Dimensjonering. Innspill fra Kompetanseforum i Midt- Gudbrandsdal

Transkript

1 Dimensjonering Innspill fra Kompetanseforum i Midt- Gudbrandsdal Dokumentet er et resultat av datainnsamling og drøftinger i Midt-Gudbrandsdal i saken om dimensjonering av videregående skole i Oppland

2 Innhold 1. Utdanningsprogram og VVS dimensjonering: Innspill til OFK Tolking av oppdraget Fra mandatdokumentet: Næringslivet i regionen Samarbeid skole næringsliv Miljømessige forhold Fysisk miljø Elevundersøkelsen Innspill til dimensjonering Videreføring av dagens utdanningsprogram: Mulige justeringer innenfor dagens utdanningsprogram: Utvikling av dagens utdanningsprogram: Livslang læring Tilråding fra

3 1. Utdanningsprogram og VVS dimensjonering: Innspill til OFK Arbeidsgruppen for innspill har bestått av Per Morset, leder Midt-Gudbrandsdal Næringsforening Jan Sandbakken, regionkoordinator Gro Li Sletvold, kommunene i Midt-Gudbrandsdal Ingvild Rønn Sætre, rektor Vinstra vidaregåande skule Liv Ellen Espnes, leder opplæringskontor for bygg og elektrofag Eirik Rønning, koordinator i Oppfølgingstjenesten i Midt-Gudbrandsdal Arne Martin Krogh, NAV-leder i Nord-Fron og Sør-Fron Rolf Hølmen, markedskoordinator NAV i Midt-Gudbrandsdal Lars P. Nyhus, leder Karriere Oppland Midt-Gudbrandsdal (sekretær) Regionens ordførere har deltatt i utarbeidelsen av innspillet. Kompetanseforum har valgt å beskrive det regionale innspillet slik: 1. Tolking av oppdrag 2. Næringslivet i regionen 3. Miljømessige forhold 4. Innspill til dimensjonering 5. Skolen som fundament for livslang læring, hva kan skolen gjøre for eleven etter endt skolegang og hvordan kan skolen bidra til etter og videreutdanning 6. Oppsummering og tilråding fra 2

4 1. Tolking av oppdraget. Komité for opplæring og kompetanse er bedt om å vurdere antall utdanningsprogram ved de videregående skolene i Oppland, samt gjøre forslag om endringer for å sikre gode skoler for fremtidens behov. «Utdanningstilbudet skal ses i sammenheng med samfunnets og næringslivets behov. Arbeidet legges fram for fylkestinget juni 2015». Kompetanseforum i regionene, i egenskap av representanter for lokalt arbeids- og næringsliv, er bedt om å vurdere fremtidens behov for rekruttering i utdanningsprogrammene. Fra mandatdokumentet: Det er overordnet viktig at bedrifter og virksomheter får rekruttert kompetent arbeidskraft, og at alle får mulighet til å videreutvikle kompetansen gjennom opplæring og studier. For sysselsettingen og verdiskapingen i Oppland er det en forutsetning at videregående opplæring til enhver tid tilpasser dimensjoneringen av utdanningstilbudene i samsvar med arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft. Videre å legge til rette for endring og oppgradering av kompetansenivået i et livslangt perspektiv. Videreutvikling av levedyktige regioner for å opprettholde bosetting. I fylkesrådmannens gjennomføringsdokument 2014 heter det om videregående opplæring: Styrke kvalitetsarbeidet i videregående opplæring Styrke skolens kompetanse i skoleledelse og undervisningsledelse Styrke fag- og yrkesopplæringen Fagenhet videregående opplærings prioriterte fokusområder: o Økt gjennomføring o Økt læringsutbytte o Økt samarbeid skole næringsliv Sett i sammenheng, betyr dette at dimensjonering ikke bare betyr elevtall fordelt på utdanningsprogrammer, men også hvordan skolene skal samarbeide med næringsliv og samfunnsinstitusjoner for å utvikle kvaliteten i utdanningen og bidra til samfunnsutviklingen. Ungdomsopplæringen er, og skal være, bærebjelken i samfunnet. Kompetanseforum i Midt- Gudbrandsdal har valgt å ta med begrepet livslang læring inn i tolkingen. Dette spesielt fordi denne regionen har særskilte utfordringer i lavt utdanningsnivå. Skal en nå målene om å skaffe næringsliv og offentlig sektor de fagfolk de trenger, så må en også tenke på voksenopplæring. 3

