversiktstabell : Nivåer for omfang av tekniske inspeksjoner. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 A Kjelanlegg effekt P A1:Inspeksjon basert på A2:Inspeksjon basert på A3:Inspeksjon med målinger 20 kw<p <100 kw sjablongmessige verdier, sjablongmessige verdier og virkningsgradsmåling normer for virkningsgrad supplert med målinger basert på testkjøring i et døgn basert på type anlegg og for det enkelte anlegg. alder. B Kjelanlegg B 1:Inspeksjon basert på B2:Inspeksjon basert på Som nivå 2. P > 100 kw sjablongmessige verdier, sjablongmessige verdier normer for virkningsgrad supplert med målinger og basert på type anlegg og virkningsgradsmåling alder. basert på testkjøring i et døgn C Kjelanlegg - C 1:Utføres som en del av C2 :Basert på C3:Basert på befaringsskjema Engangsinspeksjon av energimerking av sjablongmessige verdier og enkelte målinger på varmeanlegg bygning, se pkt og befaring med måling distribusjonsanlegg og FI/F2/F3. kun på kjelen vurdering av suppleres/oppdateres med bygningskroppen. resultater fra F1/F2/F3. Suppleres/oppdateres med resultater fra F 1 /F2/F3. D Ventilasjon & Dl:Inspeksjon basert på D2:Inspeksjon basert på D3:Inspeksjon med målinger i kjøleanlegg innhenting av nominelle sjablongmessige verdier tekniske rom og i enkeltrom, data, ingen fysiske supplert med målinger inklusive inneklima-målinger. målinger på anlegg. for det enkelte anlegg. Inkluderer ventilasjons-anlegg Omfatter kun anlegg Inkluderer ventilasjons- uten kjøling. med kjøling. anlegg uten kjøling. E Dimensjoneringskontroll EI:Dimensjonerings- E2:Enkel E3:Inklusive Ventilasjon og kjøling kontroll utføres som en dimensjonerings-kontroll, dimensjoneringskontroll del av energimerking av uten målinger, med basert på målinger og bygning. se pkt vurdering av normtall. beregninger. Suppleres/ F1/F2/F3. Suppleres/oppdateres oppdateres med resultater fra med resultater fra FI/F2/F3. F1/F2/F3. F Energimerke FI:Utføres kun ved F2: Utføres som F3: Som nivå 2. omsetning og salg. obligatorisk i bygg over Inkluderer tekniske viss størrelse, minst hvert anlegg og 5. år uansett omsetning. dimensjoneringskontroll Inkluderer vurdering av av disse. tekniske anlegg og dimens'onerin av disse. Tabell 1: Oversiktstabell med nivåer av inspeksjonsomfang for ulike typer anlegg. 3.2 PROSEDYRE-FORENKLING Før vi går inn på mer teknisk spesifikk beskrivelse av de ulike prosedyrer for inspeksjoner, vil vi knytte noen kommentarer til vårt forslag til rammeverk for inspeksjonene. Det ble i den tidligere rapport for ventilasjon og kjøling, DP4, skissert 6 sjekkpunkter i prosedyren for hver av de tre kategoriene anlegg, hhv. ventilasjonsanlegg med og uten kjøling, og for komfortkjøleanlegg. Listen over sjekkpunkter var utformet i stor grad i overensstemmelse med NS-EN 12599, Ventilasjon i Bygninger, Prøvingsprosedyrer og målemetoder, for overtakelse av installerte ventilasjons- og luftkondisjoneringsanlegg. Sjekkpunktene var som følger: (forslåtte endringer i parantes) 1. Kontroll av dokumentasjon 2. Fullstendighetskontroll 3. Funksjonskontroll (kan reduseres betraktelig) 4. Dimensjoneringskontroll (vurderinger) (kan reduseres/forenkles betraktelig) 5. Stikkprovemålinger, temperatur, CO2, brukerundersøkelser (utgår som obligatorisk) 6. Resultatskjema med oppsummering av kontrollen, inklusive forslag til utbedringer O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 8 av 35

9 NORSK E-811 Miljø - Sikkerhet Vårt forslag til inspeksjons -struktur for kjelanlegg var bygget over samme lest. Vi mener fremdeles at samtlige av disse punktene bør inngå i inspeksjonsordningen. I arbeidet med å foreslå forenklinger har vi i dette arbeidet like fullt kommet til at man eventuelt kan redusere omfanget av punktene 3, 4 og 5. Dette betyr at inspeksjonene i større grad kun omfatter visuelle inspeksjoner, og at man beregner nominelle verdier, men ikke gjør målinger i særlig stor grad. For enkelte anlegg vil dette kunne medføre at sterkt kritikkverdig (dårlig) energieffektivitet eller andre mangler ikke vil bli avdekket av kontrollen. Også den forenklede kontrollen er likevel foreslått beskrevet slik at det skal være mulig å få en indikasjon på anleggets energieffektivitet. For brukeren (byggeieren) vil det fremdeles være sjekk 6, hovedskjemaet, som etter inspeksjonen vil være det mest vesentlige å forholde seg til. Siden omfanget i bygningsmassen og de tekniske anleggene varierer veldig både i omfang, type og størrelse, vil nok en stor andel av inspeksjonene i praksis fremdeles måtte inkludere bruk av skjønn. Figur 1 viser foreslått revidert struktur for kontroll av ventilasjons- og kjøleanlegg, i prinsippet slik som tidligere presentert i DN. Figuren viser ikke prosedyren for kjelanlegg, som i prinsippet vil være lik, dvs. utgjøre ytterligere to kolonner, henholdsvis anlegg med effekt over og under 100 kw. Siden eksempelvis større bygningskomplekser kan inneha både tre og fire av disse kategoriene tekniske anlegg foreslår vi en størst mulig samkjøring og integrering av skjemaene, slik at det totalt sett blir færrest mulig skjemaer. Kan utgå ved minimumsløsning KATEGORI ANLEGG Stønelae på anlegget t.lrws e på anl.g9øl kjøåe/fekl er 12 kw StErrelee på anlegget kl leeff kt ever 12 WV Ven5lart ereel og *lier Nelt.r.d gv.r 500 m2 og/eller lgelt areal over 500 M2 SJEKK l GJEKK 2 GJEKK 9 Funkeiert ltrol Funlujonwuntral Funkyonskontrol Røft~ NS12599 Rw. nn.. N Ref* o GEN proni5240 CENprEN15239 CEN p-en15240 Snn.J.wwldød (KELP) Dimøm)on* npntontrei DlmwatJwrwåg:oonØ DImwt.Jenulngskankw EJEKK4 Rw. dy9gww å9wn. 8 RweyggwonåtRer& R.f.ØBweGåIRrA pren 137BB pren daålm nt.. Jon på Ø SJEKK 6 SJEKK 6 Omfang reduseres mye Figur 1: Mulig forenklet struktur for kontroll av ventilasjon og kjøleanlegg O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 9 av 35

