Vest-Telemark Kraftlag AS. Eigarskapskontroll :: Delrapport for Tokke kommune 2014 ::

Transkript

1 Vest-Telemark Kraftlag AS Eigarskapskontroll :: Delrapport for Tokke kommune 2014 ::

2 Innhald Samandrag... ii 1 Innleiing Bakgrunn, formål og problemstillingar Metode Kriterier Høyring Om Vest-Telemark Kraftlag AS Om selskapet Økonomisk stilling Om Tokke kommune sin forvaltning av eigarskapen Oppfølging av eigarskap retningsliner og praksis Utbytepolitikk og prosessar for val av styre Vurderingar av eigarskapen Rutinar for evaluering og oppfølging Følgjer Tokke KS sine tilrådingar for eigarstyring, og ev. aktuelle lovkrav? Utbytepolitikk og prosesser for val av styre Tilråding Til eigarkommunane i fellesskap Tilrådingar til Tokke kommune Vedlegg Formlar nytta ved berekning av nøkkeltall: Vedlegg 2: Høyringsuttale Vedlegg 3: KS Anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/ fylkeskommunalt eide selskap og foretak Foto: Freeimages.com/Robert Linder i

3 Samandrag Bestilling Eigarskapkontrollen er bestilt av kontrollutvala i eigarkommunane. Bakgrunn for bestillinga er planar for selskapskontroll , vedtatt av kommunestyra i Tokke, Fyresdal, Kviteseid, Seljord, Vinje og Nissedal kommune. Eigarskapskontrollen handlar om følgjande problemstillingar: Har kommunen etablert rutinar for oppfølging og evaluering av sine eigarinteresser? Blir eigarinteressene utøvd og forvalta i samsvar med kommunestyret sine vedtak og føresetnader, aktuelle lovreglar og etablerte normer for god eigarstyring og selskapsleiing? I tillegg har vi sett på: Utbytepolitikk og andre forventningar frå eigarane til selskapet samordning og formidling. Prosessar for evaluering og val av styre. Om selskapet Vest Telemark Kraftlag AS er eigd av kommunane Vinje, Tokke, Fyresdal, Kviteseid, Seljord og Nissedal. Nissedal eig 5 % av aksjane, medan dei andre kommunane eig 19 % kvar. Selskapet sine hovudaktivitetar er produksjon, distribusjon og sal av energi, samt bygging og drift av fibernett. Selskapet har 60 tilsette. Våre funn og vurderingar Generelt Eigarkommunane har ikkje utarbeidd felles eigarskapsmelding for selskapet slik som KS tilrår. Seljord, Kviteseid, og Fyresdal har vedtatt eigne eigarskapsmeldingar, og Nissedal kommune har vedtatt eigarskapspolitisk plattform. Tokke og Vinje har ikkje vedtatt eigarskapsmelding eller andre rutinar for å følgje opp sine eigarskap. ii

4 Eigarkommunane har heller ikkje utarbeidd strategiar for eigarskapen i VTK. To kommunar Fyresdal og Kviteseid har fastsett mål for eigarskapen i VTK i sine eigarskapsmeldingar. Selskapet kjenner ikkje til eigarskapsmeldingane til eigarkommunane. Dersom eigarkommunane vil at selskapet skal innrette seg etter eigarane sine krav og ynskjer, må kommunane ha rutinar for å gjere selskapet kjent med kva desse er. Om eigarstyringa til Tokke kommune Kommunen sin praksis for eigarstyring er ikkje i samsvar med KS sine tilrådingar, vi vil særskilt kommentere: Kommunen gjennomfører ikkje folkevaltopplæring i eigarskap. Ordførar har møtt på generalforsamlinga utan gyldig fullmakt frå kommunestyret. Kommunen har ikkje rutinar for å evaluere kompetansen i styret. Styrevervrepresentanten frå kommunen er ikkje registrert i styrevervregisteret. Kommunen har ikkje sett etter at VTK ikkje etiske retningsliner. Kommune har ikkje rutinar eller praksis for å sikre at rammer for eigarskapsutøvinga blir avklart med kommunestyret, og heller ikkje for å sikre at kommunestyret får informasjon om selskapet. Utbytepolitikk Kommunane har ikkje utarbeidd felles utbytepolitikk slik som er tilrådd av KS. Val av styre Det ser ut til å vere lite samarbeid mellom eigarane når det gjeld å sikre eit godt og kompetent styre. Det er risiko for at styret ikkje har den komplementære kompetansen som selskapet treng. Eigarkommunane bør følgje KS si tilråding om å vedtektsfeste bruk av valkomité ved val til styret. Kvart styremedlem har personleg vara. Dette er ikkje i samsvar med KS si tilråding. KS tilrår bruk av numerisk vara for å gje betre kontinuitet i styrearbeidet. Tilråding Vi tilrår eigarkommunane å utarbeide felles rutinar og strategiar for eigarskapen i VTK, derunder å utarbeide utbytepolitikk, iii

