Spesialisthelsetjeneste for eldre. Handlingsplan Helse Sør-Øst

Transkript

1 Spesialisthelsetjeneste for eldre Handlingsplan Helse Sør-Øst

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Arbeidsgruppe Mandat Sammendrag og anbefaling Anbefaling tiltak Risikovurdering Konsekvensvurdering... 7 Bakgrunn for handlingsplanen Nasjonal strategi for spesialisthelsetjeneste for eldre Brukermedvirkning Brukernes mestring av egen sykdom og funksjonssvikt forebyggende og helsefremmende tiltak Demografi Nasjonalt perspektiv Helse Sør-Øst De eldre og spesialisthelsetjenesten Den eldre pasienten Pasienter med behov for sammensatte tjenester Geriatri og geriatrisk arbeidsform Alderspsykiatri og alderspsykiatrisk metode Ikke-etniske norske eldre Dokumentert behandling Akuttgeriatrisk og alderspsykiatrisk behandlingstilbud Akuttgeriatri/ geriatriske enheter Antall geriatriske akuttsenger i Helse Sør-Øst Alderspsykiatriske enheter Antall alderspsykiatriske senger i Helse Sør-Øst Utdanning, kompetanse og rekruttering Legespesialiteter og spesialistutdanning i geriatri Antall geriatere i Helse Sør-Øst Legespesialister og spesialistutdanning alderspsykiatri Antall alderspsykiatere i Helse Sør-Øst Andre faggrupper Forskning og stipendiatstillinger Samhandling - primærhelsetjenesten i en sammenhengende kjede Referanser VEDLEGG 1: Handlingsplan med tiltak Tiltak organisering RHF Tiltak kapasitet eldre, samt geriatrisk og alderspsykiatrisk tilbud Tiltak utdanning, kompetanse, rekruttering og forskning Tiltak finansiering Tiltak samhandling med primærhelsetjenesten for å sikre overganger

3 1 Innledning Tidligere Helse Sør og Helse Øst ferdigstilte to rapporter vedrørende spesialisthelsetjeneste til eldre, før sammenslåing i (se referanser). Rapportene har vært gjenstand for et omfattende og grundig arbeid og legges derfor til grunn for videre samordning i form av en handlingsplan for spesialisthelsetjeneste for eldre i Helse Sør-Øst. Spesialisthelsetjeneste for eldre har mange og sammensatte utfordringer. I handlingsplanen har en søkt å framheve det som er viktig. Handlingsplanen er et oppdatert dokument når det gjelder kunnskapsbasert behandling av den eldre pasienten. I tillegg er det foretatt kartlegging av situasjonen for tilbudet til eldre pr i regionen. Handlingsplanen har et tidsperspektiv fra 2010 til Tiltak er satt opp i prioritert rekkefølge og enkelte tiltak bør igangsettes allerede i løpet av I dette ligger det at spesialisthelsetjenesten for eldre i Helse Sør-Øst bør ha en opptrappingsplan i årene framover for å møte behovet for økte helsetjenester. I november 2008 kom Nasjonal strategi for spesialisthelsetjeneste for eldre fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det forventes fra departementets side at strategien, som er forankret i Nasjonal helseplan og St.meld. nr 25, iverksettes fra Mål i Nasjonal strategi er, sitat: å møte fremtidige utfordringer når det gjelder spesialisthelsetjenester for eldre på en helhetlig måte. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenestene fastslår at tjenester av god kvalitet er: - virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte, er tilgjengelige og rettferdig fordelt. Helse Sør-Østs visjon er: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi Nasjonale verdier Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF sine hovedoppgaver er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Oppgavene er definert gjennom oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. 3

4 1.1 Arbeidsgruppe Høsten 2008 ble det etablert en arbeids-/ ressursgruppe bestående av representanter fra de to tidligere prosjektgruppene i henholdsvis Helse Sør- og Øst, samt fra brukerutvalg, KS, kommunehelsetjenesten, konserntillitsvalgte og spesialrådgiver fra Helse Sør-Øst. NAVN TITTEL/YRKE ARBEIDSSTED Christine Furuholmen Samhandlingssjef Sykehuset Asker og Bærum HF Liv Gyda Axelsen prosjektleder Sørlandet Sykehus HF Torgeir Bruun Wyller avdelingsoverlege/ professor Geriatrisk avdeling Ullevål Universitetssykehus Kari Os Eskeland overlege Alderpsykiatrisk avdeling, Aker Sykehus HF Pål Friis klinikksjef, Medisinsk klinikk, Sørlandet sykehus HF Olaf Bakke overlege Alderspsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk avdeling, Sørlandet Sykehus HF Arendal Marit Nåvik ergoterapeut STHF, Alderspsykiatrisk forskningsnettverk PIV/ST Gro Johannessen spesialfysioterapeut Spesialsykehuset for rehabilitering, RH HF Hege Raastad Basmo kommuneoverlege Stange kommune Sigrid Askum konsulent KS John Gunnar Martinsen pensjonist Brukerutvalg Helse Sør-Øst Morten Falkenberg konserntillitsvalgt Helse Sør-Øst RHF Tone Enget Westbye leder av gruppen/ spesialrådgiver Helse Sør-Øst RHF 1.2 Mandat Det utarbeides en felles regional plan for spesialisthelsetjenesten for eldre En ny samordnet plan skal bygges opp etter mal av Nasjonal strategi En ny samordnet plan skal baseres på de to tidligere utarbeidede planer En ny samordnet plan skal i hovedsak være en handlingsplan med kortsiktige og langsiktige tiltak i prioritert rekkefølge. En ny samordnet plan skal settes i sammenheng med hovedstadsprosessen, samt andre aktuelle pågående prosesser i Helse Sør-Øst. 4

