Redusert matinntak Sykdom. Redusert matinntak. Sykdom. Eldre. Hvorfor oppstår underernæring? Hvorfor oppstår underernæring?
|
|
- Vigdis Johansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eldre og ernæringsutfordringer Stavanger, 4. november, :00 19:00 Hvorfor oppstår underernæring? Redusert matinntak Sykdom Morten Mowe, Førsteamanuensis Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder GIM) Medisinsk faglig rådgiver, Medisinsk klinikk Oslo Universitetssykehus Hvorfor oppstår underernæring? Agenda: Redusert matinntak Sykdom 1.Forekomst av underernæring hos eldre 2.Hvorfor spiser gamle for lite 3.Sykdomsrelatert underernæring 4.Tiltak for å bedre ernærings - praksis 5.Nasjonale retningslinjer om underernæring i sykehus Eldre Underernæring er vanlig Læringsmål: Hjemmeboende Home care S N I risiko Under - ernært (8 76) 2 (0-8) (8 65) 9 (0 30) Sykehus (8 63) 23 (1-74) Sykehjem (27 70) 21 (5 71) 1.Kunnskap om hvordan og hvorfor aldersforandringer gir redusert matinntak 2.Kunnskaper om sykdomsrelatert underernæring 3.Praktiske tiltak Stratton
2 Definisjon: underernæring En tilstand som skylles lavt inntak eller øket behov av ernæring fører til endret kropps- sammensetning (redusert vekt, kropps-fett eller muskelmasse) gir svekket funksjon Hvordan ser en underernært pasient ut? Manglende underhudsfett og tydelige skjelettkonturer Muskelatrofi, med tynne armer og tynne ben (Etter: P Soeters et al. Clin Nutr 2008; 27: ) 7..pluss mangeltilstander 8 Vekttap - etiologi Wasting Utilstrekkelig matinntak Sykdom, sosiale, psykiske faktorer Kan ligge bak cachexi/ sarcopeni Cachexia Ufrivillig tap av FFM eller BMC pga katabolisme Endringer av bodycomp uten at (nødvendigvis) vekttap er tydelig i starten Økt metabolisme og proteinnedbrytning Sarcopenia Ufrivillig muskeltap Aldring Hvorfor oppstår underernæring? Redusert matinntak Sult hos gamle Eldre Sykdomsprosessen Fettvev (2) (2) Proteiner Ubegrenset lagerfett Støtdempende og beskyttende Kalorireserver 1 kg kroppsfett tilsvarer 7000kcal Anbefalt fettprosent Menn 12-15% ; Kvinner 20-25% Tap av fettvev kan medføre Økning av sirkulerende toxiner som har vært lagret i fett Reduksjon av kalorireserver ved alvorlig sykdom Kroppen lagrer ikke proteiner, men kan brukes som energi ved krise - uheldig Behov for regelmessig proteintilskudd Mobilisering er viktig, sengeleie gir muskeltap Raskere hos eldre (1 uke = 4 uker) Effekt av tilskudd av 10g AS (ess) dag Tap av protein Reduksjon av transport av proteinbundne medikamenter Trykksår og redusert sårtilheling Ulike konsekvenser av muskeltap Svakhet, fall med brudd Svekket immunsystem Clin Nutr 2004; 23:
3 Antallet lukter Eldre / aldring som gir redusert matinntak 1.Lukt og smak 2.Tannstatus og munntørrhet 3.Aldersforandringer i GI-traktus 4.Matlyst 5.Sosiale forhold 6.