God Jul! Organ for Sandvikens Bataljon Stiftet 17. mai årg fanen dukket opp etter 19 år.

Transkript

1 Nr. 2. Desember 2009 Organ for Sandvikens Bataljon Stiftet 17. mai årg fanen dukket opp etter 19 år. Frantz H. Dueland og Kjell Lervik holder fanen. Se side 13 God Jul!

2 Terminliste våren 2010, Gamlekarene Dato Tema Ansvarlig Lørdag 2. januar Nyttårstreff Einar Walle Fredag 15. januar Åpent hus Gunnar Spjeld Fredag 29. januar Åpent hus Edmund Tangseth Fredag 12. februar Åpent hus Kjell Lervik Fredag 26. februar Åpent hus Rolf Rasmussen Fredag 12. mars Årsmøte Einar Walle Fredag 26. mars Åpent hus Reidar Skare Fredag 9. april Åpent hus Edmund Tangseth Fredag 23. april Åpent hus Frantz Dueland Tirsdag 4. mai Bedugging Edmund Tangseth Lørdag 15. mai Buekorpsenes dag Rolf Rasmussen Fredag 28. mai Åpent hus Kjell Lervik Onsdag 2. juni Fisketur Gunnar Spjeld Fredag 11. juni Åpent hus Reidar Skare Fredag 25. juni Åpent hus Einar Walle Damegarden har møter siste mandag i måneden kl i Huset. Første møte 25. januar. Kontakt: Berit Flygansvær Åpent hus starter kl Damegardens utlodning Damegarden avholdt sin årlige utlodning mandag 26. oktober I overkant av 40 mennesker av begge kjønn og alle aldre hadde møtt opp i 2. etasje i buekorpshuset som for anledningen fremsto nymalt og innbydende. Rundt i lokalet var opphengt hjemme strikkede gensere, duker og andre resultater av Damegardens flittige hender. Etter en kort velkomsttale startet åresalget. Rolf (Dolla) Rasmussen var innleid fra Husstyret for å lede trekningen. Trekningen foregikk i flere omganger med nytt åresalg i mellom. Da de fremmøtte hadde foretatt flere dypdykk i sine lommebøker startet loddsalget. Også dette foregikk i flere omganger med ytterligere dypdykk i etterhvert slunkne lommebøker. Så var det tid for å trekke gevinster fra forhåndssalget. Her viste det seg at damene hadde vært ekstra flinke med å nå frem til folk som vanligvis ikke møter opp på selve utlodningsdagen. Vinnerne ble: Juleduk: Charlotte Flygansvær Bilde 1: Frøydis Skjerping Bilde 2: Willi E. Johannesen Genser: Inger B. Hansen Duk: Siri Fosse 2 Klokkestrenger: Raymond Sveri Duk: Willi Hovland Kvilteløper: John Eide Genser: John Eide Jakke: Inger Undreseth Rød genser: Kari Anne Eliasen Erna Skare selger årer til gjestene. Påskedøper: Gro Olderøy 2 små bilder: Regina Kaspersen Barnegenser: Mathilde Traavik Vinhøne: Egil Olsen Genser: Celina Berentsen Genser: Siri Fosse Barnegenser: Kirsten Øyen Endelig var det tid for å trekke gevinsten på inngangsbilletten. Vinneren dro avgåre med en flott fruktkurv. 2

3 SANDVIKS GUTTEN I redaksjonen: Edmund Tangseth Tlf.: Mob.: E-post: eta43@online.no Kjell Lervik Tlf.: Mob.: E-post: lervikkj@online.no Formann Sandviksguttenes forening Reidar Skare Blindheimsvei 22, 5131 Nyborg Telefon: ; Mobil: E-post: reidarskare@hotmail.com Leder Damegarden Berit Flygansvær Mob.: E-post: berit.fly@hotmail.com Kontaktperson Sandviken Kulturhistoriske forening Eyvind Hartvedt Tlf.: E-post: eyvind@hjemme.no Bladets adresse: Grensegrenden Bergen Hjemmeside internett: Bankkontonr.: Sats og trykk: Bodoni Redaksjonelt Hvordan skal jeg denne julen innlede mine ringe betraktninger og tanker? Det er blitt noen ord siden jeg første gang skrev denne spalten. Etter hvert som en blir eldre (det er i hvert fall min opplevelse av tid) kommer begivenheter og høytider bare tettere og tettere på hverandre. Slik er det også med den store høytiden som ligger foran oss, julen. Som gutt erindrer jeg at tidsrommet mellom to juler opplevdes som en evighet. Kanskje opplevde jeg høytidene sterkere den gang eller kanskje opplevelsene og gleden var annerledes? For det er nemlig ikke slik at jul og høytid ikke betyr så mye for meg nå opplevelsen er fortsatt sterk og god! Og slik har vel de fleste av oss det. Slik er det også med buekorps-jubileer og andre buekorpsfeiringer. De kommer stadig «oftere» på oss jo eldre vi blir og kanskje setter vi også mer pris på disse begivenhetene jo flere gråe hår vi har... Er du kjære buekorpsgutt klar over at det er gått fire år siden sist Buekorpsenes Dag ble feiret. Allerede 15. mai er det på tide å finne frem finstasen, medaljer og plassere skalken på hodet. Da arrangeres nemlig buekorpsenes olympiade i vår kjære by! Selvsagt skjer det også mye lokalt. Les terminlisten nøye! Ja, klipp den ut og heng den på kjøleskapet hvis du mener det er nødvendig! Nyttårsstreff, bedugging av Treet, fisketur m.m. er opplevelser du må få med deg. Du kan også gå inn på vår nettside ( for å mer informasjon om disse arrangementene. I dette nummeret av Sandviksgutten fortsetter Anders Haaland sin svært så interessante artikkelserie om Sandviksbukten og om virksomheten omkring denne. Kjell Lervik har tatt et dypdykk i våre arkiver for å finne ut litt mer om den etter hvert så omtalte Stoltzekleiven. For å si det slik det er mer informasjon om denne kleiven enn det vi finner å lese i aviser og på nett. Det har også skjedd og skjer mer her enn et slitsomt trappeløp en gang i året. I dette nummeret starter vi opp en artikkelserie om Stoltzekleiven. Vi innleder med Foreningens bestrebelser på å finne et passende navn. Ellers finner du stoff fra det som Bataljonen holder på med, høstmøtereferat, Damegardens utlodning og mye mer.. Vi ønsker dere alle EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR! 3