5 I oppdraget er det lagt stor vekt på at utdanningstilbudene skal sikre nok kompetent arbeidskraft, men også at dimensjoneringen tilpasses slik at den er i samsvar med arbeidslivets behov. Kompetanseforum ser på ei slik nøyaktig tilpassing som krevende i et samfunn og næringsliv i rask endring, og der det tar fra 4-10 år å kvalifisere seg etter grunnskolen. I en region der ungdom trolig også i framtida må flytte ut eller pendle til læreplasser og arbeid, er det også viktig å sørge for et fleksibelt utdanningstilbud i samsvar med utvikling og trender i næringsliv og sysselsetting på nasjonalt nivå, og ikke bare på lokalt nivå. I tillegg er det i samfunnets interesse å ta betydelig hensyn til ungdommenes egne utdanningsønsker i dimensjoneringen, slik at flest mulig får et opplæringstilbud i samsvar med sitt førsteønske, da dette er viktig for å oppnå høg gjennomføring. Ved for streng dimensjonering ut fra arbeidslivets behov, vil det bli de mest utsatte søkerne, de med lavest inntakssum, som blir tatt inn på andreønsket eller enda lavere. Kompetanseforum ser på den videregående opplæringa som avsluttinga på et 13-årig dannelses- og opplæringsløp, der en hele tiden også har hatt blikk for at utdanning har sin egen verdi i tillegg til å kvalifisere for framtidig arbeid. Det vil gjelde for alle utdanningsprogram, kunnskap preger oss og er lett å bære, og er aldri unyttig. For eksempel vil alle som har gått på Musikk, dans og drama ha stor glede og nytte av opplæringa uansett om de får et framtidig arbeid innen fagfeltet, eller de har med seg denne utdanninga som god bakgrunn inn andre yrker, for eksempel innen medie- eller utdanningssektoren. Noen får også sitt framtidige yrke der de ikke bruker denne utdanninga, men likevel kan være viktige brikker i det lokale kulturlivet på fritida. 4

6 2. Næringslivet i regionen Næringsstrukturen i Midt-Gudbrandsdalen er preget av primærnæringene, industri, bygg- og anleggsvirksomhet, samt besøksnæringene. Den klart største sysselsettingen (ca. 37 %) er imidlertid i offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. Regionen preges av stor utpendling. Netto utpendling er ca. 800 personer, eller 12 % av de yrkesaktive. Nesten 40 % av disse igjen jobber i bygg og anlegg utenfor regionen. Strukturelt domineres næringslivet i regionen av små og mellomstore bedrifter. I 2013 bestilte regionrådet en vurdering fra Midt-Gudbrandsdal næringsforening om hva regionrådet kunne bidra med for å styrke omstilling og nyskaping i næringslivet i regionen. Vurderingen resulterte i en rapport i januar 2013, med anbefalte satsinger og tiltak. Anbefalingene er tatt videre både i regionrådets Strategi , og i fylkeskommunen sitt næringsprogram Bedrifter i fokus. Det sistnevnte blir i hovedsak utført gjennom Innovasjon Norge. Næringsforeningens rapport ble gjort med utgangspunkt i dybdeintervjuer, spørreundersøkelser og samtaler i grupper. Kompetanseforum ser næringslivets forslag som fortsatt like aktuell, da markedet ikke har endret seg mye. Vi velger å ta utdrag av rapporten, som omtaler kompetansebehovet i regionen og vekst- og utviklingspotensial Bedriftenes uttrykte kompetansebehov Representanter for næringslivet i Gudbrandsdalen er intervjuet, og det er gjennomført en spørreundersøkelse blant Midt-Gudbrandsdal Næringsforenings medlemmer. Aktørene er kategorisert i tre grupper: 1) Reiselivsbedrifter, kultur og handel (Besøksnæringene) 2) Bygg, anlegg, industri, energi, finans og forretningsmessig tjenesteyting 3) Offentlige tjenester og forvaltning, velferdstjenester Besøksnæringene Besøksnæringene uttrykker i hovedsak kompetansebehov / egenskaper direkte knyttet til operativ drift. Dette gjelder områder som: Logistikk/administrasjon/struktur. Matvarehandel og tilsvarende handelskonsepter vektlegger nå i større grad vekt på evnen til effektiv drift enn tradisjonell «kremmerånd». Service og kundehåndtering. Marked/salg. I tillegg til å styrke tradisjonell kompetanse innen marked/salg påpekes behov for utvikling av marked/salgskunnskap knyttet til digitale og sosiale medier. Språk og internasjonalisering. Her påpekes tysk og engelsk som særlig viktig. Produktkompetanse. Det påpekes at hva produktkompetanse innebærer varierer fra bedrift til bedrift. Praktisk økonomi/økonomistyring. 5

