Prosjektrapport. Treflistalle i Møre og Romsdal. Skrevet av Arnar Lyche Landbruk Nordvest. Charolaisokser på beite på Osmarka

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport. Treflistalle i Møre og Romsdal. Skrevet av Arnar Lyche Landbruk Nordvest. Charolaisokser på beite på Osmarka"

Transkript

1 Prosjektrapport Treflistalle i Møre og Romsdal Herefordkyr på treflis i Torjulvågen Foto: Johannes Roaldset Charolaisokser på beite på Osmarka Skrevet av Arnar Lyche Landbruk Nordvest 1

2 Innhold Sammendrag... 3 En kort prosjektbeskrivelse: Dyr på treflis... 5 Erfaringer og resultater hos de enkelte forsøksvertene... 8 Kolbjørn Magne Stokke... 8 Asbjørn Dahlen... 8 Nils Nekim Engdahl Asgeir Godø Roy Arne Veiset Svein Skar Johannes Roaldset Noen erfaringer hos bønder som ikke er forsøksverter: Peder Aasprang - bruk av treflis i luftegård til melkekyr Hereford på treflis hos Are Jon Rotlid Kviger på treflis hos Magne Sollid Lennart Pedersen i Nesna har bygd tallefjøs til melkekyr Noen kommentarer til tallefjøset i Nesna Oppsummering/konklusjon Litteratur Kvige på treflis hos Magne Sollid 2

3 Sammendrag Gjennom prosjektet Dyr på treflis har vi høstet mange erfaringer, men få klare svar. Forsøksvertene har hatt ulikt driftsopplegg og derfor ulike tilnærminger til problemstillingene. Det er et hovedskille mellom de som har brukt treflis innendørs som talle og de som bruker flisa utendørs kun som bærelag for dyra. Av de 7 forsøksvertene er det 6 som har brukt flis i husdyrrom. Kolbjørn Stokke og Nils Nekim Engdal har sauer som har gått på treflis innendørs, mens Roy Arne Veiset, Johannes Roaldset, Asgeir Godø og Asbørn Dahlen har storfe. Sistnevnte bruker flis både under tak i stålbuehall og utendørs, mens Svein Skar kun benytter flis i tilknytning fôringsplass i kulturbeite. I tillegg beskriver rapporten bruken av treflis hos tre bønder som ikke er formelle forsøksverter. Den ene bruker treflis i utvendig luftegård, mens de to andre bruker treflis i husdyrrom for storfe. Det er i utgangspunktet krevende å drifte en treflistalle. Det kreves god tilgang på flis og den må ha god kvalitet. Tykkelsen på flislaget må være passelig. Jevnlig må tallen luftes og fornyes med nytt toppdekke. Dyretallet må tilpasses gulvarealet og grovfôret må ikke være for vått. Et entydig svar etter utprøvingene er at det ikke egner seg med flis inntil fôrhekken. Her må det være selvdrenerende gulv eller skrapeareal. Flistalle betyr god dyrevelferd når tallen fungerer og elendig dyrevelferd når den ikke fungerer. Hos de 2 forsøksvertene som har sauer har det ikke vært registrert varmgang i tallen. På tross av det har treflisen fungert rimelig bra fordi overflaten har holdt seg rimelig tørr. Når storfe går på talle er varmgangen viktig for å unngå at det blir for fuktig. Det krever jevnlig innsats med lufting og tørt strø på toppen. Hos alle forsøksvertene, med unntak av Asgeir Godø, har det vært mulig å benytte traktor eller minilaster til dette arbeidet. Det er meget arbeidskrevende å gjøre dette for hånd. Roy Arne Veiset har lykkes svært godt med å bruke treflis som talle til sine kviger. Flishuggeren han har produserer liten flis (ca 1 cm). Både Nils Nekim Engdal og Are Jon Rotlid har erfaringer med både grov flis (5-7 cm) og finere flis (ca 3 cm). Begge hevder at den grove fungerer best fordi den drenerer bedre. Da Asgeir Godø la inn ny flis den andre høsten i forsøksperioden, ble denne produsert av gammelt og rått trevirke. Asgeir mener at dette var hovedårsaken til at det var umulig å få til varmgang dette året. Flere av forsøksvertene har benyttet flis fra ulike treslag, men ingen har registrert forskjeller i bruksegenskaper. Hos Asbjørn Dahlen fungerer flis av honved veldig bra. Det må være passelig med dyr som går på flistallen, og det er en sammenheng mellom dyretallet og flisforbruket. Ca 100 kg dyr i levendevekt per m² har vært brukt som utgangspunkt. Det kjøres på et forholdsvis tykt flislag før dyra settes inn. Roy Arne Veiset starter med et ca 40 cm tykt lag, mens Are Jon Rotlid har erfart at 80 cm er optimalt. I begge tilfeller kjøres det på mer flis etter hvert, og den blir endevendt (luftet) med jevne mellomrom. Roy Arne antyder hver 14. dag og Are Jon lufter ca en gang per uke. Innendørs er det viktig å skille mellom spiseareal og liggeareal. Ellers er mulighetene mange. En av hovedhensiktene er å redusere bygningskostnadene og derfor er det viktig å ta 3

4 utgangspunkt i eksisterende bygningsmasse. Flere benytter for eksempel gamle plansiloer og det fungerer bra. Utendørs brukes flisa der det blir mest opptråkket. Det er snakk om grov treflis som fungerer som bærelag over flere år. Dette ser ut til å være en god løsning og kan med fordel brukes mange steder. I landbruket er resirkulering av næringsstoffer grunnleggende viktig. Det betyr at flest mulig av næringsstoffene som samler seg i treflisa/tallen ikke må deponeres, men tilbakeføres til jordbruksarealene. De fleste velger å lagre brukt flis utendørs i dunger/ranker og deretter er den beste løsningen å spre massen i åker og pløye ned. Enkelte har valgt å bruke massen til planering i beiter. På grunn av dårlig utnyttelse av næringsstoffene og forurensningsfare vil vi ikke anbefale slik anvendelse. Flismetoden må ikke føre til økt forurensning fra jordbruket. Hos Johannes Roaldset ble det tatt noen vannprøver i en samlekum for drensvatn for å kartlegge eventuell forurensning. I to måneder i forkant av første vannprøveuttak var det stabilt og kaldt vær, og minimalt med nedbør. Derfor er det lite sannsynlig at denne vannprøven var påvirket av næringstilførsel fra driftsbygningen, og den kan derfor fungere som referanseprøve. Vi ser at både nitrogen- og fosforverdiene er vesentlig høyere i de prøvene som er tatt seinere, men i hvor stor grad dette er påvirket av flis-/gjødseldungen i overkant, er umulig å si. Det blir en avveining i hvert enkelt tilfelle om fliskostnadene blir vesentlig lavere enn en annen bygningsmessig tilpasning. Hvilke årlige kostnader knytter det seg til et eventuelt nytt bygg med drenerende gulv og oppsamling av all gjødsel sammenlignet med bruk av flistalle i eksisterende bygg? Det er nødvendig med god tilgang på rimelig flis for at treflistalle skal bli konkurransedyktig. Samtidig vil denne løsningen sannsynligvis også være mer arbeidskrevende. Tanken var å gjennomføre økonomiske beregninger som anskueliggjør faktorene som påvirker, men dette arbeidet gjenstår når prosjektet avsluttes. Sauer på treflis hos Nils Nekim Engdal 4