Øket svekkelse Underernæring pga lavt næringsinntak: Fallende energiinntak med økende alder og 16% > 65 spiser < 1000kcal Inntak < 1600 kcal/dgn gir for lavt vitamininntak Harris T. The Frammingham study JAMA % av gamle akuttinnlagte hadde spist < 2/3 av anbefalt RDA siste mnd før innleggelse Mowe,Kindt,Bøhmer AmJClin Nutr 1996 Hvorfor redusert næringsinntak Matlyst Redusert behov Mister interesse Fysiologi (Smak, lukt, munntørrhet, tarmaktivitet) Sosiale forhold Luktesans Lukt identifikasjons test Olfactorius Redusert lukteevne er vanlig (Intenstet)(Duffy 2007) 50% 65+ / 75% ved 80? Svekket evne til å gjenkjenne ulike lukter Luktintensiteten svekkes Dyreforsøk: Færre «luktrereceptorer» i olfactorius Færre nerveceller i den delen av hjernen som involveres ved lukt (cortex piriformes) (Loo, -96) Humane studier Områder i hjernen involvert i lukt har mye amyloide plaque/ tangels som ødelegger olfactoriuscellen (Attems 2005) Presbyosmia <10 >10 >20 >30 >40 >50 >60 >70 >80 >90 Doty et.al. Science 1984 Alders-grupper, år Menn Kvinner. Smaksans Gustatory Redusert smaksfølsomhet Diskriminering mellom smaker Saltsmak forsvinner Mange årsaker Færre smaksløker Redusert kvalitet av smaksløker Munnhygiene, Zn-mangel Smakssans og medisinforbruk Over 250 medikamenter kan svekke smaksansen JAMA-97 Konsentrasjon før smaksopplevelse salt 0-2 tabl > 2 tabl sukker 3
4 Munnhule Spyttsekresjon Reduseres med alder? Xerostomia in the elderly NY J Dent -86 Relationship of medications Oral Surg & Med -96 Redusert matinntak Øket caries Tannhelse Tap av tenner og bruk av proteser Svekket hygiene, økt hjelpebehov Svelgfunksjon Mavesekk Mindre sult Mer metthet JE Morley. Clin Ger Med 2007 K Sturm. Am J Cl N 2004 PYY Sultstimulantia Red ved aldring mindre sultfølelse CCK (magesekk) potent anorexigenic stiger ved aldring mindre matlyst Ghrelin (magesekk) Øker sultfølelse svekkes ved aldring mindre matlyst Leptin (fettceller) reduserer sultfølelse. Metthet Stiger mer metthetsfølelse Dårlig matlyst Redusert appetitt ved sykdom 37-60% av innlagte (6-12%) Mowe, Bøhmer, Am J Clin Nut -96 Assosiert med underernæring og polyfarmasi Ulike årsaker Aldring: Redusert smak og luktesans Hormonelle endringer Fall i Ghrelin og testosteron Stigning av CCK og Leptin Lite fysisk aktivitet og mye ensomhet 21 Matlyst Hormoner som påvirker matinntaket Regulering av matinntak etter faste og overspising Roberts JAMA 1995 Etter overspising fortsatte gamle med det mens unge reduserte matinntaket en periode Etter semifaste kompenserte unge med overspising mens gamle ikke gjorde det Energiinntak etter 10 dager med sult Yngre Eldre Dager Behovet Etter 10 dager sult, vil yngre menn overspise, mens eldre fortsetter med sult-inntaket Roberts et al. JAMA -94 Sosiale forhold Lite variasjon av mat Tradisjoner Vaner Isolasjon Orker ikke handle får lite hjelp 4
5 Konsekvenser av redusert matinntak / sult Endret kroppsmasse Redusert fettmasse og muskelmasse og redusert vekt Svekket funksjon Redusert muskelstyrke, beskyttelse av fett, svekket immunforsvar Redusert «støtte-apparat» Redusert bindevev og beinvev Klinikk Falltendens, infeksjoner, sårtilheling, malabsorpsjon Apati og depresjon Redusert funksjon av alle «muskulære» organer Øket morbiditet, liggetid og mortalitet Økte kostnader 25 Underernæring øker risiko for sykdom og plager Fall Hjemmeboende, > 72 år. Lav BMI uavhengig riskfaktor for fall (Tinetti. JAGS 1995) Trykksår Korrelerte til uønsket vekttap, lavt energiinntak, BMI < (Shahin et al. Nutrition 2010) Brudd Øket risiko for osteoporotiske brudd vekt < 57,6 kg (Andre risikofaktorer: Lav vitamin D og Ca) (Gronholz MJ JAOA 2008) Infeksjoner BMI < 20/ alder over 65: Høyere forekomst av community acquired pneumoni (Riquelme et.al. Am J Respir Crit Care