NOTAT BAKGRUNN/STATUS NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET STATUS - NASJONAL STRATEGI FOR BIOTEKNOLOGI LEGEMIDDELINDUSTRIEN (LMI) DATO:
|
|
- Arve Borgen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOTAT TIL: EMNE: FRA: NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET STATUS - NASJONAL STRATEGI FOR BIOTEKNOLOGI LEGEMIDDELINDUSTRIEN (LMI) DATO: Legemiddelindustrien takker for muligheten til å kommentere på status for Nasjonal strategi for bioteknologi. Innspillet er relevant for satsingen på medisinsk bioteknologi og fokuset på næringsutvikling i form av økt etablering av nye, levedyktige bedrifter og økte investeringer i forskning og utvikling innenfor etablert industri. LMI anbefaler at det gjøres omfattende grep både med størrelsen på og innrettingen av eksisterende virkemidler. Status for sektoren i dag viser at det verken er helhetlig innretning eller tilstrekkelig koordinering av eksisterende virkemidler. Hovedanbefalingene i LMIs notat kan oppsummeres i følgende punkter: Det bør foretas en analyse av om de næringsrettede virkemidlene har riktige proporsjoner i forhold til forskningsinnsatsen. Rammen for eksplorativ utvikling og verifisering bør økes BIA rammen bør økes til 500 millioner, og egen andel av BIA-midlene bør øremerkes forskningsintensive unge bedrifter. (BIA-start) Risikoavlasting i form av såkorn- og venturekapital for biotekbedrifter må sikres fra Norsk helsesektor må tilrettelegges som en attraktiv arena for FoU-investeringer fra næringslivet BAKGRUNN/STATUS Regjeringens mangeårige satsing på bioteknologi i Norge har gitt utslag i fagmiljøene, og det rapporteres om økt forskningsinnsats. Bioteknologisk FoU utgjorde i 2011 i underkant av 3,8 milliarder kroner og tilsvarer 8 % av Norges totale FoU-utgifter. 1 Økningen var størst i UoH-sektoren og ved universitetssykehusene. I tillegg viser FoU-statistikker at bioteknologisk FoU i næringslivet har langt sterkere vekst enn næringslivets FoU totalt. Den økte forskningsaktiviteten har gitt resultater i form av publikasjoner og doktorgrader. Det har også vært en dobling i antall patentsøknader og lisensieringer. Medisinsk bioteknologi er det dominerende fagområdet både i UoH-sektoren og i instituttsektoren, og utgjør i nærmeste framtid den dominerende delen av bioøkonomien. Regjeringens visjon i Nasjonal strategi for bioteknologi er, gjennom økt forskning og kompetanse, å styrke verdiskaping og helse. Som ledd i dette står næringsutvikling sentralt i strategien. Det er særlig gjennom 1 Bioteknologisk FoU 2011, NIFU
2 utvikling av nye eller forbedrede produkter og tjenester at potensialet som ligger i bioteknologien kan komme samfunnet til gode. Dette kan skje gjennom å stimulere til økt etablering av nye, levedyktige bedrifter og økte investeringer i forskning og utvikling innenfor etablert industri. ETABLERING AV LEVEDYKTIGE BEDRIFTER Til tross for relativt gode offentlige støtteordninger og mangfold av virkemidler er mange lovende oppstartselskaper i dag alvorlig truet av kapitalmangel. Offentlige virkemidler finnes, og det er særlig virkemidlene FORNY, Etablertilskudd, BIA, IFO/OFU i tillegg til SkatteFUNN som benyttes av selskapene. I tillegg er det stort behov for risikokapital i form av såkorn og venture. På kapitalsiden har det imidlertid vært tørke i flere år nå. Virkemidlene innrettningen og kriteriene er ikke godt nok tilpasset den langsiktigheten bioteknologien på helsefeltet trenger. De er heller ikke innrettet slik at de stimulerer til å bygge opp nasjonal investorinteresse og -kompetanse, og utløser således heller ikke nødvendig kapital til utviklingsforløpet. I strategien heter det at innsatsen skal legge til rette for verifisering og kommersialisering gjennom en helhetlig virkemiddelutforming. I dag er det 200 mill kr (140 mill FORNY-midler, 50 mill BIOTEK2021 og 15 mill RHF-midler) som skal dekke eksplorativ utvikling fra forskning og idégenerering. Det er alt for lite og har feil proporsjoner i forhold til de pengene som går inn i forskningsinnsats, (7-14 mrd kr avhengig av hvilke tall som brukes). FORNY eller målrettede programmer for verifisering, translasjonsforskning eller pilotering må styrkes. Landsdekkende etablertilskudd tilbyr bagatellmessig støtte til oppstartsselskaper på inntil 1,6 mill kr over 3 år. Dette er en fin ordning slik at selskapene kommer i gang, men det er vanskelig å få oppfølgingsmidler hvis man ikke klarer å generere nok data på kort tid, noe som kan være svært utfordrende innenfor biomedisin som er en sektor med lange utviklingslinjer. IFU/OFU og BIA er også gode ordninger. De utgjør til sammen 685 mill kr. Biomedisin og helse har fått tildelt henholdsvis 20 og 16 prosent av disse virkemidlene. Kravene om en krevende kunde i IFU/OFU - ordningen kan være uhensiktsmessig for bedrifter som har utviklingsløp som strekker seg langt utover 3-4 år. I tillegg søker mange bedrifter ut av Norge på dette tidspunktet. Det er behov for tilgang til pasienter i kliniske studier, internasjonal ekspertise innen terapiområdet og posisjonering i forhold til private kapitalkilder. BIA prioriterer prosjekter der bedriftene har et klart uttrykt behov for økt tilgang til kompetanse på internasjonalt nivå i norske FoU miljø. Noen ganger finnes ikke et slikt egnet FoU-miljø i Norge, og bedriftene må til utlandet for i finne slik kompetanse. Dispensasjon for kravet om norsk samarbeidspartner gis imidlertid ikke i slike tilfeller. Videre er det slik at gode prosjekter som også passer inn i andre programmer avvises, selv om det aktuelle programmet allerede har tildelt prosjektmidler. På denne måten kan gode prosjekter havne mellom to stoler og risikere å ikke få midler i noen programmer til tross for konkurransedyktige og gode prosjekter. BIA tildeles kun til prosjekter om ikke kan søke på øvrige program uavhengig om det finnes midler igjen i disse programmene eller ikke. Dette er uhensiktsmessig og stenger flere gode biotek-prosjekter fra å søke på et av de viktigste virkemidlene for sektoren. Det er lite kyndig privat kapital i Norge innenfor biomedisinsk sektor. Investorer vegrer seg for å ta risiko hvis ingen andre vil investerer. En tidligfase investor vil og bør bidra til selskapets utvikling med sin forretningskompetanse. Såkornfondene kan bidra til å få opp kompetansen hos privat kapital ved å investere i tidlig fase. Såkornfondene har siden 2011 ikke hatt mulighet til å foreta nyinvesteringer, og av de fire landsdekkende såkornfondene har bare ett fond investert opptil 50% i biomedisin. Etablering av nye såkornfond pågår. Det er helt avgjørende for næringsvekst innen bioteknologi at minst ett av de nye såkornfondene dekker biomedisin. 2
3 Investinor har en meget viktig rolle å fylle i en svært sårbar fase av selskapenes utviklingsløp. På grunn av den lange utviklingstiden er det et stort behov for en investor som kan dekke gapet fra tidligfase der såkornmidler og ulik forskningstøtte er bærende frem til selskapet er klare for å tiltrekke seg rene finansielle investorer og industrielle samarbeidspartnere. I motsetning til mange andre bransjer er Investinors innretning godt egnet for biomedisinsk bransje og vis versa. Biomedisin er en tradisjonell venturenæring hvor egenkapitalinvesteringer er fulgt opp med aktivt eierskap utøvd gjennom styredeltagelse. Biomedisin en næringssektor som i større grad enn mange andre krever betydelig faglig kompetanse og nettverk for å kunne: Vurdere og selektere de mest lovende investeringsobjektene, bidra til verdiskapingen til disse gjennom aktivt eierskap og styredeltagelse samt bidra til å tiltrekke øvrige investorer og industrielle samarbeidspartnere gjennom eget nettverk, relasjoner og omdømme. Med dagens mandat har det ikke vært naturlig å satse på oppbygging av spesifikk biomedisinsk næringskompetanse. En mer målrettet kompetanseoppbygging er imidlertid nødvendig for at Investinor skal kunne spille en reel rolle for utviklingen av bransjen i Norge. LMI tror dette kan være et grep som vil bidra positivt til bransjen og samtidig bidra til å sikre staten en bedre avkastning av investert kapital. Inntil i dag har Investinor brukt penger på kun to biotek-selskaper. Dette er altfor lite med tanke på den underskogen av lovende selskaper som finnes. Investorer, inkludert farmasøytisk industri, er villige til å ta risiko hvis de vet at uttellingen blir stor hvis de lykkes. For å stimulere til høyere risikotaking i innovasjon og FoU burde man, som i mange andre land, innføre skatteincentiver for investeringer i pre-kommersielle FoU-tunge selskaper. Inven2, Norges største TTO rapporterte i 2012 om 30 nye lisensieringer, men etablerte bare ett selskap. Bakgrunnen for dette er manglende utsikter til kapital for nye selskaper. Hvis ikke dette bildet endres, evner man ikke å nå visjonen om økt verdiskapning basert på bioteknologisk forskning. LMI anbefaler at det gjøres omfattende grep både med størrelsen på og innrettingen av eksisterende virkemidler. Beskrivelsen over viser at det verken er helhetlig innretning eller tilstrekkelig koordinering av eksisterende virkemidler. Det bør foretas en analyse av om de næringsrettede virkemidlene har riktige proporsjoner i forhold til forskningsinnsatsen. Rammen for eksplorativ utvikling og verifisering bør økes BIA rammen bør økes til 500 millioner, og egen andel av BIA-midlene bør øremerkes forskningsintensive unge bedrifter. (BIA-start) Risikoavlasting i form av såkorn- og venturekapital for biotekbedrifter må sikres fra INVESTERINGER I BIOTEKNOLOGISK FORSKNING OG UTVIKLING INNENFOR ETABLERT INDUSTRI Nesten samtlige nye medisiner og vaksiner basert på bioteknologi forskes fram og utprøves i regi av legemiddelindustrien. Utprøvingen skjer i nært samarbeid med helsetjenesten gjennom kontrollerte kliniske studier, og det er derfor svært viktig at norsk helsesektor er en attraktiv arena for slike studier. Økende grad av persontilpasset behandling er under utvikling. Dette fordrer genetiske eller biologiske markører, både for diagnostikk, seleksjon og behandling av riktig pasientpopulasjon. Translasjonsforskning er derfor viktig for biomedisinsk industri, og radiumhospitalet har i konkurranse med mange 3
4 forskningssteder i verden, blitt sertifisert av globale legemiddelaktører til å være et slikt senter for translasjonsforskning. Mange sykdommer har i dag utilfredsstillende eller manglende behandling, og vi trenger nye kostnadseffektive og trygge legemidler. Økende press på sykehussektoren i årene som kommer vil føre til etterspørsel etter bedre forebygging av sykdom og behandlinger som gjør at folk kan leve gode liv med kronisk sykdom. I stedet for å være sengeliggende pasienter, kan de syke fungere både privat og i arbeid. Utfordringene i helsetjenesten framover betyr også en mulighet for økt næringsutvikling, der Norge har gode forutsetninger og bør bidra med løsninger og samtidig skape verdier i form av norske arbeidsplasser og inntekter. Kliniske studier er avgjørende for å bringe nye behandlingsmetoder til markedet, gi helsepersonell kjennskap til og erfaring med den nye teknologien og for å gi beslutningstakere et godt dokumentasjonsgrunnlag for prioritering og innføring av ny behandling. Utprøvende behandling av ny teknologi er et viktig tilbud til norske pasienter som må ivaretas. Klinisk forskning viktig for å opprettholde kvaliteten på helsetjenestene. Etter flere år med kraftig reduksjon, viser tallene at antall søkte kliniske studier i Norge øker igjen 2. Det er imidlertid for tidlig å konkludere med at dette er en varig økning, og det er viktig at vi fortsetter arbeidet for at norsk helsevesen skal fremstå som en attraktiv partner. Ved å ha en overordnet politikk som stimulerer helseforetakene til å tilrettelegge for og avsette ressurser til denne viktige forskningen, kan vi bidra til at den positive trenden blir varig til gode for både helsetjeneste og pasienter. En økt aktivitet vil bety økte FoU-investeringer fra næringslivet, og bety opprettholdelse av arbeidsplasser tilknyttet FoU-relatert arbeid i etablerte selskaper. Den globale legemiddelindustrien er i endring, og økt globalisering og konsolidering truer norske arbeidsplasser. Samtidig utvikles de nye produktene i økende grad i samarbeid med akademia og små biotekselskaper. Vitenskapelig ekspertise og lovende produktforløpere etterspørres av globale, tunge aktører, og Norge med sitt kunnskapsgrunnlag og store underskog av selskaper burde være godt posisjonert for å møte disse endringene. Konkurransen om de globale forskningsinvesteringene fra næringslivet er imidlertid stor, og flere land iverksetter målrettede satsinger for å tiltrekke seg investeringene. For å være attraktiv samarbeidspartner, er infrastruktur og kultur for samarbeid med næringslivet viktige elementer i tillegg til vitenskapelig ekspertise. Foruten ved NTNU, mangler vi dette både ved universiteter og i helsetjenesten. Forsknings- og innovasjonssystemene måler og belønner forskningsinnsats i form av publikasjoner eller uteksaminering av doktorgrader. Dette er nødvendigvis ikke det primære målet med oppdragsforskning og anvendt samarbeidsforskning, noe som fører til at denne typen av forskning blir nedprioritert. Virkemidlene, og da spesielt RHFenes forskningsmidler bør benyttes til å stimulere økt samarbeidsforskning. Dette vil bidra til kulturendring og på sikt føre til økte FoU-investeringer fra næringslivet. I dag investerer LMIs medlemmer ca 1 milliard i FoU. Industrien ønsker at investeringene i Norge skal økes betraktelig. For å bedre samarbeidsforskningen i helsetjenesten anbefaler LMI følgende: Insentiver for helseforetaket: 2 Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien
5 Deltagelse i kliniske intervensjonsstudier må inngå i tellekantene/måleparametene og må være utløsende for overføring av forskningsmidler på linje med annen type forskning ved helseforetaket. Det må spesifikt rapporteres om hvor mange studier som gjøres og antall pasienter som inngår. Det må opprettes flere delte stillinger mellom forskning og klinikk slik at klinikere får avsatt den nødvendige tiden som kreves i kliniske intervensjonsstudier. Regelmessige kontaktmøter mellom R&D (industri) og sykehus bør gis legitimitet i foretakenes samhandlingsstrategi, slik at man sammen og i forkant kan drøfte forskningsprosjekter. Dette vil gjøre at sykehusene kan få en formening om hvilke studier som kan komme det neste året og at industrien kan få opplysninger om hvilke type studier sykehusene kan gjøre og som man vil prioritere. Insentiver for studiepersonell: Det må avsettes tid til forskning og medvirkning i kliniske intervensjonsstudier i tjenesteplanen. Studieaktivitet må bli en integrert del av den kliniske hverdagen. Deltagelse i kliniske studier bør godkjennes som tellende timer i spesialistutdanningen, eventuelt bør man stille krav om kjennskap til klinisk forskningsaktivitet i spesialistutdanningen. Medvirking som ansvarlig (PI/co-PI) for kliniske intervensjonsstudier bør telle som x-antall valgfrie kurs. Eventuelt overskudd fra oppdragsforskning bør øremerkes et fond for videre og etterutdanning/egen forskning. Tilretteleggelse av infrastruktur som fremmer oppdragsforskning: Det må etableres legitime samarbeidsforum for informasjonsutveksling om mulige forsknings/utprøvingsprosjekter. Det må etableres tydelige prosesser med klare ansvarsområder for de involverte aktørene, med tilhørende ressursallokering og ansvarsfordeling. Tidsrammer for ulike oppgaver og milepælsmålinger vil være et viktig styringsredskap av oppdragsforskningen ved foretaket, og vil samtidig gi forutsigbarhet for forskningsprosjektet. Serviceavdelinger må på en bedre måte bli en integrert del av oppstarts- og gjennomføringsprosessen. Utnyttelse av data fra registre, biobanker og elektroniske pasientjournaler for forskning: Tilrettelegging for samarbeidsprosjekter mellom helseindustri og helsemyndigheter som etterspør helseøkonomiske data, og lang tids sikkerhets- og effektdata er nødvendig. Samarbeidsavtaler og retningslinjer må etableres. De norske kvalitetsregistrene må styrkes blant annet med helseøkonomiske data. 5
Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling
Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Sammendrag Oslo Cancer Cluster takker for muligheten til å gi innspill til Forskningsrådets satsing: HelseOmsorg21. Oslo Cancer Cluster ønsker å fremme behovet for
DetaljerHelse som vekstnæring Monica Larsen
Helse som vekstnæring 10.04.2018 Monica Larsen Hva skal jeg snakke om Makroperspektiv Dagens verdiskaping i helseindustrien Særtrekk for helseindustrien Framtidig posisjonering/arbeid med ny stortingsmelding
DetaljerDAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR
DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING
DetaljerForskning og innovasjon i farmasøytisk produksjon. Legemiddelindustriforeningen, LMI 16. juni 2010
Forskning og innovasjon i farmasøytisk produksjon Legemiddelindustriforeningen, LMI 16. juni 2010 Legemiddelindustrien i Norge Ca. 4000 ansatte (ca 3000 i produksjonsfirmaene) 10 selskaper produserer i
DetaljerFelles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien. Ålesund, Karita Bekkemellem
Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien Ålesund, 31.1.2019 Karita Bekkemellem Har vi råd til å la være å satse på norsk helsenæring? Taktskift i Helseindustrien Helsenæringens verdi
DetaljerNettverksarbeidet ved OUS
Nettverksarbeidet ved OUS Nettverksleder/prosjektkoordinator Carin Granlund Enhet for utprøvende kreftbehandling Seksjon for klinisk kreftforskning og kompetanseutvikling Agenda Bakgrunn Formål og organisering
DetaljerVirkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk
Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia
DetaljerBiotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling
Norges forskningsråd Vår ref.: 26625/BE/LMI-NI Oslo, 27.11.2009 Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Legemiddelindustrien (LMI) takker for anledningen
DetaljerNasjonal strategi for bioteknologi Biomedisin som satsningsfelt
BioMedisinsk Innovasjon (BMI) Industri og Energi (LO) Inven2 Legemiddelindustriforeningen (LMI) Norsk Biotekforum Norsk Industri Nansen Neuroscience Network (NNN) Oslo Cancer Cluster (OCC) Oslo Medtech
DetaljerKommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?
Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro
DetaljerHelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015
HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er
Detaljer1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l
Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten
DetaljerHelse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU
Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,
DetaljerFORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER?
FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? KARL-CHRISTIAN AGERUP PRESENTASJON TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN MARS 2015 MITT UTGANGSPUNKT Offentlig finansiert forskning og utvikling (F&U) skal
DetaljerDet medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU
Det medisinske fakultet Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Samfunnsoppdrag: Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene
DetaljerOrganisering av FoU for helse og omsorg
Forskning for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren i Forskningsrådet 7. desember 2009 Trond Knudsen Innovasjonsdivisjonen, Forskningsrådet Organisering av FoU for helse og omsorg Vitenskapsdivisjonen:
DetaljerFoU. undersøkelsen 2017
FoU undersøkelsen 2017 Legemiddelindustrien (LMI) i Norge Hvert år gjennomfører LMI en undersøkelse om forskning og utvikling (FoU) som resulterer i FoU-rapporten. Årets rapport inneholder tall fra 2016,
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerSesjon 2: Klinisk forskning. Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU
Sesjon 2: Klinisk forskning Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU Kort innledning ved dekanene Innlegg ved professor/overlege Ole Solheim, NTNU/St. Olavs hospital Innlegg ved
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens
DetaljerBehov for industri- initierte legemiddelstudier på barn. Forskning innen legemidler til barn 10. juni 2010 Monica Kjeken
Behov for industri- initierte legemiddelstudier på barn Forskning innen legemidler til barn 10. juni 2010 Monica Kjeken Til bruk hos barn Behov for legemiddelstudier på barn? Barn har krav på dokumentert
DetaljerUtfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program
Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for
DetaljerNOTAT. Oppsummering av LMI sine overordnede standpunkter. Til: Helse og Omsorgsdepartementet Fra: Legemiddelindustrien (LMI) Dato: 31.08.
NOTAT Til: Helse og Omsorgsdepartementet Fra: Legemiddelindustrien (LMI) Dato: 31.08.2014 Saken gjelder: Innspill til legemiddelmeldingen på området forskning, innovasjon og næringsutvikling fra Legemiddelindustrien
DetaljerVerdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)
Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.
DetaljerMedisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling
Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem
DetaljerBlå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring
Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene
DetaljerForskning og utvikling hvorfor er kliniske studier et viktig satsingsområde for LMI Katrine Bryne Lov og Bransjekurs 2018
Forskning og utvikling hvorfor er kliniske studier et viktig satsingsområde for LMI Katrine Bryne Lov og Bransjekurs 2018 Agenda 1. Politiske prosesser 2. Industriens globale pipeline & hva er en klinisk
DetaljerVERDIEN AV INDUSTRIFINANSIERTE KLINISKE STUDIER I NORGE ARENDAL 17. AUGUST 2017
VERDIEN AV INDUSTRIFINANSIERTE KLINISKE STUDIER I NORGE ARENDAL 17. AUGUST 2017 ÉN GOD NYHET Industrifinansierte kliniske studier gir en «vinn-vinn-vinn-vinn»-situasjon Pasientene får tilgang til nye og
DetaljerInnovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter
Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerBioVerdi. Slik kan bioøkonomi bli vår nye olje. Rapportlansering. 20. mai 2014. Ole Petter Ottersen
Slik kan bioøkonomi bli vår nye olje Rapportlansering. 20. mai 2014. Ole Petter Ottersen Bioøkonomien på den nasjonale og globale agenda Prosjektet kort fortalt Industriell biotek Marin sektor Landbruk
DetaljerStortingsmelding nr. 18 Helsenæringen
Stortingsmelding nr. 18 Helsenæringen Norwegian Smart Care Cluster Fra marked til industri! Arild Kristensen, daglig leder www.smartcarecluster.no Trygghet og sikkerhet Behandling og pleie Sosial kontakt
DetaljerNorsk farmasøytisk produksjon
Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i
DetaljerHELSE porteføljen i SkatteFUNN
HELSE porteføljen i SkatteFUNN 14. Januar 2010 Are Kristiansen SkatteFUNN Oversikt SkatteFUNN HELSE porteføljen Bidrar SkatteFUNN til økt forskning for innovasjon i helsesektoren? Bidrar skattefunn til
DetaljerHELSENÆRINGENS VERDI. HelseOmsorg mai 2017 Erik W. Jakobsen
HELSENÆRINGENS VERDI HelseOmsorg21 31. mai 2017 Erik W. Jakobsen HELSENÆRINGENS VERDI Hovedbudskap 1. Høy vekst i hele helsenæringen 2. Næringens FoU-innsats opp 25 prosent til over 2,25 milliarder kroner
DetaljerMedisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson
Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses?
DetaljerInnledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim
Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor
DetaljerForskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus
1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin
DetaljerOm sykehusenes rolle for utvikling av life science
Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:
DetaljerDette ønsker vi å formidle:
Dette ønsker vi å formidle: 1. Økt tilgang på finansiering før såkornfasen 2. Støtt TTO ene frem til de er selvfinansierende 3. Åpen innovasjon kan bidra til økt verdiskapning av FoU resultater både i
DetaljerLegemiddelindustriens rolle i helseforskningen. GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken
Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken LMI har som mål å styrke forskning, produksjon og næringsutvikling på legemiddelområdet i Norge Norsk grunnforskning
DetaljerHva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010?
Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010? Omtaler: Handlingsplanen 2010-2020 Prosjekter Forskningsrådet torskeoppdrett Innovasjon Norges aktiviteter torskeoppdrett Investeringer i torskeoppdrett
DetaljerINNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn
NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett
DetaljerVERDISKAPING I HELSENÆRINGEN
VERDISKAPING I HELSENÆRINGEN Bergen Næringsråd 25. oktober 2016 Erland Skogli Landets mest ambisiøse næring: 8 av 10 bedrifter i helsenæringen har internasjonale ambisjoner 40% 35% Hva er virksomhetens
DetaljerForskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør
Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter
DetaljerRegionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd
Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd
DetaljerInnovasjon Norges muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien
Innovasjon Norges muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Skog og Tre 2012 Per Niederbach, Divisjonsdirektør The gap flere mennesker, mindre ressurser 9 mrd mennesker i 2050 øker
DetaljerFinansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet
Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative
DetaljerVERDIEN AV INDUSTRIFINANSIERTE KLINISKE STUDIER I NORGE A R E N D A L 1 7. A U G U S T
VERDIEN AV INDUSTRIFINANSIERTE KLINISKE STUDIER I NORGE A R E N D A L 1 7. A U G U S T 2 0 1 7 ÉN GOD NYHET Industrifinansierte kliniske studier gir en «vinn-vinn-vinn-vinn»-situasjon Pasientene får tilgang
DetaljerFagråd Kommersialisering av Teknologi. Strategiplan. September 2015
Fagråd Kommersialisering av Teknologi Strategiplan September 2015 1 Teknologihovedstaden «Genibyen» «Nordens Silicon Valley» «Nordens beste studentby» «Norges vennligste by» «Landets største universitet»
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik
Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi
Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
DetaljerStrategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet
Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av
DetaljerForskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerVERDISKAPING I HELSENÆRINGEN. NHO 13. mai 2016 Erik W. Jakobsen
VERDISKAPING I HELSENÆRINGEN NHO 13. mai 2016 Erik W. Jakobsen Hovedbudskap 1. Helseindustrien nøkkel til redusert sysselsettingsvekst i behandlingsleddet 2. 11 prosent omsetningsvekst i 2015 - Mot et
DetaljerSt. Olavs Hospital - FORSKNING
St. Olavs Hospital - FORSKNING hvorfor? hvordan? Siv Mørkved Forskningssjef St. Olavs Hospital Seminar for styret i Helse Midt-Norge RHF vedr. forskning 02.03.2011 Forskning kvalitet og pasientsikkerhet
DetaljerVi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør
Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for
DetaljerKliniske studier forventninger til NorCRIN
Helse- og omsorgsdepartementet Kliniske studier forventninger til NorCRIN Maiken Engelstad, Ph.D. MPH, Spesialisthelsetjenesteavdelingen NorCRIN brukermøte mandag 25. september 2017 Forventninger - oppsummert
DetaljerFornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling 2004-2013. Creating Green Business together. www.oreec.no
Fornybar energi og miljøteknologi Status og utvikling 2004-2013 Litt om rapporten I Norge er det 1.777 selskaper med en omsetning på 171 mrd kroner og verdiskaping på 69 mrd kroner innen fornybar energi
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 030-2013 REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST 2013-2016 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
DetaljerIT og helse det går fremover
IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)
DetaljerHva gjør Forskningsrådet for å fremme brukermedvirkning i helseforskning?