5 2 Sammendrag og anbefaling Det er dokumentert en betydelig økning i bruken av somatiske spesialisthelsetjenester i perioden for hele befolkningen (rapport Sintef 2006). Økningen er imidlertid sterkere for den eldste aldersgruppen (over 75 år). Veksten har vært sterkest innen områdene øyeblikkelig hjelp og rehabiliteringsopphold. Statistisk Sentralbyrå sine tall viser en sterk vekst i antall eldre fremover, spesielt fra 2015 til Den største veksten vil være blant de eldste, noe som i all hovedsak skyldes økende gjennomsnittlig levealder. Tallene for Helse Sør Øst, viser som de nasjonale tall en sterk økning i antall eldre. Så lenge sykdom opptrer hos ellers friske eldre, og antall eldre øker, vil utfordringen først og fremst knyttes til kapasitet. Fagområder som i særlig grad vil bli utfordret gjennom en økning i antall eldre, er onkologi, ortopedi, slagbehandling, øyesykdommer og øre-nesehalssykdommer, dialyse, intensivmedisin, palliativ medisin og psykisk helsevern.( kap.7) De største utfordringene er hvordan vi organiserer tjenestene for å gi bedre kvalitet til den eldre, som har flere kroniske lidelser og følgetilstander av tidligere sykdom og skade. Innleggelsesårsak er ikke nødvendigvis kompleks, men behandlingen vil ofte bli det, på grunn av multisykelighet, raskt funksjonstap og interaksjoner mellom sykdomsforandringer og fysiologiske aldersforandringer samt nødvendig bruk av mange ulike medisiner. Disse pasientene har behov for tverrfaglig behandlingsfokus, der en i tillegg til diagnose ser på funksjonsnivå og potensialet for rehabilitering. Et slikt behov imøtekommes i hovedsak av de geriatriske og alderspsykiatriske fagområdene, som derfor er viet særlig oppmerksomhet i planen. Primærhelsetjenesten vil oftest være involvert i behandling, rehabilitering og omsorg for denne pasientgruppen. Ordninger for et velfungerende samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er av særlig stor betydning. Det må legges til rette for konkrete tiltak som sikrer gjensidig kompetanseoverføring, og bedre kommunikasjon mellom forvaltningsnivåene. Det bør på nasjonalt nivå, kritisk vurderes hvorvidt finansieringsordningene er til hinder for et effektivt samarbeid. Geriatri- og alderspsykiatritilbudet i Helse Sør-Øst, må sees under ett i regionen, både generelt men også spesielt for det enkelte sykehusområdet. Helse Sør-Øst RHF har i den pågående hovedstadsprosessen slått fast; Vi skal sentralisere det vi må og desentralisere det vi kan, dette påvirker planen. Planen som her legges frem beskriver og begrunner kravet til endringer i spesialisthelsetjenesten, særlig i sykehusene, da for å kunne dekke de eldres fremtidige behov. Videre omtaler planen utviklingen i befolkningen mht alder og helse, situasjonen og aktivitetene i dagens tjenester, samt de fag og yrkesgrupper som står sentralt. Planen er først og fremst strategisk innrettet for å sikre en nødvendig utvikling, og den peker derfor på konkrete tiltak for de nærmeste årene. En del av tiltakene bør ikke kunne velges bort gjennom prioritering lokalt i Helseforetakene. Planen har et særskilt fokus på fagområdene geriatri og alderspsykiatri. 5

6 2.1 Anbefaling tiltak ) Det utarbeides en opptrappingsplan for Spesialisthelsetjeneste for eldre i Helse Sør- Øst Planen må inneholde konkrete tiltak for å styrke spesialisthelsetjenesten til eldre, både kvalitativt og kvantitativt. En opptrappingsplan skal beskrive tilstanden for eldre i 2020, ved at det årlig skal innfases tiltak som både omfatter omfordeling og ny finansiering av tiltak. 2) Opprettelse av en koordinatorstilling i Helse Sør-Øst, for å operasjonalisere innholdet i handlings- og opptrappingsplanen og bistå HFene i implementering av planene. 3) Alle sykehusområder skal innen 1.tertial 2010, ha en plan som omfatter: Etablering av akutt geriatrisk enhet egne senger og poliklinikk ved sykehusenheter som har indremedisinsk akuttfunksjon Etablering av enhet for alderspsykiatri med øremerkede senger og poliklinikk med ambulant tjeneste 4) Prioritere og opprette: Overlegehjemler innen geriatri. Utdanningsstillinger geriatri. (Jfr styresak Utdanning av geriatere i Helse Sør Øst i mai-09) Overlegehjemler innen alderspsykiatri. Utdanningsstillinger for leger i spesialisering i psykiatri ved alderspsykiatriske enheter Målrettede tiltak og kompetanseheving for sykepleiere og annet helsepersonell innenfor eldrebehandling. 5) Samhandling mellom primærhelsetjenesten og helseforetakene: Videreutvikle forpliktende samarbeidsavtaler med fokus på den eldre.. Samarbeide med primærhelsetjenesten om videreutvikling av forsterkede sykehjemsplasser, kortidsavdelinger, ambulante tjenester og rehabilitering. Sammen med primærhelsetjenesten skape et miljø for gjensidig kompetanseutveksling og opplæring. Utvikle gjensidige hospiteringsordninger 6

7 2.2 Risikovurdering Økning i antall eldre i befolkningen gir et kvantitativt og kvalitativt større behov innen spesialisthelsetjenesten.. Helse Sør-Øst med en stor andel av Norges befolkning som målgruppe, løper en stor risiko hvis ikke arbeidet med å møte eldrebølgen settes i system og påbegynnes i Når det gjelder kapasitet må den eldre pasient spesielt vurderes innen de fagområder som beskrives i kapittel 6. For akutt syke, er direkte innleggelse i geriatrisk enhet, ofte det beste faglige tilbudet. Manglende og varierende tilgjengelighet til alderspsykiatriske spesialisthelsetjenester og fravær av akuttgeriatriske enheter i sykehus med indremedisinsk akuttfunksjon, kan medføre at det beste faglige tilbudet ikke vil bli gitt. Dagens noe ujevne tilbud av alderspsykiatriske og geriatriske spesialisthelsetjenester medfører at denne pasientgruppen ikke får et likt tilbud. Dette kan være i utakt med Helse Sør-Østs vedtatte visjon om at det skal gis gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Behandling i akuttgeriatrisk enhet kan medføre færre liggedøgn, bedre ressursutnyttelse og kan i tillegg redusere og utsette behovet for plass på sykehjem. Fravær av slikt tilbud kan medføre økte samfunnsutgifter til langtids pleie og omsorg. 2.3 Konsekvensvurdering De økonomiske konsekvenser for gjennomføring av handlingsplan for Spesialisthelsetjeneste for eldre har ikke vært arbeidsgruppens mandat. Det legges til grunn at finansieringen av tiltak for gjennomføring av planens anbefalinger skjer ved omprioritering av ressurser i Helseforetakene. Gjennom arbeidet med planen har en sett at de økonomiske konsekvensene bør utredes parallelt med igangsetting av tiltakene i handlingsplanen, og Helse Sør-Øst bør gjøre en økonomisk realitets- og bevilgningsvurdering. Dilemmaet er at eldrebølgen kommer uansett om tiltak er satt i gang eller ikke. Handlingsplanen bør settes i verk for ikke å komme på etterskudd, noe som vil fordyre en fremtidig satsning. Det er nylig utarbeidet en rapport fra juni 2008 vedrørende Sykehuskostnader og eldre. (En rapport på oppdrag fra Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten (BUS) til Analysesenteret AS.) Rapporten viser en klar underfinansiering av medisinske tilstander især hos eldre. Det bør derfor vurderes en egen løsning for geriatri i ISF-systemet. 7

