Mediekonvergens. Mediekonvergens

Transkript

1 84 Sektorgrensene (illustrert av sirklene på figuren) overlapper hverandre i stadig større grad. Sirklenes posissjon beskriver kanskje de teknologiske forholdene for 10 år siden. Når det gjelder innhold er situasjonen en annen, men også på det området overlapper sektorene hverandre i betydelig grad. Begrepet mediekonvergens benyttes som en samlebetegnelse på de endringsprosesser som fører til at sektorgrensene mellom IT-sektoren (programvare, elektronisk utstyr), mediesektoren (særlig kringkasting) og telesektoren (kommunikasjonstjenester, infrastruktur) endres og delvis forsvinner. Ulike, tidligere strengt adskilte medier smelter sammen og kan formidles gjennom overføringsmedier som tidligere har vært forbeholdt en bestemt type tjenester. Det er bred enighet om at den teknologiske utviklingen er den primære drivkraft og basis for konvergensprosessen. Det er et mangfold av ulike faktorer som gir næring til denne prosessen, men det er særlig to sider av den teknologiske utviklingen som har hatt særlig betydning : 1. Utbredelsen av digitalteknologi Sammen med bruk av teknikker for koding og komprimering av informasjon, nye teknikker for oppgradering og videreutvikling av kapasiteten i eksisterende infrastrukturer og utvikling av nye typer infrastrukturer, bidrar digitalteknol-

2 85 I påvente av en avklaring om utbygging av et «bakkenett» for digitalt fjernsyn tester NRK ulike metoder for «videostrøm» på nettet. nrk.hiof.no/uninett/ nrk_pa_nett/ ogien til en kraftig økning i infrastrukturenes samlede distribusjonskapasitet. Utviklingen i retning av elektroniske komponenter og -utstyr med høyere yteevne har ytterligere bidratt til dette. 2. Gjennombruddet for Internett En viktig faktor bak Internettets gjennomslagskraft er kommunikasjonsprotokollene som anvendes på Internett. Disse åpner for overføring og integrasjon av mange ulike typer tjenester. Internettprotokoller blir i økende grad tatt i bruk som standard for informasjonsoverføring. Økt nettkapasitet har gitt lavere og stadig fallende priser for overføring av signaler. Det har også blitt mer økonomisk interessant å bygge ut infrastruktur som gir høy overføringskapasitet ut til husholdningene. Digitaliseringen har medført en endring fra en situasjon der bestemte tjenester tidligere ble levert i avanserte bredbåndsnett til høye kostnader, til en situasjon der tjenestene teknisk sett kan overføres i alle typer av nett. informasjons design for digitale medier

3 86 Konvergensbegrepet er sammensatt Konvergensbegrepet kan forstås ut fra følgende grunnleggende endringsprosesser : Tjenestekonvergens, nettverkskonvergens og terminalkonvergens. Disse tre sidene ved konvergensutviklingen resulterer i en fjerde; nemlig «markedskonvergens». Norges mest solgte avis har også blitt landets mest besøkte nettavis. Tjenestekonvergens Tjenestekonvergensen kommer til uttrykk på minst tre ulike måter : Både innhold, redigering og tjenestelevering preges av en økende tendens 1 til at ulike tjenester tar opp i seg hverandres formelementer. Dette kan illustreres ved et forlag som utgir en CD-rom med tekst, levende bilder og lyd, et teleselskap som tilbyr telefoni i kombinasjon med tekstbaserte tjenester, og en Internett-aktør som utvikler tilbud som kombinerer både tekst, lyd, bilde og video. Det oppstår en lang rekke såkalte «hybridtjenester», som fortrenger eller supplerer tradisjonelle tjenester.

