SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015
|
|
- Lillian Enger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET Søknadsfrist 1. september 2015 For å sikre en effektiv vurderingsprosess, ber vi om at institusjonene varsler innsending av søknader senest 15. juni Dette gjøres per epost til Eposten trenger kun inneholde institusjonens navn, tiltakets navn og tema og eventuelt fagfelt. Merk eposten med «Utdanningskvalitetsprisen 2015». Kun søknader som er varslet innen 15. juni og som følger søknadsskjemaet vil bli behandlet. Institusjon: Handelshøyskolen BI Prosjektets tittel: BI2020 Pilotprogram Søknaden skal bestå av tre deler: A. Oversendelsesbrev som er underskrevet av institusjonens ledelse For institusjoner som sender flere søknader er det nok med ett felles oversendelsesbrev. B. Omtale av søknadsprosjektet på søknadsskjemaet Omtalen skal følge malen nedenfor. Omtalen kan ikke overskride sju sider. Institusjoner som sender søknad på flere prosjekter fyller ut ett skjema for hvert prosjekt. C. Vedlegg Søknaden skal kunne leses uavhengig av vedlegg. Antall vedlegg og omfanget av disse må begrenses til det som vurderes som helt nødvendig for søknaden, og ikke overskride ti sider. Vedlegg i form av CD-er, DVD-er, annet filmatisk materiale og utskrifter fra allment tilgjengelige nettsider, må unngås. Søknaden sendes kun elektronisk. Epostadressen er postmottak@nokut.no. Merk eposten med «Utdanningskvalitetsprisen 2015».
2 OMTALE AV SØKNADSPROSJEKTET Prosjektets tittel: BI2020 Pilotprogram Institusjon: Handelshøyskolen BI Prosjektansvarlige: Seniorrådgiver Inger Carin Erikson og direktør Anne Swanberg, LearningLab Hvis søknaden er vinneren av prisen, vil institusjonens ledelse og prosjektets kontaktperson bli informert. Institusjonens ledelse: Inge Jan Henjesand, rektor Tlf.: Prosjektkontakt: Inger Carin Erikson, seniorrådgiver Tlf.: Oppsummering av søknaden: Handelshøyskolen BI har over en treårsperiode ( ) jobbet systematisk med hvordan fagansatte og studenter kan ta i bruk ny teknologi for bedre å støtte læring og samtidig møte den nye digitale hverdagen vi lever i. Hovedaktiviteten i dette arbeidet har vært innovasjonsprogrammet «BI2020 Pilotprogram» som har gitt finansiell, teknisk og pedagogisk støtte til en portefølje på 70 piloter initiert av fagansatte over en tre-årsperiode. Pilotprogrammets formål har vært å gi fagansatte erfaring med å bruke digitale verktøy i egen undervisningspraksis, og på den måten heve den pedagogisk digitale kompetansen og utvikle nye måter å undervise og lære på. Alle fagansatte har vært invitert til å levere søknader om midler for å gjennomføre egne pilotideer. En programkomite bestående av representanter fra BIs faglige og administrative ledelse (instituttledere, deaner og konserndirektører) har besluttet hvilke piloter som skulle få støtte. Rundt 100 faglige har vært involvert i programmet og pilotresultatene har gitt viktig læring til den enkelte faglige, samtidig som BI som utdanningsinstitusjon har hatt fokus på å overføre individenes erfaring og nye kunnskap til organisasjonen. På denne måten har hver enkelt pilot bidratt til at BI som organisasjon har lært. Pilotene varierer i omfang og innhold, - og i grad av betydningsfulle resultater. Pilotprogrammet har hatt rom for å prøve og feile, og å prøve og lykkes. Alle piloter har eller skal rapportere på erfaringene uansett utfall. Vi har hele veien vært opptatt av at kompetanse også utvikles når noe viser seg å ikke gi resultater som forventet. En viktig side ved pilotprogrammet har vært å identifisere organisatoriske «hemmere» og «fremmere» for nye undervisningsformer og bruk av digitale verktøy. Pilotene har derfor vært viktige og relevante for å bygge kunnskap rundt formelle sider som opphavsrett, pliktavregning og honorering, men også støttefunksjoner på 2
