Forprosjekt Nasjonal, detaljert høydemodell Sluttrapport

Transkript

1 Forprosjekt Nasjonal, detaljert høydemodell Sluttrapport Versjon

2 Innhold 1 Innledning Sammendrag Oppstart i Punkttetthet Metode Tilrettelegging og forvaltning Produktene Interessenter Økonomi Kartverkets rolle og ansvar Rettigheter Tidsperspektiv Bakgrunn og introduksjon Viktige effekter av satsingen Miljøverndepartementet Kartverket Datainnsamling Referansesystem Kvalitetskrav Areal eksisterende data Areal bildematching Areal ny laserskanning med 2 punkt pr. m² Ønsker om utvidelse av områder og økt punktetthet for laserskanning Data i strandsonen kystnære områder Metoder for datainnsamling i sjø Bruk av eksisterende data fra flyfotografering - bildematching Prøveprosjekt Troms Laserskanning Eget testprosjekt i 2014 TopoBaty Areal planlagt oppmålt i pilotprosjektet TopoBaty Videre datainnsamling i Troms fylke som eksempel Arealer i Troms fylke Forvaltningsløsning Tilrettelegging og forvaltning av data Videre arbeid i forprosjektet Framdrift i et eventuelt hovedprosjekt Side 2 av 28

3 10 Kostnadskalkyle Vedlegg A Støtteerklæringer Vedlegg B Metoder for datafangst Fotogrammetrisk bildematching Bruk av eksisterende laserdata Nymålinger med laser Side 3 av 28

4 1 Innledning Visjon: En sammenhengende høydemodell fra Eggadypet til Galdhøpiggen Samfunnets behov for detaljerte høydedata for hele landet blir stadig sterkere understreket i media og i dokumentasjon fra offentlige etater. Det er særlig aktualisert gjennom problemstillinger knyttet til klimaendringer. Behovet for nøyaktige høydedata gjøres gjeldende i forbindelse med både militær og sivil beredskap. På den sivile siden er viktigheten av gode høydedata understreket sterkt i forbindelse med kommunal planlegging, utarbeidelse av skred- og flomkart, arealutnyttelse osv. I Norden for øvrig har våre naboland langt på vei gjennomført førstegangsetableringen av nøyaktige høydedata etter flere års innsats. Norge er i en innledende fase. I Stortingsproposisjon 1 S for 2013 blir Kartverket pålagt av Miljøverndepartementet å forbetre digital høgdemodell og tilsvarende for 2014 å arbeide med detaljert høgdemodell. Basert på disse føringene har Kartverket nå gjennomført et forprosjekt for å få på plass de rammevilkår som er nødvendig for å iverksette et hovedprosjekt hvor etablering av ny nasjonal høydemodell er målet. Kartverket planlegger det forestående arbeidet som et fem-årig program. Programmet har et stort geografisk omfang. Det dekker Norges fastland med øyer og skjærgård, samt et testprosjekt i kystsonen ned til -5m sjødyp, totalt ca km 2. 1 Som et viktig fundament i forprosjektet, er det gjennomført en vurdering av metodikk både for landområdene og for grunne sjøområder. Det er innhentet kalkyler for sjøområdene. Her har det vært viktig å avklare dybdebegrensning, hvilke arealer som er aktuelle, samt hvilken punkttetthet og nøyaktighet som forventes av sluttresultatet. Når det gjelder land, er materien bedre kjent, og her har arbeidet bestått av å kvalitetssikre arealstørrelser og anbefale hvilken metode som bør benyttes for de ulike kartleggingsområdene. Kostnadsberegningene på land er gjort med utgangspunkt i erfaringer fra andre kartleggingsprosjekter. Denne rapporten inneholder våre anbefalinger til gjennomføring av satsingen etter drøftinger med interessentene, og gir en kort oversikt over aktuelle metoder for datainnsamling og anbefalt gjennomføring. Den dokumenterer så langt det er mulig kostnadskalkyler for datafangst, forvaltning og implementering i programperioden. Rapporten er utarbeidet av representanter fra Sjø- og Landdivisjonen: Vidar Bøe, Håkon Dåsnes, Andreas Korsnes, Erland Røed og Jon Arne Trollvik som har ledet arbeidet. Det har vært avholdt i gjennomsnitt ett arbeidsmøte per uke i perioden primo september til medio desember. Det har vært opprettet en styringsgruppe som har bestått av Evert Flier (SD), Ole Magnus Grønli (KT), Nils Flakstad og Einar Jensen og Erik Perstuen (LD). Perstuen er prosjektets eier. Februar Svalbard, Bjørnøya, Hopen og Jan Mayen er ikke inkludert. Side 4 av 28

