FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr God Tone

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 4 2007. God Tone"

Transkript

1 FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr God Tone

2 SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr Gatenamn er kulturminne s Trio du kan stole på s Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Milliard-spillet om Ormen Lange God Tone s s. 4-7 Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Oddbjørg Aasen Bjørdal, Svein Magne Harnes, Terje Heggem, Ingrid Kvande og Ove Rødal. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Reinvernar og miljøutfordrar s Trur så mangt s Forskeren s Annonsar: MediaPartner AS Tlf Trykk: Mediatrykk Lokal industrihistorie som reisemål s Magnus den gode s Opplag: eks Framsidemotiv: Tone Søyset Døving Foto: Ingrid Kvande Milliard-spillet om Ormen Lange Spaltist: Jarle Aambø Kontakt: Reinvernar og miljøutfordrar God Tone Kort sagt Forskeren Trio du kan stole på Trur så mangt MILJØMERKET Spaltist: Carl Morten Amundsen Nynorsken lever i nye 101 år Tr ykksak 599 ISSN Magnus den gode Lokal industrihistorie som reisemål Kvinnestemmer Kort sagt Gatenamn er kulturminne Hjernetrim

3 Miljøvern Nyleg opna miljøvernminister Helen Bjørnøy Reinheimen nasjonalpark. I eit intervju i dette magasinet peikar ministeren på kor viktig det er å verne det biologiske mangfaldet, og i dette tilfellet også livsgrunnlaget for villreinen i vårt nærområde. Det er gledeleg at det langsiktige vernearbeidet som ligg bak no er fullført i og med nasjonalpark-statusen. Vårt fylke har mange verdfulle område sett i eit miljøperspektiv. Verdsarvområdet i og rundt Geiranger er eit landskap som forpliktar oss særleg. Å leggje til rette for at den unike naturen som omgir oss blir verna og skjøtta er miljøvern. Miljøvern kan også vere høgteknologi; miljøteknologi der ein tek mål av seg til å løyse industrielle utfordringar på ein miljøvenleg måte. Energiforsyningsspørsmålet i vårt fylke er presserande. Lat oss oppretthalde ein levande debatt om korleis vi i framtida skal løyse dette. Lat oss gjere dette samstundes som vi erkjenner at klimaendringane tvingar oss til å bli lavutslepps-samfunn, med vekt på fornybar energi. I dette magasinet kan du lese den spennande historia om kva som skjedde bak kulissene i satsinga på å få Ormen til Møre. Det er ei suksesshistorie. Det er ei forteljing om kva ein kan få til når alle gode krefter trekkjer i lag for å nå eit ambisiøst mål. Målet vart nådd og om kort tid opnar anlegget på Nyhamna. Dette er ein milepæl for fylket vårt. No må vi sette oss nye mål. Å sørgje for at Møre og Romsdal ligg i framkant på utvikling og utnytting av miljøteknologi er miljøvern. Miljøvern er også kulturminnevern som til dømes å hegne om namn, uttrykk, kjennemerke og tradisjonar, slik pensjonerte førsteamanuensis Peter Hallaråker i Volda har vist gjennom sitt veg- og gatenamnleksikon - eller slik Devold har tatt vare på si industrihistorie. Du møter dei i dette magasinet. Vårt kollektive minne er ein del av vår identitet. Å ta godt vare på og også ta lærdom av historia vår, er miljøvern. Miljøvern er å sikre at talent og kunstuttrykk får fritt spelerom. Møre og Romsdal har brakt fram og vil bringe fram ei rekkje framståande talent med ulike uttrykk. I dette magasinet møter du songar og skodespelar Tone Søyset Døving og den 17-årige Manchester United-proffen Magnus Wolff Eikrem. Å ta godt vare på talenta våre er miljøvern. Miljøvern er å sikre rettane til minoritetane mellom oss. Vi vernar miljøet for oss sjølve og andre gjennom å sjå til at folk får innrette sitt liv og praktisere sitt livssyn i det miljøet dei bur i. I dette nummeret møter vi mellom andre muslimar, buddhistar og hinduar i vårt fylke. Å sikre rettane til minoritetane våre er miljøvern. Vi reknar mangfaldet som viktig; i natur, i folkeliv, i utdanning og utvikling. Å verne om dette er miljøvern i beste forstand. Møre og Romsdal fylke ønskjer å medverke til det. Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke gjennom God Helse-programmet no har med 22 av 37 kommunar i satsinga som skal betre helsa til innbyggjarane i fylket. støttar Ut i sekken, ein del av Kultursekken. 40 skolar i fylket er med på uteskoleprogrammet, som er laga for grunnskolen og har friluftsliv, kulturhistorie og spenningsopplevingar på programmet for elevane. samarbeider med Møre og Romsdal idrettskrets. FYSAK-ordninga er ein del av dette. Nær ein tredel av alle innbyggjarane, eller rundt , er medlemer i eitt av dei 700 idrettslaga i fylket. For 100 år sidan Ein skal ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten, det fekk ein mann frå Todalen erfare. I 1902 hadde han skote ein bjørn som imidlertid tog flugten, saa han ikke kunde finde den igjen. Fire år seinare vart det funne beinrestar av ein bjørn 1 km frå der mannen skaut. Inne i beina sat det ei kule som lensmannen meinte passa til mannen sitt gevær. Todalingen søkte dermed om utbetaling av premie. Romsdals amtsting kom fram til at der dog er overveiende sandsynlighed for ( ) at ikke nogen anden vides i senere tid at have skudt på bjørn med gevær af saadant kaliber paa de trakter, hvor bjørneskelettet er fundet. Jegeren fekk dermed utbetalt kr som præmie for en af ham i 1902 antagelig skudt en bjørn. 3

4 Ole Øverland, Ståle Nogva og Svein Aamot. Foto: Arne Strømme Tekst: Terje Heggem Fylkesordfører Ole Øverland sitt manus er på fem A4-sider. Med manuset i hånden reiser han seg opp fra første benkerad der han sitter sammen med andre innledere blant andre tungvektere fra Hydro, Shell og det politiske miljø. Olje- og energiminister Marit Arnstad, partikollega av Øverland, skal senere snakke om Utfordringer for norsk petroleumsindustri ved inngangen til et nytt millennium. For Hydro og Shell er energiministeren mer enn interessant og attraktiv som samtalepartner. To til tre uker senere avgjøres nemlig hvem som skal få operatøransvaret for Ormen Lange et gigantfelt som også BP sikler etter. At Arnstad på et vis hadde en dobbeltrolle denne dagen, visste svært få. For oljeselskapene er det enorme verdier som står på spill. Milliard-fortjeneste. Konseptet som er lansert fra selskapene tilsier at de enorme gassmengdene skal ledes i rør sørover og aldri havne på land i vårt fylke. En løsning som vil frata Møre og Romsdal muligheten til å bli en del av gass-alderen. Men for oljeselskapene er det milliarder å spare på en ren offshore-løsning. De formelig fnyser av Møre og Romsdals ønsker. Gapet mellom ilandføring og offshore-løsning er så stort at det ikke bør være tema... Samfunnsansvar Derfor forventer de fleste av de 316 i salen at Øverlands velkommen-tale blir en pliktøvelse. Og de første fire A4-arkene fremføres også som 4