3 teknologi, pedagogikk og læringsorganisering. Mange piloter har hatt resultater som har vært relevante å implementere på BI. Implementeringsarbeidet startet våren 2015 med tre prosjekter; omvendt undervisning i store klasser på tvers av campus, blended learning-modeller for etterog videreutdanningsmarkedet og tilgjengeliggjøring av nettkurs for campusstudenter. Pilotprogrammet BI2020 har vært og er en viktig endringsagent for BI, slik at BI kan fortsette å være en viktig utdanningsaktør også når læring skjer i en digital tid. Pilotprogrammet vil avsluttes i Generelt om søknadsprosjektet: Bakgrunn/begrunnelse Handelshøyskolen BI ønsker å dele våre positive erfaringer med «BI2020 Pilotprogram». Programmet har vist seg å være en viktig endringsagent i arbeidet med læring i en digital tid og de store endringene høyere utdanning står overfor. Vi har stilt oss spørsmålet om hvordan innovasjon kan bidra til økt kvalitet i utdanningen og erfarer at systematisk innovasjon bygger opp under kompetanseutvikling som igjen bidrar til å utvikle kvaliteten i BIs undervisning. Pilotprogrammet er en direkte oppfølger fra tiltaksplanen som ble laget som del av prosjektet «BI2020 Hvordan lærer vi?» (Vedlegg 2). I mandatet til prosjektet står det «BI2020 skal gjøre BI i stand til å starte det konkrete arbeidet med å posisjonere BI som en innovativ og foretrukken aktør i sin leveranse av undervisning, dvs. formidling av forskningsbasert kunnskap og tilrettelegging for læring og kunnskapsutvikling hos studenter, bla gjennom å utnytte tilgjengelig teknologi.» Sammen med investeringer i teknologi til undervisning og læring, og digital eksamen er Pilotprogrammet en sentral aktivitet for å utvikle kompetanse hos fagansatte, støtteapparat og organisasjon. Formålet med programmet er å involvere ansatte i arbeidet med å møte en undervisningshverdag som utnytter teknologi til å fremme læring, både dypere læring og akselerert læring, slik at BI fremstår som et attraktivt alternativ i utdanningsmarkedet. Pilotprogrammet bruker organisasjonslæring som redskap for endring. I det opprinnelige programmandatet stod det at Pilotprogrammet skulle bestå av på forhånd definerte piloter (av støtteapparat og ledelse) som de fagansatte så skulle involveres i. Dette forslaget ble forkastet til fordel for at de fagansatte selv skulle få komme opp med ideer til piloter. Dette tror vi i ettertid har vært en suksessfaktor for programmet. Mål Få erfaringer og øke kompetanse på individ- og organisasjonsnivå Utvikle og prøve ut nye undervisningsmodeller Utvikle og prøve ut nye forretningsmodeller I tillegg til at pilotene skale gi økt kompetanse, så er intensjonen å få testet ut både nye forretningsmodeller og nye undervisningskonsepter. Dette skal gi resultater og ny innsikt, slik at det er mulig for BIs ledelse å ta beslutninger om veien videre for BI. Vi er nå i gang med tre implementeringsprosjekter, parallelt med at pilotprogrammet fremdeles løper. Disse er initiert av prorektor for studier og programmer. Dette viser at beslutningsmodellen (se illustrasjon) og måten å hente ut gevinster av pilotprogrammet, virker. 3
4 Spesielt om søknadsprosjektet Organisering Prorektor Studier og programmer Dag Morten Dalen er organisatorisk eier av Pilotprogrammet. Han tok også initiativ til å starte implementering av pilotresultater fra og med Programkomiteen har behandlet og bevilget midler til piloter gjennom tre søkeperioder. Komiteen er ledet av konserndirektør Jens Petter Tøndel. Sammen med han sitter: Instituttleder Gillian Warner Søderholm, Dean Bachelor Jon Erik Svendsen (ansvarlig for studiekvalitet for alle heltidsbachelorprogrammer), Dean Master of Science Janicke Rasmussen (ansvarlig for studiekvalitet for alle heltidsmasterprogrammer), konserndirektør Lise Hammergren, Direktør LearningLab Anne Swanberg og seniorrådgiver Inger Carin Erikson (sekretær). LearningLab BIs