5 innarbeide krav om valkomité ved val til styret i vedtektene i VTK, etablere ordning med numerisk vara, og sjå til at selskapet har etiske retningsliner. Vi tilrår Tokke kommune å utarbeide eigarskapsmelding og strategi for eigarskapen, syte for at det blir gjennomført folkevaltopplæring, syte for at eigarrepresentanten har fullmakt frå kommunestyret til å representere kommunen i generalforsamling, etablere rutinar for å evaluere styret, knytte seg til styrevervregisteret, og etablere rutinar for å sikre avklaring av rammer med og informasjon til kommunestyret om eigarskapen. 11. mai 2015 iv

6 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn, formål og problemstillingar Eigarskapkontrollen er bestilt av kontrollutvala i eigarkommunane. Bakgrunn for bestillinga er planar for selskapskontroll , vedtatt av kommunestyra i Tokke, Fyresdal, Kviteseid, Seljord, Vinje og Nissedal kommune. Utgangspunktet for kontrollen er ein kontroll av eigarskapen. Det betyr at det er eigarane si rolle som er i fokus. Eigarskapkontroll omhandlar i utgangspunktet ikkje aktiviteten i selskapet. Vi vil svare på følgjande problemstillingar i denne kontrollen: Har kommunen etablert rutinar for oppfølging og evaluering av sine eigarinteresser? Blir eigarinteressene utøvd og forvalta i samsvar med kommunestyret sine vedtak og føresetnadar, aktuelle lovregler og etablerte normer for god eigarstyring og selskapsleiing? I tillegg skal eigarskapskontrollen sjå særskilt på: Utbytepolitikk og andre forventningar frå eigarane til selskapet samordning og formidling. Prosessar for evaluering og val av styre. Kontrollen gjeld hovudsakeleg åra 2012 og Det vil også bli teke omsyn til opplysningar av betyding frå Selskapet har dotterselskap/tilknytte selskap. Vi gir ei kort orientering om desse. 1.2 Metode Denne kontrollen er som nemnd ein eigarskapskontroll. Kontrollen er gjennomført i samsvar med reglane om selskapskontroll i kommunelova 77 og 80, forskrift om kontrollutval 13 og 14, samt rettleiar for selskapskontroll, fastsett av Norges kommunerevisorforbund. 1 I rapporten presenterer vi noko informasjon om selskapet. Vi meiner at denne informasjonen kan vere med på å gi et heilskapleg bilete av eigarstyringa av selskapet, og om 1 Selskapskontroll - fra A til Å, Norges kommunerevisorforbund 11. mai

7 denne fungerer i praksis. Utover dette omhandlar ikkje kontrollen styret sitt ansvar og verksemda i selskapet. Kontrollen er gjennomført av revisor Gunnar Isaksen, forvaltningsrevisor Anne Hagen Stridsklev og oppdragsansvarlig for forvaltningsrevisjon Kirsti Torbjørnson. 1.3 Kriterier Kriterier for vurderingane i rapporten bygger i hovudsak på følgjande kjelder: lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (koml) lov 13. juni 1997 om aksjeselskap (asl) KS anbefalingar for eigarstyring selskapets vedtekter og relevante kommunestyrevedtak eventuell eigarskapsmelding/strategi for den enkelte kommune/selskapet Fakta i rapporten bygger på informasjon som er innhenta gjennom eigenerklæring frå styret eigenerklæring frå eigarrepresentant intervju med dagleg leiar og styreleiar dokumentgjennomgang I rapporten fokuserer vi på negative funn. Det som er i orden blir som hovudregel ikkje omtala. Vi meiner at metodebruk og kjeldetilfang i denne eigarskapkontrollen har gitt eit godt nok grunnlag til å svare på dei problemstillingane som kontrollutvalet har vedtatt. 1.4 Høyring Utkast til rapport er sendt på høyring til selskapet sitt styre og daglege leiing og til ordførarane i eigarkommunane. Kommentarane frå selskapet ligg som vedlegg. Kommunen har ikkje kommentert høyringsutkastet. 2

