Søre-Midøy vannverk, tiltak i forbindelse med endring av riksvei 668 ved bygging av ny trasé Drynjasund-Gangstad. Midsund

Transkript

1 Postboks Lade 7002 TRONDHEIM Tlf Telefaks $33257 Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Søre-Midøy vannverk, tiltak i forbindelse ed endring av riksvei 668 ved bygging av ny trasé Drynjasund-Gangstad. Forfatter: Sylvi Gaut Fylke: Møre og Rosdal Kartblad (M=1: ) Ålesund Forekostens navn og koordinater: Søre-Midøy vannverk (32V ) Feltarbeid utført: 29-30/ Rapportdato: Oppdragsgiver: Vegvesenet i Møre og Rosdal Koune: Midsund Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) 1220 III Brattvåg Sidetall: 23 Pris: 90,- Kartbilag: Prosjektnr.: Ansvarlig: Saendrag: Søre-Midøy vannverk ligger på Midøya i Midsund koune og forsyner ca 200 personer og noen indre gårdsbruk fra to borebrønner i fjell, BH2 og BH3. I forbindelse ed olegging av riksvei 668, strekningen Gangstad - Drynjasund, har Norges geologiske undersøkelse (NGU) fått i oppdrag fra Statens vegvesen i Møre og Rosdal å vurdere dagens tilstand og hvilke konsekvenser og risiko riksveien vil utgjøre for grunnvannskvaliteten i BH3 so blir liggende 1,7 fra den nye veien. Feltarbeid ble utført i august 2001 ed kartlegging av løsassedekket og vurdering av brønnutforing. Generelt sett er terrenget kupert. Løsassene har salet seg i forsenkningene, ens det på toppene stort sett er et usaenhengende, tynt torvlag over fjell. Flyfototolkning og befaring viste flere arkerte sprekkesoner ed retning VSV-ØNØ eller NV-SØ. BH2 ligger i et oråde ed tynt, usaenhengende løsassedekke, ens rundt BH3 har løsassene stor ektighet so gir god beskyttelse av grunnvannet. Grunnvannet fra BH2 har god kvalitet, ens vannet fra BH3 har for høyt innholdet av jern og angan. I forbindelse ed veiutbyggingen å det gjennoføres et prøveprogra der grunnvannet fra BH3 analyseres på helseskadelige stoffer so beskrevet i tabell 4 i Drikkevannsforskriften i tillegg til alifater og en generell fysikalsk-kjeisk analyse av brønnvannet. Det bør også tas én full analyse, ed unntak av Alifater, på grunnvannet fra BH2. En bedre sikring av BH3 ed gjenfylling av dagens ku, heving av foringsrøret og ontering av ny ku ed brønnhus, anbefales. Langs veien å det gå tette grøfter so saler opp overflatevann og leder dette bort via avløpsnettet. Det bør også onteres autovern på begge sider av veien. Veisalting og sprøyting av veiskulder å forbys. NGU gjør opperkso på at et alternativ til opprustning av BH3 og grundig sikring av veien er boring av en ny brønn so ikke koer i konflikt ed den nye veitraséen Eneord: Hydrogeologi Grunnvann Vannverk stort Borebrønn Grunnvannskvalitet Løsasser Sårbarhet Veibygging Fagrapport

2 9 < > * 2.1 Bakgrunn Feltarbeid... 5! " $ $ ' + $ ' ' 8 ' $ ; ' $ / $ $ " 3.1 Løsassedekket Berggrunn... 5 ** # $!% & &%& ')($ % 4.1 Brønn Brønnutforing og plassering Vannkvalitet Brønn Brønnutforing og plassering Vannkvalitet ", $ -$ %.0/ $1' - %-&2&%&%- 5.1 Igangsatt prøveprogra/innledende analyser Videre prøveprogra Kostnader $ %2' 5$ 6 $ 7 34$ %2' $ %-&!:2& % 7.1 Under bygging: Selve veien =2 %-' &! 6 ' $!% &!8 &? %

