Pilotering av trygghetsteknologi i Skien

Transkript

1 Rapport Pilotering av trygghetsteknologi i Skien Forfattere: Espen Joris Gottschal, Anne Lene Heldal, Leonila Juvland, Bjørn Halvorsen og May Omland, Dag Ausen og Tone Øderud, SINTEF Utgitt: 5. oktober 2015

2 1. Forord Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Vi står overfor store utfordringer i offentlig sektor, ikke minst gjelder dette for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Fra og med 2025/2030 blir det flere eldre, og antallet personer med kroniske sykdommer øker. Reformer de siste årene har gitt kommunene flere oppgaver og mer ansvar. Det er også vekst i antall tjenestebrukere under 67 år. Behovet for helse- og omsorgstjenester blir større, samtidig som det forventes knapphet på helsepersonell. Kommunene må tenke nytt både om hvordan oppgavene løses, hvem som kan være med å løse dem, og hvordan tjenestene organiseres gjennom samspill mellom ulike yrkesgrupper og omgivelsene. (Samveis Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi, 2015) Innovasjon kan bidra til å utvikle nye løsninger og tjenester, og med friskt mot har to prosjektgrupper i jobbet med trygghetsløsninger for hjemmeboende og utredet to nye tjenester som bruker velferdsteknologi. Innovasjonsarbeid er komplekst og krevende, og ny kunnskap og nye løsninger kommer ikke av seg selv. Bruk av ny teknologi og utvikling av nye tjenestemodeller er ikke nok. Det er først når disse gir nytte for brukerne og tas i bruk i kommune at resultatene kommer. Dette krever målrettet arbeid over tid og at man mot og anledning til å prøve nye løsninger og gå nye veier. Deltakere i de to prosjektgruppene har vært: Digital trygghetsalarm Bjørn Halvorsen Prosjektleder, teamleder Anne Lene Heldal Prosjektmedarbeider, hjelpepleier Irene Kaspersen Prosjektmedarbeider, enhetsleder Gulset hjemmetjeneste 1 Mari Bjørge Prosjektmedarbeider, 110 sentralen Telemark Asle Hagen Prosjektmedarbeider, vaktmester hjelpemidler Frank Hinrichsen Prosjektmedarbeider, ergoterapeut Pia Bengtsson Prosjektmedarbeider, teamansvarlig Klyvetunet Espen Joris Gottschal Prosjektmedarbeider, sivilingeniør Lokaliseringsteknologi Bjørn Halvorsen Anne Lene Heldal Heidi Sivertsen Ingvild Skau Leonila Juvland Espen Ellingsen Prosjektleder, teamleder Prosjektmedarbeider, hjelpepleier Prosjektmedarbeider, prosjekt og IT støtte Prosjektmedarbeider, sykepleier Klyvetunet Prosjektmedarbeider, spesialsykepleier demensteamet Prosjektmedarbeider, bachelor rehabilitering og habilitering Prosjektgruppen ønsker å rette en stor takk til alle brukere, pårørende og ansatte som har vært involvert i utprøvingen av mobil trygghetsalarm og lokaliseringsteknologi. Dere har bidratt med engasjement, entusiasme, egne ressurser og verdifulle erfaringer som har vært helt avgjørende for resultatet. Prosjektgruppen har hentet inspirasjon og kunnskap fra arbeidet i andre kommuner, spesielt i Drammen, Bærum, Trondheim og Larvik. En stor takk til fagpersoner i disse kommunene som har delt av sin kunnskap og tid! Takk også til SINTEF for god veiledning og et lærerikt og godt samarbeid. Vi håper kunnskapen formidlet gjennom denne rapporten kan gi inspirasjon til andre. God lesing! Skien, 5. oktober 2015 Side 2 av 46

3 2. Sammendrag Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Gjennom prosjektet "Trygg hjemme så lenge jeg vil" har medarbeidere n sammen med SINTEF jobbet med utfordringer i helse- og omsorgssektoren som kommunen står overfor fram mot Gjennom prosjektet er det testet ut løsninger knyttet til bruk av mobil trygghetsalarm for hjemmeboende som ønsker å være mer aktive utendørs, men av ulike grunner ikke føler trygghet for å ferdes ute på egenhånd. Videre har prosjektet testet ut løsninger knyttet til bruk av lokaliseringsteknologi for personer med demens som bor i egen bolig. Aktiviteten har gitt verdifull kunnskap om hvordan brukere (innbyggere), pårørende og ansatte opplever å bruke mobil trygghetsalarm og lokaliseringsteknologi og hva som skal til for at bruk av teknologiløsningene skal kunne inngå i tjenestene som tilbys fra. Erfaringene fra piloteringen i Skien har synliggjort gevinster både for brukere, pårørende og ansatte. Identifiserte gevinster er blant annet bedre helse og hverdagsmestring, noe som også kan redusere behovet for kommunale tjenester. Brukere og pårørende er i stor grad fornøyd med teknologien og tjenesten som er etablert. De gir uttrykk for økt trygghet og trygghetsfølelse, og opplever økt mestring av hverdagen. Gjennom arbeidet er det gjort erfaringer knyttet til hvordan kommunen kan tilby å tilrettelegge for disse tjenestene, og prosjektgruppene anbefaler at begge tjenestene tilbys innbyggere i kommunene i de aktuelle målgruppene. Videreutvikling av disse tjenestene må ses i sammenheng med en framtidig overgang til fulldigital trygghetsløsninger, kommunikasjonsplattform og mottak i samarbeid med andre. Det anbefales også at kommunen etablerer og innfører rutiner for driftssetting av utvalgte trygghetsløsninger basert på konklusjonene fra prosjektet. Dette arbeidet er allerede i gang. Side 3 av 46

4 Innhold Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi 1. Forord Sammendrag Innledning Trygghet og trygghetstjenester... 7 Trygghetstjenester - utvikling og trender... 7 Trygghetstjenester... 8 Dagens trygghetsalarmtjeneste... 8 Nytt tjenestetilbud: Mobil trygghetsalarm... 8 Nytt tjenestetilbud: Lokaliseringsteknologi for personer med kognitiv svikt Teknologiløsninger... 9 Teknologitrender... 9 Begrepsavklaring... 9 Lokaliserings- og mobil alarmteknologi Mobil trygghetsalarm kontra trygghetsalarm Valg av teknologiløsninger til pilotering i Skien Safemate Safecall Pilotprosjekt "Trygg hjemme så lenge jeg vil" Målsetting med arbeidet Forskningsspørsmål Andres erfaringer Pilotering i Skien Praksisnær og forskningsbasert innovasjon Pilotprosjekt: Mobil trygghetsalarm Metode og gjennomføring Brukerhistorier (mobil trygghetsalarm) Resultater Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Metode og gjennomføring Brukerhistorier (lokalisering) Resultater Diskusjon Trygghet Utrygghet ute på tur Bedre brukerhelse Livskvalitet, mestring og bevegelsesfrihet Utsette tjenesteinngang og bo lenger hjemme Side 4 av 46

5 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Færre som jobber i helsevesenet, flere som trenger hjelp Trygghet og trygghetsfølelse Mulige gevinster og forutsetninger for disse Gevinstanalyse mobil trygghetsalarm Gevinstanalyse lokaliseringsteknologi Anbefalinger og videre arbeid Konklusjon Referanser Vedlegg Gjennomføring av intervjuene kort beskrivelse Vedlegg A Skjema for erfaringsintervju Mobil trygghetsalarm Vedlegg B Skjema for dokumentasjon av erfaringer med bruk av GPS effektstudie Vedlegg C Brosjyre Tjenestemodell metode og prosessbeskrivelse Lokaliseringsteknologi Side 5 av 46

6 3. Innledning Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Flere forskningsresultater viser at velferdsteknologi er et tiltak som bidrar til bedre livskvalitet, frihet og større uavhengighet for bruker og pårørende (Ausen D, 2013), (Fosse & Øderud, 2014), (Røhne M, 2015). Personer med demens som bor i eget hjem kan fortsette å bo lenger i egen bolig, og utsette institusjonsinnleggelse, og velferdsteknologiske løsninger er et av tiltakene for å oppnå dette. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet (Helse og Omsorgsdepartementet, 2011). har gjennom sin Handlingsplan for velferdsteknologi etablert et prosjekt "Trygg hjemme så lenge jeg vil" for å teste ut teknologiske løsninger som kan møte brukerbehov, eller bidra til effektivisering av arbeidsprosessene. Prosjektet skal også kartlegge læring, vurdering og anbefaling i forhold til eventuell innføring av teknologi i ordinær drift. Prosjektet retter seg mot hjemmeboende og har vært organisert i to aktiviteter; en mot bruk av GPS i demensomsorgen og en mot bruk av mobil trygghetsalarm for kognitivt friske hjemmeboende med ulike behov knyttet til trygghet i hverdagen. Prosjektet inngår i de regionale innovasjonsprosjektene Trygghetspakken (SINTEF, 2015) og Samspill (SINTEF, Samspill, ), og er en vesentlig del av kommunens aktivitet i Samveis Nasjonalt program for velferdsteknologi (Helsedirektoratet, 2015). Kunnskapen fra uttestingen i Skien bidrar godt til å svare på de overordnede problemstillingene disse prosjektene adresserer: 1) Hvordan kan teknologi og tjenester muliggjøre å "bo hjemme så lenge som mulig" for å effektivisere og forbedre omsorgssektoren? 2) Hvordan bør samhandling mellom ulike aktører organiseres og hvordan bør utformingen av nye tjenester være for at varslings- og lokaliseringsteknologi skal bli et nyttig verktøy i en god og effektiv demensomsorg? Både Trygghetspakken og Samspill er prosjekter med finansiering av FoU-aktivitet gjennom Regionale forskningsfond. samarbeider her med en rekke kommuner om utvikling av et kunnskapsgrunnlag på området. SINTEF er forskningspartner og prosjektleder for begge samarbeidsprosjektene. Denne rapporten oppsummerer erfaringer fra uttestingen av mobile trygghetsalarmer og lokaliseringsteknologi i i perioden Rapporten omhandler erfaringer knyttet til brukere, pårørende og ansatte i tjenesten som har vært involvert i pilotprosjektet. Den er ment som et kunnskapsgrunnlag for kommunen for bruk av trygghetsteknologi for hjemmeboende slik at de kan bo trygt i eget hjem. Kapittel 4 gir en kort oversikt over trygghetstjenesten generelt som en bakgrunnskunnskap for arbeidet og presenterer også trygghetstjenestene i Skien. Kapittel 5 beskriver kort teknologiløsninger for lokalisering- og varsling og beskriver de mobile trygghetsalarmene som er benyttet i de to pilotene. Kapittel 6 presenterer pilotprosjektet i og hvordan arbeidet har vært organisert. Det gir også en kort oversikt over kunnskapsstatus på området i Norge. Kapittel 7 presenterer erfaringer fra piloteringen i Skien. Her redegjøres det for gjennomføring og metode for dokumentering av kunnskap. Kapittelet beskriver brukerne som har deltatt og gir eksempler fra ulike brukerhistorier før resultat og erfaringer fra bruk presenteres. Kapittel 8 diskuterer funnene mens det er redegjort for mulige gevinster og forutsetninger for disse i kapittel 9. Avslutningsvis gis det noen anbefalinger og en kort oppsummering av videre arbeid i kommunen (kap 10). Side 6 av 46

7 4. Trygghet og trygghetstjenester Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Trygghet for den enkelte er en grunnverdi i alle former for pleie og omsorgstjeneste. Gjennom lovgivningen har samfunnet påtatt seg en forpliktelse om å ivareta både økonomisk og sosial trygghet samt den enkeltes personlige, fysiske og psykiske integritet. Kommunene skal kunne tilby bolig og tjenester til personer som på grunn av «sykdom, skade eller lyte» ikke kan dra omsorg for seg selv. For personer som har behov for omfattende døgnkontinuerlig assistanse vil fysisk nærhet til tjenesteapparatet være avgjørende for å få den hjelp og støtte de trenger. Uavhengig av om hjelpen ytes i institusjon eller i egen bolig, må det overordnede målet være trygghet både i et medisinskfaglig og et sosialfaglig perspektiv (Helse og Omsorgsdepartementet, 2011). Det finnes i dag mange trygghetstjenester som leveres til brukere fra både offentlige og private aktører. Det offentlige har plikt til å tilby innbyggere nødvendig helse og omsorgshjelp og kommunen har i dag et stort tjenestetilbud som bidrar til å øke tryggheten til ulike brukergrupper. Mange av tjenestene utnytter i dag ikke de mulighetene ulike teknologiske løsninger gir. Dette ble bl.a. påpekt i Hagen-utvalgets NOU, der utvalget peker på at teknologi gir store muligheter for å forbedre denne type tjenester fra kommunen. Trygghetstjenester - utvikling og trender SINTEF leverte en kunnskapsoppsummering til KS og Helsedirektoratet våren 2014 knyttet til framtidens trygghetstjeneste (Ausen & Røhne, 2014). Den trekker frem flere momenter som kjennetegner fremtidens trygghetstjeneste og utfordringene samfunnet står overfor for å utvikle og impementere disse: Trygghetspakker: Sammensatte teknologiløsninger vil kreve nye og sammensatte tjenester Kontaktsentral: Et velfungerende responssenter med god samhandling med lokale oppfølgingstjenester vil stå sentralt (uavhengig om den er kommunalt drevet eller ikke) Samhandling: Samhandlingsteknologi og informasjonsflyt vil være en forutsetning - både internt i primærhelsetjenesten og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Retningslinjer: Offentlige retningslinjer for bruk av standarder og åpne grensesnitt slik at vendor lockin forhindres vil være en driver for helhetlige og brukervennlige teknologiløsninger Informasjonssenter: Nye kommunale informasjonstjenester som hjelper privatpersoner å finne og kjøpe trygghetsteknologi- og tjenester direkte fra leverandører kan bidra til tidlig selvhjulpenhet og god kommuneøkonomi. Kompetanse: Tverrfaglighet & IKT-kompetanse i kommunene blir viktigere- nye stillinger opprettes som dekker "gapet" teknologi-omsorgstjenester. Fremtidens trygghetstjeneste må være et resultat av en innovativ prosess hvor tjenesten evner å utnytte nye teknologiske løsninger og involverer både offentlige og private aktører så vel som pårørende og frivillige ressurser. Visjonen for fremtidens trygghetstjeneste er en tjeneste som kan skape trygghet for bruker uavhengig av hva bruker gjør og hvor bruker er. (Ausen & Røhne, 2014) Fremtidens trygghetstjeneste bør derfor bli en naturlig del av hverdagen til innbyggerne og må bidra til at brukeren opplever større grad av trygghet "hele tiden" og "overalt". Fremtidens trygghetstjeneste (2020) vil være en tjeneste som i stor grad er basert på tjenester og teknologi som er kjent i dag, men som er satt sammen på nye måter og tilgjengeliggjort for brukere. Det bør være en målsetning å etablere et konsept for trygghetstjenester som er fleksibelt og som kan tilpasses både ulike teknologier og brukere enkelt og effektivt. Det er rask utvikling innenfor tjeneste- og teknologiutvikling som kan ha stor påvirkning på hvordan fremtidens trygghetstjeneste vil bli. Side 7 av 46

