KRAGERØ KOMMUNE REGNSKAP 2013

Transkript

1 KRAGERØ KOMMUNE REGNSKAP Avlagt av rådmannen Revidert av Telemark kommunerevisjon IKS Uttalelse fra Kontrollutvalget Til behandling i kommunestyret 8. mai 2014

2 Side 1. Underskriftsblad 2 2. Rådmannens kommentar 3 3 Regnskap 3.1 Regnskapsskjema 1 A Drift Regnskapsskjema 1 B Fordeling på rammeområdene Regnskapsskjema 2 A Investeringer Regnskapsskjema 2 B Fordeling på investeringsprosjekter Balanseregnskap Økonomisk oversikt Drift Økonomisk oversikt Investering 14 4 Forskriftsbestemte noter til regnskapet 4.1 Endring arbeidskapital Pensjonsforpliktelser Garantiansvar Fordringer og gjeld til kommunale virksomheter Aksjer og andeler Avsetninger og bruk av avsetninger Oppstilling av kapitalkontoen Interkommunalt samarbeid hvor Kragerø er kontorkommunen 22 5 Øvrige noter etter god kommunal regnskapsskikk 5.1 Om regnskapsprinsipper Organisering av den kommunale virksomheten Vesentlige transaksjoner Anleggsnote Investeringsoversikt Langsiktig gjeld Spesifikasjon av deler av egenkapitalen Vesentlige forpliktelser Gebyrfinansierte selvkosttjenester Årsverk, godtgjørelse, revisorhonorar Samlet gjeldsforpliktelse 31 6 Revisjonsberetning for Kragerø kommune (Telemark kommunerevisjon IKS) 7 Kontrollutvalgets uttalelse til Kragerø kommunes årsregnskap for - 1 -

3 1. UNDERSKRIFTSBILAG Med dette avlegges Kragerø kommunes regnskap for. Regnskapet inneholder: Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Forskriftsbestemte noter til regnskapet Øvrige noteopplysninger etter god kommunal regnskapsskikk som vedlegg: Regnskapshefte med detaljert Driftsregnskap fordelt på ansvar-funksjon-konto, detaljert Investeringsregnskap fordelt på prosjekt-ansvar-funksjonkonto og detaljert Balanseregnskap. Kragerø, 31. desember 27.februar 2014 Åge Aashamar Økonomisjef Ole Magnus Stensrud Rådmann - 2 -

4 2. RÅDMANNENS KOMMENTAR Etter kommunelovens 48 skal det avlegges et årsregnskap og en årsberetning. Regnskapsforskriften setter nærmere krav om innholdet i årsregnskapet, mens det ikke er gitt spesielle krav til innhold og redegjørelse i årsberetningen utover pkt 5 i nevnte paragraf. Det er vanlig at de økonomiske resultatene blir presentert på en mer verbal og illustrativ måte i årsberetningen sett i forhold til årsregnskapet. I denne regnskapspresentasjonen har vi lagt inn noe mer utfyllende kommentarer og forklaringer som går utover bestemmelsene i regnskapsforskriften. I tillegg til de forskriftsmessige notene til regnskapet, er det utarbeidd noter etter god kommunal regnskapsskikk. Fristen for å avlegge årsregnskapet er 15. februar og fristen for årsberetningen er 31. mars. Imidlertid skal begge behandles i samme kommunestyremøte, men som separate saker. Regnskapet er avsluttet 15. februar med rapportering av KOSTRA tall til myndighetene og utarbeidelse av regnskapsdokumentet. Det endelige regnskapsdokumentet er ferdigstilt 27. februar og levert til revisjonen samme dag. Det betyr at den endelige regnskapsavleggelsen er 12 dager etter fristen Forskriften sier videre at regnskapet skal vises på samme detaljeringsnivå som kommunestyret har vedtatt årsbudsjettet på. Dette samsvarer i hovedtrekk med pkt 3.1 til 3.4 i innholdsfortegnelsen: regnskapsskjema 1A og 1B og regnskapsskjema 2A og 2B. Det laget en egen oppstilling i det detaljerte regnskapsheftet over et modifisert regnskapsskjema 1 A (pkt 3.1) knyttet opp mot enhetenes rammer som samsvarer med budsjettdokumentet og tertialrapportene. I kommunens interne kontoplan bokføres det på tre nivåer: ansvar-konto-funksjon (+ prosjekt i investeringsregnskapet). Som trykt vedlegg til årsregnskapet er det utarbeidd et regnskapshefte på dette nivået. Hovedutvalgene har vedtatt budsjettet på for de enkelte enheter på nivået enhet og konto. For enhet kultur inngår dimensjonen ansvar også i det vedtatte budsjett

5 3. REGNSKAP 3.1 Regnskapsskjema 1A Drift REGNSKAP REGULERT BUDSJETT OPPRINNELIG BUDSJETT REGNSKAP Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Regnskapsmessig balanse i, mindreforbruk i

6 3.2 Regnskapsskjema 1B Drift Enhet Regnskap Budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap Politisk Tilskudd Administrative fellestjenester 13 Skjærgårdstjeneste Rådmann Kultur Bygg og areal B & A selvkost Teknisk drift Selvkost VARF Eiendom Eiendom og tekniske tjenester 50 Omsorg Helse og rehabiliter Barnehager Skole Kompetanse og integrering 80 NAV Sosial a)lønnsjusteringspott Erstatninger tapt barndom Samhandlingsreformen Felles inntekter/utgifter Diverse inntekter/utgifter ført på denne «enheten» som ikke fremkommer i skjema 1 A * Korreksjon mellom a/1b (se forklaring i den grønne boksen under) Sum Enhetene 41Teknisk drift, 42 Eiendom og 13 Skjærgårdstjenesten er fra 1.10 samlet i en ny enhet 43 Eiendom og tekniske tjenester Regnskapsskjema 1 B viser fordelingen av midler fra den forskriftsmessige obligatoriske oppstillingen i regnskapsskjema 1 A. *Den nederste linjen i regnskapsskjema 2 A før sum, Korreksjon mellom 1 A og 2 A, gjelder poster i den obligatoriske fremstillingen 1 A som i det vedtatte budsjettet ligger på enhetene og vises der (en del av fondsbruken og fondsavsetningen samt en del statstilskudd) - 5 -

7 3.3 Regnskapsskjema 2 A Investeringer Regnskap Budsjett Opprinnelig Regnskap budsjett 2012 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udisponert investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2 B på neste side viser hvilke prosjekter linjen Investeringer i anleggsmidler kr er benyttet til

8 3.4 Regnskapsskjema 2B Investeringer fordelt på prosjekt Regnskap Budsjett Opprinnelig Regnskap Budsjett Avlastningsbolig Opprusting veier Nødstrømsaggregat Stabbestad basseng Kjemikalietank Stabbestad renseanlegg Låssystem kommunale bygg Digitalt byggesaksarkiv Datalisenser Boligfelt Holt II Skoleadministrativt datasystem Valbergbroa Oppgradering serverpark Ombygging Marienlyst Renovering Munchen Renholdsmaskiner Elektronisk HMS verktøy GS nytt sak og arkivsystem Opprusting broer IKT i skolen Varmtvannsberedere idrettshall Ny brannlov Utskiftning PC er Wiigs bensinstasjon (erverv og riving) Miljø lekter m/rampe ehandel for hele kommunen Utstyr brannvesenet Rehab el.anlegg EPC investeringer