3 2 2 Med all sannsynlighet vil selve veiutbyggingen ha liten innvirkning på grunnvannets kvalitet. Løsassedekket rett rundt BH3 har stor ektighet og gir god beskyttelse av grunnvannet og det skal ikke foretas noen sprengning so vil kunne innvirke på sprekkene i fjellet. Det er likevel nødvendig å foreta en grundig undersøkelse av drikkevannskvaliteten i BH3 før utbygging finner sted for å fastlegge dagens tilstand. Gjennoføring av et prøveprogra er beskrevet i kapittel 5. Det anbefales å ta to runder ed analyser i forkant der det analyseres på helseskadelige stoffer so beskrevet i tabell 4 i Drikkevannsforskriften. I tillegg bør det analyseres på Alifater (oljeprodukter) og foretas en generell fysikalsk-kjeisk analyse av brønnvannet. Det bør også bli tatt én full analyse, ed unntak av Alifater, på grunnvannet fra BH2 før veiutbyggingen starter da vannverket benytter begge brønnene. En bedre sikring av selve borhullet vil være nødvendig. I kapittel 6 foreslås det å fylle igjen dagens ku, heve foringsrøret og ontere ny ku ed brønnhus. Den største forurensningsfaren vil oppstå når veien tas i bruk og veien å derfor sikres grundig so beskrevet i kapittel 7. Overflatevann å sales opp i grøfter so rundt brønnen å være tettet ed ebran/folie. Vannet å ledes bort via avløpsnettet. Det bør også onteres autovern på begge sider av veien. Veisalting og sprøyting av veiskulder å forbys. NGU gjør opperkso på at et alternativ til opprustning av BH3 og grundig sikring av veien er boring av en ny brønn so ikke koer i konflikt ed veibyggingen %$ Søre-Midøy vannverk ligger på Midøya i Midsund koune og forsyner ca 200 personer og noen indre gårdsbruk. Vannforbruket antas å variere ello 3000 l/t og 6000 l/t. Mest vann brukes i soerhalvåret i forbindelse ed vanning. Vannverket benytter to borebrønner i fjell, BH2 og BH3 vist på kartbilag 1. BH2 ble boret i 1973 og BH3 i Brønnene er henholdsvis 37 og ca 100 dype (vedlegg 1 og 2). Det er bestet å legge o deler av riksvei 668 ed ny trasé Gangstad - Drynjasund. Traséen vil ligge langs grusveien so passerer BH3 ved Gangstad og avstanden fra veikanten til brønnen vil bare være 1,7. I denne forbindelse har Norges geologiske undersøkelse (NGU) fått i oppdrag fra Statens vegvesen i Møre og Rosdal å vurdere dagens tilstand og hvilke konsekvenser og risiko riksveien vil utgjøre for grunnvannet i brønnen. I tillegg vil det bli gjort en generell vurdering av orådet rundt vannverkets brønner. 4

4 3) ' %$ 5 Forberedelser til feltarbeidet bestod i flyfototolkning og studier av berggrunnskart (Mørk 1989) og løsassekart (Larsen et al. 1988) i ålestokk 1: Feltarbeid ble utført 29. og 30. august Arbeidet bestod i å kartlegge utbredelsen av løsassedekket sat åling av strøk (retning) og fall på en del sprekker i fjellet. I tillegg ble brønnutforingen til vannverkets to brønner vurdert. Bruk av geofysiske undersøkelser for å kartlegge store, overdekte sprekkesoner ble vurdert. Dette ble ikke utført da etodene ikke ville kunne si noe sikkert o sprekkenes vannføring % ' Kartbilag 1 viser fordelingen av løsassene i orådet. Generelt sett er terrenget kupert og løsassene har salet seg i forsenkningene, ens toppene stort sett har et usaenhengende, tynt torvlag over fjell. Orådene ed saenhengende løsassedekke har gjerne "tett" bunnorene over fjell ed et løst lag av strandvasket ateriale på toppen (Gjestad & Anda 2001). Arealbruken er so regel dyrka ark ed gress. 8 $ $ Berggrunnen i orådet består av to typer gneis. I orådet rundt BH3 og nordover er gneisen båndet ed afibolittiske og lyse kvarts- og feltspatrike lag, ens det SSV for BH3 koer inn en kile beskrevet so afibolittisk gneis (Mørk 1989). Måling av strøk (retning) og fall på sprekker i felt viser at gneisen har to hovedsprekkeretninger VSV-Ø NØ og tverrsprekker NNV-SSØ. De fleste sprekkene ed strøk otrent VSV-Ø NØ (N75 Ø ) har et oderat (~40 ) fall ot sør (foliasjonsparallell) ens noen har et er steilt fall ot nord. Tverrsprekkene NNV-SSØ har et steilt fall ot øst. I tillegg er det en del sprekker so faller ot nordøst og so har strøkretning otrent NV-SØ. Flyfototolkning og befaring viste flere arkerte sprekkesoner (kartbilag 1) i terrenget. Disse har enten retning VSV-Ø NØ eller NV-SØ. 5