Med 1997) Mentale forhold Øket forekomst av depresjon og kognitiv svekkelse ved vekttap på 25% (Keys et al. The Biology of Human Starvation; 1950) 26 Underernæring gir dårligere utkomme av erkjent sykdom: Både sult og sykdom? Kronisk hjertesvikt Alvorlig underernæring er risikofaktor for død hos pasienter med hjertesykdom. (Lancet -97) Levercirrhose Økte komplikasjoner og død for pasienter med LC, dersom de er underernærte (Nutrition 2001 ) KOLS Lav BMI (BMI < 25) gir øket mortalitet (Clin Nutr -98) Slag Underernæring ved innleggelse pga slag øker liggetid, morbiditet og mortalitet (Clin Nutr -05) Pneumoni Økt reinnleggelse og 1 mnd mortalitet hos underernærte med CAP (J Acute Crit Care -04) Lårhalsbrudd Lav BMI ved FCF øker delirium ( V. Juliebø JAGS -08) 27 Redusert matinntak Sykdom Sykdom hos gamle Eldre Underernæring ved sykdom Sykdomsrelatert underernæring: Pro-inflammatoriske cytokiner Sykdomssult Cytokinproduksjon og øket tarmpermeabilitet og gir lav albumin og ødemer Katabol effekt på protein med proteolyse og tap av muskelmasse. Opp til 75 g protein/dag (300 g muskel) Forstyrret tarmflow og tarmskade dersom faste. Tarmskade fører til mer alvorlig tilstand Feber Oksidantproduksjon Glukose syntese TNF, IL-1, IL- 6 Plasma Cu,Zn,Fe Økte blodlipider Muskel og fett nedbrytning Akutt fase proteiner Mistet appetitt og slapphet
6 Cytokiner påvirker ernæringsstatus Kakeksi = sykdomsrelatert katabolisme Anorexi Feber Hypo - albuminemi Hyper -metabolisme Muskelnedbrytning Svekket collagen - produksjon Mikronutrienter reduseres: Zn: reduserer akutt fase Jern: anemi/o2 transport Selenium: antioxidant Glutamin: cytokinhemmer TNF, IL-1, IL- 6 Akutt fase respons J Mc Calin Kronisk sykdom: Kronisk hjerte og lungesvikt, nyresvikt, kronisk infeksjon og sepsis, canver Anorexi Inflamasjon Insulinresistengonadism Hypo- Anemi Tap av fett Tap av muskel Vekttap Svakhet/ fatigue Evans et al. Clin Nutr 2008 T Cederholm (Foredrag) Sykdom Vekttap > 5% siste 12 mnd Eller BMI < 20 Pluss 3 av 5: Minskad muskelstyrka Minskad muskelmassa Trötthet Anorexi CRP (+) albumin(-)anemi 32 Inflammasjon Sykdomsrelatert underernæring Cancer: Sykdomsmetabolisme/Mekanisk obstruksjon/ Seinere: Behandling, smerter, angst Neuropeptid Y Ubiquitin-proteasom Cathepsin Lipoproteinlipas Leptin Insulinresistens Hormonkänsligt lipas Øsofagitt: Stenose Mb Chron: Malabsorpsjon, diare og kronisk inflammasjon KOLS: Lavgradig inflammasjon og øket metabolisme, anorexi pga pustebesvær og tørr munn eller dårlig appetitt (medikamenter) Alkoholisme: Lavt kalori og vitamin inntak Appetittløshet Proteolyse Lipolyse Apoplexi (sekvele): Svelg-besvær og tyggeproblemer Annen sykdom T Cederholm (Foredrag) 33 Dårlig matlyst 34 WHO BMI < 18 BMI BMI BMI > 30 Underernæring Normalt Overvekt Fedme BMI og overlevelse dr.med. OUS-Aker 35 Flicker et al, JAGS dr.med. OUS-Aker 6
