SAMMENDRAG Arbeidsprosess Resultater

Transkript

1 1

2 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 3 BAKGRUNN... 5 Tidligere prosesser... 5 Plattform for prosjektet... 5 Organisering... 6 SAMFUNNSMESSIGE UTVIKLINGSTREKK... 8 Demografiske trender... 8 Utvikling innen de ulike basisnæringene Den enkelte næring Sysselsettingsprognose Mulige nye vekstimpulser Mulige trusler PERSPEKTIVER OG FORUTSETNINGER KNYTTET TIL OLJE OG GASS Om forutsetninger Ressurser Vesterålen og utenfor Lofoten Historie og utvikling Petroleumsressurser Oppsummert ressursgrunnlag PETROLEUMSSPESIFIKKE FORUTSETNINGER Mulige funn og aktivitet Teknologisk utvikling og transportstruktur Alternativer for lokalisering av landanlegg ATTRAKTIVE SJØAREALER MULIGHETER FOR SAMEKSISTENS MILJØPERSPEKTIVET Generelt miljøkrav Olje og gassfunn har ulike konsekvenser Miljøkrav knyttet til Norskehavet og Barentshavet Håndtering av CO RISIKO - FORSIKRINGSORDNINGER Økologi Fare for forurensning - risikofond Beredskap Virkning på annen næringsvirksomhet RINGVIRKNINGER Nasjonal politikk basis for ringvirkninger Næringsmessige ringvirkninger Spredning av ringvirkninger Utviklingsprogram - leveranser Oppsummering - direkte og indirekte virkninger NÆRINGS OG SAMFUNNSMESSIGE RINGVIRKNINGER - 4 bilder Å ta lokalsamfunnet med på råd LOFOTEN 2025 uten petroleumsvirksomhet VESTERÅLEN 2025 uten petroleumsvirksomhet Petroleumsvirksomheten kom i drift i LOFOTEN 2025 med petroleumsvirksomhet VESTERÅLEN 2025 med petroleumsvirksomhet VEDLEGG Program Arbeidsseminar 1: og Program Arbeidsseminar 2: og

3 SAMMENDRAG Arbeidsprosess Prosjektet har lagt betydelig vekt på å engasjere regional kompetanse i å definere viktige problemstillinger for regionene i den kommende 20 års perioden. Det har vært arrangert 4 regionale seminarer for å drøfte utviklingsperspektiver for regionene uten og med petroleumsvirksomhet. Disse seminarene har gitt grunnlag for de synspunkter og tilrådninger som styringsgruppen nå legger frem i forhold til en eventuell petroleumsvirksomhet på Nordland VII. På basis av arbeidsseminarene og faglig input til disse er det etablert 2 utviklingsbilder for hver av regionene. Resultater Analysene og utviklingsbildene viser at det er behov for en betydelig vekstimpuls for å stanse nedgangen i befolkning. Det forventes en betydelig nedgang i befolkningstallet for begge regioner gitt at dagens trender holder seg, hhv. rundt 3 % for Lofoten og 2% for Vesterålen. Samtidig skjer en kraftig forskyvning av alderfordelingen mot en eldre befolkning og lagt lavere ungdomskull og yrkesaktiv befolkning. En slik utviklingen medfører sterkt press på offentlige budsjetter og en sannsynlig nedgang i tjenestetilbudet dersom det ikke skjer endringer i overføringssystemet. Dette får igjen en negativ effekt på verdiskaping ved at næringslivet investerer mindre. Verdiskapingen i regionene vil øke. Under forutsetninger av at det ikke skjer et sammenbrudd i fiskeressursene på grunn av overfiske og/eller miljøforandring, forventes det en relativt stabil råstofftilgang fra fiskeriene, samt økt produksjon fra havbruksnæringen. Til tross for denne verdiskapingsøkningen forventes ikke særlig økning i sysselsettingen på grunn av økt kapitalintensitet både i fangstleddet og i foredlingsindustrien og økt arbeidsproduktivitet. Regjeringens vedtak om å foreløpig stanse strukturkvoteordningen kan medføre en bremsing av nedgangen i sysselsetting i fiskerisektoren. Økt integrasjon av foredlingsindustrien i nasjonale/internasjonale selskaper medfører en trussel mot regional kunnskapsutvikling mot sentrale områder innen produktutvikling og marked. Regionene står overfor en utfordring mht. å utvikle attraktive arbeidsplasser for høyt utdannede, spesielt kvinner, som ønsker å etablere seg i regionene. Økt sysselsetting i reiselivsrelaterte næringer og i privat og forretningsmessig tjenesteyting vil ikke demme opp for nedgangen i primærproduksjonsleddet. En videreutvikling av reiselivsnæringen med jevnere sesongutnyttelse gir mer stabile heltids arbeidsplasser i næringen. Reiselivsnæringen i Lofoten er avhengig av levende lokalsamfunn der næringen eksisterer i en symbiose med andre næringer. En for sterk fokusering på en økosystemforvaltning som legger begrensninger på de tradisjonelle næringers utvikling, representerer også derfor en trussel mot reiselivsnæringen over tid. Norsk fiskeripolitikk og landbrukspolitikk har stor betydning for en slik integrert utvikling. Nedgangen i sysselsetting i primærproduksjon og økning i tjenestesektoren medfører en fortsatt regional sentralisering. Utvikling av robuste regionale sentra er samtidig en bremse for utflytting fra regionene og derfor et viktig element i en regional strategi. Integrasjon av petroleumsaktivitet i regionene vil medføre en kraftig vekstimpuls, ikke bare i form av antall nye arbeidsplasser alene, men også i form av økt optimisme, forbedret infrastruktur, økt privat investeringslyst, bedre kommunal økonomi og økende verdiskaping i flere næringer. Det blir lettere å utvikle nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser som er attraktive også for kvinner, samtidig som det blir økt vekst i de etablerte vekstnæringene. Det er viktig at regionene etablerer avtaler for fordeling av ringvirkninger, særlig med henblikk på eiendomsskatt som kan sikre ressurser til utviklingstiltak i andre næringer. Petroleumsaktivitet vil medføre konkurranse om arbeidskraften i regionene. Samtidig forventes det at fiskerinæringen forbedrer lønnsomheten gjennom omstrukturering slik at den blir en stabil og lønnsom næring. Dersom fiskeflåten ikke oppnår de samme nettolønnsordninger som supplyflåten, kan det bli 3

