Mellom børs, katedral og karneval Norske supporteres forhandlinger om kommersialisering av fotball

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mellom børs, katedral og karneval Norske supporteres forhandlinger om kommersialisering av fotball"

Transkript

1 Mellom børs, katedral og karneval Norske supporteres forhandlinger om kommersialisering av fotball Arve Hjelseth Avhandling for dr.polit-graden Sosiologisk institutt Universitetet i Bergen

2

3 Forord Det er omtrent ti år siden jeg søkte Det Samfunnsvitenskapelige Fakultet ved Universitetet i Bergen om opptak til dr.polit-studiet. Det er altså gått en del tid. Prosjektet endret først problemformulering flere ganger, før jeg til slutt endte med å endre selve emnet for undersøkelse. De ti årene har vært tidvis frustrerende, men lærerike. Jeg tror alle omveiene har gjort meg til en dyktigere akademiker enn jeg ellers ville vært, selv om jeg bekymringsfritt har avveket en del fra forventningene som visstnok nå blir stilt til doktorgradskandidaters tidsbruk. I tillegg til Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, hvor jeg fra var tilsatt som universitetsstipendiat og gjennomførte de obligatoriske kurs som inngår i doktorgradsarbeidet, er jeg takk skyldig overfor Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU og Avdeling for samfunn, næring og natur, Høgskolen i Nord-Trøndelag, hvor jeg siden har arbeidet, i perioder med tid til overs for både å utvikle, gruble over og fullføre dette prosjektet. Betydningen av den frihet akademia tross alt fortsatt gir skal ikke undervurderes. Min arbeidssituasjon har likevel vært slik at store deler av arbeidet er utført på kvelder og i ferier. Dette hadde ikke vært mulig uten Oddveig, min tålmodige og på mine vegne optimistiske samboer. At tidspunktet for innspurten har sammenfalt for vår del har ikke gjort hverdagen mindre komplisert, men det har i hvert fall vært fine sommerkvelder på terrassen, med hver vår PC og et glass vin. Oddveig har også en betydelig faglig andel i realiseringen av dette prosjektet, det var faktisk opprinnelig hennes idé. At hun også er en dyktig leser gjør ikke hennes bidrag til det ferdige produkt mindre. Nevnes må også husstandens to yngre medlemmer. Oda har uten å vite det lært meg at populærkultur er et interessant fenomen, i det minste fra et sosiologisk perspektiv. Lille Johan har hun også tatt seg av når situasjonen har vært prekær. Johan selv kan komme til å lese dette om noen år, og skal i så fall få vite at ingen inspirerte meg mer enn ham. Odd Gåsdal har vært min veileder, også det siste meget hektiske året. Han har gitt raske og konstruktive tilbakemeldinger på alle de uferdige utkast jeg har sendt, og gitt presise forslag til forbedringer. Jeg er ham også stor takk skyldig for å ha stilt seg velvillig til at jeg til slutt besluttet å kaste meg over dette prosjektet. Mitt første fotballsosiologiske forsøk var et paper til Nordisk Sosiologikongress i Reykjavik i Deltakerne på gruppen i idrettssosiologi skal ha takk for verdifulle tilbakemeldinger og inspirasjon til å tenke videre rundt emnet. Jeg har også hatt stor nytte av kommentarer på diverse utkast fra Nils Asle Bergsgard, Geir Høgsnes, Morten Kringstad, Håkon Leiulfsrud og Pål Veiden. Egenrådig som jeg er, er likevel gjenværende feil og mangler mitt ansvar alene. Til sist er det på sin plass å takke alle de fotballentusiaster som uten å vite det har bidratt til å produsere denne avhandlingens data. Jeg håper noe av deres fantastiske engasjement for fotballen har klart å trenge gjennom en akademisk avhandlings traurige språk. Trondheim, 27. juli 06 Arve Hjelseth

4

5 Til minne om Sten Georg Du sjöng om passioner och lömska demoner Vem ville du skrämma natt efter natt? -Ulf Lundell

6

7 Innhold 1. Innledning Introduksjon Kommersialiseringen av fotballen Forskningsspørsmål: Tre kommersialiseringsdimensjoner Kommodifisering Institusjonell omforming Spektakularisering Avslutning Innfallsvinkler og perspektiver Engelsk inspirasjon, svensk formidling, norsk case Teoretisk og metodisk innfallsvinkel Avhandlingens struktur DEL 1: FOTBALL: MELLOM LIDENSKAP, TRADISJON OG MODERNISERING Fotballens fenomenologi Introduksjon Tilskuermotiver Begreper og forskningsfunn Underholdningsdiskursen: En kritikk Fotballkulturens kjennetegn Fankulturer Engasjement, historisitet og tilhørighet Ritualer, rivalisering og solidaritet Fotballfortellinger Nostalgi og forhåningsfull angst: Dag Solstad Fotball som community: Alan Edge Den engasjerte betrakter: Nick Hornby Postmoderne, men fordomsfullt engasjement: Cathrine Sandnes Oppsummering Avslutning Institusjonalisering og profejonalisering: Fotballen frem til Introduksjon England Formalisering, institusjonalisering og profesjonalisering Fotballens diffusjon: Etableringen av FIFA Publikumsutvikling og publikumsadferd Norsk fotballs utvikling Institusjonalisering I: Fotballens etablering i Norge Institusjonalisering II: Utviklingen av forbund og klubber Institusjonalisering III: Striden mellom NIF og AIF Institusjonalisering IV: Etableringen av seriesystemet Profesjonalisering Publikumsoppslutning og publikumsadferd Avslutning... 80

8 4. En ny fotballvirkelighet Innledning Kultur, økonomi og fotball i postfordismen Fotballens politiske økonomi Særegenheter ved fotball Konkurransebalansen Økonomi og samfunn England Norge Kommodifisering Institusjonell omforming Spektakularisering Publikumsutvikling Supporterkulturen: Ekskludering, tilpasning og motstand Fotball og sosial eksklusjon Motstand og tilpasning: England Motstand og tilpasning: Norge Supporternes uttrykksformer Oppsummering DEL 2: ANALYTISK RAMMEVERK Identitetsforhandlinger, identitet og fotballkulturell kapital Innledning Ritualer, identitetsforhandlinger og identitetsarbeid Fotball som religion Castells: Legitimerende identitet, prosjektidentitet og motstandsidentitet Selvidentitet og refleksivitet Fotball som interaksjonsritual Sammenfatning Fotballkulturell kapital og supporterfeltets doxa Exit, Voice og lojalitet: Reaksjoner på fotballens restrukturering Avslutning Relasjoner og tilknytningsformer Innledning Den fotballsosiologiske tradisjonen Studier av tribuneuro Studier av den nye supporterkulturen Å forstå supporterfeltet: Dimensjoner og begreper Noen dimensjoner og klassifikasjoner Konsumenter, Lads og New Football Writing Foreløpig oppsummering En kritikk av supportertypologier Supporteradferd som konsum en vurdering Analytisk utgangspunkt Konsumorienterte og deltakelsesorienterte tilknytningsformer Tradisjonsorienterte og moderniseringsorienterte tilknytningsformer En kombinasjon av dimensjonene Eksterne relasjoner: Inkluderende og ekskluderende strategier Avslutning

9 7. Metodisk opplegg, data og analysestrategi Innledning Referanseramme, utvikling av problemstilling og forskningsspørsmål Valg av metodisk tilnærming Utvalg Forskerrolle og etiske overveielser Analysestrategi Gyldighet og pålitelighet Om diskusjonsgruppene Oppsummering DEL 3: ANALYSE Supporterliv og supporternormer Innledning Å bli supporter Fotballens fascinasjon Hvordan man blir supporter Om klubben svikter deg Hvem vi er og hvem vi ikke er Eksklusiv eller inkluderende? En nisje i markedet? Supportere versus familiesegmentet Kampritualet normer og normbrudd Alkoholbruk Tilskuer og deltaker Supporter mot arrangør: Lojalitet og regelbrudd Vi vil alltid være her? Kort sammenfatning Lokal tilhørighet Avslutning Kommodifisering Innledning Generell kommodifisering: Motstand eller tilpasning? Supporter, spiller og klubb: Nærhet versus avstand Klubber som merkevare Draktens renhet Forholdet til sponsorene Avslutning Kommodifisering av kamparrangementet Billettfordeling og manglende stemning Sponsorenes plass i arrangementet Oppsummering TV-rettigheter TV-rettigheter og betaling Kamptidspunkter og TV-dekning Sammenfatning