8 Trygghetstjenester Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Dagens trygghetsalarmtjeneste Trygghetsalarmen er i dag det velferdsteknologiske hjelpemidlet som er mest utbredt i den kommunale omsorgstjenesten. Så godt som alle kommunene har tilbud om trygghetsalarm, men kun et fåtall har utvidede funksjoner som sensorer koblet til trygghetsalarmen. Ved utgangen av 2010 var det registrert i overkant av trygghetsalarmer som del av kommunenes omsorgstjenestetilbud (Helse og Omsorgsdepartementet, 2011). Dette er ca 1/3 av hjemmeboende tjenestemottakere, en andel som har vært stabil over en del år. Blant de med «omfattende bistandsbehov» har 24 % trygghetsalarm, for de med «middels stort bistandsbehov» har 37 % slik alarm og i gruppen med «noe/avgrenset bistandsbehov» har 33 % trygghetsalarm (Helse og Omsorgsdepartementet, 2011). Dagens tjeneste har en begrensning i brukergruppen, og teknologiløsningen er i hovedsak tilpasset eldre brukere og fungerer ikke optimalt for personer med demens. I tilbys trygghetsalarm til "alle som mener de har behov for det" og det er ca 1200 personer som får denne tjenesten pr Norske kommuner var tidlig ute med å ta i bruk trygghetsalarm som tjeneste og de aller fleste kommunene tilbyr en slik tjeneste til innbyggerne som en del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Alarmtjenesten baserer seg primært på analog teknologi med en stasjonær alarm montert i brukerens bolig og en mobil alarmknapp med begrenset rekkevidde fra den stasjonære basen. Alarmsignalet sendes til en mottaker via Telenors analoge telefonnett. En del kommuner har tatt i bruk trygghetsalarmer som sender alarmsignalet via mobilnettet i stedet. Den stasjonære basen i boligen kan være analog eller digital. Få kommuner har erfaring med mobile trygghetsalarmer som også virker utenfor boligen. Nytt tjenestetilbud: Mobil trygghetsalarm Mobil trygghetsalarm er en trygghetstjeneste som kommunen kan tilby til sine innbyggere. Fra brukers perspektiv består tjenesten av en mobil alarmenhet som kommuniserer via GSM-nettet og har mulighet til å finne sin egen posisjon ved hjelp av satellitt- eller GSM-posisjonering. Alarmknappen kan trykkes på i nødstilfelle. Fra kommunens perspektiv er tjenesten organisert veldig likt dagens trygghetsalarmtjenester, men med noen viktige forskjeller. For det første fungerer alarmen overalt, så bruker kan være utenfor hjemmet, i en annen kommune eller i et annet land i ytterste konsekvens. For det andre tar det noen ganger tid å lokalisere alarmenheten, noe som kan være en utfordring både for alarmmottak og bruker. Nytt tjenestetilbud: Lokaliseringsteknologi for personer med kognitiv svikt Flere kommuner har testet ut bruk av lokaliseringsteknologi for personer med demens eller annen form for kognitiv svikt. Disse brukerne har andre forutsetninger, og teknologi og tjeneste må tilpasses deres behov. Teknologiløsningen som brukes for denne gruppen betegnes ofte som lokaliseringsteknologi (GPS) selv om det i prinsippet er samme teknologi som brukes for mobil trygghetsalarm. Tjenestene som kommunen yter vil derfor være forskjellige avhengig av om brukerne har kognitiv svikt eller ikke. Fra kommunens perspektiv krever lokaliseringsteknologi for personer med demens betydelig kompetanse i kartleggings- og tilpasningsfasen. Samtykkekompetanse må vurderes og tjenesten må tilpasse til den enkelte bruker. Det må etableres rutiner for lading og som sikrer at bruker tar med seg GPS-enheten. Trygge spor prosjektet har utviklet en helhetlig tjenestemodell for bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen (SINTEF, 2015) som beskriver kompleksiteten i denne tjenesten. har med utgangspunkt i denne tjenestemodellen og erfaringer fra egen pilotering beskrevet tjenestemodellen i kommunen, se vedlegg C (Skien Kommune, 2015). Side 8 av 46

9 5. Teknologiløsninger Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Helsedirektoratet har delt trygghetsalarmer inn i tre generasjoner (Helse og Omsorgsdepartementet, 2011): 1. generasjon omfatter enkel trygghetsalarm med varslingsfunksjon og to-veis talefunksjon (dagens løsning). 2. generasjon omfatter i tillegg utstyr for varsling via sensorer, som komfyrvakt, røykvarsler, oversvømmelsesvarsler m.v. 3. generasjon omfatter mer avanserte og integrerte løsninger, f.eks. GPS, videokommunikasjon, fallsensor m.v. Overgangen fra dagens trygghetsalarmer til framtidens trygghetspakker indikerer at fremtidige anskaffelser må møte fremtidens behov. Det er videre en forutsetning at løsningene bygger på Datatilsynets anbefalinger vedrørende personvern og informasjonssikkerhet bl.a. uttrykt gjennom Normen (Helsedirektoratet, 2015). Derfor har knyttet seg opp til de innovative anskaffelsesprosessene "Anskaffelse av lokaliseringsteknologi/-løsninger i kommunale helse- og omsorgstjenester" (Doffin, 2015) og "Tryggere hverdag - Responssentertjenester og trygghetsskapende produkter" (Leverandørutviklingsprogrammet, 2015), og har ambisjon om å etablere robuste og fremtidsrettede trygghetsløsninger fram mot Teknologitrender Utfasing av fastnettet (det analoge nettet) er en faktor som vil ha stor innvirkning på trygghetsalarmtjenestene i kommunene da trygghetsalarmene må erstattes av digitale trygghetsalarmer basert på mobilteknologi. Trygghetsalarmen vil ikke bare fungere i boligen, men vil fungere der det er mobildekning. Den digitale trygghetsalarmen vil også komme med andre funksjoner som fallsensor og GPS: GPS vil være integrert i digitale, mobile trygghetsalarm. Med en mobil trygghetsalarm vil ikke bruker nødvendigvis være i boligen når alarmen utløses. Det vil si at GPS kan være et nyttig verktøy nettopp for å kunne lokalisere bruker når bruker er utenfor boligen, enten på tur eller bortreist på ferie. Fallsensor er integrert fra flere leverandører og kan også utnyttes for å forbedre trygghetstjenesten til bruker Ny teknologi vil gi flere funksjoner i trygghetsalarmene. I tillegg er det aktuelt å inkludere flere trygghetstjenester inn i samme trygghetspakke. Et eksempel er et ønske fra kommunen om å inkludere brannalarm i trygghetsalarmen til eldre, fordi dette er viktig for deres trygghet. Dette skaper et behov for å koble sammen flere typer teknologi og gjerne teknologi fra ulike leverandører i en helhetlig løsning. Kommunene må vurdere basert på bruker, brukerbehov og teknologi hvordan tjenesten best skal utformes og realiseres. Begrepsavklaring GSM (Global System for Mobile Communication) er det vanlige mobilnettet. Begge alarmenhetene bruker GSM-nettet til å sende en alarmmelding til mottaker og til å gi Safecalls eller Safemates lokaliseringsystem beskjed om hvor enheten befinner seg. GPS (Global Positioning System) er amerikanernes system for satellittposisjonering. For å angi nøyaktig posisjon er man avhengig av å motta GPS signaler fra flere satellitter samtidig. Siden det kan være dårlig mottak av GPS-signaler inne i bygninger fungerer det best utendørs. Begge alarmenhetene er i stand til å motta signaler fra GPS-satellitter og å bruke disse signalene til å finne ut hvor enheten er. Deretter kan enheten bruke GSM-nettet til å sende angitte posisjon til alarmmottaket. GSM-posisjonering: GSM kan også brukes til å finne omtrentlig posisjon til enheten dersom GPSsignaler ikke er tilgjengelig. Dette gir en mye mindre nøyaktig posisjon enn GPS. Det fungerer ved at Side 9 av 46

10 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi enheten registrerer hvilke GSM-master den er i kontakt med. I områder med mange GSM-master (for eksempel i sentrum av en større by) vil dette kunne gi ganske nøyaktig posisjonering. I områder med færre master vil det gi veldig omtrentlig posisjonering. Lokaliserings- og mobil alarmteknologi Lokaliseringsteknologi er utstyr som kan beregne og opplyse om geografisk posisjon ved bruk av for eksempel GPS-satellittnavigasjon eller GSM-nettet. Kommunikasjon mellom enheten og alarmmottaker foregår som regel via mobilnettet, og det er en forutsetning at GPS-enheten befinner seg innenfor et område med mobildekning. Enheten har som regel en alarmknapp som sender varsel via mobilnettet til en mottaker og også kan sette opp en toveis samtale mellom bruker og mottaker. Fra et brukerperspektiv består et GPS-system i hovedsak av to deler; GPS-enheten som bruker bærer med seg, og et GPS-støttesystem eller alarmmottak som muliggjør lokalisering av bæreren av GPSenheten ved SMS, innlogging på nettsted eller ulike brukerapplikasjoner på nettbrett eller smarttelefon (Ausen D, 2013) (Øderud T, 2015). I dag finnes det en rekke ulike GPS-enheter som kan bæres på kroppen, legges i jakkelommen, i vesken eller i skoen eller festes på en rullator, rullestol eller liknende. I brukes både Safecalls enhet SL5 og Safemate sin alarmenhet. Mobil trygghetsalarm kontra trygghetsalarm En mobil trygghetsalarm er en trygghetsalarm man kan ta med seg ut av huset. Mobile trygghetsalarmer benytter digital kommunikasjon via mobilnettet. En digital trygghetsalarm forutsetter derfor at det er mobildekning for å kunne fungere. Digitale trygghetsalarmer fungerer både inne i boligen og ute så lenge det er mobildekning. Det er derfor mulig å erstatte den analoge (eller stasjonære) trygghetsalarmen med en digital trygghetsalarm som kommuniserer via mobileller bredbåndsnett og som ellers har samme funksjonalitet som den analoge trygghetsalarmen. En mobil trygghetsalarm kan dermed være stasjonær som dagens eller være en mobil trygghetsalarm avhengig av utforming og kommunikasjonsnett. Det finnes i dag en rekke mobile trygghetsalarmer. De fleste alarmene benytter 2G-nettet, men alarmene vil etterhvert benytte 3G- og 4G- teknologi (Røhne, et al., 2015). Enhetene tilbyr som regel også lokalisering via GSM-nettet eller GPS-navigasjon, og kan da sende posisjon til mottaker via mobilnettet. Figur 1: Stasjonær trygghetsalarm inne i bolig versus mobil trygghetsalarm Valg av teknologiløsninger til pilotering i Skien har valgt å skille mellom enhetene som brukes for mobil trygghetsalarm tjenesten og tjenesten som bruker lokaliseringsteknologi (GPS) for personer med demens. Mobil trygghetsalarm er tiltenkt brukere uten kognitiv svikt, mens lokaliseringsteknologi er tiltenkt brukere med demens eller kognitiv sviket som omfatter orienteringssvikt. Teknologien inne i mobile trygghetsalarmer og enheter for lokalisering er ofte den samme, det er bruken og tjenesten rundt som er forskjellig. Videre i denne rapporten benyttes lokaliseringsteknologi og GPS som synonyme begreper. Kommunen tilbyr foreløpig kun stasjonære trygghetsalarmer som bare kan brukes i huset eller rundt huset i umiddelbar nærhet som standard utstyr. Hos enkelte brukere har det ikke vært mulig å Side 10 av 46

11 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi montere den analoge trygghetsalarmen bl.a. fordi det ikke er lagt telelinje til boligen, og da har kommunen tatt i bruk en stasjonær digital alarm som sender alarmsignal via GSM-nettet. Gjennom piloteringen prøver kommunen ut mobile trygghetsalarmer og lokaliseringsteknologi. Mobil trygghetsalarm er tiltenkt brukere som føler seg utrygge på tur, i all hovedsak grunnet utfordringer med somatisk helse, mens lokaliseringsteknologi er rettet mot brukere med demens elle kognitiv svikt. Under gis det en kortfattet presentasjon av løsningene som er i bruk i de to pilotprosjektene i kommunen, samt noe av den teknologiske infrastrukturen som er nødvendig for at det skal fungere. Safemate Safemate (se Figur 2) er en mobil trygghetsalarm med innebygget GPS for lokalisering. Trygghetsalarmen har en alarmknapp (gul) som bæreren kan trykke på og den kan opprette toveis telefonforbindelse mellom person som har trykket på alarmen og mottakeren av alarmen. Ved utløst alarm, ringer Safemate parallelt til opptil 4 telefonnummer som man har lagt inn på forhånd. Den første som besvarer anropet bes om å taste inn «5» på tastaturet, dette for å skille mottaker fra en telefonsvarer. Den første av mottakerne som taster inn «5» på tastaturet oppretter toveis samtalekommunikasjon (en vanlig telefonsamtale) med alarmenheten. Vår uttesting indikerer at dersom alarmmottaker tar telefonen med en gang tar det omtrent 30 sekunder fra bruker trykker på alarmknapp til det opprettes toveis samtalekommunikasjon. Lydnivået og kvaliteten er tilsvarende en smarttelefon i høyttalermodus. I tillegg til telefonsamtalen sendes en SMS til alle mottakerne med en kartlink som kan åpnes i en nettleser (f.eks. Chrome, Safari, Firefox eller Internet Explorer). På kartet vises posisjonen til alarmenheten. Det er viktig å huske på at Safemate-enheten er avhengig av mobilnett for å kunne sende alarm og oppgi posisjon. Dersom det ikke er mulig å registrere posisjon, vil siste kjente posisjon oppgis. Safemate leveres med et bånd til å henge rundt halsen og et klips til å feste i beltet. Noen brukere har den i vesken og noen i jakkelomma. Oppsummering av funksjonene: Toveis samtalekommunikasjon: en vanlig telefonsamtale. Dette blir opprettet automatisk når bruker trykker på alarmknappen. Lokalisering: alarmmottaket kan be alarmenheten finne sin egen posisjon. Deretter vil mottaket kunne se denne posisjonen på et kart. GeoFence eller elektronisk gjerde: Det er mulig å «markere» et område på et kart. Deretter vil alarmenheten sende en alarm hver gang den beveger seg inn eller ut av området. Formen på området er begrenset til en sirkel. GeoFence krever mye strøm, erfaring indikerer at daglig lading er nødvendig. Batterivarsel: GPS enheten varsler mottaker når batterikapasiteten er under en gitt grense (eksempelvis under 20 %) Bruksanvisningen til Safemate-enhetene finnes på (Safemate Bruksanvisning). Figur 2: Safemate, Mobil trygghetsalarm brukt i pilotprosjektet i Side 11 av 46

12 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Safecall Safecall sin enhet SL5 (se Figur 3) er en mobil trygghetsalarm med innebygget GPS for lokalisering. Når en bruker trykker på alarmknappen (rød), sendes en SMS til et eller flere forhåndsdefinerte telefonnummer som er lagt inn på forhånd, med en kartlink som kan åpnes i en nettleser. På dette kartet vil man få vist posisjonen til Safecall-enheten. Det er mulig å ringe til GPS enheten fra de forhåndsdefinerte telefonnumrene, og toveis telefonforbindelse opprettes automatisk uten at bruker trenger ikke å gjøre noe. Lydnivået er relativt lavt, og man bør holde enheten i nærheten av øret for å høre hva som sies. Safecall leveres med et bånd til å henge rundt halsen og et klips til å feste i beltet. Noen brukere har den i vesken og noen i jakkelomma. Det er viktig å huske på at Safecall-enheten er avhengig av mobilnett for å kunne sende alarm og posisjon. Dersom enheten ikke har mobildekning, vil den ikke kunne sende alarm og vil heller ikke kunne oppdatere posisjonen. Dermed vil den kun vise gamle posisjoner dersom enheten spores. Oppsummering av de viktigste funksjonene: Toveis samtalekommunikasjon: Det er mulig å opprette toveis telefonkommunikasjon ved at godkjent personalet eller pårørende ringer til GPS enheten. Bruker kan bruke GPS enheten til å ringe forhåndsprogrammerte nummer ved å trykke på knappen med det grønne telefonrøret. Lokalisering: Personalet og pårørende kan spørre om GPS enhetens posisjon ved å sende en sms eller logge seg inn på en nettside med passord. GPS enheten vil returnere geografisk posisjon i form av gateadresse eller posisjon på et kart. GeoFence eller elektronisk gjerde: Det er mulig å «markere» et område på et kart. GPS enheten vil så sende en alarm hver gang den beveger seg inn eller ut av området. Formen på området er fleksibelt, og kan følge geografiske sperrer (veier, elver og lignende). GeoFence krever mye strøm, erfaring indikerer at daglig lading er nødvendig. Batterivarsel: GPS enheten varsler mottaker når batterikapasiteten er under en gitt grense (eksempelvis under 20 %) Bruksanvisningen til Safecall-enhetene finnes på (Safecall Bruksanvisning). Utfordringer ved teknologien diskuteres i detalj i ROS-analysen til (Safecall Denmark ApS). Figur 3: Safecall modell SL5 brukt som lokaliseringsteknologi i pilot i Side 12 av 46

