Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 10/14 PS 11/14 Innhold Sluttbehandling av detaljplan for Rørvikhøyden boligområde Reguleringsplan med KU for Grøtnes til sluttbehandling PS 12/14 Byggeprosjektoppfølging mars 2014 PS 13/14 Kvalitetsmelding Hammerfestskolen 2013 PS 14/14 Fritak for eiendomsskatt i 2014 (etter søknad) PS 15/14 Kontrollutvalgets Årsmelding 2013 PS 16/14 PS 17/14 PS 18/14 PS 19/14 PS 20/14 Høring: Finnmark som utdanningsarena i medisinstudiet ved UIT Norges arktiske universitet Høring -reservasjonsordning for fastleger Høring: Rapport om spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Ekstern finansieringsmodell Godkjenning av møteprotokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek, Akkarfjord forbrukerlag, Kårhamn handel, Arnulf Larsen AS i Hønseby og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

2 Saksbehandler: Bettiina Lähteenkorva Saksnr.: 2011/134-91/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 30/14 Styret for miljø og utvikling /14 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Planbeskrivelse 2 Planbestemmelser 3 Plankart 4 Situasjonsplan 5 Solforhold Sluttbehandling av detaljplan for Rørvikhøyden boligområdet Saken gjelder Andregangsbehandling av detaljplan for Rørvikhøyden boligområdet utarbeidet av Verte på oppdrag fra Hammerfest Entreprenør AS. Planen legges herved ut til sluttbehandling. Sakens bakgrunn og fakta Bakgrunnen for reguleringen er at utbygger, Hammerfest Entreprenør AS, ønsker å utvikle boliger i Hammerfest. Utbygger ser for seg en fortetting av den allerede eksisterende boligbebyggelsen i området og at den nye boligmassen skal få en konsentrert form. Området er i dag avsatt i kommunens delplan for Rypefjord til friområde/grøntområde. Det omsøkte arealet er en del av eiendommen 17/2 hvor Hammerfest kommune er eneste eier. Styret for miljø og utvikling fattet i møte datert 29. oktober 2013 følgende vedtak: 1. Styret for miljø og utvikling vedtar i medhold av Plan og bygningslovens 12-10, at forslag til detaljregulering av Rørvikhøyden boligområdet legges ut offentlig ettersyn etter PLB Utbygger og kommunen bes ta hensyn til barnas sikkerhet og forsøke å plassere lekeplass og snødeponi uten tilknytting til hverandre. Planen ble deretter lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist

3 Rådmannens vurdering Det er mottatt høringsuttalelse fra Statens Vegvesen, Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark, Sametinget, Husbanken, NVE, Avinor, Kystverket og Fiskeridirektoratet. NVE, Avinor, Fiskeridirektoratet og Kystverket har ingen merknader til planen. Statens vegvesen kom den med følgende innspill i saken: «Vegvesenet er positive til at reguleringsplanen ivaretar ønske om vektlegging av trafikksikre løsninger gjennom en tilpasset infrastruktur. Statens vegvesen ønsket i utgangspunktet en gang- og sykkelveg. Ut fra trafikk i området og tilgjengelige arealer er det positivt at det nå er avsatt arealer til fortau langs Rørvikveien. I forbindelse med avkjørsler fra boliger er det en utfordring med mange avkjørsler med kort avstand i mellom, slik som ved eksisterende bebyggelse og ved de planlagte boligene. Vår anbefaling er at man ved de nye boligene søker å samle avkjørslene, og heller plassere de to og to ved siden av hverandre. Merknader til reguleringsplankart Vl: ved kryssing av Rørvikvegen bør fortauets kryssing trekkes bakover, jfr. Håndbok 017 Veg og gateutforming, B V1: det er manglende siktsoner i reguleringsplankart Som vist i vårt brev av må det i forbindelse med planen sikres en påkobling og overgang mot gang og sykkelveg ved den regulerte rundkjøringen for Rypklubbeidet når den aktualiseres.» Kommentar: Samling av avkjørslene er blitt diskutert men dette ansees som utfordrende på bakgrunn av skisserte planløsninger. Angående merknader til V1 tar administrasjonen innspillene til etterretning og endrer plankart følgelig: -manglende siktsoner tegnes inn og ved kryssing av Rørvikvegen trekkes fortauets kryssing bakover. Administrasjonen vurderer innspillet som ivaretatt. Finnmark fylkeskommune kom den med følgende innspill: «Finnmark fylkeskommune ba i vårt innspill av om at forvarsel for reguleringsplan Rørvikhøyden boligområde skulle bli sendt oss på nytt. Dette ble ikke gjort. Vi mener dette er feil men vi ser at planen er godt utarbeidet og godtar dette for denne planen. Når en plan blir vurdert til ikke å være KU-pliktig bør det være med en forklaring på hva som er vurdert og etter hvilke paragrafer når varsel om oppstart sendes ut. Vi vil be om at dette blir gjort for alle varsel om oppstart i fremtiden. Finnmark fylkeskommune er fornøyd med at universell utforming er tatt inn som 3.4 «Universell utforming» under 3, «Generelle bestemmelser». Det er også satt av arealer til lek og snødeponi i planen noe som er bra. Aktsomhetsplikten er også tatt inn under 3.5 «Kulturminner» som bokstav a) noe vi er fornøyd med.» Kommentar: Administrasjonen tar innspillet til orientering.

4 Fylkesmannen i Finnmark kom den med følgende innspill: «Barn og unge Vi viser til 3.2 c) i reguleringsbestemmelsene: "Lekeområde LEK1, Svarthammeren lekeplass og fortau (FTA1-FTA3) skal være ferdigstilte før det kan gis brukstillatelse til B2." Jf. 3.1 a) i bestemmelsenes retningslinjer er utbyggingsrekkefølgen B1, B2 og B3. I tråd med plan- og bygningsloven 12-7 punkt 10 kan det stilles krav til rekkefølgen på når elementer i utbyggingen ferdigstilles. Av hensyn til barn og unges muligheter for lek og uteaktiviteter ber vi om at lekeområde skal være ferdigstilt før brukstillatelse gis, uavhengig av byggetrinn. Universell utforming Det er positivt at universell utforming skal ivaretas, og at dette er nedfelt i bestemmelsene med henvisning til veiledere. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Fylkesmannen merker seg at det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse for Rørvikhøyden boligområde. I kartleggingen av risiko (tabell 1, pkt. 10), dårlig/usikker byggegrunn, er det krysset av for "ja", og begrunnet på s.10 i planbeskrivelsen med: "Lite sannsynlig at det blir kritisk, for at det er mange andre hus i området som ikke har hatt problemer med dårlig byggegrunn". Fylkesmannen anser ikke dette som et godt nok grunnlag for vurdering av grunnforholdene. Vi viser her til plan- og bygningslovens 4-3 som sier at "Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging." Kommunen må påse at det blir foretatt undersøkelse av grunnforholdene i planområdet. Plannavn, nasjonal arealplan-id og kvalitetssikring av plankartet De enkelte plandokumentene er angitt med ulike navn. Vi minner om at alle plandokumentene skal ha gjennomgående navnsetting, jf. Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister kapittel Navn på denne detaljreguleringen skal være "Detaljregulering for Rørvikhøyden boligområde". Det ser heller ikke ut til at planforslaget er tildelt en nasjonal arealplan-id. På forsiden av planbeskrivelsen er det oppgitt en ID for planen. Det ser imidlertid ikke ut til at den er satt sammen i henhold til kravene i kapittel i Nasjonal produktspesifikasjon. Et planforslag skal tildeles nasjonal arealplan-id så tidlig som mulig i prosessen og senest når den tas under behandling i kommunen, jf. kart- og planskriften 9 annet ledd. Nasjonal arealplan-id skal stå på plankartet, men vi anbefaler at den også angis på de andre plandokumentene. Dersom kommunen ikke allerede har gjort det så anbefaler vi at dere sender plankartet til Kartverket til kvalitetssikring.» Kommentar: Barn og unge: Administrasjon tar innspillet til etterretning og vil endre følgelig: 3.2 c) «Svarthammeren lekeplass og fortau (FTA1-FTA3) og en trafikksikker adkomst til LEK1 skal være ferdigstilte skal ferdigstilte før det kan gis brukstillatelse» 3.2 d) «Lekeområdet LEK1 må være ferdigstilt før det kan gis brukstillatelse til B2 og B3»

5 vil påføres planbestemmelsene. Det tillates å gi brukstillatelse for B1 før LEK1 er ferdigstilt på bakgrunn av lang avstand fra B1 til LEK1, og at innenfor området B1 skal det sikres privat uteoppholdsareal for småbarn på egen tomt. Universell utforming: Administrasjonen tar innspillet til orientering. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse: Administrasjonen tar innspillet til etterretning og vil endre følgelig: 3.2 d) «Før rammetillatelse kan gis, må det foreligge grunnundersøkelser» vil påføres planbestemmelsene. Plannavn, nasjonal arealplan-id og kvalitetssikring av plankartet: Administrasjonen justerer plandokumentene i tråd med innspillet. Plankart er kvalitetssikret. På bakgrunn av overnevnte tiltak vurderer administrasjonen innspillet som ivaretatt. Sametinget kom den med følgende innspill: «Når det gjelder aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens bestemmelser, jf. 8 andre ledd, er dette ivaretatt gjennom 3.5 i planbestemmelsene. Dette er vi fornøyde med, og har ingen ytterligere merknader til planforslaget.» Kommentar: Administrasjonen tar innspillet til orientering Husbanken kom den med følgende innspill: «I forhold til å etablere gode bomiljø er reguleringen utfordrende i forhold til: -Plassering av nye boligtomter opp mot eksisterende forretnings- og industriområde på Rørvikvannet. -Sammenblanding av felles innkjørsel til forretnings-/industriområde og boligområde B2. -Boligene vil få dårlige lys og solforhold da disse er nordvendte samt at Rypfjellet skjermer noe for ettermiddags- og kveldssol. -Terrenget er svært bratt, det vil være vanskelig å etablere gode utomhusarealer som er tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. -Byggeskikk - terrenginngrepene og estetikk i B2 gjenspeiler ikke eksisterende bebyggelse i området. -Hovedutsikt til forretnings- og industriområde med utvendig lagringsplass stimulerer ikke til bolyst. -Eksisterende friområde vil bortfalle, det fremkommer ikke i plan om nytt friområde skal etableres.» Kommentar: -Husbanken oppfatter at det finnes en rekke utfordringer i forhold til etablering av Rørvikhøyden boligområdet. Administrasjonen påpeker at reguleringsplanen er i tråd med kommunens linje for fortetting av eksisterende boligområder, og at det per i dag er en stor etterspørsel etter ulike boligtyper i Hammerfest og Rypefjord. Dette er også et viktig tema i kommunens nye delplan, som tilrettelegger for fortetting og etablering av nye boligområder. -Eksisterende forretnings- og industriområde på Rørvikvannet har ingen tung industri eller virksomhet som kunne vurderes å være ugunstig for det planlagte boligområdet. Det er heller ikke trafikk med tunge kjøretøy til området. Derfor vurderes dette ikke som å være til hinder eller en stor ulempe for tilrettelegging av boliger i området.

6 -Boligene vil heller ikke få noe dårligere lysforhold enn boligene som allerede eksisterer i området. -I planbestemmelsene sikres det også at tiltak etter planen tilrettelegger for tilgjengelighet for alle, også for personer med nedsatt funksjonsevne. -Med tilrettelegging for lavblokker oppnås det en høy fortetting og med tilrettelegging for kjedehusboliger tilpasser man seg til eksisterende bebyggelse og dermed bidrar man til områdets helhetlige preg. Gjennom kombinasjon av de to hovedalternativene unngår man at forskjellen mellom eksisterende og ny bebyggelse blir for stor. Overgangen vil dessuten harmonere bra med eksisterende bebyggelse. -Hovedutsikten fra boliger skal være til eksisterende boligbebyggelse, ikke til forretnings- og industriområdet. -Området brukes ikke som friområdet og regnes ikke som et verdifullt friareal på grunn av områdets bratte terreng. Planforslag tilrettelegger også for et større uteoppholdsareal for barn i Svarhammeren. Administrasjonen vurderer innspillet som ivaretatt. Styret for miljø og utvikling ba i sitt vedtak datert 29. oktober 2013 utbygger og kommunen om å ta hensyn til barnas sikkerhet og forsøke å plassere lekeplass (LEK1) og snødeponi (ABB1) uten tilknytting til hverandre. Dette er blitt vurdert som utfordrende med bakgrunn i områdets bratte terreng og sol/skyggeforholdene. Det er likevel gjennomført endringer som skal sikre at barna får et trygt lekeområde. Planbestemmelsene er forandret slik at LEK1 skal ligge høyere i terrenget i forhold til ABB1. Høydeforskjellen mellom de to områdene skal hindre snørasfare fra ABB1 til LEK1. Det fremgår også av bestemmelsene at det bare tillates å lagre snø i ABB1 i begrenset grad slik at det ikke kan medføre fare for LEK1. Administrasjonen har ellers gjennomført følgende endringer i planbestemmelsene: 2. Reguleringsformål Etasjeboliger er forandret til lavblokker og rekkehus til kjedehus. Disse begrepene er i tråd med departementets veileder Grad av utnytting. Beregnings- og måleregler. 3.2 a) «Før igangsettingstillatelse kan gis skal det foreligge signert utbyggingsavtale mellom tiltakshaver og Hammerfest kommune» er forandret til «Før igangsettingstillatelse skal gis, skal ansvaret for og gjennomføring av tilfredsstillende vann/avløpsløsning for området og opparbeidelse av fortau og lekeplassene være avklart.» 3.2 c) «Lekeområde LEK1, Svarthammeren lekeplass og fortau (FTA1-FTA3) skal være ferdigstilte før det kan gis brukstillatelse for B2» er forandret til 3.2 c) «Svarthammeren lekeplass, fortau (FTA1-FTA3) og en trafikksikker adkomst til LEK 1 skal være ferdigstilte før det kan gis brukstillatelse. d) Lekeområde LEK 1 må være ferdigstilt før det kan gis brukstillatelse til B2 og B3.» Nye rekkefølgekrav i 3.2 e) Før rammetillatelse kan gis, må det foreligge grunnundersøkelser. f) Ny lokalisering av miljøstasjon skal være avklart og opparbeidet før eksisterende miljøstasjon kan flyttes. g) Tekniske løsninger for håndtering av avrenning fra snødeponiene må inngå i prosjektering av kommunaltekniske anlegg og skal være utført før ferdigattest kan gis.

7 4.1 a) «Innenfor område B2 kan det etableres inntil 14 boenheter i form av etasjeboliger. Ved etablering av rekkehus kan det etableres inntil 6 boenheter» er forandret til «Innenfor område B2 kan det etableres lavblokker eller kjedehus» og 4.2 a) «Innenfor område B1 og B3 kan det etableres boliger i form av rekkehus med mulighet for utleieenhet i sokkelen. 4.2 b) Det tillates etablert følgende antall boenheter innenfor område: B1: inntil 14 enheter B3: inntil 6 enheter er forandret til 4.2 a) Innenfor område B1 og B3 kan det etableres boliger i form av kjedehus. Det kan etableres utleieenhet i sokkelen der krav til parkering og uteareal er tilfredsstilt med tanke på at uteroms- og parkeringsforskriften skal styre antall boenheter i planområdet. Nye bestemmelser i 4.1 g)innenfor B2 tillates etablering av parkeringskjeller med innkjørsel fra Rørvikvannet. Dette i bakgrunn av at avkjørselspilene til B1 og B3 i plankart er slettet. Dette ble gjort på grunn av at tiltakshaver kan endre skisserte planløsninger, og avkjørslene kan ikke fastsettes før endelige beslutninger er blitt tatt. h) Det skal sikres en trafikkfri atkomst fra B2 til LEK1. Ny bestemmelse i 4.2 b) Innenfor område B1 og B3 skal det sikres privat uteoppholdsareal på minst 25m² for småbarn på egen boligtomt. Nye bestemmelser i 4.3 e) LEK1 skal ligge høyere på terreng i forhold til ABB1. f) Det må sikres trinnfri atkomst fra f_gg1 til LEK b) «ABB1 skal være kommunalt snødeponi i tilknytning til V1» er justert til: «ABB1 skal være kommunalt snødeponi i tilknytning til V1. Innenfor ABB1 tillates det å lagre snø bare i begrenset grad slik at det ikke kan medføre fare for LEK 1.» Ny bestemmelse i 5.4 e) «Atkomst / rampe F_P2 skal sikres mot rasfare fra snødeponi ABB3.» Ny bestemmelse i 6.1 c) FO1 kan også brukes til snødeponi.

8 Dette på bakgrunn av at FO1 ikke tilfredsstiller kommunens krav til friområde, og at det LEK1 skal være en trygg lekeplass. Innenfor snødeponi ABB1 kan det lagres snø bare i begrenset grad slik at den kan brøytes mot FO1 i snørike vintre. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar ihh. Plan- og bygningslovens detaljreguleringen for Rørvikhøyden boligområdet slik den foreligger til behandling. Saksprotokoll i Styret for miljø og utvikling Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret vedtar ihh. Plan- og bygningslovens detaljreguleringen for Rørvikhøyden boligområdet slik den foreligger til behandling.

9 Saksbehandler: Øyvind Sundquist Saksnr.: 2010/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/14 Planstyret - Flyplass Grøtnes /14 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 innspill etter offentlig høring 2 Bergverket 3 FFK 4 FM 5 FRS 6 Grunneierforeningen 7 Hfest energi 8 Kystverket 9 Notat om akvakulturområder 10 Oppheving av innsigelse fra Sametinget 11 sametinget 12 SVV 13 Uttalelse fra RA 14 Reguleringsbestemmelser 15 Plankart 16 Planbeskrivelse Hammerfest lufthavn Reguleringsplan med KU for Grøtnes til sluttbehandling Saken gjelder Reguleringsplan for flyplass på Grøtnes skal sluttbehandles i planstyret for lufthavn Grøtnes. Saken skal deretter behandles i kommunestyrene i Hammerfest og Kvalsund kommune. Sakens bakgrunn og fakta Reguleringen av flyplass på Grøtnes har vært en sak som har foregått over lang tid. Den har også inneholdt mange ulike problemstillinger. Dette har vært problemstillinger både til det konkrete reguleringsarbeidet, men også til arbeid med fokus på finansiering, lokalitet og NTP. For å få en oversikt over arbeid og problemstillinger i saken er det satt opp en tabell under som punktvis lister opp aktivitetene og en beskrivelse av disse:

10 Aktivitet Regulering med KU: Beskrivelse Den konkrete reguleringen av arealet ved Grøtnes. Dette er en forutsetning for å kunne bygge flyplass der. Reguleringen ser kun på Grøtnes og kan ikke brukes på andre lokaliteter. Dersom lokaliteten på Forsølhøyda blir valgt må det utarbeides egen regulering for den. Avklaring av lokalitet med Avinor: Forholdet rundt samfunnsøkonomisk lønnsomhet og finansiering: Innspill til NTP: Avinor har sett at investeringen i Hammerfestregionen vil være så stor at det kreves en utredning av alle mulige alternativ. Det må derfor sees på andre lokaliteter for å kunne vurdere om disse er mere samfunnsøkonomisk lønnsomme enn Grøtnes. Avinor har derfor gjort et stort arbeid for å sjekke ut disse. Vi står nå igjen med to alternativ, Grøtnes og Forsølhøyda. Det er bare disse som kan være aktuelle for en ny flyplass. Kommunen har, i samråd med Avinor, valgt å gå videre med reguleringsprosessen for Grøtnes selv om Forsølhøyda har kommet inn som et alternativ. Tidlig i arbeidet med ny flyplass ble det laget en samfunnsøkonomisk analyse av TØI. Det heftet en del usikkerhet rundt denne analysen og Avinor ønsket å lage en ny. Denne ble utarbeidet i andre halvdel av 2012, var svært grundig, og ligger vedlagt reguleringsplanen. Konklusjonen i rapporten er at en ny flyplass med banelengde m i Hammerfest kan være samfunnsøkonomisk lønnsom. Flyplasser i Norge eies og drives av staten gjennom Avinor. Nye flyplasser må være med i NTP (nasjonal transportplan) for å kunne få finansiering. NTP vedtas av Stortinget og gjelder for 10 år. Fokus for ny flyplass i Hammerfestregionen har vært NTP Eiermeldingen om Avinors virksomhet: I eiermeldingen om Avinors virksomhet, som ble vedtatt av Stortinget i Juni 2013, ble det tatt et klart standpunkt til at det skal bygges

11 ny flyplass i Hammerfest. Samtidig ble det klart at det vil bli hentet midler direkte fra statsbudsjettet for å realisere prosjektet. Avklaring av banelengde: Hvilke flytyper som kan anvendes på flyplasser avhenger bl.a. av banelengde. Avinor ville i starten av dette arbeidet ikke ha lengre bane enn 1199m. Forslaget som nå legges frem er for en banelengde opp til 2000m Disse prosessene har foregått parallelt og har vært gjensidig avhengig av hverandre. Reguleringen av Grøtnes har likevel vært en utløsende faktor for at involveringen av de statlige institusjonene i arbeidet med ny flyplass har startet. Reguleringsplanen med KU legges nå frem for politisk sluttbehandling. Planen består i hovedsak av et reguleringskart av flyplass opp til 2000m med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse. I tillegg foreligger det illustrasjonsplaner for 1550m og 2000m, detaljregulering av Rv 94, KU for alle tema nevnt i planprogrammet samt Avinors analyser rundt de samfunnsøkonomiske forholdene. Samlet gir dette en dokumentmasse på mange hundre sider (flere hoveddokumenter samt 21 vedlegg). Den samlede planen er derfor for stor til å legge ved saken i papirformat og derfor er bare hoveddokumentene vedlagt. Underlagsdokumentene er å finne på begge kommuners hjemmeside. Saken har tidligere vært behandlet i planstyret. Følgende behandlinger har vært gjort: Tema Møtedato Vedtak Konstituering av styret Konstituering Leder ordfører i Hammerfest Alf E. Jakobsen Nestleder- ordfører i Kvalsund Tor Arvid Myrseth Observatørstatus: 1 representant fra næringslivet v/hammerfest handels og næringsforening (HHN). 1 representant fra Avinor Oppstart av regulering til ny flyplass Behandling av forslag til planprogram I henhold til plan og bygningslovens 12. vedtar planstyret for Flyplass Grøtnes oppstart av regulering for Grøtnes til ny flyplass for Hammerfest/Kvalsund regionen. 2. Planstyret foreslår at kostnadene i planarbeidet vil bli fordelt mellom kommunene på følgende måte: Hammerfest kommune 60%, Kvalsund kommune 40%. 3. Administrasjonene i Hammerfest og Kvalsund gis fullmakt fra planstyret til å lage konkurransegrunnlag, lyse ut anbud og kontrahere konsulent for reguleringsplanarbeidet. Hammerfest kommune skal være oppdragsgiver overfor konsulenten. 4. Planstyret ber om at kommunene tar kontakt med Finnmark Resursselskap AS og Askur AS for å starte en dialog om ny lokalisering av disse bedriftene Planstyret for flyplass på Grøtnes vedtar at planprogrammet for reguleringsplan med konsekvensutredning for Grøtnes legges ut til

12 Første gangs behandling av planforslag Offentlig ettersyn Folkemøter i Kvalsund og Hammerfest 21 Juni juli-15 september 2013 offentlig ettersyn etter plan og bygningslovens Planstyret vedtar at endelig fastsetting av planprogrammet kan gjøres administrativt under forutsetning av at det i høringsperioden ikke kommer inn innspill som gir vesentlige endringer i planprogrammet. Kvalsund 28/ Hammerfest 29/ De nevnte møtene er bare de som har hatt saker med direkte tilknytning til behandlingen av reguleringsspørsmålet. Det har i tillegg til disse det vært avholdt flere arbeids og informasjonsmøter. Rådmannens vurdering Under offentlig ettersyn har det kommet 9 innspill, et av disse med innsigelse (Sametinget med tema reindrift). Innspillene har vært saklige og greie å forholde seg til, men tre av dem har gjort at saken har tatt tid. Disse er: Innspillet fra Fiskeridirektoratet som ikke var fornøyd med utredningen for fiskeri og oppdrett. Dette gjorde at det måtte utføres en egen utredning av tiltakets mulige konsekvenser for fiskeri og oppdrett i nærområdet. Sametingets innsigelse for reindrift. Sametingets og Fylkeskommunens krav om arkeologisk utgraving av kulturminnene på Grøtnes før arbeidet med flyplass starter opp. Dette gjorde det nødvendig å innhente tillatelse fra Riksantikvaren før reguleringsplanen kunne vedtas. Innspillene i saken har vært løst på følgende måte:

13 Avsender og tema Innhold Vurdering og kommentar Avinor: Samfunnsmessige konsekvenser Konsekvensene for Lakselv og Alta sine flyplasser må vurderes i KU). Bakgrunnen for dette er vurderingen av en konsesjonssøknad. I den må det fremgå hvilke virkninger som etableringen av en ny flyplass med en satt banelengde vil få for nabokommunene. I den søknaden vil man ha landet på hvilket banealternativ som skal bygges og denne beslutningen må bl.a. basere seg på ei vurdering av konsekvensene for de andre flyplassene. I reguleringsplanen er ikke denne beslutningen tatt og konsekvensene for de andre flyplassene er følgelig ikke mulig å fastslå. Det vil derfor i bestemmelsene bli tatt inn ei setning om at dette forholdet skal være vurdert når søknad om konsesjon oversendes. Værmessig tilgjengelighet Vindmålingene på Grøtnes indikerer at regulariteten på en fremtidig flyplass kanskje ikke er god nok. Videre målinger må gjøres. Supplerende vindmålinger vil starte til våren. Banelengde Høyderestriksjoner Finnmark Fylkeskommune Kulturminner En 2000 m bane vil ha store begrensinger på landings og avgangsvekter for større fly. Høyderestriksjoner må inn i arealplanen til begge kommuner. Utenom kulturminner er det ingen planfaglige merknader som medfører endring av planen m bane vil være for kort for en del store flytyper, men er tilstrekkelig for mange av de flytypene som man ser for seg kan være aktuelle på Grøtnes. Dette vil bli lagt inn ved neste rullering. FFK er godt fornøyd med den faglige utredningen som er gjort i KU på kulturminner. De ser likevel at kulturminner vil bli direkte berørt og må ta stilling til dette. Det medfører at Riksantikvaren må kobles inn for å diskutere frigiving etter KML 8. Dette vil vi avvente resultatet av. Skjåholmen grunneierforening Støy Forslag fra grunneierforeningen til avbøtende tiltak: Tilrettelegging av egne Dette området er ikke en del av reguleringsplanen og kan derfor ikke tas med som

14 Visuell forurensing og forringelse av det estetiske miljøet. Vanskeliggjort tilgang til fritidsfiske og båtliv med mulig forurensing av fiskeplasser. Bussrute Oppgradering av infrastruktur Hammerfest Energi båtplasser i området ved utløpet av Skjåholmelva for å lette tilgang til båtliv og fiske. Bussrute med snuplass til Skjåholmen syd i forbindelse med flybussruten. At oppgradering av strømlinjer og bredbånd også omfatter Skjåholmen. Det innregulerte massetaket går inn under 132 kv linjene på oversiden. Minste akseptable avstand her er 20 m fra ytterfase av regionalnettslinje. bestemmelser i planen. Likevel vil flyplassen danne en stor molo på utsiden noe som vil gi gode liggeplasser for fritidsbåter. Planen er ikke til hinder for etablering av småbåthavn, men det vil ikke bli opparbeidet båtplasser i sjøområdet ved Skjåholmen som en direkte konsekvens av flyplassen. Kvalsund kommune vil kunne behandle denne saken når flyplassen står ferdig. Buss vil gå mellom flyplassen og Hammerfest. Vi viser likevel til kollektivplanen for Hammerfest som er vedtatt. Her foreslås det ei styrking av rutetilbudet mellom Hammerfest og Kvalsund noe som vil langt på vei vil gi den ønskede forbedringen av busstilbudet som innspillet etterlyser. Dette vil bli utbedret når flyplassen etableres. Massetaket er blitt trukket tilbake slik at det ikke berører 132 kv linjene. 22 kv linjen vil imidlertid måtte legges om. Etter et møte mellom Hammerfest Kommune og Hammerfest Energi ble følgende avklart: Alle linjer må holdes i drift gjennom hele anleggsfasen. Hvordan tiltakshavere skal forholde seg til elektriske anlegg er beskrevet i veilederen «anleggsmaskiner og elektriske anlegg» fra Energi Norge. Hammerfest Energi ber kommunen forholde seg til denne. Det ble av denne grunn avtalt at disse punktene tas med i bestemmelsene til reguleringsplanen

15 Sametinget Kulturminner Reindrift Statens Vegvesen, Transport av masser over Rv 94 Ut fra KU og Sametingets egen befaring er det klart at tiltaket vil direkte berøre automatisk freda kulturminner på Grøtnes. Det må settes av en hensynssone for reindrift i massetaket på oversiden av veien og etableres ledegjerde. Dette innebærer at det måtte innhentes en dispensasjon fra kulturminneloven i henhold til 8 og at kulturminnene må graves ut før en flyplass kan etableres. Dette gjelder bare noen få av de kulturminnene som ble avdekket i KU. Tiltakshaver må dekke utgiftene til denne utgravingen. Sametinget tok kontakt med Riksantikvaren for å få en dispensasjon fra kulturminneloven for å få frigitt disse kulturminnene. Riksantikvaren har i sitt svarbrev gitt denne dispensasjonen, etter Sametingets anbefaling, men under forutsetning av at det settes inn en bestemmelsessone på Grøtnes. Dette er gjort i kart og bestemmelser. Sametinget har gitt en innsigelse på disse punktene, men sier i sin uttalelse at de vil trekke denne tilbake dersom kravene til hensynssone og ledegjerde blir etterkommet. Disse kravene er etterkommet og Sametinget har formelt trukket sin innsigelse. SVV mener at transporten av masse fra massetaket og over Rv 94 burde vært sett spesifikt på. SVV ønsker at det utarbeides en egen plan for dette og at det legges inn en rekkefølgebestemmelse om at en slik plan utarbeides før konsesjon kan gis. Dette betyr at en plan for massetransport må følge konsesjonssøknaden som går forut for bygging. I konsesjonssøknaden vil det være klart hvilken banelengde som skal bygges og man vil ut fra det også vite hvor mye masse man trenger å frakte. Det er av den grunn satt inn en bestemmelse, 11.10, hvor dette hensynet er ivaretatt. Byggegrense på 50m i hele området Det er lagt inn en 50m byggegrense i næringsområdet mot Rv 94 på plankartet.

16 Finnmark Ressursselskap Nytt areal Fylkesmannen i Finnmark Alternativvurderinger Landskap og naturmangfold, herunder fauna, strandsone, flora, marint naturmangfold og bruk av naturmangfoldsloven. Ressursselskapet må finne annen lokalitet når flyplassen etableres. Det foreligger ikke KU for andre alternativ enn Grøtnes FM mener at utredningen her kunne vært bedre på en del punkter bl.a. kunne illustrasjonene for landskap vært bedre. Selskapet ønsker primært å komme nærmere Hammerfest fordi størstedelen av avfallet kommer herfra. Dette vil gi selskapet bedre betingelser å gi en mer økonomisk drift. Avstanden mellom byen og Grøtnes er et problem i dag. De vil få større driftskostnader ved å flytte videre ut. Denne problemstillingen er ikke løst. En vurdert løsning for ressursselskapet har vært en etablering i massetaket på oversiden av veien. Dette er nå ønsket av reindrifta som hensynssone for rein og dette ønsket måtte etterkommes for å kunne få vedtatt planen. Problemstillingen rundt nytt areal for Finnmark resursselskap må derfor løses. Et nytt areal må også reguleres og konsesjon for drift av avfallsanlegg må søkes. Dette er en tidkrevende prosess som må løses før driften på Grøtnes kan avvikles. Reguleringsplanen for Grøtnes er finansiert av Hammerfest og Kvalsund kommune. Det har derfor ikke vært sett nærmere på KU for den andre lokaliteten. En KU for ny flyplass på Forsølhøyda vil bli gjort dersom det besluttes at en regulering av lokaliteten skal gjennomføres, men dette er ikke en sak som Hammerfest har sett nærmere på. En regulering av Forsølhøyda må utføres/betales av Avinor. FM påpeker at utredningen bør suppleres på de punktene som er påpekt og mener at det bør jobbes videre med planforslaget. Det er likevel ikke noe krav fra FM, men de tilbyr nærmere drøfting av innspillet. Reguleringsplanen skal danne grunnlag for en konsesjonssøknad der det er bestemt hva som skal bygges. Denne søknaden skal også inneholde en KU og det vil kunne være naturlig å ta opp behovet for ytterligere utredninger da.det vil også være lettere å lage gode visualiseringer av flyplassen når vi vet endelig rullebanelengde, størrelse på infrastruktur og lignende. En del av innspillet fra FM er tatt med i bestemmelsene for å sikre bl.a. forholdene rundt forurenset grunn (se 11.8).

17 Som det går frem av tabellen over har det vært nødvendig å gjennomføre noen nye prosesser etter innspillene under offentlig ettersyn. Det har også vært jobbet opp mot Avinor for å få satt i gang vindmålinger på Grøtnes. Avinor starter nå opp vindmålinger på Forsølhøyda. Hvorvidt det også skulle utføres supplerende målinger på Grøtnes har vært et diskusjonstema, men dette er nå avklart og vindmålinger for Grøtnes-alternativet på Skjåholmen vil komme i gang til våren. I tillegg har det vært avholdt folkemøter og andre møter rundt virkningene av tiltaket. Reguleringsplanen er som en følge av dette blitt revidert noe i forhold til hvordan planforslaget som lå til 1 gangs behandling så ut. De viktigste endringene er: Hensynssone for reindrift i massetaket på oversiden av veien Byggegrense i næringsområdet på 50 m mot riksveg Innføring av bestemmelsessone på Grøtnes for kulturminnene som ligger på selve neset. Det er gjort enkelte endringer i bestemmelsene, også disse med bakgrunn i innspillene som har kommet inn. Reguleringsplanen for flyplass på Grøtnes er en interkommunal plan og et samarbeid mellom Hammerfest og Kvalsund kommune. Det er derfor oppnevnt et planstyre for å foreta den politiske avklaringen underveis i prosessen. I henhold til plan og bygningslovens 9-3 tredje ledd skal endelig vedtak av planen skje i hvert kommunestyre. Reguleringsplanen fremmes derfor for kommunestyrene i Hammerfest og Kvalsund med likelydende forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av Plan og Bygningslovens egengodkjenner Kommunestyret reguleringsplan med konsekvensutredning for flyplass på Grøtnes. Planvedtaket offentliggjøres slik det fremgår av bestemmelsene i Plan og Bygningslovens Saksprotokoll i Planstyret - Flyplass Grøtnes Behandling (Representant Alf Sakshaug var ikke til stede under voteringen) Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak I medhold av Plan og Bygningslovens egengodkjenner Kommunestyret reguleringsplan med konsekvensutredning for flyplass på Grøtnes. Planvedtaket offentliggjøres slik det fremgår av bestemmelsene i Plan og Bygningslovens

18 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2013/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 26/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Byggeprosjektoppfølging mars 2014 Saken gjelder Kommunestyret behandlet saken byggeprosjektoppfølging i desember Det ble fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar saken til orientering. 2. Ny rapport om prosjektene skal legges fram for kommunestyret i mars Kommunestyret har behandlet prosjektrapporter for omsorgssenteret og parkeringshuset i juni og i september. I junimøtet ble det vedtatt at «styringsgruppen skal ha et utvidet ansvar. Økonomiske og framdriftsmessige forhold skal godkjennes og evt rapporteres videre. Alle endringer +/ kr skal godkjennes av styringsgruppen. Daglig leder i HE KF har ansvaret for å innkalle til møter.» Omsorgssenteret INNGÅTTE KONTRAKTER: Følgende kontrakter er inngått: Consto AS: Bygging av nytt på Batteriet pleie og omsorgssenter med 40 sykehjemsplasser og 20 omsorgsboliger for demente. SHA/HMS: Prosjektleder er koordinator for utførelse. Det gjennomføres vernerunder hver 14 dag. Det har til nå ikke vært alvorlige skader. Prosjektleder har imidlertid gitt uttrykk til Consto AS ved flere anledninger for bekymring når det gjelder sikkerheten. Denne bekymring har vært begrunnet. Arbeidstilsynet besøkte byggeplassen for 2 uker siden. Montering av betongelementer ble da stanset inntil arbeidene var iht. forskriftene. Prosjektleder har i etterkant hatt møte med Consto AS om sikkerhet ved montering av betongelementer samt annet arbeid. Pr. dato er forholdet tilfredsstillende. HMS arbeid er imidlertid et område en må ha løpende fokus på. FREMDRIFT: Fremdrift i henhold til plan. FERDIGSTILLING/OVERTAKELSE:

19 På grunn av leveringstidspunkt og tilpassing for parkeringsteknikk er det inngått ny endringsavtale med Consto AS om ferdigstillelse. Parkeringsanlegget skal etter kontrakt med endringsavtale overleveres 2. mai Parkeringsteknikk er egen leveranse utenfor totalentreprisen. ENDRINGER: Det er kommet en ny endringsanmodning på bygging av varemottak for å oppfylle krav om å skille ren og skitten sone. Entreprisekost på kr ,- inkl. mva. Kjøp av parkeringsplasser kr ,- inkl. mva. ØKONOMI: Nåværende budsjett på mill ser ut til å være tilstrekkelig. Parkeringshuset INNGÅTTE KONTRAKTER: Consto AS: Bygging av parkeringshus 200 plasser med opsjon om 32 plasser. Batteriet AS: Kjøp av tomt til 200 plasser med opsjon om 32 plasser med rett til gjenkjøp. Swarco: Kjøp av parkeringsteknikk. Kommende kontrakter: Kjøp av tilleggsplasser. SHA: Prosjektleder er SHA koordinator for utførelse og det gjennomføres vernerunder hver 14 dag. Det har til nå ikke vært alvorlige skader. FREMDRIFT: Fremdrift i henhold til plan, elementmontasje, gulvstøp og malerarbeider for det meste ferdigstilt. Det pågår arbeid med montering av VVS og EL, utvendig grunn og betongarbeider. Montering av parkeringsteknikk starter i april. FERDIGSTILLING/OVERTAKELSE: På grunn av leveringstidspunkt og tilpassing for parkeringsteknikk er det inngått ny endringsavtale med Consto AS om ferdigstillelse. Parkeringsanlegget skal etter kontrakt med endringsavtale overleveres 2. mai Parkeringsteknikk er egen leveranse utenfor totalentreprisen. ENDRINGER: Det det er sendt 3 stk endringsordrer på til sammen eks mva. reduksjon av entreprisekost på kr eks. mva. Refuger ved innkjøring, nødstrøm pumpesump, parkeringsteknikk og snøsmelteanlegg vil utløse krav som tillegg. Kommunestyret har vedtatt kjøp av inntil 32 tilleggsplasser for kr endringen er ikke med i nåværende budsjett. ØKONOMI: Etter det en kan se er nåværende budsjett på 90 mill tilstrekkelig til å bygge 200 plasser inkl. parkeringsteknikk. Håja barnehage INNGÅTTE KONTRAKTER: o Følgende kontrakter er inngått: o Nordnorsk Bygg, Bok 2. Bygningsmessig kontrakt. Disse er administrerende sideentreprenør for daglig drift. o Åge Nilsen, Bok 3.1. Rørleggerarbeider, oppvarming og varmepumpe.

20 o Gagama Elektro, Bok 4. Elektroinstallasjon, SD-anlegg og adgangskontroll. o Jens Jensen, Bok 3.2. Ventilasjonsanlegg. o TKS Heis, Bok 5. Montering av heis (løfteplatform). o Pågående kontrakt: Nordnorsk Bygg, Bok 6. Riving av eksisterende barnehage. o Kommende kontrakter: Inventar (i hovedsak gjennom rammeavtaler). SHA: o Byggeleder er SHA koordinator for utførelse og det gjennomføres vernerunder hver 14 dag. Det har til nå ikke vært alvorlige materielle skader eller personskader. Vi har mottatt rapporter om til sammen 13 stk uønskede hendelser. FREMDRIFT: o Fremdrift er i grove trekk i henhold til oppsatt plan, noen arbeider ligger foran, ander noe etter. Grunnet større mengde grunnarbeider har ikke teknisk installasjon kommet i gang helt slik det opprinnelig var henspeilet, det pågår derfor avklaringer i forhold til krav om forsering og bemanning. Bindingsverk i innvendige delevegger er for det meste ferdigstilt. Det pågår arbeid med montering av VVS og EL. Utvendig starter arbeider med riving og opparbeiding av områder i overgangen april/mai. FERDIGSTILLING/OVERTAKELSE: o Barnehagen skal etter kontrakt overleveres 7. juli ENDRINGER: o Det er ikke endret på beskrevet løsninger i prosjektet. Tilleggsarbeider kommer av mangler og feil i beskrivelse, som byggherre ikke kan unngå å måtte ta regningen for så lange kontrakt er skrevet og prosjektet er byggherrestyrt. Det er sendt ca. 95 stk endringsanmodninger/avvik i prosjektet fra entreprenører. Brorparten av disse tilhører Bok 2. Bygningsmessig kontrakt. Herav klarerte tillegg på ,- forventede tillegg ,- og omtvistede krav for ,- (omtvistet beløp er ikke medtatt i totalstatus under). o Prosjektleder har tatt bort arbeider i kontrakt for ,- for å redusere kostnadssprekk, dette beløp er ført som en negativ endring (alle tall eks. mva). o Det pågår avklaringer i forhold til renhold angående hvor stor del av utstyr og materialer prosjektet er pålagt å dekke. Maskiner for renhold, vogner, mopper osv. ØKONOMI: o Nåværende budsjett på 63,5mill er sannsynligvis noe lavt for å komme i mål med prosjektet. Prosjektleder forsøker å ta ned prosjektet der det viser seg mulig, men vi må stå igjen med et operativt bygg ved overlevering, og det er da begrenset hvor mye som lar seg fjerne. Inventarposten viser seg trolig for lav, oppsett på nødvendig innkjøp utarbeides. Vi har pr overskredet marginer og reserver med ,-. 15 omsorgsboliger på omsorgssenteret Budsjettet er på 46,7 mill kr. Prognose er på 45,6 mill kr. Ferdigstillelse etter plan. Avventer Husbankens endelige tilbakemelding før kontrakter ounderskrives. Kjøkken Rypefjord sykehjem INNGÅTTE KONTRAKTER: Byggtjeneste. Utarbeidelse av anbudspapirer, ansvarlig søker og rådgivende brann. Kommende kontrakter: Totalentreprise for ombygging til sentralkjøkken. Innkjøp av inventar og utstyr til kjøkkenet (noe gjenbruk).

21 SHA: Prosjektleder er SHA koordinator for prosjektering og utførelse. FREMDRIFT: Det planlegges i anbudspapirer oppstart på byggeplass etter 2.juni 2014, med ferdigstillelse innen nyttår FERDIGSTILLING/OVERTAKELSE: Avklaringer vil bli gjort ved kontrahering av entreprenør. ENDRINGER: Det pågår avklaring i forhold til krav om sprinkling av resterende sykehjem. Vi legger opp til å ikke måtte sprinkle resten av bygget, men dette kan presse seg gjennom som et krav. Sprinkling er kostnads estimert til 1.2mill for bygget. ØKONOMI: Nåværende budsjett på 8 mill er sannsynligvis noe lavt for å komme i mål med prosjektet hvis bygget må sprinkles. Så snart anbud kommer inn er vi bedre skikket til å si hvordan budsjett ligger an. Turnhall INNGÅTTE KONTRAKTER: Følgende kontrakter er inngått: Ingen, samtaler mot rådgivere pågår. Kommende kontrakter (tenkt løp): Prosjetering av grunnarbeider og anbudsbeskrivelse grunnarbeider. Byggherrestyrt entreprise for grunnarbeider, oppstart tiltenkt sommer Funksjonsbeskrivelse av bygning, brannteknisk strategi og anbudsbeskrivelse. Totalentreprise bygning og teknisk montasje, oppstart tiltenkt vår/sommer Innkjøp av inventar og utstyr. SHA: Prosjektleder er SHA koordinator for prosjektering og utførelse. FREMDRIFT: Det planlegges i anbudspapirer oppstart på byggeplass sommer 2014, med ferdigstillelse i løpet av årsskiftet 2015/ FERDIGSTILLING/OVERTAKELSE: Avklaringer vil bli gjort ved kontrahering av entreprenør. ENDRINGER: Det må gjøres avklaring om brannkrav til resterende bygg har konsekvens for tilbygg, bruksmessige og vedlikeholdsmessige hensyn må også vurderes opp mot eksisterende bygning. ØKONOMI: Nåværende budsjett på 5 mill i 2014 vil sannsynligvis dekke grunnarbeider. Budsjett for 2015 på 13,5mill kan vise seg å være noe lavt for å komme i mål med prosjektet hvis Isbjørnhallen må sprinkles. Så snart prosjekteringen har kommet noe videre (brannstrategi spesielt) kan vi anslå dette med større sikkerhet. Brannstasjon Akkarfjord Kostnadsrammen beregnes til 1,5 mill kr. Planlegging pågår med planlagt ferdigstillelse oktober 2014.

22 Allmed legesenter. Planlegging pågår. Det vurderes leie eller opprusting av eksisterende lokaler. Avklaringer gjøres i nærmeste framtid. Rypefjord sykehjem Planlegging pågår. Andre prosjekter Mellomvannet omsorgsboliger - budsjettramme 52,2 mill kr. Ferdig Planlegging pågår. Baksalen skole budsjettramme 3,6 i 2014 og 171,6 mill kr i Planlegging pågår. 16-mannsboligen brannskade, planlegging pågår. Økonomi Nedenfor følger oversikt over prosjektene. Økonomisk er det en urfordring med Håja barnehage. Rapport Budsjett Prognose Til disp Kontrakt Endring Rekvisisjon Forv tillegg LPS Utbetalt Omsorgssenteret Parkeringshuset Håja barnehage omsorgsboliger på omsorgsenteret Omsorgsboliger Mellomvannet Kjøkken Rypefjord sykehjem Skjermet enhet Rypefjord sykehjem Baksalen skole Allmed legekontor leie/renovering Turnhall Branngarasje Akkarfjord Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar saken til orientering. 2. Ny rapport om prosjektene skal legges fram for kommunestyret i juni 2014.

23 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret tar saken til orientering. 2. Ny rapport om prosjektene skal legges fram for kommunestyret i juni 2014.

24 Saksbehandler: Arve Solvi Paulsen Saksnr.: 2014/603-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 21/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Kvalitetsmelding Hammerfestskolen 2013 Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvalitet i Hammerfestskolen Kvalitetsmelding Hammerfestskolen 2013 Saken gjelder Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Sakens bakgrunn og fakta Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Denne meldingen skal gi skoleeier dokumentasjon som er en del av grunnlaget for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Sammen med blant annet økonomiplan og budsjett legger meldingen føringer i forhold til videre oppfølging av resultatene. Føringene blir tatt med ved rullering av planverket for skolene i Hammerfest kommune.

25 Rådmannens vurdering Denne tilstandsrapporten gir en oppsummering av tilstanden ved grunnskolen i Hammerfest kommune. Sentralt i meldingen er data fra GSI, Kostra samt resultater fra de ulike nasjonale undersøkelsene som skolene deltar i. Hammerfestskolen er en skole i utvikling; vi ser at vi varierer i resultater på kartlegginger, nasjonale prøver og på eksamen. Totalt sett er Hammerfestskolen fornøyd med våre resultater på de nasjonale prøvene i I forhold til den lokale målsettingen om å være på nivå med snittet i Finnmark ligger vi på samme nivå og over på alle prøver utenom lesing 8. trinn, lesing 9. trinn og regning 9. trinn. Eksamenskarakterene fra 2013 viser en tilbakegang i matematikk og Norsk hoved- og sidemål og en framgang i engelsk i forhold til eksamen Samtidig viser resultatene at vi oppnår samme eksamensresultater som snittet i Finnmark i engelsk og norsk hovedmål. Det er bekymringsfullt at vi har en stor gruppe av våre barn som leser for dårlig. Dette er en viktig årsak til at vi ikke oppnår de ønskede resultatene i Hammerfestskolen. Dette krever en forsterket innsats i skolen, i de ulike hjem og i lokalsamfunnet generelt. I Kommunebarometer for 2012 ser vi at vi blir plassert blant de kommunene i Norge med lavest skåre. Dette må Hammerfestskolen ta på alvor. Det er et paradoks at vi oppnår bedre resultater på eksamen og kartlegginger enn i standpunkt. For å nå våre mål må det være en sterkere styring fra sektor innen våre satsingsområder. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjett 2013 å styrke den faglige veiledningen i skolene. Gjennom en sterkere styring av satsingsområder og felles fokus, er det et mål å få høyere kvalitet i grunnskolen. I tilstandsrapporten skisseres utfordringer og tiltak. Rapporten gir føringer om et felles fokus på: Lesing med fokus på de svakeste leserne implementere nye rutiner knyttet til spesialundervisning videre fokus på «vurdering for læring» gjennom et spesielt fokus på lesing og regning. fortsatt fokus på læringsmiljø og mobbing tettere og forbedret dialog med foresatte og skolene om elevenes faglige utvikling samt en spesiell satsing på forsterket innsats i skolen, i de ulike hjem og i lokalsamfunnet generelt for å sammen kunne styrke elevens faglige utvikling. Disse skal, sammen med «Kvalitet i Hammerfestskolen», gjenspeiles i skolenes arbeid i årene framover Rådmannens forslag til vedtak: 1. Tilstandsrapport for grunnskolen i Hammerfest tas til orientering 2. Hovedsatsingsområdene i 2014 skal være: Lesing med fokus på de svakeste leserne fokus på læringsmiljø og mobbing implementere arbeidsplanene i «Tidlig innsats» videre fokus på «vurdering for læring» gjennom et spesielt fokus på lesing og regning. tettere og forbedret dialog med foresatte og skolene om elevenes faglige utvikling samt en spesiell satsing på forsterket innsats i skolen, i de ulike hjem og i lokalsamfunnet generelt for å sammen kunne styrke elevens faglige utvikling.

26 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Som innstilligen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Tilstandsrapport for grunnskolen i Hammerfest tas til orientering 2. Hovedsatsingsområdene i 2014 skal være: Lesing med fokus på de svakeste leserne fokus på læringsmiljø og mobbing implementere arbeidsplanene i «Tidlig innsats» videre fokus på «vurdering for læring» gjennom et spesielt fokus på lesing og regning. tettere og forbedret dialog med foresatte og skolene om elevenes faglige utvikling samt en spesiell satsing på forsterket innsats i skolen, i de ulike hjem og i lokalsamfunnet generelt for å sammen kunne styrke elevens faglige utvikling. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Behandling Votering: Som innstilligen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Tilstandsrapport for grunnskolen i Hammerfest tas til orientering 2. Hovedsatsingsområdene i 2014 skal være: Lesing med fokus på de svakeste leserne fokus på læringsmiljø og mobbing implementere arbeidsplanene i «Tidlig innsats» videre fokus på «vurdering for læring» gjennom et spesielt fokus på lesing og regning. tettere og forbedret dialog med foresatte og skolene om elevenes faglige utvikling samt en spesiell satsing på forsterket innsats i skolen, i de ulike hjem og i lokalsamfunnet generelt for å sammen kunne styrke elevens faglige utvikling.

27 Saksbehandler: Svanhild Samuelsen Saksnr.: 2013/49-16/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/14 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Søknad fra Ultima Thule Annen Etage SA Søknad fra Fjordadalen FUS barnehage as Veileder fra KSE (Kommunenes Sentralforbunds Eiendomsskatteforum): Kommunestyrets mulighet for å frita eiendommer helt eller delvis for eiendomsskatt med hjemmel i eiendomsskatteloven 7. Saksdokumenter ikke vedlagt: Vedtekter vedrørende frimurerlogen i Hammerfest Vedtekter vedrørende Fjordadalen FUS barnehage as Informasjon fra Skatteetaten: Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner Henvisning til rapport fra Telemarksforskning på Kunnskapsdept`s hjemmesider Artikkel i Aftenposten: Tjener millioner på barnehager Fritak for eiendomsskatt i 2014 (etter søknad) Saken gjelder Kommunestyret vedtok 13. februar i år å frita flere eiendommer for eiendomsskatt i Saken ble lagt frem og behandlet uten at berørte skattytere trengte søke om dette. I samme sak ble det gjort klart at også andre skattytere som mener seg berettiget fritak skulle gis mulighet til å søke, gjennom annonsering. Søknadsfrist var 7. mars. Det er kommet inn 2 søknader; fra Fjordadalen FUS barnehage AS og frimurerlogen i Hammerfest: Ultima Thule Annen Etage SA. Når det gjelder frimurerlogen ble det i møte 13. februar fremsatt ønske fra Høyre om behandling også av Odd Fellow og frimurerlogen, uten at disse var med i saksutredningen. Kommunestyret vedtok da at Odd Fellow skulle gis fritak, mens fritak for frimurerlogen ikke ble realitetsbehandlet.

28 Sakens bakgrunn og fakta: 5 og 7 i eiendomsskatteloven inneholder bestemmelser om fritak av eiendomsskatt for noen grupper eiendommer. Disse kan deles inn i kategoriene kan og skal fritas. Noen eiendommer er obligatorisk fritatt, jf eiendomsskatteloven 5. Disse skal ikke vedtas av kommunestyret. Det ble i forrige saksutredning til møtet 13. februar gitt en orientering om hvilke eiendommer i Hammerfest kommune som omfattes av 5. Kommunestyret kan hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen velge om og i hvilken grad eiendommer skal fritas for eiendomsskatt etter 7 i eiendomsskatteloven: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta som husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Begge de omsøkte eiendommene hører inn under bokstav a) ovenfor. Det står kommunestyret fritt å avgjøre om fritak skal innrømmes, med hel eller delvis nedsettelse av eiendomsskatten. Fritas bygningen blir også grunn/tomt fritatt. Kommunestyret kan frita eiendommer i gruppe a) uten å frita eiendommer i de andre gruppene. Utvalgte eiendommer innenfor gruppe a) kan fritas, men ikke utvalgte skattytere. Kommunestyret må se til at likhetsprinsippet ivaretas slik at usaklig forskjellbehandling unngås. Vedtak om fritak gjelder for ett år av gangen, og ønsker kommunestyret å videreføre fritaket kan man ved neste års budsjettbehandling henvise til tidligere vedtak. Eiendommer som tidligere har vært fritatt kan pålegges skatt etter samme sats som gjelder for øvrig. Opphører fritaket er eiendommen takstpliktig. Eiendommer som fritas kan takseres, men fra 2013 er det ikke lenger takstplikt. Det gjelder også de obligatorisk fritatte eiendommene. Rådmannens vurdering 7 a) stiftelser/institusjoner som gagner en kommune, fylket eller staten kan fritas: Begrepet institusjon : en mer eller mindre formell sammenslutning eller organisasjon av allmenn eller offentlig karakter. I 7 a er et hovedkrav at institusjonen/stiftelsen må drive en virksomhet som er til nytte for kommunen, fylket eller staten. Det at en institusjon anses som almennyttig er viktig, men ikke tilstrekkelig som vilkår for å frita. Det må gjøres en helhetsvurdering av hver enkelt eiendom basert på: Om stiftelsen kan karakteriseres som almennyttig Om stiftelsen/institusjonen utfører oppgaver som ellers måtte ivaretas av det offentlige Om stiftelsen/institusjonen utøver funksjoner som naturlig tilhører det offentlige å ta seg av om stiftelsen /institusjonen har til formål å gå med overskudd om stiftelsen/institusjonen deler ut utbytte til sine medlemmer

29 finansieringen av stiftelsen/institusjonen om stiftelsen/institusjonen selv eier eiendommen. Det er ikke tilstrekkelig med disposisjonsrett Finansdepartementet har i ulike brev uttalt at følgende eiendommer kan fritas etter 7 a). Listen er ikke uttømmende, men viser eksempler på saker som har vært tatt opp med departementet: - Soldathjem og ungdomssenter - Bolighus for skoleungdom og studenter studentbyer - Fylkeskommunale skoler og sykehus - Sykehus tilhørende Metodistkirken - Lokaler for religiøse samfunn - Kristelig gymnasium (skole) - Frelsesarmeens lokaler - Eldresenter - Lokaler for avholdslosje - Lokaler for arbeid blant narkomane - Ikke-kommersiell privat barnehage - Idrettsanlegg og idrettshall - Hus for enslige og innflytterungdom - Lokaler for velforening - Museumsbygninger - Bygning tilhørende bedrift for yrkesvalghemmede (organisert som A/S) - Eiendommer som eies av politiske partier (forutsatt brukt til partikontor, forsamlingslokaler m.v. - Fellesvaskeri eid av interkommunalt selskap som vasket for helseinstitusjon, uten sikte på å drive med fortjeneste Ultima Thule Annen Etage SA: Eiendommen har adresse i Salsgata 53 A gnr 25 bnr 314 seksjon 2, og eies av frimurerlogen. Logen må kunne karakteriseres som en veldedig og almennyttig organisasjon. I prinsippet er den åpen for alle menn, selv om det må søkes opptak i organisasjonen. Hovedformål er å bidra til menneskelig utvikling. Frimureriet samler årlig inn store pengebeløp til nødlidende, og midlene gis videre til Frelsesarmeen og lignende. Skatteetaten har på sine hjemmesider en oversikt over skattefrie organisasjoner (vedlagt): Betingelsen for fritak fra skatteplikt er at organisasjonen ikke har erverv til formål. Vurderingen av om institusjonen eller organisasjonen ikke har erverv til formål, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering av bl.a. virksomhets art, det vedtektsbestemte formål, vedtektenes bestemmelser om disponering av overskudd og anvendelse av overskudd ved oppløsning, organisasjonens oppbygging og den virksomhet som faktisk drives. Sentralt i vurderingen er om organisasjonen tar sikte på å oppnå økonomiske fordeler for seg selv eller andre. Hvis organisasjonen har datterselskaper, skal også datterselskapenes aktivitet tas med i vurderingen. Har organisasjonen flere formål, er det hovedformålet som er avgjørende Blant institusjoner og organisasjoner som etter en konkret vurdering er ansett som veldedig og almennyttig av Skatteetaten er spesifikt nevnt frimurerlosjer. Frimurerlogen i Hammerfest har lagt ved søknaden vedtekter som gjelder virksomheten i Hammerfest, organisert som et samvirkeforetak. Formål er å drive utleie av egen eiendom i Hammerfest til bruk for virksomheter under Den Norske Frimurerorden, samt drive utleie av

30 lokalene. Overskudd skal ikke deles ut som utbytte: 11: årets resultat skal føres mot samvirkeforetakets egenkapital og brukes til drift og utvikling av samvirkeforetaket. Dersom foretaket oppløses skal overskudd overføres til logen sentralt: 15: Et eventuelt nettooverskudd etter at andelshavere har fått tilbake sine innskudd doneres til Den store Norske Landsloge. Et annet viktig moment er likebehandling i forhold til fritaket av Odd Fellow i Hammerfest. Det er vanskelig å se at det er skilnader mellom frimurerlogen og Odd Fellow, som skulle tilsi forskjellsbehandling. Det er like virksomheter på flere måter. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen at logen Ultima Thule Annen Etage SA gis fritak for eiendomsskatt i Fjordadalen FUS barnehage as: Barnehagen holder til i Breidablikk 55 gnr 16 bnr 519. Tinglyst eier i eiendomsmatrikkel er Fjordadalen FUS barnehage as med adresse i Haugesund. Barnehagen har fakturaadresse i Mo i Rana. Barnehagen kan sammenlignes med andre private barnehager som har fått fritak; den er helt klart almennyttig fordi den ivaretar oppgaver som ellers er det offentliges ansvar og som det er naturlig at det offentlige tar seg av. Barnehagen er også selveid. Når det gjelder kriteriet om at institusjonen ikke må ha som formål å gå med overskudd eller at utbytte ikke skal tas ut er det vanskelig for kommunen å få klarhet i dette spørsmålet. Utgangspunktet er at det er skatteplikt. Det kan gis fritak etter eiendomsskattelovens 7 dersom vilkårene er tilstede. For private barnehager er det viktig å klargjøre om det drives kommersielt eller ikke. De lokale vedtektene sier ingenting om utbytte eller økonomiske disposisjoner når det gjelder overskudd, noe man bør kunne forvente siden barnehagen er tilsluttet en av Norges største private barnehageaktører. Det er problem å få klarhet i sammenhengen mellom den lokale barnehagen og Trygge barnehager som helhet. Trygge barnehager er som nevnt en av Norges største private aktører innenfor drift og bygging av barnehager. Det er FUS`barnehagenes entreprenørselskap. FUS drifter i dag over 150 barnehager i over 70 kommuner over hele landet. Alle barnehager som er tilsluttet er egne små aksjeselskaper som rår over egne budsjett. For ordens skyld nevnes at Aftenposten i en artikkel skriver at eierne av Trygge barnehager har tatt ut millioner i utbytte i årene Selv om dette ikke dokumenteres i avisa gir det grunn for tvil om hva som er riktig. På grunn av denne uklarheten må det være barnehagens ansvar å dokumentere at eierne ikke tar ut utbytte eller har dette som formål. Barnehagenes årsregnskaper er heller ikke tilstrekkelig som dokumentasjon i følge Telemarksforskning. De har på oppdrag fra Kunnskapsdept undersøkt hvilke muligheter store private barnehageaktører har i Norge når det gjelder utbytte. De slår fast at det er flere måter å ta ut overskudd på, og at dette ikke nødvendigvis vises i årsregnskapene. På grunn av uklarhet og manglende dokumentasjon anbefaler rådmannen at søknad fra Fjordadalen FUS barnehage AS avslås.

31 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Frimurerlogens lokale i Salsgata 53 A gnr 25 bnr 314 snr. 2 fritas for eiendomsskatt i Søknad om fritak for eiendomsskatt i 2014 fra Fjordadalen FUS barnehage as i Breidablikk 55 gnr 16 bnr 519 avslås

32 Saksbehandler: Svanhild Moen Saksnr.: 2010/191-48/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 15/14 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Særutskrift til kommunestyret mars 2014 Saksdokumenter ikke vedlagt: Kontrollutvalgets Årsmelding 2013 Saken gjelder Kontrollutvalgets årsmelding for 2013, se vedlegg Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyre: 1.Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2013 til orientering.

33 Saksbehandler: Violet Sigrid Karoliussen Saksnr.: 2014/947-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Høring- Finnmark som utdanningsarena i medisinstudiet ved UIT Norges arktiske universitet Høring: Finnmark som utdanningsarena i medisinstudiet ved UIT Norges arktiske universitet Saken gjelder Det helsevitenskapelige fakultet, UIT - Norges arktiske universitet, har utarbeidet forslag til en modell for faglig innhold og praktisk organisering av femte og sjette studieår for medisinstudiet for en gruppe studenter i Finnmark. Det overordnede målet er å styrke rekruttering av leger til helsetjenesten i Finnmark. Modellen forholder seg til gjeldende studieplan for legeutdanningen i Tromsø. Høringsfrist er Rådmannens forslag til høringsuttalelse omfatter følgende forhold: a. Klinikk Hammerfest b. Kompetanse og spesialistkompetanse c. Læringsmiljø og boforhold Sakens bakgrunn og fakta Spesialist- og primærhelsetjenesten i Finnmark benyttes allerede i betydelig grad femte studieår. Det nye med forslaget er at undervisningsarenaen ønskes utvides til også å gjelde sjette og siste studieår. Forslaget er utarbeidet av ett bredt sammensatt og representativt utvalg. Utvalget finner at forholdene i helsetjenesten i Vest-Finnmark kan danne grunnlag for en meget spennende og god utdanningsarena for medisinstudentene i sjette studieår fordelt mellom lærestedene Hammerfest, Alta og Karasjok, med Hammerfest som hovedbase.

34 Rådmannens vurdering: Klinikk Hammerfest

35 Hammerfest kommune er positiv til at dette vil bidra til rekruttering og stabilisering av leger i landsdelen. Studiemodellen vil endre innholdet i studiet fra spesialistfagorientert til samhandlingsorientert gjennom vektlegging av kommunale helsetjenester og pasientforløp gjennom hele helsetjenesten. Omleggingen av turnus- og spesialistutdanningsstrukturen gir muligheter for en strategisk satsing på rekruttering til og stabilisering av legetjenesten i nord ved å sørge for at studenter som starter sin legekarriere i Finnmark i grunnutdanningen kan fortsette i tilrettelagte spesialiseringsforløp i Finnmark. Hammerfest kommune støtter utvalgets vurdering om at 5. og 6. studieår kan gjennomføres i Finnmark, fordelt mellom Hammerfest, Alta og Karasjok, med Hammerfest som hovedbase. Dette betyr at Finnmarkssykehuset Hammerfest sykehus bør styrkes både arealmessig og veilederkapasitetsmessig. Kompetanse og spesialistkompetanse

36 Hammerfest kommune kan tilby mange spennende utfordringer for studenter i primærhelsetjenesten. Den nye intermediære enheten ved Kirkeparken Omsorgssenter vil være interessant som læringsarena for legestudenter. Blant legestudenter og turnusleger har Hammerfest sykehus i mange år vært et populært sykehus med gode evalueringer der både nyutdannede leger og studenter slipper til, og får god tilgang til pasienter under rettledning. Læringsmiljø og boforhold Videre kan Campus Hammerfest tilby de samme fasiliteter til sykepleiestudentene. Det er bibliotek ved alle basene som et universitet har, og i tillegg PC-laber, grupperom, auditoriet og et godt forskningsmiljø som kan bidra til at medisinerstudenter får god veiledning og undervisning. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyre i Hammerfest støtter utvalgets vurdering om at 5. og 6. studieår gjennomføres i Finnmark, fordelt mellom Hammerfest, Alta og Karasjok, med Hammerfest som hovedbase. 2. Kommunestyret i Hammerfest påpeker viktigheten av å styrke lokalsykehuset både arealmessig og veilederkapasitetsmessig. 3. Hammerfest kommune kan tilby mange spennende utfordringer for studenter i primærhelsetjenesten. Den nye intermediære enheten med 10 plasser ved

37 Kirkeparken Omsorgssenter vil utgjøre en viktig og fremtidsrettet læringsarena for flere typer helsepersonell der samhandling og tverrfaglighet må læres og praktiseres i det daglige. 4. Kommunestyre i Hammerfest stiller til rådighet hybler og hybelleiligheter for legestudentene.

38 Saksbehandler: Grethe Gebhardt Saksnr.: 2014/195-3/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 19/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Saksfremlegg - reservasjonsordning for fastleger Høring - reservasjonsordning for fastleger Saken gjelder Helse - og omsorgsdepartementet har sendt ut på høring forslag til to lovendringer og to forskriftsendringer: Endringer i helse - og omsorgstjenesteloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmuligheter for fastleger) Endringer i pasient - og brukerrettighetsloven (rett til å skifte fastlege ved reservasjon) Endringer i fastlegeforskriften Endringer i forskrift om pasient - og brukerrettigheter i fastlegeordningen Sakens bakgrunn og fakta Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i høringsnotatet en tilføyelse i helse - og omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Endringen skal gi grunnlag for forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot henvisning til abort. Departementet foreslår også endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843). Kommuner skal få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reservere seg av samvittighetsgrunner mot å henvise kvinner til abort. Fastlegen som reserverer seg må sørge for at kvinner på hans/hennes liste som

39 vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Personer som står på listen til en fastlege som reserverer seg, skal få rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Før kommunene skal inngå en avtale om reservasjon, må fastlegen dokumentere at han eller hun har inngått en skriftlig avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene. Fastlegene som har reservert seg skal også informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om de kan henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning fra fastlege. Personer som står på listen til en fastlege som reserverer seg, skal få rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Før kommunen skal inngå en avtale om reservasjon, må den forsikre seg om at det er andre fastleger i nærheten med åpne lister slik at de som ønsker det kan skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Fastlegen skal informere alle sine eksisterende listeinnbyggere om reservasjonsavtalen straks avtalen er inngått. Kommunen skal sørge for at alle innbyggere får informasjon om hvilke leger som til enhver til har reservert seg. Fastleger skal etter forslaget ikke få en rett til reservasjon, men en mulighet. Det vil være opp til den enkelte kommune å avgjøre om de ønsker å inngå avtaler om reservasjon, såfremt vilkårene for å inngå slik avtale er oppfylt. Rådmannens vurdering Høringsnotatet fra helse og omsorgsdepartementet er sendt ut til legene i kommunehelsetjenesten Hammerfest kommune for å innhente synspunkter. Tilbakemeldingen fra legene på høringsnotatet viser at over 90 % er i mot reservasjonsretten, ingen av legene ville selv benyttet seg av en eventuell reservasjonsrett. De foreslåtte endringene i helse og omsorgstjenesteloven, pasient og brukerrettighetsloven pg tilhørende forskrifter, åpner for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort, dette kan medføre et dårligere helsetilbud i vår kommune og sette sårbare kvinner i en vanskelig situasjon. Legen sin rett til å reservere seg mot å hjelpe skal ikke gjelde over pasienten sin rett til hjelp. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret ønsker ikke å åpne for at leger i Hammerfest kommune skal kunne reservere seg mot å henvise til abort slik endringsforslaget legger opptil 2. Kommunestyret støtter derfor ikke forslaget som høringen inviterer til. Saksprotokoll i Formannskapet

40 Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret ønsker ikke å åpne for at leger i Hammerfest kommune skal kunne reservere seg mot å henvise til abort slik endringsforslaget legger opptil 2. Kommunestyret støtter derfor ikke forslaget som høringen inviterer til. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret ønsker ikke å åpne for at leger i Hammerfest kommune skal kunne reservere seg mot å henvise til abort slik endringsforslaget legger opptil 2. Kommunestyret støtter derfor ikke forslaget som høringen inviterer til.

41 Saksbehandler: Violet Sigrid Karoliussen Saksnr.: 2014/945-3/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 18/14 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta / Vest-Finnmark - sluttrapport Høring: Rapport om spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Saken gjelder Innledning: Helse Nord har sendt ut på høring «Rapport om spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark». Høringsfrist er Rådmannens forslag til høringsuttalelse omfatter i hovedsak følgende forhold: a. Renovering av eller etablering av nytt sykehus i Hammerfest b. Tjenestetilbudet ved Hammerfest sykehus Sakens bakgrunn og fakta Styret i Helse Nord vedtok i styremøte av 14. desember 2012 å iverksette prosjektet «Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta/Vest-Finnmark». Arbeidet kom i gang etter at Helse Nord i løpet av 2012 var i dialog med både Alta kommune og Finnmarkssykehuset HF (tidligere Helse Finnmark HF) om videreutvikling av spesialisthelsetilbudet for befolkningen i Alta. Mandatet for utredningen sier blant annet at «Arbeidet skal bidra til å konsolidere og videreutvikle det distriktsmedisinske senteret i Alta som et samarbeid mellom Helse Nord RHF, Finnmarkssykehuset HF og Alta kommune». Videre heter det at «I utredningen skal potensialet for ytterligere desentralisering av spesialisthelsetjenester til Alta vurderes og følges opp med konkrete forslag». Med konkrete forslag menes også nødvendige investeringsmessige konsekvenser av et økt desentralisert tilbud. Mandatet er i sin helhet gjengitt i utredningens kapittel 2.2. Arbeidet er gjennomført av 8 arbeidsgrupper som siden april 2013 har arbeidet ut fra hvert sitt mandat, og levert hvert sitt forslag til endret aktivitetsnivå og innhold i spesialisthelsetjenestetilbudet ved helsesenteret i Alta. Eventuelle endringer i organisering av tjenestene er også vurdert. Alle arbeidsgruppene har hatt representanter fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det samme gjelder prosjektets prosjektgruppe og styringsgruppe. For nærmere detaljer om organisering av prosjektet henvises til kapittel Helsetilstand, helsetjenesteforbruk og tilstanden i fødselsomsorgen

42 Når det gjelder generell helsetilstand, skårer Altas befolkning bedre enn - eller likt med gjennomsnittet for Helse Nord på de fleste parametere; unntaket er voldelige dødsfall. Sammenlignet med øvrige Finnmark er forskjellene i favør av Altas befolkning til dels vært store (jf. Punkt 9.2, i figur 27). I dette perspektiv er det derfor ikke uventet at forbruket av helsetjenester for befolkningen i Alta ligger noe under snittet for befolkningen i Finnmark. I den offentlige debatt om helsetjenesten for befolkningen i Alta er det tidvis reist spørsmål ved kvaliteten i fødselsomsorgen. Det er derfor, som del av denne utredningen, gjort en grundig analyse av denne problemstillingen, ved hjelp av data fra Nasjonalt fødselsregister. Denne analysen viser at kvaliteten på fødselsomsorgen for fødende hjemmehørende i Alta er svært god, og i hovedsak på samme nivå som gjennomsnittet for landet som helhet. Kunnskapssenterets pasientundersøkelse av de fødendes tilfredshet med fødetilbudet viser ellers at det er stor grad av tilfredshet med tilbudet som gis ved fødestua i Alta. Det tas her forbehold om at antallet fødende som er spurt er lavt. 1.2 Forslag til aktivitetsnivå Arbeidsgruppene har vurdert hvilke pasientgrupper det er ønskelig og hensiktsmessig å gi et desentralisert tilbud til lokalt i Alta. Så vel kunnskap om sykdomsutvikling som utviklingen i nye metoder for diagnostikk og behandling både på kort og lang sikt er lagt til grunn for arbeidsgruppenes vurderinger. Arbeidsgruppenes forslag til aktivitetsendring som følge av økt desentralisering oppfattes som nøkterne. Kort oppsummert har arbeidsgruppene foreslått en økning i antall polikliniske konsultasjoner på ca. 80 % sammenlignet med dagens nivå, samt en opprettholdelse av nivået for medisinsk dagbehandling og en liten økning i antall dagkirurgiske inngrep. Videre er det foreslått å øke antall plasser ved sykestua til 20 senger, der kommunen skal kjøpe 6 av disse sengeplassene. Arbeidsgruppen for sykestuemedisin foreslår samtidig at sykestua blir foretaksorganisert, hvilket innebærer at den organisatorisk og ansvarsmessig blir en del av Finnmarkssykehuset HF. Arbeidsgruppen for billeddiagnostikk har foreløpig anbefalt å opprette tilbud innen MR og ultralyd i tillegg til å opprettholde det billeddiagnostiske tilbudet som er ved Alta i dag. Den foreslåtte aktivitetsøkningen i Alta kommer både fra hjemhenting av pasienter som i dag får sin behandling ved UNN HF og hos privatpraktiserende avtalespesialister samt pasienter som i dag må reise til Hammerfest. Den delen av økningen som kommer fra Hammerfest sykehus tilsvarer omkring 8 % av den nåværende aktiviteten ved sykehuset. For sykehusinnleggelser utgjør dette en reduksjon på 3 % pr år. Oversikt over arbeidsgruppenes forslag. Poliklinikk Økning på 84 % i forhold til dagens aktivitet for polikliniske konsultasjoner som følge av økt desentralisering Økning fra 132 til 284 dagkirurgiske inngrep pr år Uendret tilknytningsform for spesialistpoliklinikk, men anbefaler å overføre dialyse og cytostatikavirksomhet fra sykestue til spesialistpoliklinikk Sykestue Videreutvikling av dagens sykestuemodell til en hybridmodell organisert og drevet av spesialisthelsetjenesten med 14 døgnplasser innen spesialisthelsetjenesten, og 6 senger som er øremerket kommunal virksomhet, til sammen 20 døgnplasser Endre organisatorisk tilknytning til foretaksorganisert, der alle 20 plassene drives av foretaket, og kommunen kjøper 6 av disse plassene Billeddiagnostikk

43 Det anbefales at det primært etableres mulighet for MR-undersøkelser sammen med ultralydundersøkelse utført av radiolog, tillegg til å videreføre dagens tilbudet innen konvensjonell radiologi En eventuell utvidelse av tilbudet til også å omfatte CT-diagnostikk må vurderes som en mulig implementering på et senere tidspunkt Innenfor rammene av et utbyggingsprosjekt bør man tilrettelegge areal og infrastruktur også for en CT-installasjon Fødestue Flertallet i arbeidsgruppen anbefaler at Alta fødestue blir driftet og organisert av Finnmarksykehuset - klinikk Hammerfest Arbeidsgruppen konkluderer med at fødetilbudet ved fødestua i Alta er av høy kvalitet, og at de gjeldende seleskjonskriteriene følges Arbeidsgruppa påpeker behov for en bedre samhandling mellom helseforetaket og fødestua Telemedisin Det anbefales å videreføre de tjenester som allerede er i bruk I tillegg anbefales å videreutvikle videokonferanse ved sykestue og nettbasert opplæring Følgende ny tjenester bør tas i bruk: Teleortopedi, DeVaVi, Dermatologi, VAKe og pasientkommunikasjon når dette utvikles Akuttmedisin Arbeidsgruppen har gjennomgått den aktuttmedisinske kjeden og laget forslag til kompetanseheving og bedret samhandling Arbeidsgruppen foreslår å opprette to nye observasjonsrom i tilknytning til legevakt Det er forutsatt noe reduksjon i ambulanseturer som følge av økt tilbud av spesialisthelsetjenester lokalt i Alta, og på bakgrunn av dette vurderes det ikke et behov for flere ambulansebiler, men gruppen anbefaler en utvidet analyse av ambulansestrukturen i Finnmark Bygg-gruppe Gruppen har gjennomført en kartlegging av bygningsmassen i verktøyet Multimap, samt befaring og vurdering av bygningsmassen ved Alta helsesenter Vurderingen viser at deler av bygningsmssen er i god stand, men at det finnes logistiske utfordringer i forhold til effektiv pasientbehandling Vurderinger av bygningsmassens fleksibilitet er lagt til grunn for estimert behov for nybygg og rehabilitering Laboratorie Aktivitetsendringer ved laboratoriet kun som følge av aktivitetsendringer foreslått i de andre gruppene. Uendret tilknytningsform, med en fortsatt organisatorisk tredeling av lab, der kommunen, legekontorene og foretaket har sine egne laboratorier i ett felles lokale Det understrekes behov for tydelige samarbeidsavtaler mellom foretaket og kommunen

44 1.3 Bygningsmessige løsninger Som følge av arbeidsgruppenes forslag til endret somatisk aktivitet lokalt i Alta, er det beregnet et behov for bygningsmessige endringer. Basert på en gjennomgang av statusen for dagens bygningsmasse er det anslått at utbygging og ombygging av helsesenteret vil koste om lag 206 millioner kroner. Investeringer i bygg for rus og psykisk helse anslås å beløpe seg til 61 millioner kroner, slik at det samlede investeringsbeløp blir på ca 267 millioner kroner. I denne rapporten holdes imidlertid investeringen i bygg for psykisk helse og rus utenfor de økonomiske beregningene, siden dette er håndtert i eget delprosjekt i regi av Finnmarkssykehuset. Det er lagt til grunn at Finnmarkssykehuset står økonomisk ansvarlig for utbygging av hele arealet for somatiske spesialistfunksjoner, mens det økonomiske ansvaret for utbygging av fellesareal fordeles mellom helseforetaket og Alta kommune. Det er utarbeidet regneeksempler ut fra to ulike forutsetninger, der fellesarealet fordeles likt, og der fellesarealet fordeles i sin helhet til Alta kommune. Alternativt kan dette tenkes fordelt mellom partene etter relativt antall ansatte i helsetjenesten fra hhv kommunen og spesialisthelsetjenesten. Dette vil være en forhandlingssak mellom partene. 1.4 Driftsøkonomi og investeringer Formålet med de økonomiske beregningene har vært å vise regneeksempler som identifisere hvilke endrede inntekter og kostnader den foreslåtte aktivitetsøkningen i Alta antas å gi for Finnmarkssykehuset og Alta kommune. Dersom man legger til grunn laveste estimater i beregningen av netto driftskostnader, anslås det at de foreslåtte endringer vil koste Finnmarkssykehuset et sted mellom MNOK. Beregningene må sees i lys av disse forutsetningene, spesielt gjelder dette netto økte driftskostnader. Det er blant annet ikke estimert hvilke økonomiske konsekvenser den reduserte aktiviteten medfører for sykehuset i Hammerfest. Det antas imidlertid at kostnadsreduksjonen er betydelig og dette må komme til fratrekk for Finnmarkssykehusets økte driftskostnader. For en nærmere beskrivelse av forutsetningene knyttet til de driftsøkonomiske beregningene henvises det til kapittel 6.4. Det er anslått at utbyggingen og ombyggingen av Alta helsesenter vil gi en vesentlig økning i avskrivningskostnader og rentekostnader for Finnmarkssykehuset og Alta kommune sammenlignet med dagens kostnadsnivå. 1.5 Hovedkonklusjon Alta helsesenter har tradisjonelt vært en foregangsarena for utviklingen av samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Alta kommune står i dag i en nasjonal særstilling som en stor kommune med forholdsvis lang vei til nærmeste sykehus. Denne utredningen er iverksatt for å bidra til å konsolidere og videreutvikle det distriktsmedisinske senteret i Alta som et samarbeid mellom Helse Nord RHF, Finnmarkssykehuset HF og Alta kommune. Potensialet for ytterligere desentralisering av spesialisthelsetjenester til Alta er vurdert og fulgt opp med konkrete forslag. De forslag som presenteres i denne rapporten er dermed også konsistent med den visjonen som ligger til grunn for Helse Nords overordnede strategi Helse i nord der vi bor! Arbeidsgrupper med representanter fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten har foreslått løsninger som gjør at innbyggerne i Alta og nærliggende kommuner i større grad kan få dekket sine behov for spesialisthelsetjenester lokalt i Alta. Dette er mulig gjennom økt aktivitet ved spesialistpoliklinikken, økte billeddiagnostiske muligheter og større innslag av leger fra spesialisthelsetjenesten ved sengeenheten i helsesenteret. Daglig vil ytterligere ca 40 pasienter fra Alta og omegn slippe å reise til Tromsø eller Hammerfest for diagnostikk og behandling. Samlet vil dette avlaste andre deler av spesialisthelsetjenesten. Dette vil dels dreie seg om pasienter som i dag får et tilbud ved UNN HF og hos privatpraktiserende avtalespesialister og dels ved at færre behøver å reise til Hammerfest. Arbeidsgruppenes forslag til aktivitetsøkning ses på som nøkterne. Majoriteten av spesialisthelsetilbudet til befolkningen i Alta og omegn vil fortsatt bli i varetatt av sykehuset i Hammerfest.

45 Det legges til rette for en økt bruk av telemedisinske løsninger, både i form av videreføring av eksisterende løsninger, samt å ta i bruk ny teknologi. Implementering av nye løsninger vil fordre investeringer i oppdatert telemedisinsk utstyr. Arbeidsgruppen for billeddiagnostikk har konkludert med at det foreløpig ikke anbefales etablert CT i Alta. I den rapporten som er levert av denne arbeidsgruppen sies det samtidig at behovet for lokal tilgang til CT-undersøkelser kan aktualiseres ved økt indremedisinsk diagnostikk og behandling ved sykestua. Styringsgruppen vil anbefale at erfaringene med etablering av lokalt CT-tilbud på Finnsnes følges nøye, og at man nyttiggjør seg disse erfaringer ved en oppdatert vurdering av dette spørsmålet på et senere tidspunkt. Ved etablering av en sengeenhet på 20 senger (primært 6 kommunale og 14 spesialistsenger) får Alta helsesenter et sengetall i forhold til innbyggertallet på linje med sykestuedekningen i andre kommuner i Finnmark, samtidig som det er etablert en fremtidsrettet arena for en innovativ videreutvikling av samspillet mellom de to forvaltningsnivåene i helsetjenesten. En etablering av denne hybridmodellen for sykestua må ses på som et utviklingsprosjekt, der man over tid utvikler tjenestetilbudet. Det er også foreslått at sengeenheten foretaksorganiseres, noe som legger grunnlaget for en tett integrasjon av tilbudet i Alta med det øvrige spesialisthelsetilbudet i Finnmarkssykehuset. Dermed legges forholdene til rette for at senteret også kan få en rolle som praksisorientert utdanningsinnovatør i samhandlingsfeltet mellom kommuner og spesialisthelsetjenester, bl.a. i forbindelse med desentralisert medisinerutdanning. Ledelsen ved Det helsevitenskaplige fakultetet ved Det arktiske Universitetet har uttrykt stor interesse for dette. Mens de foreslåtte tiltak innen somatikk representerer en desentralisering av spesialisthelsetjenester til fylkets desidert største befolkningskonsentrasjon, er forslagene om å styrke tjenestene innen psykisk helse og rus i Alta begrunnet på annen måte. Her dreier det seg om å styrke kvaliteten på disse tjenestene for hele befolkningen i Finnmark gjennom en sterkere samling og konsentrasjon av fagmiljøene. Det har vist seg utfordrende å rekruttere legespesialister til regionen, og for å sikre rekruttering og stabile fagmiljøer anbefales det å knytte kontakter mot legerekrutteringsprosjekt i Finnmark. Prosjektets langsiktige mål er å bidra til full legespesialistdekning både innen psykiatri og somatisk helsearbeid i Helse Finnmark innen år 2020 gjennom aktivt å benytte foretakets utdanningsstillinger, finne de gode kandidatene og følge opp disse med individuelle utdanningsplaner og stabilisering som ferdige spesialister. Etablering av det utvidede tilbudet i nye og rehabiliterte bygninger ved Alta helsesenter vil ha overkommelige drifts- og investeringsøkonomiske konsekvenser for både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Forslagene danner et godt utgangspunkt for det videre planleggingsarbeid, selv om videre utviklingsarbeid er nødvendig for en mer detaljert utforming av konseptet og en endelig beregning av de økonomiske konsekvensene. Det presenteres en plan for videre fremdrift som innebærer oppstart av bygging siste kvartal 2015 og ferdigstilling første / andre kvartal Når det gjelder forslag knyttet til aktivitet og organisering, vil det generelt være slik at for mange av de tiltak som foreslås i dette prosjektet at de både må planlegges og forberedes, men må i noen grad også utvikles og gå seg til over tid, i tillegg til å tilpasses det mulighetsrom som åpner seg. Det kan innebære at noen ting tar lengre tid å realisere, men også at muligheter for nye tiltak / aktivitet åpnes. ROS-analysen viser at planene ikke er uten utfordringer, ikke minst for Hammerfest sykehus, men det videre utviklingsarbeid gir tid og muligheter til å søke løsninger og iverksette tiltak som bidrar til å minimere disse. Ved å søke positive løsninger på disse utfordringer bidrar man også til å redusere en risiko som allerede er til stede (og med potensial for å øke), nemlig at pasientstrømmene fra Alta til tilbud utenfor fylket vil kunne øke. Aktivitetsreduksjonen ved sykehuset i Hammerfest som en konsekvens av utvidelsene i Alta vil bli i størrelsesorden 12 % for polikliniske konsultasjoner, 7 % for dagkirurgiske inngrep og 2 % for innleggelser (kfr. vedlegg 9.4, figur 38).

46 Styringsgruppens vedtak: Det vises til det oppdrag som ble gitt gjennom det mandat styret i Helse Nord RHF vedtok i møte 14. desember Oppdraget er søkt løst gjennom forslag som er fremmet i vedlagte utredning og oppsummerende konkretisert som følger: 1) Styringsgruppen er tilfreds med å kunne legge fram en rapport som styrker tilbudet til befolkningen i Alta og omkringliggende kommuner, og samtidig trygger fundamentet for et godt sykehustilbud til befolkningen i Vest Finnmark fra Finnmarkssykehuset Klinikk Hammerfest. 2) Styringsgruppen gir generell tilslutning til de vurderinger og konklusjoner som fremkommer i Utredningen om spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark, og vurderer denne utredningen som et godt grunnlag for videre planlegging og gjennomføring av de forslåtte tiltak. 3) Styringsgruppen anbefaler at det legges til rette for en rekke kapasitets- og aktivitetsøkninger hvorav de viktigste er konkretisert som følger: a) Økning av antallet sykestuesenger fra 9 til 20 der 6 senger er øremerket kommunale oppgaver b) Økning av antallet fødsler ved fødestua med 15 prosent og en vesentlig økning av antallet desentraliserte svangerskapskontroller utført i Alta. c) Etablering av MR- og ultralyddiagnostikk d) Økning av poliklinisk aktivitet med 85 %, fra 6571 til konsultasjoner e) Økning av antallet dagkirurgiske inngrep med 115 %, fra 132 til 284 f) Styrking av tilbudet innen psykisk helse og rus lokalisert til Alta i henhold til vedtak i styret for Finnmarkssykehuset 5. desember 2013 (5 nye døgnplasser for psykisk helse lokalisert til Alta) og administrasjonens forslag til vedtak i styret for Finnmarkssykehuset den 20. mars ) Styringsgruppen anbefaler at funksjonene for hhv operasjon, billeddiagnostikk, sykestue, fødestue, samt nye senger innen psykisk helse og rus løses gjennom nybygg. For å bedre logistikk og infrastruktur etableres det også i samarbeid med Alta kommune - vestibyle og auditorium i nybygg. Funksjoner som dagbehandling og poliklinikk søkes løst gjennom oppgradering av eksisterende bygningsmasse. 5) Den videre planlegging av byggeprosjektet skjer med utgangspunkt i de areal- og kostnadsrammer, samt de milepæler som er lagt til grunn i utredningen. 6) Styringsgruppen anbefaler at sykestua, fødestua og funksjoner som cytostatika- og dialysebehandling går over fra å være kommunalt organisert til å organiseres i Finnmarkssykehusets regi. 7) Styringsgruppen ber de involverte parter sammen søke løsninger, inkludert finansiering, på det økonomiske utfordringsbildet som er tegnet. Som ledd i arbeidet med å finne slike løsninger, ber styringsgruppen om at det før styremøtet i Helse Nord RHF i juni utformes en intensjonsavtale mellom Alta kommune, Finnmarkssykehuset og Helse Nord RHF om dekning av investeringsutgifter. 8) Styringsgruppen ber de involverte parter i det videre utviklings- og detaljeringsarbeid være spesielt opptatt av samspillet mellom de ulike aktørene som utgjør helsetilbudet for befolkningen i Alta/Vest-Finnmark, og iverksette avbøtende tiltak i forhold til det risikobildet som er tegnet. Rådmannens vurdering Hammerfest kommunens uttalelse i saken må sees i sammenheng med utviklingen som er i regionen og som knyttes direkte til det tilbudet som Hammerfestsykehuset Hammerfest sykehus må gi. Den positive befolkningsutviklingen fortsetter i Hammerfest, og folketallet var ved årsslutt 2013 på innbyggere. Dette er en økning på 2,1 %. En milepel for Hammerfest ble nådd i Folketallet passerte og var ved årsslutt 2012 på , en økning på 1,4 % fra året før.

47 Befolkningsøkningen i 2010 var på 188 personer noe som tilsvarer 1,9 %. I 2009 økte folketallet med 2,4 %. Næringsaktiviteten i regionen er økende. Hammerfest sykehus er en viktig brikke i beredskapssammenheng i forbindelse med petroleumsvirksomheten i Barentshavet utenfor Hammerfest og kysten av Vest-Finnmark. Det er nødvendig med god faglig bemanning og oppgradert bygningsmasse for å ivareta denne beredskapsfunksjonen. Vi er vertskommune for lokalsykehuset i Vest finnmark som på enkelte områder dekker hele fylket. Hammerfest kommune stiller seg undrende over at Helse Nord går inn og detaljstyrer Finnmarkssykehuset. Det er nyttig med en slik utredning for å se på spesialisthelsetilbud i Vest-finnmark og Alta. Det går fram av rapporten at befolkningen i Alta er friskest i fylket og at Altabosatte får over halvparten av sitt polikliniske forbruk dekket lokalt. Dem har tilgang til flere forskjellige spesialister lokalt enn i noen andre kommune i fylket. Kommentar til forslagene til arbeidsgruppene: Poliklinikk: Det var polikliniske konsultasjoner ved Alta Helsesenter i Gruppen anbefaler å øke til konsultasjoner. Det vil bety at nesten alle konsultasjoner foregår lokalt. Det er et flott tilbud! Men lokalsykehuset trenger et visst pasientgrunnlag for å kunne opprettholde kvalitet i tjenesten, opprettholde forsvarlig bemanningssituasjon og nødvendig akuttberedskap for hele Vest Finnmark. Derfor er det bekymringsfullt å trekke ut en så stor del av pasientgrunnlaget. Dagkirurgiske inngrep skal øke til 115% i forhold til dagens nivå. Dette er i hovedsak ortopediske inngrep. Overlege i ortopedi ambulerer fra Hammerfest sykehus. Når legen kommer for å operere har vedkommende med seg anestesilege, anestesisykepleier, operasjonssykepleier, altså en helt team som da ikke er tilgjengelig på lokalsykehuset i denne tiden, som ikke kan være med på å dekke opp for akuttberedskap og behandling av resten av befolkningen i landsdelen. Det er allerede stor gjennomtrekk av mere eller mindre kvalifiserte ortopedvikarer på sykehuset som gir en lite effektiv behandling til pasientene som trenger mer langvarig utredning og oppfølging. Hammerfest kommune ser det derfor som veldig uheldig å trekke ut de få faste ortopedene enda mer fra lokalsykehuset. Det bør sørges for stabil og kvalitativ god legedekning på lokalsykehuset først før ambuleringen økes enda mer. Pasientene som har dagkirurgiske inngrep er som oftest ellers fysisk frisk og fint i stand til å reise til sykehuset. I sammenheng med Samhandlingsreformen overføres det mer og mer oppgaver fra spesialisthelse-tjenesten til kommunene. Dialysebehandling og Cytostatika applikasjon er helt klart en oppgave som kan og skal gjøres så nært som mulig der pasienten er, dvs. den hører hjemme under kommunen sine oppgaver å organisere. Hammerfest kommune har satt i gang planer for å kunne utføre en slik behandling hjemme hos pasientene og ved den nye intermediære enheten som vi etablerer i Kirkeparken Omsorgssenter. Vi stiller oss derfor svært undrende til at Alta kommune ønsker å tilbakeføre ansvaret til spesialisthelsetjenesten. Sykestue: Ved innføringen av samhandlingsreformen skulle sykestueordningen gradvis avvikles samtidig som kommunene skulle bygge opp sine tjenester. Derfor er det veldig positivt å øke sengeplasser i kommunen som kan ta imot pasienter som er for syk til å være hjemme, er på vei inn eller ut av sykehuset eller trenger annen kortvarig enkel behandling. Dette er en kommunal oppgave. Ut fra rapporten tolkes det at arbeidsgruppen ønsker å opprette en egen medisinsk

48 sengepost med 20 sengeplasser og bemanning som skal driftes av Finnmarksykehuset. (Disse plassene skal være forbehold Alta-befolkningen, dvs. nabokommunene skal ikke ha tilgang til disse.). Klinikk Hammerfest har 42 medisinske sengeposter. Også her er det per i dag ikke kapasitet til mindre bemanning. Selv om færre pasienter skulle bli innlagt, så er det nødvendig å ha et visst antall leger og sykepleier på vakt for å kunne opprettholde akuttilbudet til hele landsdelen. I tillegg til at man fortsatt skal finansiere sykestueplasser skal foretaket drive 20 sengeplasser. En forutsetter da at andre kommuner og vertskommunene sidestilles med Alta kommune. Også med henblikk på utdanningsansvaret som sykehuset har for både medisinerstudenter fra UNN og for sykepleierstudenter er det ikke forsvarlig å trekke ut så mange pasienter som opplæringsgrunnlag og svekke veilederkapasitet i form av færre legepersonell. Flertallet i arbeidsgruppen foreslår sengeavdeling med 20 senger hvorav 6 plasser kjøpes av kommunen for behandling av pasienter som i utgangspunktet ikke tilhører den kategori som skal legges inn i spesialisthelsetjenesten, men slik at foretakets EPJ-system skal benyttes. Helseregisterloven omtaler slike forhold i 6 a og b og vi stiller spørsmål ved om dagens lovgivning muliggjør bruk av EPJ-system som foreslått i rapporten. Billeddiagnostikk Det er forståelig at man ønsker også dette tilbudet så nært som mulig der pasientene bor. Det blir mer og mer vanlig at allmennlegene utfører ultralydundersøkelser. Det er allerede 2 MR og 2 CT maskiner i Finnmark og man lurer på om det finnes pasientgrunnlag nok til å utnytte enda et sett med disse dyre maskinene, som ikke bare er dyrt i anskaffelse, men også i vedlikehold og oppgradering. Ventetidene på slike undersøkelser i Finnmark er i dag korte. Utstyret er ikke optimalt utnyttet i dag pga. begrenset tilgang på radiologer. Og på grunn av for få pasienter står utstyret delvis stille. Det bør avklares om det er lønnsomt å anskaffe og drive en MR / og en CT-maskin i området til. I andre deler av landet skaffes økt røntgen-kapasitet ofte i samarbeid med private røntgen.-institutter. Røntgenlege kan vurdere bilder som blir tilsendt elektronisk uten å måtte være fysisk tilstede. En ambulering fra Finnmarkssykehuset klinikk Hammerfest ville svekke tilbudet i Hammerfest, som også må sørge for å opprettholde akuttilbudet. Maskinene i Alta er ment å brukes kun på elektive pasienter, akutte pasienter må uansett til sykehuset. Fødestue Hammerfest kommune stiller seg bak arbeidsgruppens forslag om at fødestua blir driftet og organisert av Finnmarkssykehuset klinikk Hammerfest. Det for å sikre et godt samarbeide mellom helseforetak og fødestue. Det er viktig med felles programvare, journalsystemer samt fokus på avviksrapporteringer. Fødsler er spesialisthelsetjeneste. Svangerskapskontroller er ikke spesialisthelsetjeneste, men en kommunal oppgave. Når det gjelder ønske om en ekstra jordmorstilling så er det et nasjonalt krav om bakvakt som kan tilkalles når barnet skal fødes. Derfor kan det være behov for en stilling til for å få turnusen til å gå opp. Vi stiller oss bak arbeidsgruppens forslag til at fødestuen organiseres og driftes av Finnmarkssykehuset, klinikk Hammerfest. Telemedisin Hammerfest kommune stiller seg bak arbeidsgruppens forslag om å videreføre de tjenester som allerede er i bruk. Når kommunen tar i bruk intermediær enhet ved Kirkeparken Omsorgssenter vil nettbasert veiledning og rådgiving mellom Finnmarkssykehuset og kommunen være en

49 realitet. I tillegg vil nettbasert opplæring og kompetanse gi en bedret samhandling. Hammerfest kommune skal videreutvikle videokonferanse metodikken mellom Finnmarkssykehuset, kommunale institusjoner opp mot UNN og andre sykehus. Vi støtter arbeidsgruppens forslag om at nye tjenester bør tas i bruk slik som teleortopedi, DeVaVi, Dermatologi, VAKe og pasientkommunikasjon når dette utvikles. Akuttmedisin Hammerfest kommune har et interkommunalt samarbeid med Kvalsund kommune der vi har legevaktsentral ved Finnmarkssykehuset-klinikk Hammerfest. Dette vil også fortsette når det nye nødnettet innføres. Hammerfest kommune planlegger å etablere 2 KAD senger (kommunale akutt døgn plasser) i tilknytning til legevakt og mottakelse lokalisert ved Finnmarksykehuset klinikk Hammerfest fra Bygg-gruppe Hammerfest kommune ber om at renovering/nybygg av Klinikk Hammerfest forseres og blir igangsatt fra Dette for så sikre det fremtidige spesialisthelsetjenestetilbudet og utdanningskapasiteten ved Hammerfest Sykehus. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Tjenestetilbudet ved Finnmarkssykehuset Hammerfest sykehus skal forbedres i forhold til dagens nivå. Det kan dermed ikke være aktuelt at det skal blir kostnadsreduksjoner ved Hammerfest sykehus som utredningen antyder. 2. Hammerfest sykehus er en viktig brikke i beredskapssammenheng i forbindelse med petroleumsvirksomheten i Barentshavet utenfor Hammerfest og kysten av Vest-Finnmark. Det er nødvendig med god faglig bemanning og oppgradert bygningsmasse for å ivareta denne beredskapsfunksjonen. 3. Når det gjelder polikliniske pasienter ser kommunestyret det som veldig uheldig å trekke ut de få faste ortopedene ytterligere fra Hammerfest sykehus. Det er allerede stor gjennomtrekk av mere eller mindre kvalifiserte ortopedvikarer på sykehuset som gir en lite effektiv behandling til pasientene som trenger mer langvarig utredning og oppfølging. Det bør sørges for stabil og kvalitativ god legedekning på Hammerfest sykehus først før ambuleringen økes enda mer. 4. Vedrørende sykestuer. Kommunestyret stiller spørsmål ved lovligheten i forhold til å opprette 20 døgnplasser drevet av Finnmarkssykehuset. Hammerfest kommune foreslår derfor å se bort fra arbeidsgruppens ønske om å opprette en enhet med 20 sengeplasser som drives av Finnmarkssykehuset i Alta. I tillegg til at man fortsatt skal finansiere sykestueplasser skal foretaket drive 20 sengeplasser. En forutsetter da at andre kommuner og vertskommunene sidestilles med Alta kommune. 5. Vedrørende billeddiagnostikk. En ambulering fra Finnmarkssykehuset Hammerfest sykehus ville svekke tilbudet i Hammerfest, som også må sørge for å opprettholde akuttilbudet. Maskinene i Alta er ment å bruke kun på elektive pasienter, akutte pasienter må uansett til sykehuset. 6. Kommunestyret stiller seg bak arbeidsgruppens forslag til at fødestuen organiseres og driftes av Finnmarkssykehuset Hammerfest sykehus 7. Telemedisin: Kommunestyret stiller seg bak arbeidsgruppens forslag om å videreføre de tjenester som allerede er i bruk. Nettbasert veiledning og rådgiving mellom Finnmarkssykehuset og Hammerfest kommune vil være en realitet når intermediær enhet etableres i Bedret samhandling og pasientkommunikasjon utvikles. 8. Kommunestyret mener at det ved opprettelse av 2 KAD-senger (akutt døgn plasser) fra

50 i tilknytning til kommunal legevakt vil gi bedre samhandling og kompetanseheving mellom Finnmarkssykehuset og de omkringliggende kommuner. 9. Kommunestyret ber om at renovering/nybygg av Hammerfest sykehus forseres og blir igangsatt fra Dette for så sikre det fremtidige spesialisthelsetjenestetilbudet og utdanningskapasiteten ved Hammerfest Sykehus.

51 Saksbehandler: Odd-Børge Pedersen Saksnr.: 2013/1814-9/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 28/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Ekstern finansieringsmodell Saken gjelder Utredning av ekstern finansieringsmodell, modell 3, og tilrettelegging for å benytte denne finansieringsformen til utbygging av næringsarealer. Sakens bakgrunn og fakta Kommunestyret vedtok 20/6-13 at administrasjonen skulle utrede muligheten for alternative modeller for ekstern finansiering med hensyn til opparbeidelse av næringsarealer i Hammerfest. Administrasjonen fremla for kommunestyret 17/10-13 i sak 13/1814, 3 alternative modeller for å få realisert utbygging av næringsarealer i Hammerfest kommune. Kommunestyret vedtok å delegere til administrasjonen å tilrettelegge for at modell 3, ekstern finansiering, kan benyttes. Arbeidet med tilretteleggingen for dette har vært gjennomført i flere parallelle prosesser. Juridisk bistand har vært innhentet fra advokatfirmaet Thommessen AS. Et profilert firma ble foretrukket fordi at vi ved å legge til rette for modell 3, beveger oss mellom offentlig- og privatrettslige problemstillinger, samt at modellen byr på endel «nybrottsarbeid» i Norge blant annet gjennom EØS-/ skatt- og anskaffelsesregler. På disse feltene er advokatfirmaet langt fremme og innehar en betydelig kompetanse. Organisering og kjøreregler for å benytte modell 3 er gjennom dette arbeidet juridisk sikret, slik at vi er godt innenfor gjeldende lover og regler. Juridisk vurdering er unndratt offentlighet (jf. Offl 6 første ledd nr 2 bokstav b, og fvl. 13 første ledd nr. 2), på grunn av at det ikke er ønskelig å offentliggjøre den juridiske «oppskriften» til modellen. Modell 3 Illustrert Modellens eksterne forretningsmessige faktorer som viser hvordan eksterne finansiering oppnås.

52 Interne faktorer i modellen som viser hvordan Hammerfest kommune får inntekter fra egne næringsarealer. Ved å gjennomføre modell 3 etter foreslåtte kjøreregler oppnår Hammerfest kommune de 3 viktigste forutsetningene administrasjonen har lagt til grunn for å vurdere modellen.