7 Ledelse. Det er i tillegg uttrykt bekymring for en utvikling der kokker, servitører, skiinstruktører og andre «førstelinjetjenester» dekkes av utenlandsk arbeidskraft. Dette kan således også defineres som kompetanse bedriftene ønsker at medarbeidere fra regionen skal inneha. En utfordring er at regionens ungdom i liten grad søker sesongarbeid og arbeid som oppleves å ha ugunstig arbeidstid, noe som gis som begrunnelse for at «førstelinjetjenester» må rekrutteres eksternt. I dialog om besøksnæringenes omstillingsbehov og behov for økt samarbeid er det uttrykt behov for økt kunnskap om hverandre, samt økt kunnskap om hvordan en skal møte nye utfordringer - endringsledelse. Økt forståelse for destinasjons- og konseptutvikling, samt marked/salg er påpekt som svært viktige kompetanseområder. Hvordan destinasjonene og den enkelte bedrift kan/skal benytte digitale og sosiale medier i sitt marked/salgsarbeid er også ansett som en kritisk kompetanse å bygge opp. Aktører peker på avhengigheten av kulturorienterte utdanningstilbud, som igjen avler sterke regionale kulturopplevelser. Musikk- og danselinja ved VVS vurderes som viktig for videreutvikling av opplevelsestilbudet i regionen. Aktørene selv uttrykker usikkerhet mht. om det finnes utdanningsretninger på videregående nivå i Gudbrandsdalen som møter besøksnæringenes operative behov. Den nærmeste studieretningen er «Service og samferdsel» ved Otta Videregående skole, uten at bedriftene selv virker å ha noe forhold til denne linjen som rekrutteringsvei for nye medarbeidere. En klarere utdanningsretning på videregående nivå for ungdom som ser for seg en framtid innen «besøksnæringene» er etterlyst. Det påpekes at innholdet i en slik linje må utvikles i samspill mellom besøksnæringene og skole. Aktørene som representerte besøksnæringene i intervju/møter, etterspør i liten grad kompetanse på høyere utdanningsnivå. Det er likevel nevnt at ressurser med relevant høyskoleutdanning de siste årene har beveget seg fra reiselivsbedriftene og over i «tryggere jobber» i det offentlige. Dette svekker den strategiske kompetanse og omstillingsevne i bedriftene. I kvantitativ spørreundersøkelse påpekes salg- og markedskompetanse som det aller mest kritiske for utvikling i bedriftene. Bedriftene opplever det også krevende å rekruttere eller skaffe kompetanse innen disse områdene. 6