5 ? # #? = # # =?2,)? = ** Vannverkets borhull ble plassert av Knut Ellingsen, NGU i 1971 (Ellingsen 1971) etter befaring og flyfototolkning. Den gang ble totalt syv borpunkter foreslått i prioritert rekkefølge. Boring er foretatt på lokalitetene 1-3, hvorav brønner er etablert på lokalitetene 2 (BH2) og 3 (BH3). Vannverket ble godkjent 26. januar Det tas ånedlige prøver for analyse av bakteriologisk kvalitet sat kvartalsvise prøver for analyse av noen fysikalsk-kjeiske paraetere. Prøvene tas fra kran på ledningsnettet og representerer derfor salet vann fra både BH2 og BH3. Prøvene analyseres ved Rosdalen næ ringsiddeltilsyn. Det er ikke tatt noen utvidede vannprøver i henhold til Drikkevannsforskriften (Sosial- og helsedeparteentet 1995) i forbindelse ed godkjenning av vannverket. Vannverket har et høydebasseng ed et volu på Vannet i vannbassenget er blakket. Dette skyldes trolig leirpartikler. 8 $ Brønnutforing og plassering BH2 ble boret 5. juni 1973 av Vestnorsk Brønnboring AS. Brønnen er loddrett og ca 37 dyp. Brønnens kapasitet etter avsluttet boring ble anslått til 3600 l/t (vedlegg 1). Brønnens foringsrør er av plast og stikker ca 0,5 over bakkenivå. Foringsrøret har ikke ontert lokk. Brønnen ligger på et oråde der løsassene består av et usaenhengende tynt torvlag over fjell. Grunnet dårlig kvalitet, bl.a. bakteriologisk er det foretatt utbedringer rundt brønnen (figur 4.1). Torvlaget rundt brønnen er fjernet og fjellet er spylt. Et "hus" er bygd rundt brønnen ved hjelp av lecablokker. Isolasjonssku er benyttet for å tette ello lecablokkene og ot fjell. I tillegg er det benyttet et tettestoff ned langs foringsrøret for ytterligere å hindre nedtrengning av overflatevann langs foringsrøret. Taket på brønnhuset består av en huntonittplate so er lagt over lecablokkene. Det er ingen inngjerding eller klausuleringssoner rundt brønnen. Brønnen ligger i et oråde so benyttes so uteareal for skolen. Sør for brønnen er det dyrket ark ed gress. Forannen for vannverket (Ole Ståle Sandnes) oppgir at det i dag benyttes natur- og kunstgjødsel, en lite, o noe, sprøyteidler på dyrket ark i orådet. Dagens arealbruk rundt BH2 tilsier derfor at det er liten forurensningsfare etter at vannverket foretok utbedringer av brønnen for å hindre bakteriologisk forurensning. Tynt og usaenhengende løsassedekke rundt BH2 gir iidlertid liten renseeffekt av vannet so infiltrerer grunnvannsagasinet. Det anbefales derfor å settes opp et gjerde rundt brønnen for å hindre ferdsel fra bl.a. skoleelever og dyr kloss inntil brønnen. 6

6 Figur 4.1 Bildet viser brønnhuset rundt BH2 fotografert Torva er fjernet og fjellet er rengjort før huset er bygd opp Vannkvalitet Vannverket har hatt probleer ed bakterier i grunnvannet fra BH2. Vannverkseier ente at dette skyltes overflatevann so rant inn i brønnen og har foretatt utbedringer. Utbedringene ser ut til å ha hjulpet da vannprøver analysert etter utbedringene har et bakterietall so ligger innenfor kravene i Drikkevannsforskriften. En utvidet fysikalsk-kjeisk analyse ble utført ved Rosdal næ ringsiddeltilsyn (RNT) i ånedsskiftet ai-juni 2001 (vedlegg 3) og en er ofattende analyse ble foretatt ved NGU i septeber 2001 (vedlegg 4). Analysene viser at grunnvannet fra BH2 tilfredsstiller kravene i Drikkevannsforskriften ed unntak av turbiditet derso brønnen ikke brukes jevnlig. Noen av analyseverdiene er likevel koentert. Største tillatte konsentrasjon for fargetall og turbiditet er henholdsvis 20 og 4. Fargetall og turbiditet ålt ved RNT var henholdsvis 2 og 1,3. Mens ålingene gjort av NGU viser et fargetall på 6,37 og en turbiditet på 64. Kort pupetid før vannprøven ble tatt har forårsaket den ekstret høye turbiditeten ålt av NGU, og kan også ha innvirket på fargetallet. 7