4 et problem å rekruttere spesialkompetanse til næringen. Konkurransen vil generelt kunne medføre økt lønnspress og problemer for enkeltbedrifter, men økt lønnsnivå gir samtidig et potensial for økt tilflytting til regionene. Hovedkonklusjonen er at det ikke er tilstrekkelig vekstkraft i næringslivet i regionene i dag til at man klarer å stoppe fortsatt befolkningsnedgang og skape vekst. Dette truer også det offentlige velferdstilbudet. Både Lofoten og Vesterålen har enkeltnæringer med vekstpotensial, men nedgang i sysselsetting i primærproduksjon er for sterk til at disse kan ta opp avgangen. Det trengs derfor uansett en strategisk satsing i begge regioner uavhengig av petroleumsvirksomhet. Det vil ikke være avklarte funn før tidligst i 2011 med en normal prosess i henhold til petroleumsloven, slik at eventuelle vedtak om utbygging på basis av en Plan for Utbygging og Drift (PUD) tidligst kan fattes i 2013/2014. Ved en videre utvikling av petroleumsvirksomheten må det stilles strenge miljøkrav. Myndigheten har de nødvendige virkemidlene gjennom konsesjonsbestemmelsene til å regulere virksomheten. En eventuell petroleumsvirksomhet i kystnære områder må innfri de krav som stilles til virksomheten iht. den definerte standard som minimum tilfredsstiller det som er skissert i rapporten og som baserer seg på null utslipp av miljøfarlige stoffer, sameksistens med fiskeriene og ilandføring. Sameksistens og minimalisering av konflikter med eksisterende næringsliv er en forutsetning for en balansert utvikling. Det er også vesentlig at en tar miljø- og ressursforvaltningsmessige hensyn knyttet til det eksisterende næringslivet i regionen i dag. Det fremskaffede materialet viser en at det er nødvendig å bygge opp mer kunnskap innenfor sentrale fagfelt, men strenge myndighetskrav og framtidig teknologiutvikling vil bidra til at virksomheten kan tilpasses. Området er svært viktig i biologisk forstand, og det må legges vekt på å kartlegge områdets betydning for de ulike økosystemene bedre. Det bør derfor etableres egne kunnskapssentra i regionene for kartlegging av biodiversitet og miljøovervåking. Disse må delta i kartlegging og forskning på havbunnshabitater, oppvekstområder for fisk, kaldtvanns korallrev, arktisk oceanografi etc.. 4

5 BAKGRUNN Tidligere prosesser Prosessene knyttet til åpning av nye leteområder i ( St.meld. 26) var starten på et sterkere engasjement både fra Nordland fylkeskommunes side og kommunene i Nordland innen tema olje, fisk og miljø. Noe av resultatet av dette arbeidet var åpning av Nordland VI med en rekke vilkår. Nordland VII og noen andre kystnære områder ble ikke åpnet. Gjennom denne prosessen ble det også innledet et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og regionene i Lofoten og Vesterålen. Prosjektet olje/fisk/miljø ble etablert med siktemål å skape et klima for sameksistens mellom næringene, samt bidra til at Nordland kunne få etablert funksjoner knyttet til dette. Fylkestinget etterlyste i 2004 i tilknytning til høringen av konsekvensutredningene for Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet (HFB) avklaringer rundt viktige forhold for fiskerinæringen, bl.a. på beredskap og kompensasjonsordninger knyttet til ulykker. Fylkestinget var positive til HFB sin vektlegging av økosystembasert forvaltning, men understreket også betydningen av å komme i gang med aktivitet for å sikre en positiv næringsutvikling i landsdelen. 1 Som påpekt i saksutredningen til Fylkestinget er samfunnsmessige forhold tillagt meget liten vekt. Begge regionrådene la i sine høringsuttalelser vekt på mange av de samme forhold som fylkeskommunen, og ba om en sterkere vektlegging av de samfunns- og næringsmessige aspektene. Plattform for prosjektet I tilknytning til høringsuttalelsen til helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet pekte Lofotrådet på den store miljømessige risiko som regionen er eksponert for gjennom aktiviteten i Norskehavet. Rådet pekte på at viktige krav måtte innfris dersom man skulle gå inn for oppstart. Hensynet til det naturbaserte næringsliv innenfor fiskeri og reiseliv må veie tungt, og etablering av virkemidler for å avdempe risiko må etableres. 2 Vesterålen regionråd uttalte på samme måte at: Det stilles som vilkår for «sameksistensen mellom fisk og olje» at prinsippet om nullutslipp er absolutt for petroleumsvirksomheten. Nødvendig beredskap må etableres for å håndtere ev. utilsiktede utslipp fra letevirksomhet, produksjon og nasjonal/internasjonal skipstrafikk. 3 Begge regionråd understreker betydningen av ringvirkninger som må komme som følge av en eventuell petroleumsvirksomhet, og behovet for etablering av regionale organer/institusjoner som kan sikre en reell sameksistens mellom de aktuelle næringer. Nordland Fylkeskommune, Lofotrådet og Vesterålen Regionråd har med basis i sitt felles møte og anbefalinger gitt på en oljekonferanse i Bø sommeren 2005, gått sammen om et innspill til behandlingen av Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet basert på en sterkere fokusering av de nærings- og samfunnsmessige aspektene. Samtidig er det i prosessen lagt avgjørende vekt på forankring av innspillene i regionene. I mandatet for prosjektet som ble vedtatt av styringsgruppen den heter det: 1 Fylkestingssak 92/04: Høringsuttalelse til tre konsekvensutredninger for Lofoten - Barentshavet på fiskeri, skipstrafikk og ytre påvirkning, som grunnlag for Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet 2 Lofotrådet: Høringsuttalelse helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet. Leknes 07. oktober Vesterålen Regionråd: Høringsuttalelse - helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet. Sortland 13. oktober