10 10. Institusjonell omforming Innledning Turneringer og turneringsformer Nordisk liga: Forpostfektninger Royal League Nye turneringsformer Avslutning Regelendringer Offside Ivar Morten Normarks forslag Spillestil: Estetikk og effektivitet Det moderne prinsipp: Fra The Dribbling Game til The Passing Game Etteraping og nyskaping: Norske spillestiler Vurderinger av defensiv fotball Drillo-stilen Den entusiastiske oppkomlingen Avslutning Sammenfatning Spektakularisering Innledning Arrangørinitiert spektakularisering Innledning Klapperen Musikkens plass i fotballen Å skape trøkk Avslutning Andreinitiert spektakularisering Bølgen stemningsskaper eller stemningsdreper? Tannbørsten Kort sammenfatning Supporterinitiert spektakularisering Tifo Provoserende tifo: Bluss Tromme Avslutning Sammenfatning Konklusjoner og sammenfattende drøfting Innledning Resultater og konklusjoner Generelle normer Kommodifisering Institusjonell omforming Spektakularisering Antydningsvise koblinger og overordnede normer Supportertyper Overordnede normer og normdanningsprosesser Fotballens veivalg Fotball, fankultur og populærkultur Avsluttende kommentarer og videre forskning Referanser...407

11 Figurliste Figur 1.1: Noen av fotballklubbens interessenter Figur 1.2: Ulike aktører supporterne påvirkes av eller forholder seg til...23 Figur 4.1: De to nederste lagenes gjennomsnittlige poengsum , i prosent av de to øverste lagenes gjennomsnittlige poengsum. Avrundet til nærmeste hele prosent...91 Figur 4.2: Gjennomsnittlig publikumstall pr. tiår Beregnet ut fra de årlige tallene gjengitt på Figur 6.1: Giulianottis (2002:31) taksonomi over ulike tilskuertyper Figur 6.2: Kombinasjon av dimensjonene konsumorientering/deltakelsesorientering og tradisjonsorientering/ moderniseringsorientering, med antydning om tilhørende supporter typer...164

12

13 1. Innledning 1.1 Introduksjon Denne avhandlingen tar utgangspunkt i den betydelige fremgang fotballen har opplevd internasjonalt og etter hvert også i Norge etter Veksten aktualiserer flere kontroverser og konfliktområder som har eksistert i fotballen helt siden 1880-tallet, men som i tiltagende grad blir satt på spissen i en global og kommersialisert fotballverden. Mer spesifikt dreier det seg om fotballsupporteres forhold til de endringer fotballen iverksetter for å gjøre spillet mer attraktivt for nye tilskuergrupper. For å oppnå dette forsøker fotballen å tilpasse seg moderne krav til underholdningsarrangementer på en helt annen måte enn før, samtidig som dette truer med å fremmedgjøre de mer tradisjonelle tilskuerne. I forlengelsen av dette ønsker jeg å undersøke hvordan norske fotballsupportere forholder seg til ulike kommersialiseringsprosesser i fotballen. Mer spesifikt vil jeg rette fokus mot i) hvordan og hvorvidt de yter motstand, støtter eller tilpasser seg kommersialiseringsprosessene, og ii) hvordan de gjennom diskusjoner fremforhandler forestillinger om legitime supporterkulturer og -praksiser i lys av fotballens kommersialisering. Disse overordnede spørsmålene vil bli undersøkt med utgangspunkt i ulike sosiologiske perspektiver, både generelle og mer spesifikt fotballsosiologiske. Metodisk består undersøkelsen i hovedsak av innholdsanalyser av diskusjonsgrupper om fotball på internett. Analysen er i all hovedsak avgrenset til norske supportere av norske klubber. I dette kapitlet skal jeg utdype problemstillingene, samt kort skissere teoretiske innfallsvinkler og metodiske valg. Ambisjonen er å undersøke det problematiske møtet mellom det vi noe omtrentlig kan kalle fotballens fenomenologi den umiddelbare eller medierte erfaringen av fotball hos fotballsupportere 1 - og fotballens politiske økonomi som er studiet av rasjonell handling innenfor en 1 Jeg forstår fenomenologi som studiet av bevisstheten og hvordan den i lys av erfaringen fortolker og gir mening til (sosiale) fenomener. Meninger og motiver som er kollektivt og kulturelt felleseie blant aktører er et viktig studieobjekt (Ritzer 2003:71). 1

14 ramme av økonomiske og politiske institusjoner (Alt og Shepsle 1990:2). Når fotballklubber handler i sin egen interesse, skjer dette innenfor en politisk definert ramme som muliggjør visse handlingsvalg, mens andre vanskeliggjøres. Politiske institusjoner og fotballens egne incentivstrukturer må derfor inngå i forståelsen av klubbenes strategier (jfr. Banks og Hanushek 1995:1). Både nasjonale og internasjonale organer i fotballen har endret klubbenes rammebetingelser på til dels dramatisk vis de siste årene (Gammelsæter og Ohr 2002:15-16). Dels har dette skjedd på eget initiativ, dels etter pålegg fra internasjonale konkurransemyndigheter. 2 Mange fotballsupportere har imidlertid ofte motsatt seg endringene. Gjentatte ganger er det oppstått kontroverser mellom internasjonale og nasjonale forbund, klubber og supportere. For å si det enkelt: I arbeidet med å tilpasse spillet og spillets organisering til den nye tids krav, risikerer fotballen de tradisjonelle supporternes lojalitet. Mer indirekte kan undersøkelsen gi grunnlag for å vurdere to andre spørsmål. For det første kan den si noe om de muligheter og begrensninger fotballen står overfor når den er i vekst og søker å nå nye markedssegmenter. 3 Hvilke interesser trues av kommersialiseringen, og hvilke fremmes? Medfører intensivert kommersialisering noen form for risiko, og på hvilken måte? Kan kommersialiseringsprosessene bidra til at supportere protesterer, ekskluderes, marginaliseres eller forlater fotballen? Er dette i så fall et problem for fotballen? Mer generelt kan studien for det andre si noe om fotball som attraktivt og mangetydig kulturprodukt i et senmoderne samfunn. Fotball er i én forstand et underholdningsprodukt som utvikles i tråd med andre deler av populærkulturen. For mange er fotballen først og fremst et alternativ blant flere med hensyn til måter å tilbringe et par timers fritid på. Men for viktige deler av fotballens publikum er fotballinteressen langt mer dyptgripende. Den kan gi opphav til store triumfer og voldsomme nederlag, til aggresjon og angst, og den kan være en livsvarig lidenskap på en måte som blir få andre populærkulturelle fenomener til del. Som Hekking (2005) sier om sport mer generelt; Modern society knows of no social activities that involve normal men turning into obsessive maniacs, grown men crying in public and straight men kissing and hugging each other but the peculiar and often overlooked activity of sport. (Hekking 2005:56). 2 Den såkalte Bosman-dommen i 1995 er et eksempel. Jean-Marc Bosman vant frem i det europeiske rettsapparatet med sitt krav om å stå fritt til å underskrive for en annen klubb ved utløpet av en kontrakt. Dette revolusjonerte det europeiske overgangssystemet, og ga spillerne og deres agenter betydelig makt på bekostning av klubbene (Magee 2002:236). Klubbene begynte å tegne langtidskontrakter med spillerne, noe som på sin side satte spillerne i posisjon til å kreve høyere lønn (Morrow 1999). Videre betales nå ofte et engangsbeløp ved overgang til spilleren i stedet for til den selgende klubb, såkalt sign on-fee. En mer generell drøfting av fotballens juridiske regulering innenfor EUsystemet finnes hos Boyes (2005). 3 Begrepet segment er bevisst valgt her for å understreke at fotballens arbeid for å nå nye markeder preges av at de tenker i lys av det økonomer kaller segmenter (jfr. kapittel 4). I sammenhenger hvor begrepsbruken ikke refererer til dette premisset, vil jeg bruke begreper som grupper og kategorier. 2