Hva gjør Forskningsrådet for å fremme brukermedvirkning i helseforskning? Mari Nes Avdeling for helse Brukermedvirkning i forskning, fra ord til handling Oslo, 4. november 2014 HelseOmsorg21 Økt brukermedvirkning
DetaljerKUNNSKAPSBEDRIFTENS LIVSLØP - fra ide til etablert bedrift
01001000010001 010100011101000101 01001000010001010100011101000101 01001000010001 010100011101000101 010010000100010 10100011101000101 01001000010001010100011101000101 01001000010001010100011101000101
DetaljerKvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering
DetaljerElektronisk innhold - for modernisering og nyskaping
Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk
DetaljerForslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18
Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst
DetaljerVerktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF
om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv
DetaljerLegemiddelindustrien. Hva skal til for å lykkes og hvor er vi om 5 år? Karita Bekkemellem
Legemiddelindustrien Hva skal til for å lykkes og hvor er vi om 5 år? 10.01.2017 Karita Bekkemellem Hvem er legemiddelindustrien i dag? Bransjeorganisasjon for 60 medlemmer Både internasjonale «Big Pharma»
DetaljerForskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.
Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
DetaljerNy vår for innovasjon i offentlig sektor?
Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Trond Knudsen, Forskningsrådet Vannforsk: FoU: Behov og strategi innen vannsektoren, Oslo 19.4.2012 Forskningsrådet har en nøkkelrolle i det nasjonale forsknings-
DetaljerProgramstyret for FUGE
Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)
DetaljerInnledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4
Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerFinansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet
Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren
Detaljer«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss
«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet
DetaljerAktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.
Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.2014 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver Finansiere der vi skaper
DetaljerHva kan Norge lære av Danmark fra et sykehusperspektiv? Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning
Hva kan Norge lære av Danmark fra et sykehusperspektiv? Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Fremtidig utvikling av OUS Forbedret behandling og forskning I moderne bygg Til en
DetaljerForskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013
Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU
DetaljerSAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 17.06.16 SAK NR 045 2016 OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2017-2020 Forslag til VEDTAK: 1. Styret holder fast ved den skisserte opptrappingen
DetaljerHandlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017
Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan
DetaljerHvorfor skal industrien velge Norge? fortrinn og begrensninger
Hvorfor skal industrien velge Norge? fortrinn og begrensninger Nasjonalt Forskningsseminar om Legemidler til Barn 27. jan 2011 Lorna J Knapstad, Head of Clinical Operations, GlaxoSmithKline Agenda Industristudier
DetaljerVirkemidler for omstilling av biobaserte næringer
Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø
DetaljerPolicy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør
Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig
DetaljerTeknas politikkdokument om helse VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening
Teknas politikkdokument om helse VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE 23.03.2017 Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Politikkdokument om helse Tekna mener at: Norge skal ha en offentlig finansiert helsetjeneste,
DetaljerHandlingsplan innovasjon 2013 2014
Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid
DetaljerVERDISKAPING I HELSENÆRINGEN. NHO 13. mai 2016 Erik W. Jakobsen
VERDISKAPING I HELSENÆRINGEN NHO 13. mai 2016 Erik W. Jakobsen Hovedbudskap 1. Helseindustrien nøkkel til redusert sysselsettingsvekst i behandlingsleddet 2. 11 prosent omsetningsvekst i 2015 - Mot et
DetaljerNæringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016
Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til
DetaljerKommersialisering av teknologi
Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen
DetaljerHøringssvar til NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid Næringslivets tilgang til kapital
Akademikernes høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementets høring om NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid Næringslivets tilgang til kapital Høringssvar til NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid
DetaljerDer forskning og innovasjon gjør stor forskjell
Der forskning og innovasjon gjør stor forskjell Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør innovasjon Konteksten: kunnskap, omstilling, sysselsetting, digitalisering, lavutslipp, internasjonalisering
DetaljerSTRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling
STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-
DetaljerFoU-strategi for Telemark 2013-2016
FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap
DetaljerHvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg. Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon
Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon Innovasjon i helsesektoren; nordisk oversikt Tydelighet i nasjonale prioriteringer
DetaljerOffentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd
Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men
Detaljer