8 Bakgrunn for handlingsplanen 3 Nasjonal strategi for spesialisthelsetjeneste for eldre I november 2008 kom Nasjonal strategi for spesialisthelsetjeneste for eldre fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det forventes fra departementets side at strategien, som er forankret i Nasjonal helseplan og St.meld. nr 25, iverksettes fra Mål i Nasjonal strategi er, sitat: å møte fremtidige utfordringer når det gjelder spesialisthelsetjenester for eldre på en helhetlig måte. Nasjonal strategi for spesialisthelsetjeneste for eldre har seks fokusområder: - mestring av egen sykdom og funksjonssvikt - forebygging og helsefremmende tiltak - utvikling av helsetjenestetilbudet for eldre i sykehus og samhandling med kommunene - utdanning og rekruttering av nøkkelpersonell - forskning - gjennomgang av finansieringsordninger Strategien poengterer at veksten i antall eldre vil kreve en betydelig utvikling av tjenestetilbudet, og at tiden frem mot 2020 må benyttes aktivt for å møte de fremtidige behov. I denne handlingsplanen for Helse Sør-Øst er de seks fokusområder i Nasjonal strategi lagt til grunn. Dette er også i samsvar med Oppdragsdokumentet fra HOD. 4 Brukermedvirkning I det langsiktige planarbeidet i Helse Sør-Øst skal brukermedvirkning videreutvikles og integreres i planlegging og utføring av tjenester til den enkelte pasient. Brukermedvirkning i helseforetak er lovpålagt (helseforetaksloven 34). Pasientene skal involveres og gis reell innflytelse i egen sak, samt organisering og drift av tjenestene generelt. Å styrke brukeren er en bærebjelke i Nasjonal helseplan og i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring av sosial- og helsetjenesten. Pasientene må høres, deres kunnskap må anerkjennes og deres valg må ha betydning. Brukermedvirkning skal skje både på systemnivå, tjeneste/avdelingsnivå og individnivå. God kommunikasjon med pasient og pårørende er en vesentlig forutsetning for å ivareta god brukermedvirkning. For mange eldre pasienter medfører brukermedvirkning blant annet tar hensyn til sansetap, og hvordan nedsatt hukommelse påvirker hverdagslivet. 8

9 4.1 Brukernes mestring av egen sykdom og funksjonssvikt forebyggende og helsefremmende tiltak Styrking av eldres mestring av sykdom og funksjonssvikt kan bidra til økt livskvalitet og følelse av egenverd, redusere avhengighet og behov for helse- og omsorgstjenester. Tidlig rehabilitering er sentralt i behandlingen av syke eldre for å gjenvinne funksjonsevne og muligheten for mestring. Lærings- og mestringssentrene (LMS) har etter hvert en viktig rolle i koordinering og planlegging av pasientopplæringen i nært samarbeid med pasientorganisasjonene og helsepersonell. Her kan fagfolk og erfarne brukere samarbeide om å formidle kunnskap om hvordan det er å leve med sykdommen, og hva som kan gjøres for å mestre den. Likemannsarbeid er en viktig del av Lærings- og mestringssentrene, dvs. at brukere med lang og bred erfaring inne spesielle diagnoser, er medhjelpere for nye pasienter i samme situasjon, da sammen med profesjonelle. Det er viktig at det tilbudet LMS blir en del av et helhetlig tilbud til de eldre pasientene. Opplæring og veiledning for eldre pasienter og deres pårørende bør skje i nært samarbeid med kommunene. For den eldre befolkningen er den individrettede sekundærforebyggende arbeidet viktig. Dette må ta utgangspunkt i pasientens aktuelle sykdom, men også omfatte en helhetsvurdering av pasientenes helsetilstand og totale situasjon. Spesialisthelsetjenesten har et ansvar for å iverksette tiltak som kan hindre videreutvikling av pasientens sykdom, men også tiltak som kan hindre funksjonssvikt av andre årsaker. Slike årsaker kan være dårlig ernæring, reduksjon i sanseapparatet, uheldig legemiddelbruk og falltendenser. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet krever tett samarbeid med fastlege og pleie- og omsorgstjenesten. Kortere sykehusopphold gjør dette samarbeidet stadig viktigere. Forebyggende tiltak for eldre må også knyttes til skadeforebyggende tiltak ved selve sykehusoppholdet. Eldre pasienter er ikke sjeldent utsatt for fall og bruddskader, ernæringsvansker, forvirringstilstander og infeksjoner under sykehusopphold.. Dette kan føre til forlenget liggetid og re-innleggelser. Forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot eldre er oppgaver for både primær- og spesialisthelsetjenesten. 9

10 5 Demografi 5.1 Nasjonalt perspektiv Den demografiske utviklingen vil legge sterke føringer for hvilke tjenester som skal tilbys de eldre i årene fremover. I tillegg til økningen i antall eldre vil en rekke andre faktorer som utviklingen av sykdommer, helse, økonomi, levekår, politiske prioriteringer og liknende forhold være avgjørende. Fremskrivninger foretatt av Statistisk Sentralbyrå viser en sterk vekst i antall eldre fremover, og veksten er sterkere enn tidligere antatt. Den aller største veksten vil være blant de eldste eldre, noe som i all hovedsak forårsakes av økende gjennomsnittlig levealder år og eldre år år år Figur 1: Fremskrevet folkemengde over 75 år i Norge i perioden Antall eldre vil i årene frem til være rimelig stabilt. Det er i fra 2015 den forventede høye veksten vil starte. Hvis vi konsentrer oppmerksomheten mot 2020, viser fremskrivningene at det er i aldersgruppen år vi får den største økningen. Utviklingen mot år 2025 viser en fortsatt økning i den yngste aldersgruppen, samt en også betydelig vekst i aldersgruppen år. Fra 2025 og utover vil antall eldre fra 80 + stige betraktelig. Det er flere kvinner enn menn blant de eldre fordi forventet levealder er omtrent fem år lenger for kvinner i Norge. Kvinneandelen øker dermed naturlig i takt med økt alder, og SSBs analyser viser at det i 2006 er over tre ganger så mange kvinner som menn i aldersgruppen over 90 år. Helseproblemene blant eldre er dermed i stor grad eldre kvinners helseproblemer. 1 Helse og Sosialdirektoratet (2006). Ny Kraft til Eldre utkast til handlingsplan for styrking av spesialisthelsetjenesten 2 Statistisk Sentralbyrå (2006). Befolkningsfremskrivinger per august, alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) 10

11 5.2 Helse Sør-Øst Den demografiske utfordringen i Helse Sør Øst skiller seg ikke fra resten av landet, mht. sterk økning i antall eldre fremover, dog med en noe stabil situasjon frem mot Det kan imidlertid være lokale forskjeller mellom de enkelte fylker, for når topper inntreffer som skyldes inn og utflytting til fylket/kommunene. Reiseavstand til sykehus vil også påvirke organiseringen av tjenestene. ( jfr. rapporter fra tidligere Helse Sør og Øst, samt Statistisk Sentralbyrå) Vi har også liten kunnskap om hvilken utfordring eldre med innvandrerbakgrunn fra ikke vestlige land vil innebære for helsetjenestene. Andre utviklingstrekk i samfunnet som vil påvirke etterspørsel etter helsetjenester er endringene i familiestrukturene og bosettingsmønstre. Hovedbudskapet er at i forhold til utfordringene i befolkningssammensetningen har Helse Sør-Øst et handlings- og forandringsrom frem mot Her er det med andre ord mulig å bygge ut tjenestene og tenke kvantitet og kvalitet for en fremtidig godt tjenestetilbud. Figur 3 under viser fremskrevet folkemengde i Helse Sør-Øst. Utviklingstrekkene er som på landsbasis en sterk økning i antall eldre, med størst relativ økning i aldersgruppen over 75 år. Figur 2: Antall innbyggere i Helse Sør-Øst 2008 til 2025 Aldersgrupper år år år år Under 65 år