15 Selv om Kraugerud (2005) på mange måter har rett i at idretten har tilranet seg en alt for fremtredende status i forhold til annen TV-underholdning, betviler jeg at tilhengere av en realityserie har et like inderlig og langvarig forhold til sine helter som fotballsupporterne. Hvis denne antagelsen er gal, kan på den annen side det perspektivet som ligger til grunn for denne studien være relevant for analyser av andre populærkulturelle uttrykk. Det kan i så fall tenkes at andre populærkulturelle fenomener er dårlig forstått fordi det ikke er blitt tatt tilstrekkelig høyde for hvor stort engasjement de kan utløse. Jeg diskuterer disse spørsmålene i kapittel 2 med utgangspunkt i ulike perspektiver på fan-kulturer. Oppmerksomheten rettes mot fotballens supportere. De empiriske data som brukes for å undersøke disse spørsmålene er hentet fra norske diskusjonsgrupper om fotball på internett. Deltakerne i slike diskusjoner har ikke annet felles enn at de stort sett er godt over gjennomsnittlig interessert i fotball. Jeg avgrenser derfor ikke supporterbegrepet til personer som for eksempel er medlem av en norsk supporterklubb, selv om de nok utgjør en betydelig andel av de som inngår i datamaterialet. Det jeg kaller fotballsupportere er personer som i) er engasjert i fotball som publikummere med betydelig emosjonelt engasjement, ii) fortrinnsvis støtter en norsk klubb, iii) derigjennom berøres av de ulike kommersialiseringsprosessene, og iv) med varierende hyppighet bruker internett til å diskutere fotball. I det neste underkapitlet skal jeg kort peke på hvordan problemet er artikulert i deler av litteraturen, før jeg i del 1.3 spesifiserer tre konfliktdimensjoner som jeg mener kan bidra til å fange opp ulike sider ved kommersialiseringen. Dernest følger et avsnitt om undersøkelsens innfallsvinkler og perspektiver, før jeg avslutter med å gjøre kort rede for hvordan avhandlingen er bygget opp. 1.2 Kommersialiseringen av fotballen Kommersialisering av fotball er ikke noe nytt fenomen, ei heller kontroversene om det. Striden om innføringen av profesjonell fotball i England i 1880-årene var en diskusjon om kommersialisering (jfr. kapittel 3). Det er likevel vanlig å si at et tidsskille inntrådte rundt årene er beskrevet som traumatiske for mange supportere (Brown 1998:1). Giulianotti (1999:31-32) skiller mellom fotballens tradisjonelle fase, dens tidlige modernitet, dens sene modernitet og den postmoderne fasen. Den postmoderne fasen dekker tiden etter omtrent 1990 og kjennetegnes i følge Giulianotti blant annet av at forbindelsen mellom klubb og lokalmiljø svekkes, noe som åpner for mer flytende fotballidentiteter. Samtidig øker TVs innflytelse på utvalg av kamper og kamptidspunkter, og det vokser frem nye krav om fasiliteter for publikum. For svensk fotballs del har Sund (2003:66) etter mitt syn mer presist 4 skilt mellom etableringsfasen (fra slutten av 4 Min skepsis mot å betegne samtiden og dermed fotballen som postmoderne skyldes først og fremst at begrepet er svært lite presist. Sunds begreper er også mer relevante i min sammenheng, fordi de peker mer mot den økonomiske dimensjonen ved spillets utvikling, hvor kommersialisering er et sentralt kjennetegn. 3

16 1800-tallet til 1920-årene), systemfotballens begynnelse (fra 1920-årene til 1970-årene), tidlig profesjonalisering (frem til 90-årene) og fotballen i markedet -fasen (fra 1990-årene). I norsk fotball er det rimelig å si at overgangen til profesjonell fotball i 1992 representerer et viktig tidsskille. Men viktige elementer i kommersialiseringen ble introdusert lenge før vi fikk helprofesjonelle spillere i norsk klubbfotball. For eksempel har norske toppklubber hatt reklame på klubbdrakten siden 1970-tallet. At forsterket kommersialisering er et vesentlig kjennetegn ved dagens fotball, må ikke forstås slik at klubbene før 1990 ikke var opptatt av inntjening. De fleste klubbeiere hadde imidlertid en lokal forankring som sannsynligvis begrenset den horisont de opererte innenfor. For norsk fotballs del er overgangen til profesjonell fotball blitt beskrevet som en overgang fra en foreningsmodell til en forretnings- eller investormodell (Ohr og Gammelsæter 2001; Hjelseth, P. 2002). Både norske og svenske toppklubber stammer fra idrettsbevegelsen, med dens tilknytning til frivillighetskulturen og det som kalles det sivile samfunn (Enjolras, Seippel og Waldahl 2005:16; Kamras, Ovin og Persson 2003). Dette skaper bestemte utfordringer når klubber knyttes nærmere til markedet. Men også for klubber som har vært drevet etter forretningsmessige prinsipper, men innenfor en lokal ramme, skaper intensivert kommersialisering nye utfordringer. Globalisering er et aspekt ved dette (Giulilanotti og Robertson 2004; Nevala 2004). Klubbene blir globale og omsettelige merkevarer i stedet for lokalt forankrede enheter. Malcolm Glazers overtakelse av Manchester United i 2005 satte voldsomme følelser i sving blant lagets tilhengere. 5 Det samme gjorde den amerikanske energidrikk-giganten Red Bulls overtakelse av den østerrikske toppklubben Austria Salzburg, med påfølgende bytte av både klubbnavn og draktfarger (Kolboe 2005). Juventus er en av verdens mest populære klubber, men har begrenset oppslutning i sin hjemby Torino (Bredeveien 2004; Hazard og Gould:2001:207). TV-selskaper spiller en stadig sterkere rolle i utformingen av fotballen og bidrar således også til å gjøre den mer global. Et annet uttrykk for globaliseringen er den økende internasjonaliseringen av kampprogrammet. Europeiske turneringer har fått større prestisje, og er blitt mer økonomisk attraktive. Dette har skapt ideen om å etablere en eksklusiv europeisk liga med bare de økonomisk mest attraktive klubbene involvert (se under). Disse planene er imidlertid foreløpig lagt på is. En av årsakene til dette utgjør en annen utfordring for dagens toppfotball: motstanden synes å være relativt utbredt og intens blant store deler av fotballens publikum. Mens en idrett som for eksempel skiskyting uten særlig motstand har åpnet for ulike former for kommersialisering (Hanstad 2005), møter flere av tiltakene motstand når de aktualiseres i fotball. Dette er hyppig studert i engelsk fotball, hvor det er vanlig å anta at kommersialiseringen har marginalisert, fremmedgjort eller til og med ekskludert mer tradisjonelle tilskuergrupper. Dels har billettprisene 5 Se for eksempel Dagbladet, 11. juni På slutten av 1990-tallet forsøkte kringkastingsselskapet BskyB, som også har TV-rettighetene til Premier League, å kjøpe Manchester United. Kjøpet ble stoppet av britiske konkurransemyndigheter (Crick 2001). Se Crowther (2000) for en gjennomgang av saken sett fra et konkurransesynspunkt, og Crowther (2001) for en mer prinsipiell drøfting av medieeierskap i fotball. 4