8 Bygg, anlegg, industri, energi, finans og forretningsmessig tjenesteyting Et fellestegn for aktører innen bygg, anlegg, industri, energi, finans og forretningsmessig tjenesteyting er en uttrykt etterspørsel etter «klassisk» næringsrelatert kompetanse fra høgskolenivå. Dette er gjerne; Ingeniører/teknologikompetanse. o bygg/anleggsingeniører (kommunene etterspør også dette) o planingeniører (kommunene etterspør også dette) o energi/elektroingeniører o IKT-ingeniører (kommunene etterspør også dette) Økonomisk og administrativ kompetanse. Juridisk kompetanse. Lederkompetanse. Uttrykt etterspørsel etter fagkompetanse som tradisjonelt er dekket gjennom yrkesrettet utdanning i den videregående skole er: o Byggfag. Her er det påpekt behov for kompetanseutvikling i retning av både tradisjonell «tømrerkompetanse», betong og mer fabrikkorientert produksjon. o Anleggsfag. Her påpekes mulighetene som ligger i utdanning av dyktige maskinførere. o Elektrofag. Her er det påpekt behov for kompetanse innen høyspentteknikk og energi, ikke kun tradisjonell elektroinstallasjon. o Kommunikasjon og digitale medier. Det gjennomføres store samferdsels- og energiprosjekter i regionen kommende år. Lokale aktørers deltakelse i disse prosjektene kan begrenses av kompetanse og/eller risiko-evne/ vilje, med den konsekvens at lokale leveranser blir lavere enn ønsket. Frykten for å inngå kontrakter - for eksempel under hovedentreprenører - som de ikke håndterer eller kommer dårlig ut av, er betydelig. Kunnskap om kontrakter, og ikke minst kompetanse til å følge opp kontrakter, anses i denne sammenheng kritisk. Offentlige tjenester og forvaltning, velferdstjenester Innen offentlig sektor påpekes behovet for arbeidskraft og kompetanse på alle utdanningsnivå innen velferds-/omsorgsrelaterte tjenester. Dette er sykepleiere, helsefagarbeidere og leger. Driveren for dette er økt etterspørsel etter helse og velferdstjenester som følge av en aldrende befolkning. Grove beregninger indikerer at de tre kommunene i Midt-Gudbrandsdal må rekruttere 25 til 40 medarbeidere innen helse/omsorgssektoren per år framover. Dette stiller betydelige krav til rekruttering og gjennomstrømning i utdanningen av kandidater fra både videregående skole og høgskole. Innen offentlig forvaltning er for øvrig tilgang til planingeniører og ingeniører generelt, samt IKT- 7

9 kompetanse, kommunisert som en utfordring. Antallet som etterspørres er likevel begrenset i forhold til overnevnte behov innen velferds-/helsesektoren. Det er også uttrykt bekymring for rekruttering av dyktige ledere i offentlig sektor, uten at dette kan knyttes direkte til type utdanning eller formell bakgrunn. 3. Samarbeid skole næringsliv Midtdalen preges av godt samarbeid. Eksempel på samarbeid er: Info-team som består av bedrifter, elever og skole som sammen besøker alle 9. klassingene i regionen. Yrkes- og utdanningsmesse arrangeres hver høst. Utdanningsprogrammene representeres av skole/elever/ bransje. Denne blir besøkt av 9. og 10. klassinger med foreldre. Messen har en god økning, både av utstillere og besøkende. Karrieresenteret og næringsforeningen har et utstrakt samarbeid. Sammen arrangerer de fagseminar og temakvelder for utvalgte bransjer. Sammen markedsfører de tilbud til regionen. Samarbeid om kompetansekartlegging og basiskompetanse for arbeidslivet (BKA) Næringslivet er inne i klassene og informerer om muligheter. Når det gjelder dimensjonering av skoletilbud, er det alltid interessant å se hva som skjer med elevene etter endt Vg2/Vg3. Tabellen under kartlegger elever fra yrkesfaglig studieretning som gikk ut fra skolen i 2013 og Gruppe Antall År Læreplass i Oppland Læreplass utenom Oppland Avgangselever/ læreplass VVS Påbygg VG3 Fagskole Annet fag Forsvaret Annet arbeid Rest Kommentar til rest 2ELE DAT AMK ikke kvalifisert 2BYG/KEM HEA slutta 2ELE Behov for flere elever til læreplass 3DAT Flere ubrukte interesserte bedrifter 2AMK Utenom fylke: 5 går Vg3 på Våler, Behov for flere elever til læreplass 2BYG/KEM Rest: 2 flytta til anna fylke. Behov for flere elever til læreplass 1*påbygg utlandet,1 på 2HEA kvalifiseringskurs SUM Bygg/Anlegg/TIP /Elektro har et etablert samarbeid med opplæringskontor. Samarbeidet via læringsog utviklingsteam (LUT) går ut på å diskutere seg fram til den beste opplæringsmodellen i tradisjonell undervisning og praksisopplæring. 8