12 6 De eldre og spesialisthelsetjenesten Rapport fra Sintef (2006) konkluderer med at det har vært en betydelig økning i bruken av somatiske spesialisthelsetjenester i perioden for hele befolkningen. Økningen er imidlertid sterkere for den eldste aldersgruppen (over 75 år), til tross for at denne gruppens andel av totalbefolkningen har vært nesten uendret. Veksten har vært sterkest innenfor områdene øyeblikkelig hjelp og rehabiliteringsopphold. Det er flere årsaker til økningen. Eldre pasienter tilbys nå behandling de tidligere ikke fikk i spesialisthelsetjenesten. Flere eldre er ved god helse, samtidig som den teknologiske og medisinske utviklingen har ført til mer skånsomme behandlingsmetoder. Dette gjør at flere eldre kan nyttiggjøre seg av avansert medisinsk behandling. Eldres bruk av helsetjenester i psykisk helsevern er mindre godt belyst. I følge SAMDATA 2002 er 12 prosent av oppholdene ved psykiatriske sykehus og DPS knyttet til personer over 64 år. Figur 3: Opphold pr innbygger somatikk ( nasjonale tall) Sør-Øst Totalt Datakilde: Npr/ Samdata Bruk av sykehussenger varierer mellom de forskjellige helseregionene. Forskjellene kan ikke forklares ut fra aldersvariasjoner. Også innad i Helse Sør - Øst finnes store variasjoner Med utgangspunkt i tilgengelig dokumentasjon om sykehusbruk og den demografiske utviklingen, legges til grunn at: det er store regionale variasjoner i sykehusbruk målt både i antall innleggelser og liggetid for gruppen eldre, som ikke kan forklares ut i fra aldersvariasjon det er store variasjoner i eldres sykehusbruk innad i Helse Sør-Øst antall liggedøgn er høyest for eldre i hovedstadsregionen perioden fram mot 2015 gir betydelige muligheter for å forberede tjenesten med tanke på veksten i antall eldre ved omstilling og styrking av tjenestene psykiske lidelser forekommer hyppig hos eldre og det er et større behov for alderspsykiatriske tilbud enn dagens kapasitet 12

13 6.1 Den eldre pasienten Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer eldre som mennesker i alderen år og gamle som mennesker som er 75 år og eldre. Som gruppe lever eldre lenger med bedre helse enn tidligere. Sammensatte alvorlige plager og redusert selvhjulpenhet kommer senere i livet. Ny livsstil som medfører reising og fysiske aktiviteter som tidligere var typisk for yngre menneskers livsstil. Dette gir nye utfordringer for helse- og sosialtjenestene. Den generelle utviklingen med økt bruk av alkohol og rusmidler vil ha betydning for eldres helse i fremtiden. Samtidig er det større individuell variasjon i helse og funksjonsnivå hos eldre enn i resten av befolkningen. Sosial ulikhet i helse forsterkes i alderdommen. Dette innebærer en utfordring i dimensjonering og tilrettelegging av helsetjenester både i og utenfor spesialisthelsetjenesten. De fleste sykdommer opptrer i økende hyppighet med økende alder. Dette gjelder ikke minst de store folkesykdommene kreft og hjerte-karsykdommer. Fremtidens eldre vil ha en berettiget forventning om å bli tilbudt moderne og spesialisert behandling både med sikte på livsforlengelse, funksjonsforbedring og symptomlindring. En aldrende befolkning vil derfor medføre en generelt økt etterspørsel etter spesialisthelsetjenester. Vi er av den oppfatning at eldre som har en god helse i utgangspunktet, ivaretas av dagens organisering på en god måte, og det foregår i liten grad diskriminering på grunnlag av alder. Fremtidens økte etterspørsel i disse pasientgruppene kan møtes ved en generell kapasitetsøkning og/eller effektivisering i hovedsak innenfor dagens driftsmodell. Enkelte fagområder vil imidlertid møte ekstra store kapasitetsutfordringer fordi de behandler sykdommer med en særlig sterk aldersgradient. Dette gjelder fremfor alt onkologi inkludert palliativ medisin (pga. sterk økning i kreft hos gamle), ortopedisk kirurgi (pga. behov for kirurgisk behandling av slitasjeforandringer i skjelett og ledd samt osteoporotiske brudd), øyemedisin (på grunn av den sterke aldersgradienten i øyesykdommer som grå stær og senil makuladegenerasjon), øre-nese-halssykdommer (spesielt relatert til nedsatt hørsel), dialysebehandling og intensivbehandling. De gruppene av eldre som i særlig grad utfordrer helsetjenesten allerede i dag, og som vil representere de virkelig store utfordringene i fremtiden, er de som er preget av sammensatte, kroniske, somatiske og/eller psykiatriske helseproblemer. I stabil fase behandles disse pasientene ofte godt i primærhelsetjenesten forutsatt at det er gode samarbeidsrutiner og rutiner for kommunikasjon og kompetanseoverføring med sykehusene. Utfordringen er at disse pasientene også er preget av hyppige episoder av akutte sykdommer som forverring av eller i tillegg til de kroniske lidelsene. I disse fasene trenger de behandling i spesialisthelsetjenesten. Deres behov er ikke godt ivaretatt innenfor dagens tradisjonelle, organavgrensede spesialisthelsetjeneste, og kan ikke møtes bare ved en kapasitetsøkning innenfor det eksisterende systemet. De krever organisatoriske endringer for at tilbudet skal bli tilfredsstillende. I tillegg vil Helse Sør-Østs satsing på behandlingslinjer, kunne bidra til kvalitetssikre og legge til rette for behandlingen for disse pasientgruppene, ved at den eldre pasient vurderes inn i alle diagnosespesifikke pasientforløp som etableres ved HFene. Fagområdene alderspsykiatri og geriatri er særlig innrettet mot disse gruppenes behov, og derfor legger denne rapporten stor vekt på omtale av disse fagområdene. Psykiatriske sykdommer er jevnt fordelt i alle aldersgrupper med depresjoner, angstlidelser og alkoholmisbruk som de dominerende. Andre kroniske og svært sterkt hemmende lidelser er 13