17 gjort kampene utilgjengelige for store grupper, noe som i sin tur har fremprovosert motstand (Duke 2002; Hamil, Michie, Oughton og Warby 2000; 2001; McGill 2001; Wagg 2004). Dels har også orienteringen mot et mer kjøpesterkt publikum bidratt til å undertrykke de uttrykksformer engelske supportere har anvendt i hvert fall siden 1960-tallet (Fiorellino 2004; King 2002). Conn (1997) og Bower (2003) har i kritiske journalistiske arbeider rettet oppmerksomheten mot blant annet direktørenes rolle i denne prosessen. King (2002) har studert prosessen fra et mer sosiologisk ståsted, og sett direktørene som uttrykk for en nødvendig tilpasning av fotballen til samfunnsstrukturen. Jeg kommer tilbake til Kings bidrag. I skandinaviske land er billettprisene foreløpig på et mer moderat nivå, men likevel økende. I 2005 opplevde norsk fotball at flere kamper var så å si utsolgt, noe som på sikt kan presse prisene ytterligere oppover. Debattene i Norge og Sverige har likevel vært mer knyttet til forholdet mellom forenings - og forretningsmodellen, eller mellom idealisme og kommersialisme (Peterson 2003). Billing, Franzén og Peterson (1999:184) peker for eksempel på at kommersialiseringen kan true det lokale engasjementet og dermed publikums identifikasjon med klubben. Både Kamras, Ovin og Persson (2003) og Sund (2003) anvender Tönnies kjente begreper om Gemeinschaft og Gesellschaft for å konseptualisere slike utviklingstrekk. I dette ligger at den umiddelbare identifikasjonen mellom tilskuer og klubb omdannes til en markedsrelasjon. Et generelt poeng er at kommersialiseringen av fotball kan ha inngått i en strategi for å endre publikums sammensetning (King 2002). Dette har gitt bedre stadionfasiliteter og mer profesjonelle arrangementer, men også knapphet på billetter og økende priser. Jeg drøfter denne utviklingen i kapittel 4. Hvilke konsekvenser den økende markedsorienteringen har hatt for grupper som eventuelt marginaliseres, og hvordan den påvirker selve fotballkulturen, er sentrale spørsmål i en rekke av de bidragene som er nevnt over, og kan derfor sies å føye seg inn i tradisjonen som kalles den klassiske sosiologiens bekymringer (jfr. Mjøset 1983). Med moderniseringen av fotball går visse verdier og praksisformer tapt (Sussebach 2005). Fotballens økonomiske potensial nok er i ferd med å bli innfridd i en del av de største ligaene, slik at man kan tvile på om veksten vil fortsette (Morrow 2003: kapittel 1). I Norge er veksten fortsatt betydelig, noe TV-avtalen for perioden vitner om. 6 Til tross for denne veksten har fotballen til dels store økonomiske problemer hvis man ser bort fra en del av de største klubbene i de mest attraktive ligaene (Banks 2002). I perioden var halvparten av de profesjonelle engelske klubbene på ett eller annet tidspunkt insolvente (Conn 2004:6). Også norsk fotball har i perioden etter 1990 vært gjennom en økonomisk berg- og dalbane kjennetegnet av betydelig vekst fulgt av økonomiske kriser, med påfølgende ny oppgang. Dette er karakterisert som norsk fotballs trampolineøkonomi (Gammelsæter og Ohr 2002:16). De ulike studiene av kommersialiseringsprosessene peker etter min vurdering mot ulike dimensjoner ved utviklingen. Dimensjonene er beslektede, men de kan også virke på ulike måter 6 Se (26. januar 2006). 5

18 med hensyn til hvordan publikum forholder seg til dem. Jeg skal i neste avsnitt argumentere for at det er rimelig å snakke om tre slike dimensjoner. 1.3 Forskningsspørsmål: Tre kommersialiseringsdimensjoner De tre dimensjonene jeg skal presentere går igjen i ulik form gjennom det meste av fotballens historie. De griper over i hverandre, men jeg skiller dem analytisk i det følgende. Dimensjonene utgjør rammeverket som den etterfølgende fremstillingen er orientert rundt. Den første dimensjonen kaller jeg kommodifisering, den andre kaller jeg institusjonell omforming, og den siste kaller jeg spektakularisering. Jeg mener en slik inndeling er klargjørende ved at den setter ulike begreper på fenomener som tross sitt slektskap likevel er forskjellige. Sewart (2003) diskuterer for eksempel både det jeg kaller kommodifisering, spektakularisering og institusjonell omforming under tittelen The Commodification of Sport. Tomas Peterson (2002: ) diskuterer spektakularisering ( spektakel ) under overskriften kommersialisering. Jeg mener ikke nødvendigvis at de dimensjonene jeg lanserer ville styrket den analytiske klarheten i de ovenfor nevnte arbeidene, men jeg tror en slik klargjøring er fruktbar for mitt formål Kommodifisering Kommodifisering innebærer at fotballens varekarakter blir mer fremtredende. 7 Både klubber, spillere og produkter som assosieres med klubben omsettes i økende grad som varer på et ekspanderende marked. Noen av de største klubbene er børsnoterte. Et allment trekk ved kommodifisering er at klubber profesjonaliseres. Dette skjer blant annet gjennom økt innslag av lønnet arbeid, og ved at relasjonen mellom spiller og klubb formaliseres i kontrakter, med standardiserte avtaler som regulerer forholdet mellom partene. Sund (2003) betegner dette som utviklingen av Industrial Relations i fotballen. Helt siden klubbene fra industribyene i Nord- England begynte å betale spillerne på 1870-tallet, har spørsmål vedrørende profesjonalisering og kommodifisering vært omstridt, og spørsmålet i dag er hvilke muligheter og problemer fotballen står overfor når den integreres i en mer avansert og global økonomi. Kommodifisering innebærer også at relasjonen mellom publikum og klubb endres. Publikum blir i økende grad kunder eller konsumenter, som vurderer nytten av produktet i en markedsrelasjon. Critcher (1979) understreket dette poenget som et viktig element allerede i slutten av 70-årene. King (2002: ) har vist at da den engelske fotballen ble gjenstand for omfattende reorientering, ble det utviklet bevisste strategier for å fremheve den rent økonomiske 7 Marxistisk sosiologi er et nærliggende inntak til kommodifiseringsbegrepet, men danner ingen mal for min forståelse av begrepet her. Se Rigauer (1981:67-73) for en analyse av sport som vare i marxistisk perspektiv. 6

19 siden ved relasjonen. Samtidig forsøker klubbene å etablere seg som merkevarer som publikum skal utvikle lojalitet i forhold til. Et viktig spørsmål i analysen er hvorvidt supporterne forstår sitt forhold til klubben først og fremst som en markedsrelasjon. At klubbene er merkevarer kan også vurderes på forskjellige måter. Den betydelige omsetningen av lisensierte klubbprodukter som drakter, skjerf og en rekke andre ting representerer betydelige inntekter for mange klubber. 8 Et mulig problem er at klubbsymboler som logo og draktfarger tillegges sakral verdi. Det kan tenkes at jo sterkere en supporter identifiserer seg med slike symboler, jo mindre vil de bli akseptert som varer på et marked. På det konseptuelle planet diskuteres dette forholdet nærmere i kapittel 4. Et sentralt spørsmål i analysen er i hvor stor grad supportere aksepterer kommodifisering av klubbens meningsbærende symboler, og dernest hvordan de tilpasser seg en fotballvirkelighet hvor dette i utstrakt grad skjer. Forhandler de for eksempel frem forståelsesformer som gjør denne formen for kommodifisering rimelig, også dersom de i utgangspunktet stiller seg kritisk? Finnes det for eksempel symbolske verdier som ikke under noen omstendighet er omsettbare på et marked, og som derfor utgjør det som kalles blokkerte bytter (jfr. kapittel 4)? Sponsorenes innflytelse er et annet forhold ved kommodifisering. Sponsorer stjeler oppmerksomhet og benytter seg av supporternes identifikasjon med klubben for egne formål. Samtidig antas det gjerne at klubb og sponsor gjensidig kan bestyrke hverandre (Kamras et.al. 2003:7). Sponsorer kjøper rettigheter til profilering og påvirker derigjennom både kamparrangementet og lagenes drakter. De kan også gi navn til fotballturneringer, slik tilfellet er med Tippeligaen og Adeccoligaen. 9 En del arenaer har også navn etter sponsorer. Bolton Wanderers spiller for eksempel i dag på Reebok Stadium, Leicester City spiller på Walker s Stadium, og fra høsten 2006 spiller Arsenal på den nye Emirates Stadium. I Norge spiller Aalesund på Color Line Stadion. I hvor stor grad slike nyvinninger aksepteres blir derfor et viktig spørsmål. Jeg forsøker å analysere hvordan supportere betrakter dilemmaet mellom klubbens inntjening og bevaringen av klubbidentiteten. Hvilke symboler og ritualer må stå urørte, og hvilke kan utformes i samarbeid med og under påvirkning av sponsorer? Som King (2002:kap.12) har vist, er det i England dannet subkulturer blant supportere som motsetter seg for eksempel klubbenes ekstensive markedsføring av klubbprodukter. Både Giulianotti (1999: ) og King (2002:kap.13) understreker også fremveksten av grupper som forholder seg mer kritisk-refleksivt til kommodifiseringen. Dette kan skje i form av en venstreliberal kritikk, eller ved å utvikle større ironisk avstand, som innebærer deltagelse i ritualene, men uten supporternes antatt autentiske praksisformer. Hvordan vurderes slike forhold blant norske supportere? 8 Se for eksempel for eksempler på hva klubber kan tilby av supportereffekter. (24. januar 2006). Vålerengas supporterbutikk omsatte for omtrent tolv millioner kroner i 2005 (VG 27. oktober 2005). 9 Tippeligaen har gjennom mange år vært det offisielle navnet på den norske eliteserien for menn, selv om betegnelsen ikke er enerådende. Adeccoligaen er fra 2005 navnet på den nest øverste divisjonen, som siden 1991 har vært kjent som 1. divisjon. 7

20 Et annet aspekt ved sponsorenes rolle som ofte provoserer supportere er at klubbenes og NFFs samarbeidspartnere legger beslag på et ikke ubetydelig antall billetter i forbindelse med kamper hvor etterspørselen er større enn tilbudet. Viktige landskamper og cupfinalen har i norsk sammenheng vært de viktigste. Også dette er et dilemma. For de ytelsene sponsorer får tilgang på kan fotballen høyne prisen på produktet, samtidig som dette skaper knapphet for de mest engasjerte supporterne. Hvordan supportere forholder seg til dette spørsmålet skal jeg også se nærmere på i analysen. Til sist skal jeg analysere holdningene til TV-mediets innflytelse. Som et resultat av at TV-kanaler investerer store økonomiske ressurser i norsk fotball, 10 stiller de krav til stadionfasiliteter, kamptidspunkter og tilgjengelighet på ledere, trenere og spillere. Det skjer en gradvis sammensmelting av fotballen og TV-mediet (Dahlen 2002: ; Miller, Lawrence, McKay og Rowe 2001:71-76). Et annet forhold er at en økende andel av de direktesendte kampene vises på betalings-tv. Dette representerer en form for ekskludering av enkelte seergrupper. Det er imidlertid ikke åpenbart at supportere anser TV-publikummets behov som spesielt viktige. TVkonsum er en sentral del av supportertilværelsen for skandinaviske fans av engelske klubblag (jfr. Heinonen 2003), men i norsk fotball vurderes det som mindre legitimt, fordi det innebærer at man ikke deltar på selve kampen i egenskap av tilskuer Institusjonell omforming Den andre dimensjonen har jeg valgt å kalle institusjonell omforming. Her siktes det til tre forhold: Konkurransesystemer, spilleregler og spillestiler. Jeg forstår institusjoner som formelle eller uformelle normer som regulerer sosial samhandling, eller med Norths (1990:1) ord; som humanly devised constraints that shape human interaction. Slike beskrankninger kan være både formelle og uformelle. I fotball er normer for spillestil uformelle, mens normene som regulerer spillernes adferd og antrekk er nedskrevet. 11 Fotballens turneringer er gjenstand for relativt små endringer. Det engelske ligasystemet kan føres tilbake til 1888, og siden 1890-årene har man spilt i inntil fire hierarkisk ordnede divisjoner som man kunne avansere til eller rykke ned fra. Den første FA-cupen-finalen ble spilt i Den første norske cupfinalen ble spilt i samme år som NFF ble stiftet, i Det tok lengre tid å få på plass et enhetlig seriesystem, og modellen med én avdeling i øverste divisjon ble først innført i Det gjøres nærmere rede for denne utviklingen i kapittel I en del land har ikke TV-selskapene klart å innfri avtalene, noe som har skapt store problemer for fotballen. I Tyskland mistet for eksempel ligaen 180 millioner Euro pr. sesong som følge av kollapsen i KirchMedia (Mikos 2006:151). Jfr. også fotnote Uformelle normer kan også påvirke fortolkningen av de formelle, slik det de siste årene har vært en tendens til at dommerne ser gjennom fingrene med et visst omfang av holding ved dødballsituasjoner. 8

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012 Retningslinjer - Sport Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012 For toppfotballens fremtid og utvikling er det helt avgjørende å ha et bredt utvalg av fotballspillere som har de nødvendige ferdighetene,

Detaljer

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014 Retningslinjer - Sport Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014 For toppfotballens fremtid og utvikling er det helt avgjørende å ha et bredt utvalg av fotballspillere som har de nødvendige ferdighetene,

Detaljer

Spilleunderlag Brann Stadion. Forslag 1 Sportslig organisering

Spilleunderlag Brann Stadion. Forslag 1 Sportslig organisering Forslag 1 Sportslig organisering Bakgrunn og hensikt med diskusjon om spilleunderlag Spilleunderlaget på Stadion var første gang oppe til vurdering før 2009-sesongen. Den gang var det Norges Fotballforbund

Detaljer

3v3 Norge - Skjetten Fotball

3v3 Norge - Skjetten Fotball 3v3 Norge - Skjetten Fotball Skjetten Stadion 27 august 2011. Del laget ditt opp i 3 mannslag og spill samme teknisk hurtige fotball som akademier og profflag over hele verden! Masse action, høyere scoringsfrekvens

Detaljer

Officiella regler! Detta är en översättning av de engelska reglerna som alltid är det som gäller!

Officiella regler! Detta är en översättning av de engelska reglerna som alltid är det som gäller! Officiella regler! Detta är en översättning av de engelska reglerna som alltid är det som gäller! 1. Regler Den European Youth Academy Football League vil bli spilt i samsvar med gjeldende deler av FIFA

Detaljer

Glory, Glory Manchester United?

Glory, Glory Manchester United? Maren Jakobsen Glory, Glory Manchester United? - Hvordan og hvorfor supporterne reagerer på kommersialiseringen av fotballen i England. En kvalitativ casestudie av Manchester Uniteds supportere og fans.

