Studiemateriale til WE ARE LEGION: THE STORY OF THE HACKTIVISTS

Transkript

1 Studiemateriale til WE ARE LEGION: THE STORY OF THE HACKTIVISTS USA t 33min. Regi: Brian Knappenberger Bergen internasjonale filmfestival 2012 Dokumentarfilm for ungdomsskoler I samarbeid med Raftostiftelsen

2 OM FILMEN Vet du ikke hvem jeg er, eller? I 2012 er ikke aktivisme og sivil ulydighet noe som begrenser seg til demonstrasjonstog og gatekamper. Faktisk kan man langt på vei påstå at den høflige, veloppdragne demonstrasjonskulturen som de siste tiårene har fått fotfeste i Vesten ikke er egnet til så mye annet enn å la demonstrantene renvaske sin samvittighet i full offentlighet. WE ARE LEGION dokumenterer en annen, langt mer potent trussel mot det vestlige voldsmonopolet og dets uhumske forehavender, i form av hackerne i den internasjonale aktivistgruppen Anonymous. Anonymous kjennetegnes ved sin bruk av masker hentet fra tegneserien V For Vendetta, og har de siste årene sammen med WikiLeaks blitt det fremste symbolet på folks evne til å slå tilbake mot styresmaktene og de store multinasjonale selskapene. I denne dokumentarfilmen får vi et nærmere innblikk i gruppens røtter, samt en rekke eksempler på aktivistenes særegne sans for humor. Anonymous- bevegelsen hevder å fremme et samfunn hvor styresmaktene frykter folket, ikke hvor folket frykter styresmaktene. Åpenhet og fri flyt av informasjon er noen av prinsippene som samler den brokete forsamlingen. De datakyndige aktivistene har verktøyene som skal til for å skape direkte konsekvenser for maktapparatene, men det kan også slå tilbake. Motstanderne ser ikke på dem som en seriøs politisk bevegelse, men som kriminelle. Da kan anonymiteten være god å ha.

3 Nylig ble enhver overføring til WikiLeaks via PayPal, Master Card eller VISA, gjort umulig. På samme tidspunkt var det fremdeles fullt mulig å benytte disse selskapenes tjenester til å donere penger til rasistiske og fascistiske organisasjoner. Dette provoserte mange, og hacker- samfunnet lot ikke saken forbigå i stillhet. Som i mange andre saker de siste årene ble nettet tatt i bruk som et nytt rom for protest. Hacking, som begynte som morsomheter blant studentene ved universitetet MIT i USA, har utviklet seg til en bevegelse med klare moralske standpunkter omkring håndtering av informasjon. Med teknologi som gjør det mulig å offentliggjøre alt fra hvordan Tom Cruise i en intern rekrutteringsvideo for scientologikirken fremstiller dem som overmennesker, til hvordan USAs regjering fører krig i Irak, snus dette maktforholdet på hodet. TIL FORBEREDELSE OG ETTERTANKE FØR FILMEN Skriv ned noen stikkord til følgende: Hva er hacking? Hva synes du om hacking? Hva vet du om WikiLeaks? Finn informasjon om Occupy- bevegelsen. Hva er ytringsfrihet? Bør ytringsfriheten ha begrensninger? ETTER FILMEN Finn fram igjen det du svarte på spørsmålene før filmen ble vist. Er det noe som har overrasket deg, har du lært noe nytt? Hva synes du om de metodene Anonymous- gruppen benytter? Tror du Anonymous sine metoder er effektive? Hvem har muligheten til å delta i aktivisme av denne typen? Hvem har det ikke? Finn ut hvilken rolle internettaktivisme spilte eller spiller i Den arabiske våren. Hvorfor bruker demonstrantene masker? Finn ut hvilken betydning masken har i tegneserien V for Vendetta. Diskuter fordeler og ulemper med anonym aktivisme.

4 VIKTIGE BEGREPER I FILMEN (mange av disse forklares også i filmen) activism anonymous community cyber warfare democracy empower hacking hacktivism lulzsec surveillence trolls virtual sit- in aktivisme anonym fellesskap internettkrig, konflikt der man ødelegger for fienden på internett. Det kan f.eks. innebære sabotasje og spionasje. demokrati (se øvelsen demokratikake under) bemyndiggjøre, å gi noen makt skaffe seg tilgang til datasystemer og datanettverk på ulovlig vis, f.eks. ved å knekke koder eller passord. aktivisme ved bruk av hacking en hackerorganisasjon: overvåkning i dataverden: sivil ulydighet basert på borgerrettighetskamp, overført til internett. Med stor nettrafikk blokkerer man for en nettside. in NETTSIDER Filmens hjemmeside: BT- artikkel om lekking av avslørende video om presidentkandidat i USA: Carters- barnebarn- hjalp- til- med- a- lekke- Romney- videoen html BBC- artikkel om hackere i Mexico: latin- america

5 DEMOKRATIKAKE I årets undervisningsopplegg har vi laget en øvelse som heter demokratikake. Elevene skal først bygge en stat ved valg av gitte ingredienser. Deretter velger de seg flere demokrati- ingredienser som de legger i en kronologisk rekkefølge ut fra hva grupper mener bør komme først. Denne øvelsen passer best for elever på 10. trinn, men kan også fungere på lavere trinn. Vi anbefaler å gjøre øvelsen i klassen i forkant av filmdagen. Forarbeid for lærer Ta utskrift av kaken (landet) og ingrediensene som du finner under. Gi ett sett til hver gruppe. Dersom mulig kan kaken med fordel skrives ut på A3- ark. Ingrediensene må klippes opp. I klasserommet 1. Del opp i grupper på 3-5 elever. Del ut kaken og stats- ingrediensene. Du kan fortelle elevene følgende: Dere skal nå bygge en stat. Legg disse ingrediensene i kronologisk rekkefølge innenfor kaken. Det er også mulighet å legge ingredienser parallelt, det vil si at de innføres i staten på samme tid. Bruk 10 minutter. Begrunn rekkefølgen gruppen har valgt. Forklar ingrediensene dersom eleven synes de er vanskelige. Har gruppene valgt lik eller ulik rekkefølge? Hva begrunner de rekkefølgen med? Her finnes det ingen fasit, men øvelsen er viktig for å få forståelse av hvilke grenser et demokrati opererer innenfor. 2. Fortsett i de samme gruppene. Del ut demokrati- ingrediensene. Fortell elevene: Dere skal nå lage et demokrati. Velg først fem ingredienser i kronologisk rekkefølge. Begrunn valget. Bruk 15 minutter. Hvilke ulike ingredienser valgte gruppene? Hvordan høres begrunnelsene ut? Hva synes gruppene om de andre gruppenes begrunnelser? Diskuter gjerne. Velg så de andre ingrediensene. Blir demokratiet ferdig og perfekt? Kan et demokrati bli ferdig? Hvilke svakheter har et demokrati som styreform? Hva kan true demokratier? Hva er et demokrati avhengig av fra oss som medborgere? 3. Som lærer putter du oppi noen dårlige ingredienser i kakene, gjerne ulike for hver gruppe. Hvilke ingredienser fikk de ulike gruppene. Snakk om de ulike begrepene. Kan de finne ingredienser de allerede har som kan bekjempe de dårlige ingrediensene? Eller trenger de nye ingredienser? Hvor går grensen for bekjempelse innenfor demokratiske spilleregler?

6 DEMOKRATIKAKEN KLIPP GJERNE UT SIRKELEN: DEMOKRATIKAKE

7 Ingredienser til statsbygging Hva kommer først? Bør noe komme samtidig? Klipp ut hver ingrediens og plasser dem i valgt rekkefølge. Statlig voldsmonopol Staten er den eneste aktør som legitimt kan bruke fysisk tvang. Politi og militære utøver statens voldsmonopol. Avgrenset territorium Økonomisk (f.eks. handel, skatt) og geografisk avgrensning som skiller et område fra et annet. Et statsapparat Staten har det øverste ansvaret for territoriet. Staten har en administrasjon som forvalter dette ansvaret. Bevissthet om tilhørighet At man basert på felles verdier, kultur, og interesser anser seg selv som en del av staten/ nasjonen. Tilhørighet er kanskje enda mer avgjørende i en nasjonsbyggingsprosess. Felles valuta Betalingsmiddel som godtas i bytte mot varer og tjenester innenfor et eller flere lands økonomi. Den norske kronen (NOK) og euroen (EUR) er eksempler på felles valutaer.

8 Ingredienser til demokratibygging Hva kommer først? Bør noe komme samtidig? Ytringsfrihet Enhver har rett til ytrings- og meningsfrihet. Denne retten omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding. Organisasjonsfrihet Rettigheten til å organisere seg fritt ved friheten til å danne organisasjoner, være medlem av organisasjoner og å velge å melde seg ut. Pressefrihet Hvordan journalister og andre fritt skal kunne uttrykke seg og etablere aviser og andre medier. Trygdeordninger Økonomisk støtte og tilbud om nødvendige tjenester for de som av ulike årsaker ikke har mulighet til å få egen inntekt. Rett til utdanning Uansett kjønn, rase, legning, foreldre, religion, har man rett til tilbud om utdannelse. Beskyttelse av minoriteters rettigheter Stater har et ansvar for å beskytte ulike minoriteter i samfunnet fra diskriminering og ivareta deres rettigheter. Personvern Den beskyttelse man har fra at myndigheter eller andre kan blande seg inn i ditt privatliv på ulike områder.

9 Allmenn stemmerett Retten til å stemme ved nasjonale valg enten ved stortings- eller folkeavstemning. Politisk organisering Retten til å danne partier og å delta i politikk. Frie valg At det er flere partier å velge mellom, og at man kan stemme på hvem man vil uten at noen kan påvirke ditt valg med makt eller bestikkelser. Hemmelige valg Stemmen du avgir skal være hemmelig både for myndighetene og andre sivilpersoner. Lobby Betegnelsen på hvordan man kan snakke med og påvirke myndighetspersoner utenfor formene hvor de formelle samtalene og diskusjonene foregår før en avgjørelse eller et vedtak fattes. Et sivilt samfunn F.eks. organisasjoner som fungerer som talerør og vaktbikkjer for grupper som er underrepresentert i de demokratiske organene. Høringsrunder Åpen og formell utspørring av relevante organisasjoner og personer før eller under en politisk beslutningsprosess, dette for å sikre at alle synspunkter kommer med før det fattes vedtak. Folkeavstemninger Valg over ulike saker eller avgjørelser hvor myndighetene ber befolkningen gi sin mening gjennom votering. Maktfordeling Definert av den politiske filosofen Montesqieu: den politiske makten bør deles i tre mellom utøvende, lovgivende, og dømmende makt.

10 Dårlige ingredienser Korrupsjon Bestikkelser ved avgjørelsesprosesser. Statlig overvåkning Statlig initiativ til å samle informasjon om innbyggere ved wiretapping, filming, registrering av nettrafikk, mobilbruk, etc. Tortur Bevisst og overlagt angrep på en persons psyke, kropp og verdighet, her utført av en offentlig tjenestemann eller andre som handler på vegne av staten. Organiseringsforbud Begrenset rett til å organisere seg i politiske partier, fagforbund, eller ikke-statlige organisasjoner. Mistillit til demokrati i befolkningen Ønske om regimeskifte og systemutskiftning. Maktmisbruk Folkevalgte representanter i offentlige organisasjoner som misbruker sin makt. Stor maktdistanse Representanter og makthavere distanseres fra befolkningen i den grad at det ikke lenger oppfattes som styring av og for folket, men styring over folket.