kompetansesenter for undervisning,læring og IKT koordinerer programmet og tilbyr teknisk og pedagogisk støtte. Seniorrådgiver Inger Carin Erikson er koordinator og bruker ca 25% av sin stilling til administrasjon (søknadsbehandling, søkeveiledning, papirer til programkomiteen, budsjetter, pilot, websider, nyhetssaker mm). Støtteapparatet i LearningLab består av videoteam, ITsupport og pedagogiske rådgivere. Denne tverrfaglige kompetansen er avgjørende for å støtte så mange ulike piloter. Den enkelte pilotsøker(e): Alle som får tildelt midler er prosjektledere for egne piloter og må selv be om støtte til teknisk, pedagogisk eller organisatorisk gjennomføring. Andre involverte aktører: Instituttadministrasjonen (budsjetter, timeføring), Økonomi (regnskap), Facility (utvikling av undervisningsrom), BI Nettstudier/EVU (kompetanse på blended learning og nettundervisning og er/har vært prosjektledere for 16 piloter) Studentene har deltatt med ideer til piloter i forbindelse med utlysningen i Flere piloter har engasjert studentassistenter til ulikt pilotarbeid og i noen piloter har studentene deltatt som produsenter av video. Iverksetting Pilotprogrammet ble besluttet iverksatt av BIs ledelse som resultat av prosjektet «BI2020 Hvordan lærer vi?». 3 millioner kroner ble utlyst i hhv 2013 og 2014 og 1,5 million i 2015 (Vedlegg 3). Invitasjon ble distribuert alle faglige i mars 2013 med frist for å søke i mai samme år. Sammen med invitasjonen fikk de rapporten «BI2020 Hvordan lærer vi?». Det var oppstart av 35 piloter høsten Hver pilot fikk 4
5 utbetalt 40% ved oppstart og 60 % ved avslutning. Pilotmidlene går i all hovedsak til timer til faglige og studentassistenter disse har knyttet til seg. Et fåtall av pilotene har kjøpt lisenser og noe teknisk utstyr. LearningLabs timer inn i programmet har gått fra det ordinære driftsbudsjettet, og er ikke finansiert over pilotprogrammet. Dette har vært et viktig prinsipp. Gjennomføring Invitasjon til å søke midler har vært utlyst i februar/mars i hhv 2013, 2014, og I forbindelse med invitasjonene har det vært arrangert søkeseminar med hjelp til å forme søknader og diskutere muligheter, begrensninger og løsninger. Programkomiteen har besluttet fokus hvert år, men kriteriene har vært vide, da komiteen ønsket å favne mange ideer. Til sammen 70 piloter er tildelt midler (Vedlegg 1). Høsten 2013 ble de 35 pilotene delt inn i mindre grupper som hadde felles pilotinteresser da vi ønsket erfaringsdeling og læring (en «communitytankegang») mellom pilotene samt at LearningLab var usikre på om de hadde kapasitet til å støtte så mange piloter. Det viste seg at det ikke var så enkelt å samle deltakerne, så gruppesamlingene ble kun gjennomført en gang, og ikke gjenopptatt høsten Det viste seg også at det var varierende hvor mye støtte som var nødvendig og at pilotene hadde behov på ulike tidspunkt slik at det var kapasitet i støtteapparatet til å følge opp hver enkelt,. En god andel av prosjektene ble dessuten fulgt opp av støttepersoner i Nettstudier/EVU-avdelingen. Underveisrapportering fra alle pilotene fokuserer på tre spørsmål: Går det bra?, Trenger du hjelp?, Er du i rute?. Denne rapporteringen gir anledning til å fange opp de som sitter litt fast av en eller annen årsak. Rapporteringen er planlagt slik at den oppleves som støttende fremfor byråkratisk og kontrollerende. I hele pilotperioden er det åpen dør for bistand teknisk og pedagogisk i LearningLab. Noen har trengt sparringpartnere for å diskutere læringsdesign eller tekniske løsninger, noen har trengt teknisk støtte og noen har hatt behov for tett oppfølging (eks webinar-undervisning som kan være utfordrende å gjøre uten støtte). Sluttrapportering skjer gjennom et enkelt spørreskjema på googleform. Svarene danner informasjonsgrunnlaget for å lage ferdig den enkelte pilots nettside (Vedlegg 4, 5 og 6). Det er krav