Detaljer

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 Sammendrag: Etter Konkurransetilsynets vurdering er det grunnlag for å hevde

Detaljer

1) Satsing på fekting som toppidrett med internasjonale ambisjoner

1) Satsing på fekting som toppidrett med internasjonale ambisjoner NORGES FEKTEFORBUND STRATEGISAMLING 23-24. JUNI 2012 Styret i fekteforbund ble enige om følgende overordnede strategi og langtidsplan for utvikling av norsk. Eksisterende langtidsplan opprettholdes forøvrig

Detaljer

REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007

REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007 REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007 Hensikt: Retningslinjene er ment å underbygge og forklare regelendringer og retningslinjer før en ny sesong. Alle regelendringer og fortolkninger

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Ressurser, ledelse og geografisk forankring

Ressurser, ledelse og geografisk forankring 14.2.05 Ressurser, ledelse og geografisk forankring Et prosjekt om organiseringen av norske toppfotballklubber, 2004-2006 Kort versjon Prosjektet utføres av SNF i Bergen og Møreforskning i Molde Kontakt:

Detaljer

ALTATURNERINGEN 2013

ALTATURNERINGEN 2013 ALTATURNERINGEN 2013 NORD-NORGES STØRSTE IDRETTSARRANGEMENT Altaturneringen har i over 30 år vært en kulturell og idrettslig begivenhet uten sidestykke i Alta, og viser stadig vekst og utvikling. Fra den

Detaljer

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Fra NFFs Handlingsplan 2004-2007 Barnefotball 6-12 år Hovedmål Gi så mange barn som mulig et fotballtilbud og en fotballopplevelse

Detaljer

Frisk Asker Oldboys' spillemodell

Frisk Asker Oldboys' spillemodell Frisk Asker Oldboys' spillemodell Versjon: august 2015 Bakgrunn Jo eldre vi blir, jo viktigere blir samspillet. Derfor har FAO utviklet en spillemodell, og når vi er kjent med denne, kan vi lettere forstå

Detaljer

«Fra bydelsklubb til Nasjonal merkevare!» Fagdagen SPOT - 16. Januar 2014 Daglig leder, Erik Espeseth

«Fra bydelsklubb til Nasjonal merkevare!» Fagdagen SPOT - 16. Januar 2014 Daglig leder, Erik Espeseth «Fra bydelsklubb til Nasjonal merkevare!» Fagdagen SPOT - 16. Januar 2014 Daglig leder, Erik Espeseth CV Erik Espeseth 46 år: Handelshøyskolen BI Aktiv idrett vannpolo og svømming Braathens SAFE Ass. markedssjef

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

.., org nr.. (heretter kalt KLUBBEN) (Klubben) og..., org nr. (heretter kalt INVESTOR) (Investors navn)

.., org nr.. (heretter kalt KLUBBEN) (Klubben) og..., org nr. (heretter kalt INVESTOR) (Investors navn) Investoravtale 1. Parter Det er i dag inngått slik avtale mellom.., org nr.. (heretter kalt KLUBBEN) (Klubben) og.., org nr. (heretter kalt INVESTOR) (Investors navn) 2. Bakgrunn KLUBBEN har behov for

Detaljer

Fair Play Permen. Hva er Fair Play? Info fra NFF side 3. Fair Play i Spjelkavik IL, lagenes oppgaver side 4

Fair Play Permen. Hva er Fair Play? Info fra NFF side 3. Fair Play i Spjelkavik IL, lagenes oppgaver side 4 1 Fair Play Permen Dette er en samling av dokument og informasjon om Fair Play i Spjelkavik Idrettslag (SIL) som vi kaller Fair Play Permen. SIL ønsker med Fair Play Permen å gi alle som er involvert i

Detaljer

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2009

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2009 Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2009 Navn: FASITEN Divisjon: DEL I Kryss av i de rubrikkene som gir det korrekte svaret. Det er noen ganger nødvendig å krysse av i flere enn én rubrikk. 1. En reservespiller

Detaljer

Sportsplan. Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020

Sportsplan. Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020 Sportsplan Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020 Innhold 1. Klubbpolitiske retningslinjer Side 4 2. Spill og-utviklingsfilosofi Side 5 3. Spillerlogistikk Side 5 4. Kamparena Side 5 5. Anleggsutvikling Side

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Årsberetning. Ottestad IL Fotball

Årsberetning. Ottestad IL Fotball Årsberetning Ottestad IL Fotball 2013 Interimstyrets sammensetning Thommy Mikkelsen (leder) Erik Schriwer Henning Olsen Odd Arne Røe Kai Overmo Hans Jørgen Rognlien Hilde Borchgrevink Per Torgerhagen Interimstyrets

Detaljer

Telekiosken Futsal Liga 2009/10 - kort orientering og status

Telekiosken Futsal Liga 2009/10 - kort orientering og status Til klubbene i Telekiosken Futsal Liga 2009/10 11. nov. 2009 Telekiosken Futsal Liga 2009/10 - kort orientering og status (NFF) vil med dette gi en kort orientering og status om NFFs futsalsatsing. Futsal

Detaljer

Høy stemning! G19: Sunde Mastra 5-3

Høy stemning! G19: Sunde Mastra 5-3 Høy stemning! G19: Sunde Mastra 5-3 Høy steming! Stemningen var høy da juniorlaget gikk av banen etter årets 2. seriekamp. Seier og 3 poeng mot Mastra var en strålende start på hjemmebane. Dessuten var

Detaljer

UEFA GRASSROOTS DAY 2011 = NFFs FEMMERFOTBALLDAG FOTBALLDAG 2011!

UEFA GRASSROOTS DAY 2011 = NFFs FEMMERFOTBALLDAG FOTBALLDAG 2011! Til kretser og klubber! 29/4-2011 UEFA GRASSROOTS DAY 2011 = NFFs FEMMERFOTBALLDAG FOTBALLDAG 2011! UEFA har i brev til all nasjonale Fotballforbund rettet oppmerksomheten mot det de betrakter som en meget

Detaljer

Mulige alternativer for norsk bowling ligaspillet

Mulige alternativer for norsk bowling ligaspillet Mulige alternativer for norsk bowling ligaspillet Jeg, Finn Gulbrandsen, Sofiemyr BK, skriver dette kun på egne vegne. Det første man må gjøre før man eventuelt skal forandre dagens ligasystem er å komme

Detaljer

Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer

Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Kristian Holm Carlsen (2008). Oslo: FfK Innledning: Høsten 2008 gjennomførte jeg to enkle observasjonsundersøkelser vedrørende banestørrelse, antall

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

2. lagenes posisjon i seriesystemet anbefaling fra utvalget

2. lagenes posisjon i seriesystemet anbefaling fra utvalget 2. lagenes posisjon i seriesystemet anbefaling fra utvalget Innledning Tinget i 2012 behandlet følgende forslag fra Eidsvold Idrettsforening: < Forbundsstyret nedsetter innen sommeren 2012 et bredt sammensatt

Detaljer

Holdningsavtale mellom

Holdningsavtale mellom Holdningsavtale mellom GØIF Fotball og Navn.. Dato GØIF Fotball om verdier og holdninger I GØIF Fotball ønsker vi å skape et godt miljø for våre medlemmer, hvor idrett og sosialt fellesskap kan bidra til

Detaljer

Utfra dette har NFF utviklet følgende hovedmål for landslagsskolen og den aktiviteten vi har på aldersbestemte landslag:

Utfra dette har NFF utviklet følgende hovedmål for landslagsskolen og den aktiviteten vi har på aldersbestemte landslag: Norge vs Tyskland på aldersbestemte landslag på jentesiden: Etter å ha trent aldersbestemte aldersbestemte landslag på J15 J17 nivå sammen i fire år har vi nå lyst til å dele noen av de inntrykk og er

Detaljer

Bli med. å spre lærdom om NFFs unike utviklingsarbeid OPPGAVEARK TIL ELEVER

Bli med. å spre lærdom om NFFs unike utviklingsarbeid OPPGAVEARK TIL ELEVER Bli med å spre lærdom om NFFs unike utviklingsarbeid OPPGAVEARK TIL ELEVER Bli med å spre lærdom om NFFs unike utviklingsarbeid Alle som prøver ut undervisningsopplegget er med i trekning av et sett med

Detaljer

LYN 2016-2020. 5årsplan blir du med?

