Nyhetsbrevet nr

Transkript

1 Nyhetsbrevet nr Styret i NSFLOS har den glede å utgi det andre nyhetsbrevet. Nyhetsbrevet er ment som en informasjonskilde til dere medlemmer. Vi ønsker at dere bruker oss i styret aktivt for å få drøftet saker dere brenner for ute på den enkelte arbeidsplass. Hittil i år har styret avviklet 3 styremøter: Ålesund januar Oslo (DFDS) 19. mars København april Vi har et nært samarbeid med lokalgruppene og avvikler lokalgruppeledersamling to ganger pr. år. Første samlingen i år gikk med DFDS til København, mars I år var det mange nye lokalgruppeledere, og det var derfor hensiktsmessig å avvikle samlingen på båten der vi fikk et tett samarbeid og dialog. Neste lokalgruppeledersamling er 12. september, i forbindelse med seminardagene på Hell 10. og 11. september. Dette nyhetsbrevet vil inneholde: Overblikk Veileder for elektronisk dokumentasjon av operasjonssykepleie Lokalgruppeledersamling DFDS mars 2009 EORNA våren 2009 EORNA kongressen,københavn april 2009 NORNA våren 2009 NSFs rolle i forhold til faggruppene Nye web-sider Seminardagene på Hell september Mobiltefoner på operasjonsavdelingen Operasjonssykepleierens framtid WHOs sjekkliste Økonomi Overblikk Økonomi Overblikk skal være selvfinansierende, noe det dessverre ikke vært de siste to år. Styrer har derfor besluttet at Overblikk ikke kan gis ut i papirutgave. Fagbladet vil heretter bli gitt ut på nett. Vår webredaktør Stein Danielsen har sammen med styret jobbet frem et forslag til hvordan bladet skal se ut og inneholde.

2 Vi ønsker å gi fagbladet en høy faglig profil der vi vil at dere medlemmer sender inn forslag til godt fagstoff. Vi har for øyeblikket ingen ansvarlig redaktør, og denne stillingen er nå utlyst på våre nettsider. Stein Danielsen har sagt seg villig til å fungere i denne rollen fram til vi får en ansvarlig redaktør på plass. Ønsker du denne rollen? Ikke nøl med å ta kontakt. Overblikks redaksjon vil bestå av ansvarlig redaktør og en redaksjonskomite, som sammen med redaktør vil bedømme stoffet som kommer inn. Redaksjonkomiteen består pr. i dag av Asbjørg Giskemo og Stein Danielsen. Vi inviterer fagpersoner inn i redaksjonskomiteen. Du vil finne nye OVERblikk på denne adressen: Ambisjonen er at den skal være online før sommeren. Vi regner med at dere da vil komme med innspill på hvordan siden ser ut og hva den inneholder og ikke minst om det er noe dere savner som dere mener absolutt hører hjemme på en side som skal representere vårt fag på en god måte! Vi skaper denne siden sammen. Turid Petlund Veileder i elektronisk sykepleiedokumentasjon En stor takk til Liv-Marie E. Loraas og Stein Danielsen som har lagt ned et stort arbeid i å ferdigstille veilederen. Den blir allerede brukt som et arbeidsredskap i utarbeidelse av sykepleiedokumentasjon i Helse Innlandet og i Helse Sør-Øst. Den ligger på vår hjemmeside, og jeg vil anbefale at den blir brukt aktivt på enhver avdeling i forhold til elektronisk sykepleiedokumentasjon. Her: ent_id= Den er lettfattelig og gir god innsikt i hvorfor vi skal dokumentere den sykepleie vi utfører. Turid Petlund Lokalgruppeledersamlingen på DFDS København Mars Referat: Vi startet møte med samling i konferansedelen på båten. Det var 19 lokalgruppeledere som møtte og 6 styremedlemmer. Startet med presentasjon av deltagerne.

3 To faglige innlegg. 1) Stein D. hadde innlegg for dokumentasjon og presenterte deler av Veileder i elektronisk sykepleiedokumentasjon som nå er lagt ut på nett. 2) Asbjørg G. presenterte fagutvikling i operasjonssykepleie i praksis.

4 Utsikt fra det runde tårn, København. Tone Ø. tokk opp tema smittevern: Når helsearbeidere smitter med utg.innleg på Sommerøye i Den tema skal gå som foredrag på seminardager i Trondheim. Natalie V. presenterte EORNA BOARD sitt siste møte i Tel Aviv. Presentasjon var med bilder og orientering om EORNA som organisasjon og EORNAs funksjon. Det var fløtte dialoger og diskusjoner. Det har kommet innspill fra lokalgruppelederne og deres ønsker. Lokalgruppeledere har ytret ønske om egne møter (2t.) ved samlingene for å dele erfaringer fra egne oper.avd., samt.arbeid/aktivitetene i lokal gruppene rundt omkring i landet. Dette vil kunne generere innspill til styret for videre arbeid.

5 Vi har hatt en strålende dag i København med lunsj på en koselig kafé som het Det lille Apoteket. Lokalgruppelederne avsluttet møtet med festmiddag på båten på vei tilbake til Oslo. Neste lokalgruppeledersamling er i Trondheim høsten Referent: Natalie Vartdal

6 EORNA våren 2009 Referat: Frå Board Meeting i EORNA april 2009 i København Board meeting: På grunn av kongressen var det ikkje så mange saker på møtedagane. Ikkje alle land var representert denne gangen, dette skuldast i fylgje presidenten Irini Antoniadou, økonomiske forhold i landa. Saker: Presentasjon av EORNA kongressen i Roma 2015, ein flott og interessant presentasjon, men med høg kostnadsramme. Dette førte til mykje diskusjon, grunna i dårlegare økonomi i EORNA og at fleire medlemsland også har økonomiske problem. Konklusjonen vart et komiteen (IORNA) skulle lage forslag til eit rimelegare alternativ. EORNAs rekneskap er ikkje i balanse, dette skuldast i all hovudsak at 13 medlemsland har enno ikkje betalt medlems kontingent for Også usikkert for nokre land om dei framleis kan prioritere medlemskap i desse økonomiske krisetider. Budsjettet ikkje godkjent denne gangen, ein del endringar og tilføyingar må gjerast før det kan godkjennast på haustmøtet To nye land, Czech Republikk og Litauen var med som observatørar denne gangen, - framtidig medlemsskap usikkert. EORNA er svært avhengig av sponsor inntekter, dette vurderast som uheldig. EORNA bør vere sjølvfinansierande ettersom det er ein organisasjon med fagutvukling og utdanning i fokus. Irini Antoniadou er oppteken som medlem i IFPN. Ho går av som president i EORNA på haustmøtet. Dette var Karen Roberts (UK) siste møte som sekretær, ho har gjort ein strålande jobb i sin periode i EORNA. Neste møtet haust 2009 på Cypris Vårmøtet 2010 i Frankrike Møtet avslutta med omvising på Bella Senteret dagen før EORNAs Congress opna. Referentar: Natalie Vartdal og Asbjørg Giskemo

7 EORNA kongress København Referat: Frå den 5th EORNA Congress april 2009 i København

8 Medlemmar i EORNAs vitskapelege komité var vertskap for årets kongress med Anette Pedersen (Danmark) som frontfigur. Kongressen var svært vellukka, - fleire meinte dette var den beste kongressen i EORNAs historie. Alle medlemmar i EORNA Board hadde ulike oppgåver under kongressen. Mellom anna å vere moderator for program avvikling i dei ulike konferansesalar, dele ut og samle inn evalueringsskjema samt stå på EORNA sin stand og informere, dele ut ulike typar informasjons materiell samt vere gode ambassadørar for organisasjonen. Presidenten i EORNA Irini Antoniadou, ønska velkommen til kongressen som vart opna av leiar for det danske sjukepleiarforbundet, og den danske helseministeren.

9 Mange og ulike tema var presentert med fokus på m. a utvikling av profesjonell identitet gjennom utdanning i teori og praksis, perioperativ operasjonssjukepleie, tverrfagleg samarbeid og samhandling, også mogeleg samarbeid med industriell og teknologisk industri var tema. Til saman var det 80 ulike presentasjonar, dels som parallell sesjonar i 3 ulike forelesingssalar. Utdannings nivået er svært ulikt i og mellom dei europeiske landa. Svært mange land har ikkje formal utdanning i operasjonssjukepleie, noko som i seg sjølv kan oppfattast som kvinnediskriminerande. Gjennom dei ulike presentasjonane frå landa fekk vi bekrefta at vår norske utdanning ligg på eit høgt fagleg nivå som også gjev solid formal kompetanse. Representantar frå fleire andre land etterspurte vår utdanningsstrategi og korleis dette evt kan overførast til andre land. Mange av presentasjonane var utviklingsprosjekt, ikkje forskingsprosjekt, og norske operasjonssjukepleiarar har mykje å bidra med ved komande kongressar. Denne gangen var det berre 1 norsk presentasjon. Kongressen er ein god arena for operasjonssjukepleiarar til å presentere faglege prosjekt på ulike nivå. Gallamiddagen var kaloririk og velsmakande, med flott musikk attåt. Totalt vurdert var dette ein flott kongress som gav mykje fagleg på fyll, og med interessante diskusjonar der vi fekk styrka vår faglege identitet som ein sterk profesjonell aktør i operasjonssjukepleie; både i praksis - og utdanningssamanheng. Utfordringane vidare er for styret i NSFLOS å vere pådrivarar og skape motivasjon for vidare FOU arbeid både i praksis og som samarbeidsprosjekt mellom spesialisthelsetenesta og utdanningsinstitusjonane. Målsettinga bør vere: fleire norske presentasjonar på neste EORNA CONGRESS i Portugal i Referentar: Natalie Vartdal og Asbjørg Giskemo

10 NORNA våren 2009 REFERAT FRA NORNA MØTE I REYKJAVIK FEBR De nordiske land er representert med 2 representanter hver, i alt 10 personer. Møtet fant sted på ett konferanserom på Landspitali University Hospital. - Hlif Hansen, Islands representant, fortalte hvor langt arbeidet med neste Norna Konferanse, som skal være i Reykjavik i 2011, er kommet. Aktuelle hotell er reservert. Konferansehotellet blir Hotel Hilton Nordica. Andre hotell er Park Inn, Hotell Cab Inn og Kea Hotell Bjørk. Fra den islandske hjemmeside : vil det bli en link til Norna kongressen. Tema for konferansen er hygiene. Den vil foregå på engelsk. Island har nedsatt en komité som vil ta seg av det faglige programmet, the Scientic Comity v/leder Svanhildur Jonsdottir. Og en komité som skal ta seg av det sosiale, the social comity v / leder Fredrikka Gudmundsdottir. Sponsorer og firmastands ble tatt opp og alle så viktigheten av at aktuelle firma kommer til Island i Pga den økonomiske situasjonen som Island er i ble det bestemt at aktuelle foredragsholdere fra de andre nordiske landene vil bli betalt for av organisasjonen fra det landet de kommer fra. Det ble for dyrt for Norna med egen stand på Eorna Konferansen i København, så vi har egen poster og visittkort med Norna Konferansen 2011 på, som deles ut. - Videre diskuterte vi bruk av mobiltelefon og internettilgang inne på operasjonsstuene. Dette er noe som drar fokuset vårt vekk fra pasienten! Denne bruken er dessverre vanskelig å kontrollere. Så stadige påminnelser om dette er viktig. - WHOs sjekkliste på operasjonsstuene er enda ikke oversatt til nordisk språk. Vi så på den som svenskene og islendingene bruker.

11 - Diskusjonen videre gikk på sterilisering og holdbarhet av sterilt gods, plassering osv. Finland hadde med seg ett dokument om håndtering, oppbevaring og transport av sterilt gods. Interessant lesing!!! Vi som operasjonssykepleiere, må være på vakt hele tiden slik at det ikke går på bekostning av dagens standard ang hygiene. Ferdigpakkede dekkesett sees på som veldig nyttig da dette sparer operasjonssykepleiere for tid til oppakking og denne tiden kan vi igjen bruke på å konsentrere oss om pasienten. Til sist diskuterte vi preopr visitt av operasjonssykepleiere. Det viser seg at det er kun et fåtall steder hvor dette praktiseres i Norden pga tidsnød og for lite bemanning. Men at det absolutt burde vært satt av tid til.!!! Vi kunne ikke reise fra Reykjavik og Island uten å ha vært innom den Blå Lagune. Så våre islandske medsøstre tok oss med til denne vidunderlige, varme kilden! En opplevelse av de sjeldne. Det ble oss også fortalt at i Danmark og på Færøyene så er en tur til disse kildene med mud godkjent behandling for psoriasis!!!!! Referent; Vivian Ødegård, Nestleder NSFLOS

12 NSFs rolle i forhold til faggruppene I NSF er det 32 forskjellige faggrupper. Alle faggruppene er samlet i Sentralt Fagforum. Dette fora er ledet av Maria Tjønnfjord, valgt blant deltagerne i sentralt fagforum for 4 år. Sentralt fagforum treffes to ganger pr. år, vår og høst. Det er landsgruppeleder i den enkelte faggruppe som møter med personlig vara i nestleder. Vårmøtet ble holdt på Holmenkollen Park Hotell 25 og 26 mars. På agendaen stod det møte med pressen. NSF ønsker at vi som faggrupper og sykepleiere skal bli mer synlig i pressen, skive leserinnlegg etc. Det er mulig å bruke kommunikasjonsavdelingen i NSF hvis vi har behov for å drøfte hvilke kanaler vi bør bruke for å nå ut i pressen. Alle faggruppelederne møter også i Sentralt Fagpolitisk Forum en gang pr. år. I Sentralt Fagpolitisk Forum møter forbundsstyret, fylkeslederne, fagruppelederne og avdelingslederne for ulike avdelinger i NSF. Formålet med møtene er å styrke samhandlingen i organisasjonen og utvikle felles forståelse for politiske målsettinger og utfordringer i NSF. Samarbeid mellom faggruppene, og samarbeid mellom faggruppene og NSF er viktig. Faggruppene krever at ingen saker innen helse skal behandles uten at berørt faggruppe har uttalt seg. Vi ønsker innflytelse. Lokalgruppene har tilsvarende fora i sine fylker. Det er fylkeslederne som har ansvar for å innkalle til disse møtene. I sentralt fagpolitisk forum diskuteres fagpolitikk, utdanningspolitikk og helsepolitikk. Målet er å kunne danne prosjekter og kompetanse-grupper på tvers av faggruppene. Turid Petlund Nye web-sider NSF har konvertert til nye nettsider. Dette har skapt noe frustrasjon for web-redaktørene i de ulike faggrupper. Heldigvis begynner ting å falle på plass etter hvert. Er det noe du som medlem ønsker skal være der, noe du savner informasjon om etc., så gi oss tilbakemelding. Det vil bli opprettet et arbeidsrom for den enkelte faggruppe. På våre nettsider vil det bare være medlemmer av LOS som får tilgang til dette arbeidsrommet. Her kan vi søke råd, uttale oss, skape diskusjoner i forbindelse med utøvelse av vårt fag. Dette fora tror vi kan bringe oss tettere sammen som fagpersoner. Dette er ikke oppe og går enda, noe teknisk justering må til for at vi som er nesten 1700 medlemme skal få tilgang til å bruke dette rommet. Vår web-redaktør Stein Danielsen er i tett dialog med web og IT avdelingen i NSF. Turid Petlund

13 Seminardagene på Hell 10. og 11. September Tema er : Med fokus på operasjonspasienten. Program og påmelding til seminaret kommer ut i løpet av disse dager. Jeg håper du har satt av datoen og har anledning til å delta. Vi har denne gangen valgt å legge seminaret til Hell, der er det ikke mye annet som skjer enn å være på hotellet. Det gjør at vi får tid til å se hverandre mye, både i faglig og sosial setting. Vi i Styret gleder oss til å møte dere og ønsker dere hjertelig velkommen til Hell i september. Program og påmelding: 16&p_document_id= Turid Petlund Bruk av mobiltelefoner Fokus på operasjonspasienten Som dere ser av referatet fra NORNA, er dette ikke bare et norsk fenomen. Bruk av private mobiltelefoner tar fokus bort fra pasienten. Det er mulighet for å ta inn telefonsamtaler rett inn på operasjonsstuen uten noen form for sperre. Dette kan være en forstyrrende faktor som tar fokus vekk fra pasienten. Mange mobiltelefoner har kameraer, og det har blitt fortalt om både operasjonssykepleiere og anestesisykepleiere som leker seg med å ta bilder inne på operasjonsstuene mens der er pasienter til stede. Dette er helt forkastelig, og i følge datatilsynet helt forbudt. Det skal innhentes spesiell tillatelse for bruk av kamera under et inngrep, og det skal være i et behandlingsperspektiv. Ville vi godta dette hvis vi var pasienter? Det er viktig at vi tenker over hvor vårt fokus befinner seg til enhver tid. Vi er profesjonelle fagfolk, og må opptre deretter. Hygiene Bruk av mobiltelefon i en operasjonsavdeling har også et hygienisk perspektiv. MRSA og mobiltelefoner Mobiltelefoner kan være en kilde til smitte. Det er foretatt en undersøkelse på et sykehus i Tyrkia der 200 leger og sykepleiere ble testet for smitte på mobiltelefonen. Det viste seg at 95% av telefonene var forurenset, 35% hadde to typer patogene bakterier og 11 % tre typer bakterier og hele 8 telefoner hadde MRSA. En tilsvarende undersøkelse ble gjort ved et sykehus i Østerrike, der man også fant et stort antall patogene bakterier på private mobiltelefoner. Hvordan er policy på din avdeling? Det burde ikke være mulig å bruke private mobiltelefoner inne på operasjonsstuene under kirurgiske inngrep.

14 Vi er pasientens talerør, og jeg ønsker at dere som fagpersoner tar opp til diskusjon hvilke tiltak som kan settes i verk på den enkelte arbeidsplass Det bør utarbeides felles retningslinjer for avdelingen slik at reglene er like for alle yrkesgrupper. Hygieneavdelingen ved ditt sykehus kan være en god støttespiller. Se: Turid Petlund Operasjonssykepleierens framtid Vi er en gruppe med høy alderssammensetning, og det er flere steder vanskelig å få søkere til ledige stillinger. Hva kan vi gjøre for å få ungdommen til å velge sykepleieryrket, og spesielt operasjonssykepleie? Det handler om å reklamere for faget vårt. Vi må vise fagstolthet. Hvis vi ikke er stolte av vårt fag, hvis vi ikke ønsker at våre barn eller barnebarn skal bli sykepleiere, hvordan kan vi da tro at andre ønsker å bli det? Tidligere hadde sykepleierstudentene lenger praksis i avdelingen, nå er de en eller to dager. Derfor er det ekstra viktig å planlegge disse dagene godt, slik at de føler seg velkommen og de får et innblikk i hvilke muligheter dette er for en spennende arbeidsplass. Flere avdelinger har hatt åpen dag på operasjonsstuen med godt resultat. Noen høgskoler har lagt ned utdanningen for operasjonssykepleiere i perioder. Dette er kortsiktig tenkning. Det er viktig at vi som fagpersoner informerer helsemyndigheter og politikere hvilke konsekvenser dette kan få for den fremtidige kvaliteten på den sykepleie som blir utført på operasjonsavdelingene. Det er viktig at vi som fagpersoner argumenterer overfor arbeidsgiver hvor viktig det er med godt sammensatte team i operasjonsavdelingen. Hvordan er det med tilrettelagte tiltak for eldre operasjonssykepleiere? I framtida må vi nok forsøke å holde operasjonssykepleieren i faget så lenge som mulig, gjøre det attraktivt å stå i jobb. De kan rett og slett ikke gå av med pensjon tidlig. Hvordan skal vi kunne beholde eldre operasjonssykepleiere i avdelingen? Det er et hard og til tider belastende yrke, og det er ikke lett å bli gammel på en aktiv operasjonsavdeling med mye øyeblikkelig hjelp. Noen velger nedsatt arbeidstid og vekk fra vakter. Med nedsatt arbeidstid og ingen vakter vil dette gå utover pensjonen. Siden vi som sykepleiere ikke er høytlønte, har opptjent pensjon en betydning. Tjener det samfunnet at operasjonssykepleiere sykemelder seg når de ikke orker å stå i full stilling helt til pensjonsalder, eller er det arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge tiltak også for eldre arbeidstakere. Hvordan unngå at de blir akterutseilt i en travel hverdag?

15 I følge arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere i alle livsfaser Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne (1) Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått attføring e.l. Kan arbeidsgiver legge til rette for kortere arbeidsuke med samme lønn? Ta arbeidstaker ut av turnus, men allikevel beholde turnustillegg? Vi trenger mentorene i avdelingen, og de eldre operasjonssykepleierne kan være en stor ressurs i avdelingen. Noen helseforetak har gjort tiltak for å beholde eldre operasjonssykepleiere i avdelingen. Styret i LOS ønsker at dere medlemmer kommer med eksepler på tiltak som er gjennomført, og forslag til tiltak som event. kan settes i verk. Turid Petlund WHOs sjekkliste. Pasienten skal ikke utsettes for større fare enn det selve inngrepet utsetter pasienten for. Det blir fortsatt gjort feil. Pasienten blir operert i feil ben, det oppstår komplikasjoner under inngrep og pasienter får infeksjoner etter inngrep. Derfor har WHO laget en sjekkliste som skal hindre at unødige feil og komplikasjoner oppstår. Se Hvor mange av dere har hørt om eller sett denne sjekklisten i bruk? De avdelinger som har innført sjekklisten, har opplevd en nedgang i komplikasjoner. Den er enkel å følge, den tar kort tid å gjennomføre, og den øker pasientsikkerheten betraktelig. Perioperative sykepleiere i EORNA har vært aktive pådrivere i dette arbeidet, og det er en sjekkliste som kan brukes over hele verden. For å få gjennomført innføringen av denne sjekklisten i vårt land, må det være i tett samarbeid med bestemmende helsemyndigheter. Turid Petlund.

16 Økonomi I årsregnskapet for 2008 viser det seg at NSFLOS har ett underskudd på kr kr i forhold til oppsatt budsjett for Vi har fremdeles en god egenkapital, det er ikke noe kritisk i så måte, men av denne grunn har det vært viktig å ta noen grep for å ivareta en god økonomisk situasjon. Den mest åpenbare her er å legge om Overblikk til nettutgave. Når det gjelder Overblikk i papirutgave så steg produksjonsutgiftene med ca kr i Fra kr kr i 2007 til kr i Dette er en økning på nærmere 30%. I tilegg fikk vi reduserte annonseinntekter som beløp seg til ca kr i 2008, mens de i tidligere år har ligget rundt kr. Dette er en reduksjon i inntekter på nærmere 50%. Reiseutgiftene steg også betraktelig i Mye av dette skyldes at Norna var en del av seminardager og GF der en vanligvis oppnår et bra overskudd, mens en i 2008 fikk en rekke tileggsutgifter med reiser i forbindlese med inviterte gjester til NORNA. I 2008 ble det budsjettert med et overskudd på ca kr her, mens det i realiteten ble et overskudd på ca kr. Styret i NSFLOS vil fremover fortsette å ha fokus på økonomi, slik at vi skal holde utgiftene på et lavest mulig nivå og bruke midlene slik at faget vårt blir ivaretatt på beste måte. Kasserer NSFLOS Ingrid Hinna Fisketjøn