10 NORS K% Energi - Miljø - Sikkerhet 3.3 CEN/ NORSKE STANDARDER I mandatet for rapporten var det presisert at arbeidet også skulle baseres på relevante standarder. Vi har derfor på ny gjennomgått en rekke av de foreliggende standardene relatert til varmeanlegg, ventilasjon, kjøling, energibruk og inneklima. Det foreligger en rekke standarder (norske, nordiske og europeiske) som er relevante for arbeidet med EPBD. Det er videre etablert en relativt stor mengde arbeidsgrupper som arbeider med utarbeidelser av standardforslag til problemstillinger knyttet til innføring av EPBD. Hovedutfordringen slik vi har sett det er at antallet standardforslag er for mange, mange av standardene er delvis overlappende, samt at standardforslagene er svært varierende både i relevans, detaljeringsgrad og i ulik grad av ferdigstillelse. Dette var i prinsippet vår mening pr. juni 2005, og dette synes å gjelde fremdeles. Det er ingen tvil om at standardene/standardforslagene stort sett har et godt faglig innhold. Like fullt preges de av å være laget som resultat av mange kompromisser mellom mange land, slik at valgfrihetene ofte er stor til å velge metode og nivå. Det er videre en form på standardene som gjør at de nok er godt egnet til beskrivelse av enkeltprodukter, men mindre egnet til beskrivelse av mer omfattende prosesser, slik som dimensjonering av et helt bygg. Flere av standardene har enda ikke blitt ferdigstilt i tilstrekkelig grad til å være konkret anvendbare for inspektører som skal gjennomføre de fysiske inspeksjonene beskrevet i direktivet. Ambisjonsnivået og omfanget av mange av standardene er høyt. Eksempelvis vises til NS 12599, prøvingsprosedyrer og målemetoder... Dette er laget for kontroll ved overtakelse av nye anlegg, og inneholder således en rekke nyttig informasjon, men i et noe for ambisiøst omfang til å benyttes fullt ut i disse inspeksjonsordningene. Vi omtalte tidligere standardforslaget pren15239 som et eksempel på et temmelig uferdig dokument. Pr. januar 2006 er dokumentet uendret, og det er fremdeles et gjeldende standardforslag. Vi forventer basert på vår gjennomgang av disse standardforslagene, og i tråd med slik vi oppfatter Standard Norge, at det fremdeles vil bli store endringer og omredigeringer i de foreliggende standardutkastene. Dette har gjort at vi har benyttet standardene/forslagene så langt vi har kunnet, men vi har i vårt arbeid måttet definere et arbeidsomfang som vi mener er riktig ut i fra hovedintensjonen med direktivet. Forhåpentligvis kan arbeidet vi har utført komme til nytte i det kommende arbeidet med tilpasning av nasjonale tillegg til flere av standardene. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 10 av 35

11 NORSK E n. r g l Miljø - S l k k ø r het 3.4 KJELANLEGG Her følger våre anbefalinger til teknisk innhold for inspeksjon av kjelanlegg, i henhold til "menyen" vist i tabell Kjelanlegg med effekt mellom 20 og 100 kw Nivå 1: Anbefales ikke. Dette representerer en minimumsløsning, som er mindre enn det som vi anbefaler utført. Dette er fordi det kan være store avvik mellom årsvirkningsgrad og målt momentan virkningsgrad. I nivå I foreslås kun inkludert antakelse av momentan virkningsgrad. Følgende punkter bør inngå Visuell kontroll av fyrrom mht brannfare, om det er behov for feiing av kjelen og om lufttilførsel er i orden. Måling av fyrromtemperatur Vurdering av drift- og vedlikeholdsrutiner for anlegget Vurdering av anleggets tekniske standard, tetthet, forekomst av brennerspjeld, temperatur i fyrhus, måleutstyr Kontroll av oljeslanger, evt lekkasjer Avlesning av kjelens instrumenter, samt vannstand og ekspansjonssystem. Antakelse av kjelens driftsvirkningsgrad basert på normtall for kjel, ut ifra type og alder. Normtallene bør utarbeides basert på erfaringer fra DK og over tid fra EPBD i Norge Nivå 2: Anbefales. Dette utgjør et omfang som er så godt som identisk med "effektiv oljefyrings-ordningen" (EO-ordningen). Inspeksjonen inkluderer visse enkle service-elementer, samtidig som det gjøres enkle beregninger av virkningsgrad, basert på målte verdier. (Nødvendig utskiftning av deler bør eventuelt betales utover inspeksjons-kostnaden). For mindre anlegg vurderer vi det slik at dette nivået blir en bra balanse mellom kostnad og nytte for en stor andel av brukerne. Følgende punkter bør inngå Visuell kontroll av fyrrom mht brannfare, om det er behov for feiing av kjelen og om lufttilførsel er i orden. Måling av romtemperatur. Vurdering av drift- og vedlikeholdsrutiner for anlegget Rengjøring av oljebrenner og kontroll av mekaniske komponenter Kontroll og skifting av brennerdyser Ettersyn/rengjøring/skift av oljefilter/oljesiler Kontroll av oljetrykket Kontroll av oljeslange, evt lekkasjer Innregulering av brenner Kontroll og justering av tennelektroder Kontroll av sikkerhetstid Sjekk av kjelens instrumenter, vannstand og ekspansjonssystem. Avlesing av vanntemperatur. Miljøkontroll med måling av soltall, C02-innhold i røykgass og røykgasstemperatur Beregning av kjelens driftsvirkningsgrad, basert på normtall og sjablongverdier Sjekk av undertrykk. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006-doe Side 11 av 35

12 NORSK E n. r g I Miljø - Sikkerhet Utarbeidelse av inspeksjonsrapport for kjelanlegget Nivå 3: Anbefales ikke Dette nivået inkluderer beregning av driftsvirkningsgrad, i tillegg til punktene i nivå 2. Dette innebærer beregning i henhold til tabellene 5.2 eller 5.5(ref DP3-rapport): Tabell 5.2: Det fremskaffes data over brenselforbruk i driftsperioden Det må være installert energimåler som kan måle energiproduksjonen i perioden. Måling av energiproduksjon kan på mange anlegg være usikkert, da anlegg som ikke er mengderegulerte ofte har for liten temperaturdifferanse, (AT) til at en får god nok nøyaktighet. Tabell 5.5 En må først beregne anleggets fyrteknisk virkningsgrad Det må være installert timeteller eller brenselmengdemåler Målingen må foregå over et helt døgn. For å beregne fyrteknisk virkningsgrad forutsettes at en måler røykgasstemperatur ved 100% og min. brennereffekt. Videre må 02-nivå eller C02-nivå måles. Måling over et helt døgn vil kreve at en besøker anlegget minst to ganger. Imidlertid vil en ofte kunne samordne besøk på flere anlegg, og ved god planlegging behøver dette i de aller fleste tilfelle ikke medføre noen særlig økning av tidsforbruket. Følgende punkter bør inngå Visuell kontroll av fyrrom mht brannfare, om det er behov for feiing av kjelen og om lufttilførsel er i orden. Måling av romtemperatur. Vurdering av drift- og vedlikeholdsrutiner for anlegget Rengjøring av oljebrenner og kontroll av mekaniske komponenter Kontroll og skifting av brennerdyser Ettersyn/rengjøring/skift av oljefilter/oljesiler Kontroll av oljetrykket Kontroll av oljeslange, evt. lekkasjer Innregulering av brenner Kontroll og justering av tennelektroder Kontroll av sikkerhetstid Sjekk av kjelens instrumenter, vannstand og ekspansjonssystem. Avlesing av vanntemperatur. Miljøkontroll med måling av soltall, C02-innhold i røykgass og røykgasstemperatur Beregning av kjelens driftsvirkningsgrad Sjekk av undertrykk. Utarbeidelse av inspeksjonsrapport for kjelanlegget. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 12 av 35