13 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi 6. Pilotprosjekt "Trygg hjemme så lenge jeg vil" tilbyr i dag en trygghetsalarmtjeneste til innbyggere i kommunen som har behov for dette. 110 sentralen Telemark er mottaker av alle alarmer fra trygghetsalarmen. Det første varselet sendes hit, dersom det ikke oppnås kontakt med bruker, eller bruker trenger adekvat faglig bistand, rutes varselet videre til hjemmetjenesten som følger opp med hjemmebesøk/ytterligere telefonkontakt. Kommunen tilbyr foreløpig ikke trygghetsalarmer som kan brukes utenfor bolig eller lokaliseringsteknologi som er tilrettelagt for personer med demens, utover i pilotprosjektet "Trygg hjemme så lenge jeg vil". Målsettingen med arbeidet er å etablere et kunnskapsgrunnlag for å ta i bruk nye teknologiløsninger som en del av tjenestene i kommunen til beste for ulike brukere og deres pårørende. Utgangspunktet for arbeidet i prosjektet "Trygg hjemme så lenge jeg vil" er utfordringene kommunen står overfor fram mot 2030 beskrevet i Handlingsplan for velferdsteknologi og vedtatt i Hovedutvalget for Helse og velferd høsten Denne peker på 5 framtidsutfordringer, hvor to handler om at det blir flere, yngre nye brukergrupper og flere eldre med hjelpebehov i Skien kommune fram mot år Det tre andre utfordringene som er beskrevet handler om knapphet på frivillige omsorgsytere, knapphet på helsepersonell og dekning av aktivitet/ psykososiale behov. Målsetting med arbeidet Handlingsplanen slår fast at borgerne i skal kunne bo lengre hjemme ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger, og oppleve trygghet og større egenmestring i sin hverdag der de bor. Basert på dette ble det definert mål og gitt rammebetingelser i prosjektmandat for de to pilotprosjektene "Mobil trygghetsalarm" og "Lokaliseringsteknologi". Overordnet målsetting: Kartlegge læring, vurdering og anbefaling i forhold til eventuell innføring av teknologi i ordinær drift. Teste ut teknologiske løsninger som kan møte brukerbehov, eller bidra til effektivisering av arbeidsprosessene Delmål knyttet til arbeidet: Kunnskapsbygging å gi prosjektdeltagerne og andre involverte/ interessenter i prosjektet kunnskap om, erfaring og trygghet rundt og med teknisk funksjonalitet, brukervennlighet, nødvendig tjenestedesign og mulighetsrom. Test av mobil trygghetsalarm på innbyggere i, som prosjektet finner «egnet» ut ifra kartleggingsverktøy og behovsanalyse. Test av lokaliseringsteknologi internt i prosjektgruppen, eller andre interessenter som prosjektgruppen definerer inn som testkandidater ressurspersoner (eksempelvis pårørende og andre medarbeidere i Helse og velferd) Test av lokaliseringsteknologi på innbyggere i, som prosjektet finner «egnet» ut ifra kartleggingsverktøy og behovsanalyse. Lage en innovasjonsrettet kravspesifikasjon som tar utgangspunkt i behov. Dokumentere erfaringer som gjøres gjennom begge pilotprosjektene, og komme med en anbefaling om en eventuell implementering av løsning(er). Føringer gitt i prosjektmandatet: Pilotprosjektene skal benytte Gamle Ekdal og Klyvetunet som testarena for utprøving av mobil trygghetsalarm og lokaliseringsteknologi. Dette for å få kunnskap om og kjennskap til, test og verifisering av teknisk løsning, og om dette dekker brukerens behov. Borgerne i skal kunne bo lengre hjemme ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger, og oppleve trygghet og større egenmestring i sin hverdag der de bor. Side 13 av 46

14 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Prosjektene skal også ha fokus på de etiske og juridiske sidene, spesielt i forhold til personvern og teknologi for varsling og overvåkning. Begge pilotprosjektene har tatt i bruk tilgjengelig teknologi og har ikke fokusert på teknologiutvikling, men mer på tilrettelegging og utvikling av tjenesten for brukere, ansatte og pårørende. Det er tatt utgangspunkt i kunnskap og erfaringer fra uttesting i andre kommuner, primært gjennom prosjektene Trygge spor (SINTEF, 2015) og Trygghetspakken (SINTEF, 2015). Forskningsspørsmål Et viktig moment i utviklingen av morgendagens helse - og omsorgstjenester er tiltak som kan bidra til at befolkningen kan bo hjemme lenger. De fleste eldre ønsker også å bli boende hjemme lengst mulig. Velferdsteknologi stiller store krav til en god forståelse av borgernes behov og også hvordan ulike teknologiske løsninger kan ivareta disse behovene. Det er også slik at brukerne kanskje har behov for noe mer enn en ordinær trygghetsalarm. Hva vil framtidens trygghetsalarm være? Hvis vi mener alvor med at bruker skal kunne være trygg hjemme så lenge han vil hvilke behov må da fremtidens trygghetsalarm dekke? Trygghetsløsningene kommunen ønsker å ta i bruk bør gi brukerne nye muligheter til å mestre egen hverdag og bidra til å fremme selvstendighet, trygghet og uavhengighet. Velferdsteknologi skal gjøre en forskjell for bruker, være og oppleves som en forbedring i forhold til dagens tjenestetilbud og hjelpemidler. Arbeidet i kommunen forsøker bl.a. å svare på følgende forskningsspørsmål: 1) Kan velferdsteknologi gi økt livskvalitet og selvstendighet, begrense veksten av pleie- og omsorgsbehov, og dermed gi kommunen bedre omsorgskapasitet? 2) Hvordan kan varslings- og lokaliseringsteknologi bidra til at bruker kan bo hjemme så lenge de mestrer/ (ønsker) det? 3) Kan bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi bidra til å utsette behovet for mer omfattende tjenester? 4) Vil bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi føre til at personer med demens kan bli boende hjemme lenger, og oppleve et verdig og trygt liv? Begge pilotene presenterer erfaringer med bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi, og bidrar således til å etablere et kunnskapsgrunnlag som kan gi svar på disse og andre relevante problemstillinger: a) Bidrar de nye tjenestene til at eldre kan bo lenger hjemme? b) Bidrar velferdsteknologien til egenmestring og økt aktivitet blant brukere? c) Hvordan er brukeropplevelsen - hvordan fungerer mobil trygghetsalarm for brukere? d) Hvordan bør tjenesteforløpet utformes? e) Kan bruk av teknologien gi gevinster i hjemmetjenesten? f) Hva kreves om mobil trygghetsalarm skal erstatte dagens trygghetsalarm? g) Gir mobil trygghetsalarm bruker og/eller kommunen nye og uventede muligheter? Andres erfaringer En rekke norske kommuner er opptatt av de samme problemstillingene og har testet ut ulike trygghetsløsninger de siste årene, dels i regi av Nasjonalt program for velferdsteknologi Samveis, og dels gjennom en rekke forsknings- og innovasjonsprosjekter med støtte fra regionale, nasjonale eller europeisk finansieringskilder. Bærum kommune har fra 2013 til 2015 har gjennomført pilotprosjektet Mobil Trygghetsalarm som en delaktivitet i prosjektet Trygghetspakken hvor også har deltatt. I denne piloten har 14 brukere testet ut en mobil trygghetsalarm og erfaringer er samlet fra perioden juni 2014 til mars Arbeidet har blitt gjennomført i samarbeid med SOS International, Safemate og SINTEF og involverer alarmsentralen til SOS og hjemmetjenesten i kommunen i samarbeid med pårørende og Side 14 av 46

15 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi brukere. Prosjektet har fokusert på tett oppfølging av et begrenset antall brukere. Alle brukerne har blitt bedt om å aktivere alarmen en gang i uka i en periode, både som opplæring av alarmmottaket og brukerne. De har dermed fått testet samspillet mellom teknikk og bruker over lengre tid. De har positive erfaringer fra uttestingen, og har resultater fra intervjuer viser at brukere og ansatte opplever økt trygghet og mestring og at den mobile alarmen gir de eldre større frihet og mulighet for et mer aktivt liv utenfor hjemmet (Røhne, et al., 2015). Sarpsborg kommune har i 2014 testet ut en rekke velferdsteknologiske hjelpemidler, deriblant en mobil trygghetsalarm. 20 enheter ble delt ut til brukere for uttesting, mens hjemmesykepleien har hatt ansvar for mottak av alarmene. Flertallet av brukerne av trygghetsalarmen svarer at det gjorde dem tryggere, mens for en tredjedel gjorde ikke alarmen noen forskjell. Noen av brukerne mente selv de gikk mer tur på grunn av alarmen, mens flesteparten mente de ikke gjorde det (Bjørkquist, 2015). Gjennom prosjektet Trygge spor (SINTEF, 2015) har kommunene Drammen, Bærum, Trondheim, Bjugn og Åfjord gått i bresjen for å prøve ut og pilotere bruk av lokaliseringsteknologi (GPS) i demensomsorgen. Målet med arbeidet er å bidra til en aktiv, selvstendig og trygg hverdag for personer med demens og deres pårørende. Prosjektet har dokumentert at bruk av lokaliseringsteknologi kan gi personer med demens økt selvstendighet og mulighet til å fortsette sine utendørsaktiviteter (Ausen D, 2013). Det er også utviklet en helhetlig tjenestemodell for varslings- og lokaliseringsteknologi (SINTEF, 2015). Den viser hvordan et tjenesteforløp for bruk av GPS kan se ut, og er både en oppskrift på hvordan kommuner kan lage et eget tjenesteforløp for bruk av GPS, et sammenligningsgrunnlag og kvalitetssikring av et eksisterende tjenesteforløp og et verktøy for opplæring av ansatte, om hva man må være oppmerksom på ved bruk av GPS i demensomsorgen. har vært assosiert partner i prosjektet og har fulgt arbeidet gjennom åpne møter og fått tilgang til kunnskaps og erfaringer underveis. Side 15 av 46

16 7. Pilotering i Skien Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Praksisnær og forskningsbasert innovasjon Det er etablert et tett og tillitsbasert samarbeid mellom ansatte i tjenesten, leverandører, forskere, pårørende og brukere både i pilotprosjektet "mobil trygghetsalarm" og i pilotprosjektet "lokaliseringsteknologi". Dette kjennetegner en praksisnær og forskningsbasert innovasjonsprosess, og er en forutsetning for måloppnåelsen. Figur 4: Modell for praksisnær og forskningsbasert innovasjon (SINTEF) Både kvalitative- og kvantitative data er samlet inn gjennom prosjektperioden. Dataene skal legge grunnlag for en dypere forståelse av situasjonen for både bruker, pårørende, ansatte i pleie- og omsorgstjenesten, samt aktører som leverer tjenester og produkter. Det er høstet erfaringer over en periode på litt over to år og det er gjennomført datainnsamling gjennom individuelle intervju, gruppeintervju, workshop/arbeidsmøter, spørreskjema og erfaringsutveksling med ansatte. Pilotprosjekt: Mobil trygghetsalarm Metode og gjennomføring Organisering For utprøving av mobil trygghetsalarm er det etabler en tverrfaglig prosjektgruppe i med ressurspersoner fra helse- og velferd, 110 sentralen Telemark og IT. Prosjektgruppene har hatt ukentlige møter, ofte sammen med prosjektgruppen for utprøving av lokaliseringsteknologi for personer med demens. Prosjektgruppene har rapportert til styringsgruppen ledet av kommunalsjef. SINTEF har bidratt med faglig veiledning, erfaringsoverføring, kunnskapsinnhenting og hjelp til rapportering. Målsetting Målet med piloteringen har vært å lære og etablere kunnskap om eventuell innføring av mobil trygghetsalarm i ordinær drift. Videre å teste ut teknologiske løsninger og vurdere om disse møter tjenesten og brukernes behov og om det kan bidra til effektivisering av arbeidsprosesser. Kunnskapsbygging i prosjektgruppa Prosjektgruppa jobbet strukturert med å etablere et kunnskapsgrunnlag hos medarbeiderne for piloten. Følgende steg ble gjennomført: Innhente kunnskap om brukererfaringer med mobil trygghetsalarm Etablere kunnskap om brukerkartlegging og få erfaring med kartleggingsverktøy Beskrive behov og anskaffe teknologiløsning for pilot Teste ut teknologiløsning i prosjektgruppa hos "Gamle Ekdal" (egen læring og mestring) Side 16 av 46

17 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Involvere og lære opp medarbeidere for pilotering hos brukere Definere tjenesteforløp for pilot (inkl. mottak av alarmer) Lage strategi for rekruttering av brukere Gjennomføre risikoanalyse og teste ut teknologi i kontrollerte omgivelser (Klyvetunet) Evaluering og justering av pilot basert på erfaringer underveis Dette var en krevende prosess som tok lengre tid enn opprinnelig planlagt. Rekruttering av brukere Rekruttering av aktuelle brukere er gjennomført ved at prosjektgruppen har informert om utprøvingen og demonstrert teknologien for ansatte i og for aktuelle foreninger for brukere og pårørende og for frivillige organisasjoner. Brukere er derfor rekruttert gjennom følgende kanaler: Klyvetunet bo- og omsorgssenter (Klyvetunet er utprøvingssted for velferdsteknologiprosjektene i ) Bydelshusene i Pensjonistforeninger Demensforeningen Hjemmetjenesten, demensteam og sykehjem (har satt prosjektteamet i kontakt med aktuelle kandidater) Brukere (som selv har kontaktet prosjektet og spurt om å få delta i prosjektet) Ansatte, pårørende og brukere selv har kontaktet prosjektgruppen for mulig deltakelse, og prosjektgruppen har også identifisert mulige brukere i samarbeid med ansatte. Det var en bevisst strategi å rekruttere brukere på denne måten. Målgruppen for tiltaket er primært personer som ikke har tjenester fra før, og disse må kommunen oppsøke på annen måte enn gjennom de tradisjonelle tjenesteinngangene. På denne måten kunne prosjektet rekruttere brukere i en tidlig fase og tilby en løsning som kan bidra til å forebygge funksjonsfall og behov for andre tjenester. De fleste brukerne, ca 70 %, mottar derfor ikke tjenester fra kommunen i dag og har heller ikke trygghetsalarm. Inklusjonskriterier Følgende inklusjonskriterier er brukt: 1. Brukere (hjemmeboende) med ønske og evne til å være ute, og samtidig ha en form for utfordring med somatisk helse (lett grad) 2. Tiltaket skal gjøre terskelen for å gå ut lavere 3. Frivillig deltakelse; alle deltakere samtykkekompetente Dersom bruker allerede er ute jevnlig skal alarmen gi en trygghet i tilfelle det skjer noe, og dersom bruker har et ønske om å gå ut skal det gjøre terskelen for å gå ut lavere. Det er frivillig å delta i prosjektet, og alle brukerne skal være samtykkekompetente. Hvem har deltatt i prosjektet? Totalt har 41 brukere fått tildelt en mobil trygghetsalarm fra oppstart av pilotprosjektet sommeren 2014 og fram til mars Av dem er 8 menn og 33 kvinner, det vil si at omtrent 80 % er kvinner. Registrert gjennomsnittsalder på deltakerne er 82 år. Alle er samtykkekompetente. 13 av brukerne har kommunale tjenester fra før. Tildeling av utstyr Denne gruppen har alle fått utdelt Safemate enheten som mobil trygghetsalarm. Når prosjektet har tildelt alarmenhet, har det skjedd etter følgende prosedyre: Side 17 av 46

18 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Potensiell bruker har kommet med en forespørsel, enten på eget initiativ, på et av rekrutteringsmøtene prosjektgruppa har hatt, via pårørende eller via hjemmetjenesten. Prosjektgruppa innhenter informasjon om vedkommende allerede har kommunale tjenester Prosjektgruppa tar kontakt med potensiell bruker og gjennomfører en behovskartlegging. I starten ble kartleggingen gjennomført uten standardisert skjema, men etter hvert kartleggingsverktøy utviklet i Trygghetspakken-prosjektet benyttet (SINTEF, 2015). Under kartleggingen vurderes brukers ønsker og livssituasjon, sykdom, trafikksikkerhet og samtykkekompetanse. Men utgangspunkt behovskartleggingen og i dialog med bruker, beslutter prosjektgruppen om bruker får tilbud om å delta i utprøvingen og får tildelt en mobil trygghetsalarm. Bruker samtykker til deltakelse Kontaktperson fra prosjektgruppen foretar hjemmebesøk med installasjon av utstyr og opplæring av bruker. Hele prosessen, både kartlegging, vurdering og utdeling, har vært gjort av prosjektgruppa. Bestillerkontoret i kjenner til arbeidet, men har ikke vært direkte involvert i pilotprosjektet. Kunnskaps- og datainnsamling For å høste erfaringer og etablere kunnskap om bruk av mobil trygghetsalarm er både kvalitative og kvantitative metoder benyttet. Få en dypere forståelse av hvordan dette påvirker situasjonen for både brukere og ansatte i pleie- og omsorgstjenesten, har vi valgt å bruke kvalitative metoder. Gjennom semi-strukturerte intervju er bruker blitt invitert til å beskrive sine erfaringer og hvordan de opplever sin hverdag med mobilt trygghetsalarm (Kvale & Brinkmann, 2009). I tillegg har vi ved hjelp av spørreskjema (vedlegg A) forsøkt å kvantifisere informantenes erfaringer. Ansatte har diskutert og utvekslet erfaringer gjennom interne prosjektmøter og prosjektsamlinger med forskere fra SINTEF og ansatte fra andre kommuner. Tilgjengelige rapporter om bruk av mobil trygghetsalarm og lokaliseringsteknologi fra andre norske kommuner har blitt samlet og gjennomgått (Røhne M, 2015). Det er foretatt et avgrenset litteratursøk ved hjelp av Google Scholar for å identifisere aktuell litteratur fra utenlandske miljøer. Tabell 1: Oversikt over metoder for datainnsamling og beskrivelse av informanter og ressurspersoner Type datainnsamling Hvor ofte Deltakere og kort beskrivelse Individuelle intervju / samtale for kartlegging av behov Individuelle intervju (strukturerte intervju) for å samle erfaringer og evaluere tiltaket. Spørreskjema. Prosjektmøter Prosjektmøter For hver ny bruker 41 brukere For utvalg av brukere 21 brukere Ukentlige møter i begynnelsen, etter hvert noe sjeldnere. Kvartalsvis og ved behov Bruker sammen med prosjektgruppen. Samtale mellom prosjektgruppen og brukere av mobil trygghetsalarm og eventuelt pårørende. Medarbeider fra prosjektgruppen gjennomførte strukturerte intervju med utvalgte brukere av mobil trygghetsalarm. Spørreskjema (vedlegg A) ble fylt på bakgrunn av intervju med bruker. Erfaringsutveksling mellom prosjektmedarbeidere i prosjektgruppen. Erfaringer og tilbakemeldinger diskuteres. Prosjektmedarbeidere i prosjektgruppen, ansatte i Skien kommune og forskere fra SINTEF. Side 18 av 46