5 En kort prosjektbeskrivelse: Dyr på treflis Landbruk Nordvest sitt prosjekt Dyr på treflis har som mål å utvikle og spre kunnskapen om bruk av treflis som talle/strø til husdyr både ute og inne. Det er flere årsaker til at treflis som underlag for husdyr er interessant i vårt område: 1. Treflis som talle innendørs kan være en kostnadseffektivt og dyrevelferdsmessig god metode som gjør det mulig å benytte enkle og billige bygninger i kjøttproduksjonen. Dette er svært interessant både ved nybygging og ikke minst ved bruk av enkle bygg som allerede er der. 2. Grov treflis kan fungere som strø utendørs i luftegårder, kulturbeiter osv. slik at disse blir tørrere og mindre opptråkket og et bedre oppholdssted for husdyra. Særlig i fuktig kystklima kan dette være en god måte å forlenge utefôringssesongen på, samt å avlaste grassvoren i beitene i fuktige perioder av vekstsesongen. 3. Synergieffekter med satsingen på bioenergi. Ved produksjon av treflis til talle/strø kan en benytte det samme tekniske utstyret og høste på den samme ressursen som de som satser på bioenergi. Dersom bruk av treflis til husdyr får et større omfang, vil det medføre økt etterspørsel og bidra til økt inntjening for treflisleverandørene. Det ble innvilget BU-midler til prosjektet i april 2007 og arbeidet kom i gang om sommeren samme år. Torunn Helen Langaas fungerte som prosjektleder fram til januar 2009, og Arnar Lyche tok over som prosjektleder i august Prosjektet har basert seg på oppfølging av noen utvalgte forsøksverter. I samarbeid med prosjektlederen gjennomføres ulike driftsopplegg som inkluderer bruk av treflis. Forsøksarbeidet har påført vertene en god del ekstraarbeid, samt at det var en usikkerhet knyttet til hvor vellykket resultatet ville bli. Det er gjennomført forsøk hos følgende verter: 1. Kolbjørn Magne Stokke, Storlandet i Gjemnes kommune 2. Asbjørn Dahlen, Osmarka i Gjemnes kommune 3. Nils Nekim Engdahl, Torvikbukt i Gjemnes kommune 4. Asgeir Godø, Hustad i Fræna kommune 5. Roy Arne Veiset, Kvernes i Averøy kommune 6. Svein Skar, Skar i Aure kommune 7. Johannes Roaldset, Torjulvågen i Tingvoll kommune Det har også vært jobbet med en del andre potensielle forsøksverter, men av ulike grunner har forsøk ikke kommet i gang. Odd Arild Finnes ved Bioforsk Nord har vært prosjektleder for et tilsvarende prosjekt i Nord- Troms. Underveis har det vært god dialog mellom prosjektene, og høsten 2009 ble Odd Arild invitert sørover til oss for å holde foredrag om emnet på en fagdag. Det ble en nyttig gjennomgang for oss. 5

6 Det er viktig å spre kunnskapen. Vi hadde intensjon om å arrangere fagdager hjemme hos de ulike forsøksvertene, men dette har i liten grad blitt fulgt opp. Siste vinter ble det arrangert gårdsbesøk hos Asbjørn Dahlen i forbindelse med fylkesårsmøte i TYR. Ca 30 interesserte bønder deltok. Ellers har prosjektlederen formidlet om forsøksvertenes erfaringer i medlemsbladet til Landbruk Nordvest. I alt 7 fagartikler er skrevet om emnet. I prosjektplanen er det reist mange spørsmål som prosjektet tar målet av seg å jobbe med: Organisere og stimulere til samarbeid om bruk av flishogger Finne den optimale bruken av treflistalle o ulike strømengder ved anlegg og til vedlikehald o ulike partikkelstorleikar o ulike treslag o ulike dyreslag (storfe, sau, gris, hest) o hyppigheit for påføring av strø o ulik dreneringsgrad av underlag o levetida på ein treflistalle i tal år o ulik dyretetthet o registrere eventuell avrenning Finne den optimale etterbruken av treflistallen o kompostere o pløye ned m.m. Prøve ut treflistalle både i små og store buskapar o suksess i små buskapar vil bremse nedlegginga av bruk o suksess i store buskapar vil sikre kjøtproduksjonen i regionen for framtida Analysere økonomien i: o flisproduksjonen o bruken av treflistalle o verknadar på bygningskostnadar (innsparing?) o samanlikne økonomien i høve til halmtalle Prosjektlederen har forsøkt å skaffe seg oversikt over hvem som har hvilke flishoggere i regionen og har i en del tilfeller formidlet kontakt mellom bonde og maskinentreprenør. Hovedfokuset i den praktiske prosjektgjennomførelsen har vært rettet mot bruken av treflis. Spørsmål om flismengder, flisstørrelse, treslag, dyreslag osv. er besvart gjennom presentasjonen av forsøksvertene. Svarene spriker en del og gir i liten grad fasit på riktig eller feil bruk. Allikevel er det er det mye nyttig informasjon for den som spekulerer på å bruke treflis i egen besetning. Etterbruken av treflis er viktig og dette har fått for liten fokus i prosjektet. Sirkulering av næringsstoffer er et viktig grunnprinsipp i agronomien og er nødvendig for å unngå at næringsstoffene kommer på avveier. Derfor må flismassen/gjødsla tilbakeføres jorda og ikke 6

7 deponeres som fyllmasser og lignende. Å kompostere utendørs i ranker et års tid er anbefalt, og deretter bruke massen som gjødsel. Det har heller ikke blitt tid til å analysere økonomien i å bruke treflis, sammenlignet med alternative praktiske løsninger. Forutsetningene varierer veldig fra gard til gard. Noen kan ha lett tilgang på billig flis og ledig bygningsareal, mens andre er avhengige av å kjøpe trevirke og må bygge nytt. Dette gjør at økonomiske beregninger i bruk av treflis blir lite generelle. Uansett er det selvsagt både nyttig og nødvendig å se nærmere på økonomi 7

8 Erfaringer og resultater hos de enkelte forsøksvertene Kolbjørn Magne Stokke Kolbjørn Magne Stokke driver med gammel norsk sau på Storlandet i Gjemnes. Tidligere møkkakjeller benyttes til fôringssentral og oppholdsrom til sauene, som går på helårs utedrift. Forsøket startet opp høsten 2007 og ble avsluttet året etter på grunn av helsemessige årsaker. Det ble ingen varmgang i tallen. Det er en Laimet flishogger som ble brukt og den lager grov flis (diameter 5-7 cm) mens virket som ble fliset var mye kratt med tynne greiner. Små greiner ble ikke kuttet skikkelig opp og enkelte var cm lange. De bidrog til å armere massen slik at den ble tung og vanskelig å snu. Dyra drog med seg fôrrester og halm innover flistallen. Dette må forhindres med fysisk skille. Det ble lagt inn et 40 cm tykt lag med flis. Dette ble redusert til ca 20 cm til slutt. Derfor bør det kanskje legges inn mer flis i utgangspunktet. Innlagt flis kan kanskje ligge i inntil 3 år. Det er lettere å kjøre ut treflistalle enn talle av halm. Asbjørn Dahlen Asbjørn Dahlen driver med selvrekrutterende kjøttfe av rasen charolais på Osmarka i Gjemnes. Det er lagt opp til helårs utedrift, der 2 stålbuehaller er eneste husdyrrom. Gulvarealet er dekket med treflis, samt uteområdet i tilknytning hallene. Forsøket ble startet høsten Asbjørn Dahlen satser friskt på helårs utedrift med kjøttfe. 8

9 Ammekyrne og ungdyra har tilhold innenfor et inngjerdet område på 1,5 dekar rett nord for tunet. I forkant av arealet er det fôringsplass med takoverbygg. Den støpte fôringsplatten er på 4,5 * 30 meter. I ene enden er det plassert gjødselkum med kapasitet på 600 m³. Det er også montert fanghekk i stål, slik at det er mulig å låse dyra fast. Plattingen blir jevnlig skrapet med traktor og gjødsla tømt i gjødselkummen. Det er plass til 45 kyr som kan spise samtidig. En viktig detalj er den støpte kanten i bakkant av fôringsplatten slik at det våte ikke renner videre nedover. I bakkant av luftegården er det plassert en stålbuehall på 210 m². Gulvet her er dekket med et tykt lag med grov treflis, samt hele arealet mellom stålhallen og fôringsplatten. I starten var ute- og inneareal delt av et tregjerde på langs, slik at voksne dyr og kviger ble holdt adskilt. Dette er nå fjernet. Det forenkler stellet av tallen innendørs og forbedrer utnyttelsen av uteområdet. Kvigene blir avvendt ved at de går med en spesiell nesering i en begrenset periode, som gjør at de ikke greier å drikke melk. Før fôringsplatten ble bygd var arealet helt fram til fôrhekken dekket med flis. Det fungerte vesentlig dårligere. På selve fôringsplassen samlet det seg opp mye møkk oppå flisa slik at det ble vått og utrivelig. Dette fikk også konsekvenser for resten av flisarealet, da dyra drog med seg fra den skitne plassen og klinte til der det ellers ville ha vært bra. Hvert år i oktober blir treflisa inne i hallen tatt ut og spredt på utearealet, og erstattet med ny. Flisa blir jevnlig luftet med en steinsvans, og når det er nødvendig blir det supplert med nytt toppdekke med fersk flis. Det er da snakk om 1 til 2 hengerlass a 10 m³. Varmgangen i tallen varierer. Spesielt på seinvinteren og tidlig vår før beiteslipp, kan det være minimalt med varme nede i tallen. Til tross for det går det greit å holde dyra reine. Nedenfor tunet, på den andre siden av riksveien, er det gjerdet inn et beiteområde på ca 10 dekar for hanndyra. En stålbuehall på ca 50 m² fungerer som husdyrrom. Oksekalvene blir flyttet til innhegningen rett etter avvenning ved 6-7 måneders alder, og så blir de slaktet når de er måneder gamle. I hovedsak blir det brukt treflis rett foran og inne i hallen, men også noe flis der det er mest opptråkket ellers i beitet. En enkel fôrhekk er laget ved gjerdet, og arealet rundet denne er gruset opp. Dyra holder seg forholdsvis reine og stort sett fungerer dette konseptet rimelig bra. Det er svært viktig at systemet samler opp og resirkulerer næringsstoffene. Utenom beitesesongen når dyra kun spiser ved fôrhekken, faller anslagsvis 60 prosent av gjødsla ned her. Derfor er det viktig å ha tak over selve fôringsplassen (det er også et formelt krav) og få til en effektiv oppsamling av gjødsla. En velfungerende fanghekk som gjør det enklere å fange inn dyra, og som samtidig forhindrer at fôrrester blir blandet med gjødsla, er også viktig å få på plass. Flis som blir fjernet fra uteområdet må benyttes som gjødsel, enten ved at den først blir kompostert, eller ved at den pløyes direkte ned i åker. Det går årlig med store mengder flis. Anslagsvis 175 m³. Det er nødvendig å sende ca 70 m³ med trevirke gjennom flishoggeren for å produsere denne mengde. Asbjørn bruker store 9