5 2 Sammendrag 2.1 Oppstart i 2015 Prosjektgruppen anbefaler at det fra 2015 startes et femårig program for etableringen av en nasjonal, detaljert høydemodell. Drøftinger blant interessentene har resultert i følgende forslag; Programmet anbefales gjennomført dels ved ny datainnsamling og dels ved bruk av eksisterende data. Vi forutsetter at nyere, eksisterende laserdata fra Geovekst-samarbeidet kan implementeres i den nasjonale modellen. Videre kan flyfoto fra omløpsfotograferingen benyttes til såkalt bildematching som innebærer å generere høydedata automatisk ved hjelp av fotogrammetrisk metode. En nyskanning av hele landet uten bruk av eksisterende data, ville gitt en kalkulert prisøkning på ca. 70 millioner kr sammenlignet med anbefalt forslag. Fra enkelte hold er det anført at nyskanning av hele landet ville gitt en noe mer homogen database enn det alternativet vi anbefaler blant annet unngås tilpasningsproblematikk i grensen mellom skannede områder og områder der høyde er beregnet ved hjelp av bildematching. Anbefalt metode vil medføre noe redusert risiko for forsinkelser siden deler av dataetableringen er gjennomført (bildematching og bruk av eksisterende data). Kort flysesong og perioder med dårlig flyvær kan ha stor innvirkning på fremdrift i programmet siden risiko for forsinkelser øker med antall kvadratkilometer som skal nyskannes. Faglig vurderinger tilsier at datafangstkostnadene fra nyskanning av hele landet og da spesielt fjellområdene, ikke vil stå i rimelig forhold til nytteverdi og tidbruk. Laserskanning av fjellområder vil ikke gi vesentlig gevinst sammenlignet med bildematching når det gjelder nøyaktighet, men det bør tilføyes at høydedata som genereres ved hjelp av bildematching av flyfoto ikke vil ha helt det samme informasjonsinnholdet som laserdataene fra laserskanning. For å imøtekomme behovene til blant annet NVE, er arealet for laserskanning utvidet noe i overgang fra dalside til fjellparti, og areal for bildematching er tilsvarende redusert. Dette, sammen med at bruk av eksisterende laserdata er redusert, er hovedårsaken til at kostnadene for datainnsamling har økt noe i forhold til initielle kalkyler. Programmet vil basere seg på prinsippet om at offentlige data skal etableres og lagres én gang. Dette vil også gjelde for laserdata fra Geovekst-samarbeidet, som gjennomfører mer lokale/regionale prosjekter. For grunne sjøområder er det også aktuelt å benytte en kombinasjon av lasermålinger og bildematching. Metodene er relativt like for sjø og land, men det er lite erfaringsmateriale for sjødelen. Det er knyttet usikkerhet til laserteknologi brukt i sjø, dessuten er ikke bildematching prøvd ut i stor målestokk. Prosjektgruppen anbefaler at aktiviteten på sjøsiden konsentreres om utprøving av metode og teknologi knyttet til både bildematching og laseropptak i grunne sjøområder. Et testprosjekt vil gi grunnlag for en totalkalkyle for hele norskekysten. 2.2 Punkttetthet Det er en direkte sammenheng mellom kostnader og antall punkter som etableres pr m 2. Prosjektgruppen anbefaler at nye laserdata etableres med en basis punkttetthet på minimum 2 pkt/m Metode For landområdene anbefales det å benytte eksisterende laserdata fra Geovekst der slike data foreligger for sammenhengende arealer større enn 100 km 2 med målinger utført fra 2010 og senere. I sammenhengende områder over tregrensen vil bildematching av materiale fra omløpsfotograferingen (25 cm GSD) gi tilstrekkelig kvalitet og være den rimeligste metoden. Nye lasermålinger vil gjennomføres i de resterende arealene. Side 5 av 28

6 Dette gir følgende dekningsbilde: Totalt landareal: km 2 Eksisterende laserdata fra Geovekst: km 2 Høydedata generert fra bildematching: km 2 Ny laserskanning: km 2 Noen av interessentene har fremmet særskilte behov for høyere punkttetthet. (inntil 5 pkt/ m 2 ) Dette gjelder i avgrensede områder som samlet er anslått til ca km 2. Prosjektgruppen går inn for at skanning av disse områdene planlegges, avtales og gjennomføres sammen med programmet, men at tilleggskostnadene finansieres av partene som har dette behovet. 2.4 Tilrettelegging og forvaltning Hensiktsmessig forvaltningsløsning for dataene blir en del av programmet. Dataene må lagres på en sikker og standardisert måte, og kunne oppdateres effektivt. Det må tilbys innsyn og eksportmuligheter for ulik bruk. Høydedataene vil i sin originalversjon være lagret som irregulære punktskyer. Dette gjelder både eksisterende laserdata fra Geovekst, nye laserdata og høydedata etablert ved bildematching fra omløpsfoto. Punktskyene skal legges inn i forvaltningsløsningen sammen med nødvendige metadata. I forbindelse med innleggingen vil det også bli generert terreng- og overflatemodeller. Forvaltningsløsningen vil i hovedsak bestå av følgende komponenter: Administrator/dataforvalter (Kartverket) Innsynsbruker (Web-basert innsynsklient) Online-bruker (WMS, WFS, WCS tjenester) Desktop-bruker (Nedlastingsløsning) Det er utført vurderinger av flere ulike alternative forvaltningsløsninger. Gjennomgangen konkluderer med at løsningen vil kunne bygges opp av kjent og utprøvd programvare, med mindre tilpasninger. Det vil ikke være nødvendig med et stort utviklingsarbeid. Estimert initiell investeringskostnad er 3 millioner kr og årlig kostnad til teknisk drift og applikasjonsdrift i programperioden er estimert til 2.5 millioner kr (her er blant annet leie av maskinvare inkludert). 2.5 Produktene Hovedproduktet er en klassifisert punktsky (LAS) med gjennomsnittlig punkttetthet på anslagsvis 2 punkt pr m 2. Av punktskyen kan man generere en detaljert terrengmodell (DTM) med et grid på 1x1 meter og/eller grovere/finere. Populært kan man si at hver kvadratmeter av landet får en nøyaktig høydeangivelse. Dessuten kan det genereres en overflatemodell (DOM) som beskriver oppstikkende detaljer som for eksempel trær og bygninger. Det kan også genereres høydekurver ut fra punktskyen. 2.6 Interessenter En rekke offentlige etater har bekreftet vesentlig nytteverdi i sitt arbeid ved ha en enkel tilgang til en detaljert landsdekkende høydemodell. 12 av disse har skrevet egne støtteerklæringer hvor de dokumenterer sitt behov. Enkelte av behovene er oppstått som følge av lovpålagte aktiviteter. Totalt er programmet dokumentert som svært relevant for i første omgang minst 12 etater fordelt på 8 departement i tillegg til kommuner, Telenor og e-bedriftene (nett- og kraftselskapene). Gjennomføring av det foreslåtte programmet vil medføre store kontrakter for næringslivet knyttet til datafangst og leveranse av forvaltningsløsning. Dessuten utgjør høydedataene et stort potensial for verdiøkning og ny næringsvirksomhet. Side 6 av 28