14 psykosene og rusmiddelmisbruk. Ulike former for demens og annen svekkelse av hjernen forekommer meget sjelden før i 60-årene, deretter tiltar det gradvis til at omkring 30 % av 90- åringer har tydelig svekkelse av hukommelse. Kvalitet, trygghet og respekt er kjerneverdier i helsetjenestene. Dette skal kjennetegne måten vi organiserer tjenestene på og møte med den enkelte. Det krever at vi tar hensyn til at: eldre er mer utsatt for funksjonstap enn yngre det som er anstrengende og uforutsigbart for den unge pasienten, er enda mer belastende for den eldre eldre skal møte mer sykdom og plager med mindre ressurser 6.2 Pasienter med behov for sammensatte tjenester Om lag halvparten av eldre pasienter som blir akutt innlagt i sykehus har multisykdom, bruker mange legemidler, er preget av generell "skrøpelighet" og har et symptombilde som ofte er preget av generell funksjonssvikt. Mange har redusert mental kapasitet. De fleste av disse innlegges fordi de får en akutt, behandlingstrengende sykdom på toppen av sine kroniske helseplager Ved akutt sykdom utvikler disse pasientene ofte et sykdomsbilde kalt akutt funksjonssvikt. Akutt funksjonssvikt kjennetegnes av følgende fire hovedproblemer: Nyoppstått forvirring (delirium) og/eller forverring av demens Nyoppstått eller raskt forverret falltendens Nyoppstått eller raskt forverret urininkontinens Ernæringssvikt og dehydrering. Sykdomsbildet oppstår i hovedsak hos eldre pasienter som fra før av er kjennetegnet av mange kroniske sykdommer og som følge av dette et høyt legemiddelforbruk. Tilstanden er hos slike pasienter som regel utløst av en akutt, behandlingstrengende somatisk sykdom, og pasientene trenger i regelen behandling i sykehus. 6.3 Geriatri og geriatrisk arbeidsform Geriatri er det medisinsk fagområde som befatter seg med alderdommens medisin, og brukes både om en godkjent medisinsk spesialitet og som et tverrfaglig fagområde. Som medisinsk spesialitet er geriatri en subspesialitet innenfor indremedisin I klinisk praksis fokuserer geriatrien på utredning og behandling av komplekse helseproblemer hos eldre. Europeisk geriatri har i de senere årene beveget seg i retning akuttmedisin, og beskjeftiger seg særlig med akutt syke eldre som allerede fra før er preget av multisykdom og skrøpelighet. Geriatri som spesialitet med sin arbeidsform og tverrfaglighet er utviklet nettopp for å kunne hjelpe disse pasientene, hvor andre medisinske spesialiteter som er fokusert på ett organ eller ett sykdomsområde kommer til kort. Den geriatriske pasienten har øket sårbarhet og vanligvis omfattende og sammensatte helseproblemer og lever dessuten ofte i sine siste leveår. Geriatrisk metode kjennetegnes ved samtidig utredning, behandling og rehabilitering. Utredningen er systematisk, omfattende og tverrfaglig; den kartlegger forhold knyttet til helse, 14

15 funksjon, ressurser og sosiale forhold og danner grunnlag for en felles behandlingsplan i samarbeid med pasient, pårørende og primærhelsetjenesten. I behandlingen vektlegges tiltak som vedlikeholder/bedrer funksjon og livskvalitet og som har fokus på å unngå/forebygge komplikasjoner. Rehabilitering er en integrert del i behandlingen og rehabiliteringstankegangen preger all aktivitet rundt pasienten. 6.4 Alderspsykiatri og alderspsykiatrisk metode Alderspsykiatri er, i motsetning til geriatrien, ikke en formelt egen spesialitet, men et fordypningsområde innen faget psykiatri, innrettet hovedsakelig mot eldre menneskers behov, særlig med bakgrunn i nyoppståtte/nyoppdagede psykiske sykdommer. Alderspsykiatriske lidelser kjennetegnes ved at de opptrer første gang i en alder over 65 år, og at det foreligger en nær sammenheng mellom psykisk og somatisk sykdom, eller mellom psykiatrisk sykdom og biologiske, psykologiske eller sosiale aldringsfenomener. Avgrensningen aldersmessig er ikke absolutt. Det samme gjelder grensen mot allmennmedisin, geriatri og generell psykiatri. Kunnskap om samspillet mellom psykiatriske, somatiske og farmakologiske forhold hos eldre er spesifikke områder som gjør at det er behov for spesialisert kompetanse og større legeinnsats, enn i den generelle voksenpsykiatrien. Det er bred faglig enighet om at disse forholdene krever en tilnærming som er helt annerledes enn den man benytter i voksenpsykiatrien og ved de distriktspsykiatriske sentrene. Konklusjonen er at det derfor er et klart behov for egne alderspsykiatriske enheter. Den psykiatriske arbeidsform er preget av oppmerksomhet mot og kartlegging av de fleste sider av pasientens livssituasjon, personlighet, samt tidligere og nåværende psykisk og somatiske helse. I mange tilfeller samarbeides det med andre deler av behandlingsapparatet innen psykiatrien, men også med nevrologiske, geriatriske og medisinske enheter. Behandlingen vektlegger både medisinske og miljøterapeutiske tiltak og tilrettelegging. Som i geriatrien, legger alderspsykiatrien vekt på en tverrfaglig metode, og en viktig del av det alderspsykiatriske behandlingstilbudet innebærer indirekte pasientarbeid. Dette innbefatter undervisning, veiledning og et bredt samarbeid med primærhelsetjenesten. Samarbeid mellom ulike instanser og forvaltningsnivåer er en så integrert del av den alderspsykiatriske metoden at det må kunne hevdes at alderspsykiatrien kanskje er den delen av spesialisthelsetjenesten som i størst grad har etablert systematiserte samhandlingstiltak med primærhelsetjenesten. 15

16 6.5 Ikke-etniske norske eldre Helse Sør-Øst har en stor innvandrerbefolkning. Statistisk Sentralbyrås definisjon av innvandrere innebærer at mennesker som verken har foreldre eller besteforeldre som er født i Norge inkluderes i statistikken. Ikke etnisk norske eldre utfordrer vår tradisjonelle norske helsetjenesten både gjennom kulturuttrykk, religion og ritualer, språk, livsstil, livsløp og genetisk disposisjon. En av de største utfordringene innen dette feltet er mangel på kunnskap både om den faktiske helsetilstanden, årsaker til ulikheter og hvilke utfordringer som vil kunne forsterkes i alderdommen. I det store oversiktsbildet kan det finnes spesielle utfordringer i forhold til enkelte grupper. Den største utfordringen er likevel å se individet og ikke bare gruppen og at det er flere likheter enn forskjeller mellom mennesker med ulik etnisk opprinnelse og livsløp. Tilsvarende vil genetisk disposisjon for sykdom kunne variere for eksempel for nordmenn av asiatisk avstamming og andre. For noen som er født i utlandet og siden har kommet til Norge, kan oppvekstvilkår og miljøpåvirkning også gi et annet grunnlag for helseproblemer enn for mennesker født og oppvokst i Norge. I en doktoravhandling fant Bernadette Kumar (2006) at menn fra Pakistan som bor i Norge har 41 % risiko for å utvikle hjerte-karsykdommer, mens etnisk norske menn har 23 % risiko. Menn fra Sri Lanka har i denne undersøkelsen lavest risiko (14 %). Undersøkelser påpeker store variasjoner i selvopplevd helse. I hele befolkningen finner vi at dårlig helse henger sammen med lav utdanning, høy alder og lav inntekt. Det ser også ut som disse variablene slår sterkere ut for kvinner enn for menn. I rapporten Levekår på vandring, Levekår og marginalisering i Oslo (FAFO 2007) fremgår det at eldre innvandrerkvinner har de største helseplagene, men at det er store variasjoner avhengig av opprinnelsesland. Det er også sammenheng mellom helseproblem og yrkesaktivitet. Funnene tyder også på at alder påvirker egenvurdert helse sterkere for eldre innvandrere enn for resten av befolkningen 16