10 mengder honved (2/3) og den ser ut til å fungere ekstra bra fordi den er mest tørr. Dessuten blir flisstørrelsen jevn og fin. Ellers blir det fliset opp en del lauvtrevirke fra åkerkantene og noe granslip. Flisa som produseres er grov og har diameter på 5-7 cm. Hos Asbørn Dahlen på Osmarka i Gjemnes, 25. februar Nils Nekim Engdahl Nils Nekim Engdal har ca 200 vinterfôra sauer i Torvikbukt i Gjemnes. Som forsøksvert har han en del sauer gående på treflistalle i et enkelt påbygg på driftsbygningen på ca 60 m². Forsøket ble startet høsten Den første høsten ble det lagt inn et 40 cm tykt lag med grov flis (diameter 5-7 cm), furuflis på halve arealet og lauvtreflis på halve. Om vinteren var det ca 30 dyr som gikk på tallen. Det ble vått rundt fôrhekken, mens det var tørt på resten av arealet. Selv om tallen ble luftet jevnlig var det ingen varmgang. Konklusjonen var at flisa fungerte rimelig bra som bærelag og at mangel på varme i tallen skyldes at flisa var for grov. Det var ingen forskjell mellom furu- og lauvtreflis, og ikke mellom drenerende og tett underlag. Seinhøsten 2009 var det blitt bløtt på tallen og det ble kjøpt inn 30 m³ med flis (diameter ca 3 cm) fra Lars Ole Gunnerød. Den var vesentlig mindre enn flisa som var benyttet tidligere. Halvparten av den gamle flistallen ble fjernet og erstattet med ny, samt at det blir lagt et nytt topplag på hele arealet. Ved befaring 29. januar 2010 var det 37 sauer som gikk på 10

11 tallen, og det var tørt og fint men ingen varmgang. Utover vinteren og fram mot lamming holdt overflaten seg fortsatt tørr, men på tross av at flisen ble luftet hver 14. dag ble det ikke på noe tidspunkt registrert varme nede i tallen. Vinteren 2010/2011 ble gjennomført på lignende vis som vinteren i forveien. Det ble vått inne på tallen den tiden på høsten og om våren da sauene gikk fritt inn og ut. Det kan ha sin forklaring i at ulla til tider var våt og siden det ikke var varmgang i flisa, tørket den ikke. Det ble derfor kjøpt inn halm som ble brukt som strø i forbindelse med lamminga. Vinteren 2012 ble flistallen erstattet med strekkmetall. Dette fungerte dårligere enn talle og til neste vinter blir det igjen satset på flistalle. Hovedkonklusjon etter flere år med utprøving er at flistalle fungerer rimelig bra, men det har ikke vært varmgang og i perioder har det vært en utfordring å holde den tørr. Det må fôres med forholdsvis tørt fôr på et annet areal enn på tallearealet, slik at sauene ikke får mulighet til å dra fôrrester utover flisa, som igjen fører til at flisa blir våt. Flis må heller ikke kombineres med strekkmetall. Sauene drar flis innpå strekkmetallet og tetter igjen. Forsøket viser at det holder seg tørrere med stor flis enn med liten flis. Det må skjæres klauver der dyra kun går på flis. Hos Nils Nekim Engdal i Torvikbukt i Gjemnes, 29. januar

12 Asgeir Godø Petter og Asgeir Godø i Godø Samdrift, driver melkeproduksjon og kjøttproduksjon på Farstad i Fræna. Forsøket ble startet høsten Det er tilrettelagt et areal på 60 m² i påbygg på plansilo som et oppstallingsareal for kalv opp til 3 måneders alder. Grunnen er drenerende morene. Arealet er delt opp i 4 binger hvor de minste kalvene på opp til 1,5 måneders alder går i de 3 innerste bingene, mens større kalv og noen føll går i binge 4. I bingene der småkalvene går var det gammel halmtalle i bunnen, og det ble lagt et 60 cm tykt lag med finere flis (diameter ca 3 cm) oppå. I binge 4 var det fin flis i bunnen med grovere flis (diameter 5-7 cm) på toppen. Noteringer av arbeid som er utført gjelder binge 1-3. Antall spekalv i hver av bingene har variert, men ca 4 i gjennomsnitt og maksimalt 6. Skisse over flistallearealet: Forbrett Binge 1 Binge 2 Binge 3 Binge 4 Det var god varmgang i tallen gjennom hele den første høsten, men utover vinteren dabbet varmgangen av og det ble fuktig foran forhekken. Dette skyldes trolig for stor dyretetthet. Dyretallet ble redusert og tallen ble luftet og flis ble påkjørt jevnlig uten at varmgangen kom skikkelig i gang igjen. Da jeg var på besøk høsten 2009 var det ingen varme i tallen og det var fortsatt bløtt foran fôrhekken. Det var nødvendig å gjøre grep. Kalvene holdt seg forholdsvis reine fordi liggearealet var noenlunde tørt. To griser gikk sammen med kalvene. Tanken var at de skulle blande flisa sammen. Dette hadde ikke forventet effekt. Seinere utpå høsten ble det bestilt et lastebillass med flis. Gammel flis ble fjernet og ny lagt inn. Da jeg var på ny befaring 4. november var det fortsatt ikke varme i tallen og det var fortsatt bløtt foran forhekken. Forsøksverten tror at våt og gammel flis var hovedforklaringen på det dårlige resultatet. Utpå vinteren 2010 ble det strødd med kutterspon og deretter med halm oppå tallen. All flistalle ble fjernet våren 2010 og de to siste vintrene har kalvene gått på halmtalle. Ved jevnlig å fylle på med tørr halm har det fungert rimelig bra, men det har ikke vært varmgang og derfor ikke så trivelig for dyra som da flistallen fungerte på sitt beste høsten

13 Roy Arne Veiset Roy Arne Veiset driver melkeproduksjon med fullt påsett på Kvernes på Averøya. Melkekvoten er på 150 tonn og drifta er basert på 20 årskyr med fullt påsett. Det er lagt inn treflis i en plansilo på ca 90 m², og denne fungerer som kaldfjøs for kviger. Forsøket ble startet opp høsten Roy Arne Veiset Termometeret viser 19,9 grader nede i tallen Det er tilrettelagt med fanghekk som kan vippes inn slik at minilaster kan kjøre inn på arealet for bearbeiding og lufting av talle. Dette gjøres ca en gang per måned. I oktober 2008 ble det lagt inn et ca 40 cm tykt lag med egenprodusert flis (diameter ca 1 cm) fra lauvtrevirke og et toppdekke med grovere flis (diameter ca 3 cm) produsert av Årø Biobrensel. Dyra går fortsatt på den samme flisen. Det er åpning ut slik at de kan velge fritt om de skal være inne eller ute. Antall dyr har variert fra minimum 6 til maks 12. Noe kraftfôr tildeles inne, men i hovedsak foregår fôringen utendørs på en oppgruset fôringsplass. Flistallen fungerer godt. Det er tørt og renslig og god varme under overflaten. Da jeg var på besøk i januar 2010 hadde det vært mer eller mindre sammenhengende kaldvær i ca 4 uker. Temperaturen nede i tallen varierte, men på liggearealet lengst inn i rommet var den på ca 20 C. Tallen hadde utseende og konsistens tilnærmet som jord. Kviger i plansiloen 13

