ROTFESTET OG RAUS. Grunnlagsdokument for Det Norske Misjonsforbund

Transkript

1 ROTFESTET OG RAUS Grunnlagsdokument for Det Norske Misjonsforbund 2007

2 Grunnlagsdokument Utgitt av: Det Norske Misjonsforbund Det Norske Misjonsforbund, juni 2007 Christian Krohgs g OSLO Tlf.: Faks: E-post: post@misjonsforbundet.no Hjemmeside: Lay-out: Kjersti Gulli Petersen Fotografier: Trykket hos Erik Tanche Nilssen AS, Skien

3 Det Norske Misjonsforbund FORORD Årskonferansen 2002 etterspurte en ajourføring av planer for Det Norske Misjonsforbunds (DNM) virksomhet, både for de enkelte avdelinger og for helheten. Forbundsstyret merket seg signalene og påbegynte en planprosess. Et forslag til «Langtidsplan for Det Norske Misjonsforbunds virksomhet» ble derfor utarbeidet til Årskonferansen i Ålesund i Da var det ti år siden Årskonferansen behandlet «En begynnende strategiplan for Det Norske Misjonsforbund». Men da tiden ikke tillot en forsvarlig behandling, ble saken trukket, og Forbundsstyret fikk i oppdrag å arbeide videre med en langtidsplan frem mot Årskonferansen i Skien i Hovedlinjene i Forbundsstyrets forslag, «Grunnlagsdokument for Det Norske Misjonsforbunds fellesvirksomhet», fikk enstemmig tilslutning. Foreliggende dokument, som til Årskonferansen i 2006 var innledningskapitlet til det fremlagte saksdokumentet, er ført i pennen av DNMs tidligere generalsekretær, Sveinung Lorentsen. Men dokumentet bygger på tidligere arbeid, blant annet det strategiske arbeidet Det Norske Misjonsforbunds administrasjon og forbundsstyre gjennomførte i begynnelsen av 1990-årene. Hovedstyret (tidligere Forbundsstyret) hadde Grunnlagsdokumentet oppe til behandling i september 2007 og innledningskapittelet (det foreliggende dokumentet) ble foreslått trykt opp som eget grunnlagsdokument, atskilt fra strategidelen. I forhold til dokumentet som ble lagt frem for Årskonferansen i 2006, er det foretatt noen endringer, men uten at det grunnleggende og prinsipielle er endret. For å tydeliggjøre utfordringen vi står overfor, begynner det foreliggende dokument med et historisk og aktuelt blikk på vårt samfunn. For å gjøre klarere hva Det Norske Misjonsforbund er og står for, drøfter dokumentet så Det Norske Misjonsforbunds motto og visjon. Videre fokuseres det på Det Norske Misjonsforbunds identitet og intensjon med arbeidet. Deretter følger våre verdier og vårt trosgrunnlag, før oppdraget løftes frem. Til sist har dokumentet to vedlegg som det er henvist til. Vi mener at Grunnlagsdokumentet som her foreligger, tar opp så sentrale og grunnleggende sider ved vår selvforståelse og virksomhet at de som skal arbeide innen Det Norske Misjonsforbund, bør kunne slutte seg til dette. Oslo, mai 2007 Anne Wenche Hellem Styreleder Jarle Råmunddal Generalsekretær

4 Grunnlagsdokument INNHOLD 1 Historie og samtid Kirke og samfunn Samfunnsmessig endring Kirkelandskap i endring Inn i en ny tid 8 2 Motto og visjon Motto Visjon 10 3 Identitet og intensjon En Kristi kirke En fri kirke En fellesskapskirke En bekjennende kirke En demokratisk kirke En misjonerende kirke En lyttende kirke En tjenende kirke En fostrende kirke En flergenerasjonskirke En økumenisk kirke En åpen kirke 12 4 Verdier og valg Kjærlighet og sannhet Frihet og ansvar Tydelighet og toleranse Djervhet og kvalitet Hjelpe hverandre til å søke Gud og tjene mennesker Sikre respekt for individ og menneskeverd Vektlegge fornyelsesarbeid i menigheten Arbeide for tjenlige strukturer 14 5 Trosgrunnlag og grunnleggende sannheter 15 6 Oppdraget 17 Vedlegg: 1 Den Evangeliske Allianses basis 18 2 Lausannepakten 19

5 Det Norske Misjonsforbund 1 HISTORIE OG SAMTID 1.1 Kirke og samfunn Kirken har i hele sin historie både påvirket og blitt påvirket. I noen epoker og kulturer har kirken vært en forfulgt minoritet. Andre ganger har kirken utøvet politisk makt over folk og institusjoner, eller fått privilegier og beskyttelse fra politiske myndigheter. Mange ganger har kirken bidradd til å fremme opplysning og vitenskapelig fremgang. Andre ganger har den vært en direkte hindring for utvikling og vekst. Kirkens oppdrag Kirkens oppdrag er i ord og gjerning å være forvaltere av Guds eviggyldige ord i en verden som kontinuerlig er under endring. Samtidig som vi i det følgende vil fokusere det som er grunnleggende og allment i den kristne tro, vil vi uttrykke det som er særpreget for Det Norske Misjonsforbund og retningsgivende for vårt arbeid. For bedre å kunne virkeliggjøre vårt oppdrag som kirke i dag, vil vi i det følgende bevisstgjøres på de prosesser som har vært med på å forme tiden og samfunnet vi er en del av. Kirkens innflytelse Guds ord er virkekraftig, og derfor vil kirken få innflytelse der hvor evangeliet lyder klart og mennesker hengir seg til det. Den kirke som vil være Jesu Kristi kirke og påvirke det samfunn den er en del av, må søke Guds rike først og lytte til hva Gud har å si ved sitt Ord og sin Ånd. Samtidig er kirken plassert i verden og er en del av det samfunn den skal virke i og på. Når kirken lever med i tiden og lytter til tidens stemme, vil den selvsagt påvirkes av de samfunnsstrukturer og meninger som til enhver tid finnes. Det har vært både til gagn og skade for kirke og folk. Men kirken vil også representere alternative verdier. Slik vil den kunne være en kritisk røst og representere en motkultur til det som er allment akseptert i tiden. 1.2 Samfunnsmessig endring Vi påvirkes alle mer eller mindre i takt med den verden vi er en del av. De seneste årene har endringstempoet vært økende, ikke bare i de mer hverdagslige, men også i samfunnsmessige og mellommenneskelige forhold. I stadig økende grad endres også grunnleggende sider ved virkelighetsforståelse, menneskesyn, normog verdioppfatning. I tillegg har det skjedd en samfunnsmessig stor endring innen utdanning, teknologi og kommunikasjon, noe som har medført endringer i arbeidsliv, økonomi, helse og velferd. Det er nødvendig at Det Norske Misjonsforbund i sitt arbeid kjenner og tar hensyn til disse forhold. Sekularisering Den sekularisering som gjorde seg gjeldene i Europa på 1800-tallet, ble først nevneverdig merkbar i Norge i siste halvdel av forrige århundre. Da den kristne tolkningsrammen mistet sin monopolstilling, mistet kirken betydelig innflytelse på enkeltmennesker og i samfunnet generelt. Selv om Norge i dag er å betrakte som en sekulær stat, preges den av kristne og

6 Grunnlagsdokument humanistiske verdier. Bare et fåtall, 5-6 % av befolkningen, er uten tilknytning til noe trossamfunn eller noen religion. Ikke desto mindre er både respekten for og tilknytningen til kirken, og kristen kunnskap hos folk flest, svakere i dag enn for relativt få år tilbake. Urbanisering Fra midt på 1900-tallet har vi i Norge hatt en betydelig fraflytting fra bygd til by og fra nord til sør. Mens folketallet på landsbygda har blitt sterkt redusert (ca 30 %), har folketallet i tettbygde strøk økt til det dobbelte på 50 år. Dette har ikke bare vært en geografisk forflytning, men har også ført til endring i arbeidsliv, økonomi, helse og velferd. Og når geografisk avstand øker, svekkes gjerne båndene til slekt og fødested. Som en følge av det, kan også den kulturelle, religiøse og etiske forankring bli svakere. Globalisering Både de store oppdagelsene, kolonialisering, internasjonal handel og verdensmisjon har bidradd til at folk, kulturer og nasjoner er blitt mer sammenvevd. De siste tiårene er tempoet økt betydelig. Kommunikasjonstekniske nyvinninger har bidratt til en helt annerledes og langt mer omfattende informasjons- og påvirkningsstruktur. Tid og rom er komprimert, og vi har fått en felleskultur, ikke bare når det gjelder sang og musikk, moter og klær, mat og drikke, men også hva verdier, synspunkter, religion og moral angår. Nasjonale grenser utviskes stadig mer, og det lokale og stedlige blir et mindre beskyttet område. Multinasjonale selskaper eller nasjonale kjeder overtar. Varer, tjenester og priser standardiseres, og opplevelsen av å være i samme båt blir stadig sterkere. Pluralisering De senere års globalisering, turisme, innvandring og tilgang på nye massemedier har ført til at et mangfold av kulturer, etniske grupper, religioner, livssyn og verdisystemer lever side om side. Der kjemper de om oppmerksomhet og anerkjennelse i det offentlige rom og den menneskelige bevissthet. I det norske folk har likevel den kristne kulturarven vært rimelig godt rotfestet. Vår vurdering av Norge som et pluralistisk land, skal derfor ikke overdrives. Men en ganske radikal endring, der kristne verdier får trangere kår, synes å være under utvikling. Individualisering I kjølvannet av vitenskapelig fremgang og teknologiske nyvinninger er fremtidsoptimismen i ferd med å gå tapt. Stadig flere opplever at ansvaret for livet og verdivalget hviler på dem. De avviser gitte rammer, tradisjonelle autoriteter og tidligere aksepterte tros- og normsystemer. Den nyerobrede individualismen har medført at forpliktelsen er blitt lavere overfor fellesverdier og fellesskap. Enhver velger selv hva som skal være forpliktende. Når historie, tradisjon og arv smuldrer bort, blir nå-situasjonen og det nærværende særdeles viktig. Det gjelder i kirken så vel som i samfunnet for øvrig. Selvrealisering, vellykkethet, underholdning, kropp, helse og det gode liv fokuseres. Ikke desto mindre er det stadig flere som opplever seg utenfor, utilstrekkelige og mislykket, og som sliter med selvbildet, relasjoner, ensomhet og angst. Trusselbildet I tidligere generasjoner var frykten for epidemier, uår, arbeidsledighet og det å ikke få dekket primære livsbehov ganske påtakelig. Denne frykten gjør seg fremdeles gjeldende i store deler av verden, og i noen grad også hos oss. Etter den andre verdenskrig var den nasjonale og individuelle frykten i stor grad knyttet til blokkpolitikken, den kalde krigen og atombombetrusselen. Denne frykten er nok redusert, men langt fra fjernet. Ved slutten av det 20. århundre ble trusselbildet likevel tydelig endret, og etter 11. september 2001 har frykten mer enn noen gang vært knyttet ulike former for organisert terror. De mange terroraksjoner har i dette århundre årlig drept og lemlestet titusener av sivile, barn og voksne. De ulike former for terror er ikke bare en fryktkatalysator i Midt-Østen, men har spredt seg til Asia, Europa og USA. Følgene er at innvandrere med religiøs og etnisk minoritetsbakgrunn gjerne har fått det vanskeligere i sine nye hjemland, slik også i Norge. Når situasjonen er slik, er det viktig for kirken at den

7 Det Norske Misjonsforbund verken lar seg forlede av billig propaganda i den ene eller andre retning, eller lukker øyne og ører og isolerer seg. Vår utfordring er å vise kristen nestekjærlighet, mot og vilje til å handle i samsvar med evangeliet og egen overbevisning. Klimaendring I den senere tid er det stadig blitt mer oppmerksomhet rundt de alvorlige klimaendringer vi i dag er vitner til. De medfører ekstremvær, tørke, flom, varmere årstider, issmelting og at havoverflaten stiger. De fattigste rammes først og hardes, og allerede nå har klimaendringene ført til at titusener av menneskeliv årlig har gått tapt. I tillegg kommer at dyre- og plantearter står i fare for å bli utryddet. Forskere slår fast at klimaendringene er menneskeskapt, og at det er den rike del av verden som må bære det største ansvaret for den globale oppvarmingen. Vårt forbruk og vår livsstil er i ferd med å ødelegge liv og livsmuligheter for kommende generasjoner. Utfordringene må løses på det politiske og overnasjonale plan, så vel som det må iverksettes nasjonale, lokale og individuelle tiltak. Kirken og menigheten er ikke noe unntak. Vi er alle kalt til å være forvaltere av Guds skaperverk. 1.3 Kirkelandskap i endring Dagens kirkebilde kan synes svært sammensatt. Dannelsen av små og lokale kirkesamfunn har ført til at vi i vårt land i dag har flere kirkesamfunn enn noen gang tidligere. Samtidig er lojaliteten forholdsvis liten, ikke bare til gamle, etablerte kirkesamfunn, men også nyetableringer kjenner på noe av det samme problemet. I noen grad henger dette sammen med at vi har et godt økumenisk klima i landet, og at kirkene har kommet hverandre nærmere. De historiske og konfesjonelle skillelinjene oppleves av den enkelte ikke lenger så avgjørende for valg av menighet og kirketilhørighet. Det gjelder nasjonalt og ikke minst lokalt. Tiden er spennende og gir oss mange muligheter for å nærme oss enkeltmennesker, så vel som menigheter og kirkesamfunn. Ikke minst for oss i Det Norske Misjonsforbund som har «Guds barns enhet» som motto og som i sine statutter gir individet stort handlingsrom. Frivillighet Innenfor kirken er vi avhengig av frivillig innsats ved siden av ansatte medarbeidere. Tradisjonelle måter å rekruttere og beholde engasjerte frivillige på, har ikke lenger samme effekt som tidligere. Dagens mennesker viser generelt også mindre vilje til å forplikte seg langsiktig. I Det Norske Misjonsforbund, slik som i andre kirkesamfunn, er det i dag en utfordring for oss å rekruttere frivillige medarbeidere som ønsker å forplikte seg og ta ansvar. Om våre menigheter skal være åpne for mangfoldet og ha rom for livet, er frivillige medarbeidere med kall, utrustning og erfaring nødvendig. Tiden inviterer følgelig til å oppjustere det frivillige medarbeiderskap i menigheten, og til å ta rekrutterings-, opplærings-, oppfølgings- og motiveringsarbeidet på alvor. Engasjement I mange lokale menigheter finnes et stort engasjement, solide kunnskaper og bred erfaring i misjon, evangelisering, lederutvikling, menighetsfornyelse og menighetsplanting. Disse ressursene er fellesskapet helt avhengig av om arbeidet skal lykkes. Det er derfor ikke fellesskapets oppgave å legge bånd på den lokale virketrangen, men å stimulere til effektivt og målrettet arbeid. Gjennom samarbeid, opplæring og ledertrening skal vi være med å frigjøre ressurser og motivere til etterfølgelse. Slik kan det lokale engasjement fornyes, vedvare og gi de beste resultater. Selvstendighet I Det Norske Misjonsforbund er hver menighet en selvstendig, selvbestemmende, sine selvunderholdende og selvrekrutterende enhet. Det vil si at hver menighet vedtar statutter, velger sitt lederskap, forplikter seg økonomisk, kaller sine pastorer og tar ansvar for menighetens undervisning, diakoni og misjon. Det betyr også at det ikke finnes noen overordnet, sentral instans som, mot den lokale menighetens vilje, kan pålegge denne noe som strir mot menighetens egenart, statutter eller

8 Grunnlagsdokument ønske. Fellesskap At hver menighet samtidig av fri vilje har gått inn i et fellesskap, har sin grunn i en overbevisning om at noen bestemte oppgaver løses best i fellesskap. Derfor har den lokale menighet, ved sin søknad om opptak i fellesskapet, frivillig gitt avkall på noe av sin frihet og delegert noe av sin lokale forvaltningstjeneste til andre valgte organer. På vegne av de enkelte menighetene er disse valgt til å lede dette felles arbeidet, fatte beslutninger og handle til beste for hele fellesskapet. Fordi samfunnet stadig er blitt mer krevende og komplisert, vil ikke alltid lokal kompetanse alene strekke til. Det Norske Misjonsforbund sentralt har over år bygget opp en faglig kompetanse som vil være den lokale menighet administrativt og praktisk behjelpelig med å virkeliggjøre menighetens oppdrag innen menighetsplanting, misjon, diakoni og opplæring, men uten å overta menighetens åndelige og økonomiske ansvaret for denne virksomhet. 1.4 Inn i en ny tid Det Norske Misjonsforbund har en historie på mer enn 120 år. Våre røtter går lenger tilbake. Gjennom tidene har det avleiret seg tradisjoner og bestemte preferanser i våre menigheter og fellesskap. Ikke alt er like grunnleggende eller tjenelig med tanke på fremtiden. Noe vil vi respektfullt legge til side. Annet må gjennomtenkes på nytt og tilpasses. Men det beste fra vår historie og tradisjon vil vi ta vare på inn i en ny tid. Vilje til endring Verken lokalt eller sentralt kan Det Norske Misjonsforbund på en tilfredsstillende måte utføre det oppdraget som er overgitt, uten at hver generasjon evner å forstå og leve seg inn i den samtid og det folk vi er kalt til å virke blant. I vårt arbeid må vi derfor forholde oss til at strukturer, verdisystem, omgangsformer, kommunikasjonsformer og kunstneriske og kulturelle utrykk endres. At ting fungerte i en tid eller på et sted, betyr ikke at det også vil fungere andre steder eller til andre tider. Derfor må vi være selvkritiske og villige til å se med friske øyne på former og metoder og andre menneskelige konstruksjoner i vår virksomhet, men uten at vi relativiserer det Gud har åpenbart i Skriften eller fraskriver oss ansvaret for det oppdrag som er oss gitt. En sikker veiviser I det Norske Misjonsforbund er vi overbevist om at det ikke finnes noen bedre veiviser inn i en ny tid enn Guds ord. Derfor har vi statuttfestet å ha Bibelen som menighetens og den enkeltes overordnede og forpliktende norm for tro, liv og lære. Samtidig som vi stå i et åpent og reflektert forhold til Ordet og Åndens liv og ledelse, vil vi være aktivt lyttende og ærlige i forhold til våre medmenneskers behov og de aktuelle utfordringer vi til enhver tid står overfor. Jesus sa: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle foleslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds nav og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Det er Det Norske Misjonsforbunds oppdrag og mål, også i en ny tid.

9 Det Norske Misjonsforbund 2 MOTTO OG VISJON 2.1 Motto Det Norske Misjonsforbunds motto har siden stiftelsen i 1884 vært «Guds barns enhet og menneskers frelse». Mottoet henspiller på Jesu bønn i Johannes evangelium, kapittel 17, vers 21: «Jeg ber at de alle må være ett for at verden skal tro at du har sendt meg.» Enheten blant Guds barn nevnes først. I det ligger det ingen innbyrdes prioritering, men det er den rekkefølgen Jesus brukte, som her følges. Det første ledd i mottoet er altså ikke ment som en forutsetning for det andre, eller at det andre nødvendigvis følger av det første. Men vi vet at enhet blant kristne er et godt vitnesbyrd inn i det samfunn vi er en del av, og at enhet derfor vil kunne ære Gud og fremme evangelisering, misjon og menighetsvekst. Likeledes vet vi at de alvorligste og største hindringene for at evangeliet skal oppleves troverdig og nå frem til det enkelte mennesket, er strid og splittelse blant Guds folk. Slik sett er rekkefølgen både riktig og logisk. Enhet er her ikke forstått som uniformering eller ensretning. Det finnes ingen Misjonsforbundsmodell utover det «å bli formet etter hans Sønns bilde» (Rom 8,29), og det ligger i Det Norske Misjonsforbunds natur å verdsette mangfoldet. Det er nettopp hva mottoet inviterer til. Samtidig uttrykker mottoet en målsetting om en enhet i det mangfold som finnes av meninger og praksis. Enheten er ikke utelukkende åndelig eller verbalt forstått, men må nødvendigvis komme til uttrykk i gjensidig respekt og toleranse innad i de lokale menigheter og mellom de ulike menigheter og kirkesamfunn. I samsvar med mottoet vil det derfor være et hovedanliggende for Det Norske Misjonsforbund å arbeide for større grad av samarbeid og synlig enhet mellom kristne, menigheter og kirkesamfunn, lokalt, nasjonalt og globalt. Dernest uttrykker mottoet en målsetting om at mennesker skal bli frelst. Som lokale menigheter vil vi være til stede for menneskene på stedet. Det betyr at vi ønsker både å være aktive medlemmer og medmennesker i lokalsamfunnet og være Jesu vitner lokalt. Et overordnet mål for det lokale arbeidet er at mennesker skal møte Jesus Kristus til frelse. Samtidig som vi vil være menigheter med et lokalt siktepunkt, ønsker vi i fellesskap å være med på å virkeliggjøre det verdensvide misjonsoppdraget inntil Jesus kommer igjen. I dette vårt utadrettede arbeid, hvor proklamasjon og undervisning av evangeliet er primæroppgaven, vil vi ha et særlig fokus på de folkeslag som ingen har nådd med evangeliet. Men vi er også oppmerksomme på at frelsesbegrepet ikke er begrenset til utelukkende å møte Jesus Kristus og bli hans etterfølgere. Bibelen utfordrer oss også til å ta vare på hele mennesket, og Jesus sier at det vi har gjort mot en av hans minste, har vi gjort mot ham. I samsvar med evangeliet og budet om kristen nestekjærlighet vil vi derfor være med på å virkeliggjøre Guds vilje også gjennom bistand og nødhjelp. Noen steder

10 Grunnlagsdokument vil dette være vår eneste mulighet til å formidle det gode budskapet. I slike tilfeller vil vi gjøre de velkjente orden til våre: «Vi vil alle steder forkynne evangeliet, om nødvendig med ord.» 2.2 Visjon Det Norske Misjonsforbund er et fellesskap av selvstendige menigheter som vil fokusere på å ære Gud og tjene medmennesker. Gjennom et utstrakt samarbeid, basert på frivillighet, vil vi arbeide for at menighetene stadig skal nå lenger ut med evangeliet og engasjeres i et bærekraftig evangelikalt og diakonalt arbeid. Samtidig er det vår målsetting at menigheter og medlemmer skal vokse i antall og karakter. Det Norske Misjonsforbunds visjon, «Mennesker som ærer Gud, gjør Jesus kjent og vokser i åpne og levende menighetsfelleskap», ble vedtatt av Det Norske Misjonsforbunds årskonferanse i Noe forenklet kan vi si at visjonen angir tre retninger for vår virksomhet: oppover, utover, innover. Visjonens tre ledd kan begrunnes ut fra flere steder i Bibelen, blant annet: «Slik skulle vi være til pris og ære for hans herlighet» (Ef 1,12); for «Det er ikke frelse i noen annen» (Apg 4,12), og «Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus» (Ef 4,15). I en verden, som både er vakker, rik og spennende, og som samtidig er preget av splittelse, urettferdighet og fornedrelse, vil vi ære Gud ved å: - leve i ærefrykt for Gud som Skaper, Frelser og Livgiver - leve i overgivelse, tilbedelse og lovprisning - leve i sannheten og tjene våre medmennesker i kjærlighet - arbeide for enhet mellom kristne, menigheter og kirkesamfunn - fremme rettferdighet, forsoning og fred mellom mennesker og folkegrupper - ta ansvar for Guds skaperverk og vårt fysiske og sosiale miljø Dette er den dimensjon ved vårt arbeid som primært er rettet Gud, for å bringe ham den ære 10 og takk han rettmessig tilkommer. Når vi i ord og handling formidler Guds gode vilje, skjer det med tanke på at takken til Ham kan stige opp fra så mange flere til Guds ære (1. Kor 4,15). Fordi Gud vil at alle mennesker skal bli frelst (1. Tim 2,4) og Jesus er eneste vei til frelse, vil vi fjernt og nært gjøre hans navn kjent ved å: - vitne og undervise om Jesus i ord og handling - plante åpne og levende menigheter, som kan nå nye mennesker - være tydelig og troverdig til stede som en lokal ressurs - leve i åpenhet og dialog med generasjonene og dagens mennesker - medvirke aktivt til å virkeliggjøre menighetens misjonsoppdrag - være en Kristus for vår neste ved å ta menighetens diakonale ansvar på alvor Dette er den dimensjon ved vårt arbeid som primært er rettet mot mennesker utenfor menigheten, for at mennesker skal bli frelst og for å være til stede lokalt for hele mennesket. Som mennesker og kristne vil vi vokse og modnes i åpne og levende menighetsfelleskap og i samspill med hverandre ved å: - være et åpent fellesskap for mennesker som bekjenner Jesus som Frelser og Herre - leve i lydighet mot Guds ord og åpne for Den Hellige Ånds utrustning, liv og ledelse - dele med andre de åndelige gaver og rikdommer fellesskapet og den enkelte forvalter - verne og verdsette mangfoldet og den enkelte, og vise respekt for alle mennesker - dele ansvar og forpliktelser, praktisk og økonomisk, og legge forholdene til rette for utvikling og vekst - søke fellesskap og samarbeid med kristne, menigheter og kirkesamfunn på tvers av konfesjonelle grenser. Dette er den dimensjon ved vårt arbeid som primært er rettet inn mot menigheten og det enkelte lem på Kristi legeme. Vårt mål er at den enkelte og fellesskapet skal utvikles og vokse, slik at vi blir istandsatt til å møte andre med åpenhet og respekt.

11 Det Norske Misjonsforbund 3 IDENTITET OG INTENSJON Det Norske Misjonsforbund har sin bakgrunn i vekkelsene som gikk over den vestlige verden i siste halvdel av 1800-tallet, og som berørte Skandinavia sterkt. Som vekkelsesbevegelse fremholder vi nødvendigheten av at mennesker blir Guds barn og innlemmet i den kristne menighet ved å ta imot Jesus Kristus som Frelser og Herre. Vekkelsen som preget mye av Det Norske Misjonsforbunds og andre kirkesamfunns virksomhet helt frem til midt på 1900-tallet ser vi lite av i dag, men kirkens oppdrag er det samme: Å kalle mennesker til omvendelse og frelse, og formane, veilede og hjelpe mennesker til å leve i et rett forhold til Gud, sine medmennesker og seg selv. Det Norske Misjonsforbund vil virkeliggjøre sitt kall og oppdrag ved å være: 3.1 En Kristi kirke Det Norske Misjonsforbunds røtter går lenger tilbake enn til stiftelsesåret Fordi vi tilhører Kristi universelle kirke og er ett med det store fellesskapet av alle kristne kirker, begynner vår historie med Jesu død og oppstandelse og Den Hellige Ånds komme. Slik sett er kirkens totusenårige historie, også vår historie. Og fordi vi er en Kristi kirke, vil vi at Kristus Jesus skal være sentrum i vår tro og vår virksomhet. 3.2 En fri kirke Det Norske Misjonsforbund er en fri og folkelig bevegelse. Det er et ideal for vår kirke og samsvarer med hvordan kirken virket og ble forstått i de første århundrene av kirkens historie. Ikke bare var den økonomisk og virksomhetsmessig uavhengig av staten, men opptrådte til tider i opposisjon til det etablerte politiske og religiøse maktapparatet og ble følgelig forfulgt av dette. Som læremessig og økonomisk fri i forhold til staten, valgte kirken selv sine ledere. Selv etter at kristendommen ble statsreligion på 300-tallet, har kirkens frihetsideal til alle tider eksistert. Som en fri kirke vil Det Norske Misjonsforbund ikke underlegge seg staten hva lærespørsmål og indre anliggende angår. Vi vil være en kirke som selv velger våre ledere og selv tar åndelig og økonomisk ansvar for virksomheten. 3.3 En fellesskapskirke Det Norske Misjonsforbund er et fellesskap av frie menigheter, som har et selvstendig ansvar for forkynnelse og undervisning, evangelisering og misjon, sjelesorg og diakoni. For å fullføre sitt oppdrag, har menighetene valgt å gå inn i et gjensidig og forpliktende fellesskap med andre menigheter med en felles ledelse og administrasjon. Denne har til oppgave å utfordre, betjene og veilede menighetene i det oppdrag Gud har gitt dem. Den skal også lede vår felles virksomhet hjemme og ute. 3.4 En bekjennende kirke Det Norske Misjonsforbund er ingen folkekirke hvor enhver har rett til medlemskap. I motsetning til en slik kirkeforståelse er vi et fellesskap av menigheter hvor mennesker blir opptatt som medlemmer ved troen på og bekjennelsen til Den treenige Gud Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Som kirke bekjenner vi oss til Bibelen som menighetens og den enkeltes overordnede rettesnor for tro, liv og lære. 11

12 Grunnlagsdokument 3.5 En demokratisk kirke Det Norske Misjonsforbund er en demokratisk kirke som vektlegger alle medlemmers rett til medbestemmelse. Generalforsamlingen er Det Norske Misjonsforbunds øverste myndighet. Menigheten samlet til årsmøte eller menighetsmøte er den lokale menighets øverste myndighet. Både nasjonalt og lokalt kan enhver, etter de gaver Gud har gitt og den tillit menighetene viser, inneha verv, forkynne Guds ord, forrette dåp og nattverd, øve sjelesorg eller utøve andre tjenester. Helt fra Det norske Misjonsforbunds stiftelse har kvinner og menn hatt samme rettigheter til alle verv og stillinger. 3.6 En misjonerende kirke Det Norske Misjonsforbund vil delta i å virkeliggjøre det verdensvide misjonsoppdrag Gud har betrodd sin kirke inntil han kommer igjen. I troskap mot dette oppdrag driver vi som enkeltmenigheter og fellesskap av menigheter, evangelisk og diakonalt arbeid i Norge og på fire kontinenter (Europa, Afrika, Asia og Sør- Amerika). Det er enhver menighets og ethvert medlems privilegium og ansvar å delta i dette arbeidet åndelig og økonomisk. 3.7 En lyttende kirke Det Norske Misjonsforbund vil være en lyttende kirke, som har det ene øret vendt mot Guds ord og Den Hellige Ånds gjerninger gjennom historien og i dag, og det andre øret vendt mot lengselen, behovene og mulighetene som finnes i tiden og samfunnet vi lever og virker i. Som en lyttende kirke vil vi på en særlig måte forsøke å være oppmerksom på den enkelte og gi omsorg og støtte når livet blir vanskelig. 3.8 En tjenende kirke Det Norske Misjonsforbund vil være en kirke av likeverdige som ønsker å tjene Gud, hverandre og det samfunn vi er en del av. Vi utfordres av Jesus ord om kirkens og den enkeltes diakonale ansvar, og vil følgelig vise respekt for alle mennesker og ha hele mennesket i fokus i vårt arbeid. Samtidig som vi ønsker å være gode forvaltere av de gaver og verdier som er oss betrodd, vil vi ta vare Guds skaperverk og miljøet En fostrende kirke Det Norske Misjonsforbund vil være en fostrende kirke som ønsker å ta Jesu befaling om å gjøre mennesker til disipler på alvor. Vi vil døpe dem og lære dem å holde alt det Han har befalt. Følgelig vil vi gi barna og de unge plass og vekstmuligheter i menigheten og legge til rette for målrettet undervisning, fornyelse og veiledning for alle som søker menigheten. Ved Ansgarskolen tar vi i felleskap ansvar for pastorers og menighetslederes opplæring En flergenerasjonskirke Det Norske Misjonsforbund vil være en kirke hvor vi tar hensyn til og respekterer alle generasjoner. Siden 1913 har barne- og ungdomsarbeidet organisatorisk vært knyttet til Det Norske Misjonsforbunds Ungdom. Men barna og de unge er like fullt hele Misjonsforbundets og den lokale menighets ansvar. Samtidig som vi satser på de yngre generasjoner, ønsker vi å utvikle menighetsfelleskap som også har aldersrelevante tilbud til voksne og eldre, og som er gode å eldes i En økumenisk kirke Det Norske Misjonsforbund tilhører den evangelikale kirkefamilie og ser på bekjennende kristne innen alle kirkesamfunn som søsken, venner og medarbeidere. Derfor er vi som kirkesamfunn representert i de fleste av de nasjonale økumeniske fora. Som en økumenisk kirke ønsker vi å være aktive i arbeidet for større synlig enhet mellom kristne, menigheter og kirkesamfunn En åpen kirke Det Norske Misjonsforbund vil være en åpen kirke for alt Guds folk som ønsker å dele samfunn med ham og gleder og ansvar med andre troende. I menigheten er det derfor samvittighetsfrihet med hensyn til tid og form for dåp, medlemskap i andre kirkesamfunn, ulik nattverdsforståelse og ulik forståelse av bibelteksten. Forankret i de kristne grunnsannheter vil vi vektlegge de gode samtalene vedrørende tro og kristen livsstil og være en tydelig stemme inn i det offentlige rom.

13 Det Norske Misjonsforbund 4 VERDIER OG VALG Vi vet at grunnleggende verdier ofte er avgjørende for hvilke valg som foretas og hva som preger og fokuserer virksomheten. Slik er det også i kristen sammenheng. Når vi her ikke har valgt å tydeliggjøre de overordnede og åndelige verdiene, har det sin årsak i at vi mener disse verdiene - som for eksempel bibeltroskap, Gud nåde og frelsen i Jesus Kristus, Åndens opplysende og omskapende makt, menigheten og det kristne fellesskapet med mer - kommer tydelig frem i det som ellers er skrevet. Her vil vi derfor bare løfte frem noen «hverdagsvedier» som vi håper vil prege oss som mennesker, menigheter og felleskap, og som kan virke korrigerende når vi avviker fra disse. 4.1 Kjærlighet og sannhet Kjærlighet og sannhet er ikke motsetninger, men utfyller hverandre. Som kristne skal vi være sanne, tale sant og leve i ærlighet og troverdighet, i forhold til Gud og hverandre. Samtidig vet vi at sannheten kan være nådeløs og bokstaven kan slå i hjel (2. Kor 3,6). Som kristne skal vi derfor ikke være tankeløst nidkjære for sannheten, men vurdere hvilke formål og følger det vi sier og gjør til enhver tid og i enhver sammenheng har. Bare når sannheten og kjærligheten følges ad, blir vi sannheten tro i kjærlighet (Ef 4,15) Hvis sannhet og kjærlighet følges, vil heller ikke kjærligheten bli unnfallende eller handlingslammende. Følgelig har vi valgt kjærlighet og sannhet som grunnleggende holdningsverdier. 4.2 Frihet og ansvar Bibelen lærer at kristne er frie og ingen underlagt. Men den som er fri, har også ansvar. Den kristne friheten skal derfor ikke leves ut i egoisme, men i ansvar og tjeneste for andre (1. Kor 9,19; Gal 5,13). Det gjelder den enkelte, så vel som menigheten og fellesskapet som helhet. I Det Norske Misjonsforbund er det grunnleggende at vi holder fast ved friheten som menighetene og den enkelte har. Samtidig vil vi aksentuere behovet og ansvaret for hverandre og fellesskapet. Slik velger vi å stå sammen i viktige saker fordi vi mener vi da når lenger ut og får bedre og mer varige resultat. Derfor har vi valgt frihet og ansvar som grunnleggende relasjonsverdier. 4.3 Tydelighet og toleranse I vår kommunikasjon skal et ja skal være et ja og et nei være et nei (Matt 5,37; Jak 5,12). Tydelighet skaper klarhet, innad og utad, og vi skal være tydelige på hva vi står for, hva vi mener er rett og fremfor alt hvem vi tror på. Som fornuftige og feilende mennesker lever vi i bevisstheten om at vi er sannhetsforvaltere uten at det er gitt noen å forvalte hele sannheten. Samtidig som vi er tydelige, vil vi være ydmyke, åpne og tolerante i forhold til andres meninger og handlinger. Slik vi selv trenger og ønsker å bli møtt med raushet, vil vi gi andre rom og vise raushet i forhold til menneskelige svakheter og mangler. Det vil skape trygghet. Altså har vi valgt tydelighet og toleranse som grunnleggende kommunikasjonsverdier. 13

14 Grunnlagsdokument 4.4 Djervhet og kvalitet For å komme videre er det ikke alltid nok med gode hensikter. Handling må til. Når ikke alt kan kalkuleres eller på forhånd kontrolleres, trengs det mot og handlekraft for å virkeliggjøre visjonen. Vi vil derfor utfordre til både å drømme og arbeide, lytte til Åndens stemme og handle i tro, ta sjanser og prøve med risiko for å feile. Samtidig som vi i Det Norske Misjonsforbund vil arbeide for en større grad av frimodighet og djervhet, vil vi vektlegge grundighet, kvalitet og langsiktighet. Vi vet at «godt kan bli bedre», og vi vil stadig forsøke å bli dyktigere og kvalitetssikre vårt arbeid. Det praktiske målet er likevel ikke det fullkomne, men det som kvalitetsmessig tilfredsstiller formålet. Vi mener at kvalitet er med og ærer Gud, gir tillit og tilslutning og har bærekraft og varighet i seg. Vi har derfor valgt djervhet og kvalitet som grunnleggende handlingsverdier. For å virkeliggjøre Det Norske Misjonsforbunds motto og visjon vil vi ut fra de nevnte verdier: 4.5 Hjelpe hverandre til å søke Gud og tjene andre I omsorg og ansvar for hverandre, vil vi fokusere bønn og forbønn som viktige arbeidsredskap til beste for den enkelte, familien, menigheten og samfunnet forøvrig. Vi vil forsøke å utvikle eksisterende møteplasser og skape nye. Ved det vil vi holde både den formelle og uformelle, personlige og faglige samtalen levende og rydde rom for undervisning, tilbedelse og å betjene hverandre. Slik vil vi hjelpe hverandre til åndelig vekst og styrking av fellesskapet samtidig som vi istandsettes for å tjene andre. 4.6 Sikre respekten for individ og menneskeverd Vi vil prioritere medarbeiderne som menighetens og fellesskapets viktigste ressurs og gi rom for ulike meninger, erfaringer, gaver og kompetanse. Samtidig vil vi motivere våre medarbeidere ved hjelp av medarbeidersamtaler og arbeidsveiledning. Vi vil gi muligheter for kompetanseutvikling, retreat og hjelp til personlighetsutvikling og økt selvinnsikt. Slik vil 14 vi vokse som mennesker, modnes som kristne og øke forståelsen og respekten for arbeidet og hverandre. 4.7 Menighetsfornyelse og mengihetsplanting Ut fra en bibelsk forståelse av menigheten, og innenfor rammen av en sunn og trygg karismatikk, vil vi stimulere til vitalisering og utvikling av menigheten. I dette arbeidet vil vi følge grunnleggende prinsipper om menighetsfornyelse og målrettet menighetsarbeid. En av våre viktigste oppgaver blir å utvikle gudstjenestene, hvor storparten av den aktive menighet jevnlig møtes. Det vil vi gjøre i respekt for tradisjoner og i pakt med tidens muligheter og krav. En av Det Norske Misjonsforbunds viktigste oppgaver i årene fremover blir å plante nye åpne og levende menigheter. Vi vet at nye menigheter når nye mennesker. Det betyr at det bevisst må arbeides for flere menighetsplantere og økt kompetanse innen menighetsplanting. Samtidig må andre møteplasser, formidlingsformer og arbeidsredskap utvikles og tas i bruk. Ved dette vil vi nå nye mennesker og ære Gud. 4.8 Arbeide for tjenelige strukturer Alt liv har en form eller struktur. Noen ganger kan form og struktur være en direkte hindring for liv og vekst. I et kirkesamfunn som er mer enn 100 år, er det fare for at det finnes strukturer og former som en gang var tidsmessige og funksjonelle, men som har blitt fredet og fått overleve lengre enn det som er tjenlig. Av hensyn til virksomheten må da strukturene og formene endres. Vi vil arbeide for at vi nasjonalt og lokalt har strukturer og former som tjener arbeidet. Oppgaven er å vitalisere virksomheten, skape større fleksibilitet i arbeidet og bedre kommunikasjonen, for derved å skape større engasjement og nærhet til fellesskap og lokalsamfunn. For både enkeltpersoner og menigheter kan dette være smertefulle prosesser som krever både besluttsomhet, tålmodighet og langsiktighet.

15 Det Norske Misjonsforbund 5 TROSGRUNNLAG OG GRUNNLEGGENDE SANNHETER I Det Norske Misjonsforbund har vi valgt å leve og arbeide i felleskap, til tross for at det finnes tros- og ordningsspørsmål som vi ser ulikt på. Når vi har valgt å statuttfeste både mangfoldet og enheten, er det i erkjennelse av at vi forstår stykkevis og at vi derfor skal være ydmyke i forhold til egne standpunkt. Samtidig er vi bevisste på at det læremessige og livssynsmessige mangfold må ha sine grenser om enheten skal bevares. Kirkefader Augustins formulering «Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, og kjærlighet i alt» kan vi som Misjonsforbund helhjertet slutte oss til. Det Norske Misjonsforbund fastholder at Bibelen, både Det gamle - og Det nye testamentet, er Guds inspirerte ord og den enkeltes og fellesskapets overordnede autoritet for lære og liv. Enhver kristen har frihet og ansvar, ved Åndens, forstandens og fellesskapets hjelp, til selv å søke klarhet i tolkningen av Guds ord. Det Norske Misjonsforbund har sluttet seg til Den apostoliske trosbekjennelse, Den Evangeliske Allianses basis (vedlegg 1) og Lausannepakten (vedlegg 2). Avsnittene som følger, er ingen trosbekjennelse, men uttrykker det vi mener er sentralt og grunnleggende i vår felles tro, og som vi vil stå for og holde fast ved i vår åpenhet og vårt mangfold: Gud - Gud er en treenig Gud Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd Skaper, Frelser og Liv giver. - Gud er kjærlighet og har omsorg for alle mennesker og kaller dem uopphørlig til fellesskap med seg. Mennesket - Mennesket er skapt i Guds bilde og er samtidig en fallen skapning, smittet av synden og merket av ondskap. - Mennesket er omsluttet av Guds kjærlighet fra livets begynnelse til livets slutt og har en enestående og ukrenkelig verdi. Frelsen - Mennesket kan ikke frelse seg selv. Frelsen er en Guds gave som mottas ved troen på Jesus Kristus som Frelser og Herre. - Frelsen har sin grunn i Guds evige kjærlighet til alle mennesker og i Jesu liv, død og oppstandelse. - Frelsen skjer ved at mennesker ikke avviser nåden, men tar imot det frelseskall Gud gir ved sitt Ord og sin Ånd. Menigheten - Guds universelle menighet er et verk av Den Hellige Ånd og består av alle sanne troende på alle steder og til alle tider. - Guds universelle menighet er én og holdes sammen av sitt sentrum, Jesus Kristus, og ikke av de grenser mennesker setter. 15

16 Grunnlagsdokument - Guds universelle menighet fremtrer i de ulike kirkesamfunn og lokale menigheter. - Guds menighet er lokalt til stede der de troende samles, Ordet forkynnes og Ånden er virksom ved sine gaver. - Den lokale menighet består av dem som bekjenner Jesus Kristus som Frelser og Herre, og som er døpt i den treenige Guds navn. - Den lokale menighetens oppgave er å formidle evangeliet ved å gjøre Guds hellighet, kjærlighet og nåde kjent, og å kalle mennesker og folkeslag til omvendelse og tro. - Å tjene i Guds menighet er ingen plikt eller rettighet, men har sin grunn i den tillit Gud og mennesker viser den enkelte. - For tjeneste i den lokale menighet er Den Hellige Ånds gjerning og utrustning nødvendig. Jesu gjenkomst - Gud har all makt i himmel og på jord og skal en gang ta endelig oppgjør med all synd og urett. Han skal da opprette sitt fullkomne rike. - De kristne lever i forventningen om Jesu legemlige gjenkomst i herlighet. På den dag skal de som er døde i troen på Jesus Kristus stå opp til evig liv. De andre til evig dom. 16

17 Det Norske Misjonsforbund 6 OPPDRAGET Det Norske Misjonsforbunds oppdrag har sin grunn i de bibelske utfordringer vi finner i Matteus evangelium: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Du skal elske din neste som deg selv (22,37 og 39), og «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (28,18-20). Tilbedelse I ord, holdning og handling vil vi ære og tilbe den ene, treenige Gud for hva han er, gjør og har gitt løfter om. Misjon I fellesskap vil vi arbeide for å virkeliggjøre Guds verdensvide misjons- og evangeliseringsoppdrag, nært og fjernt, inntil Jesus kommer. Enhet Vi vil arbeide for synlig enhet og fellesskap i menighetene, mellom menigheter og ulike kirkesamfunn, lokalt, nasjonalt og globalt. Etterfølgelse Vi vil utfordre og hjelpe lokale menigheter i arbeidet for å skape trygge og utfordrende miljø, som bygger den kristne karakter og fostrer disipler. Tjeneste Vi vil tilrettelegge for at personlige gaver oppdages og brukes slik at menighetens medlemmer kan betjene hverandre og i fellesskap tjene Gud og sin neste. 17

18 Grunnlagsdokument Vedlegg 1 DEN EVANGELISKE ALLIANSES BASIS I Vi tror at Den hellige skrift, slik den er gitt oss av Gud, er guddommelig inspirert og ufeilbarlig, og at den er den øverste autoritet i alt vedrørende tro og atferd. II Vi tror på én Gud, for evig tre personer, Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den Hellige Ånd. III Vi tror at alle mennesker er hjemfallen til Guds vrede og fordømmelse fordi alle har syndet og står skyldig for Gud. IV Vi tror at den legemliggjorte Guds Sønns stedfortredende offer er den eneste grunn til frelse og gjenløsning fra syndens skyld og makt og fra den evige fortapelse. V Vi tror på det opplysende, gjenfødende, iboende og helliggjørende verk ved Gud Den Hellige Ånd. VI Vi tror på en hellig universell kirke, hvor Kristus er hodet, og som er underlagt hans ledelse, og på det alminnelige prestedømme. Denne kirken er pålagt å forkynne evangeliet til all verden. VII Vi tror på en personlig, synlig gjenkomst av den Herre Jesus Kristus i kraft og herlighet og på en oppstandelse for både frelste og fortapte, de som er frelst til livets oppstandelse og de som er fortapt til dommens oppstandelse 18

19 Det Norske Misjonsforbund Vedlegg 2 LAUSANNEPAKTEN Innledning Vi - lemmer på Jesu Kristi kirke fra mer enn 150 nasjoner, deltagere på Den internasjonale kongress for verdensevangelisering i Lausanne - priser Gud for hans store frelse og gleder oss over det samfunn han har gitt oss med seg og med hverandre. Vi er dypt grepet av hva Gud gjør i vår tid, angrer oppriktig våre feilgrep og kjenner oss utfordret av det ufullførte evangeliseringsoppdraget. Vi tror at evangeliet er Guds gode budskap til hele verden, og ved hans nåde vil vi adlyde Kristi ordre om å forkynne det for hele menneskeheten og vinne disipler blant folk. Vi ønsker derfor å slå fast hva vi tror og har besluttet, og vi vil gjerne gjøre denne vår pakt kjent. 1 Guds vilje og mål Vi fastholder vår tro på den ene, evige Gud, verdens Skaper og Herre, Fader, Sønn og Hellige Ånd, som styrer alle ting etter sin viljes råd. Han har utvalgt seg et folk fra verden, og sender dette sitt folk tilbake til verden som sine tjenere og vitner, for å utbre sitt rike, bygge opp Kristi legeme og ære hans navn. Vi bekjenner at vi ofte har unndratt oss kallet og feilet i vår misjonsgjerning, enten ved å skikke oss lik denne verden, eller ved å trekke oss ut av den. Men vi gleder oss over at selv om evangeliet bæres av skrøpelige kar, er det likevel en dyrebar skatt. I Den Hellige Ånds kraft ønsker vi derfor på nytt å innvie oss til oppgaven med å gjøre denne skatten kjent. (Jes 40,28; Matt 28,19; Ef 1,11; Apg 15,14; Joh 17,6-18; Ef 4,12; 1. Kor 5,10; Rom 12,2; 2. Kor 4,7) 2 Bibelens autoritet og kraft Vi fastholder både Det gamle og Det nye testamentets guddommelig inspirasjon, sannhet og autoritet. I sin helhet er disse skrifter det eneste skrevne Guds ord, uten feil i alt det slår fast og den eneste ufeilbarlige norm for lære og liv. Vi slår også fast at Guds ord har kraft til å fullføre hans frelsesplan. Bibelens budskap er rettet til hele menneskeheten. For Guds åpenbaring i Kristus og i Skriften er uforanderlig. Gjennom den taler Den Hellige Ånd også i dag. Han opplyser Guds folk i enhver kultur, slik at det med egne øyne på ny kan oppfatte Ordets sannhet. På den måten avdekkes stadig mer av Guds mangesidige visdom for hele kirken. (2. Tim 3,16; 2. Pet 1,21; Joh 10,35; Jes 55,11; 1. Kor 1,21; Rom 1,16; Matt 5,17-18; Jud 3; Ef 1,17-18; 3,10.18) 3 Kristus - den enestående og universelle Vi fastholder at det finnes bare én frelser og ett evangelium, selv om det er stor forskjell på evangeliseringsmåter. Vi erkjenner at alle mennesker har en viss kunnskap om Gud gjennom hans åpenbaring i naturen. Men vi benekter at denne kunnskap kan frelse, for menneskene undertrykker sannheten ved sin urettferdighet. Vi avviser også alle de former for dialog og religionsblanding som innebærer at Kristus taler gjennom alle religioner og ideologier på lik linje. Et slikt syn vanærer Kristus og evangeliet. Jesus Kristus - den eneste som både er Gud og menneske - ga seg selv som den eneste løsepenge for syndere, og han er den eneste mellommann mellom Gud og mennesket. Det finnes ikke noe annet navn ved hvilket vi skal bli frelst. Alle mennesker er fortapt på grunn av synd. Men Gud elsker alle mennesker og ønsker ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal omvende seg. De som avviser Kristus, stiller seg utenfor frelsens glede og fordømmer seg selv til evig atskillelse fra Gud. 19

20 Grunnlagsdokument Å si at «Jesus er verdens Frelser» betyr ikke at alle mennesker automatisk er frelst eller til slutt vil bli det, eller enda mindre at alle religioner tilbyr frelse i Kristus. Det er derimot en proklamasjon av Guds kjærlighet til en verden av syndere og en innbydelse til alle mennesker om å si ja til ham som Frelser og Herre i helhjertet innvielse ved omvendelse og tro. Jesus Kristus er opphøyet over alle andre navn, og vi lengter etter den dagen da hvert kne skal bøye seg, og hver tunge bekjenne at han er Herre. (Gal 1,6-9; Rom 1,18-32; 1. Tim 2,5-6; Apg 4,12; Joh 3,16-19; 2. Pet 3,9; 2. Tess 1,7-9; Joh 4,42; Matt 11,28; Ef 1,20-21; Fil 2,9-11). 4 Hva evangelisering er Å evangelisere er å spre det gode budskap om Jesus Kristus som døde for våre synder og ble oppreist fra de døde ifølge Skriften. Som den regjerende Herre tilbyr han nå syndsforlatelse og Åndens frigjørende gave til alle som omvender seg og tror. Det kristne nærvær i verden er uunnværlig for evangeliseringen, likeså den form for dialog som lytter oppmerksomt for bedre å forstå. Men selve evangeliseringen er å forkynne den historiske, bibelske Kristus som Frelser og Herre for å overbevise folk om personlig å komme til ham og derfor bli forsonet med Gud. Når vi lar evangeliets innbydelse lyde, har vi ikke rett til å dekke over hvilke kostnader disippellivet vil innebære. Jesus ber fremdeles alle dem som vil følge ham, fornekte seg selv og ta sitt kors opp og bli ett med hans nye menighet. Evangeliseringens mål er lydighet mot Kristus, innlemmelse i hans kirke og ansvarlig tjeneste i verden. (1. Kor 15,3-4; Apg 2,32-39; Joh 20,21; 1. Kor 1,23; 2. Kor 4,5; 5,11.20; Luk 14,25-33; Mark 8,34; Apg 2,40.47; Mark 10,43-45). 5 Kristent sosialt ansvar Vi fastholder at Gud både har skapt alle mennesker og skal dømme alle mennesker. Vi skulle derfor dele hans omsorg for rettferdighet og forsoning i hele det menneskelige samfunn, og for frigjøring av mennesker fra enhver form for undertrykkelse. Fordi mennesket er skapt i Guds bilde, har alle uansett rase, religion, hudfarge, kultur, klasse, kjønn og alder et menneskeverd som skal respekteres og æres, men ikke utnyttes. Også her vil vi dypt beklage våre forsømmelser og at vi av og til har sett på evangelisering og sosial omsorg som «motsetninger». Men forsoning mennesker seg i mellom er ikke det samme som forsoning med Gud, sosial omsorg er ikke det samme som evangelisering, politisk frigjøring er ikke frelse. Likevel slår vi fast at både evangelisering og sosiopolitisk arbeid er en del av vår kristenplikt. Begge deler er nødvendige uttrykk for vår lære om Gud og mennesket, vår nestekjærlighet og vår lydighet mot Jesus Kristus. Frelsesbudskapet innebærer også et domsbudskap over alle former for fremmedgjørelse, undertrykkelse og diskriminering. Vi skulle derfor ikke være redde for å fordømme ondskap og urettferdighet hvor den enn måtte forekomme. Når mennesker mottar Kristus, blir de født på nytt inn i hans rike, og de må søke, ikke bare selv å utvise, men også utbre rikets rettferdighet midt i en urettferdig verden. Frelsen som vi påberoper oss skulle omskape oss fullt og helt, både i vårt personlige og vårt sosiale ansvarsfelt. Tro uten gjerninger er en død tro. (Apg 17,26.31; 1. Mos 18,25; Jes 1,17; Salme 45,7; 1. Mos 1,26-27; Jak 3,9; 3. Mos 19,18; Luk 6,27.35; Jak 2,14-26; Joh 3,3,5; Matt 5,20; 6,33; 2. Kor 3,18; Jak 2,20). 6 Kirken og evangeliseringen Vi fastholder at Kristus sender sitt forløste folk til verden slik Faderen sendte ham selv, og at dette innebærer at de på en liknende dyp og krevende måte gjennomsyrer verden. Vi må bryte ut av våre kirkelige ghettoer og gjennomstrømme det ikke-kristne samfunn. Når det gjelder kirkens misjon som oppofrende tjeneste, kommer evangeliseringen i fremste rekke. Verdensevangeliseringen forutsetter at hele kirken bringer hele evangeliet til hele verden. Kirken er midt i sentrum for Guds 20