til å formidle erfaringer og resultater fra pilotene når de er ferdige. Det er imidlertid opp til enhver på hvilken måte formidlingen skjer: informasjonssak på intranettet, delta på konferanser (eks Online Educa Berlin), skrive akademiske artikler, dele på workshop, skrive bloggartikkel, dele på interne fagseminarer, Inspirasjonsdagen på BI, instituttmøter etc. Høsten 2015 utgis det en trykksak som skal deles ut til alle ansatte på BI og andre interessenter for å dele erfaringer og pilotresultater midtveis i pilotperioden. Det foreligger en plan om å utgi en fagfellevurdert bok basert på piloterfaringene i Resultater og erfaringer Kompetanseutvikling på individnivå Om lag 100 faglige har økt sin kompetanse gjennom søknadsarbeid, pilotgjennomføring og erfaringsformidling.vi har i økende grad sett at team av forelesere jobber sammen om en pilot, mens det i første utlysning var mange individuelle søkere. 5
6 Læring på organisasjonsnivå Pilotprogrammet er et strukturert program med formål at BI som organisasjon skal hente konkrete resultater ut av det gjennom nye undervisningsformer, ny praksis og nye organisasjonssystemer. Forankringen mot ledelsen og BI Stiftelsens styre har vært strategisk og pilotresultater har fortløpende vært forankret slik at kunnskap har blitt spredd, og resultater implementert i større skala. Fakta og status pr august pilotsøknader fikk støtte av til sammen 90 søkere over de tre søkeperiodene. Pr august 2015 er 30 piloter rapportert avsluttet, og 40 er i gjennomføring. Alle BIs fire Campus (Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo) er representert i pilotene. Lovende resultater er besluttet implementert i ordinær undervisning fra og med 2015/2016. Organisatoriske systemer og retningslinjer utvikles og er under behandling. Reglement om opphavsrett ved BI ble behandlet i Stiftelsens Styre i 2014 og Veiledning til Reglementet ble klart i Egen arbeidsgruppe arbeider med modeller for avregning og honorarer. Noen utvalgte piloter (Vedlegg 7): Flipped lecture i matematikk. Studentene fikk tilgjengelig en rekke tematiserte instruksjonsvideoer som de jobbet med alene eller i kollokviegrupper. I klasserommet fikk de utdelt øvingsoppgaver som de jobbet med individuelt og i faste grupper. Signifikant forbedring i karakterer sammenlignet med tradisjonell undervisning. Flipped lecture/omvendt undervisning implementeres i 2015/2016 i store kurs på tvers av BIs fire campuser. Blended Learning i Leadership. Strukturert webinar for temaforelesning og gruppepresentasjoner for EMBA studenter lokalisert verden over. Dette er nå blitt et standard konsept for dette kurset. Undervisning via sosiale medier Facebook. Målet var å involvere studentene mer i undervisningen og styrke båndet mellom foreleser og studenter. Foreleser registrerte økt læringsutbytte for studentene. Bedre utnyttelse av itslearning ved hjelp av selvtester og video i forretningsjuss. 24 selvtester med introduksjonsvideo ble lagt ut på læringsplattformen. Opplevde at studentene jobbet jevnere med pensum. Økt relevans i organisasjonsfag. Fjorårets studenter ble engasjert av foreleser for å finne nye måter å øke studentenes motivasjon for faget på: - studentene 6
7 som videoprodusenter. Flipped online learning. Bruk av ulike digitale verktøy samt Facebook til å aktivisere studentene i en nettbasert klasse i markedsføring. Bedre læringsutbytte, men uendret frafall. Blogg som lærings- og vurderingsverktøy på studiet Master i skoleledelse. Piloten brukte blogg både i læreprosessen og til vurdering av studentprestasjoner gjennom at studentene selv opprettet en blogg og skrev artikler om relevante tema. Studentene beskriver en tøff, men utbytterik læringsreise. Temavideo i finans. Temavideoer ble distribuert til studentene i en stor bachelorklasse (450) før forelesning. Resultatet var at andelen A økte og andelen stryk gikk