14 Høsten 2009 ble plansilo nr 2 på ca 40 m² tatt i bruk. Her går i alt 9 kalver på et ca 50 cm tykt flislag. Tallen luftes jevnlig med et greip. Kalvene har ikke anledning til å gå ut, og all fôring skjer derfor innendørs. Som grovfôr benyttes høy. Dyra er reine fine og trivelig på alle vis og gulvarealet er stort sett tørt og mykt for dyra å ligge på. Det er en utfordring å holde arealet ved forhekken tørt. Derfor planlegges det å legge ned plastikkrister her, og bygge opp med treklopper bak som skille mellom drenerende areal og flistallen. Trivelige kalver Ikke alle forsøksverter som har forsøkt seg med innendørs talle har lykkes like godt, men Roy Arne Veiset har taket på det. Kunsten er å holde på varmen, sier han. En må unngå at overflaten blir for fuktig og passe på at bakteriene nede i tallen får god tilgang på luft. Viss de ikke får det går varmen i tallen ut, og da kan det være vanskelig å få den tilbake. Særlig midtvinters når det er kaldt i været. Han er mer enn fornøyd med flistallen. Kvigeoppdrettet blir både billig og lite arbeidskrevende, og kalvene trives, er hans konklusjon etter flere års prøvedrift. Dyrevelferden blir veldig bra. Flistallen er, om den holder seg tørr, en særdeles god madrass for dyra å ligge på, understreker han. Roy Arne Veiset vil fortsette med kvigeoppdrett på flis og er i planleggingsfasen på fjøs for melk. Med eller uten flis vil tiden vise. Mye liggetid på en god flismadrass bør være et godt utgangspunkt for god dyrevelferd og høy avdrått, mener han. Området ved forhekken må selvfølgelig ha skrapeareal eller spalter med adskilt flisbinge bak. Flistallen blir fort mørk og sluker mye lys fra husdyrrommet. Derfor er godbelysning og lyse vegger lurt. 14

15 Svein Skar Svein Skar driver melkeproduksjon med fullt påsett på Skar i Aure kommune. Han har tilrettelagt en fôringsplass ute i tilknytning et kulturbeite. Her kan kyrne fôres hele året. Selve fôringsplatten på 5* 15 meter er støpt, men tilgrensende arealer på ca 100 m² er dekt med et ca 50 cm tykt lag med grov treflis (60 m³). Treflisen ble levert av Bøfjord sag høsten Denne grove bartreflisen er kun tenkt som plastring for å unngå opptråkking. I bakkant av treflisarealet er det gravd ned et drensrør som drenerer ut i nærmeste bekk. Bonden har ikke foretatt skriftlige registreringer i forsøksperioden, men sier at flisa har fungert veldig godt. I løpet av de snart 4 årene flisa har ligget, har den kun blitt omgravd en gang. Den ble gravd om med gravemaskin etter 2 år og da var den nederste flisa kvit og fin. Svein Skar har ingen planer om å bytte ut flisa foreløpig. Selv om det kan ligge en del møkk i overflaten tråkker ikke dyra gjennom. Det blir ikke graut slik som det ofte ble før, sier bonden. Dette er en enkel, billig og praktisk god måte å forbedre bærelaget rundt fôringsplatten på, oppsummerer han. Da prosjektlederen var på besøk i august 2009 ble utløpet av det nedgravde drensrøret kontrollert. Vannet som kom ut var brunt på farge. En vannprøve ble levert til Kystlab for analyse. Den viste høye verdier for fosfor og nitrogen. Det hadde regnet mye dagene før, og vi vet at under slike forhold lekker mye næringsstoffer fra jordbruksareal ut i nærmeste vassdrag. Bonden opplyser at han bruker jevnlig å skrape betongplattinge for gjødsel, men ikke flisarealet. Fra fôringsplass hos Svein Skar på Skar i Aure, 18. august

16 Johannes Roaldset Johannes Roaldset driver med selvrekrutterende kjøttproduksjon på hereford i Torjulvågen i Tingvoll kommune. Det er satt opp ny driftsbygning på 16*35 meter som er innredet som tallefjøs. Forsøket ble startet ved nyttår i 2010, og vinteren 2011/2012 er tredje året herefordkyrne er i hus. Antall ammekyr har variert mellom 20 og 30. Dyra får velge om de vil være ute eller inne. Den første vinteren var en mindre del av driftsbygning delt fra og brukt som liggeareal, mens fôringsplassen var ute. Vinter nummer to var hele fjøset tatt i bruk. Dette skyldes at Johannes hadde flere dyr. Arealet var stort i forhold til antall dyr. Ku og kalv skal ha ca 10 m². Huset er på 500 m². Målet på sikt er å ha 35 dyr. Den andre vinteren foregikk også fôringen i hovedsak ute, men ble etter hvert flyttet inn på grunn av en nærgående hjorteflokk på ca 30 dyr. Selv om hjorteplagen har vært litt mindre, var det også slik siste vinter en fôrkorg ute og en inne. Han har fôret konsekvent med strandrør utendørs for det vil ikke hjorten ha. Hovedutfordringen er at det ble tilgriset ved fôrkorgene. Med jevne mellomrom har det vært nødvendig å fjerne overflateskit og fôrrester med traktor rundt disse. Driftsbygningen hos Johannes Roaldset i Torjulvågen Foto: Johannes Roaldset Tidvis har flistallen fungert bra. I perioder med stabilt og kaldt vær har det vært tørt på tallen og dyra har holdt seg reine. Det har ikke vært all verden med varmgang. På det meste grader, med lufttemperatur på rundt null. I perioder har varme i tallen vært helt fraværende. I forbindelse med mildvær, nedbør og snøsmelting har det gått vesentlig dårligere. Tallen har blitt tilgriset og våt. Dessuten rant det mye vann inn på baksiden av bygningen da snøen smeltet, de to første vintrene. I tillegg drev det også inn mye snø i snøvær. Nå er det støpt mur og bakveggen er kledd igjen. Det er en viktig forbedring. Tørrstoffprosenten i fôret har også stor betydning for hvor godt flistallen fungerer. Det blir mindre tilgriset og vått når fôret er tørt. Forskjellen er stor når en fôrer med godt fortørka rundballer sammenlignet med rundballer med vått fôr høstet og pakket i regnvær. Johannes har kjøpt seg traktormontert rive slik at fortørkingen av graset blir mer effektivt. 16

17 Foto: Johannes Roaldset Jevnlig blir tallen luftet. Det er viktig å blande møkka som ligger oppå med tørr flis lenger ned, samt blande inn luft. En gammel nybrottsharv brukes til dette arbeidet. I tillegg blir det jevnlig sprutet på et tynt flislag oppå med en innlånt flishogger. Dette for at overflaten skal holde seg tørr. Nybrottsharva som brukes til å lufte tallen Foto: Johannes Roaldset Flisa er stort sett levert fra Skogkompaniet til fraktpris. Høsten 2010 ble det lagt på et nytt flislag etter at den gamle var skrapet ut. Det ble brukt anslagsvis m³ flis som ble lagt i et ca 50 cm tykt lag. I ettertid ble det 3-4 ganger i løpet av vinteren lagt på vedlikeholdslag med ny flis. Flistallen fikk ligge over sommeren og siste vinter ble det bygd videre oppå den gamle. Det medførte at veldikeholdsarbeidet av tallen måtte starte tidligere. Anslagsvis m³ flis blir lagt på hver vedlikeholdsrunde. Innimellom blir det harvet. Det er viktig å sette inn tiltak når været skifter. Råvaren er trær og kratt som er hogd langs veier. Det er mest lauvtrevirke, og noe har ligget lagret lenge og har derfor tapt seg i kvalitet. Flisstørrelsen er på 2-3 cm. 17