19 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Type datainnsamling Hvor ofte Deltakere og kort beskrivelse Erfaringsutveksling 4 samlinger Møter og erfaringsutveksling mellom ansatte i andre kommuner involvert i prosjektene Samsveis, Trygge spor og Samspill. Gjennomføring av intervju og analyse av data Våren 2015 ble det rekruttert en ny person inn i prosjektgruppen for mobil trygghetsalarm. Vedkommende fikk ansvar for å dokumentere prosjektmedarbeidernes og brukernes erfaringer og kunnskap og konkretisere den "tause kunnskapen" i prosjektet. Det var også et mål å kartlegge effekter og gevinster i best mulig grad. SINTEF har bidratt med faglig veiledning, erfaringsoverføring, kunnskapsinnhenting og intervjuskjema. Samtlige intervjuer er gjennomført av ny prosjektmedarbeider som ikke har deltatt i piloteringen. Prosjektmedarbeideren har samlet og analyserte data og dokumentert erfaringer og kunnskap i samarbeid med SINTEF. 26 brukere har blitt kontaktet og 23 brukere samtykket til å bli intervjuet, hvorav 21 brukere har benyttet mobil trygghetsalarmen aktivt. Disse har blitt intervjuet og informasjon fra intervju og spørreskjema inngår i datamaterialet. Prosjektgruppens "evaluator" har dokumentert brukers muntlige beskrivelser og har med utgangspunkt i brukers utsagn, kroppsspråk, stemmeleie og annen ikke verbal kommunikasjon fylt ut spørreskjema for hver bruker. Intervjuer har benyttet personlig skjønn for å tolke kvalitative data (Jacobsen, 2005). De som har hatt alarm lengst har blitt kontaktet for intervju først. Deretter har brukerne blitt kontaktet etter hvor lenge de har hatt alarm. De første som har blitt intervjuet har hatt alarm siden juli 2014, den siste har hatt alarm siden januar Intervjuene ble utført fra torsdag 9. april til torsdag 30. april 2015, av prosjektgruppens "evaluator". En detaljert beskrivelse av intervjuprosessen finnes i vedlegg A. Gjennomsnittsalderen av de intervjuede brukerne er omtrent 80 år, noe som passer godt med resten av brukerne. 3 av de intervjuede brukerne er menn, mens 18 er kvinner. Utvalg av spørsmål Skjemaet som ble brukt under intervjuene er utarbeidet av SINTEF som en del av prosjektet Trygghetspakken. Det er gjengitt i sin helhet i Vedlegg A Skjema for erfaringsintervju Mobil trygghetsalarm. Spørsmålene på skjemaet er nummerert fra 1 til 27. Spørsmål 8 og 16, henholdsvis om stasjonær trygghetsalarm og myndighet, blir ikke tatt med i analysen av dataene fordi intervjuer tenkte det ikke var naturlig å spørre om. Spørsmål og 24 blir ikke tatt med i analysen fordi de omhandler brukers opplevelse av hva som skjer dersom alarmen utløses. Siden ingen av brukerne hadde utløst alarm, var det ikke relevant å spørre om. Brukerhistorier (mobil trygghetsalarm) Brukerhistoriene under gir et innblikk i erfaringene fra piloteringen i Skien. Per (78) bor sammen med kona i eneboligen de har bodd i de siste 40 årene. Han er glad i å gå tur i skog og mark, og er redd for at det skjer noe mens han er ute. Han har hjerteproblemer og bruker medisiner for det. Kona liker ikke at han går i skogen, og vil helst at han holder seg i nærheten av folk. Per fikk utlevert en mobil trygghetsalarm høsten 2014, og har siden hatt mulighet til å fortsette sin aktive livsstil samtidig som kona er trygg for at han får hjelp hvis det skjer noe. «Jeg går en del turer i skogen alene, og føler meg sikrere med alarmen.» Per (78 år) Side 19 av 46

20 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Lene, (87), bor i en liten blokkleilighet for seg selv. Hun går en kort tur hver dag, enten til bydelshuset, butikken eller bare i nærmiljøet. Helsa begynner å bli svakere, men hun er fast bestemt på å ikke sitte inne hele dagen. Hun pleide å være redd for å være ute på tur fordi hun ikke visste hva hun skulle gjøre om hun falt mens det ikke var noen i nærheten. Hun føler hun har fått tilbake tryggheten og friheten til å gå på tur igjen. Hun har ingen problemer med huske på å lade alarmen og ta den med når hun skal ut. «Det tenker jeg på mange ganger når jeg går tur, hvis jeg detter så har jeg den.» Lene (87 år) Gunvor (82) fikk alarm fordi hun hadde lyst til å gå og fordi hun gjerne ville reise på hytta alene. Hun hadde glede av alarmen i starten, men ble syk etter en stund, og har brukt alarmen svært lite etter det. «Jeg håper å få bruk for alarmen igjen når helsa blir bedre!» Gunvor (82 år) Hilde (74) har vært syk, men er nå i rehabilitering og er blitt så frisk at hun kan gå på tur alene. Hun er med i gå-klubb to ganger i uka. Hun har følt seg utrygg ved turer på egenhånd, men med mobil trygghetsalarm kan hun nå gå turer alene. «Jeg elsker å være å være ute!» Hilde (74 år) Resultater Piloten har gitt verdifull kunnskap om hvordan brukerne opplever å bruke en mobil trygghetsalarm. Kort oppsummert er alle brukerne av den mobile trygghetsalarmen positive, de opplever at alarmen innfrir deres forventninger om økt trygghet og at den spesifikt gir økt trygghet utendørs og en opplevelse av frihet. Under følger en gjennomgang av tilbakemeldingen fra brukerne som er intervjuet. Fornøydhet Jeg er fornøyd med mobil trygghetsalarm 2. Jeg vil anbefale den mobile trygghetsalarmen til andre Uenig Hverken enig eller uenig Enig Ikke relevant / vet ikke 3. Jeg ville helst foretrukket å ikke ha den mobile trygghetsalarmen Side 20 av 46

21 Spørsmål 1: «Jeg er fornøyd med mobil trygghetsalarm» Alle respondentene svarer at de er fornøyd med den mobile trygghetsalarmen. Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Spørsmål 2: «Jeg vil anbefale den mobile trygghetsalarmen til andre» Dersom det er tydelig at respondenten er entusiastisk angående alarmen eller svarer tydelig ja på direkte spørsmål har det blitt krysset av «Enig». Dersom respondenten svarer et unnvikende, uentusiastisk ja har det blitt krysset av «Hverken enig eller uenig». Dersom intervjuer ikke fikk dannet noe godt bilde av respondentens holdning til spørsmålet har det blitt krysset av «Ikke relevant». Det var ingen som tydelig var i mot å anbefale alarmen videre. Spørsmål 3: «Jeg ville helst foretrukket ikke å ha den mobile trygghetsalarmen» Det er en bruker som sier hun helst ville foretrukket ikke å ha den mobile trygghetsalarmen. Hun sier at hun føler hun ikke trenger den selv, og at hun gjør det for datteren sin skyld. Trygghet 4. Mobil trygghetsalarm gjør meg tryggere i hverdagen Uenig Hverken enig eller uenig Enig Ikke relevant / vet ikke Spørsmål 4: «Mobil Trygghetsalarm gjør meg tryggere i hverdagen» Alle respondentene svarer at mobil trygghetsalarm gjør dem tryggere i hverdagen. Hva den enkelte respondent legger i begrepet trygghet varierer fra person til person. Gjennom utsagn som «Føler meg veldig trygg» og «Føler meg sikrære» vektlegger noen respondenter følelsen av trygghet, og gjennom utsagn som «Kjekt å ha i tilfelle» vektlegger andre at den tar bort usikkerhet og bekymringer. Noen respondenter uttrykker begge perspektiver, mens noen vektlegger det ene fremfor det andre. Opplevelse av bruk Mobil trygghetsalarm gir meg større frihet i hverdagen 6. Jeg synes det er stressende å ha den mobile trygghetsalarmen 7. Den mobile trygghetsalarmen fungerer helt fint uten tekniske feil Uenig Hverken enig eller uenig Enig Ikke relevant / vet ikke 8. Hvordan oppleves samtalekvaliteten mot mottakstjenesten Spørsmål 5: «Mobil trygghetsalarm gir meg større frihet i hverdagen» Omtrent halvparten har ikke tenkt noe særlig over økt frihet som følge av å ha alarmen, mens litt under halvparten mener de får større frihet av å ha alarmen. De få som har svart at de ikke får økt frihet som følge av å ha alarmen sier de ville gått tur uansett, men nå føler de seg litt tryggere mens de gjør det. Side 21 av 46

22 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Spørsmål 6: «Jeg synes det er stressende å ha den mobile trygghetsalarmen» Det er en bruker som har sagt at hun synes den daglige ladingen av alarmen er stressende. Spørsmål 7: «Den mobile trygghetsalarmen fungerer helt fint uten tekniske feil» De fleste svarer at de ikke har hatt noen tekniske problemer med alarmenheten sin. En har hatt tekniske problemer og fått byttet ut alarmen sin. Spørsmål 8: «Hvordan oppleves samtalekvaliteten mot mottakstjenesten» De fleste brukerne har ikke testet samtalekvaliteten på alarmen. De fire som har testet samtalekvaliteten sier den er god. I alle de fire tilfellene gjelder dette Safemate sin alarmenhet. Opplæring og oppfølging Det var enkelt å lære å bruke den mobile trygghetsalarmen 10. Det ble gitt god nok opplæring av hvordan den mobile trygghetsalarmen skulle brukes 11. Hvordan fungerer brukerveiledningen/opplæringen? 12. Det er enkelt å få hjelp hvis jeg har problemer med den mobile trygghetsalarmen Uenig Hverken enig eller uenig Enig Ikke relevant / vet ikke 13. Hvordan er oppfølging og hjelp hvis noe er feil/ikke virker? Spørsmål 9: «Det var enkelt å lære å bruke den mobile trygghetsalarmen» Alle brukerne svarer at det var enkelt å lære seg å bruke alarmen. Her ble det ikke stilt oppfølgingsspørsmål, og det er usikkert hvilke aspekter av bruken som oppleves enkle å lære. Spørsmål 10: «Det ble gitt god nok opplæring av hvordan den mobile trygghetsalarmen skulle brukes» Alle brukerne opplevde opplæringen som god nok. Spørsmål 11: Hvordan fungerer brukerveiledningen/opplæringen? Alle brukerne mener selv at brukerveiledningen og opplæringen fungerer bra. Spørsmål 12: «Det er enkelt å få hjelp hvis jeg har problemer med den mobile trygghetsalarmen» De fleste svarer at det er lett å få hjelp hvis de hadde behov for det. Noen svarte blandet fordi de ikke hadde et telefonnummer for hånden og måtte via noen andre, mens noen svarte «Ikke relevant» fordi de ikke hadde tenkt over at de kunne trenge hjelp til det praktiske rundt alarmen. Spørsmål 13: «Hvordan er oppfølging og hjelp hvis noe er feil/ikke virker?» De fleste brukerne hadde ikke hatt behov for hjelp, og svarer dermed «Ikke relevant». De fleste som hadde hatt behov for hjelp svarer at oppfølging og hjelp var bra, mens det var noen som var delvis fornøyd fordi de følte de måtte ringe flere ganger for å få gehør. Side 22 av 46

23 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Oppladning og enkelhet i bruk Det er enkelt å bruke den mobile trygghetsalarmen 15. Det er enkelt å lade den mobile trygghetsalarmen 16. Det er behov for hjelp til lading av den mobile trygghetsalarmen 17. Andre vil gjerne at jeg bruker den mobile trygghetsalarmen (spesifiser) Uenig Hverken enig eller uenig Enig Ikke relevant / vet ikke 18. Hvordan fungerer ladning i bordladeren Spørsmål 14: «Det enkelt å bruke den mobile trygghetsalarmen» Alle brukerne har svart at det er enkelt å bruke den mobile trygghetsalarmen. Her ble det ikke stilt oppfølgingsspørsmål, og det er usikkert hvilke aspekter ved alarmbruken som er enkle. Det er også viktig å huske på at ingen har brukt alarmen i nødsituasjon. Spørsmål 15: «Det er enkelt å lade den mobile trygghetsalarmen» Alle brukerne oppgir at det å lade alarmen er enkelt. Spørsmål 16: «Det er behov for hjelp til ladning av den mobile trygghetsalarmen» Alle respondentene oppgir at de ikke har behov for hjelp til ladning av alarmen. Spørsmål 17: «Andre vil gjerne at jeg bruker den mobile trygghetsalarmen» Omtrent halvparten svarer at andre ønsker at de bruker alarmen, og dette er stort sett familie. To brukere har svart at andre synes det er «helt greit» at de har alarm, mens to brukere tydelig sa at dette var noe de selv gjerne ville. Hos 8 stykker har intervjuer ikke fått et godt nok inntrykk av respondentens svar. Spørsmål 18: «Hvordan fungerer ladning i bordladeren» Det er tre stykker som har bordlader, og for dem fungerer det godt. For brukerne med ledningslader fungerer det også godt. Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Metode og gjennomføring Organisering har etablert en tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd og IT. Prosjektgruppen har hatt ukentlige møter i oppstartfasen og videre annenhver uke. Prosjektgruppen har rapportert til styringsgruppen ledet av kommunalsjef. SINTEF har bidratt med faglig veiledning, erfaringsoverføring, kunnskapsinnhenting og hjelp til rapportering. Side 23 av 46

24 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Målsetting Målet med piloteringen har vært å lære og skaffe kunnskap gjennom praktisk bruk av lokaliseringsteknologi som en del av tjenesten. Videre prøve ut teknologiske løsninger og vurdere om disse møter tjenesten og brukernes behov og om det kan bidra til effektivisering av arbeidsprosesser. Kunnskapsbygging i prosjektgruppa Prosjektgruppa jobbet strukturert med å etablere et kunnskapsgrunnlag hos medarbeiderne for piloten. Følgende steg ble gjennomført: Innhente kunnskap om brukererfaringer med ulike teknologiløsninger Etablere kunnskap om brukerkartlegging og få erfaring med kartleggingsverktøy Beskrive og anskaffe teknologiløsning for pilot Test ut og prøve teknologiske løsninger for egen læring og mestring Teste ut og prøve løsningenes funksjonalitet gjennom ulike senario lokalt i Skien, i Norge og i utlandet Gjennomføre risikoanalyse og teste ut teknologi i kontrollerte omgivelser (Klyvetunet) Vurdere og diskutere etiske og juridiske problemstillinger Involvere og lære opp medarbeidere for pilotering hos brukere Definere tjenesteforløp for pilot (inkl. mottak av alarmer) Lage strategi for rekruttering av brukere Evaluering og justering av pilot basert på erfaringer underveis Dette var en krevende prosess som tok lengre tid enn opprinnelig planlagt. Kunnskaps- og datainnsamling Det er høstet erfaringer med bruk av lokaliseringsteknologi gjennom en periode på 1 ½ år. Kvalitative metoder ble valgt for å få en dypere forståelse av situasjonen for både brukere, pårørende, ansatte i pleie- og omsorgstjenesten, samt aktører som leverer produkter og tjenester. Det er gjennomført datainnsamling gjennom individuelle intervju og samtaler, workshop/arbeidsmøter, spørreskjema og erfaringsutveksling med ansatte. Tabell 2: Oversikt over metoder for datainnsamling og beskrivelse av informanter og ressurspersoner Type datainnsamling Hvor ofte Deltakere Individuelle intervju / samtale for kartlegging av behov Individuelle intervju / samtale for å følge opp evaluere tiltaket Dokumentasjon effektstudie (vedlegg B) For hver ny bruker 16 brukere For hver bruker Daglig oppfølging av buker første uke, så etter to uker og 3 måneder, og ved avslutning. Oppsummert erfaringer fra brukere (12) i januar 2014 Bruker og pårørende sammen med helsepersonell fra kommunens demensteam. Samtale med pårørende/ bruker om behov for lokalisering og tilpassing av tjenesten. Bruker og pårørende sammen med helsepersonell fra kommunens demensteam. Samtale med pårørende/ bruker for å evaluere og justere tiltaket. Egen evaluering når tiltaket avsluttes. Oppfølging er beskrevet og dokumentert i interne prosessbeskrivelser. Prosjektgruppa med veiledning fra forsker på SINTEF Side 24 av 46