9 Regnskap Budsjett Opprinnelig Regnskap Budsjett Oppgradering gulv småbarnsavdelinger Boliger bostedsløse Miljøtiltak gamle deponi Overvannshåndtering Rassikring veier Tyskerporten Ny veg SFO Biørneveien Nye vegskilt Oppgradering telefonisystem Stabbestad sentrum Nytt intranett Office 2010/Outlook/Exchange Soneovervåkning vannforbruk Tiltak dam Grøtvann Sentrumstunnel Brannsikring kirker Reguleringsplan utvidelse næringspark Nytt tak idrettshallen Brygge Rømerhverven Vei skole Helle Sentrumsbarnehage Sannidal skole ventilasjon Forvaltningsprogram FDV Funksjonstest/kontroll Levangsheia skole Vann skjærgården UV Grøtvann Avløp skjærgården Plan ny renovasjonsordning Ombygging ferjeleie Stabbestad Nødstrømsaggregat Grøtvann Inventar og utstyr ifbm skolesammenslåing Inventar Blåveisen bh Nødnett Legevakta

10 Regnskap Budsjett Opprinnelig Regnskap Budsjett Felles møteplasser Varmesøkende kamera Uteareal Sannidal bh Vannledning Kil- Kragerø sentrum Integrasjon mellom e- meldinger Fornyelse kartverk/geovekst Tiltak knyttet til trafikksikkerhetsplanen Overvåking avløp Rehabilitering Læringssenteret Utvidelse Stabbestad barneskole Opprusting kommunale trapper Web moduler Visma Tekking tak Feierheia Flytting skole og læringssenter Ombygging Feierheia til barneskole Kalstad Bygg A og SFO bygg Sikring gruver Lindvikskollen Maskinpark teknisk Parkeringsautomater Rehabilitering vann/avløp Høydebasseng Fikkjebakke Varmepumpe renseanlegget Septikk mottak Nilsbukjær Sentrifuger renseanlegg PLS driftskontroll Flytte Helle renseanlegg Stabbestad renseanlegg Standardheving pumpestasjoner Kulturhus

11 Regnskap Budsjett Opprinnelig Regnskap Budsjett Båt Skjærgårdstjenesten Boligfelt Sollia Vest Nye kinostoler Utvidelse Siritun barnehage Leiligheter til flyktninger Almannabrygge Bleikhola, Portør Almannabrygge Paradisbukta Bærø Utbedring HC rampen på Berg Flettverksgjerde Helle skole Trykkforsterker Fikkeb Diverse salgsprosjekter, kostnader knyttet til salg Diverse avsluttede prosjekter i 2012 ikke opplistet her Regnskapsskjema 2 B er spesifikasjonen av Investeringer i anleggsmidler i regnskapsskjema 2 A. basert på transaksjonene både i regnskap og budsjett. Budsjett er vesentlig høyere enn opprinnelig budsjett (budsjettdokumentet). Dette skyldes «rebudsjettering» i av ledige budsjettmidler fra tidligere (ubrukte budsjettmidler pr ). Noen investeringsprosjekter går gjerne over flere år. En bedre oversikt over slike finnes derfor i note 5.5 Investeringsoversikt

12 3.5 Balanseregnskapet EIENDELER Regnskap Regnskap 2012 Anleggsmidler: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Kasse, bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital: Disposisjonsfond 0 0 Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endringer i regnskapsprinsipper Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto Sum egenkapital Langsiktig gjeld: Pensjonsforpliktelser Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld: Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkto for memoriakontiene SUM MEMORIAKONTI

13 3.6 Økonomisk oversikt drift Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett 2012 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finans- Transaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

14 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig balanse (0), mindreforbruk (+) i Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter bør over tid være minst 3 % for å reflektere en sunn og bærekraftig økonomi. I var den på 2,9 % (se graf nedenfor). Snittet for årene 2004 til ligger på 1 % for Kragerø

15 3.7 Økonomisk oversikt - investering Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett 2012 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansieringsutgifter 0 0 Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket merforbruk Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert mindreforbruk Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udisponert