18 Foto: Johannes Roaldset Den innmonterte fôrhekken i hele byggets lengderetning er ennå ikke tatt i bruk, men til neste sesong skal alt være ferdig. Det vil si at fôrbrettet foran fanghekken støpes ferdig. Langveggen er åpen slik at fôret blir lagt inn direkte utenifra. Planen er å skrape rett bak kyrne og lage en skråbakke med flis en skuffebredde fra kløvpallen. Tanken er at gjødsla som blir skrapet ut inneholder så mye tørrstoff at den lagres utenfor i ranker. Gjødsla pløyes ned i neste omgang. Det er viktig med høg tørrstoffprosent i fôret for at gjødsla skal bli så tørr at den kan lagres i ranke. Kravet er 25 % tørrstoff. Det ble gjort forsøk på å kartlegge eventuell avrenning fra flis/gjødsel som er lagt i dunge utenfor driftsbygningen. I en samlekum for drensvatn i nedre kant av jordet nedenfor driftsbygninger ble det tatt ut vannprøver 4 ganger i tidsrommet desember 2010 og juli Prøveuttak Nitrogen Fosfor Værforhold ,5 mg/l 0,06 mg/l Stabilt kaldt liten vannføring ,6 mg/l 0,79 mg/l Mildvær og mye vann ,3 mg/l 0,079 mg/l Tørre værforhold og lite vatn ,1 mg/l 0,096 mg/l Minimal vannføring Som naturlig er i drensvatn viser prøvene høye verdier både for nitrogen og fosfor. I hele november og desember 2010 var det stabilt kaldt vær og minimalt med nedbør. Derfor er det naturlig å anta at avrenningen av næringsstoffer var minimal da det ble tatt ut vannprøve 21. desember. Derfor kan denne prøven fungere som referanse. Vi ser at både nitrogenverdiene og fosforverdiene er vesentlig høyere i prøvene som er tatt seinere, men at fosforkonsentrasjonen påvirkes i langt større grad av vannføringen. I hvor stor grad prøveverdiene påvirkes av flis/gjødseldungen ved driftsbygningen er det umulig å si noe sikkert om. Tidligere har jeg målt konsentrasjon av nitrogen og fosfor i vann fra drensrør som ligger inntil fôringsplass for melkekyr. Disse prøveverdiene var langt høyere. 18

19 Noen erfaringer hos bønder som ikke er forsøksverter: Peder Aasprang - bruk av treflis i luftegård til melkekyr. Peder Aasprang driver økologisk melkeproduksjon på Åsprång i Tingvoll kommune. Debioreglene krever at dyra som står på bås skal ha jevnlig mosjon utendørs, også utenfor beitesesongen. Minimumskravet er 2 ganger i uka så sant vær og føreforhold tillater det. Derfor har Peder laget en innhegning på ca 100 m²utenfor driftsbygningen, og i vinterhalvåret blir dyra luftet her. Underlaget blir naturlig nok, og spesielt i regnværsperioder, sterkt opptråkket og tilgriset med møkk og det har derfor til tider vært et lite trivelig sted for dyra å være. For å gjøre noe med dette problemet har han kjøpt inn et lass med treflis (ca 30 m³) og spredd denne utover arealet. Flisstørrelsen er 2-3 cm. Han er godt fornøyd med resultatet. Det har ført til at luftegården har holdt seg vesentlig reinere og tørrere, og at dyra som går der har blitt mindre tilgriset og tråkker mindre nedi. Til og med i overgangen fra vinter til vår med opptining og snøsmelting fungerte flisa veldig bra. Han understreker at han aldri fôrer dyra når de oppholder seg i luftegården. Luftegård for melkekyr hos Peder Aasprang 19

20 Hereford på treflis hos Are Jon Rotlid Vårt prosjekt Dyr på treflis er en direkte konsekvens av et innspill fra Are Jon Rotlid til forvaltning og rådgivere. Det var vinteren 2006 Are Jon tok kontakt. Han viste til praksis i utlandet og til et pågående prosjekt i Troms der bruk av treflis til talle og strø til husdyr var under utprøving. Dette må vi se nærmere på, var hans oppfordring og som sagt så gjort. Arealet foran fôrhekken skrapes, mens ammekyrne går på talle i plansilo til venstre. Are Jon Rotlid Som eier og driver av Landbruksteknikk AS på Osmarka i Gjemnes kommune, er Are Jon Rotlid fulltidsbeskjeftiget med å selge landbruksmaskiner, og gården drives på si. Drifta er basert på 18 hereford ammekyr med fullt påsett. Bruket disponerer 195 dekar fulldyrka jord, hvor halvparten er tung myrjord med grus under. Denne ble dyrket på 60-tallet, men alt er profilert i senere tid. Ca 2000 dekar utmark/beitemark er inngjerdet med strømgjerde. Ungdyra går nedom veien og kyrne ovenfor. I sommersesongen får de ingen tilleggsfôring. Ca 18 slakt blir levert hvert år og ett og annet livdyr blir solgt. Alt blir gjort på enkleste måte for å holde garden i hevd og landskapet åpent. Han kaller drifta hobby og sier at det ligger mye idealisme i bunnen. Fjøset er gammelt og det var nødvendig å gjøre et grep. Utgangspunktet var at det skulle gå an å modernisere et gammelt fjøs uten å koste på mye penger. På en utenlandsreise til Skottland fikk han se at der ble det brukt flis i stor målestokk. I tillegg fikk han høre om flisprosjektet i Troms og erfaringer som var gjort i den forbindelse. Det endte med at et flislass ble innkjøpt fra Bøfjorden sag og en gammel plansilo ble fylt opp. Seinere skaffet han seg flishogger sammen med Asbjørn Dahlen og startet opp for fullt. Etter å ha variert fra 50 til 100 cm tykt flislag ved innlegging om høsten, er konklusjonen at ca 80 cm ser ut til å være passe. Han foretrekker å bruke ferskt lautrevirke fordi dette tar best varme. Ved bruk av grov flis blir det luftet med minilaster ca en gang per uke. Da blir den endevendt ca 50 cm ned. Det blir tørrere oppå og mer varme nedi. Når det blir skittent legges på et tynt lag som dekker skiten. I praksis skjer dette ca hver fjortende dag. 20

21 Flishoggeren som har vært brukt produserer forholdsvis grov flis (diameter 5-7 cm). Den må mates manuelt med trevirke, noe som gjør flisproduksjonen arbeidskrevende. Derfor ble det innleid en annen flishogger siste høst, men denne produserer mindre flis (diameter 2-3 cm). I følge Are Jon fungerer denne flisa vesentlig dårligere. Den pakker seg ikke i toppskiktet, slik at de store dyra tråkker nedi og topplaget blander seg med skit og det blir skittent og fuktig. Resultatet er at en må fylle på med mye mer flis. Lufttilgangen blir også dårligere slik at det blir vanskeligere å få varme. Egenprodusert flis til venstre og innkjøpt flis til høyre Årsforbruket av flis er på ca 200 m³. I fjøsen er det ca 100 m² som blir flislagt. Det er et lite areal sett i forhold til dyretallet. Det er kun kyrne som går på flis, men foran fôrhekken er det skrapeareal. Resten av besetningen må gå på spalteplank. I følge Are Jon har dyra på flis det mye bedre og han tror også at det går mindre fôr til disse. Slik som drifta er her på bruket er det for lite husdyrrom-areal i forhold til antall dyr. Det burde vært større. Kostnaden ligger i flisforbruk og ikke i driftsbygg. Dyra har det veldig bra, men problemet er at det tar mange arbeidstimer. Han er opptatt av at dyra skal være reine. Dersom en har rikelig med areal og nok flis er flismetoden god med tanke på dyrevelferd og arbeidsmengde, avslutter Are Jon Rotlid. Kviger på treflis hos Magne Sollid. Doblet melkeproduksjon i eksisterende driftsbygning! Magne Sollid fra Bele i Surnadal kommune lar kvigene gå på treflis. Han er melkeprodusent og har drevet garden siden På den tiden var gårdens melkekvote på ca liter, mens det nå blir produsert det dobbelte. Han baserer drifta på 34 årskyr og produserer ca liter melk. Alle oksekalver blir solgt ved 4-6 måneders alder. Fjøset ble bygd med 36 båsplasser i 1979, og derfor har potensialet for å produsere mye melk vært der hele tiden. Jeg var i mot ordningen med kjøp og salg av melkekvoter, men så realiteten i øynene og kjøpte både av staten og privat, forteller han. I tillegg har flere naboer sluttet å drive, slik at han leier mer jord og mye av den ligger inntil hans egen. Eget areal er på 220 dekar fulldyrka 21