7 BMI og overlevelse ved kronisk sykdom: Hjertesykdom, Cancer, Kronisk lungesykdom Hva betyr dette? Eldre tåler lav vekt dårligere enn høy vekt Vekttap er alvorlig for eldre WHOs- grenser gjelder ikke for eldre Flicker et al, JAGS dr.med. OUS-Aker dr.med. OUS-Aker Nye nasjonale faglige retningslinjer om underernæring Pasienter skal ha sin ernæringsstatus vurdert Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan med ernæringsstatus, kaloribehov, forslag til inntak beskrives. Ansvaret for å styrke ernæringsarbeidet ligger hos personell og ledere både i spesialist- og primærhelsetjenesten Pasienter skal ha sin ernæringsstatus vurdert Hvem skal gjøre det? Lege, ernæringsfysiolog, lege Hva skal gjøres hvilken metode velges skal det gjøres Hvor skal det gjøres Innleggelse, sykebesøk, konsultasjon, Og hva så? Retningslinjene skal bidra til å sikre god kvalitet ved forebygging og behandling av underernæring. Retningslinjene skal bidra til å sikre god kvalitet ved forebygging og behandling av underernæring. Morten Mowe et al. NOU, Morten Mowe et al. NOU, Tiltak: Avslutning - THM (Melding med hjem): 1. Kartlegge pasientens ernæringsstatus: et bedre bilde av pasientens tilstand: Vekt, vektendring, matlyst og matinntak 2.Ernæringsstatus, forutsetning for riktige ernæringsmessige/medisinske tiltak Kan gi pasienten tilpasset ernæring 3.Kommunisere og involvere fastlege, sykehjem og primærhelsetjeneste Notat om ernæringsplan i epikrise og pleieplan 4.I stand til å sette en mer korrekt diagnose for oppholdet Kode underernæring som korrekt bidiagnose 5.Imøtekomme helsemyndigheters krav Pasienten er ernæringsmessig vurdert Selv om en ikke klarer å bedre pasientens ernæringsstatus under oppholdet 1. Aldersforandringene medfører redusert næringsinntak 2. Redusert næringsinntak kan medføre vekttap og underernæring hos gamle mennesker 3. Underernæring kan i øket risiko for sykdom pg redusert helse, og gir dårligere prognose ved kronisk sykdom 4. Samtidig sykdom forverrer utviklingen 5. Flere mulige tiltak: 1. Kartlegge pasientene 2. Sikre tilstrekkelig matinntak 3. Næringsrik og næringstett kost 4. Gode rutiner 41 7
8 Takk for oppmerksomheten! Interessert i ernæring? Nasjonalt møte 21. januar, 2016 Oslo kongressenter Det daglige brød Anders Zorn, Nationalmuseum, Stockholm 43 8
Ernæringssvikt er det så farlig?
Ernæringssvikt er det så farlig? NSF/FSG Fagdager Lillehammer 6. februar, 2009 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Førsteamanuensis Aker universitetssykehus 1 Ernæringssvikt? State of nutrition in which
DetaljerDe sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerJeg vil, jeg vil, men får det ikke til Om underernæring på sykehus Høstmøtet 2008 Geriatri
Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til Om underernæring på sykehus Høstmøtet 2008 Geriatri Morten Mowe 1.Ammanuensis Aker Universitetssykehus og Universitetet i Oslo 1 Hva skal jeg snakke om? Underernæring
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerErnæringsmessige behov hos eldre
Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med
Detaljerv/ Hild Mari H. Kristoffersen Klinisk ernæringsfysiolog Fagdag om ernæring hos eldre Haugesund sjukehus, 26.05.2016 1
v/ Hild Mari H. Kristoffersen Klinisk ernæringsfysiolog Fagdag om ernæring hos eldre Haugesund sjukehus, 26.05.2016 1 Ingen universelt akseptert grense for når alderdommen inntrer. WHO opererer med følgende
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerEr det farlig å være tynn når man er gammel?
Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug
DetaljerSYKEHJEM UNDER SAMHANDLINGSREFORMEN helhet og sårbarhet Samfunns - salen. Ernæring og underernæring Hvordan innfri forskriftene 13.11.