4 Sjefens hjørne Hei alle sammen! Jeg er nå på min femte sesong som sjef, og står på som aldri før! Med årets innholdsrike sesong var det vanskelig å si nei til et år til sesongen begynner 10. mars. Utenom store dager som fellesoppvisning, idrettsdag og 17. mai er det i år tid for Buekorpsenes dag og Skansens Bataljons 150 års jubileum. Jeg skal gå foran det fineste korpset i by n på Buekorpsenes dag og skal endelig få holde en skikkelig gratulasjonstale på Skansen. Det er noe jeg virkelig ser frem til. Og jeg trives godt som sjef for den flotte gjengen vi er i Sandvikens. Men før vi tar fatt på marsjering og eksersis skal vi samles innimellom med forsjellige aktiviteter. Tidligere i høst var vi på Peppes Pizza og på kino. Siste samling før jul var det fakkeltog. Det har vært godt oppmøte og alle ser ut til å kose seg. Etter jul er det som vanlig juletrefest! Denne avholdes 10. januar kl i huset. Jeg vil oppfordre alle til å ta med seg venner og familie! Der er også planlagt et rebusløp i strøket og en hyttetur til Sandvikshytten. Mer informasjon om disse arrangementene kommer. Rådet med sine kjente og kjære medlemmer er i full gang men planlegging av den kommende sesongen og slagergjengen øver og trener på sine ferdigheter. Det er mange unge lovende slagere på treningene. Forsett med god innsats gutter! Første slagertrening etter jul er mandag 4. januar, etter det går det slag i slag frem mot sesongstart. I rådet er vi gamle gode gjengen med hyggelige greie ungdommer og med et par nye veldig lovende fjes. Som alltid har vi god hjelp i våre sivile rådsmedlemmer! Verving blir det selvfølgelig etter jul. Som alltid har jeg et mål om at enda flere skal begynne. De siste årene har vi holdt oss på et medlemstall på rundt 35 gutter. I år må vi virkelig satse på å få større og ikke minst flere pelotonger. Å igjen marsjere igjennom Sandvikens gater med to fullstendige kompanier er en drøm for meg som sjef. Hvis alle er med, får med seg kompiser, er med på skoler og sprer ordet om hvor gøy vi har det i Sandvikens er vi plutselig mange flere. Med god innsats er vi igjen et korps med fire pelotonger. Men likevel er det aller viktigste for meg at vi er et stilig korps. Et flott korps med finest uniformering og best marsjering. Med trening og finjustering er vi som alltid klar for Bergens gater. Ikke minst er det viktig for meg at de som går i korpset trives. Jeg håper at alle de aktive vil fortsette og at alle er med og engasjerer seg i miljøet rundt korpset! Aktive, foreldre, gamlekarer, damegarden og alle andre i og rundt korpset. Vi skal ha mye gøy fremover mot sommeren, og alle er selvfølgelig hjertelig velkommen i Sandvikens Bataljon! Er det noe dere lurer på så er det bare til å ta kontakt. Listen over offiserer 2010 Sjef Stian Waage 1. komp. sjef Eirik Hartvedt 2. komp. sjef Fredrik Eldholm 2. løytnant Thomas Kyrkjebø 4. løytnant August K. Francke Fanebærer Jørgen Ruus Tambur Remy Winciansen 1. faneoff. Robin Storevik 3. faneoff. Henrik Kleven I rådet er i tillegg til offiserene innvalgt følgende sivile rådsmedlemmer: Tore Waage Eyvind Hartvedt Torgeir Helland Bjørn Arne Winciansen Følgende oppgaver er fordelt: Idrettsoffiser: Remy Winciansen Materialforvaltere: Fredrik Eldholm, Thomas Kyrkjebø og August K. Francke IT og hjemmeside: Eirik Hartvedt Kasserer: Eyvind Hartvedt (sivilt rådsmedlem) Bladkontakt: Stian Waage Viktige begivenheter i mai Buekorpsenes dag 29. mai Skansens Bataljon markerer 150-års jubileum (stiftelsesdag er 22. mai) Eirik Torp Hartvedt Fredrik Eldholm Thomas Kyrkjebø Jeg vil ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år! Med vennlig julesjefshilsen Stian Waage August K. Francke Jørgen Ruus Robin Storevik 4

5 Ca. 40 personer stilte opp på årets Fakkeltog som gikk av stabelen 6. desember. Fakkeltoget Søndag 6. desember 2009 gikk det årlige fakkeltoget av stabelen. Fakkeltoget er en påminnelse til folk i Sandviken om at det nærmer seg jul. Dette er etter hvert blitt en tradisjon og i år hadde et 40 talls mennesker samlet seg for å gå den (nest) største runden i strøket. Guttene stilte med trommer men uten uniform på det som ofte kan bli en kald fornøyelse på denne årstiden. I år var det en kald vind men oppholdsvær. Utenfor Huset tente offiserene fakler og delte dem ut til korpsgutter, mødre, fedre og andre som ville delta. Kl blåste sjefen Stian Waage til oppstilling. Etter noen formanende ord om forsiktighet med flammene avmarsjerte deltakerne til lyden av buekorpstrommer. Fakkeltoget gikk via Kirkegaten, Formannsvei, Uren, Amalie Skrams vei, Ekrengaten og tilbake til Grensegrenden. Her hadde Damegarden fyrt i peisen og dekket bordene. Så ble det servert varm sjokolade og kaker. Foreløpig terminliste korpset Slagerne starter sesongen med slagertrening hver mandag fra 4. januar. Møt opp i Huset kl Juletrefest søndag 10. januar kl i Huset. Korpset for øvrig starter onsdag 10. mars kl Det blir fremmøte på Sandvikstorget onsdager kl og søndager kl unntatt i skoleferier. Følg med på nettsidene sandvikensbataljon.no =>Korpset =>Terminliste for flere detaljer. Minneord til Ragnar de Lange Det er bare noen måneder siden vi fikk det triste budskap at hans kone Bjørg var gått bort. Med Ragnars bortgang har vi mistet to trofaste deltagerne i miljøet omkring Sandvikens Bataljon og buekorpshuset. Sammen med sin kone Bjørg var han en viktig støttespiller for korpset hvor guttene Geir og Rune deltok. I sin ungdom var han en ivrig idrettsmann. Særlig gjorde han det bra i langrenn og skiskyting om vinteren og fotball i den lyse årstid. Han var dessuten en ivrig turgåer som visste å benytte de bergenske byfjell. Vi i Sandviksguttenes forening minnes Ragnar de Lange som en usedvanlig trivelig og jovial kar. Inntil han mistet førligheten for noen år siden var han en av de faste gjestene i buekorpshuset når foreningen hadde sine møter. Vi lyser fred over hans minne. Raggen slik vi husker ham. 5