7 Målingene viser viktigheten av at både BH2 og BH3 benyttes jevnlig for at ikke drikkevannskvaliteten skal forringes. Saenlikning av analysene gjort ved RNT og NGU viser at ioneinnholdet varierer gjenno året. Analyseresultatene viser at innholdet av jern variere ello 0,04 g/l (RNT) og 0,087 g/l (NGU). Begge disse verdiene ligger under største tillatte konsentrasjon på 0,2 g/l, ens analyseresultatene fra ai-juni også ligger under veiledende verdi på 0,05 g/l. Innholdet av angan ligger ello 0,03 g/l (RNT) og 0,002 g/l (NGU). Målingen gjort ved RNT ligger under største tillatte konsentrasjon på 0,05 g/l ens analyseresultatene fra septeber også ligger under veiledende verdi på <0,02 g/l. Ellers er innholdet av natriu ålt til 46 g/l (RNT) og 38,7 g/l (NGU). Dette er høyere enn anbefalt verdi på <20 g/l, en godt under største tillatte konsentrasjon på 150 g/l. Drikkevannsforskriften har satt veiledende verdi for bariu (Ba) til 0,1 g/l, ens WHO har satt en grense på 0,7 g/l. Grunnvannets innhold av Ba på 0,29 g/l (NGU) ligger ello disse verdiene. Innholdet av fluorid i de to ålingene (0,55 g/l RNT og 0,40 g/l NGU) ligger godt under største tillatte konsentrasjon på 1,5 g/l. Målingene tyder heller ikke på noen forurensning av nitrogen fra landbruket da innholdet av både nitritt (<0,005 g/l RNT og <0,05 g/l NGU) og nitrat (<0,05 g/l NGU) ligger langt under største tillatte konsentrasjon på henholdsvis 0,16 g/l og 44 g/l. 8 $ Brønnutforing og plassering BH3 ble boret i 1989 av Heistad Brønnboring. Brønnen er loddrett og cirka 100 dyp (Vedlegg 2). Løsassedekket består av "tett" bunnorene ed en antatt ektighet på Det er trolig et pereabelt topplag (1-2 ) ed grus og stein (Gjestad og Anda 2001). Vannverket oppgir grunnvannsspeilet til å ligge otrent i overgangen løsasser/fjell. Brønnen er plassert i en seentku ed et lekk trelokk (figur 4.2). Det er gravd ut rundt foringsrøret inni kuen og drøyt 1 vises. Toppen av foringsrøret ligger i flukt ed bakkenivå. Røret er forsynt ed et låsbart lokk Kuen har ikke støpt bunn og ingen pukkdrenering. Det observeres litt fukt i kuen. Dette skyldes trolig kondens. Det er ingen inngjerding eller klausuleringssoner rundt brønnen. Flyfototolkning viser at BH3 ligger i skjæ ringspunktet ello to sprekkesoner. Den est arkerte har retning NV-SØ og den noe indre har retning VSV-Ø NØ. Fallet på sprekkesonene har det ikke væ rt ulig å bestee eksakt på grunn av angel på fjellblotninger. Opplysningen o at grunnvannet fra BH3 inneholder partikler kan indikere at brønnen ates fra den est arkerte sonen. Sonen utgjør en forsenkning fylt ed løsasser, og leire eller annet finstoff kan uligens vaskes ut fra sprekkesonen. 8

8 Brønnen ligger i dag fra fylkesvei 204 og 2-3 fra en lite trafikkert grusvei so går inn til en gård ed elkeproduksjon, et bolighus og en gravlund. Ellers ligger det fe bolighus innenfor en avstand på I brønnens næ roråde bl.a. på vestsiden av grusveien og cirka 50 øst for brønnen er det en del dyrka ark ed gress. Det benyttes både natur- og kunstgjødsel, en inialt ed sprøyteidler. Rundt BH3 er det et saenhengende løsassedekke ed stedvis stor ektighet (10-15 ). Dette gir god rensing av vann so infiltreres i grunnen næ r brønnen og dered gir det brønnen en god beskyttelse ot forurensning. Deriot skal an ikke så langt unna før fjellet når opp i dagen. Ut i fra dagens arealbruk anses brønnen likevel å væ re godt beskyttet, en det bør onteres et brønnhus og settes opp gjerde. Figur 3.2 Bildet viser BH3 til høyre fotografert ot riksvei 204 forbi Gangstad. Den nye riksveien vil gå langs grusveien på bildet, so i dag fører inn til en gård et bolighus og en gravlund. Fotografert

9 ? Vannkvalitet Bakterietallet påvist i grunnvannet fra BH3 har ikke overskredet kravene i Drikkevannsforskriften. Fysikalskkjeisk analyse av brønnvannet fra BH3, utført ved NGU septeber 2001(vedlegg 4), viser at grunnvannet ikke oppfyller alle kravene til drikkevann i Drikkevannsforskriften. Fargetallet ligger på 9,95 og turbiditeten er 1,7. Begge disse verdiene ligger under største tillatte konsentrasjon på henholdsvis 20 og 4, en kunne godt væ rt lavere. Grunnvannet har deriot for høyt innhold av jern og angan. Innholdet av jern er 0,46 g/l ot største tillatte konsentrasjon på 0,2 g/l og innholdet av angan er 0,087 g/l og skal væ re under 0,05 g/l. Innholdet av natriu er 50,7 g/l og ligger over veiledende verdier på <20 g/l, en under aksial tillatt konsentrasjon på 150 g/l. Drikkevannsforskriften har satt veiledende verdi for bariu (Ba) til 0,1 g/l, ens WHO har satt en grense på 0,7 g/l. Grunnvannets innhold av Ba på 0,29 g/l ligger ello disse verdiene. Innholdet av fluorid (0,25 g/l) ligger under største tillatte konsentrasjon på 1,5 g/l. Innholdet av nitritt og nitrat er begge på <0,05 g/l noe so er godt under kravene i Drikkevannsforskriften på henholdsvis 0,16 g/l og 44 g/l. De lave verdiene viser at det ikke er noe nitritt eller nitrat so er tilført grunnvannet fra landbruket. Det er ikke oppgitt veiledende verdier for fluorid, nitritt og nitrat. ",)? 2? = 3? 2 = # # = # = Det er viktig å få oversikt over hvordan kvaliteten på brønnvannet fra BH3 er før veiutbyggingen starter. Helst bør det tas to runder ed analyser i forkant. I følge næ ringsiddeltilsynet bør an analysere på helseskadelige stoffer so beskrevet i tabell 4 i drikkevannsforskriften (vedlegg 5). Tabellen inneholder en del tungetaller, pesticider, PCB og PAH. I tillegg bør det analyseres på Alifater (oljeprodukter) og foretas en generell fysikalsk-kjeisk analyse av brønnvannet. Da ed spesiell tanke på turbiditet, fargetall, sink, jern, angan, klorid og diverse nitrogenforbindelser. Det bør også bli tatt én full analyse, ed unntak av Alifater, på grunnvannet fra BH2 før veiutbyggingen starter da vannverket benytter begge brønnene. " % %-' ' ($ 6-& ($ $ %. %%- : $ Etter satale ed Leif Husby (Statens vegvesen) og Jon Ivar Gjestad (Driftsassistansen) vil første vannprøve tas i uke 37 både av BH2 og BH3. Laboratoriene ved Jordforsk og Planteforsk vil utføre analysene på paraetrene i tabell 4 og Alifater. Bakteriologisk analyse 10

10 + aoniu og kjeisk oksygenforbruk analyseres ved Rosdal næ ringsiddeltilsyn og en standard fysikalsk-kjeisk analyse vil bli gjort ved Norges geologiske undersøkelse. " #2 $ 1($ 6-& ($ $ %. I utgangspunktet ble det satt opp et prøveprogra ed ny vannprøve fra BH3 i uke 40 eller 41, for å væ re sikker på at vannprøven ble tatt før veibyggingen startet. Grunnet probleer ed prøvetakingen og senere byggestart rundt BH3 enn antatt, ble prøven ikke tatt før i uke 44. Vannprøven vil so anbefalt, bli analysert på de sae stoffer so beskrevet under igangsatt prøveprogra ed unntak av aoniu og kjeisk oksygenforbruk. Videre bør to standard fysikalsk-kjeiske analyser utføres i uke 48 og 52. Dette fordi paraetere so turbiditet, fargetall, klorid, sink, jern og angan vil kunne variere gjenno året. Derso de to innledende analysene indikerer forurensning, bør også disse stoffene følges opp. Like etter asfaltering bør det igjen analyseres på Alifater i forbindelse ed utlekking og avrenning fra asfalten. Vannprøve bør tas etter nedbør. Det tas to prøver so sendes laboratoriet på Jordforsk. På den ene prøven utføres en standard screening på C 5 - C 35. Den andre prøven lagres for senere å kunne foreta en detaljanalyse derso forurensning oppdages. Etter at veien har væ rt benyttet i 2-3 nd bør det igjen foretas en full analyse tilsvarende de to innledende analysene for å klargjøre o veien har ført til forurensning av brønnen. Derso vannverket ikke har probleer ed bakteriologisk kvalitet vil det for denne analyserunden ikke væ re nødvendig ed bakteriologisk analyse. Analysene bør gjennoføres av de sae laboratoriene for relevant saenlikning av prøvene Kostnader Salede analysekostnader for analysene beskrevet over, vil bli otrent kr ,- + va. Kostnadene er spesifisert i tabell 5.1. Det tas forbehold o prisendringer ved de aktuelle laboratoriene. Kostnader i forbindelse ed forsendelse av prøveflasker er ikke tatt ed da disse ikke er kjent. 11

11 ? Tabell 5.1 Beregning av analysekostnader i forbindelse ed veibyggingen. 1%% : $, $ $1'.!&% Tabell 4 x ,- Alifater x ,- Prøveflasker 150,- Fysikalsk-kjeisk analyse x 2 Betales av annet NGU prosjekt Bakteriologisk analyse x 2 740,- Kjeisk oksygenforbruk x 2 370,- Aoniu x 2 296,- $ 6 #2 1($ & ($ -$ %. Fysikalsk-kjeisk analyse x ,- Alifater x ,- Tabell 4 x ,- Eballasje 300,- Kjeisk oksygenforbruk 185,- Aoniu 148,- Bakteriologisk analyse 370,- > > = 8??!78 I forbindelse ed veiutbyggingen bør det foretas en generell utbedring av BH3. I dag vil kuen rundt borhullet fungere so et reservoar for forurensning derso en tankbil skulle velte ved brønnen. For å sikre brønnen bør foringsrøret forlenges ed 0,5 og tette asser bør fylles rundt foringsrøret opp til bakkenivå. Deretter bør ny ku onteres på toppen. Kuen å ha tett lokk og det beste vil væ re å ontere et lite låsbart hus på toppen (figur 6.1). Vannverket bør også vurdere hvorvidt de skal foreta en klausulering/soneinndeling av orådet rundt brønnen. En slik klausulering vil blant annet gå ut på å regulere bruken av gjødsel og sprøyteidler for å hindre forurensning av grunnvannet. Det vil væ re naturlig at en vurdering ofatter både BH2 og BH3. 12

12 Figur 6.1 Forslag til brønnutforing for BH3. 13

13 9 9 9 <?? = # # # 3 =? = #? = $15: Utbygger å unngå lagring av oljeprodukter og andre helseskadelige stoffer næ r grunnvannsbrønnen, sat utvise forsiktighet for å unngå spill av olje/drivstoff fra kjøretøy. & & Veibanen bør tettes for å hindre oljeprodukter fra asfalten i å trenge ned i grunnen. Overflatevann fra veien vil ledes inn ot sprekkesonene næ r BH3 og det er nødvendig å hindre denne avrenningen. Grøfter so leder bort vannet via avløpsnettet å derfor etableres på begge sider av veien fra Rothaugen ot fylkesvei 204 (Fv 204) sat et stykke langs dagens Fv 204 både ot nordvest og sørøst (kartbilag 2). Grøftene å ha tett bunn over en lengde på ca 25 langs Fv 204 i begge retninger og ca 50 langs den nye veitraséen ålt fra veikrysset. Tetting bør gjøres ved hjelp av ebran/tett folie. Det å settes opp autovern på begge sider av veien for å hindre utforkjøring i brønnens næ roråde. Langs ny trasé bør autovern settes opp fra Fv 204 og fre til Rothaugen. Selve veikrysset bør sikres spesielt godt og autovern bør settes opp også langs dagens Fv 204 i en lengde av ca 25 inn ot krysset. Sprøyting av veiskulder og veisalting bør forbys. Dette forbudet bør gjelde i en utstrekning på iniu 200 langs hver ar av T-krysset ved Gangstad. = 2? = # 8 BH3 vil bli dyr å overvåke og utbedre satidig so grunnvannet ikke tilfredsstiller kravene i Drikkevannsforskriften (for høyt innhold av jern og angan). NGU vil derfor gjøre opperkso på at et alternativ til opprustning av BH3 og grundig sikring av veien, er boring av en ny brønn so ikke koer i konflikt ed veien. Tidligere har Knut Ellingsen ved NGU tatt ut syv borpunkt i orådet. To av disse lokalitetene utgjør i dag BH2 og BH3, sat at ett hull ble islykket. De resterende, ed unntak av Pkt 4 (kartbilag 3), er ikke aktuelle fordi de ligger for næ re vei. Mulige boreoråder kan væ re på vestsiden av den nye veitraséen eller rundt Pkt 4 so vist på kartbilag 3. Det er vanskelig å si noe sikkert o sjansene til å finne tilsvarende vannengde so i BH3, spesielt fordi kapasiteten er ukjent. Vannverkets vannbehov er antagelig ca 6000 l/t og derso 14

14 > 3? de benytter begge brønnene, vil det væ re nok ed en brønn so gir l/t. Når det gjelder vannkvaliteten, kan det ikke gis noen garantier o god kvalitet. For å unngå bakterieprobleer, er det viktig ed en ordentlig brønnutforing i likhet ed det so er vist i figur 6.1. I tillegg å det tettes ed et tettestoff ello foringsrør og fjell for å hindre inntrengning av overflatevann. For uttak av borpunkt bør det foretas en befaring gjerne saen ed en representant fra vannverket og en representant fra det borfiraet so vil væ re aktuelt å benytte.?? = Ellingsen Knut, 1971: Vatnforsyning sydvestre del av øya Mia, Midsund koune. Gjestad Jon Ivar og Anda Einar, 2001: Søre Midøy vassverk. Sikring av fjellbrønn.!" #$ %&" (') *+,-!.'/ ##) Larsen E., Klakegg O. & Longva O., 1988: BRATTVÅG 1220 III, kvartæ rgeologisk /! 3 +4, "3! kystsonekart M 1: Mørk M.B.E, 1989: BRATTVÅG berggrunnskart , 1:50 000, foreløpig utgave. 1! 3 +4, "3! Sosial- og helsedeparteentet, 1995: Forskrift o vannforsyning og drikkevann.. 15

15 %5 11,)-(// 5HJLVWUHUWGDWR NGU Rapport Vedlegg 1 9DQQYHUN %U QQ,' Søre-Midøy (2) BH2.RPPXQH )\ONH Midsund Møre og Rosdal.YDUW U 1220 II Brattvåg +\GURJHRORJLVN.DUWEODG 1220 II Brattvåg %HUJJUXQQ 1220 II Brattvåg + \GHRYHUKDYHW 870 6RQH 9NRRUGLQDWHU 16NRRUGLQDWHU GPS 32V RQWDNWSHUVRQ Ole Ståle Sandnes 7HOHIRQDS (a) (p) %RUHVWHGHWVSRVWDGUHVVH *nugvqu %UXNVQU Gangstad, Midsund koune 113 %U QQHLHUHQVSRVWDGUHVVH (fylles bare ut hvis forskjellig fra borestedets postadresse) 6475 Midsund %U QQHQVEUXN!"# $&% ' () *+, -./)0, 1' %RUHILUPD Vestnorsk Brønnboring AS %RUHGDWR %RUORJJ $QWDOOSHUVRQHU ca 200 $QQHW 2 4 (UEU QQHQUHJLVWUHUWL $UNLY,' %RUORJJPRWWDWW" EU QQERULQJVDUNLYHWYHG1*8" 7RWDOWG\SDYEU QQ '\SWLOIMHOO %HUJDUW Gneis (ålt fra overflaten) 37 (ålt fra overflaten) '\SIUDRYHUIODWHQ (fra til) 9DQQI ULQJYHG DYVOXWWHWERULQJI U HY VSUHQJQLQJWU\NNLQJ %RULQJ "# 4"# :4"1 3 ) % 9DQQLQQVODJVOHSSHUVODPIDUJHEHUJDUWVHQGULQJHUOHLUHSnVSUHNNHURVY 9DQQI ULQJYHGVSUHQJQLQJWU\NNLQJPnOWYHG 3600 l/tie 3 4"#'4 65 "# 7 % 819 Varighet: +YLVVNUnERULQJDQJLDYYLNIUD ORGGOLQMHQ +YLVVNUnERULQJDQJLUHWQLQJ )RULQJVEU QQPDWHULDOH )RULQJVEU QQU UVOHQJGH %RUHGLDPHWHU 81 ; 3 % ; < AB % 101,6 )LOWHUSODVVHULQJ )LOWHUGLDPHWHU )LOWHUW\SH (dyp fra overflaten) )LOWHUPDWHULDOH >19 ;)?,9 9DQQI ULQJHWWHUVSUHQJQLQJ 0DQVMHWWG\S /\VnSQLQJ 9DQQI ULQJHWWHUWU\NNLQJ l/tie l/tie 0DNVWU\NN kp/c2 0LQWU\NN kp/c2 9DQQI ULQJHWWHUVSUHQJQLQJWU\NNLQJPnOWYHG 3 4"#'@ 7 % 819 $QWDWWVWDELOYDQQVWDQGG\SIUDRYHUIODWHQ >19@ ;)?? (1)) Varighet: 0HUNQDGHU Etter boring: Etter ev. sprengning/trykking: I dag: Målt dato: Målt dato: Målt dato: 3XPSHG\SIUDRYHUIODWHQ 3XPSHW\SHRJSXPSHNDSDVLWHW 81 Annet: < = % %U QQHQVNDSDVLWHWLGDJ )RUEUXN