16 4. FORSKRIFTSBESTEMTE NOTER TIL REGNSKAPET 4.1 Endring arbeidskapital 2012 Anskaffelse av midler: Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler: Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utgifter ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum anvendelse av midler Endringer i arbeidskapital: Anskaffelser anvendelse av midler ( ) Endringer i ubrukte lånemidler (minke i ) Sum endring arbeidskapital (minke i ) Arbeidskapitalen er definert som omløpsmidler minus kortsiktig gjeld (vist i tabellen nedenfor) Kommuneregnskapet er et finansielt orientert regnskap med fokus på bevilgninger (driftsregnskapet + investeringsregnskapet blir kalt bevilgningsregnskapet). Kommunen har ikke anledning til å ta opp lån for å dekke driften. Det er kommunestyrets ansvar at kommunen har tilstrekkelig arbeidskapital. Rapporten viser årets endring av arbeidskapital som et resultat av kontantstrømmen korrigert for endring i ubrukte lånemidler som avspeiler seg i arbeidskapitalen. Arbeidskapitalen i Kragerø kommune (likviditeten) har blitt mindre i 2012 grunnet nedgangen i ubrukte lånemidler. Korrigert for ubrukte lånemidler er arbeidskapitalen svak. Denne rapporten som viser endringene i arbeidskapitalen på to måter, dokumenterer også at regnskapet viser korrekt anskaffelser av midler og korrekt anvendelse av midler. Fra balansen 31/ /12 Endring Endring 2012 Kortsiktig fordring Premieavvik Obligasjonsfond Kasse, bank Endring omløpsmidler fra 2012 til (minke) Kortsiktig gjeld Premieavvik Endring kortsiktig gjeld fra 2012 til (minke) Sum endring arbeidskapital (minke i )

17 4.2 Pensjonsforpliktelser Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) som sikrer de ansatte ytelsesbasert pensjon. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon. Pensjonsordningene sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetalinger fra folketrygden. Regnskapsføring av pensjon. Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet med tilbakeføring igjen de neste 15 årene slik Kragerø har valgt å gjøre det. For premieavvik som har oppstått fra 2011 og senere, er amortiseringstiden 10 år. Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. KLP s pensjonskostnader 2012 Nåverdi av årets pensjonsopptjening rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse = Brutto pensjonskostnad forventet avkastning på pensjonsmidlene = Netto pensjonskostnad (ekskl. adm.) Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad Årets netto pensjonskostnad er nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad tillagt administrasjonskostnad og sum amortisert premieavvik utgjør samlet pensjonskostnad. Premieavvik 2012 Innbetalt premie/tilskudd (ekskl. adm.) netto pensjonskostnad = årets premieavvik Hvis innbetalt pensjonspremie overstiger netto pensjonskostnad, skal premieavviket inntektsføres og balanseføres mot kortsiktig fordring. Virkningen i regnskapet blir dermed at det utgiftsføres et lavere beløp enn den faktiske premien, nemlig pensjonskostnaden (dette er tilfelle for 2012 og ). Hvis pensjonspremien er lavere enn netto pensjonskostnad, skal premieavviket utgiftsføres og balanseføres mot kortsiktig gjeld. Virkningen i regnskapet blir dermed at det utgiftsføres et høyere beløp enn den faktiske premien. Akkumulert og amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik årets premieavvik sum amortisert premieavvik =Akkumulert premieavvik