5 Milliard-spillet om Ormen Lange Klokka har passert så vidt åtte om morgenen den 2. desember Utenfor konferansesenteret Caroline i Kristiansund er de første deltagerne på vei inn til årets Desemberkonferanse. Med nordlig vind, regn- og snøbyger og en plussgrad i lufta, er det godt å komme seg innendørs. For noen deltagere smaker det ekstra godt med en kopp morgenkaffe ettersom de tradisjonen tro tjuvstartet allerede kvelden før. De kan knapt ane hva som venter dem. Bare noen få vet at fylkesordførerens åpningstale om noen minutter vil oppleves surere enn været og sterkere enn kaffe svart som olje. forventet. Ikke noe spesielt nytt, en grei oppsummering av status samt en påminning om det samfunnsansvaret som ligger hos de som bestemmer hvordan våre ressurser blir brukt. Først når Ole Øverland starter på sin avslutning forstår noen hvor dette kan ende: Kåre Willoch skal senere på konferansen svare på spørsmålet Har norsk oljepolitikk vært for kortsynt, og tatt for lite hensyn til miljøet?. Jeg tar meg den frihet at jeg svarer på dette med en gang svaret er JA, sa Øverland og fortsatte: La oss derfor skape en virkelighet som vil komme landsdelen, oljeselskapene og hele nasjonen til gode. Vi har ikke råd til ikke å ta Ormen til Møre. Lar det seg ikke gjøre: La Ormen ligge i fred inntil vi har teknologi eller politisk vilje til å ta den på land. Representantene fra de store oljeselskapene visste ikke helt hva de skulle tro. Mente Møre og Romsdals fylkesordfører det som han egentlig sa; at uten ilandføring ville fylket arbeide for at Ormen forble på havets bunn? Med ett var prosessen rundt Ormen Lange uforutsigbar. Hydro og Shell konkurrentene om operatøransvaret glemte duellen. Uten førstepris var det intet å kjempe om. Uhørt trussel Kaffepausen klokka elleve denne desember-morgenen trengte ingen kaffekopp for å friske opp morgen- og vintertrøtte ansikt. Representantene fra Møre og Romsdal fylke 5

6 champions: Molde vant knepent 3-2 over Olympiakos i Champions League i Men i et møte før kampen sikret Ormen til Møre en enda større seier for hele fylket... (Foto: Ove Rødal, TIBE) Få gassen i land! Disse tre arbeidet både åpent og i det skjulte for å få Ormen-gassen til Møre og Romsdal; fra venstre tidligere fylkesordfører Ole Øverland, tidligere rådgiver i Møre og Romsdal fylke, Ståle Nogva og tidligere daglig leder i Molde Næringsforum, Svein Aamot. (Foto: Arne Strømme) fikk fort forståelse av at utspillet skapte uro og var langt over mål. Dette var en uhørt trussel fra en lokal myndighet. Uten realisme. Mulige konsekvenser var åpenbare; ny politisk usikkerhet og en ny ørkenvandring for prosjektet. Godbiten Ormen Lange var i ferd med å forvitre mellom hendene på oljeselskapene bare dager før operatørvalget skulle skje... Men for rådgiverne Ståle Nogva og Trond Kristiansen som hadde jobbet tett med fylkets strategi i forhold til Ormen til Møre, var ikke reaksjonen uventet. Og som Ståle Nogva sier det i dag: Vi måtte fyre med det vi hadde. Men vi ante kanskje ikke den voldsomme sprengkraften i utspillet der og da. Det viktigste bidraget Svein Aamot som gjennom nesten 20 år hadde arbeidet for olje- og gassetablering i Romsdalsregionen i egenskap av daglig leder i Molde Næringsforum, var derimot ikke i tvil om effekten: Utspillet fra fylkesordføreren denne dagen er uten tvil det viktigste bidraget til at Ormen Lange ble ført til land. Velkomsttalen til Ole Øverland var resultat av år med hardt arbeid og et kalkulert og taktisk utspill. Man hadde lært av historien og de tapte slag. De store valg i energisektoren er sjelden et valg bare gjort med kalkulator. Det handler om politikk, det handler om relasjoner og nettverk. Ofte i grenselandet mellom politikk og næringsliv. Siden begynnelsen av 70-tallet hadde Møre og Romsdal fylke kjempet for å sikre seg godbitene og hadde bare i få tilfeller fått full uttelling. Oljebasen i Kristiansund og etableringen på Tjeldbergodden var unntakene og begge var resultat av lange, krevende prosesser. Arnstads gode råd Kristiansund ble valgt etter en kamp som startet rundt 1970, og som ble kronet med seier etter god politisk timing. Tjeldbergodden ble valgt fordi trønderne sluttet helhjertet opp om alternativet. Frem til rundt 1998 begrenset Møre og Romsdal fylke seg til de formelle høringsrundene og avventet Plan- og Utviklingsdokumentet (PUD) fra selskapene. Vi innså nå at det var sent å starte arbeidet når PUD en forelå, sier Ole Øverland. Hun som inntok talerstolen etter lunsj på Desemberkonferansen i Kristiansund 2. desember 1999, var også bevisst dette. Da olje- og energiminister Marit Arnstad tok imot delegasjonen fra Møre og Romsdal fylke med fylkesordfører Ole Øverland og rådgiver Ståle Nogva året før, hadde hun slått fast at slaget om Kristin og Haltenbanken var tapt. Idet de to utsendte skulle forlate statsrådens kontor, fikk de følgende hilsen fra statsråden i døråpningen: Sats heller på Ormen Lange! Rådet var godt. Så godt at allerede noen måneder senere var arbeidet Ormen til Møre i gang. Og i Kristiansund året etter kunne Marit Arnstad ved selvsyn oppleve kraften i arbeidet i et prosjekt som hun selv hadde født vel 16 måneder tidligere... Patriot og statsminister Det var aldri vanskelig å få statsminister Kjell Magne Bondevik til Molde. Men det var helt umulig å stoppe ham hvis Molde Fotballklubb skulle spille kamp i Champions League! I oktober 1999 var det duket for det greske laget Olympiakos bare vel en måned før det avgjørende utspillet kom i Kristiansund. Og Bondeviks patriotisme for region og fotball ble til fulle utnyttet av Ormen til Møre. Molde vant kampen sensasjonelt 3-2. Men den største seieren hadde allerede Ormen til Møre fått på et møte tidligere på dagen mellom Bondevik, Møre og Romsdal fylke og 16 av kommunene i regionen. Statsministeren ga her et klart løfte: Ilandføring av Ormen Lange skulle bli fullverdig utredet som 6