25 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Type datainnsamling Hvor ofte Deltakere Prosjektmøter Informasjonsmøter Ukentlige møter i begynnelsen, og så annen hver uke. 2 ganger ved oppstart Erfaringsutveksling i prosjektgruppen. Erfaringer og tilbakemeldinger diskuteres. Ansatte i, ansatte ved Klyvetunet og forskere fra SINTEF. Rekruttering av brukere Målgruppen for pilotering av lokaliseringsteknologi (GPS) er hjemmeboende brukere som har: Kognitiv svikt, demens og/ eller orienteringssvikt Hjemmetjenester eller praktisk bistand, har kontakt med eller mottar tjenester fra demensteam eller andre innsatsteam i kommunen eller deltar på dagsenter Brukere er rekruttert gjennom ansatte fortrinnsvis i Klyve omsorgsdistrikt. Alle brukerne er kartlagt av ansatte fra kommunens demensteam i samarbeid med ansatte i tjenesten. Hensikten med å ta i bruk lokaliseringsteknologi har i hovedsak vært en forventning og et ønske om at bruker, pårørende og ansatte skal oppleve trygghet dersom bruker ikke finner tilbake eller har behov for hjelp, og at bruker får mulighet til å opprettholde fysisk aktivitet og ha frihet til å gå ut når han/hun ønsker. Lovverk og personvern Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi er lagt til grunn for gjennomføring av piloteringen. Loven ble innført 1. september 2013 og gir helse- og omsorgstjenesten anledning til å treffe vedtak om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi for voksne brukere som ikke har samtykkekompetanse. Loven legger vekt på at bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi skal være i brukerens interesse, at bruker sannsynligvis ville ha godtatt tiltaket og at tiltaket fremstår som det minst inngripende alternativet. Loven legger også vekt på at der det er mulig skal pårørende involveres og delta i diskusjoner om hva brukeren ville ha ønsket. Lokaliseringsteknologi er ikke benyttet for brukere som uttrykker at de ikke ønsker å bruke GPS. Vurdering av samtykke står sentralt når det gjelder bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi for personer med demens eller kognitiv svikt. I "Pasient og brukerrettighetsloven 3-1" beskrives Pasientens og brukerens rett til medvirkning og samtykkekompetansen til tjenestemottakere skal vurderes. I loven står det videre at "Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten." Dette medfører at helse- og omsorgstjenesten må involvere pårørende i utforming av tjenesten når brukeren selv ikke har full samtykkekompetanse. Personvern må alltid ivaretas og overføring og lagring av personopplysninger må alltid følge gjeldende retningslinjer og lovverk. I piloteringen av lokaliseringsteknologi er lagring av personopplysninger og dokumentasjon av samtykke gjennomført i henhold til kommunens, til enhver tid, gjeldende prosedyrer. Organisering av tiltaket kartlegge behov, iverksette tiltak og evaluere tiltak Arbeidsprosessen ved pilotering av lokaliseringsteknologi har fulgt følgende faser; identifisere brukere, kartlegge behov, iverksette tiltak og evaluere tiltak. Brukere er identifisert og meldt inn til prosjektet av hjemmetjenesten eller identifisert av demensteamet direkte. Demensteamet har ansvar for å kartlegge bruker og informere bruker og pårørende om vurderingene som blir gjort. Demensteamets kartlegging omfatter brukers kognitive funksjon, helse og fysisk tilstand, bakgrunn og livshistorie, personlighet, interesser, ønsker, og Side 25 av 46

26 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi mellommenneskelige forhold. Opplysninger og informasjon er innhentet fra elektronisk pasientjournal (om mulig), gjennom intervju med bruker, pårørende og helsepersonell og ved bruk av et kartleggingsverktøy (SINTEF, Verktøy for kartlegging av brukerbehov - velferdsteknologi, 2014). Kartleggingsverktøyets punkt 4.2, 5.2 og 6 er benyttet for brukere som er registrert i elektronisk pasientjournal, mens hele verktøyet er benyttet for brukere som ikke mottar tjenester. Bruker og pårørende blir orientert om at GPS er vurdert som et mulig tiltak og helsepersonell spør om de samtykker til dette. I bokollektiv er ledelsen og fagsykepleiere involvert i kartlegging av behov og dokumentasjon. Ansvaret for GPS er for bokollektiv lagt til medisinsk ansvarlig vakthavende sykepleier. Vurdering av samtykkekompetanse for hjemmeboende brukeren gjennomføres av demensteamet i samarbeid med primær kontakt. I bokollektivene gjennomfører fagsykepleiere vurdering av samtykkekompetanse sammen med demensteamet. Informasjon om innhentet samtykke dokumenters i elektronisk pasientjournal (COSDOC) i henhold til kommunens egne prosedyrer. Når behovet er definert, samtykke er innhentet og det er besluttet at bruker skal starte opp med GPS, oppretter demensteamet en individuell tiltaksplan for hver bruker hvor tiltaket blir beskrevet. Tiltaksplanen sikrer at individuelle rutiner for lading, plassering av GPS- enhet, og avtaler for lokalisering, varsling og henting dokumenteres i brukers pasientjournal. I tiltaksplanen skal det også dokumenteres en tydelig begrunnelse for bruk av GPS, vurdering av samtykke og ansvarsfordeling med navn og kontaktinformasjon. Bruker følges opp systematisk av demensteamet første uke, etter 2 uker og så etter 3 måneder og når tiltaket evalueres. Det ordinære tjenesteapparatet følger opp knyttet til brukers vedtak på tjenester. GPS-tiltaket ses i sammenheng med andre tiltak for å sikre en helhetlig tilnærming. Tildeling av utstyr og etablering av alarmmottak I piloteringene er primært lokaliseringsteknologi fra Safecall benyttet for brukere med kognitiv svikt. GPS-enheten er brukt som passiv alarm, dvs at bruker kun er bærer av teknologien og at bruker sannsynligvis ikke vil kunne aktivere alarmen dersom det oppstår en situasjon. GPS-enheten er plassert på nøkkelknippe, belte eller rullator. I de tilfellene hvor demensteamet har sett behov for aktiv alarm som bruker selv kan utløse, ved eventuelle behov, er Safemate-enheten oftest benyttet som mobil trygghetsalarm. Tildeling av lokaliseringsteknologi har forgått etter følgende prosedyre: Demensteam varsler prosjektgruppen om behov for GPS GPS-enhet leveres til demensteamet samtidig som de etablerer individuell tiltaksplan GPS- enhet leveres videre til hjemmetjenesten eller bruker for oppstart av tiltaket. Demensteamet foretar opplæring og gjennomgang av tiltaksplan med hjemmetjenesten/ pårørende og bruker. Prosjektgruppen har etablert et alarmmottak for pilotprosjektet hvor prosjektgruppen tar imot eventuelle alarmer og varsler fra bruker og varsel om lavt batterinivå. Prosjektgruppen har også hatt i oppgave å lokalisert bruker i henhold til prosedyrer som er etablert og dokumentert i tiltaksplan og etter forespørsel fra pårørende. Dette har vært gjort for å sikre god kunnskapsbygging og å innhente erfaring fra et komplekst felt som kan brukes i det videre arbeidet med videre organisering og utvikling. Brukerhistorier (lokalisering) Kåre er i midten av åttiårene og har alltid vært en aktiv friluftsmann og de daglige turene i skog og mark er fortsatt veldig viktig for ham. Han elsker å gå når han vil og hvor han vil. Dessverre er den tidligere så gode orienteringsevnen redusert på grunn av demens. På tross av at han ikke alltid finner veien hjem ønsker Kåre fortsatt å tilbringe mye av dagen ute på tur i nærområdet. Kåre bor i Side 26 av 46

27 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi bokollektiv i landlige omgivelser og både personalet og pårørende ønsker at Kåre skal kunne opprettholde en aktiv hverdag med tur og sosial kontakt. Gjennom pilotprosjektet får Kåre mulighet til å prøve en GPS-enhet som han tar med seg i sekken på tur. Personalet og pårørende blir enige om at personalet i bokollektivet skal hjelpe med å lade og sørge for at Kåre får med seg GPS-enheten når han går ut. Han har som vane å komme innom på stua og si ifra når han går ut. Personalet i bokollektivet har laget et elektronisk gjerde som er avpasset etter Kåres vanlige turmønster. Når han passere det elektroniske gjerdet så sendes en alarm til alarmmottaket og personalet i bokollektivet. Ellers kan alarmmottak og personalet i bokollektivet lokalisere Kåre dersom han ikke kommer tilbake til vanlig tid. Pårørende har sagt seg villig til å møte og hente Kåre på ettermiddagene dersom nødvendig. En dag Kåre var ute på tur gikk alarmen fra det geografiske gjerdet, på formiddagen. Alarmmottaket lokaliserte Kåre og personale i bokollektivet rykket raskt ut til oppgitte adresse. Kåre hadde fått problemer med å puste og personalet kjørte ham i all hast til sykehuset. Varsel fra det elektroniske gjerdet og rask handling fra personalet reddet sannsynligvis Kåre fra en alvorlig hendelse. Kåre er nå ute av sykehuset og har gjenopptatt sine daglige turer med GPS. Oddvar er i slutten av syttiårene og har Alzheimer i moderat fase med uttalt svikt i korttidsminne. Han bor sammen med sin samboer som fortsatt arbeider i full stilling med turnus. De bor i egen leilighet i sentrum. Oddvar er ofte alene hjemme på kveld og helg, og trives med dette så sant han kan gå ut i byen en tur på egenhånd for å møte kjente eller handle litt. Han er relativt sprek og klarer seg hjemme sammen med ektefelle og litt hjelp fra hjemmesykepleien. Samboerparet fikk tilbud om å delta i pilotprosjektet. Etter en grundig kartlegging ble det avklart at pårørende skulle ha ansvar for lading og påse at GPS-enheten hektes på nøkkelknippe som han rutinemessig tar med seg ut. Prosjektgruppen fikk ansvar for lokalisering og mottak av alarm. Oddvar og samboeren har nå brukt GPS fra sommeren 2014 og frem til dags dato. For samboeren har bruk av lokalisering ført til at hun har fått anledning til å stå i fullt arbeid, og samtidig føle seg trygg på at hun kan finne Oddvar dersom det oppstod en situasjon hvor han ikke finner veien hjem. Oddvar på sin side opplever frihet til å fortsette med sine aktiviteter på egenhånd. Han reiser med offentlig kommunikasjon og besøker familiemedlemmer. GPS har bidratt til å opprettholde selvstendighet, sosial kontakt og fysisk aktivitet. Det har heldigvis ikke vært noen alvorlige hendelser hvor Oddvar ikke har kommet hjem. For kommunen alarmmottak har det ikke vært nødvendig å reise ut for å lete etter Oddvar i løpet av 1 ½ som han har benyttet GPS, men beredskapen har vært viktig. Resultater Demografiske data og hvordan GPS har blitt administrert i pilotperioden Totalt har piloteringen fra mai 2014 og frem til august 2015 omfattet 16 brukere. Det statiske materialet omfatter perioden fra juni 2014 til januar brukere er inkludert. De andre brukerne har blitt rekruttert etter at spørreundersøkelsen ble avsluttet. Frem til februar 2015 hadde i alt 8 kvinner og 4 menn har benyttet lokaliseringsteknologi i Skien. Resultatene fra innsamling av data fra over 200 brukere fra 19 ulike kommuner viser en jevnere fordeling mellom kvinner (47 %) og menn (53 %) (Øderud, et al., 2015). Utvalget i Skien er relativt lite og kan ikke regnes som representativt. Det er allikevel interessant at man i Skien har klart å rekruttere flere kvinner enn menn. Side 27 av 46

28 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Aldersfordeling Gjennomsnittsalder ved oppstart av lokaliseringsutstyr i Skien var 81 år. Åtte av brukerne var 80 år eller mer ved start. Gjennomsnittsalder fra den nasjonale undersøkelsen var 77 år, henholdsvis 76 år for menn og 79 år for kvinner. Majoriteten av brukerne i den nasjonale undersøkelsen var fra 70 til 90 år, mens 8 % var under 60 år og tilsvarende prosentvis antall var over 90 år (Øderud, et al., 2015). 8 Aldersfordeling. n= Figur 5: Aldersfordeling på GPS-brukere i Skien Diagnose Halvparten av brukerne (seks brukere) i Skien har en demensdiagnose, mens fire brukere har fått lokaliseringsteknologi på grunn av orienteringssvik, hjerteproblemer, fysisk nedsatt funksjon, osv. To brukere har ikke registrert diagnose. Resultater fra den nasjonale undersøkelsen viser at 68 % av brukerne har en demensdiagnose, 16 % har orienteringssvikt på grunn av Parkinson, slag, angst, eller annen sykdom og 16 % er ikke diagnostisert men har klare tegn på demens og orienteringssvikt (Øderud, et al., 2015). Boform Litt over halvparten av brukerne (sju brukere) i Skien bor alene og fem bor med ektefelle eller familie. Tre av de fem brukerne som bor med ektefelle eller familie er menn og to er kvinner. To brukere bor i bofellesskap eller bolig med service. I den nasjonale undersøkelsen bodde 70 % av brukerne hjemme, hvorav 34 % bodde alene, mens nesten 25 % av brukerne bodde på institusjon/ sykehjem (Øderud, et al., 2015). I piloteringene i Skien var det ingen som ved bodde på sykehjem ved tildeling av GPS, siden målgruppen for piloteringen har vært hjemmeboende. Tjenester fra kommunen Over halvparten av brukerne (sju brukere) i Skien har ikke andre tjenester fra kommunen. De andre fem brukerne har enten hjemmesykepleie eller både hjemmesykepleie og annen bistand. Tre brukere har dagtilbud. I den nasjonale rapporten har 23 % av brukerne ingen tjenester fra kommunen, 44 % mottar hjemmetjenester, mens 26 % har heldøgns pleie tilgjengelig på institusjon eller bofellesskap (Øderud, et al., 2015) Type tjenester, n=12 Ingen Hjemmesykepleie Både hjspl. og hj.hjelp Figur 6: Type tjenenester som brukere av GPS har tildelt, n=12 Side 28 av 46