ned. Foreleser rapporterte om mer forberedte studenter, økt mestring og godt klassemiljø. Hva er det nyskapende i prosjektet? BI2020 Pilotprogram er nyskapende i form av sitt fokus på kompetanseheving gjennom piloter som en kvalitetsfremmer på individ og organisasjonsnivå. På den måten kan et strukturert innovasjonsprogram virke som en agent for endring. Hver enkelt pilot har i tillegg et nyskapende bidrag noen mer enn andre. BI startet allerede i 2015 med å implementere nye undervisningsformer som direkte resultat av de fagansattes piloter. Det betyr at tiden fra pilot til implementering er kort. Det er også nyskapende at en utdanningsinstitusjon som BI har et pilotprogram med et så stort omfanget av pedagogisk innovasjon og nytenkning innen høyere utdanning. Programmet har en lav terskel for å søke, eksempelvis fikk 12 prosjekter kr hver til å gjennomføre mindre piloter. Det er også nyskapende å belønne undervisningsutvikling. På hvilken måte har prosjektet bidratt til vesentlig utvikling og forbedring av utdanningskvaliteten? Vi har stilt oss spørsmålet om hvordan innovasjon kan bidra til å øke kvalitet i utdanningen. Vi ser at pilotprogrammet har bidratt til at våre fagansatte gjennom frivillig deltakelse har blitt «tvunget» inn i en bevisst og begrunnet bruk av digitale virkemidler i sin undervisningspraksis. Dette i seg selv opplever vi som kvalitetsutviklende for undervisningen ved BI. Pilotene har fremtvunget nye måter å tenke undervisning og læring på og et felles «pedagogisk» språk og en pedagogisk dialog har sakte vokst frem. Både faglige og administrative har blitt kjent med en rekke digitale verktøy og hvordan disse kan brukes for å støtte og/eller øke læring. Vi ser også at det har utviklet seg ny kunnskap om digitale verktøys begrensninger. BIs ledelse har gjennom pilotprogrammet tilegnet seg ny kunnskap og de har måttet ta bevisste og begrunnede valg når den enkelte pilot ble behandlet: - hvordan skal denne piloten bidra til at BI utvikler seg i en ønsket retning? Pilotprogrammet har vært en akselerator og en endringsagent for å motivere fagansatte til å vurdere og teste ut hva god undervisning i en digital tid kan bestå i. Foreleserrollen har også fått økt anerkjennelse gjennom at mange har opplevd tildeling av pilotmidler som status. Høsten 2014 arrangere BI ved LearningLab en konferanse med fokus på hvordan innovasjon kan fremme kvalitetsutvikling i høyere utdanning (vedlegg 8). De tre scenarioene utviklet i BI2020-prosjektet (Vedlegg 2) utgjorde rammen for presentasjon av erfaringer og resultater fra første pilotperiode. 7
8 Konklusjon BI opplever at vi gjennom BI2020 Pilotprogram har bidratt til å utforske hvordan innovasjonstiltak kan bidra til økt kvalitet i utdanningen generelt og i møtet med studentene spesielt. Flere av pilotene har levert resultater som er lovende med tanke på studentenes læringsutbytte målt i karakterer. Programmets forankring i BIs ledelse har bidratt til viktig kompetanseheving på ledelsesnivå der gode diskusjoner har oppstått og fokus på «fremmere» og «hemmere» har bidratt til at organisasjonen har tatt tak i og arbeider systematisk med disse. Om lag 100 faglige har fått erfaringer fra pilotarbeid og i tillegg har mange av deres kollegaer blitt inspirert til å utfordre egen praksis gjennom å ta i bruk ny teknologi i undervisningen. Holdninger og atferd til undervisningspraksis er utfordret ved BI og vi opplever en voksende diskusjon om hva god undervisning er. Studiekvaliteten er styrket gjennom fagansattes økte kompetanse og fokus på undervisning samt at studentene i pilotene opplever bedre støtte til læring og bedre læringsutbytte. Styringskvaliteten er reflektert gjennom en sterk forankring av Pilotprogrammet i BIs øverste faglige og administrative ledelse og totalkvaliteten er styrket gjennom fokuset på studentenes digitale hverdag og hvordan