17 7 Dokumentert behandling En oversikt over systematisk utprøvde modeller og effekt av geriatrisk intervensjon finnes i Ny kraft til eldre (Statusbeskrivelse for norsk geriatri) og Rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter nr , Effekt av geriatriske tiltak til eldre pasienter innlagt i sykehus. Rask og presis diagnostikk, med best mulig behandling av alle tilstander samtidig, har dokumentert god effekt for den eldre pasient. En kritisk gjennomgang av legemidler, samt vurdering av ernæringssituasjonen er en del av behandlingen som virker. Tverrfaglig samarbeid koordinert av geriater, tidlig planlegging av utskrivningen og bevissthet om umiddelbar rehabilitering og mobilisering i et systematisk samarbeid med pårørende og primærhelsetjenesten, gir gode resultater i behandlingsøyemed. Modellen forutsetter dedikerte geriatriske senger i et geografisk definert område, direkte overføring av aktuelle pasienter fra akuttmottak uten forsinkende mellomledd, og et godt koordinert tverrfaglig team ledet av spesialist i geriatri. Siden akutt syke gamle har et stort spekter av underliggende lidelser, benytter akuttgeriatriske enheter relativt mye supplerende undersøkelser og konsulenthjelp fra andre spesialiteter. De må derfor etableres i fullverdige sykehus med enkel tilgang på bildediagnostikk og laboratorier, spesialister i andre indremedisinske fag, kirurgi og anestesi, samt overvåkningsavdeling. Demenssykdommene øker sterkt med økende alder og er den viktigste årsaken til behov for sykehjemsplass. Det er flere ganger vist at det diagnostiske tilbudet til personer med demens i Norge er utilfredsstillende. Demensutredning foregår i det alt vesentlige poliklinisk, og er en sentral oppgave både for de alderspsykiatriske og geriatriske fagmiljøene. Storparten av demensdiagnostikken bør foregå i primærhelsetjenesten, men kompetanse om demensdiagnostikk må i tillegg finnes i spesialisthelsetjenesten. Fastlegene må kunne henvise pasienter der diagnosen er usikker, der det er mistanke om spesielle demensformer, og det er behov for rådgivning i forhold til psykiske symptomer og atferdsforstyrrelser. Geriatriske, alderspsykiatriske og nevrologiske sykehuspoliklinikker gir i dag tilbud om demensutredning, noe ulikt fra sykehus til sykehus. I tillegg til dette er arbeidsgruppen av den formening at det i Helse Sør-Øst bør finnes et senter for demensutredning på tredjelinjenivå for "second opnion" på spesielle tilfeller, utvikling av diagnostiske metoder og behandlingsutprøving. Et slikt senter bør være tverrfaglig bemannet (nevrologi, psykiatri og geriatri), ha høy kompetanse i utførelse og fortolkning av kognitive tester, drive aktiv demensforskning, og ha god tilgang til supplerende diagnostiske metoder som spinalvæskeundersøkelser og avanserte nevroradiologiske metoder. Ambulerende virksomhet/utskrivningsteam som oppfølging etter sykdomsinnleggelse er godt dokumentert nyttemessig for slagpasienter. Det samme synes å gjelde for geriatriske pasienter (Mesteig 2003). Teamet må være tett koordinert med primærhelsetjenesten. Akuttgeriatrisk enhet. For akutt intervensjon er det dokumentert effekter av et geriatrisk spesialtilbud (Saltvedt et.al.2002; 2004, Kunnskapssenteret 2006). Forskning av høy kvalitet har entydig vist at akutt syke, skrøpelige gamle som innlegges i geriatriske enheter har større sjanse til å overleve og oppnår et høyere funksjonsnivå enn om de innlegges i andre indremedisinske sengeposter. Geriatriske team som bistår andre sykehusavdelinger og gir råd om inneliggende geriatriske pasienter, har derimot ingen effekt. Når den eldre pasient trenger rask behandling for et spesifikt, akutt medisinsk problem skal imidlertid ikke alder medføre at 17

18 pasienten ikke først får direkte tilgang til den mest egnede behandlingslinjen for den spesifikke tilstanden på lik linje med yngre pasienter. Av de nevnte tjenestemodellene er det den akuttgeriatriske enheten som i klart størst grad kombinerer sterk evidens for effekt med et stort potensial til å komme store pasientgrupper til gode. Etablering av slike enheter må derfor prioriteres høyt. Bruddenhet for eldre: Erfaringer fra flere sykehus, i blant annet ved Diakonhjemmet sykehus i vår egen region, tyder på at det gir gode resultater når det etableres egne enheter for eldre med brudd som en del av den øvrige geriatriske virksomheten (Lundstrøm et. al 1998). Bruddenhet for eldre har også et stort potensial fra et folkehelseperspektiv, men er foreløpig mindre evidensbasert enn akuttgeriatriske enheter. Det er viktig å vinne erfaring med ulike modeller for samarbeid mellom geriatri og ortopedi omkring behandling av eldre med brudd (særlig hoftebrudd), og å evaluere slike modeller vitenskapelig. Forsterket korttidsavdeling i sykehjem. Den beste dokumentasjonen er fra Søbstad sykehjem i Trondheim. En slik avdeling forutsetter en diagnostisk avklaring og stabilisering fra sykehusets side, kompetanse i sykehjemmet (lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut) og tydelig rehabiliteringsfokus. Tilbudet gis til pasienter som vurderes til å ha mulighet for å komme hjem med forsterket rehabiliteringsinnsats. 8 Akuttgeriatrisk og alderspsykiatrisk behandlingstilbud Geriatrisk og alderspsykiatrisk virksomhet må være styrt av følgende grunnleggende prinsipper: Samspillet med pasient/pårørende og primærhelsetjenesten skal forgå med kontinuitet, tilgjengelighet og tilstrekkelig kompetanse. Virksomheten skal være oppgavestyrt, dvs. innrettet for på beste og mest effektive måte møte befolkningens og enkeltpasientens behov. Pasientene skal gis hjelp på lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinisippet). 8.1 Akuttgeriatri/ geriatriske enheter Utviklingen innen medisinens ulike fagområder vil påvirke bruken av helsetjenester. Et flertall av de indremedisinske fagområdene har forskjøvet tyngdepunktet av sin virksomhet mot høyteknologiske prosedyrer (utblokking av årer i hjertet, endoskopiske prosedyrer i tarmen etc). Slike prosedyrer er ofte svært effektive og nyttige, også for eldre pasienter, og egner seg i mange tilfeller for poliklinisk virksomhet eller dagbehandling. Den store gruppen av eldre pasienter vil derfor kunne benytte seg av denne typen helsetjenester på lik linje med den øvrige befolkningen. De pasientene der en slik høyteknologisk prosedyre ikke kan benyttes, eller ikke er tilstrekkelig for å gjenvinne helse og funksjon, vil i stor grad være preget av høy alder, 18