7 2.7 Økonomi Totalkostnaden for den foreslåtte løsningen er vist i tabellen nedenfor og inkluderer kostnader til et testprosjekt på sjøsiden, samt forvaltningsløsning og prosjektledelse /administrasjon. Totalt investeringsbehov er anslått til kr 296 mill. Tabell 1 Kostnadskalkyle ved anbefalt løsning for for datafangst 2.8 Kartverkets rolle og ansvar Det forutsettes at Kartverket på vegne av staten får ansvar for å lede arbeidet med etablering og forvaltning av den nye høydemodellen. I dette ligger ansvaret for datainnholdets kvalitet, forvaltningsløsning, oppdatering og tilgjengeliggjøring. Det forutsettes at Kartverket bygger opp en formidlingsløsning som kan håndtere utlevering av data på flere nivåer og ulike formater. 2.9 Rettigheter. Gjennom tildelt rolle og ansvar blir Kartverket formell rettighetshaver til den nye detaljerte høydemodellen. Dagens politikk har som mål at mest mulig av offentlige data skal være fritt tilgjengelig for offentligheten og for næringslivet for videre produktutvikling. Det legges til grunn at høydedataene som etableres, skal tilrettelegges og gjøres fritt tilgjengelig for allmennheten, altså fri bruksrett. Det er av denne grunn ikke tatt hensyn til salgsinntekter i eller etter etableringsprosjektet. Det har gjennom interessentkartleggingen kommet fram at enkelte interessenter ønsker høyere detaljeringsgrad (5pkt/m 2 ) ved skanning i utvalgte områder enn prosjektets forslag (2 pkt/m 2 ). Det legges opp til at dette ønsket kan ivaretas ved at interessentene betaler merkostnaden ved mer detaljert skanning. Dette skal imidlertid ikke få konsekvenser for rettighetsforholdene til dataene, formidlingsvilkår, lisens eller prising Tidsperspektiv Dersom finansiering kommer på plass, kan det videre arbeidet gjennomføres over en 5-års periode som angitt i figuren nedenfor. Side 7 av 28

8 Figur 1 Framdriftsplan for hovedprosjektet (Testprosjekt kyst TopoBaty 2014 markert med gul farge, gjennomføres utenfor satsingen for nasjonal detaljert høydemodell) Side 8 av 28

9 3 Bakgrunn og introduksjon På tvers av sektorer og virksomhetsområder er det uttrykt et stort behov for å få etablert et nasjonalt heldekkende og nøyaktig høydedatasett (høydemodell). NOU 2010:10 om klimatilpasning har konkrete anbefalinger om et nasjonalt detaljert høydedatasett etablert ved hjelp av laserskanning. Ut fra dagens teknologi gir laserskanning tilgang til nøyaktig høydeinformasjon på en effektiv måte. Ved å samle de ulike sektorenes behov og interesser, og gjennomføre dette som et felles nasjonalt program, vil Norge få et heldekkende detaljert høydedatasett med potensial for stor samfunnsøkonomisk gevinst. Stortingsmelding 33 ( ) om Klimatilpasning i Norge slår fast: I kommunal planlegging er det stort behov for bedre kart som grunnlag for lovpålagte risiko- og sårbarhetsvurderinger. Topografiske variasjoner som ikke kommer fram i mer grovmaskede kart, kan ha stor betydning for planlegging i områder hvor det er eller ventes å bli høy risiko for foreksempel flom i bekkefar. I Meld. St. 15 ( ) redegjør regjeringen for arbeidet med å forebygge tap av liv og skade som følge av flom og skred. Vurdering og kartlegging av fare og risikoknyttet til flom og skred krever en stor mengde informasjon. Spesielt viktig for flomog skredanalyser er detaljert høydeinformasjon, som grunnlag for analyser av terrengforhold og strukturer. Den mest kostnadseffektive måten å etablere slik høydeinformasjon, er med laserskanning fra fly. Totalt er det i dag skannet ca km2 med ulik detaljeringsgrad. Arbeidet skjer i samarbeid mellom statlige fagetater og kommunene som lokale prosjekter i forvaltningssamarbeidet Geovekst. Etablering av høydedata for hele landet samlet i én modell, er svært ressurskrevende. Det har derfor falt naturlig for Kartverket å engasjere relevante departement/fagetater i arbeidet med å dokumentere sine respektive behovs- og bruksområder. Dette arbeidet har resultert i hele 12 støtteerklæringer fra ulike fagetater. Se vedlegg A. Dagens politikk har som mål at mest mulig av offentlige data skal være fritt tilgjengelig for offentligheten og videre produktutvikling. Det forutsettes at dataene gjøres fritt tilgjengelig for allmennheten. Dette krever en forvaltningsløsning som kan håndtere utlevering av data på flere nivåer og ulike formater. 3.1 Viktige effekter av satsingen En detaljert, nasjonal høydemodell: vil dekke behovet for bedre data ved utførelse av lovpålagte oppgaver (beskrevet av seks parter) vil øke flysikkerhet er til meget stor hjelp ved flom- og skredkartlegging, spesielt på kommunenivå gir mer presis kvikkleirekartlegging ( betydelige forbedringer ) gir store besparelser ved f. eks. kartlegging av svakhetssoner der det planlegges for eksempel anlegg i fjell bidrar til å måle innsynkning, spesielt i urbane områder eller der det finnes viktig infrastruktur. gir bedre arealutnyttelse siden presisjonsnivået på blant annet skred- og flomfareanalyser øker er viktig ifm analyse av klimaprosesser som påvirker isbreene Antatt skredløp beregnet med grove data Antatt skredløp beregnet med nøyaktige data vil forbedre informasjonen om biomasse, skogressurser og miljøvennlige energikilder for landbruket Side 9 av 28

10 vil bedre kartlegging av skogressurser og dermed potensial for karbonbinding i skog gir bedre presisjon på georefering av ortofoto fra fly og satellittopptak gir grunnlag for utvikling av fornybare, miljøvennlige energikilder som bioenergi muliggjør bedre tilpasning av arealbruk for å dempe effektene av klimaendringer gir grunnlag for bedre forvaltning av jordressursene, jordvern og forebygging av jorderosjon gir kvalitetssikring ved planlegging av skånsomme inngrep ved utbygginger, også i utmark gir landskapsdokumentasjon Ved framtidig datainnsamling på sjøsiden, vil dybdedata gi: et nødvendig grunnlag for kommende navigasjonssystemer en nasjonal oversikt over marin biomasse i strandsonen et bedre grunnlag for planlegging knyttet til strandsonen et viktig bidrag til færre småbåtulykker Bruk av laserteknologi fra fly vil redusere kostnadene ved oppmåling av norskekysten betydelig sammenlignet med tradisjonell bathymetri. Dessuten vil bruk av laserteknologi fra fly ta radikalt kortere tid enn dagens metode Miljøverndepartementet I statsbudsjettet for 2014 (Prop. 1S, kapittel 2465) slår Miljøverndepartementet fast en del viktige målsettinger for Kartverket i 2014: en av dem er å arbeide med en detaljert høydemodell Tidligere MD, nå KMD har selv en høy grad av aktivitet inn mot dette prosjektet, og har stått for utstrakt kontakt med aktuelle departementer. Dette har blant annet resultert i orienteringsmøter med andre departementer i regi av MD/KMD Kartverket Forprosjektet har utarbeidet en egen kommunikasjonsplan med eget nettsted Side 10 av 28