læring kan støttes i denne. Prosjektets overføringsverdi til andre Siden oppstart av programmet har BI hatt besøk av mange norske og utenlandske universiteter og høyskoler som har ønsket å lære om pilotprogrammet. LearningLab har delt sine erfaringer som koordinatorer og støtteapparat. Fagansatte har også delt sine piloterfaringer på ulike arenaer. Prorektor Studier og programmer har delt foreløpige resultater på internasjonal workshop i Brussel. Om lag halvparten av pilotene er fortsatt i gjennomføringsfase og resultater fra disse er gjenstand for deling internt og eksternt etter hvert som de foreligger frem til utgangen av Overføringsverdien kan være på flere nivå og områder (den enkelte pilot, program, ledelse) og vi ønsker andre institusjoner velkommen til å lære av våre erfaringer og bruke disse i egen kontekst i egne kvalitetsutviklende tiltak. 8
SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015
SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET Søknadsfrist 1. september 2015 For å sikre en effektiv vurderingsprosess, ber vi om at institusjonene varsler innsending
DetaljerSØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015
SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET Søknadsfrist 1. september 2015 For å sikre en effektiv vurderingsprosess, ber vi om at institusjonene varsler innsending
DetaljerGå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr!
Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr! Handelshøyskolen BI lanserer Executive Short Programmes Nytt og attraktivt programtilbud for ledere og faglig nøkkelpersoner Executive Short Programmes er intensive programmer
DetaljerKommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:
Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt
DetaljerAsker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:
Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
DetaljerKunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet
Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet Februar 2009 Innhold 1.0 Kunnskapsutvikling og - deling i prosjektene... 3 1.1 Formål... 3 2.0 Kontaktperson og prosjektoppfølging...
DetaljerSpredning av VFL i Troms fylkeskommune. Keilin A. Jacobsen og Oddvar Magnussen Gardermoen 16. april 2012
Spredning av VFL i Troms fylkeskommune Keilin A. Jacobsen og Oddvar Magnussen Gardermoen 16. april 2012 1 VFL prosjektet i Troms Skoler som deltar har jobbet godt OK var med på oppstartsamlingen OK har
DetaljerDigital tilstand i høyere utdanning
Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerSKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST
SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerRefleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring
Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte
DetaljerTildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)
Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...
DetaljerLæringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.
Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer
DetaljerNTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T
NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet
DetaljerEr det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?
Campusleder Eirik Norum Elektroingeniør Jeg og det sittende studentrådet har jobbet mye for å bygge opp studentrådet her i Kongsberg fra bunnen, og vi har fått til ganske mye bra. Jeg ønsker å fortsette
Detaljer«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage
«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra
DetaljerHvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere?
1 Presentasjon for NARMA tirsdag 27. november 2012 Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere? Prorektor forskning Kari Melby, NTNU 2 Mine erfaringer bygger
DetaljerSaker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?
- ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett
DetaljerMandat. Regionalt program for Velferdsteknologi
Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter
DetaljerSak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland
Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar
DetaljerSemesterevaluering av TVEPS våren 2016
Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert
DetaljerSKJEMA FOR STATUSRAPPORT
SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir
Detaljerwww.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no
www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:
DetaljerBLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive
BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen
DetaljerInnledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:
Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2014 1 Innledning. I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerTMA4100 Matematikk 1, høst 2013
TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart forelesning 2 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart forelesning 2 Program for teknostart Torsdag 15. aug 10:15-11:00 Velkomst Informasjon om
DetaljerINNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING
INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015
Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i
DetaljerHvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen
Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerDigital tilstand 2014
Digital tilstand 2014 Fra «undervisning» til læring et spørsmål om utdanningsledelse? Læringsfestivalen 5. mai 2015 Hilde Ørnes hilde.ornes@norgesuniversitetet.no Gjennomføring Tittel Deltakende læresteder:
DetaljerAnalyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien
DetaljerSØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015
SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET Søknadsfrist 1. september 2015 For å sikre en effektiv vurderingsprosess, ber vi om at institusjonene varsler innsending
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta
HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,
DetaljerVeiledning til utarbeidelse av årsplan
Veiledning til utarbeidelse av årsplan 2017-2019 Innledning Dette dokumentet er en veiledning til utforming av årsplan 2017-2019. Veiledningen gjelder for alle enheter under universitetsstyret som skal
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerHØRINGSINNSPILL TIL STORINGSMELDING OM KVALITET I HØYERE UTDANNING
Akademiet for yngre forskere C/O Det Norske Videnskaps-Akademi Drammensveien 78 0271 Oslo http://akademietforyngreforskere.no kontakt@akademietforyngreforskere.no Oslo, 01.06.2016 Det kongelige kunnskapsdepartement
DetaljerHandlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003
Handlingsplan 2003-2004 Styret har godkjent revidert Handlingsplan for perioden 2003 2004. Planen er sendt til medlemsbedriftene. Målsettingen med planen er å øke tilgangen og kvaliteten på nye studenter
DetaljerVil du bli internkonsulent/prosessveileder?
Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken
Detaljer09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.
09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn
DetaljerVedtakssaker. Godkjenning av møteprotokoll og saksliste Pedagogikkutvalget. 2/15 15/00014-1 Opphavsrett til undervisningsmateriell 3
MØTEINNKALLING Pedagogikkutvalget Dato: 15.01.2015 kl. 9:15 Sted: 9. etg. Arkivsak: 14/00043 Arkivkode: 0 Mulige forfall meldes snarest til utvalgssekretær. SAKSKART Side 1/15 15/00016-1 Vedtakssaker Godkjenning
Detaljerlesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå
DetaljerVidereføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017
Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer
DetaljerSkriv vinnende tilbud
Skriv vinnende tilbud Workshop Sales 15.-16.09.2009 Introduksjon Hva vi skal gjennom i dag Kort introduksjon Hva er kunden opptatt av, og hva kan vi gjøre for å øke vår mulighet for suksess Tema 2: Utforming
DetaljerRegional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019
Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 0 Innholdsfortegnelse HANDLINGSPROGRAM 2015-2019... 2 4.1 Kultur/holdninger... 2
DetaljerDet er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.
Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerBarnehagen som språkarena. Spørreundersøkelse i 2014
Barnehagen som språkarena Spørreundersøkelse i 2014 Bakgrunn for undersøkelsen Formannskapet sak 11/40736: «Videreutvikling av arbeidet med systemrettet tilsyn med trondheimsbarnehagene» Barnehagebasert
DetaljerStudieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng
Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret
DetaljerVåre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
DetaljerDigital tilstand hva skjer ved Handelshøyskolen BI?
Digital tilstand hva skjer ved Handelshøyskolen BI? Digital tilstand i private høyskoler NHPs seminar 16. januar 2012 Kristin Dahl, Handelshøyskolen BI Kort om Handelshøyskolen BI Stiftelse, med formål
DetaljerMatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015
MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 Trond Ingebretsen Direktør Senter for IKT i utdanningen ti@iktsenteret.no Matematikk og arealforståelse i en mer motiverende og relevant kontekst(?) iktsenteret.no/ressurssamling/filmer-ikt-i-praksis
DetaljerAvdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!
Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser
DetaljerTittel. Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas. Digitalisering. et officiaspe rerum voluptat.
Tittel Digitalisering for kvalitet Kvalitet i høyere utdanning: Tittel fokus og retning Utdanningen ut av «forskningsskyggen» Studenten i sentrum Digitalisering for kvalitet Relevans for et grensesprengende
DetaljerBakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler
Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved
DetaljerDet må være en operativ rådgiverfunksjon. innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi
Det må være en operativ rådgiverfunksjon for å lykkes med Læringsnettverk å implementere innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi Steinkjer 11. juni 2015 1 Fra utprøving
DetaljerKunnskapsutvikling i nettverk
Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør
DetaljerROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT
ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere
DetaljerSkolevandring (SKV) i bergensskolen
Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva
DetaljerArbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009
Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter, vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre den 17. oktober
DetaljerNoen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS
Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Oppdraget Hvordan skape innovasjonskultur? Hvordan oppnå bred implementering av nye løsninger
DetaljerErasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA
Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ EuRopean Community Action Scheme for the Mobility of University Students Kilde: EACEA Erasmus+
DetaljerFagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling
Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,
DetaljerUtlysning av midler til kompetanseutvikling og utvikling av utdanningstilbud i entreprenørskap og innovasjon i høyere utdanning
4., Norgesuniversitetet Universiteter og høyskoler Deres ref.: ver ref.: 2010/2056 EGJ000/300 Dato: 26.03.2010 Utlysning av midler til kompetanseutvikling og utvikling av utdanningstilbud i entreprenørskap
DetaljerFagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler
Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Kommunepsykolog Ingrid Sønstebø. Ringerike kommune Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler Høyt åfly.
DetaljerErfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.
Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor
DetaljerEtatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
Detaljer:PULS - virksomhetsrapport fra studieåret Presentasjon på faglig ledermøte 20. september 2016
:PULS - virksomhetsrapport fra studieåret 2016-2017 Presentasjon på faglig ledermøte 20. september 2016 PULS Bemanning og sammensetning Arild Flobak (100% teknisk-admin) Hanne Røising, Leder. 100% Anne
Detaljer06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE
06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en
DetaljerNOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært
DetaljerEvaluering av skolering i Kvalitetsforum
Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.
DetaljerDen naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)
Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Fra oktober 2013 til oktober 2014 Datainnsamling: Samtaler med utdanningsmyndigheter
DetaljerVISJON INGEN SKAL DRUKNE
VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med
DetaljerTrivsel + læring = sant
Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling
Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Knut Mørken Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo NOKUTs seminar om kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser
DetaljerKoordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke
Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering
DetaljerProsesskriving med Wiki. Torunn Gjelsvik og Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI
Torunn Gjelsvik og Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI 1 Agenda Prosjektidé og kontekst Hvorfor prosesskriving Hvorfor wiki Erfaringer Evaluering Videreføring 2 Wikipedia Utgitt av ideell organisasjon
DetaljerUtlysning av utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning 2019
Utlysning av utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning 2019 Utlysning av utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning 2019 Det er i statsbudsjettet for 2019 bevilget utviklingsmidler til høyere
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15
Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...
DetaljerKunnskapsparken Helgeland
Kunnskapsparken Helgeland Historie og fremtidsvisjoner Forfattere Isabel Halsøy Mojlanen Silje Jakobsen Tonje Strifeldt Kathrine Hauahei Leonore Andreassen Dato 28/10-2013 Forord Intervju som tilnærming
DetaljerNord universitet - Kvalitetssystem for utdanning
Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar
DetaljerErfaringer Utfordringer
På jakt etter å sikre kvalitet i fleksible utdanningstilbud ved Universitetet i Oslo Erfaringer Utfordringer Ida Helene Skard Heier rådgiver Studieavdelingen Universitetet i Oslo Kvalitet...er et tomt
DetaljerDigital tilstand i høyere utdanning 2011
Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov
DetaljerEtterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016
Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016 Om kurset Prosjektet "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" (MAM) er et treårig prosjekt ved Matematikksenteret med oppstart
DetaljerUtlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009
Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009 I statsbudsjettet 2009 har Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet bevilget midler til Kulturminneåret 2009, disse skal mellom
Detaljer