22 og 20 dekar innmarksbeite, og leid areal er på til sammen 113 dekar. Det siste året har han nydyrket 5 dekar og ryddet 16 dekar nytt innmarksbeite. Magne Sollid For ca to år siden kom det en mann på døra som tilbød Magne å leie liter kvote. Hvordan i alle dager skal jeg greie produsere denne mengden uten å gå på store investeringer, var spørsmålet som Magne stilte seg. Fôrhøsteren var på dette tidspunktet helt utslitt, og de to plansiloene hadde for liten kapasitet slik at det var nødvendig å leie folk til å presse en del rundballer. Maskinentreprenørene har det travelt og det var derfor vanskelig å få de til å slå på optimalt tidspunkt. Jeg var også avhengig av å leie inn mannskap i slåtten, forteller Magne. Det krevdes to personer i siloen og en til å kjøre avlesservogner, og dette var kostbart. Når en skal legge i plansilo bør det være godvær sammenhengende i minst ei uke for å få tempo i innleggingen og god kvalitet. Derimot med rundballepressing kan en avslutte den dagen det blir regn og begynne på igjen når været bedrer seg. Derfor oppleves slåtten som mindre stressende for den som skal ta avgjørelsene, sier Magne. Alt dette til sammen bidrog til at det ble investert i egen rundballepresse og overgang til kun å presse rundballer. Plansiloene ble stående tomme. Han bestemte seg for å ta i bruk siloene, som til sammen utgjør 240 m² gulvflate, til kvigeoppdrett. Først ble det tenkt på spalteplank, men på grunn av at veggene i siloene er av impregnert tre, ville dette blitt uforholdsmessig dyrt. Deretter kom ideen om å bruke treflis kombinert med en del halm. Gulvet var fullstendig utslitt så det måtte støpes nytt. For å få dyrene ned og opp fra siloene i forbindelse med inseminering, ble det innkjøpt en forskalingsblokk og støpt en gangbru hvor dyra kan gå. Et kraftig rekkverk, som er skåret av eget tømmer, er montert. Ved hjelp av i alt 10 teleskopiske grinder er det greit å skille dyra fra hverandre og på egenhånd er det problemfritt for bonden å skille fra enkeltdyr. Den ene siloen er kun liggeavdeling og den andre fôringsavdeling. Dette er meget viktig, understreker Magne. Viss ikke blir det lett ei suppe alt sammen. Det har vært nødvendig i perioder å skille de yngste kvigene fra de eldste. Han benytter seg av to fôrkorger som han legger rundballer oppi ved hjelp silotaljen. Når grindene svinges 90 grader inn mot siloveggen er det lett å kjøre inn med traktor. Det er montert to frostsikre drikkekar med element. Disse er felt langt inn i veggen og det har derfor aldri vært noe problem at de har blitt tilgriset. Det er varmekabler på 22

23 tilførselsrørene. Saltsteiner er innfelt i veggene etter samme prinsipp som drikkekarene, men på motsatt side. Frostsikre drikkekar Magne går nå inn i den andre vinteren med kviger på treflis og halm. Han kjøper ferdig oppfliset granflis på Bøfjorden sag og legger på et cm tykt lag på hele arealet. I liggeavdelingen bruker han kun halm oppå. Jeg har på en ny halmball ca en gang per uke, forteller han. En må passe nøye på og ikke vente en dag for lenge med å ha på ny halm. Det er litt varme i tallen og dyra holder seg reine. I fôringsavdelinga bruker han kun flis. Her skrapes flisa ut med 2-3 ukers mellomrom og erstattes med ny. Det ser ut som dyra trives godt og kvigene er veldig harmoniske. Forrige vinter var det mellom kviger i alderen fra 4-5 måneder og oppover, som oppholdt seg i de to plansiloene. Den brukte flisa/gjødsla lagres utenfor og siste sommer ble den brukt som planeringsmasse i et beite og på noe nydyrket areal. Strategien har hele tiden vært å utnytte maksimalt potensialet i eksisterende bygningsmasse. Slik som verden har blitt kan jeg ikke skjønne annet enn at det er lønnsomt, sier Magne. Fordi han kunne ta i bruk de ledige plansiloene som husdyrrom, har det vært økonomisk rimelig å komme dit han er nå. Totalinvesteringen for å tilrettelegge for talledrift er i underkant av kr Egeninnsatsen er da langt på veg tatt med. Arbeidsmessig er løsningen absolutt akseptabel, men en må passe på timingen. Rett ting må gjøres til rett tid. Dyrevelferden er godt ivaretatt. Kvigene har det klart bedre enn før. De viser god brunst, og de har fri bevegelse og fin kontakt med hverandre. I noen perioder har det blitt litt grisete rundt fôrkorgene, og jeg må alltid passe på at liggearealet er tørt, avslutter Magne. Lennart Pedersen i Nesna har bygd tallefjøs til melkekyr Det var Roy Arne Veiset på Averøya sin ide. Han er forsøksvert i vårt treflisprosjekt, og har tanker om kanskje å bygge tallefjøs basert på treflis til egne melkekyr. Så langt vi kjenner til er det tre slike fjøs i drift her i landet, hvor det ene er bygd hos Lennart Pedersen og hans sønn Halvdan i Nesna. Derfor tok Roy Arne og jeg turen nordover for å titte nærmere på bygningen. Vi ble møtt med nordnorsk gjestfrihet. Både Halvdan og Lennart snakket rett fra 23

24 levra og fortalte om det som fungerte mer eller mindre bra med full åpenhet. De har fortsatt motet i behold, men legger ikke skjul på at det har vært mange utfordringer i tilknytning tallearealet. Halvdan og Lennart Pedersen Lennart Pedersen er fjøseier og leier ut til Engsoleie samdrift DA. Han er eneste aktive medlem, og i tillegg er det to passive. Halvdan sier med et smil at han er ansatt i 200 prosent stilling hos sin far, og mot halv betaling. De driver til sammen 435 dekar fulldyrka jord. Av dette er 214 dekar eget areal. Melkekvoten er på ca liter og drifta er basert på 50 årskyr. I utgangspunktet var det planlagt en mye mindre utbygging. Gamlefjøset hadde 16 båsplasser og tanken var å sette opp et enkelt påbygg med talleareal og melkestall, og samtidig bruke eksisterende fôrbrett. Det er herfra tanken om talledrift kommer. Sønnen Halvdan meldte sin interesse og for at det skulle være mulig for begge å ha gården som arbeidsplass, måtte det tenkes større. Dessuten var Halvdan veldig klar på at det skulle bygges med robot. Melkekyr på treflis og papir 24

25 Driftsbygningen er planlagt i samarbeid med bygningsingeniør Stein Åge Reppe Karlsen i Kompass AS, og den stod ferdig i april Nyfjøset er 56 meter langt og 18 meter bredt og tallearealet er på 430 m². Bak forhekken er det spalteplank i 3 meters bredde. Dette for å hindre fôrsøl og vann i talla. All fôring foregår med minilaster. Det er installert en DeLaval melkerobot. Ved oppstart i mai 2009 ble det lagt inn ca 30 cm med treflis på tallearealet. Det var alt for lite. I ettertid har de erfart at ca 60 cm er riktig. De har en Pezzolato flishogger som produserer liten flis på ca 1,5 cm * 1,5 cm. Det er i hovedsak lauvtrevirke som er brukt. Deres erfaringer tilsier at det er bedre å fylle på, enn å rote for mye i tallen. Det var noe varme i starten, men den forsvant etter hvert. Siste sommer ble all flisen erstattet med fersk flis. Flisen som ble tatt ut er lagt i ranker, og planen er å bruke den som planeringsmasse i et beite. Vinteren 2010 var så kald at det i en lang periode ikke var mulig å få flishuggeren til å starte. Det medførte et prekært behov for å få inn masse som sugde til seg fuktigheten i gjødsla. De kjøpte inn et trailerlass med torv fra Andøya, men det gjorde bare gale verre. Det resulterte i at bæreevnen ble enda dårligere. Våren 2010 fikk Halvdan en lys ide om å bruke papir som fuktsuger. Han forhørte seg i butikkene i nærområdet om de hadde papp, og kjørte dette gjennom flishuggeren. Pappen viste seg å være redningen. Nå får de 6 paller med papp per uke fra 2 butikker. I tillegg får de sporadisk en del makuleringspapir. Papp og papir suger opp 4-6 ganger så mye som tørr halm, men det er vanskelig å kverne. Det lar seg gjøre å kjøre pappen gjennom flishoggeren, men en må være ytterst forsiktig så en ikke kjører fast. Nå bruker Lennart og Halvdan en kompostkvern. Det fungerer heller ikke optimalt, men bedre. Trevirket som blir brukt til flisproduksjonen er gratis, og de kjører inn hele trær med kvist og kvast. De har ingen formening om hvor mye flis som har gått med, men ser at de må produsere mer flis framover enn det de har gjort til nå. For at møkka ikke skal bli alt for fuktig er det viktig å ha tilstrekkelig med struktur i fôrrasjonen. Hovedkonklusjon så langt er at flistalle betyr mye arbeid, og de er usikre på om denne driftsformen er det rette til så store besetninger. Det er en utfordring å få tallen til å fungere som den skal. Den har lett for å bli for fuktig. Desto større areal per ku desto bedre går det. I deres fjøs er det 5 m² talleareal per ku, mens det ideelle kanskje er 7 m². Det stemmer ikke 25