LYN 2016-2020. 5årsplan blir du med? LYN 2016-2020 5årsplan blir du med? Den rød-hvite tråden LYN Fotball og LYN Toppfotball er først og fremst LYN Oslos største fotballklubb og blant de store i Norge Tett samarbeid i alle ledd skal bringe

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Forretningsplan HFK AS

Forretningsplan HFK AS Forretningsplan HFK AS Innholdsfortegnelse: Historikk og nåsituasjon... 3 Trender og utfordringer... 3 Forretningsidé... 4 Målsetninger... 4 Virksomhetens hovedmål... 4 Virksomhetens delmål...4 Forretningsområder...

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Vi så fremtiden som en mur av muligheter. SMB-dagen 29 september Salgssjef Sportsklubben Brann Vibeke Johannesen

Vi så fremtiden som en mur av muligheter. SMB-dagen 29 september Salgssjef Sportsklubben Brann Vibeke Johannesen Vi så fremtiden som en mur av muligheter. SMB-dagen 29 september Salgssjef Sportsklubben Brann Vibeke Johannesen Utfordringer og utvikling for Tippeligaen. Seriekomiteen: Vurdering av ligastruktur og terminliste

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

Spilleregler på Julestjerna 2015

Spilleregler på Julestjerna 2015 Spilleregler på Julestjerna 2015 Spillereglene for Julestjerna har sitt utgangspunkt i NFF sine regler. Likevel har vi enkelte tilpasninger til turneringa, og oppfordrer laglederne til å sette seg inn

Detaljer

Rapport: Pilotstudie av spillformers betydning for spilleres spill-involvering i 9ér og 11ér ungdomsfotball

Rapport: Pilotstudie av spillformers betydning for spilleres spill-involvering i 9ér og 11ér ungdomsfotball Ballspill-labben ved Norges Idrettshøgskole (NIH) Rapport: Pilotstudie av spillformers betydning for spilleres spill-involvering i 9ér og 11ér ungdomsfotball Albin Tenga Einar Sigmundstad Oslo, 14.10.15

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Følg disse trinnene og du vil snart være klar til å spille kamper på nettet. Som du kan se er det lett, kjekt og spennende!

Følg disse trinnene og du vil snart være klar til å spille kamper på nettet. Som du kan se er det lett, kjekt og spennende! HVORDAN SPILLE PÅ NETTET? Følg disse trinnene og du vil snart være klar til å spille kamper på nettet. Som du kan se er det lett, kjekt og spennende! 0. LAG DITT EGET MERKE MED DINE EGNE FARGER Du har

Detaljer

Forbundsstyrets bestemmelser om kommersielt og/eller administrativt samarbeid mellom klubb/idrettslag og selskap.

Forbundsstyrets bestemmelser om kommersielt og/eller administrativt samarbeid mellom klubb/idrettslag og selskap. Forbundsstyrets bestemmelser om kommersielt og/eller administrativt samarbeid mellom klubb/idrettslag og selskap. 1. Hjemmel Disse bestemmelsene er gitt med hjemmel i NFFs Lov 8-4, jf. 8-2 og NIFs Lov

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 Trygg. Utviklende. Inkluderende. Langsiktig. Side 1 INNLEDNING Styret i TUIL Tromsdalen Fotball vedtok i 2010 at det skulle gjennomføres en strategiprosess

Detaljer

VEDRØRENDE ARBEIDSTILLATELSE FOR BORGERE FRA LAND UTENFOR EU/EØS-OMRÅDET

VEDRØRENDE ARBEIDSTILLATELSE FOR BORGERE FRA LAND UTENFOR EU/EØS-OMRÅDET Norges Fotballforbund The Football Association of Norway Ullevaal Stadion, Sognsveien 75J, NO-0855 Oslo, Norway Serviceboks 1, Ullevaal Stadion, NO-0840 Oslo, Norway T: + 47 21 02 93 00, F: +47 21 02 93

Detaljer

En enkel innføring i croquet. Hagecroquet («Garden Croquet»)

En enkel innføring i croquet. Hagecroquet («Garden Croquet») En enkel innføring i croquet Croquet kan spilles på forskjellige måter. Det spilles turneringer på internasjonalt nivå, både individuelt og lag, men det vanligste er å spille croquet som et hyggelig sosialt

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fotball EM 2016 Arkivsaksnr.: 09/18353

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fotball EM 2016 Arkivsaksnr.: 09/18353 Saksframlegg Fotball EM 2016 Arkivsaksnr.: 09/18353 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet vedtar at Trondheim kommune i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trøndelag fotballkrets og Rosenborg

Detaljer

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger. skeidfotball@skeid.no 91103557

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger. skeidfotball@skeid.no 91103557 Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Skjemaet skal utgjøre side 1 i søknaden. Lag helst én fil av skjema, søknad og eventuelle vedlegg. Det forutsettes at man ved innsendelse

Detaljer

Høringssvar konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill

Høringssvar konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill Til Kulturdepartementet Oslo, 1. desember 2015 Høringssvar konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill Norges idrettsforbund (NIF) viser til utsendt høringsbrev fra Kulturdepartementet om «utredning

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Med dette høringsnotat ønsker forbundsstyret å høre organisasjonen før konkrete forslag fremmes for tinget i 2016.

Med dette høringsnotat ønsker forbundsstyret å høre organisasjonen før konkrete forslag fremmes for tinget i 2016. Høringsnotat organisasjonsutvikling forslag om justeringer i NFFs valgordninger, funksjonstid for tillitsvalgte og organisering av valg på fotballtinget Innledning Tinget i 2014 vedtok betydelige justeringer

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

E-CUP 2012/13 Dersom det i denne presentasjonen er avvik i forhold til gjeldende reglement fra UEFA, vil selvfølgelig UEFAs reglement være gjeldende

E-CUP 2012/13 Dersom det i denne presentasjonen er avvik i forhold til gjeldende reglement fra UEFA, vil selvfølgelig UEFAs reglement være gjeldende Dersom det i denne presentasjonen er avvik i forhold til gjeldende reglement fra UEFA, vil selvfølgelig UEFAs reglement være gjeldende. DELTAKERE: UCL: Molde FK inn i 2. kval.runde, 17-18/7 UEL: Aalesunds

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø Vedlegg 1. Barnefotballens tre grunnverdier: http://www.fotball.no/barn_og_ungdom/barnefotball/ Likhetsprinsippet Gjelder innad i et lag. Bygger på filosofien om at alle barn skal gis like muligheter til

Detaljer

Utlysning av utviklingsmidler for 2009

Utlysning av utviklingsmidler for 2009 Til klubbene i: Tippeligaen Adeccoligaen Kopi til: Fotballkretsene Vår ref: 280959v1 9. februar 2008 Utlysning av utviklingsmidler for 2009 Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball har kommet til enighet

Detaljer

Ha en begivenhetsrik dag!!! Velkommen til Bendit Cup 2013 27-28 April

Ha en begivenhetsrik dag!!! Velkommen til Bendit Cup 2013 27-28 April Velkommen til Bendit Cup 2013 27-28 April Takk for at Du/Dere valgte å delta på denne Cup en. I denne mappen vil du finne informasjon om følgende: BAMA informasjon Spilleregler Kampoppsett Foreldrevettregler

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Trenerhåndbok. Sarpsborg IL Håndball

Trenerhåndbok. Sarpsborg IL Håndball Trenerhåndbok Sarpsborg IL Håndball Innhold: 1. Trenerens rolle 2. Treningen, forberedelse, gjennomføring etc 3. Rød tråd Sarpsborg IL håndball 4. Fysisk trening prosjekt den gode vane 5. Øvelses bank.

Detaljer

TILLEGG TIL REGELVERK NPL 2016

TILLEGG TIL REGELVERK NPL 2016 TILLEGG TIL REGELVERK NPL 2016 Dette vedlegget fungerer som ett tillegg til WPBO regelverk for 2016 Innhold 2.1.1 Introduksjon & generell informasjon... 3 2.1.1.1 Registrering og «ranking»... 3 2.1.1.1.1

Detaljer

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Veileder Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Kringkastingsloven åpner for at produktplassering kan tillates i visse programkategorier. I denne veilederen vil

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Sportsplan Hamna IL 2010-2012. Fotball for alle!

