matnyttig Vil forske på vekster fettmålinger Forskningsbasert innovasjon Storsatsning på marin bioteknologi 40 år i år

Transkript

1 matnyttig Et nyhetsblad fra Nofima Nr Vil forske på Mange fordeler gamle oljemed sikrere vekster fettmålinger Storsatsning på marin bioteknologi 40 år i år Forskningsbasert innovasjon

2 Verdiskaping i hele verdikjeden Innsikt i globale mattrender, kunnskap om forbrukerne, maten og dens komponenter er viktige faktorer for å lykkes med innovasjon i blå og grønn sektor. TEKST: WENCHE AALE HÆGERMARK FOTO: KJELL MEROK KONTAKT: GUNHILD.AKERVOLD.DALEN@NOFIMA.NO I dag lykkes kun én av ti innovasjoner. Det er viktig å redusere risikoen og nøkkelen til risikoreduksjon er kunnskap. - Å drive innovasjonsprosesser med utgangspunkt i vår forskningskompetanse er helt i tråd med hvordan vi ønsker å bidra til et konkurransedyktig norsk næringsliv, forteller Nofimas konsernsjef Øyvind Fylling- Jensen. Stort behov for forskningsbasert og åpen innovasjon Verdien av gode nettverk er stor. Gjennom åpne innovasjonsprosesser med tett samarbeid og dialog øker forutsetningene for å lykkes. I løpet av de siste årene har Nofima ledet store innovasjonsprosesser for flere bransjer innen både blå og grønn sektor: Kornbransjen satser på verdiskapning gjennom åpen innovasjon Fiskeri- og havbruksnæringen ønsker å utvikle nye middagsretter med fryste pillede reker. Norske sjømatbedrifter har som mål å skape lønnsomme og varige konkurransefortrinn gjennom både nye fiskekonsepter for dagligvaresektoren og nye forretningsideer for mer sjømat i fastfood-markedet. Prosjektet InnovaFish har utviklet et nytt konsept for fisk til storkjøkkensektoren. Her blir lavprisede fiskebiter satt sammen til ett stykke med en ny teknologi, og presentert sammen med grønnsaker. Forbrukerundersøkelser foretatt på denne type retter i kantiner både i Norge og Sverige tyder på at dette er ønsket av forbrukerne. - Vi er dessuten i startfasen for et verdikjedeprosjekt for kjøttbransjen med fokus på teknologiinnovasjon. Vi mener at et slikt prosjektet vil åpne muligheter for verdiskaping i kjøttbransjen, sier Gunhild A. Dalen, områdedirektør for kommunikasjon og produktutvikling i Nofima. Forbrukerne i fokus Mens det meste av tradisjonelt innovasjonsarbeid retter seg mot produktutvikling, er det sjelden at denne delen gir den største økonomiske gevinsten. De største mulighetene finnes ofte i forretningsmodellen. - Det er viktig å ha klare mål - og å ta utgangspunkt i forbrukernes behov. Ved å starte med å søke svaret på Hvorfor det finnes et behov fremfor å spørre Hva er produktideen flytter vi fokus fra den tradisjonelle produktutviklingen til å åpne for innovasjon i flere innovasjonsdimensjoner. Den største verdiskapingen viser seg å være knyttet til innovasjon i andre dimensjoner, som nye nettverk, nye servicekonsepter og nye forretningsmodeller, sier Hilde Skotland Mortvedt, strategisk programleder for innovasjon og nyskaping hos Nofima. Verdiskaping i kornbransjen gjennom åpen innovasjon Tøff konkurranse fra utenlandske aktører øker behovet for nyskapning i norsk kornbransje. I det åpne innovasjonsprosjektet ledet av rådgiver Camilla Grefsli i Nofima, var målet å utvikle konkrete forretningsmuligheter. Observasjonsstudier og intervjuer, i både inn- og utland, er brukt for å skaffe innsikt som i sin tur inspirerer til mange ideer. De ti forretningsmulighetene har fått navnene; Brød rett fra jobben, Delikatessebakeren, Bakeprat, Sprøbrød, Skolematboksen, Frokostbyggesett, Kakebakebyggesett, Kakegave, Bøttedeig og Automatbakeren. Du kan lese mer om prosjektet på søk: cerealfagdagen 2011 Nye rekeprodukter til det norske markedet Norske forbrukere kjøper gjerne fryste pillede scampi og serverer til middag. Norske fryste og pillede reker er derimot vanskeligere å oppdrive. Dette ønsker næringen å gjøre noe med. Forsker Morten Matnyttig er et nyhetsblad fra Nofima Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein-Gunnar Bondevik, bondevik@nofima.no Redaktør: Wenche Aale Hægermark, wenche.aale.hagermark@nofima.no I redaksjonen: Reidun Lilleholt, Irene Midling Andreassen, Thomas Rosnes og Wenche Aale Hægermark Abonnement: Abonnementet er gratis! Liv Bakke, liv.bakke@nofima.no Layout og trykk: Follotrykk AS Opplag: 6800 Forsidefoto: Kjell J. Merok, Marealis AS, Reidun Lilleholt Nofima er et forskningskonsern som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Nofima er delt i forretningsområdene Nofima Marin, Nofima Mat, Nofima Ingrediens og Nofima Marked. Konsernet har hovedkontor i Tromsø, og virksomhet i Bergen, Stavanger, på Ås, Averøy og Sunndalsøra. Adresse: Matnyttig, Osloveien 1, 1430 Ås, Tlf: Kontakt hovedkontoret: Nofima, Muninbakken 9-13, Breivika, Pb 6122, 9291 Tromsø, tlf: e-post: nofima@nofima.no 2 Matnyttig nr l

3 Heide i Nofima har ledet prosjektet der målet er å utvikle nye middagsretter med fryste pillede norske reker som en viktig ingrediens. - Dette produktet er lite kjent for norske forbrukere, og det er derfor viktig å undersøke hvordan forbrukerne vil oppfatte fryste pillede reker som produkt til ulike anvendelser. Vi har utviklet oppskrifter og prøvd ut middagsretter med reker blant forbrukere, og deretter valgt ut de rettene som har størst potensial. Produktene er nå lansert i norsk dagligvare og oppskriftene er tatt i bruk blant annet på emballasje og i oppskriftshefter, sier Heide. Han legger til at langt mer informasjon blir tilgjengelig når prosjektet avsluttes i mai. Nye fiskekonsepter for dagligvaresektoren Både sjømatnæringen og helsedirektoratet ser gjerne at vi spiser mer sjømat. Forbrukerne ønsker hurtig, enkel ferdigmat som smaker godt - og spennende, mangfoldige og sofistikerte måltidsopplevelser. - Basert på forbrukerinnsikt og kundeforståelse var vårt mål i dette prosjektet å utvikle nye produktkonsepter og forretningsmuligheter som aktører i bransjen ønsker å realisere. Et større utvalg av attraktive fiskeretter i dagligvaresektoren, kan gi økt forbruk av fisk hos befolkningen og økt lønnsomhet for næringen, sier prosjektleder og forsker Jorunn S. Hansen i Nofima. Ni nye forretningsmuligheter er utviklet: Fiskedisken AS, Gourmetfarse, Fiskesuppekit, Påleggsfisken, Grillfisken, Fredagsfiskemiddag, Gran Cru, Skattekisten og Artic Adventure. Du kan lese mer om pro- sjektet og forretningsmulighetene på søk: nye fiskeretter Ti ideer for mer sjømat i fastfoodmarkedet Det er langt mellom sjømatrettene i hurtigmatbransjen. Gjennom blant annet observasjonsstudier av forbrukere på farten fant prosjektgruppa, ledet av rådgiver Britt Signe Granli i Nofima på Ås, frem til innsikter og plattformer som la grunnlaget for idégenereringen. De ti konseptideene har fått følgende titler: Autowraps, Bra for barn i bil, Den røde hummer, Fingerfiskemat, Suppe på pinne, Fiskespisedagen, Enhåndsfiskekaker, Kjølepostboksen, Fisk på hjul og Fiks ferdig fisk. Mer om prosjektet finner du på søk: ideer sjømatbransjen Globale hendelser påvirker norsk matindustri - Råvarepriser, miljø, maktforskyving i verdikjedene og fokuset på helse er noen av dagens utfordringer og trender. Det faktum at norske råvarer er naturlige, sunne og trygge gir både nasjonale og internasjonale muligheter. Men det krever også nytenking og muligheten for å lykkes er langt større når innovasjonsarbeidet åpnes opp, sier konsernsjef Øyvind Fylling-Jensen. Han avslutter med å rose Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter som har stått for finansiering av prosjektene for henholdsvis blå og grønn sektor. Det har stor betydning at fondene ser verdien av å satse på åpen innovasjon for å vise mulighetene for industrien fremover. Blått og grønt i samme hus Gjesteskribent Finn Bergesen jr. Samspill for verdiskaping Vi er god på mye i dette landet vårt. I festrus etter VM i Holmenkollen renner nasjonalfølelsen over. Vi er god i idrett, og media presser det innover oss i timer og spaltemetre uten ende. Men vi er god på andre ting også. Forskning for eksempel. Det betyr så uendelig mye mer for vår verdiskaping og våre arbeidsplasser enn folk som går fort på ski. Det faktum er ikke på medias spiseseddel. Det er også et faktum at der hvor vi har et sterkt næringsliv har vi også god forskning. Lille Norge, er en stormakt på havet. Skipsfart og fiskeri har i generasjoner vært blant de mest sentrale næringene i verden, og i siste generasjon har akvakultur samt olje og gassutvinning fra kontinentalsokkelen vært sterke næringer. Et landbruk i omstilling og viktig matvareindustri er ikke så sentralt internasjonalt, men en betydelig jobb er gjort i Norge, og det skulle forskning til. Selv om vi er flinke på enkeltprestasjoner har ikke samarbeid alltid stått sentralt for oss nordmenn. Vi er alltid flinkere i individuelle idretter enn i lagidretter. Damehåndball er et hederlig unntak. Innenfor forskning er Nofima et godt eksempel på mye framifrå forskning, og et målbevisst arbeid vil vise at samspill og synergier skal gi enda bedre resultater. Etter å ha vært med på å legge grunnlaget for Nofima for noen år siden, kom jeg inn som styreleder i fjor sommer. Jeg er imponert over det arbeidet som gjøres for å utvikle en felles kultur og for å fremme god forskning. Siden årsskiftet er Nofimas virksomhet på Ås samlet i Osloveien 1. Bygningen som tidligere huset Nofima Mat, er utvidet, og Nofima Marin med kompetanse innen blant annet ernæring, avl, sjømat, oppdrett, fiskehelse og molekylærbiologi har flyttet inn. Med denne samlokaliseringen har ikke bare ansatte, men også forskning fra hav og land kommet nærmere hverandre. Flere forskningsmiljøer kan jobbe mer tverrfaglig, synergiene blir synligere og det blir enklere å utnytte den kompetansen som nå finnes samlet. I Norge har vi sterke miljøer innenfor både blå og grønn sektor som etterspør Nofimas kompetanse. God forskning og et sterkt næringsliv er gode forutsetninger for økt verdiskaping, og for utvikling av stabile og gode arbeidsplasser. Min visjon er at Nofima i større utstrekning skal bli brukt av utenlandske oppdragsgivere. Matnyttig nr l 3

4 Storsatsing på marin bioteknologi Nofimas bioprosesshall i Tromsø skal samlokaliseres med den nye Bioparken som etableres i Kaldfjord utenfor Tromsø og utvides fra 150 til rundt 1000 kvadratmeter. TEKST: WILHELM SOLHEIM FOTO: MAREALIS AS KONTAKT: EVEN.STENBERG@NOFIMA.NO Med utvidelsen får bedrifter mulighet til å løfte det man gjør i laboratoriene ett trinn lenger enn det man kan gjøre i dag i Nofimas bioprosesshall. Fra produksjon i forsøksskala til en større bredde av produkt- og prosessutvikling, både i forsøksskala og liten industriskala. - Marin bioprospektering handler om kartlegging av hvilke aktive stoffer som finnes i marine arter. Marin bioprosessering handler om å ta steget videre, slik at forskningen ender opp i nye produkter. Det kan den nye hallen hjelpe bedriftene med. Prosesshallen skal være et tilbud til industriaktører ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt, sier prosjektleder Even Stenberg i Nofima. RDA Troms har bevilget 22 millioner kroner til utvidelsen. RDA er en støtteordning som kom i stand da ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift forsvant. Totalt budsjett er på 26 millioner kroner. Flaskehals Marin bioteknologi har vært et satsingsområde i Tromsø-regionen siden Satsingen har gitt Norge et internasjonalt ry innen marin bioteknologi, og har ledet til en bredere satsing og nasjonale strategier for bærekraftig verdiskaping. - Vi ser framveksten av en ny marin bioindustri som baserer seg på vitenskapelig kompetanse, men som ikke har egne ressurser til langsiktig prosessutvikling og markedsarbeid. I overgangen fra laboratorium til industri trenger bedriftene å prøve ut prosessene sine i større skala. For mange bedrifter er dette en flaskehals for videre utvikling, sier Stenberg. Bioprosesshallen planlegges åpnet senere i år. Rekeskall Biotek-selskapet Marealis AS arbeider med å utvikle produkter basert på rekeskall. Forsøk viser at rekeskall inneholder stoffer som virker blodtrykksdempende. I arbeidet med å utvikle kommersielle produkter har selskapet brukt Nofimas prosesshall. - Tilgang til prosesshallen er helt avgjørende for oss. Den har gjort oss i stand til å sjekke at prosessene fungerer og til å produsere opp mindre kvantum. Den nye, utvidede prosesshallen betyr at vi kan teste ut produksjonen i mye større skala. De første storskala produksjonene kan gjøres ved det nye bioprosesseringsanlegget og det betyr også en risikoavlastning for oss, sier daglig leder Jaran Rauø i Marealis AS. Bioparken Industri-Bioparken Tromsø skal etableres i Kaldfjorden utenfor Tromsø. Siva, eid av Nærings- og handelsdepartementet, vil gjennom et datterselskap eie bygget på 7000 kvadratmeter. Staten og privat næringsliv skal investere rundt 250 millioner kroner i den nye parken. Skal se på EUs fiskeripolitikk Et nytt forskningsprosjekt skal utvikle et nytt, alternativt forvaltningsregime for ansvarlige fiskerier i EU. Forskere fra hele Europa skal snu hver stein i EUs fiskeripolitikk. De skal vurdere hva som fungerer, alternative måter å gjøre ting på, sammenligne resultater og utforme forslag til et alternativt forvaltningsregime. Nofimas viktigste oppgave blir å gå gjennom data fra dagens EU-fiskerier. Ut fra datamaterialet skal forskerne prøve å beskrive virkningene av EUs fiskeripolitikk. - Faglig sett er dette et av de mest utfordrende prosjektene vi kunne få. Det er sammensatt, stort og vanskelig, men også veldig viktig for oppdragsgiveren vår, EU-kommisjonen, sier seniorforsker Petter Olsen i Nofima. 4 Matnyttig nr l

5 Sikrere fettmålinger gir fet fortjeneste Rendalen Kjøtt i Østerdalen benyttet i høst en NIR-skanner som måler fettinnholdet i intakte kjøttstykker. TEKST: WENCHE AALE HÆGERMARK FOTO: QVISION Dette har gitt dem helt nye muligheter til å kontrollere og styre fettandelen underveis. Besparelsene kommer både i form av bedre råvareutnyttelse, bedre kjøttkvalitet og mer effektiv produksjon. - De testene vi har kjørt er lovende og når systemet blir riktig kalibrert er det mye å tjene på å ta det i bruk, sier fabrikksjef Ola Kværnes, Rendalen Kjøtt. Fettinnholdet styrer prisen Over hele verden fastsettes kjøttprisen ut fra fettinnholdet, jo mer fett desto lavere pris. Samtidig ønsker mange foredlingsbedrifter å kjøpe intakte avskjærsstykker, og stå for kverningen selv. Dermed øker behovet for å kunne gjøre eksakte målinger av fettprosenten også i hele stykker. En spesialutviklet NIR-skanner som plasseres på transportbåndet gjør det mulig å måle fettinnholdet av intakte kjøttstykker i batcher på opptil 200 kg mens de passerer på båndet. Dette gir langt bedre kontroll, siden de som skjærer kjøttet får umiddelbar tilbakemelding på hvorvidt fettprosenten er som den skal eller ikke. Er fettprosenten for lav, legges det på fetere stykker og visa versa til batchen har ønsket fettinnhold. Hos Rendalen Kjøtt er det koblet opp en monitor som kontinuerlig viser fettinnholdet i batchen under produksjon, forteller seniorforsker Jens Petter Wold hos Nofima. Han har vært med på å utvikle systemet sammen med Sintef IKT og QVision. KONTAKT: JENS.PETTER.WOLD@NOFIMA.NO Tradisjonelle målemetoder er langt mer tungvinte. De krever at kjøttet kvernes og deretter etterjusteres fettinnholdet. Ønsker kundene hele avskjærsstykker, må det legges inn en sikkerhetsmargin som gjerne fører til et overskudd på fett og dermed en lavere salgspris. Forsker frem kalibreringsalgoritmer Algoritmene som skal til for å kunne estimere eksakt fettinnhold i hele kjøttstykker er utviklet av forskere på Nofima. Sentrale utfordringer i dette arbeidet er knyttet til kjøttets heterogenitet, høydeforskjeller på kjøttet, temperaturvariasjoner, effekter av strølys fra omgivelsene og kravet til fortløpende målinger. Forskerteamet hos Nofima jobber også med å utvikle algoritmer for andre produkter. Et eksempel som drar nytte av muligheten for både avbildning og dybdemåling er i bruk hos Hitramat AS der matinnholdet i levende krabber måles mens de suser av gårde på transportbåndet, sier Wold. Et annet eksempel er algoritmer som skanner sild for å skille mellom sild med og uten rogn og melke. Både rogn og melke inneholder ettertraktede helsekomponenter så etterspørselen for disse råstoffene forventes å øke i tiden fremover. Besparelser i millionklassen NIR-skanning av intakte kjøttstykker gjør det langt enklere å optimere produksjonen, slik at fettinnholdet i batchene blir eksakte i forhold til ønskede grenser. Dette gir bedre råvareutnyttelsen og mer effektiv produksjon. Jo tidligere i prosessen en slik sortering kan gjøres desto bedre. Intakte kjøttstykker har også andre fordeler fremfor kvernet kjøtt. - Jeg ser ingen problemer med å få solgt hele stykker til kundene. Selv om det vil medføre noe merarbeid for dem, er det også klare fordeler. Kjøttets holdbarhet øker, svinnet minsker og risikoen for bakteriespredning reduseres. Samtidig vil våre besparelser bli ganske store fordi vi slipper selve kverneprosessen, sier fabrikksjef Kværnes. Ytterligere selektering er neste steg Per i dag kan kjøttskjærerne måle fettinnholdet i intakte kjøttstykker og tilpasse fettmengden underveis. Men forskerne ved Nofima, utstyrsprodusenten QVision og Rendalen Kjøtt vil ta steget videre; målet er automatisk selektering basert på fettinnhold. Fakta om MeatAutoSort Et brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) eid av Nortura SA. Aktive norske deltakere er Nofima, Sintef IKT, Animalia og QVision Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, Nortura og QVision. Matnyttig nr l 5

6 Fire tiår med nybygg: Betongdammene i midten ble bygd i 1972, avlshallen i forgrunnen er fra 1987, røntgenlaboratorium ble opprinnelig bygd av AquaGen rundt 1990, og Nofima senter for resirkulering i akvakultur (her under bygging) ble åpnet i Ett år yngre enn oppdrettsnæringen Da oppdrettsnæringen var nyfødt, kom forskningsstasjonen på Sunndalsøra til verden. Lite visste man der om at lakseoppdrettsnæringen, som da var mindre enn birøkt og honningproduksjon, skulle være en av Norges tredje største eksportnæringer 40 år etter. FOTO: REIDUN LILLEHOLT OG FRODE NERLAND KONTAKT: PER.BRUNSVIK@NOFIMA.NO Fire på Sunndalsøra om fortid og fremtid Gjermund Hjeldnes er teknikeren som har jobbet lengst på Sunndalsøra, siden 1975: Jeg gikk fra fast jobb på Hydro Aluminium med en timelønn på 34 kr, til en usikker jobb med 10 kr i timen på forskningsstasjonen. Grunnen var at det var spennende å jobbe med noe levende og noe nytt, og jeg hadde tro på oppdrettsnæringa! Vi fikk mye besøk av folk som ville starte med oppdrett, og som spurte oss til råds. Det var artig, vi følte at vi var midt i sentrum! I dag jobber jeg fortsatt her med ansvar for hold av avlsfisk, og arbeidsmiljøet er prima. Torbjørn Åsgård er forskningssjef i fôr og ernæring: - Det har aldri rukket å bli kjedelig å jobbe her! Det er en kontinuerlig formidabel utvikling i feltet vi jobber med, og det er givende. Og utviklingen vil fortsette i neste tiår: - Vi vil forstå i detalj hva som skal til for å optimalisere og sikre prosessen fra innsatsfaktorene (fôr og rogn) til ferdig produkt (slakt). I dag går noen ressurser tapt underveis, men det vil etter hvert kunne lønne seg å pløye energien og næringsstoffene tilbake i ny produksjon. Bare se på aluminiumsindustrien, hvor god kontroll den har på innsatsfaktorer og prosess. Valeria Ivanova er en travel forsøksleder på marin fisk, som har jobbet i Nofima i to år. - Nå står vi foran nye prosjekt med leppefisk, triploid torsk, og aktivitet for Marine Breed AS. På "Sats på torsk" nylig hørte jeg flere si at deres torsk er av topp kvalitet, så vi er stolte over at det er vi som produserer den. - Noe av det jeg liker best med Sunndalsøra er det internasjonale miljøet, at det snakkes mange språk her og at alle bidrar med sin kunnskap. Vi kan ta imot gjester, studenter, sommervikarer fra nesten hele verden. Maike Oehme er stipendiat fra Tyskland. - Jeg har stor tro på at forskning på fisk i resirkuleringsanlegg er fremtiden for stasjonen. Og mesteparten av settefisknæringa vil nok om ti år ha tatt i bruk resirkulering i produksjonen, fordi det gir bedre kontroll med fisken, og det ikke er nok vann. Det er moro at alle jeg møter i næringa har et forhold til Sunndalsøra, mange har hatt sommerjobb her eller kjenner til stasjonen på annet vis. 6 Matnyttig nr l

7 40 år i år I mars 1971 startet byggingen av forskningsstasjonen for fisk på Sunndalsøra. Man kan spørre seg om hva som gjorde at Norges første forskningsstasjon i akvakultur ble til akkurat da. - Avlsprofessoren Harald Skjervold ved Norges Landbrukshøgskole (i dag Universitetet for miljø og biovitenskap) hadde i noen år brukt regnbueørret som modelldyr for husdyravl. Det ble problemer med vannkvaliteten på det første anlegget på Dal så det ble behov for en bedre lokalitet. Derfor etablerte vi stasjonen på Sunndalsøra, sier Arne Kittelsen, mannen som lette landet rundt i 1970 på jakt etter den perfekte lokaliteten. Supre forhold Han kom til Sunndalsøra, og fant god plass, en kraftstasjon som kunne levere temperert vann, tilgang på elvevann og sjøvann, en velvillig kommune og Hydro som nabo og økonomisk støttespiller. Han ville plassert stasjonen der i dag også, om han skulle valgt på nytt. Da brødrene Grøntvedt satte fisk i merder i sjøen i 1970, ble lakseoppdrett raskt interessant i seg selv, og avl fikk selskap av flere fagområder. - Vi så allerede i 1972 behovet for å begynne med fôr- og ernæringsforskning i tillegg til avl, sier Arne. I dag drives det også forskning innen marine arter, resirkulering av vann, og selskapet Akvaforsk Genetics Centre (AFGC) har sin hovedaktivitet på stasjonen. AFGC er et spin-off selskap fra forskningen, og er verdensledende i planlegging og drift av avlsprogram i akvakultur globalt. Arne Kittelsen registrerer rogn på forskningsstasjonen på Sunndalsøra, som i år er 40 år. Dagens forskningsstasjon: Landbasert anlegg med ferskvann og sjøvann, og resirkulering av vann Ligger sentralt i Midt-Norge, ved tyngdepunktet av norsk lakseproduksjon Mangfoldigheten er stasjonens styrke har utviklet mange verktøy mot spesielle problemstillinger Aquaculture Protein Centre er et Senter for fremragende forskning, som har respirasjonsavdeling for fisk på Sunndalsøra Har forskningsfasiliteter for blant annet ernæring, formulert fôr, levendefôr, fysiologi, avl, resirkulering, røntgen, stoffskifte Holder avlskjerner for laks og torsk Hvor vill er villaksen? Nå er det mulig å måle innkryssing av rømt oppdrettslaks til ville laksestammer i norske elver. Verktøyet som norske forskere har funnet opp, vil gi viktige kunnskapsbidrag i debatten om rømt oppdrettslaks. For å kunne benytte verktøyet på laks fra alle avlsprogram og alle norske villaksstammer, har forskerne jaktet på genvarianter som opptrer hyppig hos all oppdrettslaks, men som skiller seg fra villaks. De fant 60 markører som kan brukes til å skille en vill laks fra en oppdrettet laks. Dette er uavhengig av hvilken elv eller avlsprogram en enkelt fisk måtte komme fra. Forskningsinstituttet Nofima har stått i spissen for arbeidet som er utført av forskere fra Aqua Gen AS, Centre for Integrative Genetics (Cigene), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forskningsrådets FUGE-program har finansiert forskningen. Nytt om navn Diana Lindberg er ansatt som postdoktor ved Nofima i Tromsø. Hun skal jobbe med prosjektet Gull fra havets sølv, som hand ler om marin bioprospekter ing av restråstoff fra norsk vårgytende sild. Lindbergs oppgave er å finne og undersøke enzymer fra sild som er interessante for ulike oppgaver. For ett år siden tok hun doktorgraden i biokjemi/enzymologi ved Universitetet i Uppsala. Lindberg kommer fra Stockholm i Sverige. Pål Anders Wang er ansatt som forsker i avdelingen Sjømat, prosessog produkt utvikling i Tromsø. Wang kommer rett fra studier ved Fiskerihøgskolen i Tromsø, hvor han disputerte for doktorgraden 28. januar i år. Tidligere har han tatt mastergrad og bachelorgrad ved samme sted. I Nofima har han begynt å jobbe på et prosjekt som skal se på om torsk som er lagret i is/vannblanding eller iset i kasser, gir oppgav til saltfisk/klippfisk med ulik kvalitet. Ola Johnsborg er ansatt som seniorforsker i avdelingen Trygg og holdbar mat på Ås. Johnsborg er utdannet ved Universitet for miljø og biovitenskap (UMB). Han disputerte i 2003 med doktorgrad knyttet til studier av bacteriocinproduksjon hos melkesyrebakterier. De senere årene har Johnsborg jobbet som forsker i mikrobiologi ved UMB. Ved Nofima er Johnsborg involvert i prosjekter med fokus på analyser av komplekse bakteriesamfunn i produksjonsdyr og mennesker, og deres innvirkning på helsetilstand i vertsorganismen. Matnyttig nr l 7

8 Retur: Matnyttig fra Nofima Osloveien Ås Nå får du Matnyttig digitalt Fra neste nummer kan du lese Matnyttig kundebladet fra Nofima - i elektronisk versjon. Det erstatter papirversjonen du nå holder i hånden. Fordeler: leses på pc, lesebrett eller smarttelefon enda større fokus på nytten våre samarbeidspartnere har av forskningen vår enkelt å videresende og dele Matnyttig med andre flere av sidene kan skrives ut som faktaark Hvis du er usikker på om vi har din e-postadresse, send den til liv.bakke@nofima.no så vil du motta den elektroniske versjonen. Har du synspunkter eller tips til ytterligere forbedringer, håper vi du benytter anledningen til å sende dem til redaktør wenche.aale.hagermark@nofima.no Hva skjer i Nofima? Følg med på nofima.no/arrangement FoU-finansiering for matindustrien - hvilke muligheter finnes? Torsdag 28. april NTP Food for Life arrangerer en temadag med fokus på finansiering av FoU-samarbeid. Målet med dagen er å øke næringsmiddelbedriftenes innsikt i ulike nasjonale og europeiske FoU-virkemidler, og hvordan bedriftene kan benytte seg av disse. Kontakt: cathrine.finne.kure@nofima.no HACCP - kurs for mindre matprodusenter Startdato 3. mai 2011 TRYGG MAT krav om HACCP! Nytt hygieneregelverk i 2010 innførte krav om HACCP til alle som produserer mat, med unntak av rene primærprodusenter. Kurset holdes på Dyrsku n Arrangement, Seljord. Kontakt: berit.foss.hille@nofima.no Forum Varmebehandling - Lett varmebehandling og matvaretrygghet Tirsdag 31. mai For aktører som produserer lett varmebehandlede matvarer og er interessert i mer kunnskap om blant annet mikrobiologi, teknologi og det aktuelle regelverket, samt hvilke lett varmebe handlede produkter som finnes i dag. Kontakt: jorunn.hansen@nofima.no 8 Matnyttig nr l