13 3.4.2 Kjelanlegg med effekt over 100 kw NORSK Energi Miljø - Sikkerhet Nivå 1: Anbefales ikke. Dette representerer en minimumsløsning, og noe som er klart mindre enn det som vi anbefaler utført. Dette er fordi det kan være store avvik mellom årsvirkningsgrad og målt momentan virkningsgrad. I nivå 1 foreslås kun inkludert måling av momentan virkningsgrad. Punktene som bør inngå er identiske med de som nevnt i pkt for anlegg under 100 kw Nivå 2: Anbefales. Dette utgjør et omfang som er så godt som identisk med EO-ordningen, men som i tillegg inkluderer målinger på anlegget som beregner anleggets årsvirkningsgrad. Prosedyren for dette er som beskrevet for nivå 3 for anlegg under 100 kw. Dersom anlegget ikke har måleutstyr som energimengdemåler, oljemåler eller timeteller bør dette påbys installert. Dersom det ikke (kan) hjemles å pålegge montasje av slike installasjoner, vil beregningene måtte gjøres basert på prosedyren som nevnt i nivå 1. Dersom det ikke har skjedd vesentlige endringer i byggets bruk (energibehov eller nye kjelinstallasjoner) siden siste inspeksjon, kan kontroll av årsvirkningsgrad beregnes ved annenhver inspeksjon. (hvert 4 år for oljekjeler eller hvert 8 år for gasskjeler) Nivå 3: Ikke definert. Det er ikke definert noe nivå 3 for kjelanlegg over 100 kw Kjelanlegg - Engangsinspeksjon av varmeanlegg I direktivet stiller krav om engangsinspeksjon av kjelanlegg og varmeanlegg over 15 år. Kompetansemessig vil personer som skal utføre energimerking av bygninger trolig være bedre egnet til å utføre dimensjoneringskontrollen enn de som tradisjonelt utfører kontroll av fyrkjeler. En noe justert ansvarsfordeling mellom energimerking og inspeksjonsordningen, slik at energimerkingen også omfatter dimensjoneringskontrollen for de tekniske anlegg synes derfor rasjonell. Dette betinger dog at byggene energimerkes med visse mellomrom, også utover tilfeller av kjøp, salg og utleie av bygget. I Danmark er det eksempelvis definert hyppigere energimerking enn det som er definert i direktivet. Vi mener at det vil sikre en mer rasjonell gjennomføring av direktivet å koble utstedelsen av energimerket sammen med dimensjoneringskontrollen av tekniske anlegg. Uansett "hvor" i det organisatoriske bildet engangsinspeksjonen plasseres, så gis nedenfor en kort beskrivelse av omfanget av engangsinspeksjonen i hvert av de tre skisserte nivåene. Det henvises videre til foreslåtte skjemaer for inspeksjonene. Vurdering av varmeanlegg Nivå 1: Anbefales ikke. Dette representerer en minimumsløsning, basert på visuell inspeksjon, og med sammenlikning av nominelle data for energibruk til oppvarming og tappevann sammenliknet med normtall. En minimumsløsning for engangsvurdering av varmeanlegg bør inkludere følgende punkter: Vurdere anleggets vedlikeholdsstatus Vurdere anleggets regulerings-, styrings- og sikringsfunksjoner O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006-doe Side 13 av 35

14 NORSK E n e r g i Miljø - Sikkerhet Vurdere anleggets energiforbruk Vurdere sekundært varmeanlegg Vurdere distribusjonssystem Vurdere varmesentralens delsystemer - Kjelene, inklusive kobling og valg av kjeler - Dimensjonering av varmesentral Anleggets effektivitet Utarbeidelse av inspeksjonsrapport for varmeanlegg og varmtvannsforsyning Nivå 2: Anbefales. Bestemme inspeksjonsklassen Forberedelse til inspeksjonen Identifikasjon av anlegget med dokumentinnsamling Funksjonalitetstest av anlegget Vurdere anleggets vedlikeholdsstatus Vurdere anleggets regulerings-, styrings- og sikringsfunksjoner Vurdere anleggets energiforbruk Vurdere sekundært varmeanlegg Vurdere distribusjonssystem Vurdere varmesentralens delsystemer - Kjelene, inklusive kobling og valg av kjeler - Muligheter for å stenge ute kjeler som ikke er i bruk - Dimensjonering av varmesentral - Setpunkter på SRO-systemet Vurdere byggets energibehov basert på normtall/overslagsberegninger Vurdere varmeanleggets tilpasning til byggets energibehov Vurdere anleggets effektivitet Vurdere anleggets varmtvannssystem Utarbeidelse av inspeksjonsrapport for varmeanlegg og varmtvannsforsyning Nivå 3: Anbefales ikke. Foruten elementene i nivå 2 inngår flere målinger av romtemperatur, samt vertikal temperaturgradient mv. i rommene. Det inngår også en mer grundig og omfattende vurdering av bygningskroppen og resulterende energibehov til oppvarming. Dette nivået vurderes å ha en lavere kost-nytte-faktor for en stor andel av de aktuelle anleggene, og anbefales derfor ikke som obligatorisk. 3.5 VENTILASJONS- OG KJØLEANLEGG Inkludere inspeksjon av ventilasjonsanlegg uten mekaniske kjøleanlegg? Generelt overordnet tiltak for å redusere omfang av inspeksjonene: For å redusere det samlede omfanget av inspeksjoner, kan man starte opp med inspeksjon kun av anlegg med mekaniske kjøleanlegg installert, det vil si i tråd med direktivets minstekrav. Fordeler og ulemper med en slik variant er diskutert i det følgende: Fordeler: Det er gjort tidligere undersøkelser som viser at kontorbygg med kjøleanlegg er blant de mest energiintensive bygninger. Ved kun å konsentrere direktivet om disse bygningene vil man raskere få et bedre erfaringsgrunnlag. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 14 av 35

