FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr God Tone

Transkript

1 FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr God Tone

2 SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr Gatenamn er kulturminne s Trio du kan stole på s Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Milliard-spillet om Ormen Lange God Tone s s. 4-7 Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Oddbjørg Aasen Bjørdal, Svein Magne Harnes, Terje Heggem, Ingrid Kvande og Ove Rødal. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Reinvernar og miljøutfordrar s Trur så mangt s Forskeren s Annonsar: MediaPartner AS Tlf Trykk: Mediatrykk Lokal industrihistorie som reisemål s Magnus den gode s Opplag: eks Framsidemotiv: Tone Søyset Døving Foto: Ingrid Kvande Milliard-spillet om Ormen Lange Spaltist: Jarle Aambø Kontakt: Reinvernar og miljøutfordrar God Tone Kort sagt Forskeren Trio du kan stole på Trur så mangt MILJØMERKET Spaltist: Carl Morten Amundsen Nynorsken lever i nye 101 år Tr ykksak 599 ISSN Magnus den gode Lokal industrihistorie som reisemål Kvinnestemmer Kort sagt Gatenamn er kulturminne Hjernetrim

3 Miljøvern Nyleg opna miljøvernminister Helen Bjørnøy Reinheimen nasjonalpark. I eit intervju i dette magasinet peikar ministeren på kor viktig det er å verne det biologiske mangfaldet, og i dette tilfellet også livsgrunnlaget for villreinen i vårt nærområde. Det er gledeleg at det langsiktige vernearbeidet som ligg bak no er fullført i og med nasjonalpark-statusen. Vårt fylke har mange verdfulle område sett i eit miljøperspektiv. Verdsarvområdet i og rundt Geiranger er eit landskap som forpliktar oss særleg. Å leggje til rette for at den unike naturen som omgir oss blir verna og skjøtta er miljøvern. Miljøvern kan også vere høgteknologi; miljøteknologi der ein tek mål av seg til å løyse industrielle utfordringar på ein miljøvenleg måte. Energiforsyningsspørsmålet i vårt fylke er presserande. Lat oss oppretthalde ein levande debatt om korleis vi i framtida skal løyse dette. Lat oss gjere dette samstundes som vi erkjenner at klimaendringane tvingar oss til å bli lavutslepps-samfunn, med vekt på fornybar energi. I dette magasinet kan du lese den spennande historia om kva som skjedde bak kulissene i satsinga på å få Ormen til Møre. Det er ei suksesshistorie. Det er ei forteljing om kva ein kan få til når alle gode krefter trekkjer i lag for å nå eit ambisiøst mål. Målet vart nådd og om kort tid opnar anlegget på Nyhamna. Dette er ein milepæl for fylket vårt. No må vi sette oss nye mål. Å sørgje for at Møre og Romsdal ligg i framkant på utvikling og utnytting av miljøteknologi er miljøvern. Miljøvern er også kulturminnevern som til dømes å hegne om namn, uttrykk, kjennemerke og tradisjonar, slik pensjonerte førsteamanuensis Peter Hallaråker i Volda har vist gjennom sitt veg- og gatenamnleksikon - eller slik Devold har tatt vare på si industrihistorie. Du møter dei i dette magasinet. Vårt kollektive minne er ein del av vår identitet. Å ta godt vare på og også ta lærdom av historia vår, er miljøvern. Miljøvern er å sikre at talent og kunstuttrykk får fritt spelerom. Møre og Romsdal har brakt fram og vil bringe fram ei rekkje framståande talent med ulike uttrykk. I dette magasinet møter du songar og skodespelar Tone Søyset Døving og den 17-årige Manchester United-proffen Magnus Wolff Eikrem. Å ta godt vare på talenta våre er miljøvern. Miljøvern er å sikre rettane til minoritetane mellom oss. Vi vernar miljøet for oss sjølve og andre gjennom å sjå til at folk får innrette sitt liv og praktisere sitt livssyn i det miljøet dei bur i. I dette nummeret møter vi mellom andre muslimar, buddhistar og hinduar i vårt fylke. Å sikre rettane til minoritetane våre er miljøvern. Vi reknar mangfaldet som viktig; i natur, i folkeliv, i utdanning og utvikling. Å verne om dette er miljøvern i beste forstand. Møre og Romsdal fylke ønskjer å medverke til det. Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke gjennom God Helse-programmet no har med 22 av 37 kommunar i satsinga som skal betre helsa til innbyggjarane i fylket. støttar Ut i sekken, ein del av Kultursekken. 40 skolar i fylket er med på uteskoleprogrammet, som er laga for grunnskolen og har friluftsliv, kulturhistorie og spenningsopplevingar på programmet for elevane. samarbeider med Møre og Romsdal idrettskrets. FYSAK-ordninga er ein del av dette. Nær ein tredel av alle innbyggjarane, eller rundt , er medlemer i eitt av dei 700 idrettslaga i fylket. For 100 år sidan Ein skal ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten, det fekk ein mann frå Todalen erfare. I 1902 hadde han skote ein bjørn som imidlertid tog flugten, saa han ikke kunde finde den igjen. Fire år seinare vart det funne beinrestar av ein bjørn 1 km frå der mannen skaut. Inne i beina sat det ei kule som lensmannen meinte passa til mannen sitt gevær. Todalingen søkte dermed om utbetaling av premie. Romsdals amtsting kom fram til at der dog er overveiende sandsynlighed for ( ) at ikke nogen anden vides i senere tid at have skudt på bjørn med gevær af saadant kaliber paa de trakter, hvor bjørneskelettet er fundet. Jegeren fekk dermed utbetalt kr som præmie for en af ham i 1902 antagelig skudt en bjørn. 3

4 Ole Øverland, Ståle Nogva og Svein Aamot. Foto: Arne Strømme Tekst: Terje Heggem Fylkesordfører Ole Øverland sitt manus er på fem A4-sider. Med manuset i hånden reiser han seg opp fra første benkerad der han sitter sammen med andre innledere blant andre tungvektere fra Hydro, Shell og det politiske miljø. Olje- og energiminister Marit Arnstad, partikollega av Øverland, skal senere snakke om Utfordringer for norsk petroleumsindustri ved inngangen til et nytt millennium. For Hydro og Shell er energiministeren mer enn interessant og attraktiv som samtalepartner. To til tre uker senere avgjøres nemlig hvem som skal få operatøransvaret for Ormen Lange et gigantfelt som også BP sikler etter. At Arnstad på et vis hadde en dobbeltrolle denne dagen, visste svært få. For oljeselskapene er det enorme verdier som står på spill. Milliard-fortjeneste. Konseptet som er lansert fra selskapene tilsier at de enorme gassmengdene skal ledes i rør sørover og aldri havne på land i vårt fylke. En løsning som vil frata Møre og Romsdal muligheten til å bli en del av gass-alderen. Men for oljeselskapene er det milliarder å spare på en ren offshore-løsning. De formelig fnyser av Møre og Romsdals ønsker. Gapet mellom ilandføring og offshore-løsning er så stort at det ikke bør være tema... Samfunnsansvar Derfor forventer de fleste av de 316 i salen at Øverlands velkommen-tale blir en pliktøvelse. Og de første fire A4-arkene fremføres også som 4

5 Milliard-spillet om Ormen Lange Klokka har passert så vidt åtte om morgenen den 2. desember Utenfor konferansesenteret Caroline i Kristiansund er de første deltagerne på vei inn til årets Desemberkonferanse. Med nordlig vind, regn- og snøbyger og en plussgrad i lufta, er det godt å komme seg innendørs. For noen deltagere smaker det ekstra godt med en kopp morgenkaffe ettersom de tradisjonen tro tjuvstartet allerede kvelden før. De kan knapt ane hva som venter dem. Bare noen få vet at fylkesordførerens åpningstale om noen minutter vil oppleves surere enn været og sterkere enn kaffe svart som olje. forventet. Ikke noe spesielt nytt, en grei oppsummering av status samt en påminning om det samfunnsansvaret som ligger hos de som bestemmer hvordan våre ressurser blir brukt. Først når Ole Øverland starter på sin avslutning forstår noen hvor dette kan ende: Kåre Willoch skal senere på konferansen svare på spørsmålet Har norsk oljepolitikk vært for kortsynt, og tatt for lite hensyn til miljøet?. Jeg tar meg den frihet at jeg svarer på dette med en gang svaret er JA, sa Øverland og fortsatte: La oss derfor skape en virkelighet som vil komme landsdelen, oljeselskapene og hele nasjonen til gode. Vi har ikke råd til ikke å ta Ormen til Møre. Lar det seg ikke gjøre: La Ormen ligge i fred inntil vi har teknologi eller politisk vilje til å ta den på land. Representantene fra de store oljeselskapene visste ikke helt hva de skulle tro. Mente Møre og Romsdals fylkesordfører det som han egentlig sa; at uten ilandføring ville fylket arbeide for at Ormen forble på havets bunn? Med ett var prosessen rundt Ormen Lange uforutsigbar. Hydro og Shell konkurrentene om operatøransvaret glemte duellen. Uten førstepris var det intet å kjempe om. Uhørt trussel Kaffepausen klokka elleve denne desember-morgenen trengte ingen kaffekopp for å friske opp morgen- og vintertrøtte ansikt. Representantene fra Møre og Romsdal fylke 5

6 champions: Molde vant knepent 3-2 over Olympiakos i Champions League i Men i et møte før kampen sikret Ormen til Møre en enda større seier for hele fylket... (Foto: Ove Rødal, TIBE) Få gassen i land! Disse tre arbeidet både åpent og i det skjulte for å få Ormen-gassen til Møre og Romsdal; fra venstre tidligere fylkesordfører Ole Øverland, tidligere rådgiver i Møre og Romsdal fylke, Ståle Nogva og tidligere daglig leder i Molde Næringsforum, Svein Aamot. (Foto: Arne Strømme) fikk fort forståelse av at utspillet skapte uro og var langt over mål. Dette var en uhørt trussel fra en lokal myndighet. Uten realisme. Mulige konsekvenser var åpenbare; ny politisk usikkerhet og en ny ørkenvandring for prosjektet. Godbiten Ormen Lange var i ferd med å forvitre mellom hendene på oljeselskapene bare dager før operatørvalget skulle skje... Men for rådgiverne Ståle Nogva og Trond Kristiansen som hadde jobbet tett med fylkets strategi i forhold til Ormen til Møre, var ikke reaksjonen uventet. Og som Ståle Nogva sier det i dag: Vi måtte fyre med det vi hadde. Men vi ante kanskje ikke den voldsomme sprengkraften i utspillet der og da. Det viktigste bidraget Svein Aamot som gjennom nesten 20 år hadde arbeidet for olje- og gassetablering i Romsdalsregionen i egenskap av daglig leder i Molde Næringsforum, var derimot ikke i tvil om effekten: Utspillet fra fylkesordføreren denne dagen er uten tvil det viktigste bidraget til at Ormen Lange ble ført til land. Velkomsttalen til Ole Øverland var resultat av år med hardt arbeid og et kalkulert og taktisk utspill. Man hadde lært av historien og de tapte slag. De store valg i energisektoren er sjelden et valg bare gjort med kalkulator. Det handler om politikk, det handler om relasjoner og nettverk. Ofte i grenselandet mellom politikk og næringsliv. Siden begynnelsen av 70-tallet hadde Møre og Romsdal fylke kjempet for å sikre seg godbitene og hadde bare i få tilfeller fått full uttelling. Oljebasen i Kristiansund og etableringen på Tjeldbergodden var unntakene og begge var resultat av lange, krevende prosesser. Arnstads gode råd Kristiansund ble valgt etter en kamp som startet rundt 1970, og som ble kronet med seier etter god politisk timing. Tjeldbergodden ble valgt fordi trønderne sluttet helhjertet opp om alternativet. Frem til rundt 1998 begrenset Møre og Romsdal fylke seg til de formelle høringsrundene og avventet Plan- og Utviklingsdokumentet (PUD) fra selskapene. Vi innså nå at det var sent å starte arbeidet når PUD en forelå, sier Ole Øverland. Hun som inntok talerstolen etter lunsj på Desemberkonferansen i Kristiansund 2. desember 1999, var også bevisst dette. Da olje- og energiminister Marit Arnstad tok imot delegasjonen fra Møre og Romsdal fylke med fylkesordfører Ole Øverland og rådgiver Ståle Nogva året før, hadde hun slått fast at slaget om Kristin og Haltenbanken var tapt. Idet de to utsendte skulle forlate statsrådens kontor, fikk de følgende hilsen fra statsråden i døråpningen: Sats heller på Ormen Lange! Rådet var godt. Så godt at allerede noen måneder senere var arbeidet Ormen til Møre i gang. Og i Kristiansund året etter kunne Marit Arnstad ved selvsyn oppleve kraften i arbeidet i et prosjekt som hun selv hadde født vel 16 måneder tidligere... Patriot og statsminister Det var aldri vanskelig å få statsminister Kjell Magne Bondevik til Molde. Men det var helt umulig å stoppe ham hvis Molde Fotballklubb skulle spille kamp i Champions League! I oktober 1999 var det duket for det greske laget Olympiakos bare vel en måned før det avgjørende utspillet kom i Kristiansund. Og Bondeviks patriotisme for region og fotball ble til fulle utnyttet av Ormen til Møre. Molde vant kampen sensasjonelt 3-2. Men den største seieren hadde allerede Ormen til Møre fått på et møte tidligere på dagen mellom Bondevik, Møre og Romsdal fylke og 16 av kommunene i regionen. Statsministeren ga her et klart løfte: Ilandføring av Ormen Lange skulle bli fullverdig utredet som 6

7 desemberkonferansen 1999: Olje - og energiminister Marit Arnstad fotografert på Desemberkonferansen i 1999 sammen med en annen av innlederne, tidligere statsminister Kåre Willoch. (Foto: Kjell Herskedal, Scanpix) PÅ land: Ormen Langegassen kom i land på Nyhamna i Aukra. (Foto: Norsk Hydro) alternativ til en offshore-løsning. Motytelsen ble også klar; Møre og Romsdal fylke skulle servere ubegrensede mengder med Syltes ananasbrus i Oslo når Stortinget eventuelt vedtok ilandføring! Begge løftene ble holdt. I dag sier Svein Aamot det slik: En Ap-statsminister med sterk tilknytning til Statoil, ville aldri gitt noe Ormen Lange til Møre! Klimaendring Utspillet på Desemberkonferansen i 1999 ga en rask klimaendring. Hydro sendte umiddelbart to av sine fremste til Molde og Fylkeshuset. Redselen for at operatøransvaret skulle glippe var åpenbar. Ståle Nogva karakteriserer med et smil møtet slik: De to Hydro-sjefene var svært så lyttende! I desember 2000 var det igjen konferanse i Kristiansund. Og tradisjonen tro var det igjen fylkesordføreren som ønsket velkommen. Ole Øverland lot ikke sjansen gå fra seg denne gangen heller, og minnet om budskapet fra foregående år: Vi lar Ormen Lange ligge dersom den ikke føres i land. Budskapet var ikke mer populært hos oljeselskapene denne gang. De så fortsatt ilandføring som et altfor kostbart alternativ. Velkomsttalene var i ferd med å bli oppfattet som provokasjoner hos enkelte i programkomiteen. Men lobby-virksomheten til Møre og Romsdal fylke var ustoppelig. Og i 2001 var det klart at en ilandføringsløsning ble lagt frem for Stortinget til behandling. Dette ga Ormen til Møre mulighet til å påvirke helt frem til Stortingsbehandlingen i desember Lær av Ormen til Møre I dag kan tre av aktørene se det hele på avstand. Politikeren Øverland og næringslivsmannen Aamot er begge blitt pensjonister og superbyråkraten Nogva arbeider i det private næringsliv. Men alle tre mener Ormen-prosjektet har gitt kunnskap og erfaring som er vel verdt å ta med videre: Dette viser verdien av Møre og Romsdal fylke som regional utviklingsaktør (Ole Øverland) Møre og Romsdal fylke gir en unik legitimitet til å koble sammen flere aktører (Ståle Nogva) En større region er mindre homogen, og Møre og Romsdal fylke fremstår som veldig effektivt når det organiseres som en prosjektorganisasjonen (Svein Aamot) Det å kunne spille på hele nettverket som et samlet fylke har adgang til, er avgjørende for et prosjekt som Ormen til Møre, mener den tidligere fylkesordfører Ole Øverland. Den tidligere fylkeslederen av LO, Melvin Steinsvoll, gjorde en formidabel innsats i forhold til LO for å få Ormen til land. Meget avgjørende var også Moldeordfører Rolf Myhres tette bånd til sentrale KrF-politikere statsminister Bondevik medregnet. Nytt industrielt potensiale Den 6. oktober 2007 blir Ormen-anlegget offisielt åpnet på Aukra. Ifølge direktør Odd Tore Finnøy i Leverandørnettet Olje og Gass tidligere Leverandørnettet Ormen Lange, har leverandørindustrien i Møre og Romsdal levert varer og tjenester for nærmere to milliarder kroner til prosjektet. Med en offshoreløsning hadde beløpet bare vært en brøkdel. I tillegg har Møre og Romsdal fått et nytt industrielt potensiale ved at gassen er kommet i land. For norsk leverandørindustri generelt vil trolig Ormen Lange-teknologien dessuten bety nye globale muligheter i fremtiden. I 2002 ble Desemberkonferansen arrangert bare 14 dager før Stortinget skulle fatte det endelige vedtak om ilandføring. Da gjorde programkomiteen i Desemberkonferansen noe uventet: For første og eneste gang i konferansens nå 24 år lange historie, ble fylkesordføreren vraket som velkomst-taler. Men det var milliardene kanskje verdt? 7

8 Miljøvernminister Helen Bjørnøy i heimfylket: Reinvernar og miljøutfordrar avduking: Bjørnøy opna nasjonalparken ved å avduke ein plankett. Foto: Arne Strømme Eit privilegium og ei glede å opne Reinheimen nasjonalpark, erklærer miljøvernminister Helen Bjørnøy. Men ser også ei rekke miljøutfordringar i heimfylket. 9

9 Vern og forvaltning: Miljøvernminister Helen Bjørnøy saman med Arne Sandnes, ordførar i Norddal kommune, Torbjørn Rødstøl, ordførar i Rauma kommune, og fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik. Foto: Arne Strømme Tekst: Anita Vingen Reinheimen er Bjørnøys første nasjonalparkopning miljøvernministeren synest det er ekstra stas at eit slikt oppdrag er på heimebane. Det er ei ære og eit privilegium å få vere med på dette, seier ho. Viktig Miljøvernministeren poengterer verdien av å ta vare på området, vern av livsgrunnlaget for villreinen, og vern av det biologiske mangfaldet. Sistnemnde er mellom tre prioriterte oppgåver av FN i miljøsamanheng, i tillegg til kutt i CO 2 -utslepp og kamp mot miljøgifter. Men det har teke lang tid; meir enn 30 år frå første verneforslag til endeleg vernevedtak? Det er eigentleg greitt at slike prosessar tek tid, då blir alle forhold gjennomdrøfta, og ein får eit meir slitesterkt vernevedtak, seier Bjørnøy. Sjølv om prosessen i si tid stoppa opp i samband med debatt om kraftutbygging, er nasjonalparkopninga no ukontroversiell. No er alt fest og glede, dette er mellom dei morsomme dagane på jobb. Slik er det jo ikkje alltid, erkjenner ministeren. Geiranger For mange miljøsaker har element av konflikt og motstridande interesser, også i Bjørnøys sitt eige heimfylke. Situasjonen i Geiranger er ei av dei: Der ministeren i fjor saman med Dronning Sonja var med og markerte at området var kome på FNs verdsarv-liste, er det no fleire miljøutfordringar. Det finst planar for kraftleidningsframføring i omfattande spenn over fjorden, og området er utsett for alvorleg attgroing. Korleis vil du ta tak i dette? Det er ikkje tvil om at statusen som verdsarvområde vil ha betydning for kva avgjerder som blitt tekne her. Dette er eit verdifullt område sett frå miljøperspektiv, og vi følgjer debatten nøye her er det også viktig at alle som er engasjerte og opptekne av området deltek, seier Bjørnøy. Ho er kjend med at ein tiltaksplan for å ivareta kulturlandskapet i verdsarvområda er kostnadsrekna til 6 millionar kroner, og at det vil vere kostbart med alternativ til kraftleidningar i luftspenn. Skaffar du midlar som kan løyse utfordringane? Ministeren ler og vil ikkje komme med konkrete lovnader. Dette er saker som gjeld fleire departement, og der fleire må komme med innspel. Men det er saker vi er svært opptekne av, og som vi tek med inn i budsjettarbeidet, seier ho, og legg til: Økonomi er eit element i saker som dette, men vi kan ikkje tenke lønsemd berre på kort sikt det må lange perspektiv med. Her har det skjedd endringar dei seinare åra det er langt meir legitimt enn før å ta miljøomsyn, også i saker med element av den klassiske konflikten mellom miljø og næringsinteresser, seier Bjørnøy. Ho peiker også på at miljøarbeid har vorte enklare praktisk: Nye, tekniske løysingar gir større mogleg enn før til å ivareta miljøet. Ny energi Energisituasjonen i heimfylket er eit anna krevjande emne. Bjørnøy vil ikkje seie så mykje om dette; det er Enoksen sitt bord. Men vi er veldig opptekne av dette, det er ein alvorleg situasjon. Her handlar det både om kraftleidningar som vi var inne på, og om krafttilgang for Midt-Norge men vi kjem også borti viktige miljøspørsmål som bruk av mobile gasskraftverk og løysingar med fornybar energi. Vi er begge veldig engasjerte, forsikrar Bjørnøy. Stikkorda fornybar energi får miljøvernministeren til å ivre, sjølv om vindmøller på kysten er enda eit eksempel på at miljøsaker kan vere kontroversielle. Norge har ei av verdas lengste kyststriper, og vi har mykje vind vi har altså alle muligheiter til å ta i bruk vindkraft. Eg er overtydd om at vi har område som eignar seg godt til dette; som Smøla, men ser også at det er område som bør vernast for slik utbygging. Lokalt er det ofte stor motstand? 10

10 Lapprose. Foto: Olaf Heitkøtter Foto: Olaf Heitkøtter Reinheimen nasjonalpark Det er jo slik at dei fleste er for vindkraft, berre ikkje vindmøllene kjem akkurat hos dei. Det er slik med vern av villrein og strandsone også; alle er for, så lenge restriksjonar ikkje vedkjem deira område. I slike saker har eg tru på å få til regionale planar, då er det lettare å finne løysingar, seier ho. Strandsone Strandsona og presset på område ved sjøen er eit anna tema som opptek ministeren. Men er problemet like stort over alt? Presset er klart størst rundt Oslofjorden, i Vestfold og på Sørlandskysten. Men problemet er aukande også andre stader; som i Møre og Romsdal. Der er 29,4 prosent av strandsona nedbygd, medan landsgjennomsnittet er på 23 prosent. Men med så mykje kyst, er det så nøye om det blir gitt ein del dispensasjonar? Problemet er at med ei slik haldning forsvinn bit for bit av kysten, og det er irreversibelt. Her er det viktig med modige lokalpolitikarar som tenker langsiktig og viser solidaritet med framtidige generasjonar, seier Bjørnøy. Klimakutt Kva ser du som dei største miljøutfordringane for Møre og Romsdal i tida som kjem? Møre og Romsdal har dei same utfordringane som resten av kloden: Klimaendringane, korleis vi kan kutte CO 2 -utslepp og skape lavutsleppsamfunn, rett og slett omstilling på alle sektorar. Her må ein gå kraftig til verks, FNs klimapanel seier at vi må kutte utsleppa våre med prosent før 2050, seier Bjørnøy, og poengterer at alle må legge om, også næringsliv og det offentlege. Kva da med store arbeidsplassar, mellom anna i kraftkrevjande industri? Det må utviklast ny teknologi som kan kompensere, det må utviklast nye energikjelder som havvindmøller, over alt må det energieffektivisering til, kommunar og fylke må legge til rette og planlegge: Bustadfelt må planleggast med fjernvarme, barnehagar må byggast der folk bur for å unngå trafikk, kollektivtransport må styrkast samfunnet må omstille seg på alle plan. Det blir dyrt? Det er dyrare å la vere. Vi ser allereie ein del aukande kostnader i form av ekstremvêr og øydeleggingar, dette må vi berre, seier Bjørnøy. Personleg har ho vore engasjert for miljøet sidan 70-talet, og ser miljø som den aller viktigaste politiske saka. Miljø, solidaritet og likestilling har gått som ein raud tråd gjennom heile mitt vaksne liv. Alt handlar om dette, djupast sett, når det gjeld arbeidet for at kloden og alle på den skal kunne ha livsgrunnlag, seier miljøvernminister Helen Bjørnøy. Norges 3. største nasjonalpark, areal på 1969 km2. Omfattar område i kommunane Rauma, Norddal, Lesja, Skjåk, Lom og Vågå. Er eit stort, samanhengande og variert villmarksområde, med Trollveggen og Tafjordfjella i vest, og fjellvidder, flyer og særmerkte seterområde i aust. Det er seks DNT-hytter i området mellom Brøste i Romsdal og Tafjord på Sunnmøre, mellom dei Pyttbua, Vakkerstøylen, Veltdalshytta og Reindalsseter. Reimers-utvalet la fram verneplan for området Reinheimen nasjonalpark, seks tilhøyrande landskapsvernområde og eitt naturreservat vart vedteke oppretta 24. november Nasjonalparken skal ivareta leveområde for villreinstammen i området. Reinen er sårbar for naturinngrep og uro som mykje ferdsel. Skal verne kulturminne, vassdrag og høgfjellsøkosystem med eigenarta biologisk mangfald. Funn av flintrestar og fangstgroper viser at det vart jakta rein her for år sidan. I nasjonalparken kan folk ferdast i området til fots og på ski, men motorferdsel er forbode. Jakt og fiske er muleg, med jakt- og fiskekort. Kjelde: Norske nasjonalparker / Direktoratet for naturforvaltning, Møre og Romsdal fylke 11

11 12 God Tone

12 Tone Søyset Døving låg 15 veker på norsktoppen med melodien Det boble som rødbrus i magan». Sjølv boblar ho av energi, og den tek ho ut med song og skodespel på teaterscena. Tekst og foto: Ingrid Kvande Ingen verken frå Todalen eller nabobygdene tvilte på at Tone Søyset ville hamne på scena då ho som barn bergtok publikum med underholdningsinnslag på basar i idrettslaget. Då den vesle jenta fylte luft i dei koftekledde lungene og framførte Vestland, Vestland, reiste håra seg på folk i salen, tombola fekk vere tombola for ei stund, og med skjelvande hender sette ein frå seg kaffekoppane for å lytte betre. Dette var usedvanleg klokkeklare tonar. Brei erfaring Tone Søyset Døving er freelance songar og skodespelar, og nordmøringen har hausta både erfaring og gode kritikkar frå mellom anna Den Nationale Scene i Bergen, Operaen i Kristiansund, Trøndelag Teater, Riksteateret og Nord-Trøndelag Teater, der ho i dag har tilhald. 32-åringen kan også skilte med fleire besøk i musikkprogrammet Beat for beat på NRK, ein hit på norsktoppen saman med Frode Alnæs og to CD-utgivingar med surnadalsgruppa Famntak. Lurte seg unna teater Sunge har ho bestandig gjort, men at Tone livnærer seg av musikkteater er ho i alle fall overraska over sjølv. Då eg var lita likte eg slett ikkje skodespel, seier ho. Kvar gong det skulle vere framføring på skulen, til dømes ved avslutning til jul, lurte ho seg unna. E kan søng e, tilbaud Tone seg! Songen var mykje tryggare. Ho seier at det først og fremst var lita tru på at ho kunne vere morosam som stoppa henne. Korleis kan eg gjere noko som ein ler av?, lurte ho. På kort tid har talentet vist at ho kan kle både humoristiske og seriøse roller. Fest på lokalet Tone kjem frå ein musikkglad familie, søstera spelte i korps, mora song i kor og faren var ivrig i band. Sjølv var Tone aktiv både innan handball, friidrett, langrenn, 4H, korps og song som barn. Ho var med i gospelkor i Todalen, og i femte klasse byrja ho på musikkskulen i Surnadal musikk vart etterkvart meir og meir viktig. Som 14-åring steppa ho inn for faren i den lokale gruppa New Jobu Swingers, og var med gamlekarane bygdene rundt og sørga for at folk fekk prøvd dansefoten på laurdagskvelden. Tone kunne sikkert gjort det stort som danseband-dronning også, men i staden satsa ho på klassisk songutdanning. Utdanna i Bergen Dei fire åra ho studerte ved Griegakademiet i Bergen beskriv Tone som ei fantastisk tid. Dei to siste åra spesialiserte ho seg i song, og for å spe på studentøkonomien søkte ho på ei rolle i Spelemann på taket ved Den Nationale Scene. Der følte ho seg heime ikkje berre kunstnarisk. Der fann ho også tonen med regissøren Anderz Døving, som ho seinare gifta seg med. På den Nationale Scene fann eg ut at eg ville drive på med musikkteater, ikkje berre synge, men bruke heile meg. Eg har mykje energi, og etter ei teaterforestilling blir eg sliten på ein god måte. Du kan seie at eg fann knaggen min på teateret, seier Tone. Min knagg og min klippe? Jaaa, seier Tone og storler. No må du skrive at vi lo høgt. Knagg og klippe det var litt Ari Behn over den, meiner Tone. Anderz har betydd mykje for meg både privat og karrieremessig, seier Tone meir alvorleg. Det er utruleg viktig for meg å ha det bra privat, og Anderz sitt nettverk har heilt klart også vore ein døropnar for meg. Skal ha flaks Anderz er grunnen til at paret no er busett i Levanger. Då han fekk jobb som teatersjef ved Nord-Trøndelag Teater for tre år sidan, pakka paret snippeskene sine og vendte snuten frå heimen i Sandefjord til trønderbyen. Tone hadde då allereie vore på landsturne med Riksteateret, hatt rollar ved Operaen i Kristiansund, og heile fire gonger spela Karen i Lady Arbuthnott under Sunndal Kulturfestival for å nemne noko. Ho har forresten fortalt sunndalingane at ho gjerne ønskjer å kome attende til musikalen då som sjølvaste ladyen. Tone meiner karriera skaut fart då ho kom til Levanger. Kort tid etter at eg flytta nordover fekk eg hovudrolla i Ny tid, og når ein er så heldig å få ei stor rolle, blir ein med ein gong meir kjent, og det blir lettare å få nye jobbar. Ein skal ha ein god del flaks i denne bransjen, det er ikkje berre gode evner det kjem an på. Difor er eg berre glad når folk lukkast, å vere misunneleg på andre ligg ikkje for meg, seier Tone. Hobbyen som jobb Sjølv må ho av og til klype seg i armen, når ho tenkjer på livet sitt. Eg er kjempeheldig som har hobbyen min som jobb. Mange arbeider for å kunne dyrke hobbyen sin i fritida, medan eg får to i eitt. Sjølvsagt er ikkje dette yrket berre 13

13 Fra Markus og Julie Foto: Trøndelag Teater Fra Sancthansnatten Foto: Janne Amalie Svit Foto: Nord-Trøndelag Teater Foto: Nord-Trøndelag Teater FAMNTAK: Anders Larsen, Tone Søyset Døving, Trygve Brøske og Jostein Ansnes. BLÅFJELL: Tone som Turte i Jul i Blåfjell. ein dans på roser. Av og til blir vi sett under umenneskeleg press. I fjor var det til dømes utruleg travelt då pendla eg mellom Trondheim og Levanger. Haustmånadene gjekk med til prøvar på Taube ved Trøndelag Teater på dagtid, og prøvar på Jul i Blåfjell på Stiklestad om kvelden. Samtidig turnerte eg med Famntak i samband med at vi gav ut plate nummer to. Pendlinga fortsatte heile våren også. Då vart i tillegg teatergruppa ramma av influensa. Når ein har sett opp turnélista er ikkje sjukdom særleg passande, og ein må fordele kreftene slik at ein er sikker på at stemma held til neste kveld og ny forestilling. Showet må gå vidare anten ein er sjuk eller ein blir ramma av personlege tragediar, og det er ikkje berre bra, fortel Tone. Som skodespelar må ein stå på scena med same program og levere med same engasjement kveld etter kveld, men Tone tykkjer ikkje det er noko problem. I starten er alt nytt og spennande slik at vi blir ekstra motivert av den grunn. Når den fasen er over, blir det sosiale meir viktig vi hentar inspirasjon frå kvarandre i gruppa, og vi utviklar også rollane våre enda meir. Når det nærmar seg slutten på rekkja av framsyningar byrjar vi å telje ned, og då er det nesten trist. Ein trur at livet ikkje går vidare når ein er ferdig med eit teaterstykke, men vi har heldigvis lært oss at det gjer det, ler Tone. Ein annan fordel med dette yrket er at folk er interessert i det du gjer. Eg får faktisk applaus for jobben min, og det opplever ein jo ikkje i alle yrke, påpeiker ho. Famntak Mellom slaga på teaterscena er Tone engasjert i det ho kallar overskuddsbandet Famntak, som forutan ho sjølv består av surnadalingane Anders Larsen på fiolin, Jostein Ansnes på gitar og song og Trygve Brøske på piano, flygel, trekkspel og munnspel. Musikarane er oppfostra på musikkskolen i Surnadal på 80- talet, og har alle lukkast med musikken som leveveg. Vi er opptekne på kvar vår kant alle saman, derfor er Famntak først og fremst eit lystbetont prosjekt for oss. I Famntak syng vi på dialekt med sjølvironi og trøkk og ikkje noko er så bra som nordmørsk til å formidle ein bodskap. Det er eit fantastisk språk å synge på, seier Tone engasjert. I sommar har Tone vore heime i Todalen nokre dagar. Det er godt å kome heim. Det blir betre og betre etter kvart som eg blir eldre, meiner Tone og forsyner seg av mor Arndis sine vaflar. Vaffelsteikaren har trekt seg tilbake til kjøkenet, der ho blir presentert baderomsløysingar av Anderz. Det er nemleg ikkje berre musikkteater som opptek ekteparet Døving. Attåtnæring Tone og Anderz har akkurat kjøpt seg sommarhus i Sverige, eit gammalt hus utan kloakk, som dei ser fram til å setje i stand i åra som kjem. Dei har begge sansen for oppussing, og ser på det som ei ekstra inntektskjelde. Det er også grunnen til at dei kjøpte den gamle frikyrkja i Levanger, som også var eit oppussingsobjekt. Eg måtte verkeleg overtalast for å gå inn på det prosjektet, seier Tone. Men eg angrar ikkje i dag. Å setje i stand hus er både artig arbeid og god butikk. Travel haust Etter sommarferien blir det full rulle igjen for Tone. I august skal eg vere med på musikalen Raud vinter i Levanger, og i september startar prøvene på ein nyskriven musikal om Jacob Weidemann på Nord-Trøndelag Teater, som har urpremiere i oktober. I desember skal eg igjen spele Turte i Jul i Blåfjell på Stiklestad, og eg blir oppteken med det fram til jul. Det ser ut til å bli ein travel haust for oss begge, konkluderer Tone Søyset Døving blidt. Det spørs om det blir tid att til oppussing? 14

14 Trio du kan stole på! Nede ved sjøkanten på Nesjestranda produseres møbler som gir våre folkevalgte rikspolitikere gode og behagelige arbeidsforhold, uansett politisk ståsted! Det som startet med ski og møbler for hus og hjem i 1935 og interiør til Det Hvite Hus og den japanske keiser for noen tiår tilbake, gir 26 personer i nærområdet og distriktet et godt levebrød. Tekst og foto: Ove Rødal Ei superengasjert kvinne har for lengst tatt sitt valg. Målfrid Nesje (36) representerer tredje generasjon, som den eneste foreløpig, og er veteran med 15 år i bedriften! Hun bidrar til å sikre den høyteknologiske nisjebedriften kontinuitet fram mot nye mål. Interessen har vært der hele tiden. Jeg vokste opp i nabohuset til fabrikken. Selv om jeg flyttet fire år gammel, var jeg mye innom produksjonslokalene, smiler Målfrid. Småbarnsmora lar ikke permisjonsmåneder fram til nyttår stoppe ukentlige besøk på Nesjestranda. Hjemme har familien kjøkken og andre interiørløsninger produsert hos Nesje AS. Stadig flere velger dette. Prisen er konkurransedyktig med masseproduserte løsninger. Bred utdannelse Målfrid Nesje har fagbrev som møbeltapetserer, økonomi- og administrasjonsutdannelse fra det som den gang het DH i Molde og har studert interiørfag. En bred og god plattform, mener hun. Målfrid har marked som et stadig viktigere arbeidsområde i familiebedriften. Jeg stortrives her. Arbeidsdagen er variert, med mange spennende og utfordrende oppgaver, sier det nyvalgte styremedlemmet i Molde Næringsforum. I bedriftens ledergruppe på fem er hun foreløpig eneste kvinne, men produksjonsstaben hos Nesje AS har en god blanding av både unge og eldre arbeidstakere og en jevn kjønnsfordeling. Innen arkitektur og interiør har møbelbransjen allerede en klar overvekt av kvinner. Gode rollemodeller finnes det mange av! Svært fornøyd Faren Narve Nesje er 63 år og nærmer seg raskt pensjonistlivets gleder og utfordringer etter snart 40 år i bedriften. Møbelveteranen er svært fornøyd med datterens valg. Hun er allerede en viktig brikke i ledergruppen. Styret har i dag to næringsaktører utenom familien, en løsning Narve Nesje mener fungerer meget godt og som gir viktige impulser og erfaringer fra andre miljøer. Hans yngre bror Hallvard (57) er med i ledergruppen, og har hovedfokus på den tekniske utviklingen for Nesje AS. Hallvards to døtre er ennå unge og har ikke tatt noe valg om framtidig yrkesveg. Det valget skal de få ta på fritt grunnlag. Målfrids bror har satset på en lederkarriere i Statens Vegvesen. Stor kunnskapsbase Nesje AS har bygd stein på stein siden starten for 72 år siden. En brann i 1940 ødela bygningene til Nesjestranda Møbelfabrikk i Hamnevika, men brødrene Olav og Oddmund Nesje startet gjenoppbyggingen umiddelbart. Det er i dag stor etterspørsel etter bedriftens komplette og skreddersydde møbel- og innredningsløsninger, enten det gjelder stoler, sofaer, bord, resepsjon eller annet interiør. Optimismen preger ledelse og ansatte i Påbygg, det siste reist nylig, og jevnlige investeringer i nytt utstyr, har vært nødvendig for å sikre veksten. Bedriften besitter stor møbelkunnskap og er meget tilpasningsdyktige. Vi satser på moderne produksjonsutstyr, men prøver samtidig å være en bedrift som tar vare på håndverkstradisjonene, understreker Narve Nesje. Han skryter av sitt mannskap. Alle ansatte har fagbrev eller er i lærlingfase. Det er stor rotering i produksjonen. Det sikrer medarbeidere som kan utføre ulike operasjoner, gir større variasjon i arbeidet og gjør bedriften mindre sårbar. Men også Nesje AS merker at det er blitt vanskelig å skaffe fagfolk. Et EU-prosjekt har vært til god hjelp. I dag arbeider flere meget flinke tyske møbelsnekkere i bedriften, og noen av dem har valgt å bosette seg i nærområdet med familien. Oslo viktig Nesje AS har fri form som nysgjerrighets- 16

15 Skreddersøm: Målfrid Nesje stortrives i familiebedriften, som har fri form som motto. skapende ledetråd. De fleste produktene produseres i eik og andre lyse tresorter som lønn, bøk eller kirsebær. Produkter i mørk beis er også populære. Hovedmarkedet ligger i Oslo. Rundt 70 prosent havner i hovedstaden, med Regjeringen, Stortinget, Tinghuset og rettsvesenet som store kunder. Også bedriftsmarkedet og nærmarkedet i Møre og Romsdal er viktig, understreker disponent Nesje. På 60- og 70-tallet utgjorde eksport 70 prosent av omsetningen, blant annet til USA, Japan og Frankrike. Også i dag havner produkter fra Nesjestranda ute i den store verden, nå gjennom Norges ambassader! Stortinget: Grete Horsgaard Eide er møbeltapetserer med 20 års erfaring. Her beiser hun et bord som skal til Stortinget. Oslo Børs: Nesje-møbler levert til Oslo Børs. Nesje AS Tidligere Nesjestranda Møbelfabrikk Beliggenhet: Nesjestranda i indre, sørlige del av Molde kommune Antall: 26 ansatte Etablert: I 1935 av brødrene Olav og Oddmund Nesje Leverer: Skreddersydde møbel- og interiørløsninger 17

16 fra scenekanten Carl Morten Amundsen er teatersjef ved Teatret Vårt. VUPS! 300 milliarder har forsvunnet siden juli. Det kan vi lese i avisene. Vi snakker om Oslo Børs og norsk næringsliv. Verdien av norske bedrifter har plutselig falt med 300 milliarder kroner på noen få uker. Stein Erik Hagen alene har tapt 2,7 milliarder på en dag, kunne Dagbladet berette. Uffda, sa han. Men han visste jo at han ikke var blitt noen fattiglus akkurat, så det plaget ham ikke synderlig. Det går opp og ned på børsene. Det vet vi jo. Akkurat nå skyldes visst kursfallet at det er uro i USA. Amerikanske børser faller, og det gjør de visstnok fordi boliglån ikke blir betalt eller er dårlig butikk eller noe sånt. Uansett, krisestemningen sprer seg fra Wall Street til hele verden. Og da blir alle slags selskap forferdelig mye mindre verdt, sånn over natten. Også norske. Det er naturligvis ikke så farlig. For det er bare papirverdier som stiger og faller. Sånne kursfall er farlig bare for spekulantene. De som har kjøpt aksjer for lånte penger og som så skal ha verdiene realisert på kort tid. De kan gå overende. Sånn har det alltid vært med spekulanter. Rett etter første verdenskrig for eksempel. Bør Børson jr. var en slik spekulant, eller det vil si; Johan Falkberget skildret jobbetiden gjennom denne fiktive skikkelsen og hans vekst og fall under første verdenskrig. Selv om han var en litterær skikkelse, hadde han virkelige forbilder. Slike hadde vi etter krakket i 1929 også, og i alle slags børskrakk siden. I jappetiden for eksempel, for om lag 20 år siden. Det var da børsen ble viktig i Norge. I etterkrigs-norge spilte Oslo Børs knapt noen rolle. Omsetningen var lav, og børsen var i grunnen noe vi kjente til gjennom meldingene på radio. Rett før eller etter melding om fisket. Jeg husker de kjedelige formiddagene, da jeg var sjuk og ikke kunne gå på skolen, da kom disse lange merkverdige opplesningene på radio fra mannen fra Oslo Børs. Skipsaksjer. Den Norske Amerikalinje opp to kroner til 112,50. Og så var det selger og kjøper og omsatt industriaksjer. Mannen fra Oslo Børs leste langsomt og monotont. Han var for meg liksom Reidar Morset. Eller værvarslet for Rockall. Noe fast og daglig. Og sånn var det vel for de fleste. Ingen ville ha funnet på å påstå at børsen var vesentlig for næringslivet i landet vårt den gangen. Nei, viktig ble denne institusjonen først når folk begynte å tro (eller påstå) at den hadde betydning, en tifemten år senere. Og nå er den blitt forrykende viktig. Folk vil ha oss til å tro at børsverdier er de egentlige verdiene. Den ene etter den andre står frem og bekjenner seg til dette evangeliet. Hvem skaper verdiene, spør de. Og tenker på Reiten og andre opsjonsmennesker. De har skapt verdier for oss alle, staten inkludert, sier for eksempel Trygve Hegnar eller noen BI-professorer som Dagsnytt har fått tak i. De snakker om at vi må være takknemlige fordi Reiten og direktørene hans har økt verdiene i det selskapet som vi alle er medeiere av. Og vi må ikke rote med dette, for da mister vi de samme verdiene som disse direktørene har skapt for oss. Hva da med alle pengene som er tapt den siste måneden? Når 300 milliarder forsvinner sånn i løpet av noen uker, er det noen som er ansvarlige for det? Er det bare når børsverdiene går opp, at lederne har skapt verdier, eller gjelder det andre veien også? Skaper de også verditapene? Vups, sa Stein Erik Hagen, da han var blitt 2,7 millioner kroner fattigere. Han tok det ikke så tungt. Han visste at det var papirverdier det dreide seg om, ikke egentlige verdier. Derfor mistet han ikke nattesøvnen. Men er det ikke papirverdier Reiten og opsjonskameratene hans også skapte? Papirverdier for alle andre enn spekulantene. Vel, vel. Det blir vel med hjertesukket. Vi kommer oss neppe tilbake til den gangen børsen bare var en rar mann på radioen. I dag tilber for mange mennesker det underlige vesenet som heter Markedet. Men man må ikke tro at det kommer vanlige mennesker til gode, enten børsen går opp eller ned. Norsk Hydro: selger 156, kjøper 154,50, omsatt 155. CARL MORTEN AMUNDSEN Foto: Arild Moen 19

17 Magnus den gode Tidlig krøkes den som god krok skal bli! Magnus Wolff Eikrem fra Molde er et godt eksempel på det gamle ordtaket. Fire år gammel var han i gang med organisert fotball og ballen var med ham over alt, i hagen, på løkkene i nærheten, grusbanen på Langmyra skole og når han var med pappa for å se ham lede 2. lagets treninger. Nå står knapt 17 år gamle Magnus på terskelen til en stor fotballkarriere. Bosted: Manchester! Tekst og foto: Ove Rødal Teknikk er en av 17-åringens fremste egenskaper på banen. 21

18 Magnus som tiåring i Italias landslagsdrakt. Spilleren bak gir et varsel om hva som venter, United! Magnus Wolff Eikrem (foran t.h.), 10 år gammel våren 2001 sammen med to år eldre fotballvenner i MFK; Tina Wulf Eikeland (også landslagsspiller, på U19) og Preben Møller. Bak sine håpefulle de tre gamle MFK-kjempene (f.v.) Ole Erik Stavrum, Ulrich Møller og Knut Hallvard Eikrem. Samme ball-oppskrift som Magnus brukte Jan Berg, Daniel Berg Hestad og Petter Rudi, og resultatet for alle tre talentene ble at fotballen ga landskamper, proffkontrakter og et godt levebrød. Den elegante teknikeren Magnus Wolff Eikrem reiste i juli tilbake til Manchester for sitt andre år på U18-laget, med håp om å få flere reservelagskamper i kommende sesong enn den ene han fikk forrige sesong. Allerede 8. august kom hans hittil største øyeblikk i karrieren. Han erstattet Ryan Giggs i en testemonialkamp mot Dunfermline. 11 strålende minutter! Molde Fotballklubbs gevinst av kontrakten er en utdanningskompensasjon i millionklassen. Vi spiller kamp hver lørdag og i desember starter også cupen, forteller Magnus. Debuten skjedde mot Ipswich Town 19. august i fjor. Kampen endte 2-2. Å bli blant Alex Fergusons utvalgte har han ikke håp om ennå, tross treningskamp-innhoppet. Men diabetesdiagnosen for et drøyt halvår siden har ikke dempet troen på at han skal lykkes både med ny kontrakt når den nåværende går ut om ett år, spill på A-laget til Manchester United og det norske A-landslaget. Jeg fikk spille på Old Trafford i finalen i U18-serien i vår. Det var tilskuere, mer enn på den norske cupfinalen, forteller Magnus. Det ble tap på straffekonkurranse. Gode gener Magnus har arvet gode gener fra foreldrene. De har fulgt opp sønnen på treninger og kamper i alle år og lagt forholdene til rette for at han skulle utvikle seg på en positiv måte. 17-åringen (fylte i august) tror det meste av hans talent kommer fra pappa Knut Hallvard. Han hadde mange gode år på MFKs A-lag, ikke minst som krumtapp i forsvaret. Mamma Gro Wolff var på 80-tallet en av Møre og Romsdals raskeste jenter og hennes bestetider er fortsatt langt oppe på kretslistene for 100 meter, 200 meter og 400 meter. Hurtigheten er likevel ikke min fremste styrke. Pasninger, teknikk og overblikk er mine beste egenskaper og derfor passer jeg best på midtbanen, mener Magnus. Fra han var liten har han vært en dominerende aktør på gress og grus, uavhengig av om motspillerne har vært like gamle eller flere år eldre. Få var i tvil om at den litt spedbygde gutten emnet på noe stort med lærkula. De som har sett ham i kamper har observert at han er meget rask til å vende spillet, og de elegante fintene har fått mange til å ligge langflate i gresset eller grusen. I Norway Cup på Ekebergsletta likte han seg meget godt, og var ett år med å sikre en 3. plass til MFK. Et av mine artigste minner fra fotballbanen, sier han. Har vokst Det første året i vest-englands største by har modnet Magnus både psykisk og fysisk. Han har vokst 10 centimeter, og har ikke noe imot å strekke seg ti centimeter til. Jeg tror ikke jeg er helt utvokst før i årsalderen, sier han. Veksten har gjort unggutten fysisk mye sterkere. Han mener også bestemt at året i England har forsterket hans beste sider som fotballspiller i markant grad. Øvelsene på treningsfeltet er ikke ulikt det han var vant med i Molde, men spillerne på U18-laget til Manchester United holder norsk landslagsklasse. Det fører til høy kvalitet og intensitet både på treningsfeltet Carrington og i kamper. Riktig valg Ole Gunnar Solskjær la merke til Magnus allerede da han var 13 år på sitt fotballakademi i Kristiansund. To år senere kom Manchester Uniteds tilbud om kontrakt opp til seriøs diskusjon. Var du i tvil om du skulle reise alene til utlandet som 16-åring? Ja, det er klart jeg hadde mine tvil om det var riktig å flytte bort fra familie og venner. MFK kom også med et meget godt tilbud. Men jeg hadde lyst til å spille for Manchester United og fikk støtte av mine foreldre i det valget jeg tok. Hadde jeg sagt nei i fjor, ville jeg kanskje sittet og angret når jeg ble eldre, sier Magnus. Han karakteriserer det siste året som spennende og veldig lærerikt. Engelskkunnskapene har tatt et sjumilssteg framover. Gjennom Skype, internett og SMS holder han god kontakt med familie og venner i Molde og jevnlig får han besøk fra hjemlandet. Han bor hos en meget kjekk vertsfamilie, og har mange engelske venner. Diabetes Da Magnus var hjemme på juleferie i fjor fikk foreldrene mistanke om at sønnen ikke var helt frisk. Han ble grundig undersøkt da han var tilbake i Manchester og sjekken avdekket at ungutten hadde diabetes 1. 22

19 Magnus tar straffe i vårens finale i U18-serien i England, på Old Trafford. Liverpool-keeperen redder. (Foto: Michael Regan, Action Images/Scanpix). De to første månedene var vanskelige. Men nå lever jeg helt normalt, og merker ikke noe negativt fotballmessig. Jeg må bare huske å være nøye med kostholdet og det har blitt en vane etterhvert. Tidligere kunne jeg kanskje ikke fortsatt fotballkarrieren med en slik diagnose. Men i dag er det utviklet mye bedre medisiner, sier unggutten. I løpet av de seks ferieukene han var hjemme i Molde i sommer trente han med ulike lokale lag og så blant annet kampen Molde-Bryne. En av spillerne på bortelaget har samme sykdom som Magnus. Han tok helt fri fra fotballen i en og en halv uke for å lade batteriene skikkelig før preseasonhardkjøret og ny sesong i England. På grunn av forberedelsene til sesongen, slapp han fri fra U17-landslagets turnering i sommer. Normalt er han fast i troppen på landslaget, og har snart 20 kamper siden karrieren der startet på U15- laget. Daniel et forbilde Bilde tatt av deg som 10-åring våren 2001 viser deg med Italias landslagsdrakt. Var det tilfeldig? Det var kanskje litt tilfeldig. Men den gang var Italia favorittlandslaget, Milan favorittklubben. Har stor sans for Pirlo, Maldini og spesielt Kaka, smiler Magnus. Tottenham har han også likt godt. Men nå er det Manchester United som teller. De største heltene er Ronaldo, Scoles og selvsagt Solskjær. Når vi spør ham om kontakten med Solskjær der borte, får vi ikke noe annet svar enn at det har han ikke lov å snakke om. For på dette området har den engelske storklubben en streng policy. Følger du med MFK når du er i Manchester? Ja. Men det var lettere i fjor da de var i Tippeligaen. Det er ikke sendinger fra Adeccoligaen. Men jeg tror på opprykk. De har et meget godt lag i år, ikke minst en meget sterk midtbane. De har også mange unge, lovende spillere på gang, fastslår Magnus. Daniel Berg Hestad har vært et forbilde for unggutten i alle år. Magne Hoseth, Christian Gauseth og Petter Berg Hestad er tre andre forbilder. De har gitt meg noe å strekke meg mot, smiler Magnus. Han utelukker ikke MFK-retur dersom ny kontrakt med Manchester U ikke blir en realitet i løpet av kommende sesong. Men inntil videre blir det rød drakt på Molde-gutten! Typisk dag for Magnus: Opp kl Trening kl Lunch kl Trening kl /14.30 Hjemme kl /16.30 Skoleundervisning to ganger i uka. I tillegg tar Magnus fag i Norge via Internett. 23

20 reiseliv: Kari Mette Ski har skapt et reiselivsprosjekt av industrihistorien i Langevåg. Tekst og foto: Vegar Botn Jeg kan treffe deg mellom klokka tolv og kvart på ett. Rekker du ikke det, har du et problem. Kari Mette Ski snakker på utpust og innpust når undertegnede innfinner seg på Skansekaia i Ålesund, til avtalt tid. Som daglig leder for Devold og 62º Nord har Ski fullt program i sommermånedene. Reiser og ruter skal planlegges og tilrettelegges, og Devolds kolleksjon av ullklær selger som aldri før. Historien om Devold startet i 1853 da Ole Andreas Devold startet tekstilfabrikk i Ålesund. Han begynte i det små med produksjon av luer og votter, men utviklet seg gradvis til å produsere gensere, ullundertøy og arbeidstøy. I 1868 ble produksjonen flyttet til Langevåg. Der var det både vannkraft og arbeidskraft. O. A. Devold var en framsynt mann som var tidlig ute med både lyspærer og telefonlinjer. Telefonlinjen gikk mellom fabrikken i Langevåg og administrasjonen i Ålesund. Da administrasjonsbygget brant ned under bybrannen, ble hele bedriften lokalisert i Langevåg. Den første Blaatrøia så dagens lys i Da hadde Islenderen vært i produksjon en stund allerede. Devolds produkter har vært fast tilbehør på fiskefeltene, hos fangstfolk i Vestisen og på flere polare ekspedisjoner. Dagens viktigste produkter er ullundertøy for aktive mennesker, og Devold omsatte i 2006 for ca. 85 millioner kroner. Devold er i dag et anerkjent klesmerke. Stadig flere legger turen innom fabrikkutsalget i Langevåg. Noen av våre gjester kommer innom for å gjøre en god handel, år etter år, og de kommer fra hele landet. Til og med ålesundere ser vi flere av nå, sier Ski. Devold har produsert ulltøy i over 150 år, og i Langevåg finnes museet som viser utviklingen. I de gamle fabrikklokalene er strikkemaskiner og tekstiler i alle varianter utstilt. Her kan man blant annet se de klassiske Islenderne og Blaatrøiene, plagg som finnes i Devolds kolleksjon den dag i dag. Museet har også egen kafé med utsalg av gaveartikler, og lokalene er i bruk for arrangementer og utstillinger av forskjellig art. Industrihistorie på utstilling Det er spesielt hyggelig å oppleve at fastboende har fått øynene opp for våre fantastiske natur- og kulturskatter, og benytter seg av mulighetene. Det er ikke bare når man besøker en annen by at man bør oppsøke muséer og severdigheter. Vi håper at flere skal gjøre det her 26