10 På LUT- byggfags møter den 14/9 og 16/3 ble dimensjonering tatt opp som sak. Her er konklusjonen fra møtene: LUT- møtet 14. september 2014 er klår i sin konklusjon: pr dato blir det utdanna for få elevar i høve til det behovet næringslivet i Gudbrandsdalen har. Det burde vore oppretta minst ei klasse til. Elevar som ønskjer det får læreplass. Ein del elevar ønskte siste året å gå ut i arbeid før dei seinare fortsett med læreplass. Det er viktig med rekruttering av elevar frå heile Gudbrandsdalen. Det er også viktig å halde oppe utdanninga (at programområdet blir tilbydd) både på Vinstra og i Lom, både med omsyn til rekruttering, og ikkje minst med tanke på nært samarbeid med bedriftene. Dette er eit synspunkt som bedriftene understrekar. LUT-møtet 16. mars 2015 held fast ved denne konklusjonen. Det er inngått fleire intensjonsavtaler pr 1. mars med bedrifter om læreplass for dette året enn det blir uteksaminert ved Vinstra og Lom. Innen helse- og oppvekst er det også etablert LUT samarbeid med våre kommuner. Her er det ikke etablert opplæringskontor. Opplæringskontorene presenterer i februar hvert år intensjonsavtaler fra bedriftene om hvor mange, og hvilket fag de ønsker lærlinger i. Det samme gjør enkeltstående bedrifter. Alle intensjonsavtaler sendes til Fagopplæringskontoret. Tabellen under viser hva elevene som går Vg2/Vg3 i 2015 har søkt: Gruppe Antall År Læreplass i Oppland Læreplass utenom Oppland Avgangselver VVS/ søkere Påbygg VG3 Fagskole Annet fag Forsvaret Annet arbeid Rest Kommentar rest 2ELE DAT AMK Ikke kvalifiert 2BA Ikke kvalifiert 1 folkehøgskole 2HEA Søkt permisjon SUM Ut i fra intensjonsavtalene bedriftene/kommunene inngår i Midt-Gudbrandsdal, viser det at det er behov for flere lærlinger enn det er søkere til. Behovet dekkes ikke opp av søkere fra Vinstra videregående skole, med unntak av elektrikerfaget og dataelektronikerfaget. Dette er en situasjon, som for byggfagene, har vedvart en stund, og for de andre fagene, vil bli mer og mer gjeldende. 9

11 4. Miljømessige forhold Fysisk miljø I henhold til Strategiplan for videregående opplæring 2013 skal «Videregående skoler være helsefremmende skoler» I perioden vil alle Vinstra vidaregåande skule sine bygninger og lokale for de seks utdanningsprogramma, være nye eller renoverte. Karrieresenterets lokaler er p.t. ikke avklart. Med om lag 120 stillinger er skolen en stor kompetansearbeidsplass. Sammen med Karrieresenteret vil Vinstra vidaregåande skule være et fyrtårn som kunnskapssenter i region Midt-Gudbrandsdal, som beskrevet i «Strategiplan for videregående opplæring». Elevundersøkelsen God opplæring og gjennomføring er en forutsetning. VVS har i stigende grad lykkes. Dette er svært viktig. Det ses også som viktig at søkere med svake resultater fra grunnskolen får førsteønsket sitt på en skole nær hjemme. I RHP 2015 er det å «Styrke kvalitetsarbeidet i videregående opplæring» satt opp som prioritert mål. Elevundersøkelsen har vært gjennomført i mange år i skolene i Oppland. Elevundersøkelsen har vist kontinuerlig framgang gjennom mange år for VVS, og høsten 2014 hadde Vinstra vidaregåande skule kun gule og grønne farger. Dette er de to beste fargeverdiene. I 9 av de i alt 18 områdene har VVS bedre fargeverdi enn gjennomsnitt i Oppland fylke, de 9 andre var likt med dette gjennomsnittet. Det er også satt ned kvalitetsgruppe for å arbeide særskilt med oppfølging av elevundersøkelsen. VVS har nå høyere gjennomsnittskarakterer og gjennomføringsgrad enn fylkessnittet og også flere overganger fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3 enn Oppland førøvrig. Kompetanseforum ser dette som svært positivt. 10