8 2 Om Vest-Telemark Kraftlag AS 2.1 Om selskapet Selskapet endra organisasjonsform frå BA (selskap med begrensa ansvar) til aksjeselskap i 2000, då førstnemnde form ikkje lenger var lovleg organisasjonsform. Selskapet er 100 % kommunalt eigd. Eigarar Aksjar Eigardel Tokke kommune % Kviteseid kommune % Fyresdal kommune % Seljord kommune % Vinje kommune % Nissedal kommune % Selskapet har to dotterselskap. Dette er Skafså Kraftverk ANS der VTK eig 67 % av aksjane og Vest Telemark Kraftlags pensjonskasse som er heileigd av VTK AS. I tillegg eig selskapet 40 % av Telefiber AS, 15 % av Grunnåi Kraftverk AS og 8,5 % av Sundbarm kraftverk DA. Det er også inngått aksjonæravtale som regulerer forholdet mellom eigarane, mellom anna rett til styrerepresentasjon. Formål Vedtekter til selskapet vart vedtekne på generalforsamling og var gjeldande frå Selskapets føremål er: - utbygging og drift av energiforsyningsnett - utbygging og drift av produksjonsanlegg for energi - omsetning av energi - installasjonsverksemd, teletenester og liknande - rådgjeving, konsulentverksemd, tenesteyting og anna verksemd som har tilknyting til dei nemnde føremål Desse arbeidsområda kan organiserast som dotterselskap. Selskapet kan også vera deltakar i andre selskap innanfor desse og tilgrensande område. 3

9 Styret Styret skal bestå av åtte styremedlemmer, der generalforsamlinga vel seks medlemer med personlege vara. Det skal vere tre kvinner og tre menn både i styret og blant varamedlemene som vert valde på generalforsamlinga. Dei tilsette vel to styremedlemer med vara. Styrefunksjon Styreleiar Nestleiar Styremedlem Styremedlem valt av dei tilsette Tilsette sin vara Varamedlem Styremedlemmer valt for to år på generalforsamlinga 25. juni 2013 Rolf Normann Bjørg Kyrkjebø Staaland Erik Skjervagen Øyvind Tveit Margit Elise Karlsen Rinde Baiba Sheine Aslak Bekhus Jarle Solbu Rune Aalandslid Åse Wrålid Magne Wraa Kjersti Bergland Astrid Eidem Nordal Magne Reinstaul Torgrim Thommassen Tor Ivar Berge Styresamansetninga oppfyller krava til representasjon av begge kjønn i styret, jf. aksjelova Organisasjon Ketil Kvaale er dagleg leiar. Hans løn for 2013 var kr Det er ingen bonusordningar for dagleg leiar. Selskapet hadde 1. oktober tilsette, og konsernet under eitt har tilsette. 4

10 2.2 Økonomisk stilling Største delen av selskapet sine inntekter kjem i dag frå produksjon og sal av kraft, dernest er det nettdrifta som bidrar mest. I tillegg har VTK AS inntekter frå Telefiber AS, som dei eig 40% av, og frå andre tenester som blant anna utleige av lokalar, diverse økonomi- og kontortenester. Alle tall i heile 1000 Vest-Telemark Kraftlag AS Resultatregnskap Driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Arbeidskapital Ordinært utbytte Balanseregnskap Sum eigedeler Eigenkapital: Innskoten eigenkapital Opptent eigenkapital Sum gjeld Likviditetsgrad 1 1,1 1,1 Eigenkapitalandel i % 49,6 49,4 Totalrentabilitet i % 14,7 6,6 Resultatutviklinga har vore positiv frå 2012 til Selskapet har god eigenkapitaldel og likviditetsgraden er tilfredsstillande. Utbyte er utdelt med høvesvis 10 og 15 millionar kroner i dei to undersøkte åra. 5

11 3 Om Tokke kommune si forvaltning av eigarskapen 3.1 Oppfølging av eigarskap retningsliner og praksis Har kommunen etablert rutinar for oppfølging og evaluering av sine eigarinteresser? Blir eigarinteressene utøvd og forvalta i samsvar med kommunestyret sine vedtak og føresetnadar, aktuelle lovregler og etablerte normer for god eigarstyring og selskapsleiing? Rutinar for evaluering og oppfølging av eigarinteresser Generelt Selskapet er eigd av seks kommunar. Av desse har Fyresdal, Seljord og Kviteseid utarbeidd eigarskapsmeldingar. Nissedal har vedtatt ein eigarskapspolitisk plattform. Eigarkommunane Tokke, og Vinje opplyser at dei ikkje har eigarskapsmeldingar eller andre retningsliner for utøving av eigarskap. KS seier i sine tilrådingar til godt eigarskap at det kan utarbeidast interkommunale eigarskapsmeldingar der kommunen eig selskap saman med andre kommunar. Ei interkommunal eigarskapsmelding vil sikre felles føring frå eigarane der det er mogleg. Det er ikkje utarbeidd strategiar for eigarskapen i VTK AS i nokon av eigarkommunane, men Fyresdal og Kviteseid har i sine eigarskapsmeldingar fastsett mål for eigarskapen i VTK AS og vurdert i kva grad desse er oppfylt. Selskapet kjenner ikkje eigarskapsmeldingane til eigarkommunane. Om Tokke kommune Tokke kommune har ikkje utarbeidd eigarskapsmelding, eller andre retningsliner for å følgje opp sine eigarskap. KS tilrår at kommunar gjer ein gjennomgang av verksemd som er organisert som sjølvstendige rettssubjekt gjennom utarbeiding av ei eigarskapsmelding. Ei eigarskapsmelding skal sikre naudsynte styringssignal til selskapa og tydeleggjere lokalpolitikarnes ansvar. 6

12 3.1.2 Blir vedtak, aktuelle lovreglar og etablerte normer for eigarstyring følgde? Sidan Tokke kommune ikkje har rutinar for eigarskapsoppfølging, har vi vurdert kommunen sin praksis mot KS sine tilrådingar for godt eigarskap. Folkevaltopplæring KS tilrår at kommunar som ein del av folkevaltopplæringa gjennomfører obligatoriske kurs for alle folkevalte om dei ulike aspekta knytt til eigarstyring i utskild verksemd. Slik opplæring bør bli gjennomført i løpet av dei fyrste seks månadene av valperioden, med seinare oppfølging etter 2 år. Tokke kommune har ikkje gjennomført opplæring i eigarstyring for dei folkevalte i inneverande valperiode, men har vedtatt i KST 14/63 at dette skal gjennomførast i framtida. Vedtekter, strategiar og vedtak Drifta av selskapet vert regulert av vedtektene, sist fastsett KS tilrår at det det blir utarbeidd eigarstrategi der eigars forventningar til selskapet blir formulert. Eigar bør ha eit bevisst forhold til forventa avkastning frå selskapet. Som eigarskapsmeldinga bør selskapsstrategien reviderast jamleg. Tokke kommune har ikkje utarbeidd strategi for VTK AS. Vi er ikkje kjend med at kommunen har fatta andre vedtak om selskapet i den perioden denne kontrollen omfattar. Representasjon og delegasjon Ordførar representerer kommunen i generalforsamling. Det er ikkje gjort noko formelt vedtak i kommestyret der denne oppgåva er delegert til ordførar. Det er gjennomført ordinære generalforsamlingar innan fristen både i 2012, 2013 og Daglig leiar har sendt innkalling på vegne av styreleiar. Innkallinga i 2012 er datert tre veker før generalforsamling. I 2013 og 2014 er innkallingane datert to veker før møtedato. I følgje aksjelova skal innkalling sendast minst ei veke før møtedato, mens selskapet sine vedtekter stiller krav om tre vekers varsel, jf. 6. Protokollane frå generalforsamlinga er i samsvar med formelle krav, og opplyser at aksjonærane, styret for selskapet og dagleg leiar var til stades på generalforsamlinga. Generalforsamlingane har handsama dei sakene som dei etter aksjelova og vedtektene pliktar å handsame. Protokollane viser at årsrekneskap og årsmelding vart godkjent. 7

13 Generalforsamlingane valde styreleiar, styremedlem og varamedlem i 2013, og fastsette godtgjering til disse i tråd med vedtektene. Det er ikkje halde ekstraordinær generalforsamling i den perioden vi har undersøkt. Styret Det fylgjer av vedtektene at styret skal ha åtte medlemer, derav to som veljast av dei tilsette. Generalforsamlinga vel dei seks andre styremedlemmene, kvar med sin personlege vara. KS tilrår at ein nyttar ordning med numerisk vara for betre å sikre kontinuitet og kompetanse i styret. Prosess for val av styret er nærare omtalt under punkt 3.2. Det er kjønnsbalanse i styret, jf. kommuneloven 80 a. KS tilrår at kommunen har rutinar for kompetansevurdering. Tokke kommune har ikkje gjort særskilte vurderingar av styret til VTK. KS tilrår at kommunen gjennomfører ein prinsipiell diskusjon om honorar som grunnlag for generalforsamlinga si fastsetting av styrehonorar. Vi er ikkje kjent med at Tokke har gjennomført ein slik diskusjon. Styreleiar sitt honorar er kr per år. Nestleiar får kr , og dei andre styremedlemane får kr Varamedlemmene får kr per møte. KS tilrår også at alle som tar på seg styreverv for kommunale selskap, bør registrere styreverva sine i Styrerepresentanten frå Tokke er ikkje registrert. KS tilrår at eigar ser etter at selskapsstyra har og jamleg reviderer etiske retningsliner for selskapsdrifta. VTK AS opplyser at dei ikkje har etiske retningsliner. Selskapet opplyser at dei følgjer offentleglova på dei områda der det er aktuelt, og forvaltningslova på nettaktivitet der dei er einaste leverandør. Selskapet presiserer at dei i alle høve praktiserer openheit med tanke på at dei er kommunalt eigd. 8

14 Rapportering og avklaring av rammer KS tilrår at det at det er klar og føreseieleg kommunikasjon mellom eigarorgan om kommunestyre i forkant av generalforsamling. Ifølge kommunen blir ikkje selskapet si årsmelding lagt fram for kommunestyret. Det har ikkje vore eigarmøte mellom eigarane og selskap utanom dei ordinære generalforsamlingane. Ordførar seier det er kontakt med styreleiar ved behov. Ordførar meiner at kommunestyret ikkje får god nok informasjon om selskapet i dag, og at dette er noko ho vil endre på. 3.2 Utbytepolitikk og prosessar for val av styre Utbytepolitikk og andre forventningar frå eigarane til selskapet samordning og formidling. Prosessar for evaluering og val av styre Utbyte KS tilrår at det gjennom eigarstrategi blir klargjort kva eigarane forventar når det gjeld avkasting frå selskapet. Eigarkommunane har som nemnt ingen felles eigarstrategi for selskapet, og det er ikkje skriftleggjort kva avkastning eigarane forventar av selskapet. Tokke kommune Ifølgje ordførar er storleiken på ønska utbyte frå selskapet ein del av budsjetthandsaminga i kommunen Val av styre KS tilrår at val til styret i aksjeselskap bør skje ved hjelp av valkomité. Føremålet med å bruke valkomité er å sikre at styret vert sett saman med komplementær kompetanse og i tråd med eigarane sine føremål med selskapet. Bruk av valkomité bør vere vedtektsfesta. KS tilrår vidare at i selskap med fleire eigarar bør valkomiteen setjast saman slik at samansetjinga avspeglar eigarandelen. Bruk at valkomité er ikkje vedtektsfesta i VTK AS. Det er ikkje oppnemnd valkomité for val av styre. Eigarkommunane nominerer kvar to kandidatar til val i styret, ein man og ei kvinne. Styret blir formelt sett valt av generalforsamlinga, men slik at det er eit styremedlem frå kvar 9

15 eigarkommune og at kravet til kjønnsbalanse er ivaretatt. Den kandidaten som ikkje blir valt som styremedlem, blir automatisk varamedlem. Styret har ikkje evaluert eige arbeid i den perioden som er undersøkt. Tokke kommune Ifølgje ordførar er det fastsett kriterium for val og samansetting av styret. Desse er i hovudsak at det skal vere ein representant frå kvar av eigarkommunane. Kven som er styrerepresentant frå kommunen vert ifølgje ordførar, drøfta i formannskapet. 10

16 4 Vurderingar av eigarskapen 4.1 Rutinar for evaluering og oppfølging Eigarkommunane har ikkje utarbeidd felles eigarskapsmelding for selskapet slik som KS tilrår. Seljord, Kviteseid, og Fyresdal har vedtatt eigne eigarskapsmeldingar, og Nissedal kommune har vedtatt eigarskapspolitisk plattform. Tokke og Vinje har ikkje vedtatt eigarskapsmelding eller andre rutinar for å følgje opp sine eigarskap. Eigarkommunane har heller ikkje utarbeidd strategiar for eigarskapen i VTK. To kommunar Fyresdal og Kviteseid har fastsett mål for eigarskapen i VTK i sine eigarskapsmeldingar. Selskapet kjenner ikkje til eigarskapsmeldingane til eigarkommunane. Dersom eigarkommunane vil at selskapet skal innrette seg etter eigarane sine krav og ynskjer, må kommunane har rutinar for å gjere selskapet kjent med kva desse er. 4.2 Følgjer Tokke KS sine tilrådingar for eigarstyring, og ev. aktuelle lovkrav? Kommunen sin praksis for eigarstyring er ikkje i samsvar med KS sine tilrådingar, vi vil særskilt kommentere: Kommunen gjennomfører ikkje folkevaltopplæring i eigarskap. Ordførar har møtt på generalforsamlinga utan gyldig fullmakt frå kommunestyret. Kommunen har ikkje rutinar for å evaluere kompetansen i styret. Styremedlem frå kommunen er ikkje registrert i styrevervregisteret. Kommunen har ikkje sett til at VTK har etiske retningsliner. Kommune har ikkje rutinar eller praksis for å sikre at rammer for eigarskapsutøvinga blir avklart med kommunestyret, og heller ikkje for å sikre at kommunestyret får informasjon om selskapet. 4.3 Utbytepolitikk og prosesser for val av styre Utbytepolitikk Kommunane har ikkje utarbeidd felles utbytepolitikk slik som er tilrådd av KS. 11

17 Val av styre Det ser ut til å vere lite samarbeid mellom eigarane når det gjeld å sikre eit godt og kompetent styre. Det er risiko for at styret ikkje har den komplementære kompetansen som selskapet treng. Føringar for styresamansetjing og bruk av valkomité kan vere tiltak for å sikre komplementær kompetanse. Eigarkommunane bør såleis følgje KS si tilråding om å vedtektsfeste bruk av valkomité ved val til styret. Kvart styremedlem har personleg vara. Dette er ikkje i samsvar med KS si tilråding. KS tilrår bruk av numerisk vara for å gje betre kontinuitet i styrearbeidet. 12

18 5 Tilråding 5.1 Til eigarkommunane i fellesskap Vi tilrår eigarkommunane å utarbeide felles rutinar og strategiar for eigarskapen i VTK, derunder å utarbeide utbytepolitikk, innarbeide krav om valkomité ved val til styret i vedtektene i VTK, etablere ordning med numerisk vara, og sjå til at selskapet har etiske retningsliner. 5.2 Tilrådingar til Tokke kommune Vi tilrår Tokke kommune å utarbeide eigarskapsmelding og strategi for eigarskapen, syte for at det blir gjennomført folkevaltopplæring, syte for at eigarrepresentanten har fullmakt frå kommunestyret til å representere kommunen i generalforsamling, etablere rutinar for å evaluere styret, knytte seg til styrevervregisteret, og etablere rutinar for å sikre avklaring av rammer med og informasjon til kommunestyret om eigarskapen. 13

19 Vedlegg Vedlegg 1 Formlar for berekning av nøkkeltal Vedlegg 2 Eventuelle kommentarar til rapporten frå eigar/selskapet. Vedlegg 3 KS tilrådingar for godt eigarskap 14

20 Formlar nytta ved berekning av nøkkeltall: Resultatgrad i % (Driftsresultat x 100) / Sum driftsinntekter Resultatgraden er et mål på hvor stort driftsresultatet er i forhold til omsetningen. Likviditetsgrad 1 Sum omløpsmidler / Sum kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke betalingspliktene etter hvert som de forfaller. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,5. Egenkapitalandel i % (Sum egenkapital x 100) / Sum totalkapital Er et uttrykk for hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital og dermed hvor mye av eiendelene som kan gå tapt før kreditorenes fordringer kommer i fare. Gjeldsgrad Sum gjeld / Sum egenkapital Gjeldsgraden viser hvor stor gjelda er i forhold til egenkapitalen. En gjeldsgrad på 1 vil si at bedriften har like stor gjeld som egenkapital. En kan si at jo mindre dette forholdstallet er, jo mer solid er bedriften. Totalrentabilitet i % (Driftsresultat + finansinntekter) x 100 / Gjennomsnittlig totalkapital Totalrentabiliteten viser bedriftens avkastning på den totale kapitalen som er bundet i bedriften. Er altså et mål på avkastningen på selve eiendelene, og representerer et viktig nøkkeltall ved lønnsomhetsberegning. Arbeidskapital Sum omløpsmidler sum kortsiktig gjeld = arbeidskapital Arbeidskapital er kapital som selskapet behøver for å finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjør mottatt. Negativ arbeidskapital kan tyde på dårlig likviditet.

21 Vedlegg 2: Høyringsuttale Høyringsuttale frå selskapet: Eigarstrategi(ar): Kva for eigarstrategi kvar enkelt aksjonær ynskjer å ha er VTK som selskap uvedkomande og langt på veg irrelevant. Styret og dagleg leiar held seg til det som fylgjer av aksjonæravtale, vedtekter og styrande vedtak i GF. Frå leiingas ståstad gjev dette klare føringar for selskapets drift og utvikling. Kortversjonen av dette er at VTK skal drivast etter forretningsmessige prinsipp i samsvar med aksjeloven, - dvs med økonomisk resultat og utbytte/kapitalavkastning som hovudmål. Det er eit par unntak frå dette: GF 2002 og 2003: Kraftomsetning til sluttbrukarar utan dekningsbidrag. GF 2004 (og seinare): Fiberutbygging sjølv om desse investeringane kan ha større økonomisk risiko enn det styret har mandat til/ ville ha akseptert. Kommunestyret kan gjennom eigarskapsmelding bestemme kva kommunen skal meine på GF i VTK. Styret og dagleg leiar må legge til grunn det som fleirtalet på GF vedtek. Den klare konsekvensen av dette er at eit styremedlem kan risikere å måtte vera med på gjennomføring av eit vedtak som sin kommune var i mot på GF. Utbytte: Verdiskaping kan brukast som eigenkapital for årets netto investering og/eller til utbytte. I VTK har det gjennom mange år vore semje/praksis å halde EK på 50 % under normal drift. Dette for å ha ryggrad til å ta eit større lyft dersom eit godt prosjekt skulle dukke opp, og for å sikre gode lånevilkår på vår stadig aukande gjeld. Dette måltalet har då gjeve greie føringar for storleiken på utbyttet. Det er likevel styret som, etter ei totalvurdering av situasjonen på kort og lang sikt, fastset det årlege utbyttet (jfr aksjeloven). Mvh Vest-Telemark Kraftlag AS Ketil Kvaale Adm. dir. 16