15 NORSI( Energi Miljø Sikkerhet Det vil trolig ofte være flest enøk-tiltak i bygninger som fra før har en høy grad av installasjoner (inklusive kjøleanlegg), og som har et fra før høyt energiforbruk. Anlegg med kun ventilasjonsanlegg uten kjøling er høyst trolig gjennomsnittlig eldre enn byggene med kjøling. Dette taler for at mange av bygningene uten kjøleanlegg vil nærme seg behov for vesentlige oppgraderinger. Ved slike bygningsmessige vesentlige oppgraderinger vil de nye byggeforskriftene sikre bedret energieffektivitet i disse byggene. Ulemper: Det kan være åpenbare (for en inspektør --- men ikke for bygg-eieren) energisparepotensialer også i bygninger uten kjøleanlegg, som da ikke blir fanget opp. Her følger våre anbefalinger til teknisk innhold, i henhold til "menyen" vist i tabell Inspeksjon av ventilasjons- og kjøleanlegg Nivå 1: Anbefales ikke. Dette representerer en minimumsløsning, kun basert på visuell inspeksjon, og sammenlikning av nominelle data sammenliknet med normtall. Dette nivået anbefales ikke, da det vurderes å kunne være store avvik mellom prosjekterte og virkelige verdier. En minimumsløsning for energivurdering av ventilasjons- og kjøleanlegg bør inkludere følgende punkter: Vurdere anleggets vedlikeholdsstatus og generelle standard, alder Vurdere anleggets spesifikke luftmengder i forhold til betjent areal Avlese merkestrømforbruk ved max. hastighet, og estimere SFP for anlegget Vurdere anleggets varmegjenvinner Vurdere anleggets energiforbruk Vurdere kanalanlegget, tetthet, systemoppbygging og hensiktsmessighet Vurdere systeminndeling, soner, mv. Vurdere driftstider og mulige optimaliserte justeringer i SD-anlegget Utarbeidelse av inspeksjonsrapport Nivå 2: Anbefales. Dette representerer den anbefalte løsning, basert på visuell inspeksjon, måling av luftmengder og strøm med amperemeter, og sammenlikning av nominelle data sammenliknet med normtall. Denne inspeksjonen inkluderer foruten hele nivå 1 følgende punkter i tillegg; Måling av hovedluftmengder, enten i hovedkanaler, trykkfalls-avlesning i aggregat, eller i grenkanaler Måling av strømforbruk for vifter med benyttelse av amperemeter Vurdering av kjøleanlegg, systemoppbygging, COP/IPLV -verdi, driftsparametre, mv. Det som eventuelt vil kunne være en uheldig konsekvens av en slik forenklet måling kun i tekniske rom er uvisshet om mengden lekkasjeluft i ventilasjonskanalene. Eksempelvis kan målinger av totale luftmengder i teknisk rom vise tilsynelatende gode verdier, men dersom for eksempel kanalnettet er utett, luker er fjernet, endelokk mangler, spjeld er feil innstilt eller at O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 15 av 35

16 NORSK Energi - Miljø - Sikkerhet anlegget ikke er innregulert riktig, så vil ikke luftmengden tilført rommet være på langt nær den prosjekterte verdien Nivå 3: Anbefales ikke. Dette representerer en utvidet løsning for ventilasjons- og kjøleanlegg, og selv om tiltakene ofte kan være nyttige, vurderer vi at den totale kost-nytte-effekten for kunden vil være for lav til at dette bør inngå som obligatoriske sjekkpunkter. Foruten punktene i nivå 1 og 2 inkluderes følgende punkter i tillegg; Visuell sjekk i utvalgte rom av synlige kanaler og måling på tillufts/avtrekks-ventiler. Anmerkning om støyende ventiler/utstyr Måling av o luftmengder tilluft og avtrekk for disse rommene. a Temperatur, innetemperatur og utetemperatur a Trekk i inneluften i utvalgte rom/soner o Måling av C02-innhold i utvalgte rom/soner, utført eller rett etter brukstiden for lokalene. o Hygienefaktoren (HF) definert som en vektet vurdering av fuktighet, porøsitet og forurensningsgrad. Ved gjennomføring av metoden angis HF for anlegget på en skala fra 0 til 10. Alternativt, som diskutert i DP4-rapprten, kan dette settes som et kontrollpunkt kun i skoler og barnehager og andre lokaler med høy persontetthet Dimensjoneringskontroll av Ventilasjons - og kjøleanlegg: Direktivet stiller krav om kontroll av dimensjoneringen av ventilasjon/kjøleanleggene. Kompetansemessig vil personer som skal utføre energimerking av bygninger trolig være bedre egnet til å utføre dimensjoneringskontrollen enn de som naturlig vil utføre de mer tekniske delene av inspeksjonene. En noe justert ansvarsfordeling mellom energimerking og inspeksjonsordningen, slik at energimerkingen også omfatter dimensjoneringskontrollen for de tekniske anlegg synes derfor rasjonell. Dette betinger dog at byggene energimerkes med visse mellomrom, også utover tilfeller av kjøp, salg og utleie av bygget. for ventilasjons- Her følger en beskrivelse av forslag til innhold i dimensjoneringskontrollen og kjøleanlegg; Nivå 1; Anbefales ikke. Punktene vurderes som en del av energimerkingen (eller som en del av inspeksjon av ventilasjonsanlegget). Vurdere anleggets spesifikke luftmengder i forhold til betjent areal Avlese merkestrømforbruk ved max. hastighet, og estimere SFP for anlegget Vurdere anleggets spesifikke energiforbruk, både til vifteenergi, varming av ventilasjonsluft, og til kjølemaskineri Vurdere kanalanlegget, tetthet, systemoppbygging og hensiktsmessighet Vurdere systeminndeling, soner, mv. Vurdere driftstider og mulige optimaliserte justeringer i SD-anlegget Utarbeidelse av inspeksjonsrapport O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hhi 14 mars REV F 2006.doc Side 16 av 35

17 NORSI < E n n r gi Miljø Sikker h a t Nivå 2; Anbefales. Gitt at det skal være en inspeksjon av anleggene, mener vi at dette beskriver et rasjonelt nivå, som trolig vil avdekke de viktigste manglene, samtidig som inspeksjonen vil være relativt lett å gjennomføre for erfarne inspektører. I tillegg til nivå 1-punktene, utføres følgende punkter VurderesSystemoppbygging Ventilasjon Vurdere ventilasjonsluftmengdene, behov og dimensjonering Måle varmegjenvinnerens virkningsgrad Måle ventilasjonsanleggets virkningsgrad og spesifikke viftekapasitet, SFP Beregne kjøleanleggets spesifikke kjølekapasitet og byggets kjølebehov Vurdere kjøleanleggets systemoppbygging Vurdere kjøleanleggets energieffektive karakteristika Vurdere behov for og løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Vurdere driftstider, styring, regulering, automatikk Forskjellen mellom nivå 1 og nivå 2 er inspektøren i nivå 2 gis noe bedre tid til å gjøre beregninger og målinger, som bedre underlag for råd om eventuelle ombygginger. Det er vanskelig på generell basis å på forhånd definere eksakt hvordan dette skal behandles Nivå 3; Anbefales ikke. I tillegg til nivå 1- og 2-punktene inngår målinger, som beskrevet foran, av inneklima og temperatur i enkelte rom. Dersom test-tidspunktet er i nærheten av dimensjonerende vintereller sommerforhold vil målingene kunne gi en god indikasjon/verifikasjon på anleggets kapasitet. Dersom anleggets ytelse ikke er tilfredsstillende er en eller flere målinger den beste dokumentasjon på at dette er tilfellet. Dette nivået anbefales ikke, da det vurderes å gi en for usikker og tidvis lav kost-nytte verdi for en stor andel av de aktuelle byggene Energimerke En gjennomgang av et bygg for å gi dette et energimerke, vil naturlig nok inkludere innhenting av informasjon om tekniske anlegg, deres energieffektivitet, og vurderinger av hvor tilpasset disse er til bygget. Kravene til dimensjoneringskontroll av tekniske anlegg, henholdsvis kjelanlegg og ventilasjons- og kjøleanlegg, er på mange måter sammenfallende med kravet til energimerking av bygget. For å sikre en mer helhetlig og smidigere gjennomføring av EPBD bør det vurderes å gjøre energimerking av bygg over en viss størrelse, uansett om disse skal omsettes eller ikke. På denne måten vil man rent praktisk kunne inkludere kravene om dimensjoneringskontroll av tekniske anlegg i gjennomgangen for utstedelse av energimerke. Likeledes vil de rent tekniske inspeksjonene bli mer entydig definert dersom de begrenses til å kun være tekniske vurderinger av anleggene, og fokusert på de sentrale komponenter, som regel lokalisert i teknisk rom, vifterom eller fyrrom Anbefalt arealgrense Basert på våre beregninger i DP4 er vår vurdering som tidligere at anbefalt arealgrense for bygninger som bør ha inspeksjon av ventilasjons- og kjøleanlegg er 500 m2. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og Forenkling\EPBD Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 17 av 35