18 Balanseførte størrelser Estimat Estimat Brutto påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler =Netto pensjonsforpliktelse (før AGA) Spesifikasjon av brutto pensjonsforpliktelse UB estimat Brutto pensjonsforpliktelse IB 1.1.-Estimat i fjor Estimatavvik forpliktelse IB Faktisk forpliktelse årets opptjening rentekostnad utbetalinger =Brutto pensjonsforpliktelse UB estimat Spesifikasjon av brutto pensjonsmidler UB estimat Brutto pensjonsmidler IB 1.1.-Estimat i fjor Estimatavvik midler IB Faktiske pensjonsmidler innbetalt premie/tilskudd (inkl. adm. ) Administrasjonskostnader Utbetalinger forventet avkastning =Brutto pensjonsmidler UB estimat Estimert størrelser, faktiske størrelser og estimatavvik Det skal foretas en ny beregning av de pensjonsforpliktelser som ble balanseført i foregående års regnskap. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsforpliktelser i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelser. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsmidlene i foregående år og faktiske pensjonsmidler kalles årets estimatavvik for pensjonsmidlene. Estimatavvikene skal angis i note. Spesifikasjon av estimatavvik Endret forpliktelse Kostnads og premieprosent Samlet kostnad i % av premiegrunnlaget 16,09 % Innbetalt premie i % av pensjonsgrunnlaget 16,51 % Forutsetninger Følgende forutsetninger ligger til grunn for beregningen. Det er for 2012 anvendt dødelighetstabellen K2005 og KLP Uføretariff Økonomiske forutsetninger 2012 Årlig avkastning i % 5,00 5,50 Diskonteringsrente i % 4,00 4,50 Årlig lønnsvekst i % 2,87 3,16 Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp 2,87 3,16 Årlig vekst i pensjonsreguleringen 2,87 3,

19 Forholdstallet fra KRD 1,10 1,30 Andel som tar ut AFP: Uttak fra 62 år Sykepleiere 33 % Fellesordningen 65 års aldersgrense 33 % Fellesordningen 70 års aldersgrense 45 % Frivillig avgang for Fellesordningen i % Alder i år< >50 Turn-over Fradrag* 0,4 0,2 0,1 * Fradraget gjøres for hver årgang i aldersgruppen Antall personer i ordningen 2012 Aktive Oppsatte Pensjonister Gjennomsnittlig alder aktive 45,92 år 44,52 år Gjennomsnittlig tjenestetid aktive 10,45 år 9,63 år SPK 2012 Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Avregning fra tidligere år Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inkl.adm) PREMIEAVVIK Forfalt premie (inkl. adm) Avregning fra tidligere år Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik Beregnet premieavvik året før Amortisering av fjorårets premieavvik Amortisering av premieavvik fra tidligere år Sum amortisert premieavvik til føring PENSJONSFORPLIKTELSE

20 Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arbeidsgiveravgift Økonomiske forutsetninger 2012 Diskonteringsrente 4,00 % 4,50 % Forventet lønnsvekst 2,87 % 3,16 % Forventet G-regulering/pensjonsregulering 2,87 % 3,16 % Forventet avkastning 4,35 % 4,85 % 4.3 Garantiansvar Garantiansvar pr Garantien utløper Husbanken/Kragerø kommunale Boligstiftelse Del av lån omsorgsboliger Tangeheia 2 og Kragerø seniorsenter, Skrubben Husbanken/Stiftelsen Hellekirken Lån til Hellekirken Kommunalbanken/Kragerø kommunale Boligstiftelse Lån til omsorgsboliger Stabbestad Lån til omsorgsboliger Sjåen Lån til omsorgsboliger Furubo (Helle I) Lån til omsorgsboliger Sannidal Lån til omsorgsboliger Helle (II) Lån til omsorgsboliger Biørnebo Lån til omsorgsboliger Holt Kommunalbanken/Delecto AS Lånenr Lånenr Lånenr KLP/Kragerø Fjordbåtselskap Lånegaranti til fergekjøp K50/ Sum garantiansvar Garantiansvaret er hovedstol på de respektive lån som det er gitt garanti for. De fleste garantierklæringer er utstedt slik at kommunen også hefter for misligholdte renter og påløpte renter. På garantien til omsorgsboliger Tangeheia 2 er garantien fast på 4 mill uavhengig av lånet som p.t. er høyere. Kragerø kommunestyret har vedtatt å garantere for Kragerø Boligstiftelses låneopptak på 6,9 mill. kr i forbindelse med nye omsorgsboliger

Vise mer