6 Målsetningen med prosjektet er å utarbeide en analyse av utviklingsperspektiver for Lofoten og Vesterålen mot 2025 med og uten petroleumsvirksomhet. Arbeidet skal være et innspill til departementenes/regjeringens arbeid med helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet - Lofoten før den legges fram for Stortinget. Med bakgrunn i tidspresset for framleggelsen av den helhetlige forvaltningsplanen har det ikke blitt tid for gjennomføring av egne analyser. Det foreliggende arbeidet har derfor konsentrert seg om å systematisere kjent materiale med sikte på å bidra til debatt og kunnskapsheving, samt etablere noen arenaer for slik debatt som grunnlag for å trekke konklusjoner. Styringsgruppen har lagt stor vekt på at prosjektet skal dra nytte av regional kompetanse og at konklusjoner skal ha en regional forankring. Samtidig er det avgjørende for den videre behandling av Helhetlig forvaltningsplan at nærings- og samfunnsmessige forhold i regionene og Nordlandssamfunnet tillegges vekt når man behandler spørsmålet om å videre konsekvensutredning for en eventuell åpning for kartlegging av ressursene på Nordland VI og VII. Konklusjonene fra prosjektet skal legge vekt på regionale prioriteringer som skal tas hensyn til i det videre arbeidet med disse konsekvensutredningene. Styringsgruppen har tatt til etterretning at det ikke skal foregå fysisk petroleumsaktivitet på Nordland VI i den kommende 4-årsperioden. En vil allikevel understreke betydningen av å foreta kartleggingsarbeid slik dette er beskrevet i de foreløpige arbeidene til helhetlig forvaltningsplan. Dette er vesentlig for å tette flere av de kunnskapshull som er avdekket. Organisering Prosjektet har vært gjennomført som et felles prosjekt mellom Nordland Fylkeskommune, Lofotrådet og Vesterålen regionråd i samarbeid med Nordland Fylkes Fiskarlag, Næringslivets Hovedorganisasjon i Nordland og Landsorganisasjonen i Nordland. Styringsgruppen for prosjektet har bestått av: Fylkesråd Odd Eriksen, Nordland Fylkeskommune Ordfører Hugo Bjørnstad, Lofotrådet Ordfører Jonni Solsvik, Vesterålen Regionråd Kjell Ingebrigtsen, Leder i Nordland Fylkes Fiskarlag Regiondirektør Kurt Jessen Johansson, NHO Nordland Distriktssekretær Øivind Silamo, LO Nordland Fylkesråd Odd Eriksen ble ved inntreden i Regjeringen erstattet av fylkesråd Sonja A. Steen. Sekretariatet har bestått av: Rådgiver Per Eidsvik, Nordland Fylkeskommune Sekretariatsleder Geir Markussen, Vesterålen Regionråd Sekretariatsleder Atle Kanstad, Lofotrådet Daglig leder Steinar Jonassen, Nordland Fylkes Fiskarlag Spesialkonsulent Terje Stabæk, VINN, har vært engasjert som prosjektkoordinator. I tillegg til nevnte deltakere som har bidratt til å finansiere arbeidet, har Oljeindustriens Landsforening ( OLF ) også bidratt med tilskudd. 6

7 Prosjektet har på grunn av den korte tidsfristen basert seg på eksisterende materiale fra ulike institusjoner. Målsettingen har vært å presentere noen viktige perspektiver for regionene som tar opp i seg forhold som i mindre grad er berørt av arbeidet med Helhetlig forvaltningsplan, ut fra regionenes egne premisser. Det har derfor vært avholdt 4 regionale arbeidsseminarer, to i Lofoten og to i Vesterålen, der temaene var: 1: Regional utvikling uten petroleumsvirksomhet (15. og 16. november) og 2: Regional utvikling med petroleumsvirksomhet (29. og 30. november). Programmene er vist i vedlegg. I disse seminarene har det vært lagt stor vekt på å etablere en plattform for diskusjon, og å trekke konklusjoner basert på regionale prosesser. På basis av konklusjonene i seminarene er det utarbeidet 2 bilder på en utvikling i hver region, med og uten petroleumsvirksomhet. 7

8 SAMFUNNSMESSIGE UTVIKLINGSTREKK Demografiske trender 4 Nord-Norge har hatt en stagnasjon i befolkningsutvikling etter Sammenlikner vi befolkningsutviklingen i alle landsdelene, ser vi at Sørlandsfylkene og Rogaland Hordaland har hatt en meget sterk vekst sammenliknet med Østlandet og resten av landet. Det er åpenbart at de sørøstlige hjørne av Norge har hatt vekstimpulser som har ført til økt vekst i forhold til både Østlandet og ikke minst i forhold til Nord-Norge. Ser vi på Nordland spesielt, ser vi at Nordland har en befolkning på nivå med 1961, mens Rogaland/Hordaland har i perioden hatt en vekst på 45 %. Figur 1. Befolkningsvekst i de ulike landsdeler i Norge Østlandet Sørlandet Rogaland/Hordaland Nord- Vestlandet/Trøndelag Nordland Troms/Finnmark Utviklingen i Nord-Norge og i Lofoten/Vesterålen er preget av den nasjonale demografiske trenden som går mot en stadig eldre befolkning. Det spesielle med Nord-Norge er at man i tillegg til den aldersmessige forskyvning har et flyttemønster som er svært konjunkturpreget. Flytting er den avgjørende demografiske faktoren som påvirker forholdet mellom folketallet i Nord-Norge og landet forøvrig. Av figur 2 går det fram at Nord-Norge har hatt nettoutflytting uansett konjunkturtilstand. I høykonjunkturperioder har det imidlertid skjedd en ekstraordinært stor uttapping av hovedsaklig velkvalifisert arbeidskraft, da først og fremst til det sentrale Østlandsområdet. Resultatet har vært en ujevn og stagnerende befolkningsvekst i Nord-Norge i hele perioden etter Høykonjunkturperioder er drivere bak den vedvarende og sterke befolkningskonsentrasjonen som skjer på det sentrale Østlandet, mens den ekstra veksten i Rogaland/Hordaland har sammenheng med utviklingen av petroleumssektoren. 4 Kapitlet baserer seg i hovedtrekk på materiale fra NORUT, ref. merknad 3 5 Statistisk Årbok 2005, SSB 8

9 Figur 2. Nettoflytting Nord-Norge - Østlandet Figur 6. Nettoinnflytting i Nord-Norge, det Sentale -Østlandet og nettoinnflytting fra Nord-Norge til det Sentrale Østlandet Sentrale Østlandet Nord-Norge Nettofytting fra NN til SØ Parallelt med denne utviklingen skjer også regional/lokal sentralisering ved at en internt i fylkene får en økende konsentrasjon mot byene og en nedgang i de mer perifere delene av fylkene. 6 Dette skjer i alle landsdeler. Både Lofoten og Vesterålen har i hele denne perioden hatt en negativ flyttebalanse med unntak av enkelte år. For Lofotens vedkommende er det også overensstemmelse med det konjunkturbaserte flyttemønsteret for hele landsdelen. Periodene og innebar økt utflytting og redusert innflytting. Den samme tendensen slo ikke inn i Vesterålen som har hatt en jevn negativ flyttebalanse hele perioden. Reduserte fødselstall medfører også at begge regioner etter 2000 har hatt et negativt fødselsoverskudd (fødte døde). Konsekvensen av disse to trendene er at begge regioner har opplevd nedgang i folketallet de siste 20 år. 6 Pedersen, Paul: Konjunktursvingninger og samfunnsendringer etter Norut Samfunnsforskning

10 Figur 3. Fødselsoverskudd Vesterålen og Lofoten Fødte, døde og fødselsoverskudd i Vesterålen Døde Fødte Fødselsoverskudd Fødte og døde i Lofoten Fødte Lofoten Døde i Lofoten Fødselsoverskudd Parallelt med denne nedgangen i regionene i forhold til fylket, foregår det også en intern regional sentralisering. Dette er også en utvikling som er tilsvarende i landsdelen for øvrig. Folk flytter fra de såkalte periferikommunene inn mot større sentra. Denne tendensen har sammenheng med reduksjonen i sysselsettingen i primærnæringene og veksten i tjenesteytende næringer som krever et større befolkningsunderlag. I Lofoten har det gitt seg utslag i en sentralisering til Vestvågøy og Vågan, eller 10

11 rettere sagt disse to kommunene har hatt minst nedgang. I Vesterålen har Sortland hatt en kraftig vekst, mens alle øvrige kommuner har hatt nedgang. Figur 3. Prosentvise endringer i folketallet i kommunene i Vesterålen og Lofoten Prosentvise endringer Prosentvise endringer ,6 0-2,7-7, ,0-23,0 Lødingen Hadsel -12,2-32,5 Bø Øksnes Sortland Andøy -27, ,1-24,3-28,5 Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Moskenes -27,3 Basert på disse trendene er det åpenbart at nedgangen i regionene vil fortsette. Det er få tegn som tyder på at flyttebalansen vil bedre seg eller at fødselsoverskuddet vil gå opp når en har nedgang i de aldergruppene som normalt føder barn. Prognosene nedenfor er utført av Fylkesmannen i Nordland i tilknytning til det såkalte Kommunestrukturprosjektet og viser en utviklingsbane basert på dagens trender innen flytting og fertilitet. Andre prognoser er mer positive, men totalvirkningen er at den yrkesaktive del av befolkningen går ned og den eldre opp. Dersom prognosen nedenfor slår til, vil Vesterålen miste vel 500 arbeidstakere og Lofoten vel 250. De langsiktige effektene av dette er dramatiske. Figur 4 Befolkningsprognoser Lofoten og Vesterålen Befolkningsprognose Lofoten Befolkningsprognose Vesterålen Fylkesmannen i Nordland: Kommunestrukturprosjektet Fylkesmannen i Nordland: Kommunestrukturprosjektet

12 Utvikling innen de ulike basisnæringene Basisnæringene i Lofoten og Vesterålen er landbruk, fiskeri og havbruk, foredlingsindustri og marint tilknyttet industri og for Lofoten spesielt reiselivstilknyttet virksomhet. Offentlig sektor utgjør i 2004 ca. 36 % av sysselsettingen og er den dominerende næringssektoren. Veksten i offentlig sektor har flatet ut, samtidig som avgangen fra primærnæringene har fortsatt. Det har ført til at det samlede antall arbeidsplasser i regionene har gått ned, siden veksten i tjenesteytende sektor ikke har fanget opp avgangen. Lofoten er den regionen som har lavest andel offentlig sysselsetting i fylket. Denne utviklingen er omtrent som for nasjonene som helhet med unntak av to forhold. Nasjonalt har veksten i forretningsmessig tjenesteyting vært langt sterkere, og konsentrasjonen av denne veksten ligger i det sentrale Østlandsområdet. Samtidig har veksten i den offentlige andelen av sysselsettingen vært høyere i Nord-Norge enn nasjonalt, slik at en i Nord-Norge ligger høyere i offentlig sysselsettingsandel enn i landet for øvrig. Ser vi Nord-Norge som helhet, er utviklingen mellom 1980 og 2001 beskrevet i tabell 1. Tabell 1. Endringene mellom næringer i Nord-Norge Antall sysselsatte 2001 Endringer Prosentvis endring Primærnæringene ,2 Industri og bergverk ,6 Bygg og anlegg ,1 Varehandel ,8 Transport, lagring ,0 Bank og finans, forretningsmessig ,6 tjenesteyting Offentlig og sosial og ,2 privat tjenesteyting Totalt, eksklusiv uoppgitte ,2 Nedgangen i primærnæringene var i 20-årsperioden på hele 43 %, mens industrien gikk tilbake med vel 37 %. Tjenesteytende sektor nesten 3-doblet sin sysselsetting i perioden. Varehandel, inkl. hotell og restaurant var den eneste sektor utenom tjenesteytende som vokste, om enn marginalt. Den vekst som har kommet i Nord-Norge, er hovedsakelig kommet i de sentrale byene. Tabell 2. Endring i sysselsettingen etter bosted og etter områdetyper Sysselsatte 2001 Endringer Prosentvis endring Sysselsatte 2000 Endringer Prosentvis endring Store byer , ,2 Sentrum , ,4 Periferi I , ,3 Periferi II , ,3 Totalt , Kilde: Endringene i sysselsettingen mellom , baserer seg på folketellingens oppgaver. Endringene mellom baserer seg på SSBs registerstatistikk. 9 Ref. Pedersen, NORUT 12

13 Store byer er i denne sammenheng hovedsakelig Alta, Tromsø, Bodø, Narvik, Mo. Sentrum er distriktssentra, mens periferi I er omlandskommuner til byer og distriktssentra. Sortland, Vestvågøy og Vågan er såkalte sentrumskommuner, mens Hadsel er definert som periferi I - kommune. De øvrige kommunene i regionene er periferi II kommuner. Av tabellen ser vi at det har vært en kraftig omfordeling av arbeidsplasser i retning av sentrumskommuner. Dette har sammenheng med nedgangen i primærnæringer og vekst i offentlig sektor og tjenesteytende næringer. Verdiskapingsmessig har imidlertid primærnæringene fortsatt utviklet seg. Effektivisering i den enkelte næring bidrar til imidlertid til at sysselsettingen går ned, og at den frigitte arbeidskraften går over i mer produktive næringer. Denne utviklingen kommer til å fortsette, men vil flate ut. En vekst i sysselsetting vil forutsette at man også oppnår en volummessig vekst som overstiger produktivitetsveksten. I praksis betyr det at økt regional verdiskaping kan komme med basis i to forhold, Økt omsetning som følge av økt lønnsomhet ved samme innsats av råvarer, arbeidskraft og kapital (dvs. bedre betalte produkter) Økt omsetning som følge av økt salg men med samme produktivitet pr. omsatt krone. Skal velferden i området øke, må begge faktorer virke. Den enkelte næring Landbruksnæringen forventer en fortsatt nedgang i antall bruk og i helårs arbeidsplasser. Med den bruksstruktur som en har i Lofoten og Vesterålen, vil dette slå inn også her. Vestvågøy vil etter all sannsynlighet få lavere nedgang enn de øvrige på grunn av at en har gjennomgående noe større bruk og et typisk landbruksmiljø. Det er økende aktivitet i landbruket på å utvikle næringsvirksomhet i tilknytning til primærproduksjonen og andre aktiviteter der en tar i bruk areal og anlegg som en del av opplevelse eller verdiskaping i andre sammenhenger. Dette er: Egen produksjon med basis i egne råvarer (egen matproduksjon som ost og kjøttvarer, urteproduksjon, tørkede produkter mv), gjerne som økologisk landbruk Gårdsturisme (leier ut ledige rom i hele eller deler av året) Opplevelse (ridning, utleie av båter, visninger) Tilrettelegging for naturbruk i samarbeid med reiselivsbedrifter Grønn omsorg (omsorgstilbud i primærnæringenes miljø) Utbyggingen av slike tilbud vil dempe avgangen fra landbruket, selv om den tradisjonelle primærproduksjonen i enkelte tilfeller utgjør mindre enn andre inntekter. Trenden innen fiskeriene avhenger i stor grad av ressursforvaltning, kvotepolitikk og strukturtiltak innen næringen. Flåten er i dag gjennomsnittlig 25 år gammel og i løpet av de neste år vil en stå overfor en betydelig utskifting. Salg av fartøy med kvoter vil med det eksisterende systemet fortsatt foregå, selv om man har satt en midlertidig stopp for strukturkvoteordningen. De ulike strukturordningene har ført til at fiskeflåtens gjennomsnittsstørrelse har økt. Det er forventet at denne tendensen vil fortsette. Den framtidige fiskeripolitikken vil være den dominerende faktoren for utviklingen av næringen og kommer til å få stor betydning for både strukturendring og bosetting i Lofoten og Vesterålen. Den desentrale strukturen i regionene er i hovedsak et resultat i spredningen av leveringsmuligheter. 13

14 Dagens mottaksstruktur vil bli endret i de nærmeste årene. Antallet fiskebruk vil fortsette å gå ned dels som følge av utviklingen i fartøystørrelse der fartøyene blir mer mobile, men også andre forhold som havneforhold, infrastruktur, offentlige pålegg overfor fiskeindustrien etc. har vesentlig betydning. Dette fører i sum til en sentralisering av mottakene og til en mindre aktivitet i de tradisjonelle fiskeværene. Parallelt med dette kan en også se for seg en annen trend som går på at kystflåten styrker sin posisjon gjennom evne til å levere fersk fisk til et voksende kvalitetsbevisst marked der sporbarhet og matvaresikkerhet står sterkt. Gjennom et samarbeid oppover i verdikjeden, er det fullt mulig å oppnå sikre leveranser av høykvalitets fisk med kvalitetsgarantier og sporbarhet (dokumentasjon av fangstområde, behandling av fisken og sikker transport). Dette vil kunne gi betydelig økning i marginene med økt pris pr. kilo. Markedsleddet vil imidlertid sitte med en dominerende maktposisjon, slik at det er helt nødvendig bl.a. å etablere langsiktige avtaler for å sikre fangstleddets og industriens interesser. Det må også skje en betydelig investering i systemer som sikrer at kvalitetsmål og sporbarhet oppnås. Teknologien for dette er allerede utviklet. Fangst for levendelagring er et viktig tiltak for å styrke muligheten for stabile leveranser i perioder utenom sesongene. Dette er vesentlig for å kunne etablere langsiktige avtaler som bidrar til å øke prisnivå, både til mottak og fisker. Den lave lønnsomheten i dag i fiskeindustrien er en utfordring i forhold til å møte den globale konkurransen. Arbeidskraftkostnadene for fryst filet er i dag på ca. 20 %. Dette gjør skipning av rundfrossen fisk til Kina for filetering økonomisk interessant så lenge man holder seg i et bulksegment av markedet. Økt investering i anlegg som kan ta store volumer vil føre til en økende automatisering som ledd i å styrke lønnsomheten. Dette vil også føre til en økende kapitalisering av industrisiden, og eierne vil i stadig større grad vil være lokalisert i Sør-Norge. Integreringen i større selskaper fører til at kompetansen innen marked og produktutvikling i større grad blir sittende utenfor Lofoten og Vesterålen. Over tid vil dette svekke kompetansebasen og redusere mange bedrifter til rene produksjonsenheter der eksportørene sitter andre steder enn i Nord-Norge. Fiskerinæringen trues i dag av rekrutteringsproblemer for visse typer kompetanse ved at supplybåtrederiene har fått nettolønnssystemer. Dette gjør fiskebåtrederiene mindre konkurransedyktig på lønnssiden, og man har fått vanskeligheter med å rekruttere personell med skipsførerpapirer. En styrking av relasjonene mellom Fiskerifagskolen på Gravdal og industrien der miljøet rundt Fiskerifagskolen trekkes inn i produktutvikling, vil bidra til å bygge strategisk kompetanse i regionen, med fokus på merkevarebygging og innovasjon. Det er ingen grunn til å anta at levert kvantum til regionene skal gå ned. Dersom det utvikles en effektiv logistikk, kan det leverte kvantumet øke med basis i utenlandske båter dersom det blir lagt til rette for det. Samlet verdiskaping fra fiskerisektoren vil ganske sikkert øke i regionen. Sysselsettingen vil etter all sannsynlighet fortsatt gå ned, både i fangstleddet og på landsida, ikke minst med basis i behovet for å styrke lønnsomheten. Havbruksnæringene vil fortsette veksten, selv om laks/ørret vil merke en utflating i produksjonsvekst. Det nye systemet med kjøp av konsesjoner vil også bremse veksten. Lønnsomheten vil imidlertid fortsatt øke med basis i fortsatt synkende produksjonskostnader pr. kilo biomasse. Produktivitetsveksten vil imidlertid etter hvert flate ut. 10 Oppdrett av nye arter vil stå for hovedveksten, særlig torsk. Oppdrett av kveite vil neppe vokse på samme måte som for torsk, men 10 jfr. Terje Vassdal, Norges Fiskerihøgskole: Mulige utviklingstrekk innen fiskeri og havbruk de neste 20 år. Foredrag Leknes/Stokmarknes 15. og 16. november

15 over tid forventes også her en økning. Selv om man er i den spede begynnelse, er det ingen grunn til at ikke oppdrett av torsk i et års perspektiv vil utvikle seg til en betydelig næring, gjerne i kombinasjon med fangst og oppforing av villfisk. Verkstedindustrien i regionen står overfor betydelige omstillingsproblemer. Nybyggingsaktiviteten er svært lav, og de fleste verkstedene lever i hovedsak av vedlikehold på fiskeflåten og ferger/hurtigbåter. Nye fiskebåter vil etter all sannsynlighet heller ikke kontraheres ved bedrifter i regionen i noen særlig grad, fordi økningen i størrelse gjør mange anlegg uaktuelle som produksjonssted. Med økende investeringer i nye båter, vil også vedlikeholdsmarkedet flate ut eller gå ned fordi nyere båter krever mindre vedlikehold enn den eldre flåten. Erfaringene fra Island der man har vært gjennom omstruktureringen i næringen tilsier dette. En del bedrifter har med hell gått over i andre segmenter, bl.a. mot petroleumssektoren i samarbeid med andre. Reiselivet har utviklet seg til å bli en betydelig sysselsettingsfaktor i regionen. I tillegg til den direkte omsetning i overnattings- og serveringsbedriftene, er det en betydelig avledet aktivitet i andre næringer. Særlig gjelder dette transportsektoren, varehandel, opplevelsesbedrifter, kunst- og kulturinstitusjoner mv. Næringen har fortsatt et stort utviklingspotensial. Lofoten som merkenavn står i dag meget sterkt, men selv om det er en økende trafikk i andre deler av året, er det 3-4 hektiske sommermåneder som står for det store volumet. Kapasitetsutnyttelsen er på rundt 80 % de travleste månedene. Lofoten hadde i 2004 ca overnattinger, mens Vesterålen hadde i underkant av Vågan har den desidert største overnattingskapasiteten på hotellsiden og den største trafikken. Her må nevnes at svært mange av rorbuanleggene registreres som campingovernatting til tross for at de fleste etter hvert har hotellstandard og serverer i egne restauranter. Vestvågøy har stor trafikk av cruiseskip, med over 70 anløp i De fleste turister kommer til Lofoten og Vesterålen med bil, enten over Bodø/Moskenes, Melbu/Fiskebøl eller Skutvik/Svolvær. Reiselivets videre utvikling er avhengig av at det er levende lokalsamfunn i regionene. Det knytter reiselivet opp mot den generelle utviklingen i fiskerinæringen og landbruket. En viktig trend er kombinasjoner der reiselivsaktiviteter er integrert i utøvelsen av andre næringer. Slike kombinasjoner vil være en viktig forutsetning for opprettholdelse av næringsgrunnlaget i de mer spredt bebygde områdene. Lofotens eventuelle opptak i verdens kulturarvliste kan medføre en positiv markedseffekt. På den annen side representerer dette også en trussel på grunn av en i utgangspunktet har høy trafikk. Uansett vil reiselivet i Lofoten de kommende årene utvikle seg sterkt dersom man oppnår en tilfredsstillende tilrettelegging der offentlige og private institusjoner trekker i samme retning. Det er avgjørende at det skjer en standardheving på de allment tilgjengelige tilbudene utenom overnattingsbedriftene. Hvordan dette skal finansieres er ikke løst. Lofoten er inne i et meget spennende arbeid med utvikling av en masterplan for reiselivsnæringen. Realiseringen av denne vil kreve et sterkt engasjement og etablering av et samarbeid mellom offentlig og privat sektor. 11 Verdiskapingen i sektoren vil øke framover. Sysselsettingsmessig vil en neppe oppleve en sterk vekst. Det har sin hovedårsak i at næringen i dag er preget av deltids- og sesongarbeid. Større trafikk og jevnere fordeling av denne vil føre til at arbeidsplassene blir mer permanente. Dette vil også føre til investeringer i standardheving. Veksten i sysselsetting vil først og fremst komme innenfor opplevelsesrelaterte bedrifter som arbeider tett opp til overnattings- og transportbedriftene. Vesterålen står p.t. overfor en utfordring ved at de mister mye trafikk som skal til Lofoten når Lofast står ferdig i Dette tapet av trafikk må kompenseres gjennom en økning i den selvstendige markedsføringen av Vesterålen som reisemål. 11 Se 15

16 Sysselsettingsprognose Det er vanskelig å lage en framskriving over 20 år som er konsistent. Det har sammenheng med at teknologisk utvikling og innovasjon innen næringene endrer relasjoner mellom dem drastisk. Prognosemodellene fanger i mindre grad opp denne dynamikken. Agenda/NORUT gjennomførte i tilknytning til utredningene i ULB en sysselsettingsprognose for regionene samlet ved bruk av prognosesystemet PANDA. 12 Denne viser en svak vekst i antall arbeidsplasser, fra i 2001 til i Prognosen er basert på at hovedtrekkene fra 1990-årene fortsetter. Figur 5. Sysselsettingsprognose Lofoten/Vesterålen uten eksterne vekstimpulser (Agenda/Norut) statlig tj.yting Kommunal tj.yting Privat tj.yting Forr.m. tj.yting Post & tele Transport Hotell & restaur. Varehandel Bygg & anlegg Kraft og vannfors. Annen industri Fiskeind/havbruk Landbruk/fiske Av figuren ser vi at tilbakegangen innen primærnæringene og fiskerindustri/havbruk kan forventes vil fortsette. En mindre vekst vil kunne komme innen annen industri og i hotell og restaurant. Veksten vil komme innenfor de tjenesteytende sektorene, både knyttet til forretningsmessig og privat tjenesteyting. Dette er næringer som krever et større omland og vil lokaliseres i sentra. Effekten på befolkningsstrukturen er en fortsatt regional sentralisering. Selv om prognosen viser vekst, vil den neppe innebære tilflytting. Dette har sammenheng med at det er underdekning av arbeidsplasser og relativt stor utpendling. Når det gjelder regionenes evne til å generere vekst, er dette studert i en rapport fra Østlandsforskning 13 på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Regionene er her vurdert med basis i næringsstrukturen, vekst i næringene, kompetansenivå med mer med sikte på å vurdere om regionene evner å konkurrere om lokalisering og arbeidsplasser. I denne faller Lofoten i laveste kategori og Vesterålen i nest laveste kategori. Begge regioner har med andre ord vanskelig for å konkurrere når det er snakk om å skape ny vekst. 12 Beskrivelse av samfunnsmessige forhold i Nord-Norge. Agenda/Norut R3910EHO 13 Selstad, Tor: Regionenes tilstand 50 indikatorer for vekstkraftige regioner. ØF-rapport 07/