6 Referat fra Høstmøte i Sandviksguttenes forening 30/ kl 19:00 i Huset 15 medlemmer til stede. Møtet avsluttet kl. 20:30. Referent Kjell Lervik. 1. Referat fra høstmøtet 2008 Godkjent 2. Orientering fra styret ved formann Reidar Skare Se vedlegg. 3. Regnskap 2007 På grunn av kassererens fall fra stige rett før årsmøtet 13. mars 2009 rakk man ikke å få ferdig revisjonsrapporten. Denne ble derfor fremlagt nå. Det var ingen merknader til regnskapet. Det ble innskjerpet at de som har vakt i Huset overholder reglene for oppgjør og føring av kassadagbok. Dette går nå stort sett greit. 4. Orientering fra Husstyret Det er utført maling av taket og peismuren i første etasje. Andre etasje har fått et strøk på veggene og to strøk i tak og på listverk. Vinduene i første etasje er reparert. Det er også utført rydding og forefallende vedlikehold i og omkring Huset i forkant av 4. mai. 5. Orientering fra Hyttestyret Driften av Sandvikshytten har siden årsmøtet vært stabil. Økonomi og overleveringsrutinene er lagt om. Dette er en medvirkende årsak til at vi har holdt åpningstidene på alle planlagte søndager. Besøket har i høst vært lavt, antakelig på grunn av dårlig vær. Det har vært utført dugnad på tilbygget på bislaget og grøfting av avløp. På bislaget utvendig gjenstår nå bare vind skjeiene. Malerarbeidet er på det nærmeste fullført. Innvendig gjenstår gulvplater og vegg-gjennomføring mot det gamle bislaget. Utenfor hytten er materialer ryddet på plass og under tak. Stein Ove (Steinik) Natland, Fredrik (Fedda) Helgesen og sist men ikke minst Kjell Helgesen har vært særlig aktive i arbeidet med tilbygget. Malerarbeidet er i hovedsak utført av Jan O. Larsen. Den gamle peisen trenger å skiftes ut. Hytteformannen har fått tak i en peis maken til den som står der nå. Vi har vært i kontakt med Byfjellsforvalteren i forbindelse med at vi trenger helikopter for å få transportert opp den nye peisen. Vi håper på å få dette i orden før vinteren. 7. Eventuelt På møtet ble det opplyst om rekefesten som går av stabelen fredag 13. november. Kjell Lervik orienterte om bildene på veggene i 2. etasje som ble tatt ned i forbindelse med malerarbeidet. Styret har besluttet å erstatte disse med kopier. Vi overleverer originalene til Billedsamlingen på Universitetet. De vil skanne originalene og gi foreningen en digital kopi. Foreningen vil så bearbeide kopiene og henge disse opp igjen enten i sine gamle rammer eller kjøpe nye der dette er nødvendig. Foreningen har bedt om at rådet bidrar økonomisk ved at vi splitter regningen. Rådet er bedt om å bidra med inntil kr Til slutt to meldinger, en dårlig og en gledelig. Natt til lørdag 24/10 fant vi statuen Sandviks gutten veltet. Kommunen har siden satt den på plass og forsterket festet. Gladmeldingen er at 1957 fanen er kommet til rette etter 19 år. Den ble funnet i en anonym postpakke plassert utenfor inngangsdøren til Huset 20/10. Vi regner med at artikkelen som sto i BT 31/5-07 hvor vi etterlyste fanen omsider fikk den angrende synder til å gjøre opp for seg. Kjell Lervik Sign. Edmund Tangseth Sign. Vedlegg: Rapport fra styret høst 2009 Styret har siden Årsmøtet mars 2009 avholdt 11 åpne hus og 6 styremøter I tillegg kommer følgende aktiviteter og hendelser: 28. april: Byvandring. Skjenkesteder i Sandviken. Mer enn 60 betalende deltakere. 1. mai: Deltakelse på Dræggeguttenes dugnad. Vi reparerte en steintrapp på stien til Sandvikshytten. 2. mai: Ryddedugnad utenfor Huset, ved statuen Sandviksgutten og på Sandvikstorget. 4. mai: Bedugging av nytt tre. Bedugger Jørn Vinje, blomster til madam Felle ved Hjørdis Dueland og blomster på statuen Sandviksgutten ved Frantz H. (Franne) Dueland. 17. mai: Flaggheising på Sandviksfløyen. 68 deltagere markerte at Sandviksfløyen var 130 år, Stoltzekleiven 70 år og gjerdet rundt Pilen 60 år. 3. juni: Fisketur til Hauglandsosen, 16 deltakere. 25. juni: Dugnad på Julius Olsens grav. Maling av jernstakitt. Vi ble ikke helt ferdig men Berit Flygansvær fra Damegarden var oppe noen dager senere og fullførte. 29. august: Deltagelse på dugnad i Sandvikshytten. 2. september: Betalt telledugnad på bensinstasjon i Åsane. 8 mann brukte 2 timer. 6. September: Sandviksdagene. Deltagelse ved avdukingen av minneplaketten på sjøfartsmonumentet i Sandviksparken. 24. oktober: Sandviksgutten funnet veltet. Etter å ha kontaktet kommunen fikk vi denne satt på plass med mer solid forankring. 30. oktober: Fanen fra 1957 kommer til rette etter å ha vært borte siden

7 Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte korpset! Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine Lotto, Tipping og Joker for eksempel og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5% av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flex). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær eller du kan bestille det på Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter: 1. Hos Kommisjonær: Opplys til kommisjonæren at du vil støtte Sandvikens Bataljon (ja, vi er registrert i Brønnøysund). 2. SMS: GRASROTANDELEN til 2020 (tjenesten er gratis). 3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no. 4. Norsk Tipping Mobilspill. På sidene til grasrotandelen kan du sjekke statusen til Sandvikens Bataljon. Det holder å skrive «Sandvikens b», da dukker korpset opp. Sist vi sjekket (14. desember 2009) hadde vi opparbeidet kroner. Dermed ligger vi på 4. plass blant korpsene i Bergen (etter Laksevåg, Mathismarken og Nordnæs). Stå på folkens! Fortell det til alle du kjenner! Buekorpsenes dag 15. mai mai 2010 er det klart for Buekorpsenes dag. Alle de bergenske buekorps og deres gamlekarer stiller. Det er bestemt at det denne gangen skal feires på Torgallmen ningen. Det har dels sin årsak i at det på Festplassen er arbeid med vikingskipet som forberedelse til 17. mai, men også at noen mener det blir mer intimt på Torgallmenningen. Vi i Sandvikens er i gang med å plukke ut dommere til slager- og fanebærerkonkurransen. Til alle gamle slagere: det blir slagertrening utover våren. Følg med på nettsidene! Til alle gamle karer og Sandvikspatrioter: Merk av 15. mai 2010 i kalenderen! Fra Buekorpsenes dag Foto: Eyvind Hartvedt 7

8 Sandviken kulturhistoriske forening Sjøhusbyen Bergen, og Sandviksboder som del av denne Artikkelen er forfattet av Anders Haaland og trykket i Fiskeri historisk årbok Artikkelen i Årboken er rikt illustrert og kan kjøpes på Fiskerimuseet. Vårt utdrag er en del av samarbeidet mellom SKF og Sgf. Da sjøhusene i Sandviken ble oppført, var de økonomisk sett helt ut sjørettede: all godstransport gikk sjøveien og i noen grad også persontrafikken, med robåt. De knyttet ikke an til en tversgående åre, som Brygge- og Strandsidegårdene og gjorde det mot henholdsvis bryggen/kaien i front og Strandgaten i bakkant. Skuteviken og Sandviken sør for Sandvikstorget fikk først veiutløsning med anlegget av en forbindelsesvei fra Bontelabo rundt 1900 til Skutevikstorget, og med Sjøgaten mellom Skutevikstorget og Sandvikstorget anlagt Dog fungerte den gamle Sandviksveien (Den trondhjemske postvei) som en slags «ikke-kommersiell» sjøgate på de to strekningene Stoltzenesset Nilssenbanens mesterhus og Strandens grend Storemøllen. Men denne veien hadde ikke noen av de forretningsfunksjoner som kjennetegnet Strandgaten. Derimot fantes det et stort antall skjenkesteder og vertshus langs denne veien, rettet mot strømmen av bønder fra ytre Sandviken og Åsane på bytur, sjøfolk fra båter som hadde losse- og lasteopphold i Sandviksbukten og bydelens egen stokk av pakkhus- og reperslagerarbeidere. Rundt 1800 var hele 10 gjestgiverier i drift i Sandviken, og mellom 1760 og 1877 er det registrert en samlet beholdning på 20 gjestgiverier og skjenkesteder. Om vi ser bort fra selve sjøhusrekken er det egentlig slående hvor luftig bebyggelsesmønsteret var i Sandviken før 1870, ja selv i Grendene var rett nok hver seg relativt tettbygde, men de var stort sett både atskilt fra hverandre av åpne marker og hager, og de fleste steder også adskilt fra sjøhusrekken. I Skuteviksbukten lå langt de fleste sjøhusene mot ubebygde fjellvegger eller bratte skråninger, og det samme gjaldt strekningen fra Rothaugsnesset til og med Småmøllen, mellom Stoltzenesset og Ludes mesterhus, og fra Måseskjæret til Fjæregrenden/Rosesmuggrenden i 1760-årene. Kartrekonstruksjon på basis av branntaksten av 1766 og Aad Gjelles kart fra Husene kan ha vært enda mindre i 1766 enn vist på kartet. Kristian Bjerknes, Gamle Bergen Årbok 1956 Strandens grend. De fleste andre steder var det mindre skråninger og/eller åpne marker mellom boligene og sjøhusene. Bare noen få steder var avstanden så liten mellom boliger og/eller andre næringsbygg og sjøhusene at situasjonen kunne betegnes som strøkbrannfarlig. Dette gjaldt ved vestre del av Fjæregrenden mot Sandviksboder nr og på strekningen mellom mesterhusene til Lude og Nilsen, hvor både bolighus og reperbaner kom nær sjøhusene. I Skuteviken gav torget en rimelig bred brannsone mellom de i seg selv spredte sjøhusene i front og den store og tette boliggrenden i bakkant. Når det gjelder selve sjøhusrekken, så må det ha gitt betydelig beskyttelse mot strøkbranner at så mange av pakkhusene lå ute i sjøen, eller i det minste hadde vann på to eller tre sider, og at det nord for Måseskjæret var en del åpne landstrekninger mellom bodgruppene. Den naturlige åpne sonen mellom boliggrender og sjøhus kommer til uttrykk i det forhold at man rundt 1900 klarte å regulere inn en sjøgate med 16 meters bredde på hele strekningen Skuteviken Storemøllen som bare krevde ekspropriasjon av et fåtall boliger og sjøhus. Det samlet sett spredte og luftige bebyggelsesmønsteret i Skuteviken Sandviken på l800-tallet var i seg selv en faktor som dempet brannfaren. Gitt en viss tetthet i grunnstrukturen sier det seg selv at faren for strøkbrann øker med en bebyggelses sammenhengende størrelse: Faren for at brann skal oppstå i et enkelt hus er den samme i et stort og et lite strøk, men i et stort strøk øker antall potensielle individuelle brannkilder med antall hus, og faren for en strøkbrann blir tilsvarende større. (For at en strøkbrann skulle oppstå, var det ikke nok med et branntilløp og en tett bebyggelse, men som regel trengtes også kraftig vind til å spre ilden trass i forsøk på å bekjempe den.) Særlig på Stranden inngikk sjøhusrekken i en tett bebyggelse som omfattet hele halvøyen og deler av sentrum. Også Bryggen var flere ganger blitt rammet av branner som oppsto i tilstøtende strøk, mens naturlige hindringer holdt Skuteviken Sandviken utenfor rekkevidde av selv de største bybranner. Det er også grunn til å anta at den individuelle «branndisiplinen» var større i små strøk bestående av primært selveierhus enn i større bystrøk med gjennomgående større hus og innslag av 8

9 leieboere: I Stavanger kom en ekspertkomité etter en analyse av brannstatistikken for frem til at man der hadde det prosentvis laveste branntap av landets 12 største byer, og fant hovedforklaringen i befolkningens «moralske» egenskaper, dvs. påpasselighet, som igjen hadde med byens usedvanlig høye grad av boligselveie å gjøre. Kristian Bjerknes hevder at det stort sett var «en fattig befolkning som slo seg ned i Sandviken». Om tomtene i Fjæregrenden sier han at det overveiende antall «hadde denne minimale størrelse, og selv om bygningene var små og beskjedne dekket de nesten hele grunnens areal». Men uansett forklaringer er det en kjensgjerning at Skuteviken Sandviken helt unngikk strøkbranner siden utbyggingen startet på 1600-tallet. Den største kjente brannen inntraff faktisk så seint som i 1936, i Tran-Martens bodkompleks nr 75c, dvs. i bygninger som på grunn av tranproduksjonen må antas å ha vært mer enn vanlig brannfarlige. Dette betød blant annet at innslaget av gammel bebyggelse må ha vært betydelig i 1900, og ennå i 1955, da den store kommunalt initierte raseringsprosessen startet og hele rekken nr ble rasert i løpet av få år. Vi har sett at det ved århundreskiftet bare var reist tre murgårder i den gamle bodrekken og at en tre fire eldre boder må ha blitt erstattet av nye reisverksboder lengst sørvest i Skuteviken i 1890-årene. På dette tidspunkt kan heller ikke den innvendige modernisering med eliminering av skillevegger ha berørt særlig mange sjøhus. Nettopp fordi så mye var rasert i bykjernen må Skuteviken Sandviken ennå i 1950-årene ha vært noe av et bygnings- og kultur- historisk skattkammer. I dag er det således vemodig å lese Kristian Bjerknes artikkel fra 1956 om Det gamle Sandviken med Rosegrenden. Her sier han at det da fremdeles var bevart en del eksempler på de fargerike dekorasjoner som i sin tid «ga et festlig innslag i disse nøkterne bruksbygninger, hvor svalgangene gjerne var dekorert med rankeornamentikk eller landskapsbilder», rett nok mye av det slitt og avbleket, men fargesterke der de hadde vært beskyttet av bordvegger. Og viktigst: «I Bergen må det på denne tiden (før 1800) ha eksistert mengder av slike dekorasjoner i bolighus, i salgsboder og i bygninger hvor folk kom sammen til arbeide eller fest. Praktisk talt alt strøk med i de store bybrannene, og Sandviksbodene er nå temmelig alene om å vise denne siden ved og 1700 tallets rom-utsmykking. Det vises her til en bok nylig utgitt av Marco Trebbi om dette tema: Edens hage duftet tørrfisk. Veggmalerier i Bergen, 1 (2004). Med Bjerknes ord var sjøbodene «nøkterne bruksbygninger (...), enkle i sin planløsning og byggemåte». Elin Thorsnes har vist de mest vanlige plantypene og beskrevet konstruksjonsmåten i sin artikkel, en typologi som må ha hatt relevans for hele den lange bygningsrekken. Det fantes ekstravagante avvik fra Brannen på Tran-Martens eiendom Sandviksboder 75c i Vi ser to sjødampsprøyter i aksjon. På tomten ble det året etter reist et teknisk avansert fabrikkanlegg for raffinering av tran og andre marine oljer. Stein Thowsens Bergens-samling Sandviksveien nr 55 i 1920-årene. Her hadde det siden midten av 1700-tallet vært drevet både vinhus, gjestgiveri og vertshus. Skipper Lars Evje med familie drev det som verts hus i 40 år, med kongelig privilegium side O. Sehumann Olsen, Billedsamlingen UBB de vanlige grunnplanene, som Wallems store firfløyete Sandviksbod nr. 73a med symmetrisk planløsning og innvendig lysgård. Bygningenes format og utforming kunne variere en god del, men innenfor visse rammer. Grunnflaten var som regel firkantet og rettvinklet, men en fant både kvadrater, brede og temmelig smale rektangler og trapeser, med størrelser hvor forskjellen mellom største og minste enhet kunne være som 1:10 eller mer. Sjøhusenes etasjetall var både én, to og tre (+ loft), med tre som den mest utbredte høyden rundt Relativt bratt saltak var den helt dominerende takformen, men helvalm var ikke sjelden og det fantes sågar et fåtall mansardtak. Sjøhusene kunne ha ulik grad av utsmykking i form av svungne taklinjer, forseggjorte kister og profilert listverk. De varierende formater og ytre former til tross og selv om den innbyrdes strukturering av bygningsmassen var langt mindre stram enn på Bryggen og Stranden, blir likevel hovedinntrykket i et noe større perspektiv regelmessighet også i Skuteviken Sandviken: Det dreiet seg om en svær mengde kubiske enheter med spisse tak med noenlunde samme vinkel, som de aller fleste var utstyrt med flere vindearker. Det bidro ytterligere til et enhetlig inntrykk at alle hus var reist i tre og kledd med liggende panel, og at takene stort sett hadde røde teglpanner. Bebyggelsen fikk et visst vertikalt preg gjennom radene med døråpninger, gjerne tre rader på hver langside, med tre dører i høyden fire der en vindeark kom på toppen. Det at alle bygningene steg opp fra samme grunnflate én bolverkshøyde over vannspeilet og at tre var den hyppigste etasjehøyden, bandt hele rekken til en rimelig fast horisontal topplinje. 9

10 Den jevne tettheten i husrekken og de få «huller» av nevneverdig størrelse gjorde dette til den kanskje mektigste og mest karakteristiske linje i hele byens bebyggelsesmønster sett utenfra. Det gav ekstra vekt at linjen strakk seg rimelig sammenhengende i en svakt bølget bueform over hele to kilometers lengde, og at den fikk dybdevirkning gjennom de tre holmene bebygd på samme måte og rekkens egen dybde mellom Småmøllen og Stoltzenesset. Et kjent motiv hvor tverr rekken nr er fotografert med Kristiansholms nordside som bakgrunn, gir formelig en allusjon til kanalbyen Venezia! Sjøhusrekken utgjorde frontlinjen «pallisaden» foran et bakenforliggende kulturlandskap som ennå i 1890-årene hadde sitt historiske, førindustrielle preg i behold: Det meste av den lange lien opp mot den bratte fjellsiden var jordbruksland, dvs, åpen engmark, med lange steingjerder og spredte pakter gårder. Innimellom alle disse lyste de lyststedene med hageanlegg og alleer opp, fra Christinegårds storslåtte anlegg lengst oppe i sør, og på en synkende landskapslinje mot nord Hoffmannsgård, Fryden lund, Brødretomten, Christineborg, Ditlevsengen, Skansehaugen og Store Sandviken. Mellom Christineborg/ Brødre tomten og sjøhusrekken lå Måseskjæret og Krohnstedet nær strandflaten. De tre repslagermester-husene til Lude, Bruland og Nilssen og det til Ellerhusen ved Sandvikskirken samt hovedhuset på Elsesro kom i format og utstrekning i klasse med lyststedene. Det samme gjorde de største skjenkestedene Repslagermester Brulands nøst med mansardtak ved Stoltzenesset, Sandviksbod nr 58 bak til venstre, Se også bildene s. 264 og 311. AB. Wilse, Norsk Folkemuseum Vinterstemning ved Fjæregrenden, 1920-årene. Sandviksboder nr 9/10 til venstre og nr 12/13 14 til høyre. O. Schumann Olsen, Billedsamlingen UBB som Sandviksveien nr 55 ved Stoltzenesset og det doble anlegget med kjeglebane til Møllersalen like ved Brulands mesterhus. Nærmest bak sjøhusrekken lå de tette, men uregelmessige boliggrendene Skutevikens grend, Fjæregrenden Fæstergrenden Grensegrenden, Grunnen Pyttergrenden Frydenlundsbakken, den lille grenden foran de tre reperbanene til Lude, Bruland og Nilssen, og til sist Strandens grend. Sandviken-kjenner og kulturhistoriker Christopher Harris forestiller seg i sin store artikkel om bydelens reperbaner, med henvisning til lyststedene, mesterhusene og grendenes mange perler av små bolighus, «hvor vakkert dette strøket må ha vært på denne tiden (...). Intet sted på Vestlandet kunne vise frem så mange vakre bolighus, og man må ikke være født i Sandviken for å utrope dette området til noe helt spesielt.» Sjøhusenes ofte frie beliggenhet ute i vannet, kronglete komplekser av naust, sjøhus og andre uthus og den delvis åpne strandlinjen dannet mange spennende fjærer hvor det fantes spredte naust og vrimlet av småbåter. Enkelte steder som ved Grunnen og Berte Bjellandsfjæren foran Ludebanen nådde boligbebyggelsen helt frem til sjøkanten og skapte derved ekstra liv i det fra før mangfoldige havnemiljøet. De to gamle mølleanleggene inngikk i selve sjøhusrekken, men skilte seg samtidig ut ved spesielle hygningsmessige former og konstruksjoner som store vannrenner og møllehjul. Sjøhusrekken lå for så vidt dels infiltret i og dels like ved både disse møllene og de to andre historisk viktige grupper av næringsbygg i det førindustrielle, sjørettede Sand viken, nemlig reperbanene og skips verftene. I tillegg til den fysiske nærheten var det en viss kausal sammenheng mellom disse næringene innbyrdes og fiske eksporten: Mølledriften var dypest sett en motsvarighet til byens eldgamle rolle som eksporthavn for det vesten- og nordenfjelske. Den del av fisker-norge som lå nord for Rogaland var avhengig av importert korn. Bergensmøllene malte mel til både bakerne som forsynte byens innbyggere og den voksende flåten med bakverk, til de bondehandlerne som betjente fiskerbøndene i de to Bergenhusamtene, og ikke minst til de mange nordlandshandlerne. Bergens store skipsfartsnæring var i sin tur bygd opp med basis i eksporten av fiskevarer og importen av korn, kolonialvarer, salt og en mengde andre nødvendighets- og luksusvarer. En råvare som ble innført i stigende mengder på og 1800-tallet var hamp fra Baltikum og Russland. Byens raskt voksende seilskipsflåte trengte uhorvelige mengder tauverk, kilometervis bare til ett rimelig stort fartøy, og dessuten trengte de stadig flere og mer produktive fiskerne garn og tråd til sine fiskeredskaper: Det ble et stigende marked for repslagerprodukter. Endelig trengte handelsflåten verft til nybygg, reparasjoner og vedlikehold. Fortsettes i neste nummer. 10

11 Stoltzekleiven I noen nummer av Sandviks gutten vil vi sette fokus på Stoltze kleiven. De fleste av oss vet en god del om denne bratte kleiven som går fra Fjellveien til Sandviksfjellet. Topptrente idretts utøvere eller mer eller mindre veltrente mosjonister har fått kjenne melkesyren eller blodsmaken i munnen etter å ha kjempet seg opp 800 høye og glatte trappetrinn mer enn 300 meter over Fjellveien. Men som gutter og jenter fra Sandviken gjorde vi ikke turen lang opp til Pilen. Dette var nærmest en dagligdags aktivitet for mange av oss. Det var jo i den bratte kleiven vi bygget våre gran bar - hytter. På Storevatnet gikk vi på skøyter når isen lå blank og fin. Eller vi gikk opp Stolzekleiven når vi skulle til Sandvikshytten. Kjell Lervik har gjort et dypdykk i våre arkiver for å finne ut litt mer om den etter hvert så omtalte Stoltze kleiven. For å si det slik det fins mer informasjon om denne kleiven enn det vi finner å lese i aviser eller på nett. Det har skjedd, og det skjer mer her enn et slitsomt trappeløp en gang i året. Vi innleder denne artikkelserien med Sandviksguttenes forenings bestrebelser på å finne et passende navn på denne etter hvert så berømte stien opp til Sandviksfjellet Gerhard Stoltz. Æresmedlem i Sandviksguttenes forening. Foto: Billedsamlingen Gamle Bergen (utsnitt). Navnevalget Fra gammelt av kalte man i Sandviken stien opp til Sandviksfløyen for Ræveskårstien eller på folkelig Ravaskarstien. Styret i Sandviksguttenes forening ba på høstmøtet i 1937 Gerhard Stoltz som var regnet som den mest kompetente i foreningen på dette området om å komme opp med et noe mer spiselig navn. Stien var nå under arbeid og Stoltz som på dette tidspunkt var rektor på Katedralskolen svarte. Hans svarbrev dukket opp i bunke brevkopier som vi ikke hadde oppdaget før. Svarbrevet er datert 7. oktober Skrivet er sirlig arkivført og merket «Stoltzekleiven» av formann Breder Gundersen: Til Sandviksguttenes Forening v. Formannen Hrr kjöbmann Breder Gundersen. Man behøver ikke doktorgraden i anatomi for å forstå det tidligere navnet på Stoltzekleiven. Foto: KL Paa siste möte i den ærede Forening bad man mig «tenke paa» et navn for den stien som Sandviksgutter bygger op til Fløien fra Stoltzegaarden, og jeg tillater mig i den anledning at bemerke fölgende: Det kunde kanskje ligge nær at feste et gammelt kjent personnavn til stien slik som vi har Bergestöen, Brulandsbryggen, Ludebryggen og flere, men dette vil efter min opfatning komme til at virke tungt og fordringsfullt, og om en tid vil navnet være glemt og derfor uten betydning. Man kunde tenke paa at sette stiens navn i forbindelse med et eller annet stedsnavn som Sandviken, Frydenlund, Uren eller Fjeldet og föie ordet «sti» eller «kleiv» eller lignende til. Men ogsaa da vilde vi faa et tungt ubekvemt navn som dessuten lett vilde kunne misforstaaes eller forveksles med andre eksisterende navn (Sandvikslien, Frydenlundsveien, Fjeldveien m. fl.) Jeg har derfor tenkt at man muligens kunde benytte et navn fra det fjeldparti som stien gaar igjennem fra Frydenlunds utmark eller «skoven» og opover «urene» frem til «Sadlen» og videre gjennem «skaret» til Flöien, og da forekommer det mig at «Sadlen» vilde være det beste og det mest betegnende. Dette var navnet (uttalt Salen) paa det lange svagt stigende parti av fjeldet fra den elektriske stolpen hvor nu stien slutter og helt op til den övre kammen av fjeldet slik som det sees fra Sandviken. Navnet vil da ogsaa staa i god overensstemmelse med navne som Heien og Uren paa nærliggende gatepartier. Skulde dette navn synes for kort og fremmed, var det jo en mulighet for at lave noget i likhet med Trappestien i Munkebotten og si f.eks. Flöistien, men der mener jeg atter at forveksling vilde ligge altfor nær, idet folk vilde tro stien förte til Byflöien. For den ærede Forening ligger det kanskje ikke saa fjernt at ville önske örnen bevaret, og da kunde man velge Örnestien eller Örnekleiven 1, men for min del er jeg blitt staaende ved at et enkelt kort og usammensatt navn i lengden vilde være det greieste. Ærbödigst Bergen 7. oktober G. Stoltz Gerhard Stoltz var født i Sandviken i Bergen 30. mai 1874 som sønn av kjøpmann Gerhard Stoltz og Emma Wesenberg. Farens slekt var i sin tid kommet fra Hannover og Holland, mens morens slekt stammet fra Mecklenburg. Gerhard Stoltz ble i 1942 utnevnt til æresmedlem i Sandviksguttenes forening. Han døde i Bergen 7. februar 1962, nær 88 år gammel. Som kjent endte foreningen opp med å anbefale navnet Stoltzekleiven etter Stoltzegården (egentlig het gården Frydenlund) der stien opprinnelig startet. 1 Ørnen henspiller på Ørnereiret ovenfor Fjellveien hvor guttene som startet korpset hadde sitt tilholdssted. Ørnemotivet finner man på korpsets eldste fane fra 1859 og i korpsets høyeste utmerkelse Ørneorden (red. anm.). Fortsettes i neste nummer. 11

12 Oppussing av buekorpshuset Huset i Grensegrenden må fra tid til annen gjennomgå en ansiktsløfting. I løpet av sommeren ble peisestuen malt. I høst var det møtelokalet i 2 etasje som sto for tur. I løpet av 4 dager i oktober ble bildene tatt ned og vegger, tak og lister fikk to strøk med hardt tiltrengt maling. En dugnadsgjeng gikk løs med vannbasert på vegger og tak mens listene fikk oljemaling. Bildene på veggene er til dels unike minner fra korpsets tidlige historie, det eldste fra landturen i Disse er nå brakt til Universitetets billedsamling hvor de vil bli skannet og oppbevart. Tilbake får vi digitale kopier som vil bli printet ut, satt inn i de gamle rammene der det er hensiktsmessig og hengt opp igjen på sin opprinnelige plass. Fra venstre: Hussjefen Rolf (Dolla) Rasmussen, Reidar Skare, Geir de Lange og Dag Nilsen. Sandviksgutten veltet. Vandaler på ferde i Sandviksparken Natt til lørdag 24. oktober hørte naboer bråk og spetakkel i parken nedenfor Sandvikskirken. Da det lysnet viste det seg at statuen Sandviksgutten var veltet. I første omgang var det lite vi kunne gjøre fordi armeringsjernet i sokkelen som holdt statuen på rett kjøl var bøyd. Foreningen tok kontakt med kommunen for å få hjelp heise den tunge statuen på plass. I mellomtiden utstyrte vi statuen med en plakat som fortalte at vi arbeidet med saken. Helgen etter var statuen på plass med en mer solid festeanordning. Det gikk ikke mange dagene før det på ny var gjort hærverk. Denne gangen var ansiktet på Sandviksgutten griset til med et hvitt stoff. Det viste seg heldigvis at stoffet lot seg vaske av med såpevann og børste. Vi har ikke råd til dusør slik som med pepperkakehusene, men vi skulle gjerne vite hva som ligger bak en slik oppførsel. Statuen tilgriset. 12

13 1957 fanen kom til rette etter 19 år 1957 fanen ble anskaffet til korpsets 100 års jubileum. Den er lik 1927 fanen, men Sandvigen et blitt til Sandviken og Batalion er blitt til Bataljon. Det vil si; bokstaven «J» er litt spesiell. Den ser nærmest ut som en «L» skrevet opp/ned. Denne fanen var tilsynelatende gått tapt. På buekorpsenes dag i 1990 forsvant fanen i et ubevoktet øyeblikk på Møhlenpris idrettsbane. Det gikk senere rykter om at fanen var blitt observert, båret av en ungdom i spissen for en forsamling av lystige, unge menn på Nygårdshøyden. I forbindelse med 150 års jubileet anskaffet Sandviksguttenes forening en kopi basert på 1977 fanen. I 2007 kontaktet vi Bergens Tidende (Lotte Schønfelder) som skrev en artikkel om den manglende fanen. 30. oktober 2009 åpnet vi en anonym postpakke som sto på trappen utenfor buekorpshuset i Grensegrenden 1. Der lå fanen pent sammenpakket. Hvor fanen har vært i mellomtiden blir selvfølgelig bare spekulasjoner. Vi har likevel en teori om at Lotte Schønfelders artikkel i Terje Thommasen med 1957 fanen på 130 års jubileet i 1977 før korpset får overlevert den nye fanen. BT mai 2007 var det som fikk den etterhvert angrende synder til å lette sin samvittighet fanen er i likhet med de fleste av de gamle fanene i ganske dårlig forfatning. Når det nærmer seg Buekorpsenes dag vil vi vurdere om vi skal gi buekorpsinteresserte den siste mulighet til å se fanen i friluft. Ellers håper vi at vi en gang i fremtiden kan få stille den ut sammen med de andre gamle fanene på et buekorpsmuseum som er stort nok til å romme en slik utstilling. I mellomtiden kan de som er interessert lese om alle fanene til Sandvikens Bataljon på våre nettsider (www. sandvikensbataljon.no => Bataljonen => Fanene). Vi trodde nesten ikke våre egne øyne da vi pakket opp den anonyme postpakken. 13

14 La det ikke være tvil Sandviksguttene handler hos HELLEVEIEN v/terje Sivertsen Søre Øyjorden Bergen Sandviken Tlf

15 JAN O. LARSEN A/S MALERMESTER Ved Fløibanen, i Åsane Senter og i Exhibition CaJa Dame DIN DAME- OG HERREFRISØR SANDVIKEN Årets julegave til alle buekorpsinteresserte! Markens Bataljon FORLAG 15

16 Herved ønsker jeg et årsabonnement på bladet Sandviksgutten Navn... Adresse... Poststed... Adr.: Grensegrenden 1, 5036 BERGEN Send ingen penger vi sender giro: kr 40, pr. nr. + porto Avduking: Initiativtaker Kåre Ritland og formann i Sandviksguttenes forening Reidar Skare avduker minneplaketten. Finn Krudsby var en av de som ble reddet under forliset. Her ved monumentet med den nye plaketten. Avdukingen av minneplaketten på Havblikkstatuen Som vi skrev om i vårt sommernummer av Sandviksgutten har Sandviksguttenes forening vært med i forberedelsene til avdukingen av en plakett på statuen i Sandviksparken. I alt er det avholdt 5 arbeidsmøter i Huset hvor man har diskutert gjennomføringen. Foruten initiativtaker Kåre Ritland har også Jan Reidar Rasmussen fra Sandvikens Kulturhistoriske Forening, korpset representert ved sjefen Stian Waage og presten i Sandvikskirken, Sverre Langeland, deltatt. Motivet, tre sjømenn som sammen speider ut mot havet, var opprinnelig laget som et utkast til Sjømannsmonumentet i 1937 av Johannes Iden. Som kjent var det Dyre Vaa som vant konkurransen i Dette er det store monumentet som i dag er å se på Torgalmenningen. Johannes Idens utkast ble har derimot satt på lager. Så ville skjebnen at Johannes Iden etter et opphold i Nederland høsten 1939 tok hyre på en båt for å «jobbe seg hjem». Han mønstret på som messegutt på J. Ludwig Mowinckels skip Ronda i Antwerpen. Dette var et stort skip på 8425 dwt bygget Fra Sjømennenes minnehall sakser vi: Ronda var det første norske skip som krigsforliste under 2. verdenskrig, onsdag 13. september Under reise fra Antwerpen til Kristiansand ble hun minesprengt utenfor Terschelling, Holland. Den gikk trolig på minst tre miner og sank i løpet av to minutter. Situasjonen var slik at det var umulig å få livbåter på vannet. De som kunne, reddet seg opp i en travaljebåt som fløt opp. Normalt har en travaljebåt kun plass til 10 personer, men det ble plukket opp ytterligere 10 fra vannet. De 20 overlevende lå og satt i denne båten i 58 timer i regn og styggvær inntil de ble tatt opp av italiensk båt og brakt inn til Vliessingen. Ronda hadde 39 personer om bord, sju var passasjerer. 16 av besetningen og to passasjerer omkom. Blant disse var Johannes Iden. Søndag 6. september var avslutningen på Sandviksdagene Umiddelbart etter minnegudstjenesten i kirken, ble plaketten avduket. Det viste seg at det fantes 3 overlevende etter forliset og en av disse, Finn Krudsby (se bildet), var til stede under minne høytidligheten. På slutten av seremonien grep han ordet og fortalte at han var rørt over opplevelsen denne dagen og at han sammen med forliset alltid ville huske det. Etter seremonien dro Krudsby sammen med andre innbudte gjester til Buekorpshuset hvor det vanket kaffe og vafler.