Kapittel 4 Gyproc Teknikk

Transkript

1

2 Kapittel 4 Gyproc Teknikk

3 Kapittel 4 Gyproc Teknikk Innhold 4.1 Bygningsakustikk Begreper Lydkrav Lydegenskaper for vegger med gipsplater Veiledende råd Tekniske rom og påbygninger Tilslutninger mot tunge konstruksjoner Brannbeskyttelse Begreper Krav til bygningsdeler Brannteknisk klassifisering for materialer Anbefalinger Statikk Vindavstiving med gipsplater Dimensjonering av ikkebærende innervegger Dimensjonering av frittbærende himling Frittbærende himling Varmeisolering Gyproc THERMOnomic Fukt Fukt Fukt i materialer Fukttransportmekanismer Overflatekondens Dimensjonering mot kondens inne i konstruksjoner Dimensjonering mot kondens i konstruksjoner Materialegenskaper Produktegenskaper plater Egenskaper for Gyproc gipsplater Produktegenskaper plater Produktegenskaper Gyproc Stålprofiler Bærekraftig lettbyggeteknikk

4 4.1 Bygningsakustikk

5 Bygningsakustikk Begreper I dette avsnittet finnes forklaringer til de viktigste begrepene innen bygningsakustikken. Lyd Lyd, slik vi normalt oppfatter det, er varisjoner i lufttrykket. Støy er et uttrykk for ikke ønsket eller skadelig lyd. Desibel Lydtrykksnivå måles i desibel (db) som er en logaritmisk enhet. Dette innebærer dels at enheten tilsvarer opplevelsen, dels at den gir en smidig måte å håndtere såvel små som store tall. Det siste er viktig da den menneskelige hørselen spenner over et stort omfang lydtrykket ved smertegrensen er cirka 10 millioner ganger høyere enn lydtrykket ved høreterskelen (ved 1 khz). Et fordoblet lydtrykk innebærer alltid 3 db økning av lydtrykksnivået uansett hvilket nivå man utgår fra. 3 db er den minste økning eller minskning av lyden som har praktisk betydelse. En økning eller minskning av støynivået med 10 db tilsvarer tilnærmet en fordobling eller halvering av høreinntrykket. Lydnivåer angis ofte delvis som det ekvivalente (gjennomsnittlige) nivået og delvis som det maksimale nivået under måleperioden. Oppmålt ekvivalent trafikkstøynivå skal normalt justeres til en årsmiddeldøgnsverdi for å bli jevnførbare med normer og krav. Luftlyd og luftlydisolasjon Luftlyd er lydbølger som forplanter seg i luften, eksempelvis fra en høyttaler eller en person som prater. Luftlydisolasjon er reduksjon av luftlyd fra et rom til et annet rom. A og Cveiing For å ta hensyn til hvordan hørselen oppfatter lyd ved ulike frekvenser finnes såkalte frekvensveiekurver. A, B og Cfrekvensveiekurver utgjør enkle tilpasninger til ørets følsomhet ved 45 db, 55 db og 65 db. Bkurven anvendes normalt ikke. En Aveiing av lydtrykksnivået forkortes ofte db(a) og innebærer en kraftig minskning av basstonenes innvirkning på den oppmålte verdien. C veiet lydnivå db(c) har tilnærmet ingen undertrykking av basstonene. En stor forskjell mellom C og Aveiet lydnivå markerer at lyden har kraftig lavfrekvensinnhold. Med en kombinasjon av krav til A og Cveiet lydnivå oppnås ofte en god avveiing mellom lyd ved ulike frekvenser S M 2 S = Senderrom M = Mottakerrom 1 = Direkte lydtransmisjon 2 = Flanketransmisjon 3 = Overhøring 4 = Lekkasje 388 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

6 Bygningsakustikk Begreper Reduksjonstall Reduksjonstall er et mål for hvor god luftlydisolasjon en gitt konstruksjon har ved en viss frekvens og betegnes R når den måles i laboratorium. Når man måler i felt, finner normalt lyden flere alternative lydveier enn bare gjennom den aktuelle skillekonstruksjonen og reduksjonstallet blir derfor mindre. Reduksjonstall målt i felt har betegnelsen R'. En konstruksjons reduksjonstall fremkommer gjennom målinger i et antall ulike frekvenser. Reduksjonstallene anvises ofte i en kurve og i en tabell. For å forenkle håndteringen av reduksjonstallene ved ulike frekvenser er det utviklet etttallsverdi for luftlydisolasjon hos ulike konstruksjoner. Den mest brukte sammenfatningsverdien er R w (henholdsvis R' w i felt). Denne gir en vekting av lydisolasjonen for ulike frekvenser mellom 100 Hz og 3150 Hz. Omgjøringstall for spektrum for utvidet frekvensområde (Ckorreksjoner) C og C tr Andre måter å veie reduksjonstallene ved ulike frekvenser betegnes bl.a. R w + C og R w + C tr. Med C korreksjon ivaretas lydisolasjonen også ved frekvenser under 100 Hz. Korreksjonstallet kan beregnes som differensen mellom R w + C og R w. Oppmålt i felt betegnes disse R' w + C etc. R' w + C anvendes normalt ved kravsetting for boliger og musikklokaler i klassene A og B i Norge. I Sverige og Danmark benyttes R' w + C på tilsvarende måte. Definisjonen gir et krav uttrykt i R' w + C som normalt tilsvarer 1 db lavere krav uttrykt i R' w + C (for eksempel R' w + C = 43 db tilsvarende for R' w + C = 42 db). Opplevd lydisolasjon I følgende tabell gis det eksempler på opplevd lydisolasjon for normale rom ved ulike lydklasser for skillekonstruksjonene. Noter at lydopplevelsen i mottakerrommet også er avhengig av rommets størrelse og etterklangstid. Konstruksjonslyd og lydisolasjon Konstruksjonslyd er lydbølger som i form av vibrasjoner som forplanter seg i en bygningskonstruksjon. Dette kan eksempelvis oppstå på grunn av vibrasjoner fra ventilasjonsanlegg eller når mennesker går på et gulv. Ofte menes konstruksjonslydskapt luftlyd når man sier konstruksjonslyd, dvs. at vibrasjoner i konstruksjonen stråler ut i luften. Konstruksjonslydisolasjon er isolasjon av konstruksjonslyd eller konstruksjonslydskapt luftlyd et sted mellom støykilden og mottakeren, ofte gjennom vibrasjonsisolasjon av støykilden, men i visse tilfeller gjennom påbygging av vegg/tak hos mottakeren. Flanketransmisjon er en type av konstruksjonlyd, se eget avsnitt om flanketransmisjon. R' w for Vanlig Normal Høyrøstet Skrik Tv, radio, Diskotek bygnings kontor samtale samtale stereo del 25 db (middelsstyrke) db HØRES HØRES 35 db 40 db KAN HØRES KAN HØRES HØRES 44 db KAN HØRES HØRES 48 db HØRES 52 db KAN HØRES 56 db KAN HØRES 60 db FORSTYRRER OPPFATTES OPPFATTES HØRES IKKE HØRES IKKE HØRES IKKE IKKE IKKE Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 389

7 Bygningsakustikk Begreper 4.1 Trinnlydsnivå Den vanligste typen av konstruksjonslydforstyrrelser er trinnlyd. Det er derfor utarbeidet en standardisert metode, med et såkalt hammerapparat, for å måle hvor godt et etasjeskille isolerer mot denne type av kontruksjonslydskapt luftlyd. I prinsippet kalles det lydnivået som måles oppunder et etasjeskille montert i laboratorium, L n. Oppmålt i bygning kalles verdien L' n. Sammenfatningsverdien, L n,w henholdsvis L' n,w veier sammen trinnlydsnivået ved ulike frekvenser mellom 100 Hz og 3150 Hz. Terminologien med henblikk på trinnlyd er ikke konsekvent, trinnlydsnivå og trinnlydsisolasjon forveksles ofte. Et høyt trinnlydsnivå er et dårlig resultat (= lite trinnlydisolasjon). Omgjøringstall for spektrum (Ckorreksjon) C I, En annen måte å veie trinnlydsnivået ved ulike frekvenser på er L n,w + C I, henholdsvis L' n,w + C I, , som også tar hensyn til trinnlydsnivået ved frekvenser under 100 Hz. Ckorreksjonen er differansen mellom disse verdiene og L n,w hhv. L' n,w. For lydklasser A og B i NS 8175 skal trinnlydsnivået oppfylle verdi gitt som L' n,w + C I, utover verdi gitt som L' n,w iht. lydklasse C, da L' n,w undervurderer støyen fra lavfrekvent trinnlyd. Krav angitt kun i L' n,w + C I, undervurderer istedet støyen fra gange med harde sko på etasjeskillere av betong uten trinnlydsisolasjon, hvilket gjør at en kombinasjon av kravene er nødvendig. Flanketransmisjon Når en del av lydtransmisjonen mellom to rom utgjøres av konstruksjonslyd som formidles via andre bygningsdeler eller installsjoner enn den direkte skillekonstruksjonen, så skjer dette gjennom såkalt flanketransmisjon. Flanketransmisjon kan eksempelvis oppstå via radiatorer, tak, gulv eller tilsluttende vegger. I bygninger med lette konstruksjoner og lydisolerende himling er det ekstra viktig å ta hensyn til flanketransmisjonen da direktetransmisjonen gjennom etasjeskilleren kraftig reduseres av himlingen og medfører at lydenergien søker seg andre veier. Med vel utformede knutepunkter kan flanketransmisjonen minimeres. Overhøring Overhøring kalles den del av den indirekte lydtransmisjonen mellom to rom, som utgjøres av luftlydstransmisjon. Eksempel på overhøring er lydtransmisjon via hulrom over himling eller via ventilasjonskanaler. Lekkasje Når tilslutningen mellom den direkte skillende konstruksjonen og omgivende konstruksjoner er utett, oppstår lekkasje som kan være ødeleggende for lydisolasjonen. Lekkasje kan også oppstå ved ulike typer av installasjoner. Se også avsnitt og angående Gyproc Acounomic og veier for lydoverføring. Romakustikk For romakustikk benyttes ofte begrepene etterklangstid og lydabsorpsjonsklasse. Etterklangstid, T 60, er et uttrykk for hvor lenge en lyd klinger i rommet og bestemmes blant annet av rommets volum og form samt lydabsopsjonsevnen til alle overflater i rommet inklusive innredning og de personer som oppholder seg i rommet. Etterklangstiden varierer med lydens frekvens (tonehøyde) ettersom lydabsorpsjonen ikke er den samme ved alle frekvenser. Lydabsorpsjonsklassen defineres på bakgrunn av NSEN ISO og gir sammenfatningsverdien for absorbentens evne å absorbere lyd. Klasse A innebærer meget høy lydabsorpsjon, Klasse E innebærer en lav lydabsorpsjon. Uklassifisert innebærer en, ved visse frekvenser, reflekterende overflate. Samme lydabsorbent kan oppfylle ulike absorpsjonsklasser avhengig av avstanden til bakenforliggende overflate. Ulike absorbenter som oppfyller samme absorbentklasse kan også ha ulike egenskaper. Gyproc viser derfor lydabsorpsjonen ved ulike frekvenser for ulike absorbenttyper og monteringsalternativer, isteden for å bare angi absorbentklasse (se separat bok om Gyptone Himlinger). Denne informasjonen er nødvendig for den som vil lage løsninger med godt avstemt romakustikk. Godt romakustisk miljø bør være et selvklart krav i alle lokaler. For personer med nedsatt hørsel er dette spesielt viktig. Synshemmede har behov av god romakustikk slik at de hører hvor lyden kommer fra uten villedende lydreflekser. Et rommiljø der uønsket lyd effektivt dempes og ønsket lyd klart kommer fram, gir den 390 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

8 Bygningsakustikk Begreper handikappede bedre forutsetninger til å fungere normalt og underletter også for personer med normal hørsel. I offentlige lokaler bør god romakustikk være ivaretatt. Det bør poengteres at høyeste absorpsjon langt fra alltid er det beste valget fra en akustisk synsvinkel. En jevn og vel avstemt etterklangstid er i mange tilfeller viktigere enn kort etterklang. En god tale eller musikkakustikk forutsetter normalt at den som taler eller spiller får respons fra lokalet. Demping eller isolasjon Med lyddemping menes nivåsenkende tiltak i samme rom som lydkilden. Takabsorbenter er et eksempel på demping. Luftlyden (energien i lydbølgen) omdannes gjennom friksjon til varmeenergi i absorbenten. Lydisolasjon derimot innebærer at energien i form av lydbølger forhindres fra å transporteres fra et rom til et annet. En vegg bestående av gipsplater og stendere er et eksempel på lydisolerende skillekonstruksjon. Resonans Et sentralt begrep innen all akustikk er resonans. Resonans betyr at lyden eller vibrasjonen ved visse frekvenser pga reflekser forsterker seg selv (opp til et nivå som bestemmes av systemets demping). I mange tilfeller er forsterkningen ved resonans kraftig. Derfor skal kraftige støy eller vibrasjonskilder ved resonansefrekvensen unngås. Ved frekvenser lik resonansfrekvensen (dobbeltveggsresonans) svekkes lydisolasjonen, mens den for frekvenser over resonansefrekvensen gradvis forbedres ved økende frekvens. Vegger med gipsplater og stendere har en resonansfrekvens mellom cirka 40 Hz (70/70x2 33 M140) og 110 Hz (45/45 11 M0). Støy ligger normalt i det område der luften i veggen fungerer som en fjær, hvilket gir veggen en forbedret lydisolasjon. Det er viktig å påse at en veggs resonansefrekvens ikke sammenfaller med kraftig lyd hos aktuelle støykilder. Eksempel på referansekurver (vedr. koinsidens, se nedenfor). Reduksjonstall, R (db) Koinsidens Dobbelveggsresonans 31, XR 95/95 22 M45 Over resonans Enkelvegg = ingen dobbelveggsresonans Frekvens (Hz) 70/70 30 M0 XR 70/70 11 M0 Koinsidens Resonansebegrepet som er beskrevet over kan kalles resonans i tid, at lydbølgen, etter å ha blitt reflektert, etter en tid er i fase med seg selv i et og samme medium. Koinsidens (fra engelsk coincide; sammenfalle, være i fase med) derimot beskriver i stedet at lydbølgen i et medium ved en viss frekvens og i en viss vinkel er i fase med lydbølgen i et annet medium. Ved 2500 Hz har lydbølgene i en 12,5 mm gipsplate samme bølgelengde som lydbølgene i luften parallelt med veggen, og da kan lydenergien i veggen med liten motstand stråle ut i luften. Ved høyere frekvenser gjelder samme sak for lydbølger i luften med ulike vinkler ut fra veggen. Vi får en svekket lydisolasjon ved frekvenser med koinsidens, og størst svekkelse fås ved den laveste frekvensen som har koinsidens, den såkalte koinsidensgrensefrekvensen. Som nevnt over skal resonanser unnvikes ved frekvenser der god lydisolasjon ønskes. I bygningakustisk sammenheng bør konstruksjonene utformes slik at koinsidensgrensefrekvenser mellom cirka 125 Hz og 2 khz unngås. 4.1 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 391

9 Bygningsakustikk Begreper Like romproblemet Dersom rommene på begge sider av en skilleveg er identiske vil resonansfrekvensen i begge rommene sammenfalle. I normale rom er dette ikke aktuelt annet enn ved lave frekvenser ettersom det alltid finnes små forskjeller mellom tilsynelatende identiske rom. Når resonansefrekvensene i begge rommene sammenfaller så kommer disse til å kobles til hverandre som betyr at lyden får det enklere å passere forbi skilleveggen. Dette kan bli et problem når skilleveggens grunnresonansfrekvens sammenfaller med rommenes resonansefrekvenser. Dette er eksempelvis tilfellet ved en dobbel skillekonstruksjon av type 70/70x2 23 M140 med cirka 200 mm total veggtykkelse, og rom som har en dimensjon på 3,4 m ±0,1 m eller 6,8 m ±0,2 m. Aktuelle tiltak kan være enten å øke avstanden mellom bindingsverkene (med ca. 50 mm) slik at luftfjærens stivhet minsker, eller å øke massen til 3 x 12,5 mm gipsplater på hver side. Laboratorieverdier Laboratorieverdier er verdier målt under ideelle forhold. Likevel kan måleresultatene i et begrenset omfang variere mellom ulike laboratorier avhengig av testlaboratorienes egenskaper. Lydisolasjon i felt blir ofte minst 3 4 db lavere enn lydisolasjonen i laboratorium (om flanken er optimalt utformet). I Gyproc Håndbok angis de feltverdier som kan forventes når konstruksjoner, flanker, installasjoner m.m. utføres iht. Gyprocs anvisninger. Forskjellen er ikke en sikkerhetsmargin for dårlig utførelse! For å gi underlag til akustisk dimensjonering kan laboratorieverdien i en viss utstrekning distribueres av Gyproc Teknisk Service.. Lydklasse Begrepet lydklasse anvendes for å gruppere lydegenskaper. Vi finner det både som eksempelvis lydklasse B og C for boliger og skoler, og som eksempelvis lydklasse 35 db iht. NS 3150 for dører og andre konstruksjonselementer. Tanken er at det skal bli lettere å velge rett produkt og å stille rett krav. I denne håndboken har vi valgt å sortere veggene i ulike lydisolasjonsklasser for på den måten å forenkle det for brukerne Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

10 Bygningsakustikk Lydkrav Generelt Veiledning om tekniske krav til byggverk 136. Generelle krav om lyd og vibrasjoner, angir at bygningsmyndighetenes minstekrav til tilfredstillende lydforhold dokumenteres ved å legge til grunn grenseverdiene i lydklasse C angitt i NS8175. Boliger I NS 8175 er det gitt grenseverdier for lydklassene AD der A har de strengeste grenseverdiene og D de svakeste. For å oppfylle lydklasse C i NS 8175 skal leilighetsskillende konstruksjoner oppfylle R' w 55 db hhv. L' n,w 53 db. For ikke å risikere at en stor del av beboerne skal bli forstyrret av støy vil Gyproc på det sterkeste anbefale, i tråd med merknaden i NS 8175, at det for luftlyd også i lydklasse C gjøres vurderinger med omgjøringstallet for spektrum Hz. Ved prosjektering av boliger med spesielt høy markedsprofil anbefaler Gyproc videre at det på lik linje med det estetiske også gjøres en særskilt vurdering av det lydtekniske miljøet og at lydklasse B velges. Lydklasse B innebærer klart forbedret lydkvalitet. Leilighetsskillende konstruksjoner skal i lydklasse B oppfylle R' w + C db hhv. L' n,w + C I, db. Øvrige bygninger Omgjøringstall for spektrum (Ckorreksjon) vektlegges ikke i samme grad for øvrige bygninger som for boliger, med unntak av spesialrom i skoler og andre bygninger for undervisning. 4.1 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 393

11 Bygningsakustikk Lydegenskaper for vegger med gipsplater Konstruksjonene som er anvist i Gyproc Håndbok oppfyller angitte lydegenskaper kun under forutsetning av at de anviste produktene monteres iht. Gyprocs anvisninger. Eksempel på effekt av endringer fra anviste konstruksjoner angis nedenfor. Endring av platemateriale Stivere platemateriale gir redusert lydisolasjon da den såkalte koinsidensen forskyves nedover og påvirker en større del av frekvensområdet. Videre øker lydutstrålingen kraftig hvis ikke stenderavstanden øker forholsvis minst like mye som stivheten (gjelder ikke vegger med dobbelt bindingsverk eller vegger med Gyproc XR stendere). Eksempel på stivere platemateriale er: Sammenlimte gipsplater (gjelder ikke med dempelim) eller 12 mm kryssfiner montert innenfor gipsplatene. Med kryssfiner montert innenfor ett lag gipsplater på ene siden av veggen blir svekkelsen liten, cirka 1 db, og med kryssfiner montert innenfor ett lag gipsplater på begge sider av veggen beregnes reduksjonen å bli cirka 3 db. Brannsikkerheten kan også påvirkes negativt. Tyngre platemateriale gir forbedret lydisolasjon, forutsatt at stivheten ikke øker. Eksempelvis gir en 22oppbygning komplettert med 1 henholdsvis 2 mm stålplate på ene veggsiden (innbruddbeskyttelse) ca 2 henholdsvis 3 db høyere R' w. Gyproc Robust gir minst like god lydisolasjon som Gyproc Normal. Liming av gipsplater Liming av gipsplater på eksisterende konstruksjoner gir normalt ingen forbedring av luftlydisolasjonen, uansett om man limer mot en tung vegg eller en vegg med gipsplater og stendere. Unntaket er dersom det benyttes et egnet dempelim (Swedac DGA2 eller tilsvarende) ved liming av gipsplater på vegg henholdsvis platelim Gyproc G 46 ved liming av gulvgipsplater. Når gipsplater monteres ved liming med gipsbruk Gyproc G 66 for eksempel ved oppretting av en eksisterende ujevn overflate, bør det hellimes (ikke streng eller punktliming) for å unngå at en tynn luftspalte dannes. En tynn luftspalte mellom flatene gir redusert lydisolasjon (ved middels høye frekvenser, eksempelvis Hz) på grunn av den resonansen som dannes i spalten. Problemet med resonans gjelder også ved skruing mot for eksempel 25 mm lekt montert utenpå en eksisterende gipsplate eller murt vegg. Der lydisolasjonen ikke må svekkes bør kledningen utføres som tilleggsisolasjon med gipsplater på stendere iht. avsnitt Veiledende råd Tekniske rom og påbygninger. For å minske flanketransmisjonen gjennom en korridorvegg der gipsplatene inn mot rommene ikke er delt, kan en ekstra gipsplate limes med egnet dempelim mot tidligere monterte gipsplater i det ene rommet Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

12 Bygningsakustikk Lydegenskaper for vegger med gipsplater Bindingsverk Avstanden mellom veggstenderne er, på samme måte som stendernes stivhet, avgjørende for lydisolasjonen hos gipsplatekledde vegger med enkelt bindingsverk. Ved senteravstand under 600 mm reduseres lydisolasjonen dersom ikke stenderne særskilt er konstruert for å håndtere dette. Med Gyproc XR kan en senteravstand ned til 450 mm velges uten at lydisolasjonen reduseres. Stivere stendere i vegger med enkelt bindingsverk reduserer veggens lydklasse. Dette kan tydelig sees ved å sammenligne lydklassifiseringen for Gyproc XR, Gyproc GS c 450 og Gyproc Duronomic. Antall lag gipsplater Ved å montere et ekstra lag gipsplater på ene siden av vegger med 11 henholdsvis 22oppbygning oppnås en forbedring av lydisolasjonen. 12oppbygning gir normalt ca 4 db høyere R' w verdi enn 11oppbygning, og 23oppbygning gir normalt 12 db høyere R' w verdi enn 22oppbygning. Endring av mineralullstykkelse Mineralullen inne i en vegg med gipsplater øker lydisolasjonen indirekte gjennom å skape et dempet rom inne i veggen. Det er ikke nødvendig å gjøre en nøyaktig tilpassing av mineralullen i veggen, som er tilfellet når veggen skal være varmeisolerende. Ved plassering av 45 mm mineralull kun i den nedre delen av veggen (eksempelvis en plate, 120 cm høy, lengst ner i stenderfeltet) kan følgende forandring av R' w verdien påregnes: ca 3 db lavere R' w verdi enn med 45 mm mineralull hele veien opp. Full utfylling av hulrommet med mineralull (økt tykkelse) gir betydelig forbedring ved dobbelt bindingsverk. Akustisk tetting Akustisk tetting er det samme som å skape en lufttett konstruksjon. Ved akustisk tetting mellom vegg og tilstøtende konstruksjon kreves følgende tiltak for gitte lydklasser: Lydklasse R' w og R' w + C = db; Gyproc Acounomic evt. polyetenduk Gyproc GPD med akustisk fugemasse Gyproc G 55 på begge veggsidene. Lydklasse R' w og R' w + C = db; Gyproc Acounomic eller polyetenduk Gyproc GPD med akustisk fugemasse Gyproc G 55 på ene veggsiden. Lydklasse R' w = 37 db; 4 mm polyetenduk. Gyproc GPD Lydklasse R' w 30 db; ingen særskilt tetting nødvendig. Vegg med annet delelement I tabellen 4.1.3:01 vises resulterende lydklasse (feltreduksjonstall) når veggene inneholder annet delelement (dør, glassparti etc). Den resulterende lydklasseverdien bestemmes dels av veggens og delelementets lydklasse, og dels av delelementets andel av den totale veggflaten. Ta hensyn til at veggen nærmest døren får lavere lydisolasjon hvis for eksempel Gyproc XRstender erstattes med en trestender eller forsterkningsstender. Tabell 4.1.3: Veggens lydklasse (db) Delelementets lydklasse R' w db Delelementets andel av hele veggens overflate 50% % % Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 395

13 Bygningsakustikk Veiledende råd Tekniske rom og påbygninger Tekniske rom uten kjølemaskin Rundt vifterom og lignende tekniske rom kreves iblant en tung vegg for å få en tilstrekkelig lydisolasjon. Om utstyret likevel er valgt slik at den sammenlagte lydeffekten fra agregatene i 63 Hz oktavband (til vifterommet) understiger L W,63Hz = 60 db, hvis agregatene bare har tilslutning av runde kanaler og hvis avstanden fra plan flate på vifteagregatet til nærmeste vegg er minst 15 cm, kan kravet til maksimalt lydnivå fra installasjoner i boliger oppfylles med lette vegger rundt vifterom. Veggen skal da utføres med dobbelt bindingsverk, tre lag gipsplater per veggside og fullt utfylt med mineralull, f.eks. Gyproc XR 70/70x2 (450) NNNNNN M140. Dersom ovenstående kriterier ikke er oppfylt må en akustikker vurdere vifteromet. I offentlig miljø kan mindre og ganske støysvake vifterom normalt utføres med denne typen vegg. Ved større vifterom eller i følsomt lydmiljø bør en akustiker angi riktig løsning. Vegger rundt sjakt i boliger bør være utført med tre lag gipsplater på utsiden av bindingsverket, f.eks. Gyproc XR 70/70 (450) NNN0 M0, for å oppnå tilstrekkelig lavfrekvent lydisolasjon. I kontormiljøer kan normalt doble lag gipsplater være tilstrekkelig rundt sjaktvegg. I visse tilfeller er det mulig å velge færre lag med plater, kontakt en akustiker for å få en vurdering. Hvis kanalene i sjakter ikke er isolert med mineralull, kan det være hensiktsmessig å komplettere bindingsverket med 70 mm mineralull (særskilt ved åpne sjakter som forbinder flere leiligheter). For valg av konstruksjoner rundt tekniske rom med store vifteagregat eller med kjølemaskiner, kontakt alltid akustikker da slike installasjoner er vanskelige kilder til såvel luftlyd som konstruksjonslyd. minst doble lag Gyproc gipsplater monteres på 25 mm Gyproc APprofil (c 400 mm), som i sin tur monteres på en minst 48 mm tykk nedforing (c 600 mm) mot taket. Mellom lektene fylles det med mineralull. I små rom kan nedforingen dimensjoneres med stålstendere som spenner fritt mellom veggene (uten kontakt med etasjeskillet over) og gipsplatene monteres direkte mot disse. Disse påbyggingene gir normalt db forbedring dersom flanketransmisjonen gjennom tilsluttende konstruksjoner ikke er for stor. Tiltak for å begrense flanketransmisjonen kan bli nødvendig. Påbygging av en tung konstruksjon med gipsplater på stender, montert fast i veggen, kan ikke anbefales som en generell løsning, men kan i visse tilfeller være tilstrekkelig. En slik løsning gir cirka 5 10 db forbedring av mellom og høyfrekvente lydkilder. Påbygging av tung konstruksjon for økt 4.1 lydisolasjon Ved påbygging av en tung vegg (massiv vegg med flatevekt 80 kg/m 2 ) med den hensikt å forbedre lydisolasjonen, bør dette skje ved en tilleggsisolasjon av minst doble lag gipsplater, minst 45 mm mineralull og et 70 mm bindingsverk som monteres med en avstand på minst 10 mm fra veggen (stenderen monteres frittstående og uten kontakt med den eksisterende veggen). Ønsker man å forbedre lydisolasjonen for en tung etasjeskiller (massivt med flatevekt 80 kg/m 2 ) gjennom en påbygging på undersiden bør dette skje ved at a) Forbedring av tung vegg b) Forbedring av tung etasjeskiller 396 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

14 Bygningsakustikk Veiledende råd Tekniske rom og påbygninger Påbygging på undersiden av gamle etasjeskillere av tre Gamle etasjeskillere med underside av spaltepanel og cirka 30 mm puss har dårlig lavfrekvent lydisolasjon og gjør at en større luftspalte eller flere lag gipsplater er nødvendig. En ny nedhengt himling (c 600 mm) med min. 150 mm avstand mellom ny og gammel himling, min. 50 mm mineralull og Gyproc APprofil (c 400 mm) anbefales ved 2 lag gipsplater. Dette tiltaket gir cirka db økt lydisolering, som normalt er tilstrekkelig for å klare kravene til luftlydsisolasjon for leilighetsskillende etasjeskille eksempelvis ved innredning av loftetasje. Dersom undersiden av etasjeskillet over er rehabilitert med gipsplater på lekter, skal gipsplatene demonteres før tiltak som beskrevet over foretas da man ellers får en kraftig svekket lavfrekvent lydisolasjon. For gamle etasjeskiller med underside av trepanel kan ikke generelle råd gis. Kontakt akustikker for måling av eksisterende lydegenskaper og dimensjonering av tiltak. Eksemplet nedenfor viser en vegg som etter ombygging bør klare minst R' w = 52 db dersom tilslutningene er akustisk tettet. Figur b) viser en løsning der f.eks. utskårne plater flyttes inn i eksisterende vegg og limes med egnet elastisk lim (Swedac DGA2 eller tilsvarende). Kan man komme til fra begge sider skapes muligheten for akustisk tetting med fugemasse. Vegghalvdelen som ikke rives kompletteres i såfall med ytterligere en plate som skrus til bindingsverket i stedet for å limes på innsiden (brannkravet sikres også gjennom skrumontering). Påbygging av lett vegg Dersom en eksisterende vegg med plater på stendere med enkelt bindingsverk er utilstrekkelig, skal man ikke påbygge den med ytterligere stendere og gipsplater. Riv i stedet den ene siden av den eksisterende veggen og bygg en ny vegg på separat bindingsverk, med 10 mm spalte til den gamle veggen. Fyll veggen med mineralull. I stedet for å rive den ene vegghalvdelen kan platen perforeres tilsvarende minst 40 % jevn fordelt på overflaten. Perforeringen må inkludere alle stenderfeltene og hullene må ha diameter minst 10 cm. Unngå å bygge vegger med plater montert i luftspalten inne i veggen da disse får resonanser i følsomme frekvensområder og reduserer veggens lydisoleringsevne. a) Eksisterende lett vegg 4.1 b) Forbedret lett vegg Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 397

15 Bygningsakustikk Tilslutninger mot tunge konstruksjoner Forutsetninger for tilslutninger mot tunge konstruksjoner anvist i Gyproc Håndbok: Angitte verdier på tykkelser hos tilsluttende betongvegger og etasjeskillere av betong bygger på beregninger utført iht. referansene [1][4]. Beregningene bygger på statistisk energianalyse og er validert gjennom sammenligninger med verdier målt i felt. Minstetykkelser for massive betongdekker er beregnet under forutsetningen av at lydreduksjonen via betongkonstruksjonen oppnår lydklassen pluss 5 db. Referanser, tilslutninger til tunge konstruksjoner: [1] S Ljunggren: Sound Insulation of Buildings with Large Slabs. Acustica, 1986 (60), s [2] S Ljunggren: Airborne Sound Insulation of Thin Walls. Journal of the Acoustical Society of America, 1991 (89), s [3] S Ljunggren og B Ottosson: Sound Insulation in Buildings of Concrete. Comparisons of Calculated and Measured Values. ACTA ACUSTICA 1995 (3), s [4] S Ljunggren: A New Quiet House in Stockholm. ACTA ACUSTICA 1995 (3) s Påkrevd type etasjeskiller, hulldekke med eller uten overgulv, er beregnet under forutsetningen av at lydreduksjonen via betongkonstruksjonen oppnår lydklassen pluss 5 db ved lydkrav høyere enn R' w = 52 db. Ved lydkrav R' w = 4852 db forutsettes det at ett av etasjeskillene har én lydklasse bedre lydisolasjon. Ved lydkrav lavere enn 48 db forutsettes samme betongkonstruksjoner som ved krav R' w = 48 db. Minstetykkelser for massive betongvegger er beregnet under forutsetning av at lydreduksjonen via veggen oppnår lydklassen pluss 10 db. Vegger har 10 db margin for ikke å innvirke på den totale lydtransmisjonen Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

16 Bygningsakustikk Tilslutninger mot tunge konstruksjoner Tilslutning mot betongplate Lydreduksjonen for typedetaljene 3.1.1:207 og :209 er angitt under følgende forutsetninger: 5 m R' w Yttervegg Romdybde 4, 6 eller 10 m Den skillende veggen er 2,5 m høy og 5 m lang. Veggen skiller 2 like store rom enten med et gulvareal: A = 20 m 2 (romdybde 4 m), B = 30 m 2 (romdybde 6 m) eller C = 50 m 2 (romdybde 10 m). Plan Skillende lettvegg Sammenhengende betongdekke (min. t 400 m²) Tabellen nedenfor viser at økt andel av gulvareal øker kravet til betongplatens tykkelse. Det betyr altså at et økt romvolum forringer lydreduksjonen. Dersom kravet til betongplatens minimumtykkelse ikke kan oppfylles, kan det være en løsning å velge en skillende vegg med høyere lydreduksjon eller å forbedre gjennomgående betongdekker med en lydisolerende nedforet himling og/eller et lydisolerende overgulv. Verdien i tabellen gjelder for et min. 400 m 2 søylebåret betongdekke samt for flytende betongdekke utlagt på varmeisolering (terrengdekke). Tabell for påkrevd betongtykkelse Eksempel A Gulvareal 20 m 2 Eksempel B Gulvareal 30 m 2 Eksempel C Gulvareal 50 m 2 Lydklasse R' w R' w + C Betongtykkelse [mm] Betongtykkelse [mm] Betongtykkelse [mm] 40 db 44 db 48 db 52 db 55 db 53 db Merknad Bygningens yttervegg utformes slik at flanketransmisjon forhindres: Ved tung yttervegg etableres gjennomgående lydfuge. Ved lett yttervegg utføres tilslutning i h.t. Gyprocs anvisninger. Generelt gjelder følgende retningslinjer ved romgeometriens betydning for lydreduksjonen: Ved større vegghøyder på skillende vegg økes lydreduksjonen (ved 5 m ca. 1 db). Ved større vegglengder på skillende vegg reduseres lydreduksjonen (ved 10 m ca. 1 db) Ved større romdybder på adskilte rom (økt romlengde på tvers av den skillende veggen) reduseres lydreduksjonen. Ved forskjellige romdybder i 2 adskilte rom, økes lydreduksjonen. Dersom romdybdene f.eks er 8 og 4 m, anvendes middelromdybden (4+8)/2 = 6 m og betongtykkelse velges på den sikre siden i h.t. tabellens eksempel B. 4.1 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 399

17 Bygningsakustikk Tilslutninger mot tunge konstruksjoner Det bærende systems betydning for lydreduksjonen Ved større sammenhengende søylebårne betongdekker (min. 400 m 2 ) kan det oppnås en bedre lydreduksjon mellom 2 rom enn ved et tilsvarende betongdekke båret av betongvegger. Årsaken er at lydenergien fra senderrommet fordeles jevnt over hele betongdekket og mottakerrommet får dermed en mindre andel av lydenergien. Bredde, betongdekke, min. 12 m 5 m R' w Romdybde 4 m Skillende lettvegg Yttervegg I bygninger med bærende betongvegger, som forhindrer lydenergiens spredning i betongdekket, vil det derfor være krav til økt betongtykkelse for å oppfylle lydkravet. Plan Bærende betongvegger Den tunge konstruksjonens reduserte yteevne kan i noen grad kompenseres ved å bruke skillende lettvegger med høyere lydreduksjon enn kravet tilsier, eller ved å forbedre gjennomgående betongdekker med en lydisolerende nedforet himling og/eller et lydisolerende overgulv. Ved tvilstilfeller er det best å rådføre seg med en akustiker. Betongdekkets bredde er min. 12 m. Skillende vegg er 2,5 m høy og 5 m lang. Veggen skiller 2 like store rom med et gulvareal A = 20 m 2 (romdybde 4 m). Betongdekkets minimumstykkelse angitt i tabellen under gjelder søylebåret betongdekke eller betongvegger (bærende betongvegger er plassert tverrgående fra yttervegg til yttervegg, se planskisse). Verdiene gjelder også for flytende betongdekke utlagt på varmeisolering (terrengdekke). Tabell for påkrevd betongtykkelse 4.1 Lydklasse R' w R' w + C 40 db 44 db 48 db 52 db 55 db 53 db Betongdekke for bærende bjelker/ søyler Min. tykkelse [mm] Betongdekke for bærende betongvegger Min. tykkelse [mm] Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

18 Bygningsakustikk Tilslutninger mot tunge konstruksjoner Tilslutning mot hulldekke av betong Lydreduksjonen for typedetaljene 3.1.1:208 og :210 er angitt under følgende forutsetninger: Lettveggen forutsettes å være 2,5 m høy og 5 m lang, og den skiller to omtrent like store rom. En økning av romlengden senker lydisoleringen noe, mens en økning av vegghøyden forbedrer lydisoleringen noe. 5 m Skillende lettvegg R' w Yttervegg Romdybde 4 eller 6 m Sammenhengende betongdekke (min. 400 m²) Forutsetninger Søyle/bjelkekonstruksjon med et sammenhengende etasjeskille i betong på min. 400 m 2. Betongvegger bare i trappehus og eventuelt bygningens gavler. Standard hulldekker fra Contiga, Kynningsrud Prefab eller lignende. Vekt fuget hulldekke: HD/F 120/27 min 360 kg/m 2, HD/F 120/20 min 290 kg/m 2, HD/F 120/18,5 min 290 kg/m 2. Bygningens yttervegg utformes slik at flanketransmisjon unngås: Ved tung yttervegg gjennom lydfuge. Ved lett yttervegg utføres tilslutningen i h.t. Gyprocs anvisninger. Plan Legg merke til planløsning, størrelse på rom (to typer) og vegghøyde. Nedenforstående anbefalinger for tilslutning B (hulldekke med påstøp) gjelder ved limte gulvbelegg. Flytende montert plategulv som f.eks parkett, gir jevnt over en kraftig forringelse av luftlydisoleringen. Minimum en halv lydklasse bedre tunge tilslutninger bør velges. I lydklasse R' w = 4048 db og med romlengde på tvers av lettvegg maks 4 m, kan HD/F 120/20 med vekt 255 kg/m 2 velges. Tabell for påkrevd betongtykkelse Krav til tilslutning med hensyn til type hulldekke og romstørrelse A = overgulv B = påstøp For hulldekke HD/F 120/27 For hulldekke HD/F 120/18,5 og HD/F 120/20 Lydklasse R' w R' w + C Romdybde 4 m Romdybde 6 m Romdybde 4 m Romdybde 6 m 40 db 44 db 48 db 52 db 56 db 53 db 1) 57 db 1) A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B 2) A, B A, B A, B A, B 4.1 Merknad 1) Lydklasse 57 hhv 53 db referer til gjennomsnittsverdien. 2) Tilslutning A (hulldekke med overgulv) kan benyttes ved lydklasse R' w = 56 db. I lydklasse R' w + C = 57 db er marginen lav, 3 db i stedet for 5 db. HD/F 120/27 anbefales. Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 401

19 Bygningsakustikk Tilslutninger mot tunge konstruksjoner Tilslutning mot massiv betongvegg Lydreduksjonen for typedetaljene 3.1.1:209 og :211 er angitt under følgende forutsetninger: Maks. 4 m Min. 5 m R' w Romdybde maks. 4 m Flankerende betongvegg, min. lengde 10 m Lettvegg Min. 5 m R' w Flankerende betongvegg mot trappehus Plan A Skillende lettvegg Plan B Skillende lettvegg Skillende vegg er 5 m lang. Veggen skiller 2 like store rom med et gulvareal på 20 m 2 (romdybde 4 m). Flankerende betongvegg er enten gjennomgående med en lengde på min. 10 m (Plan A) eller delvis gjennomgående som trappehusvegg (Plan B). Ved tilslutning mot trappesjaktvegg i betong skal rommet dessuten være adskilt med lettvegger plassert i trappehusveggens forlengelse. Minimumstykkelse på flankerende betongvegger Lydklasse R' w R' w + C Gjennomgående betongvegg min. 10 m lang (Plan A) Min. tykkelse [mm] Delvis gjennomgående betongvegg mot trappehus (Plan B) Min. tykkelse [mm] db 48 db 52 db 55 db 60 db 53 db Dersom angitt minimumstykkelse på betongvegg ikke kan overholdes, kan det være en løsning å montere en lydisolerende forskutt lettvegg foran den flankerende betongveggen. 402 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

20 4.2 Brannbeskyttelse

21 Brannbeskyttelse Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners egenskaper og klassifiseringer i kapittel 2 og 3. Nåværende byggeforskrifter tillater brennbart materiale også i de bærende konstruksjoner i fleretasjeshus (brannklasse 1 og 2). Reglene er funksjonsbaserte og materialnøytrale. Derfor kan bindingsverk av både tre og stål anvendes i bygging av hus i flere etasjer basert på lett byggeteknikk. Gipsplatens brannbeskyttende egenskaper muliggjør en effektiv byggeprosess uansett valg av materiale i de bærende konstruksjoner. Brannteknisk klassifisering av bygninger Bygninger, bygningsdeler og materialer deles inn i et antall branntekniske klasser. Under forklares et antall branntekniske klassifiseringer og hva de enkelte innebærer. BKL 2 Generelt bygninger i inntil 4 etasjer (inntil 2 etasjer for risikoklasse 5 og 5 eller flere etasjer for risikoklasse 1) og hvor konsekvensen av en brann betegnes som middels. Bygningers brannklasse På bakgrunn av risikoklasse og antall etasjer bestemmes bygningens brannklasse (BKL). BKL danner igjen underlag for bestemmelse av krav til de enkelte bygningsdeler. Under gis eksempler på klasseinndeling av noen vanlige typer av bygninger. 4.2 BKL 3 Generelt bygninger i 5 eller flere etasjer og hvor konsekvensen av en brann kan bli stor. BKL 4 Spesielle byggverk der konsekvensene av en brann kan bli meget store for miljøet eller samfunnet generelt. BKL 1 Generelt bygninger i inntil 2 etasjer (1 etasje for risikoklasse 5 og 6) og hvor brann får liten konsekvens. Se Veiledning om tekniske krav til byggverk (VTEK10) 113 for detaljer. 404 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

22 Brannbeskyttelse Begreper Bygningsdelers branntekniske egenskaper Brannmotstanden i bygningsdeler kan deles inn i to ulike funksjoner, bærende og skillende. Etasjeskillere, vegger, søyler, bjelker, trapper, tak, etc., må oppfylle en lastbærende funksjon. Bygningsdelene (i første hånd vegger og etasjeskillere) må som oftest også oppfylle en skillende funksjon. Bygningsdelenes avskillende funksjon forhindrer brannspredning mellom ulike brannceller. Brannmotstanden hos bygningsdeler skal oppfylles med hensyn til følgende tre funksjonskrav: Den bærende bygningsdelen skal være utformet og dimensjonert slik at materialbrudd og instabilitet (knekking, vipping, bukling o.l.) unngås i brannforløpet. Funksjonskravene kan kombineres på ulike måter f.eks. R, RE, E, EI og REI etterfulgt av et tidskrav: 15, 30, 45, 60, 90, 120, 180, 240 eller 360 minutter. Klassifiseringen kan også kombineres med betegnelsene: M når særskilt hensyn til mekanisk påvirkning tas med. C for dører med automatisk lukkemekaniskme. Bygningsdelen skal opprettholde sin integritet under brannforløpet. Dette innebærer at ingen varme røykgasser eller flammer tillates å trenge gjennom bygningsdelen via sprekker, hull eller andre åpninger. 4.2 Temperaturen på den ueksponerte siden av bygningsdelen må ikke overskride gjeldende krav til temperaturgrenser. Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 405

23 Brannbeskyttelse Krav til bygningsdeler Bokstavkombinasjonen EI betyr krav til skillende og REI betyr krav til bærende og skillende. En Rklassifisert vegg er en bærende vegg inne i en branncelle, noe som gjør at den kan komme til å bli utsatt for dobbeltsidig brann. Rklasse er derfor det vanskeligste kravet for veggens bærende konstruksjon. Hvis bygningsdelen har forskjellige krav til motstandstid for skillende (EI) og bærende (R) gjelder den høyeste motstandstiden i den samlede klassen bærende og skillende (REI). Eksempel: For en yttervegg som bærer et leilighetskillende etasjeskille der kravet til veggen er EI 30, men R 60 for etasjeskilleren, betyr det at veggen skal bygges med en brannmotstand minst lik REI 60. Figuren til høyre viser et eksempel på krav til brannmotstand bærende og skillende samt kun bærende bygningsdeler for et fire etasjer høyt boligbygg Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

24 Brannbeskyttelse Brannteknisk klassifisering for materialer I veiledningen til TEK10 er de felles europeiske klassebetegnelsene innført på områder hvor de europeiske standardene foreligger. For å skille mellom de enkelte produktenes innflytelse på brannforløpet, er det nødvendig å vite hvor raskt og i hvilken grad produkter bidrar i en brann og hvilken røykproduksjonen de gir. Vi nytter Euroklassene for å fastsette kravene til overflater som nyttes på vegger og tak. Med overflate menes her det ytterste laget av en bygningsdel (det du kan ta på), herunder overflatesjikt som dannes av maling, tapet og tilsvarende. Overflaten må ses i sammenheng med underlaget som overflaten er på. Klassifiseringen gjelder derfor det endelige produktet, dvs. overflate på aktuelt underlag. Hovedklassene er A1, A2, B, C, D, E og F. Produkter i klasse A1 vil ikke bidra i noe stadium av brannen, mens det for produkter i klasse F ikke er bestemt noen ytelse når det gjelder egenskaper ved brannpåvirkning. Underklassene er s1, s2 og s3 for røykproduksjon og d0, d1 og d2 for brennende dråper. Klasse s1 betyr at produktet gir liten røykproduksjon. Klasse d0 betyr at det ikke oppstår flammende dråper eller partikler. For klassene s3 og d2 er det ingen begrensning for hhv. røykproduksjon og flammende dråper eller partikler. Kriteriene som legges til grunn ved klassifisering er de branntekniske egenskapene til materialene som inngår i kledningen og dens evne til å beskytte bakenforliggende materiale og sin egen bakside mot antennelse. Kledningen som tilfredsstiller en av de angitte klasser vil beskytte mot antennelse av bakenforliggende materiale i minst 10 minutter. Overflater på vegger og i tak Overflaten til en bygningskonstruksjon er den delen som blir eksponert tidlig i branntilløpet. Overflaten kan bestå av f.eks. ett lag Gyproc gipsplater. Også maling og tapet inngår i overflaten. Overflater har tilfredsstillende egenskaper m.h.t. antennelse, brann og røykspredning når det benyttes produkter med følgende branntekniske egenskaper: A2s1,d0 Bs1,d0 Cs2,d0 Ds2,d0 Gyproc gipsplater er klassifisert A2s1,d0 med unntak av Gyproc GG 13 Gulvgips, som er klassifisert Bs1,d0. Kledning på vegger og i tak Med kledningsklasse K 2 10/Bs1,d0 (brannhemmende kledning) menes forsvarlig festet kledning som ved branntest i h.t. fastlagt metode i min. 10 minutter, hindrer at bakenforliggende materiale antennes. Gyproc gipsplater er klassifisert som brannhemmende kledning fra 6 mm tykkelse. Gipsplatens brannbeskyttende egenskaper Gipsplaten får sine gode brannbeskyttende egenskaper i hovedsak fra gipskjernen. Kartongsjiktet på hver side av kjernen er underlag for overflatebehandling og gir platen de nødvendige holdfasthetsegenskapene. Gipsplatens kjerne består i hovedsak av gipskrystaller (Kalsiumsulfat med krystallisk bundet vann). Ved oppvarming av gipsen frigjøres krystallvannet og dette avgis som vanndamp. Denne prosessen kalles kalsinering og krever store mengder energi. Kalsineringsprosessen som langsomt går gjennom gipsplaten medfører at temperaturen på den ueksponerte siden er relativt lav (<100 C) så lenge kalsineringen pågår. Det er altså det innebygde vannet som gir gipsplaten dens meget gode brannbeskyttende egenskaper. I den tidlige delen av brannforløpet medvirker gipsplatene ikke til brannspredning. Ved en fullt utviklet brann beskytter gipsplatene bakenforliggende bærende bygningsdeler samtidig som de motvirker brannspredning til tilstøtende brannceller. 4.2 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 407

25 Brannbeskyttelse Anbefalinger Brannstopp Brannstopp har som oppgave å forhindre brannspredning gjennom krypbranner i de åpninger som finnes i lette konstruksjoner, f.eks. vegger med gipsplater og trestendere. Brannstopp plasseres i bygningsdeler og knutepunkter slik at brannspredning til andre brannceller forhindres. I vegger fungerer ofte sviller og spikerslag som branstopp og i etasjeskillere med bjelkelag av tre oppfyller en kantbjelke ved opplegget samme funksjon. Der dette ikke er tilfellet utgjøres normalt brannstopp i vegger, etasjeskillere og trapper av steinullisolasjon med høy densitet eller av gipsplater. Gjennomføringer Når installasjoner bryter branncellebegrensende bygningsdeler er det viktig at gjennomføringen utføres slik at brannmotstanden ikke svekkes. Det branntettingssystemet som velges skal være tilpasset den skillende konstruksjonen Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

26 4.3 Statikk

27 Statikk Vindavstiving med gipsplater Bygninger oppført med lett byggeteknikk stabiliseres vanligvis mot horisontale laster, vind eller skjevstillingskrefter ved å utnytte vegger og bjelkelag som lastopptagende, stive skiver. Kapitlet behandler de spesifikke egenskaper som gjelder for vindavstiving med Gyproc gipsplater. Både inner og yttervegger, samt gipsplater i indre og ytre platelag kan medregnes som lastopptagende i henhold til henviste dimensjoneringsmetode. For detaljer om selve beregningsmodellen og tekniske data på produkter utenfor Gyprocsortimentet henvises til annen litteratur, f.eks. O. Carlings Dimensionering av träkonstruktioner, 1992, samt produktinformasjon fra leverandører av bygningsbeslag. 1 Overbyggende beregningsgang Nedenfor vises et flytskjema for beregningsgangen ved stabilisering av et hus med flere etasjer bygget i lett byggeteknikk. Studer planløsningen og fasadetegninger og velg ut hensiktsmessige vegger som skal medvirke ved vindavstivingen. Vegger som er hensiktsmessig å ta med: Bærende vegger, med tanke på egentyngde ved forankring Lange vegger uten åpninger, gir mindre forankringskrefeter Vegger med plater på begge sider, gir større kraftopptak Vegger som står over hverandre, helst i samtlige etasjer Kontroller: Taktype: Saltak, flatt tak Om det finnes loftsbjelkelag og hvordan det skal stabiliseres Hvilken bjelkelagstype som skal brukes Ta fram vindlast og skråkrefter og gjør overslagsberegninger på bjelkelag og vegger. Eksempel på forsterkningstiltak: Endre planløsninger Addere vegger Gipsplater med høyere forbandsholdfasthet f.eks. Gyproc Robust Ergo Tettere mellom innfestingene Omfordele/ta bort åpninger IKKE OK! OK! Kontrollere at tak og bjelkelag kan fungere som stiv skive og overføre lastene til de stabiliserende veggene. Velg et bjelkelag som fungerer som stiv skive. IKKE OK! OK! 4.3 Dimensjoner de stabiliserende veggene for aktuell vindlast, i henhold til trinn 1. Er kraftresultanten fra de stabiliserende veggene eksentrisk i forhold til vindlasten? Bygget påvirkes da av et moment som tas opp av restkapasitet i de stabiliserende veggene, alternativt et veggpar vinkelrett på vindretningen. JA! NEI! Forankring av vegger: Laster, skyvkrefter, strekk og trykk fra stabiliserende vegger skal føres ned etasje for etasje og forankres til grunnen. 410 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

28 Statikk Vindavstiving med gipsplater 2 Forutsetninger For å kunne utnytte beregningsmodellen for gipsplater som stabiliserende element, beskrevet i dette kapittel, gjelder følgende forutsetninger: 1. Bjelkelag og tak må gjennom skivevirkning kunne overføre horisontalkreftene til de vegger som er vindavstivende. Eksempel på konstruksjoner som fungerer som stiv skive er i tak: Panel og takplate og i bjelkelag: Gipsplater på spaltepanel og sponplater. 2. Horisontalkreftene må overføres fra skiven i bjelkelaget til veggen. Dette innebærer at kreftene må kunne overføres fra skiven til trebjelkene, eventuelt via spaltepanel, som deretter overfører kreftene til veggen via toppsvill. 3. Hvis toppsvillen skjøtes skal skjøten konstrueres slik at kraften kan overføres i lengderetningen. 4. De vertikale stenderne ved åpninger og veggtilslutninger skal kontrolleres for vertikal normalkraft, knekking, samt for oppløft. Ved oppløft skal stenderne forankres slik det er vist i pkt 7 Kontroll av bindingsverk. 5. Trykket vinkelrett på fibrene i tresvillen skal kontrolleres for det ugunstigste lasttilfellet. 6. Minste innfestingsavstand i samtlige platelag får ikke overstige de grenseverdier som er angitt i pkt 6 Minste tillatte skrueavstand. 3 Antall kraftopptagende platelag Figur 1: Veggens totale lastopptagende evne. Når en vegg består av to platelag på samme siden av stenderkonstruksjonen skal lasten fordeles på de respektive platelag. Det er da oftest gunstig å la indre platelag ta opp mer last enn ytre platelag da innfestinger i indre platelag har større lastkapasitet enn de i det ytre. Ved ulike typer gipsplater i indre og ytre platelag bør platen med størst forbandskraft benyttes til å ta opp størst last gjennom en tettere innfesting. En annen måte å fordele lasten på er å regne ut den dimensjonerende kapasiteten for den ytre platen med innfesting c 225 mm, alt. c 200 mm avhengig av platebredde, og siden la den indre platen ta resten. 4 Beregningsmodeller Q tot Symmetrisk vegg = Usymmetriske vegger = = En vegg kan ta opp last i maks to platelag pr bindingsverksside. Det innebærer at veggens totale horisontale lastopptagende evne er: H d, tot = H d, lag1,side1 + H d, lag2,side1 + H d, lag1,side2 + H d, lag2,side2 N d N d Stålkonstruksjon med Gyproc XR eller Gyproc ER (tynnplatestendere) skal utformes symmetrisk slik at lasten fordeles likt på de respektive veggsider for å unngå kraftig vridning av stenderne. På øvrige stenderkonstruksjoner kan platelag monteres usymmetrisk. Figur 2: Kraftbildet i veggen når den belastes av en ytre horisontalkraft i veggens plan. 4.3 Den maksimale horisontalkraften per veggenhet som veggen kan ta opp vises på neste side. Beregningsformlene baseres på en elastisk beregningsmodell utarbeidet av Bo Källsner, Trätek. Modellen er vist i sin helhet i Olle Carlings Dimensionering av träkonstruktioner. Beregningsformlene under gjelder for ett platelag per veggenhet. Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 411