19 multisykelighet, polyfarmasi, kognitive problemer og sviktende selvhjelpsevne. De vil altså i stor grad ha den geriatriske pasientens kjennetegn, og disse pasientene vil økende grad være de som etterspør en indremedisinsk sykehusseng. Indremedisin som "sengefag" vil derfor i økende grad bli preget av geriatri, noe som bør få konsekvenser for fordelingen av senger mellom de indremedisinske fagene. Forskning tyder på at % av akuttinnleggelsene i indremedisinske avdelinger i hovedsak skyldes geriatriske problemstillinger. Disse pasientene trenger gjennomgående noe lengre liggetid enn ikke-geriatriske pasienter pga. helseproblemets kompleksitet. Gruppen antar derfor at de geriatriske pasientene opptar drøyt en tredjedel av sengene. Fordeling av indremedisinske lokalsykehussenger i regionen bør skje med dette utgangspunktet. 8.2 Antall geriatriske akuttsenger i Helse Sør-Øst Tabellen nedenfor angir hvor mange geriatriske akuttsenger de enkelte sykehusene i Helse Sør-Øst angir å ha i drift. Dette omfatter kun senger for akutt generell geriatri, ikke slagsenger eller rene rehabiliteringssenger. Tabell 1: Sykehus med akuttfunksjon Akutt geriatriske senger Sørlandet Sykehus HF Kristiansand 8 Sørlandet Sykehus HF Flekkefjord 0 Sørlandet Sykehus HF Arendal 8 Sykehuset Telemark HF Porsgrunn 0 Sykehuset Telemark HF Skien 22 Sykehuset i Vestfold HF 15 Sykehuset Buskerud HF 0 Blefjell Sykehus HF 0 Ringerike Sykehus HF 0 Sykehuset Asker og Bærum HF 6 Sykehuset Østfold HF Moss 9 Sykehuset Østfold HF Fredrikstad 0 Diakonhjemmet 15 Lovisenberg 16 Aker Universitetssykehus 28 Ullevål Universitetssykehus HF 20 A-HUS HF 0 Sykehuset Innlandet HF Gjøvik 7 Sykehuset Innlandet HF Lillehammer 6 Sykehuset Innlandet HF Hamar 0 SUM 160 Som man ser varierer tilbudet betydelig, og ikke alle sykehus har geriatriske akuttsenger pr De enhetene som har klart å etablere seg som levedyktige og oppnådd en faglig konsolidering og ekspansjon, har gjennomgående et tilbud på geriatriske akuttsenger per innbyggere i opptaksområdet. 19

20 8.3 Alderspsykiatriske enheter Alderspsykiatrisk enhet knyttet til psykiatriske avdelinger eller i noen tilfeller DPS må finnes ved alle foretak med akuttfunksjon. Det overlates til det enkelte helseforetak å organisere tilbudet innen egen organisasjon. Alderspsykiatriske pasienter har i stor utstrekning kombinasjoner av somatisk og psykiatrisk sykelighet. Organisatorisk og fysisk nærhet til det somatiske sykehuset er derfor vesentlig for å kunne gi den enkelte pasienten hensiktsmessig undersøkelse og behandling og utvikle det alderspsykiatriske fagmiljøet Alderspsykiatriske avdelinger må ha en viss størrelse for å kunne ta vare på og utvikle fagets egenart. Samtidig krever gode alderspsykiatriske tjenester en viss nærhet til pasientens hjemkommune. Innenfor den psykiatriske spesialisthelsetjenesten vil kompleksiteten og alvorlighetsgraden av pasientens psykiske sykdom, avgjøre om pasienten skal behandles ved en alderspsykiatrisk avdeling, eller om han/hun kan behandles tilfredsstillende på et DPS. Psykiatrisk spesialisthelsetjeneste til voksne er nå i 2008 delt organisatorisk i to deler: Distriktspsykiatriske sentre (DPS) med poliklinikk, sengeposter (såkalte døgnposter), akutt ambulant team m.v. DPS har nært samarbeid med kommunehelsetjenesten. Lokaliseringen kan være ved et sykehus eller desentralisert. Eldre pasienter skal på lik linje med andre aldersgrupper kunne bruke DPSene. Psykiatriske avdelinger (tidligere sentralsykehusfunksjon) med sengeposter for ø-hjelp og akutte tilstander, intermediærposter, spesialiserte sengeposter av ulike typer, blant annet alderspsykiatri og spesialiserte poliklinikker og ambulante tjenester. Organiseringen, funksjoner og skillet mht oppgaver mellom DPS og Psykiatrisk avdeling vil kunne variere noe fra sykehusområde til sykehusområde. Alderspsykiatrisk funksjon er noen steder organisert som egen avdeling, andre steder som delfunksjon av den generelle voksenpsykiatrien på et sykehus. Avgrensingen av oppgavene varierer også. Avhengig av hvilken løsning og oppgavefordeling som foreligger eller velges for videre utvikling innen det enkelte helseforetak, kan alderspsykiatrisk tjeneste dimensjoneres smal med få høyspesialiserte senger og høy grad av spesialisering eller bredere der de fleste eldre pasienter får hjelp innen alderspsykiatrien. Ved den første løsningen forutsettes et nært samarbeid med vanlige psykiatriske akutt- og intermediærposter. For å møte behovet for plasser innen alderspsykiatri må antall senger i subakutte avdelinger vurderes, samt mottakssituasjonen i DPS. Behovet for alderspsykiatriske sengeplasser bør videre sees i sammenheng med ambulante og polikliniske tjenester. 20