12 5. Innspill til dimensjonering Vinstra vidaregåande skule har i dag seks utdanningsprogram, fire innen yrkesfag og to studieforberedende utdanningsprogram: Helse og oppvekst fag Byggfag Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Musikk, dans og drama generell studiekompetanse Studiespesialisering og Påbygg Vinstra vidaregåande skule foreslår selv slikt opplegg: 1) Videreføring av dagens utdanningsprogram 2) Mulige justeringer innenfor dagens utdanningsprogram 3) Utvikling av/innen dagens utdanningsprogram Videreføring av dagens utdanningsprogram: Skoleledelsen sendte i september 2014 inn et forslag om dimensjonering for 2015/2016. Se tabell under. Dette ble gjort etter utsjekk bl.a. i regionrådet, slik det var bedt om. Kompetanseforum har vurdert forslaget opp mot egne vurderinger om hvilke utdanningsprogram VVS bør tilby i et lengre tidsperspektiv. Kompetanseforum sitt syn er at det er stort samsvar mellom skolens ønsker, elevene sine interesser, og næringslivets og samfunnets behov både på kort og på lang sikt. Vinstra vidaregåande skule har god statistikk både når det gjelder karakterer, antallet elever som får læreplass og gjennomføring generelt. 11

13 Tabell under viser for ordens skyld skolens tilbud innenfor de seks utdanningsprogrammene. VINSTRA VGS Utdanningsprogram 2014/ /2016 Primærsøkjarar Klasser Elevar Klasser Elevar Vg1 Elektro VG1 Elektro - YSK Vg2 Data og elektronikk Vg2 Elenergi Vg3 Dataelektronikerfaget Delsum elektrofag Vg1 Bygg og anleggsteknikk Vg2 Byggteknikk * Delsum Bygg og anleggsteknikk Vg1 Teknikk og industriell prod Vg2 Arbeidsmaskiner * DelsumTeknikk og industriell prod Vg1 Helse- og oppvekst Vg1 Helse- og oppvekst m/ysk Vg2 Helsearbeiderfag Vg2 YSK Delsum Helse- og oppvekst Vg1 Studiespesialisering Vg2 Studiespesialisering Vg3 Studiespesialisering Vg 3 Påbygg Delsum studiespesialisering Vg1 Musikk-, dans- og drama VG2 Musikk-, dans- og drama VG3 Musikk-, dans- og drama Delsum Musikk-, dans- og drama Totalsum Vinstra vidaregåande skule er opptatt av å gi sine elever et godt opplæringstilbud med god kvalitet. God kvalitet betyr at elevene får best mulig utbytte både faglig og sosialt i forhold til sine forutsetninger. Mulige justeringer innenfor dagens utdanningsprogram: VVS kan ta i bruk mulige alternative ordninger innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene for å imøtekomme elevenes ønsker og næringslivets behov. Aktuelle ordninger kan være: Kryssløp mellom utdanningsprogram Eksempel: Utdanningsprogrammene Byggfag og anleggsteknikk og Teknikk og industriell produksjon kan bruke faget Prosjekt til fordypning (PTF) i vg2 i samarbeid med lokale maskinentreprenører for å arbeide mot å bli anleggsmaskinfører. Yrkes -og studiekompetanse (YSK) innen flere yrkesfaglige utdanningsprogram. 12