22 Vedlegg 3: KS Anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/ fylkeskommunalt eide selskap og foretak Nr. 1 Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte Kommuner bør som en del av folkevalgtopplæringen gjennomføre obligatoriske kurs og/eller eierskapsseminarer for samtlige folkevalgte i de ulike aspektene knyttet til eierstyring av utskilt virksomhet. Den første opplæringen bør gjennomføres i løpet av de første 6 månedene av valgperioden og senere med oppfølging etter 2 år. Det anbefales at kommunestyret etter gjennomføring av generalforsamling, får forelagt en oversikt over status for selskapene. Nr. 2 Utarbeidelse av eierskapsmeldinger Kommuner skal foreta en politisk gjennomgang av virksomhet som er organisert som selvstendige rettssubjekter eller interkommunale organer gjennom utarbeidelse av en eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen bør gjennomgås og eventuelt revideres hvert år i kommunestyret. Eierskapsmeldingen skal følges av strategier og formål/ selskapsavtale for det enkelte selskap. Alt eierskap i selvstendige rettssubjekter skal fremgå på en klar og instruktiv måte i kommunens årsberetning. Interkommunale eierskapsmeldinger kan også utarbeides. Nr. 3 Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale/vedtekter Selskapets virksomhet skal tydeliggjøres i vedtektene/selskapsavtalen. Innenfor rammen av vedtektene/selskapsavtalen bør selskapet ha klare mål og strategier for sin virksomhet. Eierne skal ha et bevisst forhold til en eventuell forventet avkastning. For selskaper som opererer innenfor et marked skal prinsippene for en eventuell utbyttepolitikk klargjøres og deretter fremmes for eierorganet gjennom selskapsavtalen/vedtektene. Langsiktighet og samfunnsansvar bør legges til grunn for det kommunale/fylkeskommunale eierskap. Formålsangivelsen i selskapsavtale/ vedtekter bør vurderes med jevne mellomrom for å se om det er behov for endringer. Nr. 4 Vurderinger og valg av selskapsform Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål, eierstyringsbehov, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket. Skal selskapet ta risiko og operere i et marked bør det etableres et selskap med begrenset ansvar. Der selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi kan både interkommunale selskap 17

23 og foretak være hensiktsmessige former. Stiftelser er ikke anbefalt for virksomhet som krever eierstyring. Nr. 5 Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet Selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, bør som hovedregel skille ut virksomheten for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering. Organiseringen av konkurranseutsatt virksomhet bør så langt mulig være ledelsesmessig, personalmessig og fysisk atskilt fra monopolvirksomheten. Dette må være utgangspunktet, og oppfyller man ikke dette må det være en bevissthet om hvorfor. Nr. 6 Tilsyn og kontroll med kommunale foretak og med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper Kommunestyret har både et tilsyns og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverket etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres blant annet gjennom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollutvalget er delegert denne funksjonen fra kommunestyret og har derfor en spesielt viktig rolle i eierstyringen. Nr. 7 Sammensetning og funksjon til eierorgan For aksjeselskap og interkommunale selskaper anbefales det at kommunestyret oppnevner politisk ledelse som selskapets eierrepresentanter i eierorganet. Eierutøvelsen skal speile kommunestyrets samlede/flertallsbeslutning. Det er sentralt at det opprettes en forutsigbar og klar kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyre i forkant av generalforsamling/representantskapsmøte. Nr. 8 Gjennomføring av eiermøter De formelle eiermøtene er enten generalforsamling eller representantskap, men det kan også innkalles til eiermøter i tillegg til disse. Styret bør tilrettelegge for at flest mulig av eierorganets medlemmer kan delta i generalforsamling/representantskapet og at dette blir en effektiv møteplass for aksjeeierne og styret. Dette gjøres ved å følge lovens regler om innkalling, at saksdokumentene er utførlige nok til å ta stilling til sakene, at eierne som ikke kan møte skal kunne stemme ved bruk av fullmakt (gjelder ikke interkommunale selskaper), at styret, revisjon og valgkomité er tilstede samt rutiner for at eierorganet velger møteledelse. 18

24 Nr. 9 Eiers krav til profesjonelle styrer i kommunal sektor Det er eiers ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsrammene for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ. Et profesjonelt styre som kollegium består av personer med egnede personlige egenskaper som utfyller hverandre kompetansemessig. Nr. 10 Valgkomité for styreutnevnelse i aksjeselskap og interkommunale selskaper Ved valg av styre til selskaper organisert etter aksjeloven og lov om interkommunale selskaper bør det vedtektsfestes bruk av valgkomité hvor formålet er å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med eiers formål med selskapet. Representantskapets/generalforsamlingens leder velger leder av valgkomiteen. I selskap med flere eierkommuner bør valgkomiteen sammensettes for å speile eierandel. Flertallet av valgkomiteen bør være uavhengige av styret og ansatte. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes. Valgperioden kan vedtektsfestes men allikevel være fleksibel i forhold til eiers behov for kompetanse. Nr. 11 Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene Eier har ansvar for å sikre at styret besitter den nødvendige kompetansen for å nå selskapets mål, jmf. punkt 9. I dette ligger det også at eier står fritt til å skifte ut styremedlemmer innenfor valgperioden. Men styret selv har også et selvstendig ansvar for å Jevnlig vurdere egen kompetanse i forhold til eiernes formål med selskapet og det er derfor anbefalt en rekke rutiner for å sikre nødvendig kompetanse. Nr. 12 Styresammensetning i konsernmodell Styret i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap. Konserndirektøren kan være representert i datterselskapenes styrer. Dersom datterselskap yter tjenester til morselskap i konkurranse med andre bør det være ledelsesmessig og funksjonelt skille mellom selskapene for å unngå inhabilitet og rolleblanding i anbudsprosesser. Dersom det i konsernet er et datterselskap som yter monopoltjenester til sine eiere eller innbyggerne i eiers kommuner bør eksterne kandidater ha flertall i datterstyret. Nr. 13 Oppnevnelse av vararepresentanter Der det utpekes vara til styre bør ordningen med numerisk vara benyttes for å sikre kontinuitet og kompetanse i styret. Nr. 14 Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene Det er opp til hvert enkelt eierorgan (representantskap/generalforsamling) å avgjøre hvilken type kompetanse et styre skal ha. I utgangspunktet anbefales det å unngå 19

25 situasjoner der styrets medlemmer jevnlig blir vurdert i forhold til forvaltningslovens regler om habilitet og derfor kritisk vurderer bruken av ledende politikere i selskapsstyrene. Det anbefales at styrene etablerer faste rutiner for å håndtere mulige habilitetskonflikter, og at kommunestyret oppretter en valgkomité som innstiller til det organ som skal velge styrerepresentanter. Nr. 15 Kjønnsrepresentasjon i styrene I loven er det nå krav om 40 % kjønnsrepresentasjon i styrene for både interkommunale selskap, aksjeselskap og aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner har eiermajoritet. Egne rekrutteringsseminar bør iverksettes der det er vanskelig å oppnå lik kjønnsrepresentasjon. Nr. 16 Godtgjøring og registrering av styreverv Kommunen bør i forbindelse med utarbeidelse og eventuell revidering av eiermelding gjennomføre en prinsipiell diskusjon om honorar som grunnlag for eierorganets fastsetting av styrehonorar, uavhengig av organisasjonsform. Alle som påtar seg styreverv for kommunale selskaper bør registrere vervene på Nr. 17 Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter Det anbefales at selskapene ved utskilling av virksomhet til selvstendige rettssubjekter søker medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. Nr. 18 Utarbeidelse av etiske retningslinjer Det anbefales at eier påser at selskapsstyrene utarbeider og jevnlig reviderer etiske retningslinjer for selskapsdriften. Nr. 19 Administrasjonssjefens rolle i kommunale og fylkeskommunale foretak. Administrasjonssjefens rolle som budsjettansvarlig for kommunens samlede økonomiske virksomhet herunder foretakene kombinert med manglende instruksjonsmyndighet overfor daglig leders disponeringer bør være gjenstand for en samhandlingsdiskusjon ved opprettelse av foretak. Administrasjonssjefen, stedfortreder eller andre i ledende administrative posisjoner samt medlem av fylkesog kommunalråd kan ikke sitte i styret. I kommuner med parlamentarisme kan ikke kommune- og fylkesråd sitte i foretaksstyrene. Det samme gjelder administrasjonssjef/stedfortreder. Det anbefales at styrene etablerer faste rutiner for å håndtere mulige habilitetskonflikter 20