29 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Lading av utstyr for lokalisering Fem av brukerne står selv for lading, å slå av og på GPS-en, de øvrige får assistanse av pårørende eller kommunens personale. Det er betydelig flere brukere i piloten i Skien som selv administrerer sin egen GPS, enn i det nasjonale utvalget hvor i underkant av 10 % av brukerne ladet, slo på/ av og sørget for å ta med seg GPSenheten, enten alene eller i samarbeid med pårørende. For nesten halvparten av brukerne var det personalet som administrerte GPS-enheten (Øderud, et al., 2015) Bruker Lading av GPS Bruker og pårørende Personale Pårørende Figur 7: Hvem lader GPS, bruker, pårørende eller ansatt, n=12 Lokalisering av bruker Det er i hovedsak prosjektgruppen som har lokalisert brukerne i piloteringsperioden, og som har utgjort alarmmottaket. I ett tilfelle har pårørende hatt tilgang til å lokalisere, men for de øvrige brukerne er det ansatte som har hatt tilgang til å lokalisere bruker. I det nasjonale utvalget var det ansatte i kommunen som lokaliserte bruker i halvparten av tilfellene, mens for 40 % av brukerne var det pårørende som lokaliserte, og for 10 % var det en kombinasjon av ansatte og pårørende (Øderud, et al., 2015). Alarmmottak i Skien bestående av prosjektgruppen som er opprettet spesielt for utprøving av lokaliseringsteknologi. Erfaringer og videre arbeid vil avklare hvordan lokalisering og alarmmottak skal implementeres i fremtiden. Kommunens personale har også i oppgave å møte/ hente bruker dersom det skulle være nødvendig. Ved en eventuell alvorlig hendelse vil nødetatene bli varslet. Det har vært viktig å innhente erfaringer og bygge kunnskap ved at prosjektgruppa selv har hatt mottak og responsansvar. Denne viktige kunnskapen tas inn i det videre arbeidet med organisering og tjenesteutvikling. Avslutning av bruk av GPS I løpet av pilotperioden har fem brukere avsluttet bruken av GPS. Årsaken har vært endringer i brukers fysiske funksjonsnivå slik at vedkommende ikke kan eller ønsker å gå ut lengre, eller endring i kognitiv funksjon og dermed endret behov og omsorgsnivå. En bruker har flyttet til sykehjem på grunn av stort funksjonsfall og går ikke ut lengre. I rapporten som omfatter 208 brukere har omtrent halvparten av informantene avsluttet bruken av GPS i løpet av rapporteringsperioden (Øderud, et al., 2015). Av disse så har nesten halvparten benyttet GPS i opp til ett år og mens nesten en fjerdedel har benyttet GPS i opp til to år. Dersom man kommer i gang med bruk av GPS tidlig i demensforløpet vil man kunne ha nytte av GPS over en lengre periode (Øderud, et al., 2015). Effekt av bruk av lokaliseringsteknologi Resultater og funn dokumentert gjennom spørreundersøkelsen samsvarer i stor grad med erfaringer som er fremkommet gjennom intervju og samtaler. Resultatene bekrefter forventningene om at bruker, pårørende og ansatte opplever trygghet dersom bruker ikke finner tilbake eller har behov for hjelp, og at bruker får mulighet til å opprettholde fysisk aktivitet og ha frihet til å gå ut når vedkommende ønsker. Side 29 av 46

30 GPS gjør det tryggere for person med demens å gå på tur GPS gjør person med demens mer fysisk aktiv GPS er viktig for person med demens GPS gjør at person med demens mestrer hverdagen bedre GPS gjør person med demens mindre bekymret GPS gjør at person med demens kan bo lenger i egen bolig (pårørende GPS gjør det tryggere for pårørende/ personalet å la personen med demens gå Pårørende opplever at GPS fungerer fint uten tekniske feil eller mangler GPS gjør at pårørende kan fortsette i jobb Pårørende opplever at det er stressende å bruke GPS Person med demens gir uttrykk for at han/hun føler seg overvåket Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Effekt av bruk av GPS Enig Ikke relevant/ hverken enig eller uenig Uenig Figur 8: Resultat av spørreundersøkelse om bruk av GPS, n=12 Økt trygghet, frihet og fysisk aktivitet Frihet, trygghet og økt fysisk aktivitet blir løftet frem som viktige effekter ved bruk av lokaliseringsteknologi. Alle har rapportert at bruk av GPS gjør det tryggere for person med demens å gå ut, og 11 av 12 erfarer at person med demens blir mer fysisk aktiv. Personalet og pårørende opplever trygghet, fordi de kan lokalisere bruker ved behov. Frihet, trygghet, mestring og fysisk aktivitet blir oftest nevnt som positive effekter. Etter hendelser med fall og bruddskader har to brukere blitt engstelige for å gå ut alene og pårørende har begrenset brukers frihet fordi de selv har vært engstelige for at bruker skal skade seg. Etter oppstart av GSP har disse kunne gjenoppta sine gåturer. GPS har gitt økt trygghet og frihet og økt aktivitetsnivå for bruker og økt trygghet og frihet for både bruker og pårørende. Ansatte beskriver også at bruk av lokaliseringsteknologi gir trygghet for at bruker raskt blir funnet ved en eventuell hendelse og at vedkommende ikke utsettes for ytterligere skade. «Bruker tør å gå ut alene.» Ansatt hjemmetjenesten «Jeg var meget negativ innstilt på at hun skulle bruke GPS, men etter at hun ble borte fra meg da vi var i sentrum for å handle forstod jeg hvor viktig det er at hun har GPS.» Pårørende Både pårørende og ansatte svarer også at GPS bidrar til at bruker mestrer hverdagen bedre og opplever økt selvstendighet. Tilbakemeldinger fra helsepersonell viser at tilbakeholdelse av brukere som vil gå ut ofte bunner i redsel for at bruker kan skade seg eller gå seg bort uten at de har Side 30 av 46

31 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi muligheter for å kunne agere tidsnok og forebygge at det oppstår ytterligere skade på bruker. Bruk av GPS har gjort det mulig for pårørende og helsepersonell å kunne la brukeren bevege seg fritt eller innenfor bestemteområder (geo-fence/ geografisk gjerde), samtidig som de føler seg tryggere på at de har muligheter for å kunne finne bruker og yte hjelp så rask som mulig. Videre kan man kan unngå tilbakeholdelse som ofte fører til mer uro, og bruker kan få sin frihet og selvstendighet. «Gleder meg til å gå ut alene hver dag.» GPS-bruker (81 år) Brukere har gitt uttrykk for at det er viktig for de å føle at de ikke er til bry og at de kan føle seg som alle andre når de går på tur. De fleste brukerne gav inntrykk av at de ikke følge seg overvåket, mens en bruker gav uttrykk for at det ikke var relevant. Trygghet ble oppgitt som viktigere enn at pårørende eller ansatte kunne se hvor det var. Bo lengre hjemme utsette behov for tjenester og flytting til sykehjem Gjennom piloteringene er det erfart at brukere kan fortsette å bo hjemme og at behov for opptrapping av tjenester kan utsettes. For to brukere er det sannsynlig at bruk av lokaliseringsteknologi har utsatt institusjonalisering i henholdsvis 3 måneder og 4-6 måneder. I det ene tilfellet ble det etablert et nært samarbeid med pårørende, hjemmetjenesten og demensteamet. Bruker hadde allerede vedtak på medisinering og hjemmetjenesten varslet pårørende dersom bruker ikke var hjemme ved besøk. Pårørende kunne lokalisere bruker og eventuelt møte eller hente bruker ved behov. Demensteam bidro med opplæring, veiledning og oppfølging. Tiltaket har gitt frihet og trygghet for bruker til å gå ut når vedkommende ønsker. Vider har hensikten vært å finne bruker så raskt som mulig dersom bruker går seg bort og forebygge eventuelle skader. Så lenge bruker ønsket å bo hjemme, så ønsket også pårørende å ivareta bruker i eget hjem så langt det lot seg gjøre på en forsvarlig måte. Med bruk av lokaliseringsteknologi har pårørende, som har hovedansvaret for bruker, har fått avlastning, trygghet og mulighet til å lokalisere og hente bruker om nødvendig. Bruk av GPS og det gode samarbeidet med hjemmetjenesten gjorde det også mulig for pårørende å fortsette i jobb og delta på fritidsaktiviteter. «Når tiltaket ble evaluert av pårørende og ansatt så gav pårørende tilbakemelding om at alle målene ble nådd og i tillegg har også GPS bidratt til at pårørende fikk den tiden vedkommende trengte til å bearbeide tankeprosessen i forhold til spørsmål om flytting til institusjon.» Tilbakemelding fra pårøreden og ansatt En annen bruker kunne også fortsette å bo hjemme fordi lokalisering som tiltak bidro til at tilbudet med hjemmesykepleie og dagavdeling ble vurdert som forsvarlig. Tjenesten kunne i denne perioden vurdere brukers samtykkekompetanse mens bruker bodde hjemme, og bedre vurdere spørsmål om behov for flytting til heldøgnsomsorg. Behov for overflytting til heldøgns omsorg kunne utsettes, og personalet i hjemmesykepleien kunne i løpet av denne perioden utføre tillitsskapende tiltak for å unngå eventuell tvang v/flytting til heldøgns omsorg. For en bruker er behov for avlastning er utsatt. Bruker og ektefelle har benyttet GPS fra april 2014 i nært samarbeid med hjemmetjenesten. Bruker har fått en rullerende avlastning fra juni 2015 Side 31 av 46

32 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi (institusjon 2 uker og 6 uker hjemme), men det er sannsynlig at behov for avlastning er utsatt med opp til ett år. Bruker benytter GPS både hjemme og når vedkommende er på avlastning. Det er registrert utsatt oppstart av helsetjenester for to brukere som hadde blitt engstelige og sluttet å gå turer eller gikk mindre etter henholdsvis lårhalsbrudd og fall. Etter oppstart av GSP har disse brukerne gjenopptatt sine gåturer. Pårørende har gitt tilbakemelding på at de hadde gitt restriksjoner mot å gå fordi de selv var redde for at bruker skulle skade seg. GPS har gitt økt trygghet og frihet for både bruker og pårørende. Pårørende kan fortsette i jobb Ved to tilfeller har pårørende kunnet fortsette i jobb uten hyppige egenmeldinger eller reduksjon i stilling. En av brukerne hadde stor utferdstrang, og samtidig med at både bruker og pårørende ønsket at vedkommende skulle kunne bo hjemme så lenge som mulig. Men brukers utferdstrang og fullt arbeid for pårørende lot seg vanskelig kombinere, uten at det gikk ut over pårørendes arbeidssituasjon og økt bruk av egenmelding. Familien ble tilbudt å bruke lokaliseringsteknologi og pårørende kunne ta imot varsler og lokalisere bruker via sin smart telefon og ipad. Bruk av GPS medførte at pårørende slapp å reise hjem i arbeidstiden for å sjekke om bruker var hjemme. Dersom pårørende var ute på ettermiddagstid hadde hjemmetjenesten ansvar for å ringe pårørende og melde fra hvis bruker ikke var hjemme ved besøk. Bruk av lokaliseringsteknologi, og et tett og fleksibelt samarbeid med hjemmetjenesten resulterte i at pårørende kunne fortsette i jobb og delta på fritidsaktiviteter med venner. Hendelser før og under prosjektperioden, kvalitativt, evt. kvantitativt om det gir noe Det har vært registrert få hendelser i piloteringsperioden, men i ett tilfelle var bruk av lokaliseringsteknologi avgjørende for at bruker ble funnet i god behold og leteaksjon ble avverget. Dette samsvarer med erfaringer fra andre kommuner, hvor man i stor grad opplever at eventuelle leteaksjoner blir avverget fordi bruker lokaliseres og eventuelt blir møtt av pårørende eller ansatte før det kommer til en leteaksjon. Kartlegging av behov og organisering av tjenesten Ansatte har erfart at en grundling individuell karlegging av behov er helt vesentlig, og gjør det mulig å foreta en helhetlig vurdering av behov for så å beskrive mulige tiltak. Ved første møte blir det ofte diskutert om det finnes dokumentasjon på vandring og uro. Ansatte prøver å kartlegge årsaken til vandring og uro, hvor ofte og når er det på døgnet det skjer. Ved å stille disse åpne spørsmålene flytter ansatte fokuset fra å tenke tiltak til å beskrive behov og formulere eventuelle utfordringer før aktuelle tiltak drøftes. Når man har kartlagt uro og vandring systematisk, blir tiltaket ofte annerledes enn det man først hadde forventet. Systematisk kartlegging fører til mer helhetlig tilnærming. Igangsetting av tiltak som omfatter lokalisering for personer med demens krever tid, kompetanse og ressurser. Det er derfor viktig at helsepersonell på forhånd har dokumentert vandreproblematikk. «Det er veldig lærerikt å lese at en god beskrivelse av problemstilling, gjør at man setter riktig mål og tiltak. Fordeling av ansvarsoppgavene mellom pårørende, "mottaksenhet" og hjemmetjenesten var også klart og tydelig.» Ansatt om kartlegging og organisering av tjenesten Side 32 av 46

33 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Grundig kartlegging og etisk refleksjon er avgjørende for gode vurderinger og riktig organisering av tiltak. Det bør heller ikke gå for lang tid fra kartlegging av bruker til teknologi blir implementert, for situasjonen kan forandre seg raskt for personer med demens. Opplæring og oppfølging er svært vesentlig for at tiltaket blir nyttig. Hyppig oppfølging i begynnelsen slik at alle blir trygge på å bruke teknologien er nødvendig. Både tjenesten og pårørende har behov for tilpasset opplæring og jevnlig oppfølging, uten at det settes i gang et omfattende apparat. Trygghet og visshet om at pårørende har en kontaktperson som de kjenner og som veileder ved behov er viktig i seg selv. Demensteamet har erfart at bruker og pårørendeinvolvering er vesentlig, men også krevende og enkelte ganger vanskelig. For a kunne etablere et godt og nært samarbeid er de viktig å avklare roller for pårørende og tjenesten, og det bør dokumenteres som en del av tiltaket. Bruk av lokaliseringsteknologi for personer uten samtykkekompetanse fordrer etisk refleksjon. Etiske dilemma lar seg ofte løse dersom man diskuterer utfordringene sammen. Tjenesten har erfart at tilgang på helsejuridisk kompetanse er en styrke i forbindelse med tolkning av lovverk og personvern, slik tilfellet er i Skien. For piloteringen har alarmmottak vært organisert og dekket opp av prosjektgruppen for læring og kunnskapsbygging. Det er behov for døgnkontinuerlig beredskap hele året. For ordinær drift anbefales det at organisering av alarmmottak følges opp og utredes. Informasjon og opplæring til bruker og pårørende Både pårørende og bruker har stort behov for tilpasset informasjon. Ansatte har erfart at det kan være en utfordring å vite hvordan man skal presentere selve GPS-enheten og dens funksjon. Eldre brukere med demens har som regel ikke forståelse for hva en GPS er og hvordan den fungerer. Ansatte i demensteamet hadde vært hos en bruker på over 90 år og fortalte at denne "dingsen her" (GPS-enheten) kunne gjøre henne tryggere når hun gikk turer på egenhånd, og at dersom hun ikke kom hjem til avtalt tid så kunne ansatte gå inn på en skjerm og finne ut hvor hun var og eventuelt hente henne. Brukeren lurte på om demensteamet kunne se henne i levende live på skjermen for da må hun passe på å være fint antrukket. Ansatte bruker f.eks ikke ordet som «lokalisering eller sporing» med ordet som «å finne» er lettere å forstå. Individuelt tilpasset opplæring til bruker og pårørende er en nøkkelfaktor, og det er viktig at alle personer som kommer hjem til bruker er informert om bruk av lokaliseringsteknologi. Oppfølging av bruker bør være en del av rutinen ved hjemmebesøk. Erfaring med teknologi De fleste brukerne opplever det ikke som stressende å bruke GPS, mens noen brukere ble irritert ved batterivarsel og de syntes at ansatte er masete når de minnet bruker på å lade GPS-enheten. Enkelte pårørende synes det var strevsomt å lade enheten og eventuelle falske alarmer kunne skape usikkerhet og stress. Gjentatte batterivarsel kan tyde på at bruker eller pårørende glemmer å lade eller utsetter lading. «Lommetrykking gir mange falske alarmer.» Ansatt hjemmetjenesten Side 33 av 46

34 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Tjenesten erfarer at GPS fra Safecall er mindre i størrelsen enn Safemate og dermed lettere å plassere der det er hensiktsmessig. Plasseringen er avhengig av hvordan bruker reagerer i forhold til gjenstander som bæres rundt halsen eller lommen. Disse faktorene er det viktig å finne ut av under kartlegging av behov. For enkelte er GPS-enheten ukjent og fremmed og de vil forsøke å kvitte seg med den og i verste fall kaste den. Den sorte fargen på Safecall gjør at den blitt oppfattet som anonym og passer godt for brukere som lett lar seg distrahere av fremmede gjenstander som plasseres på eller nær kroppen. En bruker som hadde GPS-enheten på nøkkelknippe puttet nøkkelknippe i lommen som vanlig, men merket stadig at det var noe i veien. Ektefellen ga bruker en annen bukse med større lommer og problemet løste seg. Etter dette lot ikke brukeren seg merke av nøkkelknippet i lommen. Det er ytret ønske om at GPS-enhetene er så små som mulig slik at de lett kan festes på et nøkkelknippe uten at det forstyrrer bruker. Side 34 av 46

35 8. Diskusjon Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Under er resultater fra pilotprosjektene i Skien diskutert opp mot andres erfaringer og internasjonal forskning som er publisert på området. Trygghet Resultatene av intervjuene presentert over viser tydelig at en mobil trygghetsalarm får brukere til å føle seg tryggere. Dette stemmer godt overens med erfaringene fra Bærum (Røhne, et al., 2015) og Sarpsborg (Bjørkquist, 2015). De føler også at den er lett å lære å bruke og at det er lite stress med den. Dette stemmer også overens med erfaringene fra Bærum. Utrygghet ute på tur I 2005 gjorde amerikanske forskere en undersøkelse av eldre menneskers holdninger til fysisk aktivitet (Lees, Clark, Nigg, & Newman, 2005). De rekrutterte 66 eldre på eldrehjem, eldresenter og svømmeklubber for eldre. Alle deltakere var over 65 år. Det var tre intervjugrupper med fysisk aktive deltakere, og tre intervjugrupper med deltakere som ikke var fysisk aktive. Forskerne spurte deltakerne om deres syn på fysisk aktivitet, hva som fikk dem til å være fysisk aktive eller hva som hindret dem i det. For deltakerne som ikke var fysisk aktive var den mest nevnte grunnen at de var redde for å falle eller redde for å skade seg, noe som indikerer at frykt for å falle er en betydelig hindring for fysisk aktivitet. I 2006 gjør finske forskere en undersøkelse av 645 eldre menneskers motivasjon for og barrierer mot fysisk aktivitet (Rasinaho, Hirvensalo, Leinonen, Lintunen, & Rantanen, 2006). Alle deltakerne i studien er mellom 78 og 84 år gamle og samtykkekompetente. Forskerne delte deltakerne inn i tre grupper basert om de hadde problemer med å gå tur og å gå i trapper. Av deltakerne som hadde betydelige bevegelsesproblemer svarte 1 av 2 at frykt og negative opplevelser var en barriere mot fysisk aktivitet. Dette gjaldt også 1 av 3 deltakere med moderate bevegelsesproblemer, mens bare 1 av 8 deltakere uten bevegelsesproblemer rapporterte dette. Studien indikerer at utrygghet er en betydelig barriere mot fysisk aktivitet, og at dette først og fremst gjelder eldre som har vansker med å gå. Bedre brukerhelse Ifølge (Lees, Clark, Nigg, & Newman, 2005) og (Rasinaho, Hirvensalo, Leinonen, Lintunen, & Rantanen, 2006) er utrygghet en betydelig barriere eldre mennesker har mot å gå på tur, og mobil trygghetsalarm gjør at brukerne føler seg tryggere. Det er dermed rimelig å tro at brukerne av mobil trygghetsalarm er mer ute på tur enn de ellers ville vært. At fysisk aktivitet fører til bedre helse, også for eldre, er grundig dokumentert, se blant annet (Bouchard, Shephar, & Stephens, 1994) og (O'Brien Cousins, 2000). Siden det er rimelig å tro at brukere av mobil trygghetsalarm er mer ute på tur enn de ellers ville vært, er det også rimelig å tro at brukere av mobil trygghetsalarm har bedre helse enn de ellers ville hatt. Fra 1991 til 1996 følger kanadiske forskere 4615 eldre mennesker som er i risikosonen for demens (Laurin, Verreault, Lindsay, MacPherson, & Rockwood, 2001). Studien viser at eldre som selv rapporterer at de er fysisk aktive har lavere risiko for kognitiv svikt, Alzheimers sykdom og demens av alle slag. Risikoen reduseres ytterligere jo høyere aktivitetsnivå deltakerne rapporterer. Siden det er rimelig å tro at brukere med mobil trygghetsalarm er mer fysisk aktive enn de ellers ville vært, er det rimelig å tro at brukere med mobil trygghetsalarm har redusert risiko for kognitiv svikt, Alzheimers sykdom og demens av alle slag. Side 35 av 46

36 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Livskvalitet, mestring og bevegelsesfrihet Å bevege seg ut av huset fremmer deltagelse i samfunnet, mestring av borgerrollen og glede over å kunne gjøre ting selv. Friheten og mestringen dette gir kan øke brukernes livskvalitet, redusere ensomhet og gjøre brukerne mer deltakende i samfunnet. Utsette tjenesteinngang og bo lenger hjemme Dersom det stemmer at mobil trygghetsalarm fører til bedre brukerhelse, er det all grunn til å tro at behovet for kommunale tjenester går ned. Bedre somatisk helse fører til redusert behov for praktisk bistand og redusert behov for hjemmesykepleie. Redusert risiko for demens reduserer behovet for dagsenter, sykehjemsplass og andre kommunale tjenester rettet mot demente. Færre som jobber i helsevesenet, flere som trenger hjelp Det er usikkert om mobil trygghetsalarm som kommunal tjeneste reduserer behovet for ansatte i kommunal sektor. På den den ene siden er det rimelig å tro at mobil trygghetsalarm reduserer behovet for andre kommunale tjenester, mens på den andre siden trenger kommunen ansatte til å kartlegge brukere, følge opp brukere, være alarmmottak og rykke ut ved alarm. En grundigere og mer omfattende studie er nødvendig dersom man ønsker å kartlegge dette i detalj. Trygghet og trygghetsfølelse Mobil trygghetsalarm gir ideelt sett to ting til brukere: trygghet og trygghetsfølelse. Trygghet er at noen kan hente deg om du er savnet og at du kan ringe noen om det er noe. Trygghetsfølelse er tilliten til at tryggheten er der. Når man lærer opp bruker kan det være viktig å tenke gjennom hva man skal si og på hvilken måte for å ivareta både trygghet og trygghetsfølelse. Skal man for eksempel fortelle bruker at alarmenheten behøver mobilnett for å kunne sende alarm? Dersom det fører til at bruker blir redd for at alarmen ikke fungerer, forsvinner trygghetsfølelsen, bruker vil kanskje gå mindre ut og gevinstene forsvinner. Side 36 av 46

37 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi 9. Mulige gevinster og forutsetninger for disse Gevinstanalyse mobil trygghetsalarm Mobil trygghetsalarm har gode forutsetninger for å gi gevinster for den aktuelle målgruppen. Dersom brukeren ønsker å bevege seg ute samtidig som vedkommende kjenner på utrygghet som en barriere mot dette, vil mobil trygghetsalarm kunne gjøre at bruker beveger seg mer ute. Dette kan igjen gi en rekke gevinster, blant annet bedre helse og hverdagsmestring, noe som også kan redusere behovet for kommunale tjenester. Under er det listet opp de gevinstene som er dokumentert gjennom pilotprosjektet for bruker, pårørende og kommunen. De er gruppert som økonomiske gevinster (direkte) og kvalitative gevinster. Identifiserte gevinster for bruker Økonomi Mindre bruk av tjenester Utsette tjenesteinngangen Kvalitet Bedre somatisk helse Redusert risiko for kognitiv svikt og demens Mestring og glede over å delta i samfunnet Trygghetsfølelse Bevegelsesfrihet Bo lengre hjemme Identifiserte gevinster for pårørende Økonomi Kan stå lengre i jobb Utsetter tjenesteinngang og eventuelle behov for andre tjenester Kvalitet Bedre psykisk helse Mindre bekymringer Kan ta med bruker på flere aktiviteter Økt trygghet Bruker har redusert risiko for kognitiv svikt og demens Identifiserte gevinster for kommunen Økonomi Redusert behov for andre tjenester Redusere tjenesteinngang Kvalitet Mobil trygghetsalarm er et lavt innsatsnivå Opprettholde funksjonsnivå som ikke medfører behov for økt/annet tjenestenivå Stimulerer til et mer aktivt og inkluderende samfunn Side 37 av 46

38 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Gevinstanalyse lokaliseringsteknologi Bruk av lokaliseringsteknologi tilbyr en rekke gevinster for personer med demens/kognitiv svikt som ønsker å være aktive utenfor hjemmet. Tiltaket gir trygghet for bruker, pårørende og ansatte knyttet til at bruker ferdes ute alene. Dette kan igjen gi en rekke andre gevinster som utsatt behov for kommunale tjenester eller institusjonsplass. Under er det listet opp de gevinstene som er dokumentert gjennom pilotprosjektet for bruker, pårørende og kommunen. De er gruppert som økonomiske gevinster (direkte) og kvalitative gevinster. Identifiserte gevinster for bruker Økonomi Bedre helse Bo lengre hjemme Redusere bruk av andre tjenester Utsette tjenesteinngangen Kvalitet Føler større frihet og kunne gå ute alene Økt trygghet Opprettholde og stimulere fysisk aktivitet og bidra til bedre fysisk helse Selvstendighet Økt mestringsfølelse Følelsen av ikke å være til bry Føle seg som alle andre når de er på tur Kan bo hjemme lenger Identifiserte gevinster for pårørende Økonomi Pårørende kan fortsette å være i jobb Redusere bruk av egenmelding/ sykemelding Pårørende bedøver ikke reise hjem i arbeidstiden for å følge opp bruker Utsetter tjenesteinngang og eventuelle behov for andre tjenester Kvalitet Økt trygghet Kunne fortsette å være i jobb Avlastning og frihet til egne aktiviteter Redusert stress Bedre relasjon til person med demens Mestre hverdagen bedre slik at person med demens kan fortsette å bo hjemme Identifiserte gevinster for ansatte og kommunen Økonomi Frigjøre tid til andre oppgaver Redusert kostnad grunnet ekstra bemanning ved uro/vandring Utsatt behov for institusjonsplass Utsatt behov for mer omfattende tiltak og tjenester Utsette overgang fra "åpen enhet" til skjermet enhet på sykehjem. Unngå hendelser og leteaksjoner Kvalitet Trygghet Økt faglig kvalitet i tjenesten Økt fokus og kunnskap om årsak og tilnærming til vandring og uro Redusert stress Unngå tilbakeholdelse og hindre uro Økt fokus på årsak til vandring og uro. Trygghet for at bruker ikke utsettes for ytterligere skade ved eventuelle hendelser Stimulerer til et mer aktivt og inkluderende samfunn Færre leteaksjoner Større mulighet for å finne eventuelle personer som har gått seg bort i god behold Side 38 av 46

39 10. Anbefalinger og videre arbeid Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Mobil trygghetsalarm har gode forutsetninger for å gi gevinster for brukere som ønsker å bevege seg ute men som samtidig er utrygghet for å ferdes alene. Tilsvarende muliggjør bruk av lokaliseringsteknologi at personer med demens eller kognitiv svikt kan ferdes trygt ute på egen hånd. Erfaringene fra piloteringen i Skien har synliggjort gevinster både for brukere, pårørende og ansatte. Identifiserte gevinster er blant annet bedre helse og hverdagsmestring, noe som også kan redusere behovet for kommunale tjenester. Gjennom arbeidet er det gjort erfaringer knyttet til hvordan kommunen kan tilby og tilrettelegge for disse tjenestene, og prosjektgruppene anbefaler at begge tjenestene tilbys innbyggere i kommunene i de aktuelle målgruppene. Videreutvikling av disse tjenestene må ses i sammenheng med andre prosesser som er startet opp: Forstudie for framtidig overgang til fulldigital trygghetsløsninger, kommunikasjonsplattform og mottak Etablere og innføre rutiner for driftssetting av utvalgte trygghetsløsninger basert på konklusjoner fra pågående utprøvinger Etablering av disse tjenestene bygger også opp om kommunens strategi. I Handlingsprogrammet Helse og velferd, heter det bl.a.: "Innslagspunktet for tjenester bør drøftes knyttet til kartlegging og avklaringer av egenmestring. Behov for tidlig intervensjon og ressursfordeling som samsvarer med krav til kvalitet og effektivitet utfordrer prioriteringsdiskusjonen ytterligere. Det er nødvendig å jobbe med nye framtidsrettede, innovative løsninger, kunnskapsbaserte handlingsalternativer, metoder og verktøy. Utprøving av hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi vil gi oss verdifulle erfaringer med hensyn til å forsterke muligheten til å bo hjemme lengre. Kontinuerlig utvikling av tjenesteinnhold, -omfang og -utførelse skal møte Skiens befolknings nåværende og framtidige behov for kommunale helse- og omsorgstjenester." Dette vil også følge opp kommunens ambisjon om å posisjonere seg teknologisk og organisatorisk for videre implementering av digitaliserte løsninger for helse- og omsorgssektoren i tråd med nasjonale føringer og satsinger. ønsker å ha en solid basis for integrasjoner og kontrollert implementering av nye løsninger. Kommunen ønsker å være med å utvikle framtidas trygghets-, mottak og responssenterløsninger. Dette skal sikre stabil drift og effektiv måloppnåelse samtidig som sensitiv informasjon håndteres forsvarlig. Disse løsningene vil basere seg på ny teknologisk plattform og inneholde utvidet funksjonalitet, teknisk infrastruktur, samt behov for kompetanse for anvendelse og forvaltning vil være betydelig. Det er allerede tatt flere steg for å kunne tilby de nye tjenestene til innbyggere i Skien. For lokaliseringsteknologi er det utviklet en prosessbeskrivelse (vedlegg C) som rammeverk for hvordan tjenesten skal tilrettelegge for bruk av GPS i demensomsorgen. Det er også utarbeidet opplæringsmateriell og ferdigstilt en prosedyre for samtykkevurdering. Kommunen har også knyttet seg til den innovative anskaffelsesprosessen i regi av Samveis (Doffin, 2015) og ønsker å anskaffe teknologiløsninger gjennom denne i Kommunen har også knyttet seg til tilsvarende prosesser knyttet til anskaffelse av digitale trygghetsløsninger i hjemmet (Leverandørutviklingsprogrammet, 2015). Her trengs det noe mer tid til å utvikle funksjonelle krav, organisering og tjenesteforløp. Kommunen deltar derfor som partner i prosjektet "Fremtidens alarmmottak M4ALMO" sammen med en rekke andre kommuner. Dette prosjektet skal utrede funksjonalitet, tjenestemodeller og teknologistøtte for fremtidens digitale alarmsentral for mottak og oppfølging av alarmer og varsler fra ulike velferdsteknologiske løsninger samt telefonhenvendelser fra hjemmeboende. Gjennom dette arbeidet anbefales det derfor at kommunen etableres en tjenestemodell for digitale trygghetsløsninger i hjemmet. Side 39 av 46

40 11. Konklusjon Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Begge pilotprosjektene har gitt verdifull kunnskap om hvordan innbyggere, pårørende og ansatte opplever å bruke mobil trygghetsalarm og lokaliseringsteknologi og hva som skal til for at bruk av teknologiløsningene skal kunne inngå i tjenestene som tilbys fra. Innbyggerne som har deltatt i pilotprosjektene er fornøyd med teknologien og tjenesten som er etablert. De gir uttrykk for økt trygghet og trygghetsfølelse, og opplever økt mestring av hverdagen. De opplever at teknologien innfrir deres forventninger om økt trygghet og at den spesifikt gir økt mestring og en opplevelse av frihet. Den muliggjør økt fysisk aktivitet og mulighet til å ferdes trygt ute på egenhånd. Erfaringene fra begge pilotene synliggjør en rekke gevinster for bruker, pårørende og kommunen, både knyttet til bedre kvalitet og ulike økonomiske effekter. Underlaget i prosjektet er for spinkelt til å kvantifisere økonomiske gevinster, men det er bl.a. synliggjort at mobil trygghetsalarm kan utsette behovet for andre tjenester og at bruk av lokaliseringsteknologi for personer med demens kan utsette behov for institusjonsplass med flere måneder. Side 40 av 46

41 12. Referanser Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Ausen D, S. I. (2013). Trygge spor: GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens. SINTEF-rapport A23878, ISBN Ausen, D., & Røhne, M. (2014). Framtidens trygghetstjeneste mulighetsstudie; et kunnskapsgrunnlag for norske kommuner. SINTEF. Bjørkquist, C. (2015). Erfaringer fra pilotering av velferdsteknologi i Sarpsborg Kommune. Høgskolen i Østfold. Bouchard, C., Shephar, R., & Stephens, T. (1994). Physical Activity, fitness and health. Champaign, IL: Human Kinetics. Doffin. (2015). Hentet fra Anskaffelse av lokaliseringsteknologi/-løsninger i kommunale helse- og omsorgstjenester: Fosse, G. A., & Øderud, T. (2014). Varslings- og lokaliseringsteknologi. Behovskartlegging og erfaringsinnhenting. Kristiansand Kommune. Helse og Omsorgsdepartementet. (2011). NOU 2011:11; Innovasjon i Omsorg. Helsedirektoratet. (2015). Norm for Informasjonssikkerhet, 5. utgave. Helsedirektoratet. (2015). Velferdsteknologi. Hentet fra Jacobsen, D. I. (2005). Hvordan Gjennomføre Undersøkelser. Cappelen Damm. Kvale, S., & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsingervju. Gyldendal Akademisk. Laurin, D., Verreault, R., Lindsay, J., MacPherson, K., & Rockwood, K. (2001). Physical Activity and Risk of Cognitive Impairment and Dementia in Elderly Persons. Archives of Neurology. Lees, F. D., Clark, P. G., Nigg, C. R., & Newman, P. (2005). Barriers to Exercise Behavior Among Older Adults: A Focus-Group Study. Journal of Aging and Physical Activity. Leverandørutviklingsprogrammet. (2015). Hentet fra Trygghetsskapende produkter (Asker og Bærum kommune): O'Brien Cousins, S. (2000). "My Heart Couldn't Take It": Older Women's Beliefs About Exercise Benefits and Risks. Journal of Gerontology: PSYCHOLOGICAL SCIENCES. Oslo Kommune. (2015, Juni 30). Hentet fra Rasinaho, M., Hirvensalo, M., Leinonen, R., Lintunen, T., & Rantanen, T. (2006). Motives for and Barriers to Physical Activity Among Older Adults With Mobility Limitations. Journal of Aging and Physical Activity. Røhne M, S. I. (2015). Bo lengre hjemme med mobil trygghetsalarm. SINTEF. Røhne, M., Svagård, I., Ausen, D., Fossberg, A., Husebø, I., & Øverli, T. (2015). Bo Lenger Hjemme med Mobil Trygghetsalarm? Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum kommune. SINTEFrapport A27139, ISBN Side 41 av 46