14 Utvikling av dagens utdanningsprogram: Vinstra vidaregåande skule samarbeider med Midt-Gudbrandsdal næringsforening og Regionrådet i Midtdalen om å utvikle utdanningsprogrammet Elektrofag i større grad enn i dag. Vinstra vidaregåande skule arbeider med å etablere kontakter med høyskolemiljø og eventuelt bedrifter som er langt framme på teknologi internasjonalt. VVS ønsker at teknologi skal bli et stort satsingsområde med utdanningsprogrammet Elektrofag i spissen og at dette kan bli et utviklingsarbeid på tvers av skolens utdanningsprogram. 6. Livslang læring Med uttrykket livslang læring menes den opplæring og tilegnelse av kunnskaper som mennesker opplever hele livet. I mange tilfeller vil kunnskapstilegningen være basert på selvlæring og erfaringsdeling mellom kolleger og i bransje. Basert på en relativt lav grunnutdanning, er det for Midt-Gudbrandsdal likevel viktig å kunne ha formelle tilbud som formaliserer og dokumenterer kunnskap. Vinstra vidaregåande skule (VVS) skal ha en viktig rolle for å gi unge en basisferdighet. Arbeidet med etter- og videreutdanning skal bygge på dette fundamentet, gjerne fra Karrieresenteret i tett samarbeid med den videregående skolen. Det er viktig at voksnes læring blir systematisert og verdsatt. Karriere Oppland Midt-Gudbrandsdal må ha en tydelig rolle i dette arbeidet. Det er viktig at de blir en del av satsningen på skolen. Dette er viktig også for å sikre en god forankring inn i næringslivet. Denne tabellen viser NHOs kommune NM, der Midtdalen har urovekkende høy andel av befolkningen med grunnskole som det høyeste utdanningsnivå. Som en følge at dette blir det også svært lav score på høyere utdanning. 13

15 Tabellen viser regionenes fordeling på utdanningsnivå. Her vil det etter hvert bli en utflating, ettersom ungdom fullfører opplæring. Det vises nå likevel et «etterslep» Dette bildet viser at det er en viktig oppgave for regionen å kunne gi den voksne befolkning et godt grunnlag til å bli konkurransedyktig på arbeidsmarkedet. For å kunne nå målene om nok helsefagarbeidere blant annet, så må tilbudet om opplæring for voksne være til stede. Kompetanseforum sine forslag om tilbud fra Karrieresenteret Studie- og karriereveiledning for voksne, både for bedrifter og enkeltpersoner. Samarbeid med skolen om unge voksne, for å få kunne gi et bedre tilbud til drop-out-elever Næringslivstilpassede studieløp o Generell studiekompetanse for voksne o Yrkesfag o Fagskoletilbud lokalt o Vertskapsrolle for desentrale høgskoletilbud. Et fast tilrettelagt desentralt tilbud om fagskoleingeniør for elektrobransjen, gjerne gjennom Fagskolen Innlandet. Mulighet for bestilte løsninger fra næringslivet o Etterutdanninger for bygg-, anleggsbransje, helse og elektro o Muligheter for regionen å følge tilbud levert via nett/videokonferanse Et senter med en samarbeidsavtale med NAV Karrieresenteret kan være et viktig bindeledd mellom bedrifter og skolen. Det er viktig at det blir gitt mulig for lokalt næringsliv å ta utdanning/kurs/møter på et senter nær skolen. I mange tilfeller vil det være Karrieresenteret som kan gi næringene dokumenterte utdanning raskt nok, da disse kan bygge videre på realkompetanse. Opplæringstilbud i kombinasjon med arbeid Skape møteplass for regionen basert på kunnskap 14