11 4 Datainnsamling Flere veier fører fram til en detaljert høydemodell for landet. Ved å benytte ulike metoder for datafangst, vil vi redusere kostnadene i programmet og oppretteholde et kvalitetskrav som dekker behovet til de fleste brukerne. De aktuelle metodene er: fotogrammetrisk bildematching i fjellområdene integrere eksisterende laserdata av nyere dato gjennomføre ny skanning for restarealet. Nedenfor er foreløpige krav til høydemodellen, forslag til arealer for de ulike metodene og kostnadsestimater per km 2 gjengitt. Vurdering av metodene er oppsummert i vedlegg B. 4.1 Referansesystem Horisontalt og vertikalt: Euref89 og NN Kvalitetskrav For områder som skal nyskannes er kravet til bestilt punkttetthet (i laserskyen) satt til 2 punkt per m 2. Kravet til punkttetthet gjelder antall punkt sendt ut fra laseren, som ikke er det samme som levert bakkepunkt-tetthet. I tett vegetasjon (tett skog, høyt gress, moden åker, m.m.) vil antall punkt som treffer bakken være lavere. Metadataene vil fortelle om antall punkt på bakken. Fastsettelsen av krav til stedfestingsnøyaktighet vil være avhengig av område og metode for datainnsamling. I fjellområder hvor det benyttes bildematching kan kravet til nøyaktighet i høyde settes til +/- 0.5 meter eller bedre for harde veldefinerte flater. For øvrige områder hvor det benyttes laserskanning kan kravet til nøyaktighet i høyde settes til +/- 10 cm for harde veldefinerte flater. Det er én vesentlig forskjell på punktsky fra bildematching og laserskanning. Ved laserskanning får man normalt 4 returer (første retur er toppen av oppstikkende objekter og siste retur er bakken, hvis den treffer). Bildematchingen gir kun ett punkt, med en RGB-verdi som til enhver tid vil representere overflaten. Laserpunktene inneholder annen informasjon som kan være nyttig i ulike sammenhenger: - intensitet - skannevinkel - GPS standard tid - stripetilhørighet I tillegg vil det ved ny laserskanning være mulighet for lagring av full waveform. Dette er informasjon som ikke vil være tilgjengelig fra bildematching (Figur 2). Side 11 av 28

12 Figur 2 Prinsipp for full waveform (Kilde: Blom Geomatics) 4.3 Areal eksisterende data Figur 3 Områder der eksisterende laserdata kan benyttes Det er tatt utgangspunkt i laserdata etablert i perioden , med areal over 100 km 2 (figur 1). Eldre data er utelatt, både av hensyn til alder (terrengendringer) og teknologisk utvikling (kvalitet). Det var først i 2010 vi fikk en produktspesifikasjon for laserdata og kvaliteten på eldre Side 12 av 28

13 laserdata er derfor av mer variabel kvalitet og i mindre grad dokumentert. Ut i fra disse kriteriene kan vi dekke totalt km 2 med eksisterende laserdata av homogen/god kvalitet. Punkttettheten vil være minimum 2 pkt/m 2 veldefinerte flater. og høydenøyaktighet innenfor +/- 10 cm på harde For områder dekket av eksisterende data vil det ikke være noen etableringskostnader, kun kostnader knyttet til kvalitetssikring og innlegging/sammenpassing med øvrige data. 4.4 Areal bildematching Figur 4 Områder der bildematching er aktuelt Areal egnet for bildematching er beregnet ut i fra skoggrensa i kartdata N250, og er justert i forhold til behov meldt inn av NGU / NVE. I tillegg er kun store sammenhengende arealer (over 500 km 2 ) valgt. Ut i fra disse kriteriene kan vi dekke totalt km 2 med detaljerte høydedata generert fra bildematching. Punkttettheten fra bildematching (25 cm GSD) vil være bedre enn 1 pkt/m 2 og høydenøyaktigheten for harde veldefinerte flater bedre enn +/- 0.5 m. Basert på erfaring fra Geovekst-prosjekter er kostnad til etablering av detaljert høydemodell fra bildematching estimert til 100 kr/km 2 inkl. mva. 4.5 Areal ny laserskanning med 2 punkt pr. m² Resterende landareal dekkes av ny laserskanning. Totalt landareal (inkludert fjorder, øyer, kyst) km 2 Areal dekket av eksisterende laserdata: km 2 Side 13 av 28

14 Areal dekket av bildematching km 2 Restreal som dekkes av ny laserskanning: km 2 Punkttettheten vil være ca 2 pkt/m 2 og nøyaktigheten bedre enn +/- 10 cm på harde veldefinerte flater. Basert på erfaring fra Geovekst-prosjekter er kostnad til etablering av detaljert høydemodell fra laserskanning med minimum punkttetthet 2 pkt/m 2 anslått til 900 kr/km 2 inkl. mva. Prisene er relativt usikre pga det store volumet og kompleksiteten på oppdraget. Sammenligninger innen Norden kan tyde på at prisene kanskje er kalkulert noe høyt. 4.6 Ønsker om utvidelse av områder og økt punktetthet for laserskanning Gjennom dialog med partene har det dukket opp ønsker om ny laserskanning av hele landarealet for å sikre et homogent datasett (Miljødirektoratet). En nyskanning av hele landet uten bruk av eksisterende data, ville gitt en kalkulert prisøkning på ca. 70 millioner kr. Fra enkelte hold er det anført at nyskanning av hele landet ville gitt en noe mer homogen database enn det alternativet som anbefales, blant annet unngås tilpasningsproblematikk i grensen mellom skannede områder og områder der høyde er beregnet ved hjelp av bildematching. Faglig vurderinger tilsier at datafangstkostnadene fra nyskanning av hele landet og da spesielt fjellområdene, ikke vil stå i rimelig forhold til nytteverdi og tidbruk. Laserskanning av fjellområder vil ikke gi vesentlig gevinst sammenlignet med bildematching når det gjelder nøyaktighet, men det bør tilføyes at høydedata som genereres ved hjelp av bildematching av flyfoto ikke vil ha helt det samme informasjonsinnholdet som dataene fra laserskanning. For å imøtekomme behovene til blant annet NVE, er arealet for laserskanning utvidet noe i overgang fra dalside til fjellparti (utløsningsområde for ras og skred), og areal for bildematching er tilsvarende redusert. Dette, sammen med at bruk av eksisterende laserdata er redusert, er hovedårsaken til at kostnadene for datainnsamling har økt noe i forhold til tidligere kalkyler. Programmet vil basere seg på prinsippet om at offentlige data skal etableres og lagres én gang. Dette vil også gjelde for laserdata fra det fra Geovekst-samarbeidet, som gjennomfører mer lokale/regionale prosjekter. Bruk av flere innsamlingsmetoder vil også medføre noe redusert risiko for forsinkelser siden deler av dataetableringen er gjennomført (flyfoto fra omløpsfotograferingen og eksisterende data). Kort flysesong og perioder med dårlig flyvær kan ha stor innvirkning på fremdrift i programmet siden risiko for forsinkelser øker med antall kvadratkilometer som skal nyskannes. Prosjektgruppen anbefaler at programmet gjennomføres dels ved ny datainnsamling og dels ved bruk av eksisterende data. Vi forutsetter at nyere eksisterende laserdata fra Geovekst-samarbeidet kan implementeres i den nasjonale modellen. Videre kan flyfoto fra omløpsfotograferingen benyttes til såkalt bildematching for å generere høydedata. Flere av partene har særskilte behov for høyere punkttetthet. (5 pkt/ m 2 ) Blant annet har Riksantikvaren gitt uttrykk for høyere punkttetthet for å avdekke synlige kulturminner. Videre vil også kommunene, vegvesenet og NVE ha samme behov knyttet til flom og skred i enkelte områder. Dette gjelder i avgrensede områder foreløpig anslått til ca km 2. Etter drøftinger med interessentene anbefaler prosjektgruppen å gå inn for at skanning av disse områdene planlegges, avtales og gjennomføres sammen med programmet. Tilleggskostnadene finansieres av partene som har dette behovet. Alternativet med å etablere data også for 0 til -5 meter i strandsonen ville fordyret programmet radikalt. På grunn av kostnadsnivået kombinert med stor usikkerhet knyttet til både teknologi, Side 14 av 28

15 arealberegning og datakvalitet, er aktivitetene på sjøsiden redusert i den fremlagte kostnadskalkylen. Aktivitetene på sjøsiden vil bli i form av teknologiutprøving og metodevalg, alt innenfor en budsjettramme på 15 millioner fordelt på fem år. Side 15 av 28

16 5 Data i strandsonen kystnære områder Innsamling av dybdedata i sjø foregår i dag ved hjelp av multistråleekkolodd fra båt. For grunne sjøområder ned til 5 meters dyp, er imidlertid denne metoden lite anvendelig. Aktuelle metoder for disse områdene er laserskanning fra fly/helikopter i kombinasjon med bildematching. I dette prosjektet legges det derfor opp til testing av de samme metodene som benyttes for landområdene også for grunne sjøarealer. Metodene som skal testes har et svært ulikt kostnadsbilde. Per i dag foreligger det ikke noen testresultater i større skala fra norske farvann. 5.1 Metoder for datainnsamling i sjø Det finnes flere metoder som trolig kan brukes for datainnsamling på sjøen: Multistråleekkolodd er den mest nøyaktige innsamlingsmetoden som fungerer på alle vanndyp, med unntak av der hvor det blir for grunt til at fartøy kan flyte. Billedmatching er en hittil uprøvd metode for dybdekartlegging, og en vet derfor ikke hvor stort potensial som ligger i denne metoden. Dette vil bli testet på bilder fra omløpsfotograferingen, GSD 25 cm. Det har vært gjennomført tester med laserscanning i tidligere år,, men nye, langt bedre lasersystemer er kommet på markedet det siste året. Kartverket vil bruke 2014 til å bli kjent med disse systemene. Til sist finnes det også en metode hvor man bruker hyperspektral 2 billedanalyse for å finne dybdene. Denne metoden er delvis prøvd ut i 2012, men mangler operasjonalisering fra leverandørene. 5.2 Bruk av eksisterende data fra flyfotografering - bildematching I programmets første år (2015) vil Kartverket gjennomgå eksisterende bildemateriale for å vurdere og fastslå hvor det finnes brukbare bilder som kan benyttes til bildematching. Det vil bli gjennomført bildematching med basis i de mest anvendelige bildene. Bruk av bildematching i vann er avhengig av at man har sikt til bunnen og at det ikke er bølger på vannet. Resultatene vil bli sammenliknet med resultatene fra laserskannede data for å vurdere oppnådd nøyaktighet og egnethet. Det forventes at dette arbeidet vil bidra til å redusere det totale behovet for flyging med laser langs kysten. 5.3 Prøveprosjekt Troms I løpet av programmets 2 3 første år, vil det bli gjennomført en systematisk datainnsamling for Troms fylke basert på eksisterende bildedata og ny skanning. Prøveprosjektet vil danne en viktig basis for estimering av de totale kostnadene for en fullstendig kartlegging av Norges arealer i sjø ned til 5 meters dyp. 5.4 Laserskanning Laserskanning av kystsonen med siste generasjons topobatylaser dekker dybder fra 0 til 5 meter relativt til sjøkartnull. I tillegg dekkes øyer og skjær i området, samt tilstøtende landområder. Forrige generasjons lasersystemer hadde et fotavtrykk på overflaten på ca 3 meters diameter. Dette var alt for stort til å oppdage spisse grunner, som typisk finnes i norske farvann. Denne generasjonen lasersystemer er derfor funnet å være for dårlig. Siste generasjons lasersystemer er beregnet for mye grunnere vann og har sannsynligvis tilstrekkelig oppløsning til å se små objekter på havbunnen. 2 Hyperspektral avbildning fotograferer hele det elektromagnetsike spekteret, og gir mulighet for kartlegging og modellering av materiale og objekter som øynene ikke ser fra tradisjonell flyfotografering (kilde: Terratec AS) Side 16 av 28

17 Maksimal flyhøyde for denne type topobatylasere er 600 meter. Man kjenner ennå ikke de optimale parametervalgene for slike målinger, men det anslås at gjennomsnittlig flyhøyde vil være rundt 400 meter med en netto bredde per flystripe på rundt 230 meter. Data for områder på land vil oppfylle kravene om 2 punkt per kvadratmeter og en nøyaktighet på 10 cm på veldefinerte overflater. I vannet vil metoden ikke kunne brukes på større dyp enn ca 5 meter. Dette fordi lyset spres fort i vannet, slik at en raskt mister evnen til å detektere små objekter på havbunnen. Forprosjektet, TopoBaty 2014 som skal kjøres i 2014, vil vise hvor grensen virkelig går for de ulike forholdene en kan møte på norskekysten. TopoBaty 2014 vil sannsynligvis gi svar på hvilke muligheter og begrensinger som ligger i datainnsamling med topobatylaser i kystsonen. Herunder flyhøyder og begrensinger i forhold til siktdyp og værforhold, samt hvilke krav man bør stille til punkttetthet. Rapporten fra denne piloten vil også beskrive relativ ytelse mellom ulike parametersettinger tilstrekkelig for å vurdere kost/nytteforhold for fremtidig målekampanjer. 5.5 Eget testprosjekt i 2014 TopoBaty 2014 Uavhengig av 5-års programmet for etablering av en ny nasjonal høydemodell, vil Kartverket iverksette forberedende aktiviteter på sjøsiden allerede i ( TopoBaty 2014 Se pkt 6.1) Hensikten er å skaffe seg bedre oversikt over tilgjengelig teknologi, opparbeide kompetanse på såkalt bildematching og utføre noe datainnsamling i strandsonen, eventuelt i kystnære områder Areal planlagt oppmålt i pilotprosjektet TopoBaty 2014 Totalt ti mindre områder (0,5-7 km 2 ) i Rogaland inngår i pilotprosjektet. Disse er markert med rødt i figur 4. Datasettene fra disse områdene vil bli levert renset for støy for dybder ned til 5 meter relativt til sjøkartnull. På land forventes det en dekning på rundt 50 meter fra kystkonturen, samt av øyer og skjær innenfor områdene. Tre av områdene er blant Kartverkets etablerte testfelt der man har et godt datagrunnlag fra multistrålemålinger. Her planlegges det tre innsamlinger for å teste ut ulike parametersettinger med krav til punkttetthet på bunnen på henholdsvis 2, 4 og 8 punkt per kvadratmeter. Målingene av testfeltene vil brukes til å vurdere kvaliteten av laserdataene, samt for å bestemme hvilken parametersetting som ønskes brukt for de resterende områdene. Da disse datasettene skal leveres renset for støy ned til største dybde laseren rekker, vil de også gi mer informasjon om hvilke dybder man kan forvente gode lasermålinger for. De resterende områdene er til dels valgt for å kunne belyse andre potensielle utfordringer som innflyvningssone for flyplass, tettbebygde områder, bratt strandsone, elveos, båthavn, og tunge bølger som kan bryte mot land. Side 17 av 28

18 Figur 5 Områder planlagt oppmålt i pilotprosjektet TopoBaty Videre datainnsamling i Troms fylke som eksempel En har valgt å ta utgangspunkt i Troms fylke for å planlegge videre aktivitet for datainnsamling i kystsonen. Grunnen til at nettopp dette fylket er valgt er at fylket har kommet langt i egen kystsonekartlegging gjennom Astafjordprosjektet og at de har signalisert ønske om å være pilot i KystMareano-prosjektet, et prosjekt som må ses i nær sammenheng med prosjektet for nasjonal høydemodell Arealer i Troms fylke Figur 5 under viser en samlet oversikt for Troms fylke. Arealet utgjør ca 455km 2, og test med bildematching vil avgjøre i hvilke arealer det er aktuelt å gjennomføre ny skanning. Figuren er utarbeidet på grunnlag av de data som finnes i Kartverkets databaser og er beste estimat, men inneholder noen usikkerhetsmomenter. Side 18 av 28

19 Figur 6 Arealer som er aktuelle for testprosjekt bildematching og laser i Troms fylke (markert med rød farge) Side 19 av 28

20 6 Forvaltningsløsning Etablering av en nasjonal, detaljert høydemodell er en investering som i mange områder av landet har et års perspektiv, samtidig som det i andre områder vil være behov for gjentatte skanningsprosjekter som følge av terrengendringer og krav til utskifting av høydedata. Det er vesentlig at en funksjonell og hensiktsmessig forvaltningsløsning for dataene blir en del av programmet. Dataene må forvaltes på en sikker og standardisert måte, kunne oppdateres effektivt, samt gi innsyn og eksportmuligheter for ulik bruk. Vinteren 2012 ble det etablert en arbeidsgruppe med representanter fra Geovekst, som har hatt i oppgave å utarbeide en kravspesifikasjon for en nasjonal forvaltningsløsning for laserdata. Fra 2013 har dette arbeidet blitt innlemmet i Føniks-prosjektet, et samarbeid mellom Sjø- og Landdivisjonen om etablering av forvaltningsløsning for høyde- og dybdedata. En forvaltnings-/nedlastingsløsning må ivareta følgende brukergrupper: Administrator/dataforvalter (Kartverket) Innsynsbruker (Web-basert innsynsklient) Online-bruker (WMS, WFS, WCS tjenester) Desktop-bruker (Nedlastingsløsning) Administrasjonsmodulen skal ivareta rask og stabil innlegging og vedlikehold av høydedata og tilhørende metadata. Det er viktig med god håndtering av overlappende data og historikk. Modulen må også inneholde funksjonalitet for overvåking av bruk (statistikk, feilmeldinger), tilgangskontroll og jobbprioritering. Innsynsklienten skal være en kartløsning på nett som viser dekning av detaljerte høydedata med tilhørende metadata. Løsningen vil inneholde ulike kartlag for visning av datainnholdet: Dekningskart over eksisterende og planlagte prosjekt, Skyggerelieff av terreng og overflate, Høydekart over terreng og overflate, Intensitetskart, Helningskart og Punkttetthetskart. Det er også ønskelig å implementere funksjonalitet for måling av arealer, avstander og høyder, generering av profiler og visning av data i 3D. Online-tjenester omfatter å gjøre kartlagene i innsynsklienten tilgjengelig som ulike tjenester. Nedlastingsløsningen vil være en web-løsning for nedlasting av punktskyer og DTM/DHM på Gridformat med tilhørende metadata. Løsningen vil være en integrert del av innsynsklienten. Brukeren vil kunne velge område, datasett med ulik oppløsning og koordinatsystem. Det finnes en rekke løsninger som ivaretar kravene listet ovenfor. Forvaltningsløsningen vil derfor kunne bestå av kjent og utprøvd programvare, med mindre tilpasninger. Det vil ikke være nødvendig med et stort utviklingsarbeid. Estimert investeringskostnad er 3 millioner kr og årlig kostnad til teknisk drift og applikasjonsdrift er estimert til 2,5 millioner kr (inklusive kostnad for leie av hardware. Velges en modell for kjøp av maskinvare, vil investeringsskostnadene øke, mens driftskostnadene vil reduseres tilsvarende). Side 20 av 28

21 Figur 6 Dataflyt fra datainnsamling til visning og nedlasting av høydedata 7 Tilrettelegging og forvaltning av data Høydedataene vil i sin originalversjon være lagret som irregulære punktskyer. Dette gjelder både eksisterende laserdata fra Geovekst, nye laserdata og høydedata etablert ved bildematching fra omløpsfoto. Punktskyene skal legges inn i forvaltningsløsningen sammen med nødvendige metadata. I forbindelse med innleggingen vil det også bli generert terreng- og overflatemodeller på grid format. Gridmodellene vil bli generert med ulike oppløsningsnivå for bruk i ulike applikasjoner, 1 meters grid vil være standard detaljeringsnivå, men høyere detaljeringsnivå (25 cm) vil også være tilgjengelig. Punktskyene fra nye og eksisterende laserprosjekt er klassifisert i henhold til produktspesifikasjonen FKB-Laser, slik at det er mulig å skille mellom terreng- og overflatepunkt. I tillegg til x, y, og z koordinat inneholder også hvert laserpunkt en intensitetsverdi. Punktskyene fra bildematching vil ikke være klassifisert på samme måte. Her må det gjøres et arbeid før innlegging med å velge ut aktuelle data som kan benyttes til terrengmodellen (områder med liten eller ingen vegetasjon). Øvrige data fra bildematching bør også lagres i forvaltningsløsningen og kan benyttes til å lage en overflatemodell. Overflatemodellen kan brukes til beregning av biologisk masse og bli brukt til ortofotoproduksjon. Side 21 av 28

22 Tilretteleggingen kan inndeles i tre hovedoppgaver: 1. Tilrettelegging av eksisterende laserprosjekt 2. Tilrettelegging av høydedata fra bildematching 3. Tilrettelegging av nye laserprosjekt Tilrettelegging av eksisterende laserprosjekt: I forvaltningsløsningen ønsker vi å lagre alle eksisterende laserdata. I den forbindelse må Kartverket gjøre en kontroll av kvalitet, etablere korrekt fil-, format- og katalogstruktur og etablere nødvendige metadata. Dette arbeidet vil også danne grunnlag for utvelgelse av hvilke data som skal inngå i den nasjonale høydemodellen, basert på gitte kriterier (kvalitet, dato, utstrekning). Tilrettelegging av høydedata fra bildematching: Gitt at programmet blir finansiert, vil bildematching bli bestilt som en del av omløpsfotograferingsprogrammet. Tilretteleggingen vil bestå i å velge ut hvilke områder som skal inngå i den nasjonale høydemodellen, basert på gitte kriterier (kvalitet, vegetasjon, utstrekning). I tillegg må det etableres egne metadata, som gir detaljert informasjon om kvalitet på datasettet. Eksempelvis kan det være områder hvor resultatet fra bildematchingen ikke er optimal som følge av bildekvalitet, skygger eller vegetasjon. Slike områder må merkes slik at de senere kan erstattes med bedre data. Tilrettelegging av nye laserprosjekt: Nye laserprosjekt må kvalitetskontrolleres i henhold til standard prosedyrer. En vesentlig del av tilretteleggingen vil være å kontrollere overgangen mellom prosjektene og utjevne eventuelle sprang i høyde. Dette er spesielt viktig i overgangsområder mellom data fra laser og bildematching. 8 Videre arbeid i forprosjektet Forprosjektet er først og fremst et informasjonsprosjekt, der vi gjennom utstrakt kontakt med fagetatene får dokumentert behov og grunnlaget for arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell. Informasjonsprosjektet har omfattet flere møter i regi av Planavdelingen i MD (nå KMD), der Kartverket har deltatt. Denne versjonen av rapporten er revidert etter konferanse med berørte fagetater 3.februar. For å kvalitetssikre prosjektet er det gjennomført en kostnad/nytte analyse ved hjelp av en ekstern konsulent i løpet av desember februar Denne analysen tar for seg nytte av nasjonal detaljert høydemodell for NVE og to kommuner. Videre er det gjennomført en usikkerhetsanalyse. Analysenes formål er å gi et kvalitativt og kvantitativt bilde av usikkerheten i prosjektet, samt å gjennomgå og kvalitetssikre kostnadsestimatet. Denne analysen er gjennomført i løpet av desember 2013 tidlig februar Forprosjektet avsluttes pr 1. mars Side 22 av 28

23 9 Framdrift i et eventuelt hovedprosjekt Prosjektet ser for seg et forløp hvor de respektive departementene i desember/januar gir innspill som støtter programmet. Dersom finansiering kommer på plass, kan det videre arbeidet gjennomføres i løpet av en 5-årsperiode som angitt i figuren nedenfor. Figur 7 Framdriftsplan for hovedprosjektet (Testprosjekt kyst TopoBaty 2014 markert med gul farge, gjennomføres utenfor satsingen for nasjonal detaljert høydemodell) Side 23 av 28

24 10 Kostnadskalkyle For landområdene vil det være aktuelt å benytte eksisterende laserdata for arealer større enn 100 km 2 med målinger utført fra 2010 og senere. I sammenhengende områder over tregrensen vil bildematching av materiale fra omløpsfotograferingen (25 cm GSD) gi tilstrekkelig kvalitet og være den rimeligste metoden. Nye lasermålinger vil gjennomføres i restarealene. Dette gir følgende dekningsbilde: Totalt landareal (inkludert fjorder, øyer, kyst): km 2 Eksisterende laserdata fra Geovekst: km 2 Høydedata generert fra bildematching: km 2 Ny laserskanning: km 2 Forprosjektet har utarbeidet et underlag for kostnadsberegning for et prosjekt over fem år. Kalkylen er basert på føringen fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet om å fokusere på landområdene. Følgende forutsetninger ligger til grunn for kalkylene: Kostnadene for laserskanning er basert på erfaringer fra andre kartleggingsprosjekter. Punkttetthet 2 pkt/m 2 kr 900 /km 2. Samme pris er lagt til grunn for frikjøp av eksisterende data fra Geovekst (Telenors og Energipartenes andel av anskaffelsen, det utgjør 15 % av etableringskostnaden for eksisterende laserdata). Totalkostnaden for den foreslåtte løsningen er vist i tabellen nedenfor og inkluderer kostnader til et testprosjekt på sjøsiden, samt forvaltningsløsning og prosjektledelse /administrasjon. Totalt investeringsbehov er anslått til kr 296 mill. Tabell 2 Kostnadsberegning av alternative metoderfor datafangst Side 24 av 28

25 Vedlegg A Støtteerklæringer Følgende etater har dokumentert sine behovs- og bruksområder: - Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - Staten vegvesen - Kommunesektorens organisasjon (KS) - Avinor - Miljødirektoratet - Riksantikvaren (RA) - Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) - Forsvaret ved Forsvarets militærgeografiske tjeneste (FMGT) - Institutt for skog og landskap - Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) - Norsk Romsenter - Statens kartverk Det er gode grunner til å forvente flere brev med dokumentasjon av behovs- og bruksområder med det første, bla annet fra Jernbaneverket, FAD/Fylkesmannsembetene og Direktoratet for byggkvalitet (Dibk). I tillegg har Kartverket selv dokumentert sine forvaltningsmessige behov på området i eget brev til Miljøverndepartementet. Side 25 av 28

26 Vedlegg B Metoder for datafangst Fotogrammetrisk bildematching Gjennom det nasjonale programmet for omløpsfotografering har vi et heldekkende bildedatasett over landområdene som kan benyttes til fotogrammetrisk bildematching for etablering av en detaljert høydedatamodell. De senere årene har denne velkjente teknikken blitt aktualisert som følge av økt datakraft og optimaliserte metoder og programvare. Bildematching gir en detaljert punktsky av overflaten og egner seg derfor kun i områder uten vegetasjon når formålet er å etablere en høydedatamodell av terrenget. Punkttettheten avhenger av bildeoppløsning og parametre for matchingen (for eks. matching av alle piksler eller hver tredje piksel). I dette prosjektet er metoden aktuell å benytte for større sammenhengende fjellområder (uten vegetasjon). Nøyaktigheten avhenger av oppløsning på bildene (GSD), nøyaktighet på bildeorienteringen, bildekvalitet (kontrast/lysforhold) og terrenget. Bildematching utført på omløpsbilder med oppløsning 33 cm har gitt en nøyaktighet på +/ ,5 meter på høydedatamodellen. Fra og med 2012 fotograferes alle nye omløpsprosjekter med oppløsning 25 cm og strengere krav til bildeorientering (figur I). Som figuren viser er det planlagt å ha dekket hele landet med denne oppløsningen innen Bildematching med 25 cm GSD gir opptil 16 høydepunkter per m 2, med en relativ høydenøyaktighet som er meget god. Med den forbedrede bildekvaliteten kan vi forvente en nøyaktighet på +/- 0,5 meter på detaljert høydedatamodell i de områdene som benytter denne metoden. Kvaliteten på høydemodellen fra bildematching vil kunne dokumenteres ved sammenlikning mot overlappende laserdata, høyde på fastmerker og vektordata. Figur I. 5-årsplan for omløpsfotografering Side 26 av 28

27 Bruk av eksisterende laserdata Gjennom de siste 4-5 årene er det i Geovekst-samarbeidet årlig etablert mellom km 2 detaljerte høydedatamodeller basert på laserskanning. Totalt er om lag 25 % av landarealet dekket av Geovekst-data, mesteparten i Sør-Norge. Utfordringen er at Geovekst prosjektene prioriteres, styres og gjennomføres på lokalt nivå, der deler av kommuner, hele kommuner eller flere kommuner samlet blir laserskannet. Vi får et lappeteppe med høydedatamodeller (se figur under), avhengig av Geovekst-partenes behov, finansieringsvilje og -evne. Det er ikke alltid at lokale prioriteringer og ønsker sammenfaller med nasjonale behov. Figur II Eksisterende laserdekning fra Geovekst-prosjekter Det er aktuelt at eksisterende laserdata etablert gjennom Geovekst-samarbeidet inngår i en nasjonal høydedatamodell der dette er hensiktsmessig. Utvalget må baseres på alder (à jour med hensyn til terrengendringer), areal (større sammenhengende flater) og kvalitet. En gjennomgang av eksisterende laserdata (2 pkt/m 2 eller bedre) fra og med sesongen 2010, viser at ca km 2 kan benyttes. I kalkylen er det forutsatt at Geovekst-dataene som benyttes vil godskrives ikke-offentlige parters andel med en arealpris tilsvarende 2 pkt/m 2. Nymålinger med laser Laserskanning av landområder utføres av lasersystemer montert i fly eller helikopter. For store sammenhengende arealer og relativt lav punkttettet vil fly være mest kostnadseffektivt og dermed mest aktuelt for dette prosjektet. Helikopter kan være aktuelt å benytte i vanskelig terreng (store høydeforskjeller) og i områder hvor høy punkttetthet er ønskelig. Flyplan og -parametre vil avhenge av laserinstrument og terrenget. Typiske parametre for laserskanning fra fly vil være: Punkttetthet: 2 punkt/m 2 Flyhøyde over terreng: 1200 m Side 27 av 28

28 Skannevinkel : +/- 20 grader Pulsfrekvens: KHZ (antall laserpulser i sekundet). Overlapp mellom flystriper: 20 % Netto dekning per flystripe: 800 m (bredde) Resultatet fra laserskanning er en klassifisert punktsky, hvor punkt på bakken (terreng), bruer og støypunkt er levert i egne klasser. Øvrige punkt (vegetasjon, bygninger) leveres som uklassifisert. Fra den klassifiserte punktskya kan det avledes detaljerte høydedatamodeller for terreng (DTM) og overflate (DOM). Nøyaktigheten i høyde forventes å være bedre enn +/- 10 cm for harde veldefinerte flater. I bratt terreng/områder med tett vegetasjon vil nøyaktigheten være vesentlig lavere, men normalt innenfor +/- 50 cm. Høydenøyaktigheten kontrolleres ved bruk av landmålte kontrollflater. Innmåling og bruk av disse inngår i etableringskostnaden for laserskanning. I tillegg kan høydenøyaktigheten kontrolleres ved sammenlikning mot overlappende terrengmodeller, fastmerker og fotogrammetriske vektordata (FKB). Grunnrissnøyaktigheten kontrolleres mot vektordata (FKB). Side 28 av 28