Sportsplan Hamna IL 2010-2012. Fotball for alle! 1-12 Sportsplan Hamna IL 2010-2012. Fotball for alle! Hamna IL skal gi et tilbud til alle barn og ungdom som ønsker å spille fotball uavhengig av alder, kjønn, ferdighetsnivå og kulturell bakgrunn. Hamna

Detaljer

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB BARNEFOTBALLKVELDEN BARNEFOTBALLKVELDEN INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB DELTAKERE - TRENERE,

Detaljer

Vil du være en del av laget? Hvorfor Vipers Kristiansand. Aquarama

Vil du være en del av laget? Hvorfor Vipers Kristiansand. Aquarama - SAMARBEIDSKONSEPT 2013+2014 Hvorfor Vipers Kristiansand :: Vi skal drifte det beste B2B programmet og gi samarbeidspartnere noe tilbake :: Vi er en klubb i positiv utvikling og jobber hardt med å ta

Detaljer

AVTALE for amatørspillere

AVTALE for amatørspillere Avtalen må ikke endres, den må benyttes slik den foreligger her. Fyll ut avtalen med penn. Ikke benytt PC ved utfylling av avtalen. Det vanskeliggjør arbeidet med å kontrollere at riktig versjon er benyttet.

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

trenerforum 01/12 tirsdag 24. januar 2012 ved Inge Lauritzen

trenerforum 01/12 tirsdag 24. januar 2012 ved Inge Lauritzen trenerforum 01/12 tirsdag 24. januar 2012 ved Inge Lauritzen Hvorfor sportsplan? Et styringsverktøy for klubben. En verktøykasse og hjelp for trenere. Klubben bestemmer retningslinjene. Barnefotball Fotball

Detaljer

FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL

FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL HVA ER GREIT? HVA ER IKKE GREIT? HVORDAN VIL VI EGENTLIG HA DET HOS OSS? ALKOHOL FOTBALL 5 ARGUMENTER FOR FRAVÆR AV ALKOHOL I FOTBALLEN DET MILJØMESSIGE DET

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Handlingsplan FAIR PLAY 2012-2014

Handlingsplan FAIR PLAY 2012-2014 FOTBALL Handlingsplan FAIR PLAY 2012-2014 Det handler om respekt, ikke sant? Surnadal IL Fotball vil i løpet av vinteren og våren 2012 igangsette forskjellige tiltak for å bli en foregangsklubb når det

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014

CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014 CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014 Agenda Tilbakeblikk på 2014 Overordnet plan kommende sesong 2015 9-er fotball i 2015 BDO Cuper reisecup? Spillestil og rolleforståelse (kortversjon)

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Fotballteori og pedagogikk

Fotballteori og pedagogikk Fotballteori og pedagogikk Innholdsfortegnelse FOTBALLTEORI... 1 Læringsteoretisk utgangspunkt/ Trenerens tilnærming til spiller og lag... 1 Aktivitetsprinsippet... 2 Spesifisitetsprinsippet... 2 Gjenkjenning

Detaljer

ISSN 1652 7224 ::: Publicerad den 28 februari 2007 Klicka här för utskriftsvänlig pdf-fil

ISSN 1652 7224 ::: Publicerad den 28 februari 2007 Klicka här för utskriftsvänlig pdf-fil ISSN 1652 7224 ::: Publicerad den 28 februari 2007 Klicka här för utskriftsvänlig pdf-fil Innstilling fra sakkyndig komité som har vurdert Arve Hjelseths avhandling Mellom børs, katedral og karneval. Norske

Detaljer

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen MiB, Skei 2015 Rune Storli Dronning Mauds Minne Høgskole Trondheim Barns kroppslighet Små barn er i en fase i livet hvor utforsking av omgivelsene, andre mennesker

Detaljer

Jury Det vil bli oppnevnt en jury bestående av 4 medlemmer i turneringen: 1 fra arrangøren og 3 fra deltakende klubber. Juryleder er Vidar Ulstein.

Jury Det vil bli oppnevnt en jury bestående av 4 medlemmer i turneringen: 1 fra arrangøren og 3 fra deltakende klubber. Juryleder er Vidar Ulstein. Turneringsreglement - Sør Cup 2014 Sør Cup spilles etter FIFAs og NFFs reglementer med unntak av de endringer som fremgår av turneringsreglementet. Klassene J10, J11, J12, G7, G8, G9, G10, G11 og G12 spilles

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

Modul 2- Markedskommunikasjon

Modul 2- Markedskommunikasjon Modul 2- Markedskommunikasjon Modulen gir en rask innføring i de fire grunnleggende konkurransemidlene, markedskommunikasjonens fire grunnelementer, og begrepet markedsføringsmiks. Nødvendig utstyr Powerpoint

Detaljer

Rekrutteringsdommerkurs

Rekrutteringsdommerkurs Rekrutteringsdommerkurs -Det er spennende å være fotballdommer! - Det gir mange fine opplevelser. Inndeling av kurset I MODUL 1 1.1 Mål og målgruppe innledning til kurset 1.2 Regel 5 Dommeren praktiske

Detaljer

FOTBALLEN ER TILBAKE I BYEN

FOTBALLEN ER TILBAKE I BYEN SPONSOR 2011 FOTBALLEN ER TILBAKE I BYEN Fortjener Arendal et eget fotballag? Ja, Arendal både fortjener og trenger et godt fotballag. Et lag som samler byen. Som skaper begeistring, håp og noen ganger

Detaljer

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud A. Forskjellige perspektiver på internasjonalisering

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Sportslig rammeplan - Del I Innledning og grunnleggende forutsetning om profesjonalitet

Sportslig rammeplan - Del I Innledning og grunnleggende forutsetning om profesjonalitet Side 1 av 5 Innledning Rammeplanen bygger på strategien for Asker Skiklubb Håndball (Asker Håndball) vedtatt av styret november 2006, og er ment å være et arbeidsverktøy: Et arbeidsverktøy for lagledelsen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

- Klubblisens 2011. Rune Nordhaug Fagansvarlig Klubblisens Norges Fotballforbund

- Klubblisens 2011. Rune Nordhaug Fagansvarlig Klubblisens Norges Fotballforbund - Klubblisens 2011 Rune Nordhaug Fagansvarlig Klubblisens Norges Fotballforbund UEFA 2012/2013 UEFA-lisens Kun de klubbene som skal delta i UEFAs konkurranser. Innvilges årlig For 2012/2013: 5 lag har

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Sparebanken Hedmark FART CUP Søndag 6. september 2015 kl. 10.00

Sparebanken Hedmark FART CUP Søndag 6. september 2015 kl. 10.00 Sparebanken Hedmark FART CUP Søndag 6. september 2015 kl. 10.00 Fotballaget FART ønsker alle velkommen til GLA'FOTBALL på Fartbana for 34. gang! Velkommen til Fart! Hei alle fotballvenner! Vi er klare

Detaljer

TEKST INNHOLDSLISTE 3. FØR AVSPARK: Vanvik Rissa 4 FAKTA & INFO 5 SPILLERSTALL VANVIK IL 6 SPILLERSTATISTIKK 7

TEKST INNHOLDSLISTE 3. FØR AVSPARK: Vanvik Rissa 4 FAKTA & INFO 5 SPILLERSTALL VANVIK IL 6 SPILLERSTATISTIKK 7 2 TEKST INNHOLDSLISTE 3 FØR AVSPARK: Vanvik Rissa 4 FAKTA & INFO 5 SPILLERSTALL VANVIK IL 6 SPILLERSTATISTIKK 7 DAGENS SPILLERPROFIL: Stian Solstad 10 11 KLUBBINFO 12 13 Vanvik G14 vant alt på Bergstad

Detaljer