4 2 Et innholdstilbud «krysspubliseres» ofte i ulike formater, f.eks. ved at bøker utgis både på CD og papir, aviser publiseres både på nett og papir og at kringkastere publiserer sitt stoff over både tradisjonelle kanaler og Internett. Krysspublisering gjør det mulig å fordele produksjonskostnadene samtidig som det kan øke mulighetene for inntjening. 3 Fremveksten av flere interaktive tjenester forutsetter at det opprettes en returkanal som muliggjør toveis kontakt mellom tjenesteleverandør og bruker. Sett fra brukernes synsvinkel gir interaktivitet større innflytelse over eget konsum av IK-tjenester. Sett fra tjenesteleverandørenes synsvinkel skaper interaktivitet en mulighet for å skreddersy tjenester for individuelle brukere og dermed øke potensialt for inntjening. Foreløpig er innslaget av interaktivitet mest fremtredende for teletjenester som mobiltelefoni, og for Internetttjenester. 87 informasjons design for digitale medier Nettverkskonvergens Nettverkskonvergens kjennetegnes ved at tidligere spesialiserte distribusjonsnett som tele-, data- og kringkastingsnettene nå i prinsippet kan formidle alle typer IK-tjenester. Digital representasjon har klare kostnadsmessige og kvalitative fortrinn sett i forhold til analoge metoder for produksjon, distribusjon og mottak av informasjons- og kommunikasjonstjenester. Blant annet kan alle typer digitalisert informasjon i prinsippet lagres, manipuleres og transporteres på samme måte og av samme utstyr. Digital overføring er dessuten i mindre grad plaget av den kvalitetsforringelse som har preget analog overføring. F.eks. gir digital-tv sendinger betydelig bedre lyd og klarere bilde enn analoge TVsendinger. IT-, tele- og kringkastingssektorene har historisk sett hatt egne systemer for produksjon, distribusjon og bruk. Telekommunikasjon og kringkasting har tradisjonelt anvendt ulike former for analoge teknologier, mens IT-sektoren hele tiden har vært forankret i den digitale teknikken. Utviklingen og anvendelsen av digitaliseringsteknologien innebærer en grunnleggende forandring, ved at de tre sektorene får en felles teknologisk basis.

5 88 I tillegg preges utviklingen av at distribusjonskapasiteten samlet sett øker. Hittil har tilbudet av tjenester i mange sammenhenger blitt begrenset av knapphet på distribusjonsressurser. I det jordbaserte sendenettet for fjernsyn har det f.eks. ikke vært plass til mer enn tre riksdekkende kanaler. Det er vanlig å anta at knappheten på distribusjonsressurser på lengre sikt helt eller delvis vil bortfalle. Dette har særlig sammenheng med tre forhold: Digitaliseringsteknologien og ulike former for kompresjonsteknikker, gir en bedre utnyttelse av kapasiteten i overføringsnettene. Videre har nye typer av fysisk infrastruktur, særlig optiske fibre, betydelig større kapasitet enn de tradisjonelle kobberledninger som hittil har vært mest vanlige. I tillegg har liberalisering av etablerings- og investeringsregler, utbredelsen av PC og fremveksten av nye tjenester som Internett og betal-tv medført en generell vekst i investeringene i ny infrastruktur. Ytterligere et aspekt ved nettverkskonvergens er at distribusjonsnettene får interaktive egenskaper. Telenettene har alltid vært interaktive i den forstand at de har støttet toveis kommunikasjon. Kringkastingsnettene har på sin side tradisjonelt vært enveis. Tendensen nå er at også kringkastingsnettene får interaktive egenskaper, dels ved at de bygges ut med en egen returkanal, dels ved at de samspiller med det ordinære telenettet. En konsekvens av de utviklingstrekk som er beskrevet over, er at tele- og kringkastingsnettene i funksjonell forstand nærmer seg hverandre. Forhandlingene mellom NRK, TV2 og Telenor om et bakkebasert nett for kringkasting av digitalet fjernsyn illusterer dette. Nettet som planlegges vil på sikt kunne overta for det analoge kringkastingsnettet, men det vil i tillegg åpne for en rekke interaktive tilleggstjenester. Telenettene har tidligere vært preget av interaktivitet og lav båndbredde. Kringkastingsnettene har vært preget at det motsatte, dvs. høy båndbredde og lite interaktivitet. Allerede ser vi tegn til hvordan begge nett-typer vil bli kjennetegnet av både interaktivitet og høy båndbredde.

6 89 Nokia 9210 er en blanding av lomme-pc og mobiltelefon. Med en slik «telefon» kan du benytte Internett, kommunisere med stasjonære PCer og selvsagt snakke. Neste generasjons mobiltelefoner, beregnet for UMTSnettet, vil få ytterligere funksjoner, blant annet mulighet til å fotografere og sende digitale bilder. informasjons design for digitale medier Terminalkonvergens Tjenesteleveransene forutsetter at brukerne har tilgang til elektroniske utstyr (PC, TV, telefon etc.) for mottak og utsendelse av digitale signaler. Slikt utstyr inneholder grensesnitt som etter hvert vil øke funksjonaliteten i forhold til hvilke tjenester de ulike apparater kan håndtere. Det er en klar tendens til at terminalene blir stadig mer fleksible i forhold til hvilke typer tjenester de kan motta, f.eks. ved at fjernsynsapparater kan ta inn Internett, PC-ene kan fungere som tv-skjermer og telefoner kan håndtere e-post og Internett-tjenester. De mest interessante sidene ved terminalkonvergens er knyttet til det faktum at store deler av befolkningen etter hvert vil ha tilgang til en eller flere digitale terminaler med multifunksjonell karakter. Etter alt å dømme vil dette etter hvert være terminaler som brukerne bærer med seg. Etter hvert som f.eks. TV og radio videreutvikles til digitale terminaler vil forbrukerne slippe å investere i relativt dyrt ekstrautstyr for å få tilgang digitale tjenester. Markedsmessig er dette viktig fordi potensialet for kommersialisering stiger i takt med antall personer med tilgang til slike tjenester. Markedskonvergens Markedskonvergens oppstår som en naturlig følge av de tre foregående dimensjonene ved konvergensutviklingen. Det innebærer at økonomiske sektorer som tidligere var adskilte vokser helt eller delvis sammen slik at aktører som før opererte i klart definerte markeder nå blir konkurrenter. Når konkurranserelasjonene endres tvinges markedsaktørene til å posisjonere seg på nytt. Dette har ført til at markedsaktørene har utvidet sine tilbud, dannet strategiske allianser, foretatt oppkjøp, gjennomført fusjoner osv. Markedskonvergens fører imidlertid ikke at man får ett stort og homogent marked for IK-tjenester. Riktignok forsvinner de tradisjonelle markedsgrensene, men de erstattes samtidig av nye skillelinjer. Fortsatt vil ulike tjenester tilfredsstille forskjellige behov hos brukerne, men hvilke tjenester som er etterspurt er i stadig endring.

7 90 I den grad tjenester ikke er konkurrerende gir det mening å snakke om separate tjenestemarkeder. For eksempel vil telefoni og informasjonstjenester fortsatt tilfredsstille ulike behov hos sluttbrukerne, selv om de ofte vil bli formidlet over samme infrastruktur. I tillegg vil aldri brukerne av IK-tjenestene bli en homogen gruppe. Brukerpreferanser vil fortsatt variere etter sosiale bakgrunnsvariabler som alder, kjønn, utdanning, geografisk lokalisering, språklig tilhørighet etc. Betydningen av slike bakgrunnsvariabler vil sannsynligvis forsterkes av at publikums valgmuligheter øker. Resultatet vil kunne bli et fragmentert mediekonsum, preget av at publikum oppsøker de delene av tilbudet som interesserer dem mest. Markedskonvergens skjer i prinsippet på tre ulike måter: integrasjon, diversifisering eller spesialisering. Integrasjon skjer ved at to eller flere bedrifter etablerer et nærmere samarbeid. Slik integrasjon skjer både innenfor og på tvers av tradisjonelle sektorgrenser. Diversifisering innebærer at én bedrift utvider/sprer sin virksomhet til stadig nye markeder. Spesialisering er motstykket til diversifisering og kjennetegnes ved at en bedrift velger å fokusere på et avgrenset forretningsområde. Finske Nokia er store på to ting; mobiltelefoner og digitale mottakere for fjernsynssignaler. En behøver ikke være spåmann for å forutse at disse to forretningsområdene sannsynligvis kommer til å møte hverandre. Nokia viser også et eksempel på konvergens på innholdssiden; her følger de opp en TV-reklame på WWW. Reklamen dreier seg om et spill på nettet det også moblitelefonen spiller en aktiv rolle.

8 91 Markedskonvergens har videre både en geografisk og en produktmessig dimensjon. Den geografiske dimensjon består i at nasjonale grenser for markedene forsvinner og det dannes regionale eller globale markedsplasser. Dette gir et større spillerom for multinasjonale aktører. Den produktmessige dimensjon består dels i at etablerte produktmarkeder smelter sammen, eksemplifisert ved at operatører av kringkastings- og telenett etter hvert vil konkurrere om de samme kunder. I tillegg oppstår det enkelte helt nye produktmarkeder, slik f.eks. fremveksten av Internett har ført til utvikling av markeder for design av websider, internettaksess osv. Vi kan videre skille mellom henholdsvis horisontale og vertikale strukturendringer. Horisontale strukturendringer refererer til at aktører på samme ledd i verdikjeden integrerer eller ekspanderer, f.eks. ved at mediekonsern engasjerer seg i både dagspresse og kringkasting. Også «papirbransjen» får føle konvergensutviklingen. Det nystartede forlaget Kolofon var tidlig ute med å lansere sine tilbud om «print-on-demand». Selv om det kan virke som om Kolofon sliter litt er det liten tvil om at den tekniske utviklingen vil drive fram nye løsninger, også for de som publiserer på papir. informasjons design for digitale medier

9 92 Vertikale strukturendringer innebærer at aktører sprer sine aktiviteter over to eller flere ledd i verdikjeden. Tradisjonelt har det vært en relativt klar arbeidsdeling mellom aktørene på de ulike leddene i kjeden. Konvergensutviklingen bryter opp denne arbeidsdelingen, f.eks. ved at teleselskaper satser på å tilby innholdstjenester på Internett og at IT-selskap kjøper opp kabel- TV-nett. I Norge er Telenors aktive eierskap i en rekke kabelnett kombinert med oppkjøpet av Canal Digital et eksempel på denne utviklingen. Konsentrasjon av kontroll med ett ledd i verdikjeden, er en særlig problemstilling ved «vertikal integrasjon». Dersom én aktør oppnår tilnærmet monopol i ett eller flere ledd av verdikjeden vil det være i denne aktørens interesse å gi de selskaper aktøren selv har interesse i tilgang til tilgrensende markeder. Uten sterke allianser kan det derfor bli vanskelig for mindre medieselskap å slippe til på de store portalene som prioriteres av nettselskapene. Vi kan allerede se tendenser til en slik utvikling i tilknytning til flere «bredbåndsleverandører». Disse leverandørene possisjonerer seg med tanke på å kunne levere eksklusivt innhold og tjenester til sine abonnenter. Denne koblingen mellom leveranse av infrastruktur, abonnement og tjenestetilbud kan avgjort bli problematisk i et mediepolitisk perspektiv. Konsekvenser Medielandskapet blir stadig mer fragmentert, noe som gjør det vanskeligere å nå ut med enkeltbudskap til hele befolkningen. Dette stiller større krav til de enkelte brukerne som i økende grad må finne frem til den informasjonen som interesserer dem. Dermed blir det stadig viktigere å beherske de nødvendige teknikkene, noe som kan føre til at ressurssvake brukere faller utenfor. De som behersker teknologien velger dessuten informasjonstilbud som dekker deres personlige behov og interesser. Et kjennetegn ved allmennkringkasterne er at folk ofte mottar informasjon som de på forhånd ikke visste de hadde behov for. Det er god grunn til å tro at det har bidratt til økt toleranse ovenfor minoritetsgrupper og bedret borgernes demokratiske kompetanse. Denne effekten kan forsvinne som en følge av nye medieteknologier. Fragmenteringen kan imidlertid også ha opplagte positive konsekvenser. Elektroniske massemedier slik vi kjenner dem i dag baserer seg på å sende et likelydende budskap til store grupper, samtidig. Dermed blir det mulig å informere befolkningen til lave kostnader per mottaker. Dette er en utmerket modell forutsatt at alle mottakerne har behov for den samme informasjonen til samme tid, noe som sjelden er tilfelle.

10 93 Dagens Næringsliv satser tungt på sin nettutgave, blant annet med egne «videojournalister». Samtidig har flere tradisjonelle billedbyrå allerede tatt konsekvensen av at det vokser fram et nytt marked for levende bilder og video for bruk på nettet. informasjons design for digitale medier Digitalisert informasjon, tilgjengelig i nettverk, vil i økende grad bli tilgjengelig på forespørsel (Video On Demand er et eksempel). Straks informasjonsinnholdet er tilgjengelig via sentrale databaser kan selve distribusjonen sentraliseres og programmene distribueres direkte til den enkelte mottaker, uavhengig av redaksjonen og produksjonsleddet. Hvis lagringskapasiteten er tilstrekkelig kan omløpstiden økes, noe som igjen kan føre til at smale program kan svare seg økonomisk. En slik distribusjonsform, der mottakeren kun betaler for den informasjonen han vil motta, vil imidlertid få følger for de kommersielle mediebedriftene. I dag finansierer man gjerne smale program gjennom såkalt kryssubsidiering. Det betyr at redaksjonen overfører «overskudd» fra populære program for å «støtte» program med mindre publikum. Hvis produsentene må prise hvert enkelt program for seg kan det underminere redaksjonens mulighet til å skille hensynet til kostnadene fra vurderingen av innholdet. Seriøse nyhets- og debattmedier på WWW har ennå ikke lykkes i å opparbeide en stabil inntektsstrøm fra reklamemarkedet. De færreste har dessuten mulighet til å finansiere sin virksomhet gjennom abonnementsordninger eller andre former for direkte finansiering. Dette betyr i praksis at så

11 94 godt som ingen nettmedier har et finansielt grunnlag for å etablere en uavhengig bedriftsøkonomi. I dag er derimot de mest besøkte nettjenestene finansiert av eksisterende medieeiere med en sterk finansiell possisjon i andre markeder. Konvergensutviklingen er i ferd med å gjøre de tradisjonelle grensene mellom medier mindre relevante. Vi ser allerede hvordan tradisjonelle papiraviser publiserer kringkastingslignende tjenester på nett. Samtidig har kringkasterne web-sider som kan likne på avisenes nettutgaver. I tillegg fører tjeneste- og markedskonvergens til en akselererende utvikling hvor stadig flere mediebedrifter eies av et relativt lite antall aktører. I Norge har Telenor, Schibsted, A-pressen og Orkla kryssende eierinteresser i en lang rekke ulike medier. Medieeierskapsloven setter i dag en grense for hvor stor én aktør kan bli gjennom oppkjøp på rundt en tredjedel av det nasjonale dagspresse- og/eller fjernsynsmarkedet. Kulturdepartementet har imidlertid ønsket å diskutere hvorvidt denne grensen bør heves til 49 prosent, noe som kan bidra til å redusere antallet store norske aktører. En slik eierskapskonsentrasjon kan i sin tur føre til at norske medieselskap blir mer attraktive oppkjøpsobjekter for utenlandske investorer. Utenlandske medieforetak er opplagt interessert i å kjøpe seg inn i større mediekonsern. Det er derfor god grunn til å tro at den nåværende 1/3-regelen kan bidra til å begrense utenlandske oppkjøp ettersom færre medieforetak vil være interessante som oppkjøpskandidater. Det går et skille mellom de kommersielle medieselskapene på den ene siden og de toneangivende partiene og organisasjonene på den andre. Næringslivet synes generelt å mene at Internett fungerer annerledes enn andre medier og at eierkonsentrasjoner derfor ikke behøver å føre til mindre mangfold. Problemet blir dermed at de aktørene som er mest opptatt av å deregulere mediemarkedet er de som har best innsikt i den teknologiske- og markedsmessige utviklingen. Det er derfor viktig å være bevisst at det er de demokratiske kontrollorganene som i de aller fleste tilfeller har dårligst oversikt over de teknologiske sidene av medieutviklingen. I møte med et aktivt næringsliv har de politiske myndigheter med andre ord et svakt utgangspunkt for å finne hensiktsmessige virkemidler for å nå nasjonale mediepolitiske målsettinger. Både organisasjonene og de politiske miljøene må derfor arbeide kontinuerlig for å skaffe seg tilstrekkelig kunnskap og innsikt i de endringsprosessene som til enhver tid pågår. I motsatt fall er det overveiende sannsynlig at de som har sterkest interesse av et fritt marked blir premissleverandører for den offentlige debatten og at viktige beslutninger fattes på et for ensidig grunnlag.

12 95 Utviklingen av nye medieteknologier øker antall formidlingskanaler og dermed også potensialet for spredning av informasjon. Vi har ikke bare fått flere måter å kommunisere på, men også flere aktører innen hvert medium. Mens massemediene har en åpenbar styrke i mulighetene for å samordne sosiale grupper i oppslutningen om felles målsettinger har datamediene på sin side styrken i det stedløse og tidsmessig ubundne informasjonstilbud. Dette svekker imidlertid mulighetene til å utøve en aktiv sosial kontroll med resultatet av kommunikasjonen. I løpet av mediehistorien har man utviklet tre vidt forskjellige «kommunikasjons-strukturer» med forskjellig grad av offentlig kontroll. Den eldste «strukturen» knyttes til trykte medier, som generelt er fri for offentlig regulering. I Norge brukes riktignok pressestøtten og bibliotekenes innkjøpsordninger aktivt. Man ønsker imidlertid ikke å styre innholdet, men snarere sikre et variert tilbud. Da telemediene fikk fotfeste endret det forutsetningene for kommunikasjonen og myndighetene ønsket å sikre seg at disse kommunikasjonsressursene ble allment tilgjengelige. I de fleste land ble dette løst ved at staten gikk inn som eier av sendenettet og garanterte lik tilgang for alle. Lignende hensyn ble vektlagt i forbindelse med kringkastingsmediene. I Norge har NRK hatt en enerådende stilling, garantert av staten. Etermediene har imidlertid vært strengt kontrollert i alle land, det vil si at myndighetene tildeler konsesjon til et begrenset antall aktører. Historisk sett har ulike medieteknologier blitt underlagt forskjellig lovgivning. Frem til for noen tiår siden var dette relativt uproblematisk fordi de forskjellige teknologiene hadde sitt utspring i ulike teknikker og de ble benyttet til vidt forskjellige former for kommunikasjon. I dag gjør datateknologien det mulig å kombinere medieteknologier som tidligere var underlagt vidt forskjellig lovverk. Konvergensutviklingen byr derfor på store utfordringer for de som skal ivareta nasjonale interesser ved hjelp av lovverk og konsesjoner. informasjons design for digitale medier