17 Regionene trenger med andre ord vekstimpulser som kan stanse trenden i arbeidsrelatert flytting. Dette krever koordinert innsats med deltakelse fra offentlige og private aktører. Det er vesentlig å understreke at uansett vekstimpuls må regionene i stor grad basere sine strategier på foredling av regionale ressurser, det være seg naturgitte eller kunnskapsmessige som er utviklet over tid. Mulige nye vekstimpulser Ut fra gjennomgangen foran, er det åpenbart at Lofoten og Vesterålen trenger nye vekstimpulser for å møte en prognostisert nedgang i folketall. Omstruktureringen i befolkningen med reell nedgang i den yrkesaktive befolkningen er en trussel mot velferdsutviklingen i regionene. Å snu flyttestrømmen, dvs. øke den yrkesaktive innflyttingen og beholde flere av dagens beboere, er viktig. Da er en vesentlig forutsetning at det kan tilbys attraktive arbeidsplasser som er utfordrende for dagens ungdom og gjør det interessant å flytte tilbake etter endt utdanning. Mulige vekstområder kan være: Bioteknologisk industri med basis i marine råstoffer. Vesterålen har opplevd en betydelig vekst innen bioteknologisk produksjon, dels med basis i kommersialisering av FoU, dels med basis i å utnytte trender innen livsstil/kosthold. Med den store tilgangen på marine ressurser fra havet og fra fiskeindustrien, kan dette representere en vekstfaktor dersom forholdene legges til rette gjennom samarbeid og utviklingsprogrammer. 14 Styrking av romfartsmiljøet på Andøya kan bli en viktig faktor som kan gi overrislingseffekter på andre bedrifter. Andøya Rakettskytefelt og Norsk Romfartssenter er blitt et senter for mye av satellittog romfartsbasert teknologiutvikling i Norge, og er tett integrert i store europeiske forskningsprogrammer sammen med universitetene. I kombinasjon med overvåkningskompetansen som finnes knyttet til Orion-skvadronen, bør en legge vekt på å utvikle Andøya som senter i miljøovervåking av Barentshavet og nordområdene i samarbeid med satellittmiljøet i Tromsø. Det gode liv i Lofoten og Vesterålen med fokus på kultur, helse og gode mattradisjoner kan bidra til vekst. 15 Man har lyktes med samarbeid om reisemålsutvikling og oppnådd en god fordeling av besøket til regionen over hele året. Lofoten er motoren i dette, men det må forutsettes at Vesterålen lærer av utviklingen i sør og jobber aktivt med egen profilering og utvikling. Grønn energi kan representere en ny næring. Lofoten og Vesterålen er med sin geografiske plassering et velegnet sted for produksjon av både vindkraft og bølgekraft. Til tross for protester ved utbygging av vindmølleparken på Andøya, representerer fornybar energi en viktig utviklingsretning innen energiforsyning i Norge. Selv om CO 2 spørsmålet blir løst og det kan bygges gasskraftverk, vil ren fornybar energi være etterspurt. Plassering av vindkraftverk og bølgekraftverk krever grundig planlegging og samarbeid mellom miljømyndigheter og utbyggere. For at dette skal bli en vekstnæring kreves det etter all sannsynlighet at det blir etablert en samlet plan på linje med petroleumsutvikling og vannkraftutbygging. Et viktig problem som gjelder overføringskapasitet mellom Nord- og Sør-Norge, må løses for at energien kan utnyttes effektivt i og med at Nordland i dag er et overskuddsfylke for elektrisk kraft. Utbygging av petroleumsfelt med ilandføring til Lofoten/Vesterålen er en av de mer håndfaste vekstimpulser, fordi det er rimelig godt kjent hva slags type etterspørsel og ringvirkninger som genereres. Bransjen er også høyproduktiv med stor nasjonaløkonomisk effekt. Overrislingseffektene på lokalsamfunnene er vesentlige på grunn av generell styrking av infrastruktur på og omkring 14 Ref: ARENA Et attraktivt Nord-Norge. Bilag til konjunkturbarometer for Nord-Norge. Høst Jfr. Scenariet Look to Lofoten i: Lofoten som reisemål mot 2015 en forstudie for arbeidet med bedre reisemålsutvikling. Mimir as,

18 ilandføringssteder. Dette er i neste omgang med på å styrke også det ikke petroleumsrettede næringslivet. Mulige trusler Nye vekstimpulser vil alltid representere trusler mot det bestående fordi de ofte bryter med eksisterende struktur i næringslivet. Slik sett representerer de energiorienterte utviklingsretningene de største truslene med bakgrunn i konflikter i forhold til miljø og tradisjonelt næringsliv. Denne type utfordringer må løses dersom en skal lykkes å utnytte trekkraften i et voksende marked. Særlig er Lofoten avhengig av levende lokalsamfunn som grunnlag for utvikling av reiselivsnæringen. Verneinitiativ som går ut over mulighetene til å drive tradisjonell næringsaktivitet, vil svekke grunnlaget for reiselivsnæringen. Det er helt avgjørende for den framtidige fiskerinæringen av det etableres et forvaltningsregime som får kontroll med bestandsutviklingen og at man får bukt med rovfisket i Barentshavet. Begge regioner har i dag en næringsstruktur som gjør at høyere utdannet arbeidskraft ikke har mange sysselsettingsmuligheter i regionen utenfor offentlig sektor. I tillegg er tendensen i dag at unge kvinner har større tendens til å flytte ut for utdanning og arbeid enn unge menn. Kombinert med det faktum at det i dag er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, representerer det en stor utfordring å etablere arbeidsplasser som tiltrekker seg kvinner med høy utdanning. Denne utfordringen må tas på alvor av næringsliv og forvaltning om man skal klare å snu strømmen. Dette er en situasjon som gjør at regionene kan falle ytterligere etter i forhold til byregionene. En generell trussel ligger i mangel på initiativ både hos offentlige og private aktører til å inspirere og støtte opp om personer og prosjekter som har gode potensialer for å utvikle ny næringsvirksomhet. Nyere forskning viser at utvikling av sterke næringsklynger krever samarbeid og koordinering mellom offentlige og private aktører med ulike roller. Samvirke i et innovasjonssystem er sentralt for å utvikle næringsklynger. 16 En helt sentral forutsetning er tilgangen på forskningsmidler og muligheter til å bygge opp næringsrelaterte forskningsmiljøer i landsdelen med forgreninger inn i regionene. I denne sammenheng representerer regionenes egen tendens til å bygge miljøer selvstendig, og ikke integrert i større nettverk, en trussel i seg selv. Kravene til kompetanse og integrasjon i fagmiljø er helt sentralt for å bygge gode regionale miljø. Dagens samfunn og dets kompleksitet krever samarbeid horisontalt og vertikalt. Mangel på nasjonal prioritering i kampen om forskningsmidler representerer derfor en trussel mot miljøer utenfor den umiddelbare nærhet av universitetene og de sentrale forskningsmiljøene. De mest sentrale utfordringene vil derfor være: For lite fokus på behovet for styrking av den regionale verdiskapingen som grunnlag for levende lokalsamfunn Riktig forvaltning av fiskeressursene og kontroll av uttaket av ressursen. For stor fokusering på miljømessige aspekter i forhold til regional verdiskaping. Et for sterkt vernefokus vil redusere mulighetene for å realisere næringsutvikling basert på lokale/regionale ressurser Utvikle arbeidsplasser som tiltrekker seg kvinner med høyere utdanning Mangel på nasjonal prioritering i tildeling av forskningsmidler til landsdelen og / eller for lite initiativ fra lokale / regionale aktører 16 Johnstad, Tom: Klynger, nettverk og verdiskaping i Innlandet. NIBR-rapport 2004:8 18

19 Sterk fokusering på miljømessige aspekter i forhold til utbygging av næringsvirksomhet er viktig. Her må man forholde seg til både nasjonale og internasjonale miljøkrav. Enhver utbygging enten på sjø eller land vil måtte foregå i henhold til disse kravene. 19

20 PERSPEKTIVER OG FORUTSETNINGER KNYTTET TIL OLJE OG GASS Om forutsetninger Med en målsetting om å vurdere ringvirkninger av en olje og gassvirksomhet år fram i tid, kreves det at noen forutsetninger må velges. Disse vil kunne bestå av en rekke parametere. I forvaltningsplanen er det gjort mange forutsetninger, og det er bl.a. tatt utgangspunkt i at det gjøres ett oljefunn i Nordland VI og ett oljefunn i Nordland VII, mens det i Barents-sekretariatets siste studie er brukt et oljefunn i Nordland VII. Dette bør ikke uten videre tas for gitt som basis for nye utredninger om Lofoten og Vesterålen. Forutsetningene som er anvendt i Forvaltningsplanarbeidet er først og fremst valgt med sikte på å få fram trusselbildet mot det biologiske mangfoldet, fordi oljefunn innebærer større miljømessig risiko, ikke hva som er mest sannsynlige funn. Ressurser Vesterålen og utenfor Lofoten 17 Barentshavet og Lofoten er to forskjellige geologiske provinser. Generelt representerer Barentshavsokkelen et svært stort mangfold av letemodeller fra et stort geologisk tidsspenn, og mange av disse letemodellene er fortsatt ikke utforsket. Sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen er av en ganske annen karakter. Her er det stort sett den klassiske letemodellen i bergarter av tidlig og midt Jura alder som er interessante. Videre så er kontinentalsokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen smal, og er således en arealmessig begrenset leteprovins, men med høyt potensial. Historie og utvikling Stortinget vedtok å åpne områdene Vøring- og Mørebassenget og store deler av Nordland VI for leteboring i 1994, jf St. meld. nr. 26 ( ). De delene av Nordland VI som ble åpnet, fikk særlige begrensninger knyttet til seg. I 15. tildelingsrunde i 1996 ble to utvinningstillatelser tildelt i det åpnede området av Nordland VI. Det ble i år 2000 boret en brønn (6710/10-1) i dette området. Det ble ikke påvist hydrokarboner i brønnen. Nordland VII og resten av Nordland VI er ikke åpnet for leteboring. Det innebærer at det ikke kan tildeles utvinningstillatelser i dette området før Stortinget eventuelt åpner området for petroleumsvirksomhet. Dersom Stortinget skulle beslutte å sette i gang en konsekvensutredning med sikte på å åpne disse områdene for petroleumsvirksomhet, vil den tiden det normalt tar å gjennomføre konsesjonsrunder, utforske mulige lisenser og bygge ut eventuelle funn tilsi at petroleumsproduksjon i disse områdene tidligst vil kunne starte år etter at konsekvensutredninger startes. Da disse områdene ligger langt fra eksisterende infrastruktur, må et eventuelt lønnsomt funn være så stort at det bygges ut som en selvstendig utbygging. En faggruppe fikk i november 2004 som oppgave å sammenstille det faglige grunnlaget for helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Med utgangspunkt i tidligere utredninger ble det laget flere scenarier for fremtidig utvikling. I scenarie A (utgangspunkt middels aktivitetsnivå i ULB petroleumsaktivitet) er det antatt følgende aktivitet i området: Det første oljefeltet, Nordland VI, startet produksjon i Feltet inneholder 50 mill Sm 3 olje. Utbyggingen er antatt å foregå med en flytende produksjonsenhet (FPSO) med transportrør for olje til land. Oljefeltet Nordland VII, som er like stort som Nordland VI, er under utbygging og starter produksjon i Alle operasjoner vil foregå fra land. 17 Kilde: Oljedirektoratet, notat av

21 Ved etableringen av scenariene er det lagt vekt på å være mer forventningsrettet. Det betyr at scenariene skal: Være representative for hele det geografiske utredningsområdet Inkludere lokaliteter som vurderes som potensielle konfliktområder med fiskeri- og miljøinteresser Hvor mulig, dekke funn eller områder med forventning om funn Selv om det i dette scenariet er antatt at det gjøres oljefunn, er det vel så sannsynlig at det blir gjort gassfunn i området (ref tabell 3). Petroleumsressurser Letemodellanalyser viser at om lag 20 prosent av de uoppdagede ressursene i Norskehavet ligger i dette området. Over 60 % av ressursene er anslått å være gass. Det er ikke påvist hydrokarboner her og datagrunnlaget er varierende, slik at det er betydelig usikkerhet knyttet til om det blir gjort funn. Samtidig er også potensialet for høyere ressurser betydelig. Område Væske Forventet Gass Forventet Totalt Forventet Lavt nivå (P90) Høyt nivå (P10) Lavt nivå (P90) Høyt nivå (P10) Lavt nivå (P90) Høyt nivå (P10) Barentshavet Norskehavet herav (85) (140) (250) Lofoten Nordsjøen Totalt Tabell 3: De uoppdagede petroleumsressursene (i millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter - Sm 3 o.e.), fordelt på områder og forventningsnivå. (Lave og høye nivå kan ikke summeres) Det seismiske datagrunnlaget i Nordland VI varierer sterkt. Det er gjennomført både 2D- og 3Dundersøkelser i området. I de østlige delene er datadekningen forholdsvis bra, mens i de nordvestlige deler av Nordland VI er den seismiske datadekningen lav. Datakvaliteten varierer også mye i området. Det seismiske datagrunnlaget i Nordland VII og Troms II består av 2D seismiske undersøkelser. Fordi områdene ikke har vært åpnet for kommersiell leting, er datadekningen relativt sparsom. Selve skråningen ned mot dyphavet er også svært dårlig dekket av seismikk. Datakvaliteten i Nordland VII er gjennomgående av dårlig til middels god kvalitet med enkelte unntak. Den dårlige datakvaliteten skyldes delvis at mange av de seismiske undersøkelsene er av eldre dato, og delvis at de naturgitte forholdene (bunnforholdene) gjør det vanskelig å få gode seismiske opptak. Det er identifisert en rekke prospekter og prospektmuligheter i områdene. I enkelte av områdene medfører dårlig seismisk datadekning og kvalitet og manglende geologisk kontroll at det er vanskelig å definere prospekter med stor grad av sikkerhet. OD vurderer likevel potensialet i disse områdene som betydelig. Det er mest sannsynlig at det vil bli funnet gass. Likevel er det i mindre bassenger forventet å finne en oljedannende kildebergart som kan gi oljefunn. I følge OD ligger kildebergarten i de fleste områdene så dypt at gass er den forventede hydrokarbontype. 21