26 det som blir sagt - at dyra skiter 60 % på spiseplassen, hevder Halvdan. En vesentlig større andel legges igjen på liggearealet. Både far og sønn skryter av dyrevelferden og poengterer at det ikke forkommet mobbing og heller ikke kalvevansker. Skal en unngå sporer i melka er det viktig å klippe juret, men så lenge tallen fungerer som den skal er dyra reinere enn i vanlige fjøs. Lennart synes de har fått en fantastisk fin arbeidsplass, men at de må bli bedre på å stelle flistallen. På hjemveg oppsummerer Roy Arne at han er godt fornøyd med det han har fått se, og at han ikke har latt seg skremme bort fra tanken om et framtidig tallefjøs til egne melkekyr. I år er den tredje vinteren han har kviger gående på treflistalle, og det fungerer bra. Derfor har han god tro på at det også er mulig å få til med melkekyr. Han poengterer at man hele tiden må ha flis liggende klar. Det er viktig å være påkoblet når man skal drifte talle. En må ikke vente for lenge før man foretar seg noe. Ideen til Halvdan om bruk av oppkvernet papp til å suge fuktighet, kan være en bra reserveløsning og ty til dersom tallen blir for fuktig og varmen i ferd med å slukne. Noen kommentarer til tallefjøset i Nesna. Skrevet av bygningsplanlegger Stein Åge R eppe-karlsen Med bakgrunn i at dette var et pilotprosjekt ble det gjort en del kompromisser i planleggingen. Utfordringen er alltid å finne krysningspunktet mellom en kostnadsramme (tålt gjeldsnivå) og en akseptabel plan. I dette tilfellet hadde vi også en annen utfordring. Fjøsen måtte kunne bygges om til en tradisjonell liggebåsfjøs med minimale påkostninger hvis talleløsningen ikke fungerte. I tillegg ønsket vi å samle opp ca 50 prosent av husdyrgjødsla som bløtgjødsel, både med hensyn til nyttbarheten (CN forholdet gjør tallegjødsla mest egnet på skarp sandjord) og for å avlaste tallearealet. Bredden på gangarealet mot forbrettet var planlagt å være 3,2 meter, som erfaringsmessig er passelig for besetninger på denne størrelsen. Det ble redusert til 3 meter av andre hensyn som måtte tas. Vi ser at økt bredde mot fôrbrettet generelt sett er 26

27 positivt for å skape økt ro for dyr som står og spiser, men spørsmålet blir igjen hvor kan vi spare kostnader når kostnadsrammen er gitt? Det ble i planprosessen advart fra flere hold mot at kombinasjon flistalle og melkerobot ikke var forenelig. Lennart har nå bevist at dette lar seg gjøre om en lykkes med å få en talle som fungerer. Utfordringen for oss her nord er at vi ikke kan satse på halmtalle, da tilgangen på halm er alt for liten. Det vi derimot har nok av er krattskog så skal det bygges talleløsninger som har en lav nok driftskostnad må flistalle kunne benyttes. Sparte byggekostnader i dette prosjektet relatert til en tradisjonell liggebåsfjøs ligger i størrelsesorden 1,5 millioner. Dette gir en årlig besparelse på finanskostnader + avdrag på omkring pr år. Til fratrekk fra denne pengesummen kommer kostnader med å frambringe flis og merarbeidet med denne. Det må ikke undervurderes da vi som oftest har nok arbeid på en gård på denne størrelsen. Dette grensesnittet må den enkelte bonde vurdere i sine valg. Dyrevelferd, trivsel på arbeidsplassen, vedlikehold av kulturlandskapet er tilleggsverdier som en ikke kan sette en bestemt pris på. Jeg tror ikke talleløsningen er en løsning for de fleste, men for de mest interesserte. Erfaringene Lennart og Halvdan høster vil være meget viktige i planleggingen av eventuelt nye fjøs. Det er helt klart at hvis vi kunne planlegge en tallefjøs, som ikke skulle kunne bygges om til en tradisjonell liggebåsfjøs med enkle midler, ville vi kunne gjort betydelige kostnadsreduksjoner både på bygget og forbedret planløsningen. Til slutt vil jeg skryte av bønder som tør å gå foran og være dem som tar risikoer ved å prøve ut nye løsninger. Uten dem ville vi ikke kunnet skape den samme utviklingen i landbruket. 27

28 Oppsummering/konklusjon Treflis kan brukes både til innendørs talle og som bærelag i beiter og luftegårder utendørs. Gjennom dette prosjektet er det høstet erfaringer med bruk av både grov og finere flis til innendørs talle. Forsøksvertene har ulike meninger om hva som fungerer best. Det har vist seg vanskelig å få varme flistalle basert på gammelt og fuktig virke. Treslaget har mindre betydning. Flis produsert av honved fungerer bra. Til plastring utendørs er det best med grov flis. Dette er en enkel, billig og praktisk god måte å forbedre bæreevnen i for eksempel luftegåreder og tråkksvake områder i beiter. For å lykkes med treflistalle må dyretallet være tilpasset gulvarealet. Anslagsvis 100 kg levende dyr per m². Grovfôret må heller ikke være for vått. Et entydig svar etter utprøvingene er at det ikke egner seg med treflis inntil fôrhekken. Her må det være selvdrenerende gulv eller skrapeareal. Det er viktig å skille mellom liggeareal og spiseareal. Dette stemmer med utenlandske forskningsresultat. Flistallen må ha jevnlig stell. Det må luftes og tilføres nytt toppdekke. Flismetoden må ikke føre til økt forurensning fra landbruket. Gammel flis-/gjødselmasse må tilbakeføres jorda ved at den tilføres åker og blir pløyd ned. Det er nødvendig med god tilgang på billig flis dersom flistallemetoden skal være økonomisk konkurransedyktig med andre bygningsmessige tilpasninger. Dessuten er metoden forholdsvis arbeidskrevende. Litteratur Bioforsk Rapport Vol 5 nr : Bedre driftssystemer for husdyr basert på flisunderlag utprøving av lokalprodusert flis som underlag for husdyr /v Odd Arild Finnes. 28

Fjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge

Fjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge Fjøset innvendig Oppstallingsprinsipper Tradisjonelt har bås og fullspaltebinge vært de løsningene en først har tenkt på som oppstallingsform til storfe. Tradisjonelle båsfjøs er på vei ut til fordel for

Detaljer

Dyr på treflis Bruk av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Dyregod-dagane 2009

Dyr på treflis Bruk av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Dyregod-dagane 2009 Dyr på treflis Bruk av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Odd Arild Finnes, Bioforsk Nord Dyregod-dagane 2009 odd-arild.finnes@bioforsk.no Hvorfor lokalprodusert flis? Høge kostnader på innkjøpt

Detaljer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Tør vi tenke nytt? Rolf Ingar Eggum, Nortura Region Nord 11-12/4 2007 Billige? Mål: Skape interesse for å tenke alternativt til - tradisjonelle

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser

Detaljer

NOTAT RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE. Bakgrunn

NOTAT RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE. Bakgrunn Oppdragsgiver: Styret Waldemars Hage Oppdrag: 534207 Waldemars hage 1-6 Dato: 2014-03-28 Skrevet av: Mette Lenvik Kvalitetskontroll: Alf Haukeland RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE Bakgrunn Styret

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Bedre driftssystemer for husdyr basert på flisunderlag

Bedre driftssystemer for husdyr basert på flisunderlag Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 89 2010 Bedre driftssystemer for husdyr basert på flisunderlag Utprøving av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Odd Arild Finnes Bioforsk Nord Hovedkontor/Head

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

"Tjærebrenning i Troms".

Tjærebrenning i Troms. "Tjærebrenning i Troms". "Det brennes ennå en del tjære omkring i landet, etter den gamle og velprøvde metoden. Her bringer "Skogeieren" en reportasje fra Dividalen i Troms. Jordskiftelandmåler Kristian

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad

Detaljer

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Geit i Vekst Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Kva er Geit i Vekst? Treårig prosjekt retta inn mot geitehaldet i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Tilstede: 13 medlemmer 3-minuttere: Kjell P kom rett fra flyet fra Brasil til møtet. Han formidlet inntrykk fra sin siste tur dit på en levende måte.