16 %5 11,)-(// 5HJLVWUHUWGDWR NGU Rapport Vedlegg 2 9DQQYHUN %U QQ,' Søre-Midøy (3) BH3.RPPXQH )\ONH Midsund Møre og Rosdal.YDUW U 1220 II Brattvåg +\GURJHRORJLVN.DUWEODG 1220 II Brattvåg %HUJJUXQQ 1220 II Brattvåg + \GHRYHUKDYHW 870 6RQH 9NRRUGLQDWHU 16NRRUGLQDWHU ca 23 GPS 32V RQWDNWSHUVRQ Ole Ståle Sandnes 7HOHIRQDS (a) (p) %RUHVWHGHWVSRVWDGUHVVH *nugvqu %UXNVQU Gangstad, Midsund koune 112 %U QQHLHUHQVSRVWDGUHVVH (fylles bare ut hvis forskjellig fra borestedets postadresse) 6475 Midsund %U QQHQVEUXN!"# $&% ' () *+, -./)0, 1' %RUHILUPD Heistad brønnboring %RUHGDWR 1989 %RUORJJ $QWDOOSHUVRQHU ca 200 $QQHW 2 3 (UEU QQHQUHJLVWUHUWL $UNLY,' %RUORJJPRWWDWW" EU QQERULQJVDUNLYHWYHG1*8" 7RWDOWG\SDYEU QQ '\SWLOIMHOO %HUJDUW Gneis. (ålt fra overflaten) ca 100 (ålt fra overflaten) '\SIUDRYHUIODWHQ (fra til) 90 9DQQI ULQJYHG DYVOXWWHWERULQJI U HY VSUHQJQLQJWU\NNLQJ %RULQJ "# 4"# :4"1 3 ) % 9DQQLQQVODJVOHSSHUVODPIDUJHEHUJDUWVHQGULQJHUOHLUHSnVSUHNNHURVY Hovedvanninnslag l/tie 9DQQI ULQJYHGVSUHQJQLQJWU\NNLQJPnOWYHG +YLVVNUnERULQJDQJLDYYLNIUD ORGGOLQMHQ 3 4"#'4 65 "# 7 % 819 Varighet: +YLVVNUnERULQJDQJLUHWQLQJ )RULQJVEU QQPDWHULDOH )RULQJVEU QQU UVOHQJGH %RUHGLDPHWHU 81 ; 3 % ; < AB % )LOWHUSODVVHULQJ )LOWHUGLDPHWHU )LOWHUW\SH (dyp fra overflaten) )LOWHUPDWHULDOH >19 ;)?,9 9DQQI ULQJHWWHUVSUHQJQLQJ 0DQVMHWWG\S /\VnSQLQJ 9DQQI ULQJHWWHUWU\NNLQJ l/tie l/tie 0DNVWU\NN kp/c2 0LQWU\NN kp/c2 9DQQI ULQJHWWHUVSUHQJQLQJWU\NNLQJPnOWYHG 3 4"#'@ 7 % 819 $QWDWWVWDELOYDQQVWDQGG\SIUDRYHUIODWHQ >19@ ;)?? (1)) Varighet: Etter boring: Etter ev. sprengning/trykking: I dag: 0HUNQDGHU Brønnen ligger langs veien rett sør for Midøy kapell. Målt dato: Målt dato: Målt dato: 3XPSHG\SIUDRYHUIODWHQ 3XPSHW\SHRJSXPSHNDSDVLWHW 81 Annet: < = % %U QQHQVNDSDVLWHWLGDJ Ukjent )RUEUXN

17 16 NGU rapport Vedlegg 3

18 NGU rapport Vedlegg 4 Møre og Rosdal!" #$ Midsund %% +,!( $#"! / / ;:<8 9;= 1220 III Brattvåg % &')( *+! Søre-Midøy vannverk $( -'+! Norges geologiske undersøkelse Dato Brønntype Fjellbrønn Fjellbrønn Prøvedyp Brønndiensjon X-koordinat Sone: 32V Y-koordinat Sone: 32V >? 4@4A 3A B6C@4A D EFGEHEIHE JEKHF LMNKOME MFGGPMME QRIOEIMKPOSRI Surhetsgrad, felt/lab ph 8,02 8,05 7,5-8,5 6,5-8,5T Ledningsevne, felt/lab µs/c < 400 Alkalitet ol/l 1,79 2,64 0,6-1,0 2 Fargetall g Pt/l 6,37 9,95 < 1 20 U 1 6/ Turbiditet F.T.U 64 1,7 < 0,4 4 Kj.oks.forbruk, COD (Mn) g/l > ca 9 Fluorid g F/l 0,40 0,25 1,5 Klorid g Cl/l 18,2 21,4 < 25 Nitritt g NO 2 /l <0,05 <0,05 0,16 Bro g Br/l <0,1 <0,1 Nitrat g NO 3 /l 0,08 <0,05 44 WXY!Z[\][^_ l 5@V 1 6/ +Z`aZ`\b^bcYd^ef` ghij khij Fosfat g PO 4 /l <0,2 <0,2 Sulfat g SO 4 /l 14,9 17,8 < Silisiu g Si/l 5,38 7,27 Aluiniu g Al/l 0,0876 <0,02 < 0,05 0,2 Jern g Fe/l 0,0866 0,460 < 0,05 0,2 Magnesiu g Mg/l 4,44 4,65 20 Kalsiu g Ca/l 8,72 16, Natriu g Na/l 38,7 50,7 < Kaliu g K/l 4,62 4,77 < Mangan g Mn/l 0, ,0871 < 0,02 0,05 Kobber g Cu/l <0,005 <0,005 < 0,1 0,3 Sink g Zn/l 0,0317 0,0750 < 0,1 0,3 Bor g B/l 0,0257 0,0468 0,3 Bariu g Ba/l 0,290 0,291 0,1 Fosfor g P/l <0,1 <0,1 WXY!aZb\][^_ 3 q][^rz`z[s^ztt\au Yd^ef` v wnhxi ghin wphyg kho p Kobolt g Co/l <0,01 <0,01 Sølv g Ag/l <0,01 <0,01 0,01 1. Det Kgl. Sosial- og helsedeparteent: Forskrift o vannforsyning og drikkevann. (1995). 2. Vannet bør ikke væ re aggresivt. 3. Su kationer = Na + Ca + Mg + K. 4. Ionebalanseavvik = Σkationer-Σanioner/(Σkationer+Σanioner) 100%

19 NGU rapport Vedlegg 5

20

21

22