7 desemberkonferansen 1999: Olje - og energiminister Marit Arnstad fotografert på Desemberkonferansen i 1999 sammen med en annen av innlederne, tidligere statsminister Kåre Willoch. (Foto: Kjell Herskedal, Scanpix) PÅ land: Ormen Langegassen kom i land på Nyhamna i Aukra. (Foto: Norsk Hydro) alternativ til en offshore-løsning. Motytelsen ble også klar; Møre og Romsdal fylke skulle servere ubegrensede mengder med Syltes ananasbrus i Oslo når Stortinget eventuelt vedtok ilandføring! Begge løftene ble holdt. I dag sier Svein Aamot det slik: En Ap-statsminister med sterk tilknytning til Statoil, ville aldri gitt noe Ormen Lange til Møre! Klimaendring Utspillet på Desemberkonferansen i 1999 ga en rask klimaendring. Hydro sendte umiddelbart to av sine fremste til Molde og Fylkeshuset. Redselen for at operatøransvaret skulle glippe var åpenbar. Ståle Nogva karakteriserer med et smil møtet slik: De to Hydro-sjefene var svært så lyttende! I desember 2000 var det igjen konferanse i Kristiansund. Og tradisjonen tro var det igjen fylkesordføreren som ønsket velkommen. Ole Øverland lot ikke sjansen gå fra seg denne gangen heller, og minnet om budskapet fra foregående år: Vi lar Ormen Lange ligge dersom den ikke føres i land. Budskapet var ikke mer populært hos oljeselskapene denne gang. De så fortsatt ilandføring som et altfor kostbart alternativ. Velkomsttalene var i ferd med å bli oppfattet som provokasjoner hos enkelte i programkomiteen. Men lobby-virksomheten til Møre og Romsdal fylke var ustoppelig. Og i 2001 var det klart at en ilandføringsløsning ble lagt frem for Stortinget til behandling. Dette ga Ormen til Møre mulighet til å påvirke helt frem til Stortingsbehandlingen i desember Lær av Ormen til Møre I dag kan tre av aktørene se det hele på avstand. Politikeren Øverland og næringslivsmannen Aamot er begge blitt pensjonister og superbyråkraten Nogva arbeider i det private næringsliv. Men alle tre mener Ormen-prosjektet har gitt kunnskap og erfaring som er vel verdt å ta med videre: Dette viser verdien av Møre og Romsdal fylke som regional utviklingsaktør (Ole Øverland) Møre og Romsdal fylke gir en unik legitimitet til å koble sammen flere aktører (Ståle Nogva) En større region er mindre homogen, og Møre og Romsdal fylke fremstår som veldig effektivt når det organiseres som en prosjektorganisasjonen (Svein Aamot) Det å kunne spille på hele nettverket som et samlet fylke har adgang til, er avgjørende for et prosjekt som Ormen til Møre, mener den tidligere fylkesordfører Ole Øverland. Den tidligere fylkeslederen av LO, Melvin Steinsvoll, gjorde en formidabel innsats i forhold til LO for å få Ormen til land. Meget avgjørende var også Moldeordfører Rolf Myhres tette bånd til sentrale KrF-politikere statsminister Bondevik medregnet. Nytt industrielt potensiale Den 6. oktober 2007 blir Ormen-anlegget offisielt åpnet på Aukra. Ifølge direktør Odd Tore Finnøy i Leverandørnettet Olje og Gass tidligere Leverandørnettet Ormen Lange, har leverandørindustrien i Møre og Romsdal levert varer og tjenester for nærmere to milliarder kroner til prosjektet. Med en offshoreløsning hadde beløpet bare vært en brøkdel. I tillegg har Møre og Romsdal fått et nytt industrielt potensiale ved at gassen er kommet i land. For norsk leverandørindustri generelt vil trolig Ormen Lange-teknologien dessuten bety nye globale muligheter i fremtiden. I 2002 ble Desemberkonferansen arrangert bare 14 dager før Stortinget skulle fatte det endelige vedtak om ilandføring. Da gjorde programkomiteen i Desemberkonferansen noe uventet: For første og eneste gang i konferansens nå 24 år lange historie, ble fylkesordføreren vraket som velkomst-taler. Men det var milliardene kanskje verdt? 7

8 Miljøvernminister Helen Bjørnøy i heimfylket: Reinvernar og miljøutfordrar avduking: Bjørnøy opna nasjonalparken ved å avduke ein plankett. Foto: Arne Strømme Eit privilegium og ei glede å opne Reinheimen nasjonalpark, erklærer miljøvernminister Helen Bjørnøy. Men ser også ei rekke miljøutfordringar i heimfylket. 9

9 Vern og forvaltning: Miljøvernminister Helen Bjørnøy saman med Arne Sandnes, ordførar i Norddal kommune, Torbjørn Rødstøl, ordførar i Rauma kommune, og fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik. Foto: Arne Strømme Tekst: Anita Vingen Reinheimen er Bjørnøys første nasjonalparkopning miljøvernministeren synest det er ekstra stas at eit slikt oppdrag er på heimebane. Det er ei ære og eit privilegium å få vere med på dette, seier ho. Viktig Miljøvernministeren poengterer verdien av å ta vare på området, vern av livsgrunnlaget for villreinen, og vern av det biologiske mangfaldet. Sistnemnde er mellom tre prioriterte oppgåver av FN i miljøsamanheng, i tillegg til kutt i CO 2 -utslepp og kamp mot miljøgifter. Men det har teke lang tid; meir enn 30 år frå første verneforslag til endeleg vernevedtak? Det er eigentleg greitt at slike prosessar tek tid, då blir alle forhold gjennomdrøfta, og ein får eit meir slitesterkt vernevedtak, seier Bjørnøy. Sjølv om prosessen i si tid stoppa opp i samband med debatt om kraftutbygging, er nasjonalparkopninga no ukontroversiell. No er alt fest og glede, dette er mellom dei morsomme dagane på jobb. Slik er det jo ikkje alltid, erkjenner ministeren. Geiranger For mange miljøsaker har element av konflikt og motstridande interesser, også i Bjørnøys sitt eige heimfylke. Situasjonen i Geiranger er ei av dei: Der ministeren i fjor saman med Dronning Sonja var med og markerte at området var kome på FNs verdsarv-liste, er det no fleire miljøutfordringar. Det finst planar for kraftleidningsframføring i omfattande spenn over fjorden, og området er utsett for alvorleg attgroing. Korleis vil du ta tak i dette? Det er ikkje tvil om at statusen som verdsarvområde vil ha betydning for kva avgjerder som blitt tekne her. Dette er eit verdifullt område sett frå miljøperspektiv, og vi følgjer debatten nøye her er det også viktig at alle som er engasjerte og opptekne av området deltek, seier Bjørnøy. Ho er kjend med at ein tiltaksplan for å ivareta kulturlandskapet i verdsarvområda er kostnadsrekna til 6 millionar kroner, og at det vil vere kostbart med alternativ til kraftleidningar i luftspenn. Skaffar du midlar som kan løyse utfordringane? Ministeren ler og vil ikkje komme med konkrete lovnader. Dette er saker som gjeld fleire departement, og der fleire må komme med innspel. Men det er saker vi er svært opptekne av, og som vi tek med inn i budsjettarbeidet, seier ho, og legg til: Økonomi er eit element i saker som dette, men vi kan ikkje tenke lønsemd berre på kort sikt det må lange perspektiv med. Her har det skjedd endringar dei seinare åra det er langt meir legitimt enn før å ta miljøomsyn, også i saker med element av den klassiske konflikten mellom miljø og næringsinteresser, seier Bjørnøy. Ho peiker også på at miljøarbeid har vorte enklare praktisk: Nye, tekniske løysingar gir større mogleg enn før til å ivareta miljøet. Ny energi Energisituasjonen i heimfylket er eit anna krevjande emne. Bjørnøy vil ikkje seie så mykje om dette; det er Enoksen sitt bord. Men vi er veldig opptekne av dette, det er ein alvorleg situasjon. Her handlar det både om kraftleidningar som vi var inne på, og om krafttilgang for Midt-Norge men vi kjem også borti viktige miljøspørsmål som bruk av mobile gasskraftverk og løysingar med fornybar energi. Vi er begge veldig engasjerte, forsikrar Bjørnøy. Stikkorda fornybar energi får miljøvernministeren til å ivre, sjølv om vindmøller på kysten er enda eit eksempel på at miljøsaker kan vere kontroversielle. Norge har ei av verdas lengste kyststriper, og vi har mykje vind vi har altså alle muligheiter til å ta i bruk vindkraft. Eg er overtydd om at vi har område som eignar seg godt til dette; som Smøla, men ser også at det er område som bør vernast for slik utbygging. Lokalt er det ofte stor motstand? 10