21 8.4 Antall alderspsykiatriske senger i Helse Sør-Øst Tabellen nedenfor angir hvor mange alderspsykiatriske senger de enkelte sykehusene i Helse Sør-Øst angir å ha i drift pr Tabell 2: Antall alderspsykiatriske senger Sørlandet Sykehus HF Kristiansand 11 Sørlandet Sykehus HF Arendal 0 Sykehuset Telemark HF Skien (ikke Porsgrunn) 15 Psykiatrien i Vestfold HF 6 Sykehuset Buskerud HF 10 Blefjelll Sykhus HF 0 Ringerike Sykehus HF 0 Sykehuset Asker og Bærum HF 16 Sykehuset Østfold HF (Veum) 11 Diakonhjemmet 40 Lovisenberg 0 Aker Universitetssykehus HF 24 Ullevål Universitetssykehus HF 27 A-HUS, Lørenskog 14 Sykehuset Innlandet HF Gjøvik(Reinsvoll) 14 Sykehuset Innlandet HF Hamar ( Sannerud) 20 SUM 208 Det skal finnes alderspsykiatriske avdelinger i hvert sykehusområde, tilpasset folketall og geografi. En passende størrelse på et opptaksområde vil være et område med en befolkning med mennesker over 65 år, dvs. en total befolkning på ca innbyggere. Antall sykehussenger på en alderspsykiatrisk avdeling bør ved bred løsning ligge mellom 1,0 1,5 pr eldre over 65 år i et opptaksområde. Ved smal modell kan sengetallet hensiktsmessig ligge omkring 0.3 seng pr 1000 innbyggere over 65 år, svarende til omkring 10 senger i et område med totalbefolkning

22 9 Utdanning, kompetanse og rekruttering En styrking av spesialisthelsetjenesten for eldre omfatter alle deler av spesialisthelsetjenesten, ikke bare fagene geriatri og alderspsykiatri. Likevel er personell med spesialkompetanse i disse to fagområdene helt nødvendige i flere av de evidensbaserte organisasjonsmodellene som anbefales. Dette gjelder fremfor alt sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger. Siden spesialisering av leger er mest tidkrevende, og rekruttering av leger de senere år har vært en begrensning når det gjelder utvikling av geriatriske tilbud, vies denne gruppen spesiell oppmerksomhet her. Det påpekes videre at alderspsykiatrien er underdimensjonert og at anbefalingene krever en økning av fagfolk uavhengig av den forventede økningen i antall eldre. Ved siden av bedret grunnutdanning og et tilstrekkelig antall spesialister er intern veiledning og undervisning viktige tiltak. Anledning til å delta i kurs, fagmøter med videre er viktig for å sikre oppdatert kompetanse, i tillegg til at dette bidrar til å sikre rekruttering til tjenestene. Kommunene disponerer store personalressurser, og videreutdanning og vedlikehold av kompetanse hos helsepersonell som jobber med eldre har stor betydning for å styrke kvaliteten på tjenestene. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for kompetanseoverføring i form av veiledning, kurs og tilrettelegging av hospitering. Rekruttering forutsetter systematisk oppbygging og utvikling av et fagmiljø. Konkret betyr dette satsning og synliggjøring gjennom budsjett og organisasjon i form av ledige stillinger, utfordrende arbeidsoppgaver, rimelige arbeidsforhold, tilrettelegging for fagutøvelse og fagutvikling med vekt på at den geriatriske og den alderspsykiatriske metode skal være selvsagte deler av spesialisthelsetjenesten for de aktuelle pasientgruppene. Utvikling av grunnutdannelsen for leger, psykologer og høyskoleutdannede er parallelle tiltak. Både i geriatri og alderspsykiatri er utviklingen av selvstendige, øremerkede enheter ved sykehusene vesentlig. I den psykiatriske helsetjenesten vil den samlede utvikling innen feltet med kvantitativ og kvalitativ vekst, gi økende muligheter for rekruttering av nøkkelpersonell fra ansatte innen andre funksjoner. Videre er det behovet for forbedringskompetanse inn i organisasjonene. Dette er spesielt fremhevet i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring kap.7: For å skape endring og vite at endringer er forbedringer, kreves forbedringskunnskap. Forbedringskompetanse inkluderer kunnskap om inter-organisatorisk ledelse av prosesser som skal utvikle samarbeid på tvers av avdelinger, spesialiteter, budsjettgrenser og tjenestenivåer. Denne type kunnskap består av kunnskap om prosess og system, kunnskap om variasjon og måling, kunnskap om arbeids- og endringspsykologi og erfaringskunnskap. 22

23 9.1 Legespesialiteter og spesialistutdanning i geriatri For å kunne gi et evidensbasert, effektivt og likeverdig tilbud til akuttinnlagte pasienter med geriatriske problemstillinger (kap.8 ), trengs flere legespesialister i geriatri. Økning i antall geriatere er også en av satsningene i Oppdragsdokumentet fra HOD Det tar minst 6 år fra en lege er ferdig med turnustjenesten til personen kan være ferdig geriater. For å bli ferdig geriater trenger man ett år ved en gruppe 1-avdeling i geriatri. Dette er avdelinger som oppfyller spesielle krav både klinisk og akademisk, og som derfor kvalitetssikrer spesialistutdannelsen. I Helse Sør-Øst er det Ullevål, Aker, Diakonhjemmet og Sykehuset Asker og Bærum som er gruppe 1-avdelinger i geriatri. De øvrige avdelingene som er godkjente utdanningssteder er da gruppe 2-avdelinger. Man kan altså ikke gjennomføre hele spesialiseringen i geriatri ved en gruppe 2-avdeling. Fra 2000 og frem til september 2006 er det blitt godkjent 31 nye spesialister i geriatri i Norge, eller i underkant av fem nye spesialister per år. Utdanningskapasiteten må av den grunn økes kraftig i løpet av kommende 10-årsperiode. ( se vedlegg 1) Med bakgrunn i Oppdragsdokumentet fra HOD 2009 har regionene gjennomført arbeid knyttet til rekruttering og utdanning av geriatere. Følgende punkter har vært belyst: Gjennomgå status i hvert RHF Kartlegge antall utdanningsstillinger Gi en vurdering av tiltak/antall stillinger som skal til for å oppfylle oppdragsdokumentet krav Det er utarbeidet en rapport fra dette arbeidet og det legges fram egen sak til styret i Helse Sør Øst om utdanning av geriatere i regionen. 9.2 Antall geriatere i Helse Sør-Øst Det er foretatt en kartlegging av antall spesialister i geriatri i Helse Sør-Øst, samt forventet tilvekst og avgang de neste fem årene. Hovedkonklusjonene i kartleggingen er: Rekrutteringen av leger med intensjon om spesialisering i geriatri er i klar oppgang, men på grunn av den lange spesialiseringstiden vil det ta tid før dette kan avleses i statistikken over nye spesialister. De første 2-3 årene vil tilskuddet av nye spesialister bare så vidt balansere forventet avgang, men deretter vil det komme en reell tilvekst. Rekrutteringen av geriatere, og interessen for faget, varierer påfallende sterkt mellom de enkelte HF i regionen. Nasjonalt Råds (NR) tall er beheftet med tildels betydelige feil (tabell 3) I NR er det angitt utdanningsstillinger i geriatri ved sykehus som for tiden ikke tilbyr utdanning i geriatri (f. eks. Sykehuset Telemark), men ikke ved sykehus som kunne vært gode utdanningsinstitusjoner (f.eks. Sykehuset Vestfold). Det synes som tre nødvendige faktorer alle må være til stede for å få etablert et levedyktig geriatrisk fagmiljø, nemlig støtte i sykehusledelsen, støtte i sykehusets 23