18 3.5.6 Frekvens for ettersyn NORSK E n e r g{ M t l J ø Slk k ø r h e t Det anbefales basert på diskusjon i tidligere rapport DP4 en kontrollfrekvens på 5 år, lik for alle anlegg ventilasjon og/eller kjøleanlegg som omfattes av dette direktivet. EPBD har også angitt andre minimumskrav til inspeksjoner Dersom bygget omsettes skal det ha et energimerke som er maksimalt 10 år gammelt. Dersom bygget har et kjelanlegg av en viss størrelse, med fossilt brensel, skal det være inspeksjon av kjelanlegget minst hver 2dre år og hvert 4de år for gasskjeler. Kontrollen av varmeanlegg er definert som en engangsinspeksjon for anlegg over 15 år gamle. For en bedre og enklere koordinering av alle direktivets krav anbefaler vi følgende: Definer 5 år som kontroll-intervall for alle byggtyper over en viss størrelse, eksempelvis 500 eller 1000 m2 oppvarmet areal. I denne kontrollen skal det utstedes et energimerke, (som gis gyldig varighet i 5 år) og det skal også inngå tilstandskontroll, ref nivå 2 i denne rapporten, for kjelanlegg og ventilasjons- og kjøleanlegg. På denne måten kan man favne intensjonene i direktivet på en relativt praktisk måte. Ordningen vil også bli enklere å kommunisere til byggeiere. Det må samtidig presiseres at denne kontrollen ikke overflødiggjør hyppigere inspeksjon av oljefyringsanlegg, andre kjelanlegg og ventilasjons- og kjøleanlegg. For disse installasjonene vil det ofte være behov for årlig service og justering Inspeksjons -intervaller.,5 $ C H - m å,e m rn a c w Y N V1 N 'C7 Figur 4: Illustrasjon av de ulike kontroll/inspeksjons-intervaller 0 CD E c w g i henhold til direktivet. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 18 av 35

19 NORSK Energi - MIIjø - Sikkerhet 4 Inndata, beregninger og utdata - prosedyrer og skjemaer I det følgende kapittel beskrives kun de foreslåtte sjekkpunkter og rutiner, dvs. i henhold til nivå 2. For øvrige beskrivelser og vurderinger knyttet til de ulike skjemaer henvises til rapportene DP3 og DP4. Det har i dette prosjekt blitt vektlagt å redusere antall punkter som skal fylles ut. Samtidig er det vår vurdering at det spesielt ut ifra et statistisk ståsted burde være interesse for nyttig informasjon om energibruk og tekniske anlegg i bygninger. En del av informasjonen forslås derfor samlet inn også av statistiske hensyn (men først og fremst som nyttig informasjon for inspektør og byggeier). Siden enkelte bygg kun kan ha inspeksjonspliktige kjelanlegg, eller ventilasjonsanlegg, bør det være separate moduler, skjema-deler for hver type anlegg. Eventuelt bør det defineres dynamiske skjemaer, hvor innledende avkryssinger for hvilke anlegg som skal inngå bestemmer mengden av felter som skal fylles ut. Vi har i det følgende gjort en rekke forenklinger i tidligere skjemaer, og vi har laget noen skjemaer som er felles for både kjelanlegg og ventilasjons- og kjøleanlegg. En oversikt over skjemaene presentert før og nå er gitt i tabell 2, og antallet sjekklister/skjemaer er redusert fra 15 til 5. Hovedskjemaet er som tidligere vurdert som en sentral samling av informasjon og oppsummerer nøkkeltall/data for anlegget. Dette er modifisert noe, og inkluderer nå også nøkkeldata for kjelanlegget. Forklaring av inndata er delvis gjort med ledetekster i excel-regnearkene, med beskrivelser i de respektive deler av kapittel 3, og i tidligere rapporter DP3 og DP4. NÅ: FØR: (DP3 o DP 4 Sjekk I A Dokumentasjon Ett skjema felles kjel o vent/kjøl To skjemaer Sjekk 1 B Tekniske data Ett skjema felles kjel o vent/kjøl To skjemaer Sjekk 2 Fullstendi hetskontroll Ett skjema for vent/kjøl Kun for vent/kjøl Sjekk 3 Funksjons & dim.kontroll Ett skjema felles kjel o vent/kjøl Ett skjema Sjekk 4 Dimens'onerin skontroll Inngår i skjema sekk 3 Ett skjema Sjekk 5A Inneklima Inngår i skjema sjekk 3 Ett skjema Sjekk 5B Stikk røvemålin er Inngår i skjema sjekk 3 Ett skjema Varmeanlegg Engangskontroll Inngår i skjema sjekk 3 Fem skjemaer Hovedskjema Ett skjema felles kjel o vent/kjøl Kun for vent/kjøl Tabell 2: Oversikt over foreslåtte sjekklister og skjemaer til bruk ved inspeksjoner. En diskusjon om presentasjon av anbefalte tiltak for forbedringer er gjort i kapittel 4.4. O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006.doc Side 19 av 35

20 NORSK Energi - Miljø - Sikkerhet 4.1 SKJEMAER OG SJEKKLISTER Kontroll av dokumentasjon En redusert variant, sammenslått av tidligere separate skjemaer for kjelanlegg og vent/kjøl ØA) er vist i figur 5. Sjekkliste 1A LISTE OVER DOKUMENTASJON Tilstede Ar far siste JA NEI Spesifiser man ellkommentar dok. Spesifisert liste over tekniske installasjoner (kjel, ventilasjonsanlegg, (komfort-) x x kjøleanlegg) Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema x Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg o målefrekvens x Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til k gi, vent k l, kompressorer x Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede x Tegninger som viser innen- og utendørs x lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse; inklusive info om x punktene 7-11 Varmeeffekt Hovedluftmen der tilluft o avtrekk x Kjøleeffekt x område-dekning for hvert system x oversikt over driftstider x temperatur-regulering, o prinsipp x Type avrimingsmetode, regulering Vedlikeholdsprotokoll for alle kjelanlegg, inklusive protokoluloggbok for gangtid, innkjøpt eneri årskontroll, 5-årskontroll Vedlikeholdsprotokoll for alle kjøleanlegg, inklusive protokoll for rensing av varmeveksiere, lekkasjekontroll kjølemedium, reparasjonsoversikt, llin seersikt k lemedium Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet WP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet, og tetthetsprøving av aggregatet Kommentarer/meldinger Figur 5: Forslag til skjema for kontroll av dokumentasjon O:\27000\34 NVE EPBD Oppdatering og forenkling\epbd Oppdatering inspeksjoner hbi 14 mars REV F 2006-doe Side 20 av 35

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Forskriftsforslag 23.06.2009 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger - både Norge og EU På tross

Detaljer

Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger.

Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger. Til Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger. I det etterfølgende gis, på vegne av Norsk, kommentarer og uttalelser

Detaljer

EU-Direktiv for Energibruk i bygg

EU-Direktiv for Energibruk i bygg EU-Direktiv for Energibruk i bygg Directive 2002/91/EC ble endelig vedtatt jan. 2004 målet er bedret energieffektivitet i bygninger Direktivet stiller (bl.a.) krav til Felles metode for kalkulasjon av

Detaljer

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m. Olav Isachsen, NVE Status for energimerking av bygninger m.m. Hovedpunkter i EUs direktiv om energieffektivitet i bygninger Beregningsmetodikk for energibruk Energikrav for nye bygg og i store bygg som

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

EU Energy Performance of Buildings, Bygningsenergidirektivet. Delprosjekt (DP) 4 Inspeksjoner ventilasjon og kjøleanlegg

EU Energy Performance of Buildings, Bygningsenergidirektivet. Delprosjekt (DP) 4 Inspeksjoner ventilasjon og kjøleanlegg Oppdragsnavn/dokumentnavn: EU Energy Performance of Buildings, Bygningsenergidirektivet Delprosjekt (DP) 4 Inspeksjoner ventilasjon og kjøleanlegg Oppdragsgiver: NVE Oppdragsgivers referanse: Terje Stamer

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Energidagene 2009 15.20.2009 William Rode, NVE Energivurdering av tekniske anlegg Tre ulike ordninger: Energivurdering av kjelanlegg Engangsvurdering

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering

Detaljer

Tilstandsanalyse av inneklima

Tilstandsanalyse av inneklima Tilstandsanalyse av inneklima Sverre Holøs 1 Hvilke krav stilles til inneklilma? Bolig TEK ulike utgaver Strålevernforskriften Yrkesbygg TEK Arbeidsmiljøloven Veiledning 444: Inneklima og luftkvalitet

Detaljer

Direktiv om bygningers energibruk

Direktiv om bygningers energibruk Direktiv om bygningers energibruk 2002/91/EF Bakgrunn og innhold Seminar 13. mai 2004 Bakgrunn og formål Bakgrunn: Det finnes et betydelig potensial for energieffektivisering i bygningssektoren som kan

Detaljer

Energimerking 13. April 2011

Energimerking 13. April 2011 Energimerking 13. April 2011 ET PROFILERT OG ATTRAKTIVT FAGMILJØ Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap Ca. 630 ansatte - og i vekst Landsdekkende Internasjonale via Norplan Asplan Viak AS, Firmapresentasjon

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Balansert ventilasjon i boliger Ventilasjon er viktig og nødvendig for å sikre godt inneklima i boliger.

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Terje Stamer Wahl, NVE September 2005 Bakgrunn og formål med direktivet Bakgrunn: Energibruk i bygningssektoren står for ca. 40 % av energibruken

Detaljer

Energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år

Energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år ENERGIVURDERING AV KJELANLEGG Energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år ARKOVERSIKT Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften).

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften). 11.04.2016 Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endring av forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften). 1. Høringsnotatets hovedinnhold

Detaljer

Forskriften kap III -energivurdering av tekniske anlegg. Mai 010

Forskriften kap III -energivurdering av tekniske anlegg. Mai 010 Forskriften kap III -energivurdering i av tekniske anlegg Mai 010 Hovedtrekk i forskriften kap III - energivurdering i av tekniske k anlegg Egne ordninger i tillegg til energimerking g Mål: Stimulere til

Detaljer

19. mai 2009, 11.15 11.45

19. mai 2009, 11.15 11.45 19. mai 2009, 11.15 11.45 Norsk Standard Standarder som verktøy Rehabiliteringsomfang - helhetlig metode ISO 16813 Beskrivelser av rehabilitering etter NS 3420 Standarder for beregning av energibehov Dokumentasjon

Detaljer

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949)

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske

Detaljer

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser

Detaljer

Bygglinjas fagdag 29. mars 2006

Bygglinjas fagdag 29. mars 2006 Bygglinjas fagdag 29. mars 2006 Bygningsenergidirektivet nye standarder for energibruk i bygg Siv.ing. Thor Lexow Eurokoder nye europeiske prosjekteringsstandarder Siv.ing. Steinar Leivestad 29. mars 2006

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

1.2 Hva sier bestillingen vedrørende overtakelse?

1.2 Hva sier bestillingen vedrørende overtakelse? Stemmer leveransen med bestillingen? Stemmer leveransen med bestillingen? Hva sier bestillingen om overtakelse? Hva blir levert? Tiltak til forbedring. 1.1 Presentasjon Bjørn Finn Farstadvoll Ansatt i

Detaljer

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo 21-05-12 Side 1 av 15 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil ØSTRE HAGEBY Passivhusvurderinger Sweco Norge Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon 55 27 50 00 Telefaks 55 27 50 01 Eivind Iden Telefon 55 27 51 72 Mobil 99 25 23 84 eivind.iden@sweco.no Sweco Norge

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:

Detaljer

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften)

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 29.6.2010 i medhold av lov 29. juni 1990 nr. 50

Detaljer

Temperaturer: Verdiene som legges inn under Temperaturer er avgjørende for at resultatet ved å bruke programmet kan ansees som riktig.

Temperaturer: Verdiene som legges inn under Temperaturer er avgjørende for at resultatet ved å bruke programmet kan ansees som riktig. Normtallsverdier: Verdiene som legges inn under Normtall er avgjørende for at resultatet ved å bruke programmet kan ansees som riktig. Normtallsverdiene er unike for hver enkelt bygg. Likevel blir det

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm Olav K. Isachsen Energimerking av bygninger Lillestrøm 03.09.2009 Er nye bygg energieffektive? Mulige årsaker Økt komfort økt bruk av kjøling Økt arealeffektivitet "flere enheter / m 2 Mer utstyr økt energibruk

Detaljer

FDV-MANUAL. Revisjonshistorikk. Revisjon Dato Kommentar Ansv. 0.1 04.04.14 Første utkast LKA

FDV-MANUAL. Revisjonshistorikk. Revisjon Dato Kommentar Ansv. 0.1 04.04.14 Første utkast LKA FDV-MANUAL Revisjonshistorikk Revisjon Dato Kommentar Ansv. 0.1 04.04.14 Første utkast LKA Dokumentet er utarbeidet av Universitetet i Oslo i perioden november 2013 april 2014>. Lise Katrine Amlie OptioFM

Detaljer

Prøvedrift av tekniske anlegg i bygg

Prøvedrift av tekniske anlegg i bygg Prøvedrift av tekniske anlegg i bygg Sivilingeniør Erling Malm NKF - Bygg og eiendom 21.10.2014 2 Retningslinjer for prøvedrift av tekniske anlegg i nybygg Prøvedrift skal utføres etter ferdig bygg, men

Detaljer

Hvordan oppnå Riktig med en gang en tipsveileder. rådgiver Erik A. Hammer i Grønn Byggallianse

Hvordan oppnå Riktig med en gang en tipsveileder. rådgiver Erik A. Hammer i Grønn Byggallianse Hvordan oppnå Riktig med en gang en tipsveileder rådgiver Erik A. Hammer i Grønn Byggallianse «Riktig med en gang» «Riktig med en gang» er Grønn Byggallianse og Integras felles ambisjon og målsetning for

Detaljer

Monika Zandecka Ulimoen /5

Monika Zandecka Ulimoen /5 TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810

Detaljer

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:

Detaljer

Oppfølging og dokumentering av energibruk og ventilasjonsytelser

Oppfølging og dokumentering av energibruk og ventilasjonsytelser Centre for Environment-friendly Energy Research (CEER/FME) Zero Emission Buildings (ZEB) Oppfølging og dokumentering av energibruk og ventilasjonsytelser PhD Natasa Djuric SINTEF Energi Bygninger og VAV

Detaljer

Tiltak for bedre energieffektivitet

Tiltak for bedre energieffektivitet Tiltak for bedre energieffektivitet Prioritering av tiltak og tiltakslister som beslutningsgrunnlag 7. januar 2008 Magnus Killingland, Siv.Ing. Energi- og Prosessteknikk Mål og innhold Tiltaksliste som

Detaljer

SIO 7045 KLIMATEKNIKK VÅREN Normalt på tirsdager i Kjel 4 (se egen oversikt over øvingstimer)

SIO 7045 KLIMATEKNIKK VÅREN Normalt på tirsdager i Kjel 4 (se egen oversikt over øvingstimer) SIO 7045 KLIMATEKNIKK VÅREN 2003 ØVINGER Tid og sted: Normalt på tirsdager 1415-1600 i Kjel 4 (se egen oversikt over øvingstimer) Veileder: Elena Ryjkova Øvingsopplegget i SIO 7045 Klimateknikk er delt

Detaljer

Tankene bak et intelligent bygg.

Tankene bak et intelligent bygg. Tankene bak et intelligent bygg. Automasjon i Tromsø kommune sine bygg før og nå Svein Karoliussen Utbyggingstrådgiver Eiendom - Tromsø kommune 1 INNHOLD Et kort tilbakeblikk på kommunen sin ENØK - historie

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017 Energidagen 2017, Trondheim Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017 Anne Kristine Amble, energirådgiver, COWI 1 8 MARS 2017 NYE ENERGIKRAV Tjenester Helhetlig rådgivning AREALPLANLEGGING OG SAMFUNNSØKONOMI KART

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark Arendal Idrettspark Valgte føringer for miljø og energiomsetting i idrettsparken. Totalprosjekt Petter Norberg Arendal kommune PNO 06.10 Orientering Presentasjonen gir orientering om de viktige (riktige?)

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Generelt Kjel og brenner skal tilfredstille gjeldende krav i lavspenningsdirektivet og maskindirektivet. Oppstillingsvilkår Det må legges til rette for

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

ARKOVERSIKT. Oppsummering og anbefalinger. Sjekkliste 1 - Tekniske data. Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon

ARKOVERSIKT. Oppsummering og anbefalinger. Sjekkliste 1 - Tekniske data. Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon ARKOVERSIKT Tjøsvågveien 23 Oppsummering og anbefalinger Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" ARKET INNEHOLDER Versjonsnummer Detaljer og data om energirådgiver

Detaljer

0,80 øre/kwh (eks. mva, inklusiv andre offentlige avgifter)

0,80 øre/kwh (eks. mva, inklusiv andre offentlige avgifter) VEDLEGG F - PROSJEKTUTVIKLINGSRAPPORT - MAL Nedenfor angis minimumskrav og beregningsdata for opplysninger som skal inngå i Prosjektutviklingsrapporten som resultat av fase 1. Alle beløp oppgis eks. mva.

Detaljer

NS 3420 Hva er NS 3420, og er intensjonen gjennomført i bruk og rettspraksis? Advokat Lars Jørstad Francke

NS 3420 Hva er NS 3420, og er intensjonen gjennomført i bruk og rettspraksis? Advokat Lars Jørstad Francke NS 3420 Hva er NS 3420, og er intensjonen gjennomført i bruk og rettspraksis? Advokat Lars Jørstad Francke 2 Oversikt over NS 3420 NS 3420 en beskrivelsesstandard Hjelpemiddel for å beskrive arbeidet som

Detaljer

NS 8407 - Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser

NS 8407 - Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser HØRINGSNOTAT 1 (7) Standard Norge v/ Jørgen Birkeland Postboks 242 326 LYSAKER Vår referanse (jbi@standard.no) HØRINGSNOTAT FRA SKANSKA NORGE AS NS 8407 - Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser

Detaljer

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE NOT-RIEN-01 Oppdragsnavn: Drammen Helsepark Oppdragsnummer: 13707 Oppdragsgiver: Drammen Helsepark AS Dato: 30.10.2018 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Karina Skjærli Hansen Sign: Sidemannskontroll:

Detaljer

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 NYE ENERGIKRAV TEK10 Nye energikrav 2015 Passivhusnivå Nye energikrav

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Samlet plan enøk Overhalla kommune

Samlet plan enøk Overhalla kommune Samlet plan enøk Overhalla kommune Kommunale bygg Aktuelle enøktiltak Investeringsbehov lønnsomhet og Prioritert gjennomføring En rapport fra Mai 211 TITTEL TEKNISK RAPPORT Postadresse: Svein Jarls gt

Detaljer

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1 Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1 Forretningsidé GK skal levere teknologi og tjenester for innklima og tilhørende

Detaljer

S 33/09 Utkast til utviklingsplanen

S 33/09 Utkast til utviklingsplanen Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 33/09 Utkast til utviklingsplanen Arbeidet med utviklingsplanen er i forsinket, og dette innebærer at interimsstyret og institusjonsstyrne

Detaljer

Høring nye håndverkerkontrakter Byggblankett 3501 og 3502

Høring nye håndverkerkontrakter Byggblankett 3501 og 3502 Standard Norge Postboks 242 1324 LYSAKER forbrukerrådet.no Saksbehandler: Gyrid Giæver Epost: gyrid.giaver@forbrukerradet.no Vår dato: 03.10.2012 Vår referanse: 12/5053-2 Deres dato: Deres referanse: Høring

Detaljer

Høringssvar, utkast til endring av energiloven (Energitilstand i bygninger)

Høringssvar, utkast til endring av energiloven (Energitilstand i bygninger) Page 1 of 5 Til Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0033 Oslo Høringssvar, utkast til endring av energiloven (Energitilstand i bygninger) det etterfølgende gis kommentarer til høring vedrørende

Detaljer

ARKOVERSIKT. Oppsummering og anbefalinger. Sjekkliste 1 - Tekniske data. Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon

ARKOVERSIKT. Oppsummering og anbefalinger. Sjekkliste 1 - Tekniske data. Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon ARKOVERSIKT 362 Kirkehamnveien 18 Oppsummering og anbefalinger Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" ARKET INNEHOLDER Versjonsnummer Detaljer og data

Detaljer

2.2.1 Energimerking av bygninger - energiattest

2.2.1 Energimerking av bygninger - energiattest 2.2.1 Energimerking av bygninger - energiattest Formål Statsbygg skal gjennomføre energimerking av bygninger og få utstedt energiattest etter Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering

Detaljer

ENERGVURDERING AV KJØLEANLEGG

ENERGVURDERING AV KJØLEANLEGG ENERGVURDERING AV KJØLEANLEGG ARKOVERSIKT Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" ARKET INNEHOLDER Oppsummering og anbefalinger Detaljer og data om energirådgiver

Detaljer

KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 574/2014. av 21. februar 2014

KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 574/2014. av 21. februar 2014 KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 574/2014 av 21. februar 2014 om endring av vedlegg III til Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 305/2011 hva angår malen som skal benyttes for utarbeidelse

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Optimalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon

Optimalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon Optimalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon Tenker du på hvorfor du skal ventilere din boenhet? Det er i hovedsak to grunner til at vi må ventilere: 1. Tilføre ren frisk luft som

Detaljer

www.dahl.no EFFEKTBEHOV

www.dahl.no EFFEKTBEHOV EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Agenda 1. Lovverket rundt energimerking 2. Ressursbehov for gårdeier ved merking 3. Kostnader for gjennomføring 4. Merverdi og nyttefunksjon

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Dokumentasjon av inneklima

Dokumentasjon av inneklima Dokumentasjon av inneklima Dette skjemaet kan legges ved som et vedlegg til «Søknad om Arbeidstilsynets samtykke byggblankett 5177» Se www.arbeidstilsynet.no/byggemelding Eventuell supplerende informasjon,

Detaljer

Behovsstyrt ventilasjon Innregulering og overlevering

Behovsstyrt ventilasjon Innregulering og overlevering Behovsstyrt ventilasjon Innregulering og overlevering Mads Mysen, SINTEF REN LUFT 8.NOVEMBER 2013 1 Forskjellige reguleringsprinsipper Kontroll av hva da? Innregulering Belastningstest VAV-kontrollskjema

Detaljer

KROER SKOLE, NOTAT FRA VISUELL INSPEKSJON AV VENTILASJONSANLEGG. Tilstede: Servicetekniker Stian Dubhavn Klima og byggservice AS

KROER SKOLE, NOTAT FRA VISUELL INSPEKSJON AV VENTILASJONSANLEGG. Tilstede: Servicetekniker Stian Dubhavn Klima og byggservice AS Side 1 av 3 KROER SKOLE, NOTAT FRA VISUELL INSPEKSJON AV VENTILASJONSANLEGG. Dato: 16.01.2014 Tilstede: Servicetekniker Stian Dubhavn Klima og byggservice AS Prosjektleder Tor Gaarder Klima og Byggservice

Detaljer

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Forutsetninger SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Forutsetninger SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Beregning varmegjenvinning DOKUMENTKODE 130854-RIEn-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER GEHØR Strategi og Rådgivning AS OPPDRAGSLEDER Trond Ivar Bøhn KONTAKTPERSON Gunnar Grini

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning. VEDLEGG 1.10 KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VTB VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 03.04.2014 UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT 01.01.2013

HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VTB VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 03.04.2014 UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT 01.01.2013 UAVHENGIG KONTROLL HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 03.04.2014 UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT 01.01.2013 HVORFOR UAVHENGIG KONTROLL? TROR IKKE MYNDIGHETENE PÅ OSS? KANSKJE

Detaljer

Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti

Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti Presentasjon av deltagere Navn Stilling/ansvar EPC bakgrunn Ønsker for dagen 2 Prinsipp avtalens utforming (NEE-modell) - Sparefinansiering:

Detaljer

Vedlikeholdsbeskrivelse 19. mar. 2012. Tilsyn:

Vedlikeholdsbeskrivelse 19. mar. 2012. Tilsyn: Kjenn Skole Hasselveien 4 Kjenn skole, 1473 LØRENSKOG Prosjektnr. 10007110 Vedlikeholdsbeskrivelse 19. mar. 2012 Det er byggeier/brukers ansvar å vedlikeholde anlegget iht. denne vedlikeholdsbeskrivelsen.

Detaljer

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 Energi og Teknologi i bygg Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginnstallasjoner Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall

Detaljer

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING Oppdragsgiver Aurskog Høland kommune v/ Dag Hovdhaugen Rapporttype Notat 2012-09-05 HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING UNDERLAG FOR DIMENSJONERING 3 (10) UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

Nøkkeldata - YIT. Riktig luftmengde til riktig behov dimensjonering innregulering styring

Nøkkeldata - YIT. Riktig luftmengde til riktig behov dimensjonering innregulering styring iktig luftmengde til riktig behov dimensjonering innregulering styring VVS Dagene, 29.10.2008 Odd Drage Teknologisjef 1 Nøkkeldata - YIT Hovedkontor i Helsinki Ca 27 000 ansatte Aktivitet i Norge, Finland,

Detaljer

Krav til FDV-dokumentasjon

Krav til FDV-dokumentasjon E06 11.03.11 Implementering GMWEE GMRTV GMFAG E05 29.10.10 Mindre justeringer GMRTV GMWEE GMFAG E04 26.02.10 Implementering GMRTV GMWEE GMFAG E03 15.09.09 Implementering GMWEE GMTND GMFAG E02 18.03.09

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Internet undersøkelse relatert til Periodisk Kjøretøy Kontroll (PKK) for motorkjøretøy og hengere

Internet undersøkelse relatert til Periodisk Kjøretøy Kontroll (PKK) for motorkjøretøy og hengere Internet undersøkelse relatert til Periodisk Kjøretøy Kontroll (PKK) for motorkjøretøy og hengere I. INFORMASJON VERØRENDE BESVARELSE Jeg svarer på vegne av: (obligatorisk) meg selv (som innbygger) en

Detaljer