10 Lapprose. Foto: Olaf Heitkøtter Foto: Olaf Heitkøtter Reinheimen nasjonalpark Det er jo slik at dei fleste er for vindkraft, berre ikkje vindmøllene kjem akkurat hos dei. Det er slik med vern av villrein og strandsone også; alle er for, så lenge restriksjonar ikkje vedkjem deira område. I slike saker har eg tru på å få til regionale planar, då er det lettare å finne løysingar, seier ho. Strandsone Strandsona og presset på område ved sjøen er eit anna tema som opptek ministeren. Men er problemet like stort over alt? Presset er klart størst rundt Oslofjorden, i Vestfold og på Sørlandskysten. Men problemet er aukande også andre stader; som i Møre og Romsdal. Der er 29,4 prosent av strandsona nedbygd, medan landsgjennomsnittet er på 23 prosent. Men med så mykje kyst, er det så nøye om det blir gitt ein del dispensasjonar? Problemet er at med ei slik haldning forsvinn bit for bit av kysten, og det er irreversibelt. Her er det viktig med modige lokalpolitikarar som tenker langsiktig og viser solidaritet med framtidige generasjonar, seier Bjørnøy. Klimakutt Kva ser du som dei største miljøutfordringane for Møre og Romsdal i tida som kjem? Møre og Romsdal har dei same utfordringane som resten av kloden: Klimaendringane, korleis vi kan kutte CO 2 -utslepp og skape lavutsleppsamfunn, rett og slett omstilling på alle sektorar. Her må ein gå kraftig til verks, FNs klimapanel seier at vi må kutte utsleppa våre med prosent før 2050, seier Bjørnøy, og poengterer at alle må legge om, også næringsliv og det offentlege. Kva da med store arbeidsplassar, mellom anna i kraftkrevjande industri? Det må utviklast ny teknologi som kan kompensere, det må utviklast nye energikjelder som havvindmøller, over alt må det energieffektivisering til, kommunar og fylke må legge til rette og planlegge: Bustadfelt må planleggast med fjernvarme, barnehagar må byggast der folk bur for å unngå trafikk, kollektivtransport må styrkast samfunnet må omstille seg på alle plan. Det blir dyrt? Det er dyrare å la vere. Vi ser allereie ein del aukande kostnader i form av ekstremvêr og øydeleggingar, dette må vi berre, seier Bjørnøy. Personleg har ho vore engasjert for miljøet sidan 70-talet, og ser miljø som den aller viktigaste politiske saka. Miljø, solidaritet og likestilling har gått som ein raud tråd gjennom heile mitt vaksne liv. Alt handlar om dette, djupast sett, når det gjeld arbeidet for at kloden og alle på den skal kunne ha livsgrunnlag, seier miljøvernminister Helen Bjørnøy. Norges 3. største nasjonalpark, areal på 1969 km2. Omfattar område i kommunane Rauma, Norddal, Lesja, Skjåk, Lom og Vågå. Er eit stort, samanhengande og variert villmarksområde, med Trollveggen og Tafjordfjella i vest, og fjellvidder, flyer og særmerkte seterområde i aust. Det er seks DNT-hytter i området mellom Brøste i Romsdal og Tafjord på Sunnmøre, mellom dei Pyttbua, Vakkerstøylen, Veltdalshytta og Reindalsseter. Reimers-utvalet la fram verneplan for området Reinheimen nasjonalpark, seks tilhøyrande landskapsvernområde og eitt naturreservat vart vedteke oppretta 24. november Nasjonalparken skal ivareta leveområde for villreinstammen i området. Reinen er sårbar for naturinngrep og uro som mykje ferdsel. Skal verne kulturminne, vassdrag og høgfjellsøkosystem med eigenarta biologisk mangfald. Funn av flintrestar og fangstgroper viser at det vart jakta rein her for år sidan. I nasjonalparken kan folk ferdast i området til fots og på ski, men motorferdsel er forbode. Jakt og fiske er muleg, med jakt- og fiskekort. Kjelde: Norske nasjonalparker / Direktoratet for naturforvaltning, Møre og Romsdal fylke 11

11 12 God Tone

12 Tone Søyset Døving låg 15 veker på norsktoppen med melodien Det boble som rødbrus i magan». Sjølv boblar ho av energi, og den tek ho ut med song og skodespel på teaterscena. Tekst og foto: Ingrid Kvande Ingen verken frå Todalen eller nabobygdene tvilte på at Tone Søyset ville hamne på scena då ho som barn bergtok publikum med underholdningsinnslag på basar i idrettslaget. Då den vesle jenta fylte luft i dei koftekledde lungene og framførte Vestland, Vestland, reiste håra seg på folk i salen, tombola fekk vere tombola for ei stund, og med skjelvande hender sette ein frå seg kaffekoppane for å lytte betre. Dette var usedvanleg klokkeklare tonar. Brei erfaring Tone Søyset Døving er freelance songar og skodespelar, og nordmøringen har hausta både erfaring og gode kritikkar frå mellom anna Den Nationale Scene i Bergen, Operaen i Kristiansund, Trøndelag Teater, Riksteateret og Nord-Trøndelag Teater, der ho i dag har tilhald. 32-åringen kan også skilte med fleire besøk i musikkprogrammet Beat for beat på NRK, ein hit på norsktoppen saman med Frode Alnæs og to CD-utgivingar med surnadalsgruppa Famntak. Lurte seg unna teater Sunge har ho bestandig gjort, men at Tone livnærer seg av musikkteater er ho i alle fall overraska over sjølv. Då eg var lita likte eg slett ikkje skodespel, seier ho. Kvar gong det skulle vere framføring på skulen, til dømes ved avslutning til jul, lurte ho seg unna. E kan søng e, tilbaud Tone seg! Songen var mykje tryggare. Ho seier at det først og fremst var lita tru på at ho kunne vere morosam som stoppa henne. Korleis kan eg gjere noko som ein ler av?, lurte ho. På kort tid har talentet vist at ho kan kle både humoristiske og seriøse roller. Fest på lokalet Tone kjem frå ein musikkglad familie, søstera spelte i korps, mora song i kor og faren var ivrig i band. Sjølv var Tone aktiv både innan handball, friidrett, langrenn, 4H, korps og song som barn. Ho var med i gospelkor i Todalen, og i femte klasse byrja ho på musikkskulen i Surnadal musikk vart etterkvart meir og meir viktig. Som 14-åring steppa ho inn for faren i den lokale gruppa New Jobu Swingers, og var med gamlekarane bygdene rundt og sørga for at folk fekk prøvd dansefoten på laurdagskvelden. Tone kunne sikkert gjort det stort som danseband-dronning også, men i staden satsa ho på klassisk songutdanning. Utdanna i Bergen Dei fire åra ho studerte ved Griegakademiet i Bergen beskriv Tone som ei fantastisk tid. Dei to siste åra spesialiserte ho seg i song, og for å spe på studentøkonomien søkte ho på ei rolle i Spelemann på taket ved Den Nationale Scene. Der følte ho seg heime ikkje berre kunstnarisk. Der fann ho også tonen med regissøren Anderz Døving, som ho seinare gifta seg med. På den Nationale Scene fann eg ut at eg ville drive på med musikkteater, ikkje berre synge, men bruke heile meg. Eg har mykje energi, og etter ei teaterforestilling blir eg sliten på ein god måte. Du kan seie at eg fann knaggen min på teateret, seier Tone. Min knagg og min klippe? Jaaa, seier Tone og storler. No må du skrive at vi lo høgt. Knagg og klippe det var litt Ari Behn over den, meiner Tone. Anderz har betydd mykje for meg både privat og karrieremessig, seier Tone meir alvorleg. Det er utruleg viktig for meg å ha det bra privat, og Anderz sitt nettverk har heilt klart også vore ein døropnar for meg. Skal ha flaks Anderz er grunnen til at paret no er busett i Levanger. Då han fekk jobb som teatersjef ved Nord-Trøndelag Teater for tre år sidan, pakka paret snippeskene sine og vendte snuten frå heimen i Sandefjord til trønderbyen. Tone hadde då allereie vore på landsturne med Riksteateret, hatt rollar ved Operaen i Kristiansund, og heile fire gonger spela Karen i Lady Arbuthnott under Sunndal Kulturfestival for å nemne noko. Ho har forresten fortalt sunndalingane at ho gjerne ønskjer å kome attende til musikalen då som sjølvaste ladyen. Tone meiner karriera skaut fart då ho kom til Levanger. Kort tid etter at eg flytta nordover fekk eg hovudrolla i Ny tid, og når ein er så heldig å få ei stor rolle, blir ein med ein gong meir kjent, og det blir lettare å få nye jobbar. Ein skal ha ein god del flaks i denne bransjen, det er ikkje berre gode evner det kjem an på. Difor er eg berre glad når folk lukkast, å vere misunneleg på andre ligg ikkje for meg, seier Tone. Hobbyen som jobb Sjølv må ho av og til klype seg i armen, når ho tenkjer på livet sitt. Eg er kjempeheldig som har hobbyen min som jobb. Mange arbeider for å kunne dyrke hobbyen sin i fritida, medan eg får to i eitt. Sjølvsagt er ikkje dette yrket berre 13

13 Fra Markus og Julie Foto: Trøndelag Teater Fra Sancthansnatten Foto: Janne Amalie Svit Foto: Nord-Trøndelag Teater Foto: Nord-Trøndelag Teater FAMNTAK: Anders Larsen, Tone Søyset Døving, Trygve Brøske og Jostein Ansnes. BLÅFJELL: Tone som Turte i Jul i Blåfjell. ein dans på roser. Av og til blir vi sett under umenneskeleg press. I fjor var det til dømes utruleg travelt då pendla eg mellom Trondheim og Levanger. Haustmånadene gjekk med til prøvar på Taube ved Trøndelag Teater på dagtid, og prøvar på Jul i Blåfjell på Stiklestad om kvelden. Samtidig turnerte eg med Famntak i samband med at vi gav ut plate nummer to. Pendlinga fortsatte heile våren også. Då vart i tillegg teatergruppa ramma av influensa. Når ein har sett opp turnélista er ikkje sjukdom særleg passande, og ein må fordele kreftene slik at ein er sikker på at stemma held til neste kveld og ny forestilling. Showet må gå vidare anten ein er sjuk eller ein blir ramma av personlege tragediar, og det er ikkje berre bra, fortel Tone. Som skodespelar må ein stå på scena med same program og levere med same engasjement kveld etter kveld, men Tone tykkjer ikkje det er noko problem. I starten er alt nytt og spennande slik at vi blir ekstra motivert av den grunn. Når den fasen er over, blir det sosiale meir viktig vi hentar inspirasjon frå kvarandre i gruppa, og vi utviklar også rollane våre enda meir. Når det nærmar seg slutten på rekkja av framsyningar byrjar vi å telje ned, og då er det nesten trist. Ein trur at livet ikkje går vidare når ein er ferdig med eit teaterstykke, men vi har heldigvis lært oss at det gjer det, ler Tone. Ein annan fordel med dette yrket er at folk er interessert i det du gjer. Eg får faktisk applaus for jobben min, og det opplever ein jo ikkje i alle yrke, påpeiker ho. Famntak Mellom slaga på teaterscena er Tone engasjert i det ho kallar overskuddsbandet Famntak, som forutan ho sjølv består av surnadalingane Anders Larsen på fiolin, Jostein Ansnes på gitar og song og Trygve Brøske på piano, flygel, trekkspel og munnspel. Musikarane er oppfostra på musikkskolen i Surnadal på 80- talet, og har alle lukkast med musikken som leveveg. Vi er opptekne på kvar vår kant alle saman, derfor er Famntak først og fremst eit lystbetont prosjekt for oss. I Famntak syng vi på dialekt med sjølvironi og trøkk og ikkje noko er så bra som nordmørsk til å formidle ein bodskap. Det er eit fantastisk språk å synge på, seier Tone engasjert. I sommar har Tone vore heime i Todalen nokre dagar. Det er godt å kome heim. Det blir betre og betre etter kvart som eg blir eldre, meiner Tone og forsyner seg av mor Arndis sine vaflar. Vaffelsteikaren har trekt seg tilbake til kjøkenet, der ho blir presentert baderomsløysingar av Anderz. Det er nemleg ikkje berre musikkteater som opptek ekteparet Døving. Attåtnæring Tone og Anderz har akkurat kjøpt seg sommarhus i Sverige, eit gammalt hus utan kloakk, som dei ser fram til å setje i stand i åra som kjem. Dei har begge sansen for oppussing, og ser på det som ei ekstra inntektskjelde. Det er også grunnen til at dei kjøpte den gamle frikyrkja i Levanger, som også var eit oppussingsobjekt. Eg måtte verkeleg overtalast for å gå inn på det prosjektet, seier Tone. Men eg angrar ikkje i dag. Å setje i stand hus er både artig arbeid og god butikk. Travel haust Etter sommarferien blir det full rulle igjen for Tone. I august skal eg vere med på musikalen Raud vinter i Levanger, og i september startar prøvene på ein nyskriven musikal om Jacob Weidemann på Nord-Trøndelag Teater, som har urpremiere i oktober. I desember skal eg igjen spele Turte i Jul i Blåfjell på Stiklestad, og eg blir oppteken med det fram til jul. Det ser ut til å bli ein travel haust for oss begge, konkluderer Tone Søyset Døving blidt. Det spørs om det blir tid att til oppussing? 14

14 Trio du kan stole på! Nede ved sjøkanten på Nesjestranda produseres møbler som gir våre folkevalgte rikspolitikere gode og behagelige arbeidsforhold, uansett politisk ståsted! Det som startet med ski og møbler for hus og hjem i 1935 og interiør til Det Hvite Hus og den japanske keiser for noen tiår tilbake, gir 26 personer i nærområdet og distriktet et godt levebrød. Tekst og foto: Ove Rødal Ei superengasjert kvinne har for lengst tatt sitt valg. Målfrid Nesje (36) representerer tredje generasjon, som den eneste foreløpig, og er veteran med 15 år i bedriften! Hun bidrar til å sikre den høyteknologiske nisjebedriften kontinuitet fram mot nye mål. Interessen har vært der hele tiden. Jeg vokste opp i nabohuset til fabrikken. Selv om jeg flyttet fire år gammel, var jeg mye innom produksjonslokalene, smiler Målfrid. Småbarnsmora lar ikke permisjonsmåneder fram til nyttår stoppe ukentlige besøk på Nesjestranda. Hjemme har familien kjøkken og andre interiørløsninger produsert hos Nesje AS. Stadig flere velger dette. Prisen er konkurransedyktig med masseproduserte løsninger. Bred utdannelse Målfrid Nesje har fagbrev som møbeltapetserer, økonomi- og administrasjonsutdannelse fra det som den gang het DH i Molde og har studert interiørfag. En bred og god plattform, mener hun. Målfrid har marked som et stadig viktigere arbeidsområde i familiebedriften. Jeg stortrives her. Arbeidsdagen er variert, med mange spennende og utfordrende oppgaver, sier det nyvalgte styremedlemmet i Molde Næringsforum. I bedriftens ledergruppe på fem er hun foreløpig eneste kvinne, men produksjonsstaben hos Nesje AS har en god blanding av både unge og eldre arbeidstakere og en jevn kjønnsfordeling. Innen arkitektur og interiør har møbelbransjen allerede en klar overvekt av kvinner. Gode rollemodeller finnes det mange av! Svært fornøyd Faren Narve Nesje er 63 år og nærmer seg raskt pensjonistlivets gleder og utfordringer etter snart 40 år i bedriften. Møbelveteranen er svært fornøyd med datterens valg. Hun er allerede en viktig brikke i ledergruppen. Styret har i dag to næringsaktører utenom familien, en løsning Narve Nesje mener fungerer meget godt og som gir viktige impulser og erfaringer fra andre miljøer. Hans yngre bror Hallvard (57) er med i ledergruppen, og har hovedfokus på den tekniske utviklingen for Nesje AS. Hallvards to døtre er ennå unge og har ikke tatt noe valg om framtidig yrkesveg. Det valget skal de få ta på fritt grunnlag. Målfrids bror har satset på en lederkarriere i Statens Vegvesen. Stor kunnskapsbase Nesje AS har bygd stein på stein siden starten for 72 år siden. En brann i 1940 ødela bygningene til Nesjestranda Møbelfabrikk i Hamnevika, men brødrene Olav og Oddmund Nesje startet gjenoppbyggingen umiddelbart. Det er i dag stor etterspørsel etter bedriftens komplette og skreddersydde møbel- og innredningsløsninger, enten det gjelder stoler, sofaer, bord, resepsjon eller annet interiør. Optimismen preger ledelse og ansatte i Påbygg, det siste reist nylig, og jevnlige investeringer i nytt utstyr, har vært nødvendig for å sikre veksten. Bedriften besitter stor møbelkunnskap og er meget tilpasningsdyktige. Vi satser på moderne produksjonsutstyr, men prøver samtidig å være en bedrift som tar vare på håndverkstradisjonene, understreker Narve Nesje. Han skryter av sitt mannskap. Alle ansatte har fagbrev eller er i lærlingfase. Det er stor rotering i produksjonen. Det sikrer medarbeidere som kan utføre ulike operasjoner, gir større variasjon i arbeidet og gjør bedriften mindre sårbar. Men også Nesje AS merker at det er blitt vanskelig å skaffe fagfolk. Et EU-prosjekt har vært til god hjelp. I dag arbeider flere meget flinke tyske møbelsnekkere i bedriften, og noen av dem har valgt å bosette seg i nærområdet med familien. Oslo viktig Nesje AS har fri form som nysgjerrighets- 16

15 Skreddersøm: Målfrid Nesje stortrives i familiebedriften, som har fri form som motto. skapende ledetråd. De fleste produktene produseres i eik og andre lyse tresorter som lønn, bøk eller kirsebær. Produkter i mørk beis er også populære. Hovedmarkedet ligger i Oslo. Rundt 70 prosent havner i hovedstaden, med Regjeringen, Stortinget, Tinghuset og rettsvesenet som store kunder. Også bedriftsmarkedet og nærmarkedet i Møre og Romsdal er viktig, understreker disponent Nesje. På 60- og 70-tallet utgjorde eksport 70 prosent av omsetningen, blant annet til USA, Japan og Frankrike. Også i dag havner produkter fra Nesjestranda ute i den store verden, nå gjennom Norges ambassader! Stortinget: Grete Horsgaard Eide er møbeltapetserer med 20 års erfaring. Her beiser hun et bord som skal til Stortinget. Oslo Børs: Nesje-møbler levert til Oslo Børs. Nesje AS Tidligere Nesjestranda Møbelfabrikk Beliggenhet: Nesjestranda i indre, sørlige del av Molde kommune Antall: 26 ansatte Etablert: I 1935 av brødrene Olav og Oddmund Nesje Leverer: Skreddersydde møbel- og interiørløsninger 17

16 fra scenekanten Carl Morten Amundsen er teatersjef ved Teatret Vårt. VUPS! 300 milliarder har forsvunnet siden juli. Det kan vi lese i avisene. Vi snakker om Oslo Børs og norsk næringsliv. Verdien av norske bedrifter har plutselig falt med 300 milliarder kroner på noen få uker. Stein Erik Hagen alene har tapt 2,7 milliarder på en dag, kunne Dagbladet berette. Uffda, sa han. Men han visste jo at han ikke var blitt noen fattiglus akkurat, så det plaget ham ikke synderlig. Det går opp og ned på børsene. Det vet vi jo. Akkurat nå skyldes visst kursfallet at det er uro i USA. Amerikanske børser faller, og det gjør de visstnok fordi boliglån ikke blir betalt eller er dårlig butikk eller noe sånt. Uansett, krisestemningen sprer seg fra Wall Street til hele verden. Og da blir alle slags selskap forferdelig mye mindre verdt, sånn over natten. Også norske. Det er naturligvis ikke så farlig. For det er bare papirverdier som stiger og faller. Sånne kursfall er farlig bare for spekulantene. De som har kjøpt aksjer for lånte penger og som så skal ha verdiene realisert på kort tid. De kan gå overende. Sånn har det alltid vært med spekulanter. Rett etter første verdenskrig for eksempel. Bør Børson jr. var en slik spekulant, eller det vil si; Johan Falkberget skildret jobbetiden gjennom denne fiktive skikkelsen og hans vekst og fall under første verdenskrig. Selv om han var en litterær skikkelse, hadde han virkelige forbilder. Slike hadde vi etter krakket i 1929 også, og i alle slags børskrakk siden. I jappetiden for eksempel, for om lag 20 år siden. Det var da børsen ble viktig i Norge. I etterkrigs-norge spilte Oslo Børs knapt noen rolle. Omsetningen var lav, og børsen var i grunnen noe vi kjente til gjennom meldingene på radio. Rett før eller etter melding om fisket. Jeg husker de kjedelige formiddagene, da jeg var sjuk og ikke kunne gå på skolen, da kom disse lange merkverdige opplesningene på radio fra mannen fra Oslo Børs. Skipsaksjer. Den Norske Amerikalinje opp to kroner til 112,50. Og så var det selger og kjøper og omsatt industriaksjer. Mannen fra Oslo Børs leste langsomt og monotont. Han var for meg liksom Reidar Morset. Eller værvarslet for Rockall. Noe fast og daglig. Og sånn var det vel for de fleste. Ingen ville ha funnet på å påstå at børsen var vesentlig for næringslivet i landet vårt den gangen. Nei, viktig ble denne institusjonen først når folk begynte å tro (eller påstå) at den hadde betydning, en tifemten år senere. Og nå er den blitt forrykende viktig. Folk vil ha oss til å tro at børsverdier er de egentlige verdiene. Den ene etter den andre står frem og bekjenner seg til dette evangeliet. Hvem skaper verdiene, spør de. Og tenker på Reiten og andre opsjonsmennesker. De har skapt verdier for oss alle, staten inkludert, sier for eksempel Trygve Hegnar eller noen BI-professorer som Dagsnytt har fått tak i. De snakker om at vi må være takknemlige fordi Reiten og direktørene hans har økt verdiene i det selskapet som vi alle er medeiere av. Og vi må ikke rote med dette, for da mister vi de samme verdiene som disse direktørene har skapt for oss. Hva da med alle pengene som er tapt den siste måneden? Når 300 milliarder forsvinner sånn i løpet av noen uker, er det noen som er ansvarlige for det? Er det bare når børsverdiene går opp, at lederne har skapt verdier, eller gjelder det andre veien også? Skaper de også verditapene? Vups, sa Stein Erik Hagen, da han var blitt 2,7 millioner kroner fattigere. Han tok det ikke så tungt. Han visste at det var papirverdier det dreide seg om, ikke egentlige verdier. Derfor mistet han ikke nattesøvnen. Men er det ikke papirverdier Reiten og opsjonskameratene hans også skapte? Papirverdier for alle andre enn spekulantene. Vel, vel. Det blir vel med hjertesukket. Vi kommer oss neppe tilbake til den gangen børsen bare var en rar mann på radioen. I dag tilber for mange mennesker det underlige vesenet som heter Markedet. Men man må ikke tro at det kommer vanlige mennesker til gode, enten børsen går opp eller ned. Norsk Hydro: selger 156, kjøper 154,50, omsatt 155. CARL MORTEN AMUNDSEN Foto: Arild Moen 19

17 Magnus den gode Tidlig krøkes den som god krok skal bli! Magnus Wolff Eikrem fra Molde er et godt eksempel på det gamle ordtaket. Fire år gammel var han i gang med organisert fotball og ballen var med ham over alt, i hagen, på løkkene i nærheten, grusbanen på Langmyra skole og når han var med pappa for å se ham lede 2. lagets treninger. Nå står knapt 17 år gamle Magnus på terskelen til en stor fotballkarriere. Bosted: Manchester! Tekst og foto: Ove Rødal Teknikk er en av 17-åringens fremste egenskaper på banen. 21

18 Magnus som tiåring i Italias landslagsdrakt. Spilleren bak gir et varsel om hva som venter, United! Magnus Wolff Eikrem (foran t.h.), 10 år gammel våren 2001 sammen med to år eldre fotballvenner i MFK; Tina Wulf Eikeland (også landslagsspiller, på U19) og Preben Møller. Bak sine håpefulle de tre gamle MFK-kjempene (f.v.) Ole Erik Stavrum, Ulrich Møller og Knut Hallvard Eikrem. Samme ball-oppskrift som Magnus brukte Jan Berg, Daniel Berg Hestad og Petter Rudi, og resultatet for alle tre talentene ble at fotballen ga landskamper, proffkontrakter og et godt levebrød. Den elegante teknikeren Magnus Wolff Eikrem reiste i juli tilbake til Manchester for sitt andre år på U18-laget, med håp om å få flere reservelagskamper i kommende sesong enn den ene han fikk forrige sesong. Allerede 8. august kom hans hittil største øyeblikk i karrieren. Han erstattet Ryan Giggs i en testemonialkamp mot Dunfermline. 11 strålende minutter! Molde Fotballklubbs gevinst av kontrakten er en utdanningskompensasjon i millionklassen. Vi spiller kamp hver lørdag og i desember starter også cupen, forteller Magnus. Debuten skjedde mot Ipswich Town 19. august i fjor. Kampen endte 2-2. Å bli blant Alex Fergusons utvalgte har han ikke håp om ennå, tross treningskamp-innhoppet. Men diabetesdiagnosen for et drøyt halvår siden har ikke dempet troen på at han skal lykkes både med ny kontrakt når den nåværende går ut om ett år, spill på A-laget til Manchester United og det norske A-landslaget. Jeg fikk spille på Old Trafford i finalen i U18-serien i vår. Det var tilskuere, mer enn på den norske cupfinalen, forteller Magnus. Det ble tap på straffekonkurranse. Gode gener Magnus har arvet gode gener fra foreldrene. De har fulgt opp sønnen på treninger og kamper i alle år og lagt forholdene til rette for at han skulle utvikle seg på en positiv måte. 17-åringen (fylte i august) tror det meste av hans talent kommer fra pappa Knut Hallvard. Han hadde mange gode år på MFKs A-lag, ikke minst som krumtapp i forsvaret. Mamma Gro Wolff var på 80-tallet en av Møre og Romsdals raskeste jenter og hennes bestetider er fortsatt langt oppe på kretslistene for 100 meter, 200 meter og 400 meter. Hurtigheten er likevel ikke min fremste styrke. Pasninger, teknikk og overblikk er mine beste egenskaper og derfor passer jeg best på midtbanen, mener Magnus. Fra han var liten har han vært en dominerende aktør på gress og grus, uavhengig av om motspillerne har vært like gamle eller flere år eldre. Få var i tvil om at den litt spedbygde gutten emnet på noe stort med lærkula. De som har sett ham i kamper har observert at han er meget rask til å vende spillet, og de elegante fintene har fått mange til å ligge langflate i gresset eller grusen. I Norway Cup på Ekebergsletta likte han seg meget godt, og var ett år med å sikre en 3. plass til MFK. Et av mine artigste minner fra fotballbanen, sier han. Har vokst Det første året i vest-englands største by har modnet Magnus både psykisk og fysisk. Han har vokst 10 centimeter, og har ikke noe imot å strekke seg ti centimeter til. Jeg tror ikke jeg er helt utvokst før i årsalderen, sier han. Veksten har gjort unggutten fysisk mye sterkere. Han mener også bestemt at året i England har forsterket hans beste sider som fotballspiller i markant grad. Øvelsene på treningsfeltet er ikke ulikt det han var vant med i Molde, men spillerne på U18-laget til Manchester United holder norsk landslagsklasse. Det fører til høy kvalitet og intensitet både på treningsfeltet Carrington og i kamper. Riktig valg Ole Gunnar Solskjær la merke til Magnus allerede da han var 13 år på sitt fotballakademi i Kristiansund. To år senere kom Manchester Uniteds tilbud om kontrakt opp til seriøs diskusjon. Var du i tvil om du skulle reise alene til utlandet som 16-åring? Ja, det er klart jeg hadde mine tvil om det var riktig å flytte bort fra familie og venner. MFK kom også med et meget godt tilbud. Men jeg hadde lyst til å spille for Manchester United og fikk støtte av mine foreldre i det valget jeg tok. Hadde jeg sagt nei i fjor, ville jeg kanskje sittet og angret når jeg ble eldre, sier Magnus. Han karakteriserer det siste året som spennende og veldig lærerikt. Engelskkunnskapene har tatt et sjumilssteg framover. Gjennom Skype, internett og SMS holder han god kontakt med familie og venner i Molde og jevnlig får han besøk fra hjemlandet. Han bor hos en meget kjekk vertsfamilie, og har mange engelske venner. Diabetes Da Magnus var hjemme på juleferie i fjor fikk foreldrene mistanke om at sønnen ikke var helt frisk. Han ble grundig undersøkt da han var tilbake i Manchester og sjekken avdekket at ungutten hadde diabetes 1. 22

19 Magnus tar straffe i vårens finale i U18-serien i England, på Old Trafford. Liverpool-keeperen redder. (Foto: Michael Regan, Action Images/Scanpix). De to første månedene var vanskelige. Men nå lever jeg helt normalt, og merker ikke noe negativt fotballmessig. Jeg må bare huske å være nøye med kostholdet og det har blitt en vane etterhvert. Tidligere kunne jeg kanskje ikke fortsatt fotballkarrieren med en slik diagnose. Men i dag er det utviklet mye bedre medisiner, sier unggutten. I løpet av de seks ferieukene han var hjemme i Molde i sommer trente han med ulike lokale lag og så blant annet kampen Molde-Bryne. En av spillerne på bortelaget har samme sykdom som Magnus. Han tok helt fri fra fotballen i en og en halv uke for å lade batteriene skikkelig før preseasonhardkjøret og ny sesong i England. På grunn av forberedelsene til sesongen, slapp han fri fra U17-landslagets turnering i sommer. Normalt er han fast i troppen på landslaget, og har snart 20 kamper siden karrieren der startet på U15- laget. Daniel et forbilde Bilde tatt av deg som 10-åring våren 2001 viser deg med Italias landslagsdrakt. Var det tilfeldig? Det var kanskje litt tilfeldig. Men den gang var Italia favorittlandslaget, Milan favorittklubben. Har stor sans for Pirlo, Maldini og spesielt Kaka, smiler Magnus. Tottenham har han også likt godt. Men nå er det Manchester United som teller. De største heltene er Ronaldo, Scoles og selvsagt Solskjær. Når vi spør ham om kontakten med Solskjær der borte, får vi ikke noe annet svar enn at det har han ikke lov å snakke om. For på dette området har den engelske storklubben en streng policy. Følger du med MFK når du er i Manchester? Ja. Men det var lettere i fjor da de var i Tippeligaen. Det er ikke sendinger fra Adeccoligaen. Men jeg tror på opprykk. De har et meget godt lag i år, ikke minst en meget sterk midtbane. De har også mange unge, lovende spillere på gang, fastslår Magnus. Daniel Berg Hestad har vært et forbilde for unggutten i alle år. Magne Hoseth, Christian Gauseth og Petter Berg Hestad er tre andre forbilder. De har gitt meg noe å strekke meg mot, smiler Magnus. Han utelukker ikke MFK-retur dersom ny kontrakt med Manchester U ikke blir en realitet i løpet av kommende sesong. Men inntil videre blir det rød drakt på Molde-gutten! Typisk dag for Magnus: Opp kl Trening kl Lunch kl Trening kl /14.30 Hjemme kl /16.30 Skoleundervisning to ganger i uka. I tillegg tar Magnus fag i Norge via Internett. 23

20 reiseliv: Kari Mette Ski har skapt et reiselivsprosjekt av industrihistorien i Langevåg. Tekst og foto: Vegar Botn Jeg kan treffe deg mellom klokka tolv og kvart på ett. Rekker du ikke det, har du et problem. Kari Mette Ski snakker på utpust og innpust når undertegnede innfinner seg på Skansekaia i Ålesund, til avtalt tid. Som daglig leder for Devold og 62º Nord har Ski fullt program i sommermånedene. Reiser og ruter skal planlegges og tilrettelegges, og Devolds kolleksjon av ullklær selger som aldri før. Historien om Devold startet i 1853 da Ole Andreas Devold startet tekstilfabrikk i Ålesund. Han begynte i det små med produksjon av luer og votter, men utviklet seg gradvis til å produsere gensere, ullundertøy og arbeidstøy. I 1868 ble produksjonen flyttet til Langevåg. Der var det både vannkraft og arbeidskraft. O. A. Devold var en framsynt mann som var tidlig ute med både lyspærer og telefonlinjer. Telefonlinjen gikk mellom fabrikken i Langevåg og administrasjonen i Ålesund. Da administrasjonsbygget brant ned under bybrannen, ble hele bedriften lokalisert i Langevåg. Den første Blaatrøia så dagens lys i Da hadde Islenderen vært i produksjon en stund allerede. Devolds produkter har vært fast tilbehør på fiskefeltene, hos fangstfolk i Vestisen og på flere polare ekspedisjoner. Dagens viktigste produkter er ullundertøy for aktive mennesker, og Devold omsatte i 2006 for ca. 85 millioner kroner. Devold er i dag et anerkjent klesmerke. Stadig flere legger turen innom fabrikkutsalget i Langevåg. Noen av våre gjester kommer innom for å gjøre en god handel, år etter år, og de kommer fra hele landet. Til og med ålesundere ser vi flere av nå, sier Ski. Devold har produsert ulltøy i over 150 år, og i Langevåg finnes museet som viser utviklingen. I de gamle fabrikklokalene er strikkemaskiner og tekstiler i alle varianter utstilt. Her kan man blant annet se de klassiske Islenderne og Blaatrøiene, plagg som finnes i Devolds kolleksjon den dag i dag. Museet har også egen kafé med utsalg av gaveartikler, og lokalene er i bruk for arrangementer og utstillinger av forskjellig art. Industrihistorie på utstilling Det er spesielt hyggelig å oppleve at fastboende har fått øynene opp for våre fantastiske natur- og kulturskatter, og benytter seg av mulighetene. Det er ikke bare når man besøker en annen by at man bør oppsøke muséer og severdigheter. Vi håper at flere skal gjøre det her 26

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Dobbelt så mange moglegheiter

Dobbelt så mange moglegheiter Til: Skolefagleg ansvarleg i kommunane i Møre og Romsdal Skolar med elevar på 10. trinn i Møre og Romsdal (til rektor, kontaktlærarar på 10. trinn og rådgivarar) Invitasjon og påmelding til karrieredagane

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen

Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen Reinheimen verneverdiar og bruk Verneplanprosess Forvaltingsplan I Forvaltingsplan II Oppsummering Kristiansand 23.11.12 Trond Stensby Reinheimen

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 SAM3023 Rettslære 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Runde kystleirskule Stupbratte klipper med yrande liv. Grøne bakkar mot djupblått hav. Eit samfunn omkransa av skumsprøyt. Idyllisk busetnad, men også ei dramatisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FAIR PLAY FOTBALLSESONGEN 2014

HANDLINGSPLAN FAIR PLAY FOTBALLSESONGEN 2014 Det handlar om RESPEKT, ikkje sant? HANDLINGSPLAN FAIR PLAY FOTBALLSESONGEN 2014 Utarbeida av Fair Play-utvalet i Austevoll Kommune eit samarbeid mellom Austevoll IK, Hundvåkøy IL og Selbjørn IL. I sesongen

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015 EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 215 Evaluering av spørjeundersøkinga blant gjestar på Framtidsfylket Karrieremesser 215 i, og Framtidsfylket AS Postboks 6 684 Førde Tlf. 91321392 post@framtidsfylket.no

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer