Fremtidig infrastruktur for ITS. Trondheim Steinar Hidle Andresen, Test Site Norway & Wireless Trondheim Netlab

Transkript

1 Fremtidig infrastruktur for ITS Trondheim Steinar Hidle Andresen, Test Site Norway & Wireless Trondheim Netlab

2 Hva menes med en ITS infrastruktur? Overordnet nivå organisasjon Enheter (private og statlige) som til sammen realiserer en hensiktmessig instrumentering og tilsvarende IKT baserte applikasjoner for å effektivisere transport. Fysisk implementering 1. Instrumentering om bord: i bil/fartøy/på lastbærere - sammen med hensiktmessig kommunikasjonsutstyr 2. Landfast instrumentering/kommunikasjonsutstyr 3. Databaser, nettbaserte informasjonstjenester.

3 Potensielle anvendelsesområrder real-time traffic info ghost driver mgt priority control EFC Traffic management signal phase info safe truck parking load/unload slot mgt access control Freight & fleet Kilde: ERTICO ITS Europe 10 December, Brussels Traffic & road info core services hazardous goods mgt floating vehicle monitoring User services Public transport taxi booking & dispatching hazard warnings pay-as-you-drive diagnostics real-time service info mobile payment floating passenger monitoring mobile internet social network

4 Behov Behov for og krav til en ITS infrastruktur Gjøre transport i Norge og ut/inn av Norge mer effektiv, sikker og miljøvennlig (gjøre opp for avstandsulempe, klima og topografi). Detaljerte begrunnelser kan utledes av Nasjonal Transportplan Utvikling av norsk ITS løsninger og produkter som salgsvare. Basert på internasjonale standarder (være med på å påvirke disse). Effektivisering av multimodale løsninger og samtransport. Krav Robuste og tilgjengelige tjenester ref The ARECI Study 1) Gradvis innføring uten store driftsavbrudd. Manifestert nytteverdi underveis (ikke avhengig av full implementering). Utnyttelse av synergieffekter med andre virksomhetsområder. 1) The ARECI Study: AVAILABILITY AND ROBUSTNESS OF ELECTRONIC COMMUNICATIONS INFRASTRUCTURES European Commission, Information Society and Media Directorate-General Final Report May 2007

5 Utfordringer Proprietære systemer hos store aktører (mindre interesse for å legge seg på felles linje ). Konkurranseforhold gjør samtransport vanskelig. Ansvaret for transportnæring og virksomhet i Norge er delt mellom flere etater og virksomheter herunder: Statlige infrastruktureiere: Sjø: Kystverket (Fiskeri- og kystdepartementet) Luft: Avinor AS (Statsaksjeselskap med ansvar for å planlegge, videreutvikle og drive et samlet lufthavnnett i Norge.) Torp og Rygge er private flyplasser. Bane: Jernbaneverket Vei: Statens Vegvesen Tele: Telenor ( privatisert børsnotert med statlig direkte eierandel på over 50%). + Mange private aktører.

6 Verktøy/midler for realisering Etablering av felles referansearkitektur (felles begrepsapparat eller grammatikk ) Ref: bl. annet Arktrans nå i versjon 6.0. Standardiserte grensesnitt, API -er, kommunikasjonsgrensesnitt. Ref: CVIS prosjektet CALM, NEMO Ref: RFID standardisering Implementeringsstrategi - inklusive forretningsmodell.

7 ARKTRANS norsk rammeverksarkitektur for ITS ARKTRANS er multimodal, dekker alle transportformer. Den er harmonisert med på tvers av skillet mellom person og varetransport. Første utgave av ARKTRANS ble utarbeidet med støtte av Norges Forskningsråd, videre bearbeiding har foregått i regi av ITS-Norge med støtte fra Samferdselsdepartementet. ARKTRANS brukes i flere nasjonale og europeiske prosjekter, for eksempel i: MultiRIT nasjonalt prosjekt (multimodale reiseinformasjonstjenester) INTRANS - nasjonalt prosjekt (intelligent gods) D2D - EU FP 5 (intermodale transportkjeder for godstransport) MarNIS - EU FP 6 (maritim sikkerhet og effektivitet) FreightWise - EU FP 6 (co-modal godstransport)) SMARTFREIGHT - EU FP 7 ( smart urban freight distribution ).

8 4 FP projects InterPort InfoLog 5 FP projects Intermodal Portal Door-2-Door National projects Intra, Infratrans, Transdata, 6 FP projects MarNIS, FreightWise. EFFORTS EU regional Viking EasyWay Multimodal freight transport 5 FP projects Door-2-Door THEMIS Traffic and freight transport National projects ARKMIN, Vardø VTS, VITSAR, efarled, INTRANS, 7 FP projects Smartfreight efright, The history of ARKTRANS TRIM Conceptual information model for intermodal freight transport ARKTRANS National framework architecture for multimodal transport Managed by ITS Norway Other frameworks and standards KAREN/FRAME US National Architecture TRIDENT, TransModel ISO and CEN Contributions from The Research Council of Norway Public Road Administration Coastal Administration Avinor (national air adm) National Rail Administration State Railways Professional bodies Service providers ICT companies SINTEF Others All transport modes Passenger and freight transport Passenger transport National projects IBIS, MultiRIT, UNI HPI, 8

9 Arktrans (the Norwegian ITS framework architecture) Ref:

10 Utvikling av transportrelaterte standarder Kilde: Knut Evensen, Q-free

11 CVIS prosjektet Cooperative Vehicle Infrastructure System Andre ITS relaterte prosjekter: Safespot og Coopers (CO-OPerative SystEms for Intelligent Road Safety) Figuren er hentet fra: Slik blir fremtidens bil Artikkel i Adresseavisen Side 20 og januar 2010

12 For realisering av ITS infrastruktur for vei trenger vi: Et robust og sikkert veikantsystem. Hvorfor ikke kombinere dette med veibelysningen? Overgang til LED-lys og intelligent styring av lys (som gir store energigevinster) vil nødvendigvis medføre mye anleggsaktivitet på veilysområdet. Det vil være naturlig å utnytte synergieffekter mellom ITS instrumentering og veibelysning samtidig som man også bør se på mulighet for multipurpose trådløs instrumentering for andre formål (f.eks. kommunale).

13 Fremtidens fysiske infrastruktur for vei-instrumentering? Figur hentet fra hovedoppgave: Teknologivalg ved utbygging av ITS nettverk Eivind Greve Aubert, Institutt for telematikk, NTNU (2007) Foredragsholderen inviterer interesserte til en felles nasjonal satsning på denne modellen!

14 Noen ITS relaterte hovedoppgaver ved Inst. for telematikk Forretningsmodeller for trådløsutbygging langs vei Bjørn-Viggo Hagan (2007) Teknologivalg ved utbygging av ITS nettverk Eivind Greve Aubert (2007) Tekno-økonomisk vurdering av ITS- implementering Realisering av kontinuerlig nett langs vei Bård Indredavik (2008) Tekniske og økonomiske vurderinger ved implementering av ITS-nettverk Hung Minh Le (2008)

15 Test Site Norway Test Site Norway er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, SINTEF, Statens Vegvesen og Q-free. Det er et nasjonalt senter for testing og validering av nye ITS teknologier, applikasjoner og tjenester. Test senteret inkludere hovedveinettet i Trondheim by, det omfatter i tillegg: Instrumenterte veier med trådløs kommunikasjon basert på CALM, inkludert støtte for 5.9 GHz kjøretøy-tilveikant kommunikasjon (CVIS- SAFESPOT kompatibel). Instrumenterte kjøretøyer for bruk i prosjekter og for demonstrasjoner Infrastruktur med instrumentert multimodalt transportnettverk. Kjøresimulator inkludert trafikkmodeller og støtte for matning av sanntids data fra veinettet i Trondheim.

16 NETLAB ved Institutt for telematikk, NTNU - En del av Test Site Norway NETLAB ble etablert med henblikk på forskning og utvikling innen trådløs aksess- og nett-teknologi inklusive Intelligente Transport Systemer NETLAB er en del av Wireless Trondheim Living Lab (WTLL). En annen del utgjøres Trådløse Trondheim AS ( Test Site Norway (og NETLAB) er fra høsten 2009 associated test site i CVIS prosjektet NETLAB består til en start av 4 Taklabstasjoner (firkanter på kartet til høyre) g 14 Gatelabstasjoner (grønne og orange prikker)

17 Eksempel på labstasjoner Gatelab og Taklab

18 En gatelabstasjon. Each station features the following capabilities: Cabinet/shelter. Ethernet LAN switches with PoE ports 2 pc Industrial PCs (CVIS version) this comprises host machines and router capability *) 8 sockets Power Outlet (230V) Fibre termination (typically 4 fibres in, 4 fibres out ) Masts - external mounting points One 4 m. high mast adjacent to the cabinet, cabling (cat 6) and mounting facilities also on selected traffic signal poles and street lamp masts. GPS receiver *) Preinstalled instrumentation according to the CVIS and Safespot projects, ref. e.g. t_launch_berlin_presentations.htm Uninett 07

19 Hva gjør Test Site Norway unik? Stort antall roadside units Passende stor by Ca lette kjøretøyer Befolkning ca Lett å instrumentere en betydelig andel av kjøretøyflåten. Omgivelser Nordisk klima Multi-modalitet Vei Jernbane Sjøtransport Et felles ryggradsnett for testing og utvikling Tett samvirke mellom aktører Industri Statens vegvesen Universititet (NTNU) Kommune og Fylkeskommune Forskningsinstitusjoner Gode tilknytinger til europeiske forsknings og utviklingsprosjekter og aktiviteter Trondheim Living Lab

20 Hvordan bygger vi ut? Vi bør etablere en strategi - en håndbok for ITS implementering. ITS er nevnt mer enn 21 ganger i Nasjonal Transportplan for : Eks: Men NTP har ingen oppskrift på å komme i mål!

21 Refleksjoner Televerket var innovativt bidro med forskning og prosjekter til norsk næringsutvikling. Nåværende Telenor kjøper i økende grad inn produktutvikling fra utlandet, fra store leverandører. Tilsvarende tilsyn (Post og Teletilsynet) er tillagt forvaltingsmessige oppgaver. Statens vegvesen, Kystverket etc. er innovative - bidrar med forskning og prosjekter (eks. på utviklingsprodukt : bedriften Q-free). Man kan ønske seg ett (multimodalt) ITS verk - eventuelt et IKT infrastruktur verk (f. eks under Samferdselsdepartementet), med oppgave å være en trendsetter med hensyn på både samfunns- og næringsnyttig utvikling av feltet!

22 Oppsummering Man bør tilstrebe multimodale løsninger. Underliggende løsninger for kommunikasjon utviser store fellestrekk (gjelder alt som ikke flyr). Enkelte ITS anvendelser for veitrafikk vil trenge en tett fysisk infrastruktur Det vil være naturlig å vurder synergieffekt ved å kombinere ITS instrumentering med nye veilys/gatelysanlegg Etterlyser et ITS-infrastruktur verk under Samferdelsdepartmentet med ansvar for kooridinering innnen alle transportformer.

23 SPØRSMÅL?