42 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Safecall Bruksanvisning. (u.d.). Hentet fra =http%3a%2f%2fwww.safecall.dk%2fmediafiles%2fsafelink%2fpdffiler%2fbrugermanual- SL5.pdf&ei=0Q-RVdHnL-vjywPOn6roBg&usg=AFQjCNEWXtcFi7fc92uCxOfsciwSjOtxQ&bvm=bv ,d.bGQ Safecall Denmark ApS. (u.d.). ROS Analyse Safecall GPS eftersøgningssystem. Safemate Bruksanvisning. (u.d.). Hentet Juni 10, 2015 fra Samveis Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi. (2015). Hentet fra SINTEF. ( ). Hentet fra Trygge spor - innovasjonsprosjekt i offentlig sektor: SINTEF. (2014). Verktøy for kartlegging av brukerbehov - velferdsteknologi. Hentet fra SINTEF. ( ). Samspill. Hentet fra Samhandling og tjenesteutforming ved bruk av varslingsog lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. SINTEF. (2015, Juni 29). Trygghetspakken. Hentet fra SINTEF. (2015). Hentet fra Tjenestemodell for bruk av GPS i demensomsorgen, Trygge spor: Skien Kommune. (2015). Hentet fra og velferd/velferdsteknologi/brosjyre Tjenestemodell metode og prosessbeskrivelse Lokaliseringsteknologi.pdf Øderud T, G. L. (2015). Samspill GPS i Oslo Pilotering av Trygghetspakke 3, Bruk av GPS for lokalisering av personer med demens. SINTEF-rapport A27121, ISBN Øderud, T., Landmark, B., Eriksen, S., Fossberg, A., Aketun, S., Omland, M.,... Ausen, D. (2015). Persons with Dementia and Their Caregivers Using GPS. AAATE 2015 (ss ). IOS Press - Studies in Health Technology and Informatics, Volume 217: Assistive Technology ( / ). Side 42 av 46

43 13. Vedlegg Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Gjennomføring av intervjuene kort beskrivelse Alle brukerne har blitt kontaktet per telefon. Intervjuer har presentert seg selv, sagt at han jobber for Skien Kommune og spurt om intervjuobjekt har en mobil trygghetsalarm. Dersom svaret er ja har intervjuer spurt om han kan komme hjem til intervjuobjekt og stille vedkommende noen spørsmål angående alarmen. De fleste intervjuene ble avtalt dagen i forvegen. Hjemme hos intervjuobjekt har intervjuer startet med å introdusere seg selv og spurt om han kan få komme inn. Vel inne har han sittet i sofaen hos intervjuobjektene og forsøkt å holde en så normal samtale som mulig. Noen intervjuobjekter har mer eller mindre svart på spørsmålene selv, andre har sagt lite og svart på spørsmål mens andre igjen har pratet om alt mulig annet, hvorpå intervjuer etter beste evne har styrt samtalen tilbake til tema. Underveis har intervjuer skrevet ned mest mulig direkte sitater av det respondenten har sagt. Like etter intervjuet har intervjuer gått gjennom skjemaet i Vedlegg A Skjema for erfaringsintervju Mobil trygghetsalarm og krysset av etter beste skjønn. I noen tilfeller har kryssene blitt satt annerledes under etterarbeidet. Side 43 av 46

44 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Vedlegg A Skjema for erfaringsintervju Mobil trygghetsalarm Side 44 av 46

45 Trygghetspakken SPØRRESKJEMA FOR ERFARINGSINTERVJU MOBIL TRYGGHETSALARM Bruk av skjemaet Dette spørreskjemaet skal anvendes til evaluering av brukeres opplevelser med mobil trygghetsalarm. Det innhenter erfaringer vedrørende: Brukerens generelle opplevelser av teknologien inkludert opplevelser av nytte og enkelhet i bruk. Brukerens tilfredshet med teknologien som hjelpemiddel. Skjemaer fylles ut av intervjuer i en samtale rundt temaene. Utsagnene i skjemaene må omformes til spørsmål til bruker. På bakgrunn av svarene velger intervjuer et måltall ved å sette et kryss på skalaen. Der hvor det virker hensiktsmessig kan man også spørre bruker selv om å velge måltall. Hensikten med å omforme til et måltall er for å skape en umiddelbar visuell oversikt over brukers oppfatning. Kolonnen "Ikke relevant/vet ikke" anvendes hvis informant opplever at spørsmålet ikke er relevant for brukerens situasjon, eller det er en pårørende som svarer som ikke føler de har god nok innsikt i brukers opplevelse.

46 SPØRRESKJEMA MOBIL TRYGGHETSALARM Intervjuers navn og rolle Dato/sted Pårørende/andre deltakere under intervjuet Brukers ID Alder Kjønn Boligsituasjon Bor alene/med pårørende (oppgi) Tjenester fra kommunen Når/ hvor ofte/ hva slags tjenester Diagnoser med relevans for mobil trygghetsalarm Årsak til at bruker fikk trygghetsalarm Forventning til nytte Hvor lenge ble mobil trygghetsalarm brukt (startdatosluttdato/antall uker) Side 2 / 9

47 Opplevelser av bruk (Tema for samtale) Uenig -- Enig Ikke relevant/ vet ikke 1. Jeg er fornøyd med mobil trygghetsalarm Hvorfor/hvorfor ikke: 2. Mobil trygghetsalarm gjør meg tryggere i hverdagen Hvorfor/hvorfor ikke 3. Mobil trygghetsalarm gir meg større frihet i hverdagen Hvorfor/hvorfor ikke 4. Det er enkelt å bruke den mobile trygghetsalarmen Hvorfor/hvorfor ikke 5. Det var enkelt å lære å bruke den mobile trygghetsalarmen Hvorfor/hvorfor ikke Side 3 / 9

48 Opplevelser av bruk (Tema for samtale) 6. Det ble gitt god nok opplæring av hvordan den mobile trygghetsalarmen skulle brukes Hvorfor/hvorfor ikke: Uenig -- Enig Ikke relevant/ vet ikke 7. Det er enkelt å få hjelp hvis jeg har problemer med den mobile trygghetsalarmen Hvorfor/hvorfor ikke 8. Den mobile trygghetsalarmen er bedre enn den stasjonære Hvorfor/hvorfor ikke Side 4 / 9

49 Opplevelser av bruk (Tema for samtale) 9. Den mobile trygghetsalarmen fungerer helt fint uten tekniske feil Hvorfor/hvorfor ikke: Uenig -- Enig Ikke relevant/ vet ikke 10. Det er enkelt å lade den mobile trygghetsalarmen Hvorfor/hvorfor ikke: 11. Det er behov for hjelp til lading av den mobile trygghetsalarmen Hvorfor/hvorfor ikke: 12. Jeg vil anbefale den mobile trygghetsalarmen til andre Hvorfor/hvorfor ikke: 13. Andre vil gjerne at jeg bruker den mobile trygghetsalarmen (spesifiser) Hvem/hvorfor/hvorfor ikke: Side 5 / 9

50 14. Jeg synes det er stressende å ha den mobile trygghetsalarmen Hvorfor/hvorfor ikke Uenig Enig Ikke relevant/ vet ikke 15. Jeg ville helst foretrukket å ikke ha den mobile trygghetsalarmen Hvorfor/hvorfor ikke: 16. Jeg opplever at den mobile trygghetsalarmen tar fra meg myndighet Hvorfor/hvorfor ikke: 17. Oppkobling til mottakstjenesten fungerte som forventet når jeg trykket på alarmknappen Hvorfor/hvorfor ikke: 18. Personalet ved mottakstjenesten var hjelpsomme Hvorfor/hvorfor ikke: 19. Hjemmetjenesten var hjelpsom når de ble involvert Hvorfor/hvorfor ikke: Side 6 / 9

51 I denne delen skal du svare på hvor fornøyd du er med den mobile trygghetsalarmen som hjelpemiddel og støttetjenestene. HVOR FORNØYD ER DU MED 20. Hvordan alarmknappen fungerer (trykke, holde nede, lys) Hvorfor: Misfor nøyd Fornøyd Ikke relevant/ vet ikke 21. Hvordan av/på knappen fungerer (trykke, holde nede, lys) Hvorfor: 22. Hvordan oppleves responstiden ved alarm Hvorfor: 23. Hvordan oppleves samtalekvaliteten mot mottakstjenesten Hvorfor: 24. Hvordan oppleves hjelpen du fikk av mottakstjenesten ved alarm Hvorfor: Side 7 / 9

52 HVOR FORNØYD ER DU MED Misfor nøyd Fornøyd Ikke relevant/ vet ikke 25. Hvordan fungerer lading i bordladeren Hvorfor: 26. Hvordan fungerer brukerveiledningen/opplæringen? Hvorfor: 27. Hvordan er oppfølging og hjelp hvis noe er feil/ikke virker Hvorfor: Side 8 / 9

53 Fordeler Hva er de 3 beste tingene med den mobile trygghetsalarmen? 1 Ulemper Hva er de tre verste tingene med den mobile trygghetsalarmen? Side 9 / 9

54 Prosjektrapport Pilotering av trygghetsteknologi Vedlegg B Skjema for dokumentasjon av erfaringer med bruk av GPS effektstudie Side 45 av 46

55 Erfaringer med bruk av GPS effektstudie Del 1 Erfaringer med bruk av GPS - Grunnlag for statistiske beregninger Kommune/ med kontaktperson: Bruker-ID nummer Kjønn (Mann/ Kvinne) Fødselsår/ ev. alder v/oppstart Diagnose/ problemstilling - ev. tidspunkt for diagnose IPLOS v/oppstart GPS IPLOS v/avslutning GPS Bor alene/ bor med pårørende Bor m. barn under 18 år beskriv) Boligstatus (egen bolig/institusjon) Egen bolig Generasjonsbolig Leilighet eskriv: Tjenester fra kommunen/ andre Type tjenester? Hvor ofte? (type tjenester/ hvor ofte) _ ; beskriv: Angi dato for oppstart GPS (Måned/år) Angi dato for avslutning GPS (Måned/år hvis avsluttet) Hensikt med å ta i bruk GPS Årsak til å avslutte bruk av GPS (eks: trafikkfarlig, sluttet å gå ut, redd for å gå alene, overføring til skjermet enhet, vedtak om tilbakeholdelse, motsetter seg bruk av bruke GPS, død, osv) Side 1

56 Hvem er ansvarlig for å: Lade GPS/ slå på/av GPS: Lokalisere bruker: Hente bruker om nødvendig: Beskriv: Benyttes elektronisk gjerde (geofence)? Beskriv hvordan dette benyttes og erfaringer med bruk: Eventuelle endringer i status i løpet av tiden som person bruker GPS, beskriv: Eventuelle hendelser/ leteaksjoner både før og etter bruker fikk GPS, beskriv: Erfaringer med bruk av GPS, beskriv; (positivt og negativt) Utsagn/ kommentarer fra bruker/ pårørende/ personalet som belyser situasjonen og erfaring med bruk av GPS Type GPS (merke/leverandør) Ved bytte av GPS, beskriv hvorfor, oppgi alle typer og angi varighet Kommentarer/ tilleggsinformasjon Side 2

57 Del 2 Erfaringer med bruk av GPS - Grunnlag for effektstudie Fylles ut av pårørende sammen med personalet, eventuelt fylles ut av personalet dersom personalet er nærmeste omsorgsperson. Kommune/ med kontaktperson: Enig Hverken enig/ uenig Bruker-ID nummer: Uenig Ikke relevant/ vet ikke 1. GPS gjør det tryggere for person med demens å gå på tur GPS gjør det tryggere for pårørende/ personalet å la personen med demens gå på tur Kommentarer: 2. GPS gjør at person med demens kan bo lenger i egen bolig (pårørende svarer) GPS gjør at person med demens kan bo lenger i egen bolig (personalet svarer) Om mulig, anslå (ca.) hvor lenge bruk av GPS utsetter overflytting til institusjon/ annen boform: 3. Person med demens opplever at det er stressende å bruke GPS Pårørende opplever at det er stressende å bruke GPS Kommentarer: 4. Person med demens sover bedre etter at vedkommende fikk GPS Pårørende sover bedre etter at person med demens fikk GPS Kommentarer: 5. GPS gjør at person med demens mestrer hverdagen bedre GPS gjør at pårørende mestrer hverdagen bedre Kommentarer: 6. GPS er viktig for person med demens GPS er viktig for pårørende Kommentarer: Side 3

58 Kommune/ med kontaktperson: Enig Hverken enig/ uenig Bruker-ID nummer: Uenig Ikke relevant/ vet ikke 7. Person med demens gir uttrykk for at han/hun føler seg overvåket/kontrollert uten at han/hun ønsker det Kommentarer: 8. GPS gjør person med demens mer fysisk aktiv/ kan opprettholde fysisk aktivitet GPS gjør pårørende mer fysisk aktiv kan opprettholde fysisk aktivitet Kommentarer: 9. GPS gjør person med demens mindre bekymret GPS gjør pårørende mindre bekymret Kommentarer: 10. GPS gjør at person med demens opplever færre konflikter/frustrasjoner med og fra mennesker rundt seg (pårørende, personalet, o.a). GPS gjør at pårørende opplever færre konflikter/frustrasjoner med person med demens. Kommentarer: 11. Person med demens opplever at GPS fungerer fint uten tekniske feil eller mangler Pårørende opplever at GPS fungerer fint uten tekniske feil eller mangler Kommentarer: 12. Person med demens vil anbefale andre (i tilsvarende situasjon) å bruke GPS Pårørende vil anbefale andre (i tilsvarende situasjon) å bruke GPS Kommentarer: 13. GPS gjør at pårørende kan fortsette i jobb Kommentarer: Side 4

59 Del 3 Erfaringer ved bruk av GPS - Fordeler/ ulemper med GPS Kommune/ kontaktperson: Bruker-ID nummer: Fordeler med GPS (Pårørende svarer, om relevant) Hva er de 3 beste tingene med bruk av GPS? Ulemper med GPS (Pårørende svarer, om relevant) Hva er de 3 verste tingene med bruk av GPS? Fordeler med GPS (personalet svarer, om relevant) Hva er de 3 beste tingene med bruk av GPS? Ulemper med GPS (personalet svarer, om relevant) Hva er de 3 verste tingene med bruk av GPS? Side 5

60 Del 4 Erfaringer fra personer med demens som ikke fikk GPS - Grunnlag for statistiske beregninger Kommune/ med kontaktperson: ID nummer: Kjønn (Mann/ Kvinne) Fødselsår/ ev. alder v/oppstart Diagnose/ problemstilling - ev. tidspunkt for diagnose IPLOS v/ vurdering for GPS Bor alene/ bor med pårørende Boligstatus (egen bolig/institusjon) Egen bolig Generasjonsbolig Leilighet Tjenester fra kommunen/ andre Type tjenester? ofte): Hvor ofte? Beskriv: Angi dato for vurdering av oppstart GPS (Måned/år) Forventet hensikt med å ta i bruk GPS Årsak til ikke å ta i bruk GPS (eks: trafikkfarlig, vedtak om tilbakeholdelse, motsetter seg bruk av GPS, vandring på natt, kartlegging avslørte at GPS ikke var egnet hj.middel, ikke mulig å sikre at person tar med GPS, osv) Hvem var planlagt å være ansvarlig for å: (hvis bestemt) Lade GPS/ slå på/av GPS: Lokalisere bruker: Hente bruker om nødvendig: Beskriv: Side 6

61 Eventuelle hendelser/ leteaksjoner før/ etter vurdering av bruk av GPS, beskriv: Utsagn/ kommentarer fra bruker/ pårørende/ personalet som beskriver situasjonen/behovet? Kommentarer/ tilleggsinformasjon Side 7