SYKEHJEM UNDER SAMHANDLINGSREFORMEN helhet og sårbarhet Samfunns - salen Ernæring og underernæring Hvordan innfri forskriftene 13.11.12 Morten Mowe Avd. for generell indremedisin Medisinsk klinikk Oslo
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerErnæringssvikt hos gamle
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller
Detaljer20.05.2015. Eldre versus gammel. Underernæring hos eldre. Ufrivillig vekttap er relatert til. Anoreksi. For lite matinntak
Eldre versus gammel Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges, men hvorfor er det enda viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Ayana Teshale Birhane UNN Narvik
DetaljerHvordan måle underernæring. Hva skal jeg snakke om? Underernæring og psykisk helse
Underernæring og psykisk helse: Høna eller egget 4. november 2016 Morten Mowe Hva skal jeg snakke om? Underernæring og psykisk helse 1. Hva er underernæring Hvordan og hvorfor blir en underernært Vekt,
DetaljerSjømat og helse hos eldre
Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet
DetaljerDiagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS
Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Forebygge sykdom Riktig mat Under (kurativ) behandling Nok
DetaljerHar økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?
Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år? Resultater fra en randomisert kontrollert studie med proteinberiket melk Inger Ottestad Avdeling
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerKosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling
28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring
DetaljerGod ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus
God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus Agenda Aldring, fysiologiske endringer og ernæringssvikt Hva er god ernæringspraksis Helsedirektoratet
Detaljerog kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015
og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter
DetaljerErnæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital
DetaljerForskningssykepleier Christina Frøiland
Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst
DetaljerÅrsaker til overvekt. Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt. Nordlandssykehuset Bodø HF
Årsaker til overvekt Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF SYKELIG OVERVEKT VÅR TIDS SVØPE? - Energi inntaket oversiger
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
DetaljerSpiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus
Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006
DetaljerRetningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
DetaljerERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter
ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert
DetaljerHva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?
"Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerBetydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2
Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret
DetaljerGode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe
Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august 2017 Morten Mowe Hva er et godt pasientforløp, for gamle, kronisk syke pasienter? Har sykehuslegen noen rolle? Geriatri er krevende
DetaljerEtiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.
Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige
DetaljerFysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm
Fysisk aktivitet og kreft Ida Bukholm Brystkreft Høy forekomst av brystkreft i vestlige land 60% er hormon avhengige Etter menopause er fettvev som er hoved kilden til østrogener. Mengde østrogener i blodet
DetaljerFettavleiring på feil sted ved diabetes årsaker og konsekvenser
Nasjonalt Diabetesforum 2015 - Nytt fra forskningen Fettavleiring på feil sted ved diabetes årsaker og konsekvenser Kåre I. Birkeland Professor, Avdelingsleder Instittt for klinisk medisin, UiO Avdeling
DetaljerOmsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt
Omsorg gjennom mat og måltider Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken Brukersynspunkt Dagbladet 1. april 1995. Påtale fra Helsetilsynet Kvinne 76 år gml, vekt 36 kg, død < 24 timer etter innleggelse
DetaljerVektdiagnose, helsescore og hvilestoffskifte
Vektdiagnose, helsescore og hvilestoffskifte En oppsummering av sluttresultatene i analysen Vektdiagnose Vektdiagnose er tilbudt som en optimalisering av testpersonens kroppssammensetning i motsetning
DetaljerStøy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?
Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt
DetaljerUtfordringer med kiloene:
Utfordringer med kiloene: -Frivillig vektreduksjon ved nervromuskulære tilstander Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog Frambu og EMAN, OUS Hva er overvekt? Kroppsmasseindeks Normalvektig 18.5-24.9
DetaljerKurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog
Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling
DetaljerScreening for ernæringssvikt
Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,
DetaljerKreftrelatert kakeksi. Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim
Kreftrelatert kakeksi Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim 1 Kakeksi hvorfor er det viktig? Progressivt vekttap interferer med kreftbehandlingen Gir dårlig livskvalitet og nedsatt fysisk funksjon
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerErnæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme
Ernæring og lungesykdom Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere Klinisk ernæringsfysiolog Karianne Spetaas Johansen Glittreklinikken 29.03.2011 Mer enn du trodde var mulig! Disposisjon: Lungesykdom og
DetaljerHelseeffekter av styrketrening
trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av
DetaljerHva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune
Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen
DetaljerErnæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerNormalt forhold til mat
Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerGuidelines Ernæringscreening
Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element
DetaljerDIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter
DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM
DetaljerHjertesvikternæringsstatus. Sissel Urke Olsen Klinisk ernæringsfysiolog RD, MSc Phd stipendiat 2018
Hjertesvikternæringsstatus -årsak Sissel Urke Olsen Klinisk ernæringsfysiolog RD, MSc Phd stipendiat 2018 I Risiko for underernæring Sykdomsrelatert underernæring SRU Underernæring SRU m/ inflammasjon
DetaljerHalvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem
Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune En seng på veien hjem Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem Jo Kåre Herfjord 1 2 Hva? Sengepost på sykehjem Øket bemanning Bedre utstyrt Tar imot
DetaljerOrtopedisk klinikk Helse Bergen
Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter
DetaljerKREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør
KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut
DetaljerBred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus
Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerVurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?
Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til
DetaljerNår gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus
Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't
DetaljerOppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD
ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.
DetaljerDiagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse
Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo
DetaljerErnæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske
DetaljerStyrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909
Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever
DetaljerErnæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerPusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater
Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet
DetaljerNorsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1
Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)
DetaljerFelles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale
Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale Administrativt samarbeidsutvalg 26.april 2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelingen HNT Agenda Tidligere
DetaljerFOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter
FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter TRENDER SISTE 15 ÅR HVA BLIR FASTLEGENS ROLLE? DEN IDEELLE SLANKEKUR 1. DU KAN
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerOvervektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss
Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerTromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
Detaljer«Den gode død i sykehjem»
«Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i
DetaljerAmbulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo
Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte
DetaljerSkader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging
Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Treff og trim Fallforebygging i Tromsø Kommune Spesialfysioterapeut Johanne Aasen, 23.09.08 Fallskader 80% av alle ulykker blant eldre over 65år hjemme
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerBred geriatrisk utredning og behandling
Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital 1 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerMunnhelse hos syke eldre, betydning for ernæring og smak
Munnhelse hos syke eldre, betydning for ernæring og smak KIRSTEN SOLEMDAL T A N N L E G E, P H. D I N S T I T U T T F O R K L I N I S K O D O N T O L O G I D E T H E L S E V I T E N S K A P E L I G E F
DetaljerErnæring og tannhelse i et førebyggings- og folkehelseperspektiv. Rådgjevar Britt Sønnesyn Klinisk ernæringsfysiolog Camilla Laukeland
Ernæring og tannhelse i et førebyggings- og folkehelseperspektiv Rådgjevar Britt Sønnesyn Klinisk ernæringsfysiolog Camilla Laukeland Disposisjon Generelle anbefalinger for matinntak Spesielt i forhold
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerErfaringskonferanse - Gode pasientforløp Sykehuslegens rolle 11.januar Morten Mowe
Erfaringskonferanse - Gode pasientforløp Sykehuslegens rolle 11.januar 2018 Morten Mowe Eldrebølgen er krevende «Det kommer ikke til å gå» Aftenposten februar 2012 Hva er et godt pasientforløp? 1. Et godt
DetaljerLårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater
Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Ove Talsnes Overlege ortopedi, SIHF Elverum PhD kandidat OUS, Rikshospitalet Universitetslektor UiO, inst for Helse og Samfunn Den eldre pasienten
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerSykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg
Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks
DetaljerVeileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»
Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.
DetaljerOppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge
Felles styringsindikatorer for helsetjenestene i kommuner og sykehus Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge REINNLEGGELSER- ØHJELP INNEN 30 DAGER Ekstra analyse: 25.04.2012 HELSE
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerLykkes vi på Storetveit?
Lykkes vi på Storetveit? Erfaringer og utfordringer (Gleder og sorger) Jo Kåre Herfjord Overlege ved Storetveit sykehjem Bergen kommune Hva er det vi bør lykkes med? Hva er det vi bør lykkes med? Hva er
Detaljer