16 7. Tilråding fra. På bakgrunn av næringslivets og samfunnets behov for øvrig, har Kompetanseforum i Midt- Gudbrandsdal følgende høringsinnspill til saka om vurdering av utdanningsprogram: Vinstra vidaregåande skule skal være viktig for et større geografisk område enn Midt- Gudbrandsdal, Skolen skal ha kvalitet i alle ledd. Det er viktig at skolen har mulighet til å endres raskt. Vinstra vidaregåande skule bør ha et bredt og attraktivt utvalg av tilbud av utdanningsprogram for studie- og yrkeskompetanse, minst på nivå med Dette betyr: o Studiespesialisering og påbygg. Studiespesialisering/allmenne fag har vært en hovedpillar ved VVS i alle år og representerer tilbudet for ca. 50 % av elevene. Studiespesialisering som utdanningsprogram er viktig både for å gi elever grunnlaget for videre/høgere utdanning, samt sikre kompetansenivået for undervisning i allmenne fag innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Næringslivet etterspør dessuten personer med høgere utdanning, bl.a. vil dette i noen grad kunne oppfylles ved tilbakeflytting til distriktet. o Bygg- og anleggsteknikk. Med tradisjonelt store næringer innen bygg og anlegg, er det jevn etterspørsel etter fagkompetanse i bransjene her. Det er nå svært stor aktivitet både i bygge- og anleggsbransjene, noe som vil pågå i flere år framover, jjfr. næringslivets vurderinger. Kompetanseforum viser til at det pr. 1. mars d.å. er inngått et stort antall intensjonsavtaler med bedrifter om læreplass. Betongnæringa står spesielt sterkt i Midt-Gudbrandsdalen, med store deler av landet som marked. Dette blir vektlagt ved Vinstra vidaregåande skule, og med oppfølging også ved Karriere Oppland Midt-Gudbrandsdal for voksne, gjennom etablert samarbeid med næringslivet og NAV. o Teknikk og industriell produksjon. Næringslivet har understreket behovet for personer med fagutdanning. Teknikk og industriell produksjon gir grunnlag for slik fagutdanning i tråd med næringslivet sitt behov. Kompetanseforum viser for en stor del til begrunnelsen ovenfor under byggog anleggsteknikk. o Musikk, dans og drama. Utdanningsprogrammet gir generell studiekompetanse. Programmet inkluderer landslinje i folkemusikk. Utdanningsprogrammet ved VVS er vurdert som kvalitetsmessig høgt, noe tilbakemeldinger fra høgere utdanningsinstitusjoner innen musikk er en dokumentasjon på. Behovet for programmet blir også underbygd av behovet for kompetanse knytta til de mange store arrangementene som kjennetegner Midt-Gudbrandsdal. o Helse og oppvekstfag. Begrunnes i den økte etterspørselen etter helse- og velferdstjenester som følge av en aldrende befolkning. Det er gjort anslag for et rekrutteringsbehov på medarbeidere pr år i helse- og omsorgssektoren i de tre kommunene i region Midt- 15

17 o Gudbrandsdal framover. Elektrofag. Energi er en sterk og omfattende bransje i hele Gudbrandsdalen, der det utdannes kandidater med fagbrev ved Vinstra vidaregåande skule. Det samarbeides godt om lærlinger og læreplasser mellom skolen, opplæringskontoret og næringslivet direkte. Etterspørsel som er påpekt, er fagkompetanse innen høgspent og energi, ikke bare elektroinstallasjon. Utdanningsprogrammet har dessuten nær tilknytting til temaet velferdsteknologi, og dermed Helse- og oppvekstfag. Fleksibelt og bredt tilbud av programområder innenfor utdanningsprogrammene på Vg2/Vg3. o Ha mulighet til å utvikle skreddersydde tilbud i samarbeid med næringslivet. o For å dekke næringslivets behov for kompetanse bør det legges til rette for å utdanne fagarbeidere i mindre grupper. Dette gjøres ved å legge til rette for faget prosjekt til fordypning på Vg1 og Vg2 og forlenge læretid og gi tilbud om eksamenstrening i programfag. Slik kan små fag bli dekket. Utvikle YSK-tilbudet (4-årig tilbud som gir yrkes- og studiekompetanse) Arbeide for å skape gode alternative løp for grunnkompetanse. Videreutvikle samarbeidet mellom OFK, VVS, næringslivet og det offentlige. Sikre livslang læring gjennom Karriere Oppland Midt-Gudbrandsdal, for å kunne gi dokumentert fagkunnskap i utvalgte næringer. Vinstra