Tilstede: 13 medlemmer 3-minuttere: Kjell P kom rett fra flyet fra Brasil til møtet. Han formidlet inntrykk fra sin siste tur dit på en levende måte. Rana Rotary Referat fra bedriftsbesøk på Johan-Gården 12.05.16 Johan-Gården sett fra E6. Bilde Google Streetview. Tilstede: 13 medlemmer 3-minuttere: Kjell P kom rett fra flyet fra Brasil til møtet. Han

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Brimer Kvamsøy A/S. Fikk besøk av en norsk tuniser, som ville selge våre produkt i det arabiske markedet.

Brimer Kvamsøy A/S. Fikk besøk av en norsk tuniser, som ville selge våre produkt i det arabiske markedet. Brimer Kvamsøy A/S Det hele startet i august 2000 Fikk besøk av en norsk tuniser, som ville selge våre produkt i det arabiske markedet. Reiste en tur til Tunisia. Så mange muligheter og behov for små og

Detaljer

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

FIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0

FIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0 FIRST LEGO League Stjørdal 2012 Presentasjon av laget Hell seniors 2 Vi kommer fra Hell Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 2 jenter og 5 gutter. Vi representerer Lånke skole Type lag:

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra Vi tok fergen hit Hagar Qim og Mnajdra Hagar Qim og Mnajdra ble bygget flere århundrer før Stonehenge og

Detaljer

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012.

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Miljøråd: I dette prosjektet satte vi et miljøråd som bestod av en representant fra hver avdeling samt daglig leder, dvs 4 representanter i rådet. Vi har i løpet

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en speed-seksjon. Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,

Detaljer

Rapport fra produktundersøkelse november 2015. Antall respondenter: 30. Svarprosent: 70. Bunnbrett og kubetak fra Kube Rådgivning AS

Rapport fra produktundersøkelse november 2015. Antall respondenter: 30. Svarprosent: 70. Bunnbrett og kubetak fra Kube Rådgivning AS Rapport fra produktundersøkelse november 2015. Antall respondenter: 30. Svarprosent: 70 Bunnbrett og kubetak fra Kube Rådgivning AS Standardrapport Totalt antall besvarelser: 21 Hvilke av følgende produkter

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 1-2 2. 1 0. 2 0 0 9 Ny sesong nye muligheter Velkommen til en ny og spennende sesong med Norges Skøyteforbund! Forbundsgruppene

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Tett liggeareal til økologisk sau

Tett liggeareal til økologisk sau www.norsok.no Tett liggeareal til økologisk sau Praktiske fjøsløsninger: Eksempel 1 Fjøs i Trøndelag til 220 økologiske vinterfôra sau NORSØK FAGINFO NR 6/2017, ISBN: 978-82-8202-047-3 Norsk senter for

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Kontrastfylt harmoni. I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823.

Kontrastfylt harmoni. I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823. Kontrastfylt harmoni I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823. tekst: niklas hart foto: Ragnar hartvig styling: tone kroken Sentralt plassert. Fra terskelen til den brostens-belagte

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form 1 Fagdidaktisk refleksjonsnotat Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form Inger Lise Sletten 1. Skulpturkurs IDE-PROSESS-RESULTAT 2. Undervisningsopplegg i tredimensjonal form 6.trinn Dag 1: Skulpturkurset

Detaljer

Oppstarten og den første tiden

Oppstarten og den første tiden Oppstarten og den første tiden Sverre L. Sivertsen Siden Lukeenga Aerodrom fyller 20 år i år kan det være interessant å se tilbake på hva som forgikk i oppstarten og i den første tiden. Med støtte i hukommelse,

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Nordnorske husdyr snur på flisa

Nordnorske husdyr snur på flisa Nordnorske husdyr snur på flisa Lokalprodusert flis åpne nye muligheter i husdyrholdet En aktivitetsrapport Hurtigruteseminaret 2007 Odd Arild Finnes Vi skal forske på lokalprodusert flis og torv Et forskningsprosjekt

Detaljer

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009 Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009 Ny driftsbygning representerer en betydelig investering. En slik investering vil ha betydning

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Nordnorske husdyr snur på flisa

Nordnorske husdyr snur på flisa Nordnorske husdyr snur på flisa Lokalprodusert flis åpne nye muligheter i husdyrholdet Seminar 15.05.08 Odd Arild Finnes Lokalprodusert flis Bedre dyrevelferd Billigere bygninger Bedre utnyttelse av skogen,

Detaljer

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda FOTO Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda Mønsterglad. Bergit Bjelland innredet hvert eneste rom i 1970-tallseneboligen på

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren Hjorteforvaltning i Jølster Finn Olav Myhren Om Jølster Ca 3000 innbyggere Viktigste næringen er landbruk. 11 millioner liter melk. 8 9000 sau på beite 196 000 dekar tellendeareal. Årlig kvote på ca500

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Bruk av risikoanalyser i KRIK

Bruk av risikoanalyser i KRIK Bruk av risikoanalyser i KRIK Dette dokumentet er ment som en beskrivelse av Kristen Idrettskontakts (heretter KRIK) bruk av risikoanalyser i sitt arbeid. Målet er å forebygge uønskede hendelser under

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit

Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit DAG 1 (1. desember) (...) Klokka er nå 15.55. Toget de har billetter til går klokka 19.30. Kampstart er klokka 1700. For å være ute i god tid til å få billetter,

Detaljer

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport SLUTT RAPPORT Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport Innledning og bakgrunn for prosjektet: Prosjektet ble satt i gang etter at det hadde vært kontakt mellom Roger og Elisa Greibesland

Detaljer

Har du råd til ikke å eie en Kreg lommehullsjig.

Har du råd til ikke å eie en Kreg lommehullsjig. Har du råd til ikke å eie en Kreg lommehullsjig. Se forandringen vi gjorde på dette kjøkkenet med enkle verktøy som alle kan bruke... Innledning Med overskriften Har du råd til ikke å eie en Kreg lommehullsjig

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - April 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - April 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - April 2014 Heisann! Påsken er forbi, og 17. mai, sommer og sol nærmer seg med raskt. Vi gleder oss til å fullføre de aktivitetene vi holder på med i prosjektet og vise

Detaljer

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Erfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs

Erfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs Erfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs Agroteknikk 28.11.15 Cathinka Jerkø Fagrådgiver bygg og fôring TINE Gården hjemme Ca 410 000 liter i kvote i fra 2016 Ca 50 melkekyr, 50 kviger

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Flislegging av basseng

Flislegging av basseng Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Golv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta

Golv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Golv og liggeunderlag til sau Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Gulv til sau Sauene skal i størst mulig grad holde seg tørre og reine Gulvene må gi gode friksjonsforhold under parring og lamming Må ikke

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Leggeanvisning for Litex Våtromsmembran

Leggeanvisning for Litex Våtromsmembran TOPPMEMBRAN Leggeanvisning for LØSNING: TOPPMEMBRAN som toppmembran legges øverst rett under flisene. Monteringen gjøres i én operasjon og gulvet er klart til flislegging samme dag. Underlaget må være

Detaljer

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no

Detaljer

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Periodeplan for harebarna mars og april 2014.

Periodeplan for harebarna mars og april 2014. Periodeplan for harebarna mars og april 2014. Hva har vi gjort i januar og februar. Januar ga oss noen uker med snø, og med snøen kom det vintermoro. Vi har akt, lekt og bygget i snøen. Vi har også prøvd

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning Støvsuger 1600 watt Bruksanvisning Introduksjon Støvsugerposer er den største utgiftsposten når det gjelder støvsugere. Denne støvsugeren brukes uten støvsugerpose. Luft og støv skilles av en syklon og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Informasjon i forbindelse med oppstarten av. Vippa FUS Barnehage

Informasjon i forbindelse med oppstarten av. Vippa FUS Barnehage Informasjon i forbindelse med oppstarten av Vippa FUS Barnehage Mars 2016 Velkommen til Vippa FUS Barnehage Byggingen av den nye barnehagen er nå avsluttet, og nå gjenstår det bare noen få ting på uteområdet

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 8 I butikken Dette kapittelet handler om å kjøpe mat i butikken. En del vanlig matvarer introduseres. Det å handle mat

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

13. Legg gjerne ved bilder og linker til blogger etc!

13. Legg gjerne ved bilder og linker til blogger etc! STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Hawaii Pacific University BY: Honolulu LAND: USA UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2013 DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Master økonomi og administrasjon, Anvendt Finans HVILKET

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer