Stor framgang. for Skolenes landsforbund side 4 7. Skolereform i Frankrike side LO lanserer nytt nettsted om arbeidsliv side 20

Transkript

1 Nr 8 - oktober 2014 Stor framgang for Skolenes landsforbund side 4 7 Skolereform i Frankrike side LO lanserer nytt nettsted om arbeidsliv side 20

2 landsstyret landsstyret SL styrket i LO Gjennom lærerstreiken har Skolenes landsforbund fått god støtte fra LO, sa forbundsleder Anne Finborud på landsstyremøtet. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Støtten fra LO var viktig for Skolenes landsforbund (SL) under streiken, konstaterte forbundsleder Anne Finborud ved åpningen av landsstyremøtet, da landsstyret var samlet på Gardermoen september, for første gang etter lærerstreiken. Hun slo fast at forbundet kom helskinnet igjennom en vanskelig tid. Vi er stolte av medlemmene våre og av alle sjikt av tillitsvalgte, sa hun. Streik og strategi Forbundsleder Anne Finborud og første nestleder Terje Moen gjorde rede for strategi og tenkning rundt forhandlingene med KS om Arbeidstidsavtalen, den påfølgende streiken og samarbeidet med LO sentralt i ROSTE: Spesialrådgiver Arvid Ellingsen i LOs Samfunnspolitiske avdeling gav SL skryt for håndtering av streiken. denne perioden. Nestleder Tor Arne Solbakken i LO ringte meg da han hørte på radio at vi gikk ut i streik. Siden da har jeg fått ti minutter på hvert sekretariatsmøte til å orientere om streiken, sa Anne Finborud, som takket for viktig støtte fra LO. SL har aldri hatt så mye omtale i media, sa forbundssekretær Gunnvor Sen, som viste fram stolpediagram for medieomtale basert på Retriever. Hun slo fast at SL aldri før har vært så godt kjent blant lærerne eller innad i LO. Anne Finborud orienterte om at forbundet i forbindelse med streiken har leid inn tjenester «SL er LO i miniatyr. Dere organiserer både dem som tar yrkesfag og almenfag. Skal man lete etter et midtpunkt i LO, så er det ikke Fellesforbundet eller andre forbund, men SL. Dere er brobygger. Det er dere som er framtida til LO.» Arvid Ellingsen i LOs Samfunnspolitiske avdeling fra en konsulent innen kommunikasjon, Øystein Moen, som har bistått med rådgivning og utarbeidelse av pressemeldinger i en tid da oppgavene økte sterkt, samtidig som sykefraværet økte ved forbundskontoret. En annen ekstern rådgiver under streiken har vært Arvid Ellingsen i LOs Samfunnspolitiske avdeling, som jobber spesielt med rekruttering av folk med høyere utdanning. Begge var til stede på landsstyremøtet, og holdt innlegg om SL sett utenfra. Lovpriste SL Det er ingen tvil om at SL har markert seg, sett utenfra, ifølge Arvid Ellingsen. Han mente også at SL i dette oppgjøret mer enn noen gang før har brukt LOs makt og styrke. Jeg har lest de fleste programmene til forbundene i LO, og en ting som slår meg er at deres er mest politisk. Dere har tillit til de ansatte og er dessuten det LO-forbundet som har best studentpolitikk, sa han. SL er LO i miniatyr. Dere organiserer både dem som tar yrkesfag og almenfag. Skal man lete etter et midtpunkt i LO, så er det ikke Fellesforbundet eller andre forbund, men SL. Dere er brobygger, sa Arvid Ellingsen. Han understreket at nesten alle yrker i vekst i Norge krever en eller annen form for høyere utdanning, noe han mente LO må ta på alvor. Innen 2020 tror jeg flertallet av ETTER STREIKEN: Landsstyret var samlet for første gang etter streiken. Fra venstre Wenche Fjellvang Nordli, Anne Finborud, Bodil Gullseth, Jan Vidar Kristiansen og Stig Ole Pedersen. yrker i Norge vil kreve høyere utdanning i tillegg til fagarbeidere. Å satse på dere nå er å satse på framtida til LO. Det er dere som er framtida til LO, sa Arvid Ellingsen. Ris og ros Etter streiken tror jeg mange flere oppfatter at dere tør stå opp for lærerne. Dere var et forbund som viste muskler og gikk deres egen vei. Dere fikk forhøyet status i LO og det var viktigere å lytte til dere, sa Øystein Moen, som har fulgt forbundet tett noen måneder som innleid kommunikasjonsrådgiver. Han kom også med noen råd til landsstyret om veien videre. Det viktigste for en fagorganisert er tariffavtalen, slo han fast. Øystein Moen helte også litt malurt i begeret etter all den rosende omtalen: Noen av brosjyrene deres ser ut som noe Rød Ungdom lagde i Dere må løfte det visuelle uttrykket. Han gøyv også løs på selve navnet til SL: Vurder nytt navn. Skolenes landsforbund høres ut som en arbeidsgiverorganisasjon. Det gir feil assosiasjoner for dem som ikke kjenner dere. «Noen av brosjyrene deres ser ut som noe Rød Ungdom lagde i Dere må løfte det visuelle uttrykket.» Arvid Moen, kommunikasjonsrådgiver SL-medlemmer Medlem nummer ble registrert innmeldt i Skolenes landsforbund mens landsstyret var samlet på Gardermoen. De fleste medlemmene er i aldersklassen år, ifølge systemansvarlig Ståle Skjønhaug, som la fram tall for medlemsutviklingen. Forbundssekretær Gunnvor Sen slo fast at SL har hatt en bra økning etter streiken. Hittil i år er økningen på cirka 248 nye medlemmer (per 24. september i år), mot 57 i 2013, 62 i 2012 og 277 i Nye representanter Øyvind Wiksaas i SL Akershus er enstemmig valgt som vara til landsstyret i stedet for tidligere fylkesleder i SL Akershus Erik Hoff. Anette Figenschau fra SL Nordland er enstemmig valgt som ny representant i organisasjonsutvalget i stedet for Erik Hoff. Pensjonsutvalg Tidligere leder i SL, Sverre Worum, Matz Antonsen (SL Akershus), Siv Tangen (SL Østfold) og andre nestleder i SL, Bjørn Henriksen, er valgt som medlemmer av et nyopprettet pensjonsutvalg i SL. Tibe Ramsøy fra SL Akershus er valgt av AU som femte medlem, i tråd med vedtak i landsstyret. Pensjonsutvalget skal være et rådgivende organ for forbundet. Sagt i landsstyret «Hvem skulle tro for tjue år siden at LO-lederen sto opp og oppfordret til å støtte lærernes faglige rettigheter?» SL-leder Anne Finborud «Dere var et forbund som viste muskler og gikk sin egen vei.» Kommunikasjonsrådgiver Øystein Moen «Jeg elsker deres slagord «Kunnskap til få gir makt, kunnskap til alle gir frihet», og har supplert det med et gammelt LOslagord, «Kunnskap er vårt våpen». Arvid Ellingsen i LOs Samfunnspolitiske avdeling «Jeg mener det er feil å aktivt fiske medlemmer i en streikesituasjon, men vi sa ikke nei til dem som ville melde seg inn. Faktisk sa vi et par ganger at de burde tenke seg om og at det ikke er lurt å skifte forbund i affekt.» SL-leder Anne Finborud «Det er observert lesing av andre ting enn landsstyrepapirer, som avislesing. Jeg ber om at dere skjerper dere.» Liv Thorstensen, kontrollkomiteen «Jeg synes kampen nå bør stå om midlertidige tilsettinger.» Rune Rogne leder SL Møre og Romsdal «Det er viktig å vise at vi bryr oss om skolene. Yrkesfagene er i ferd med å raseres.» Sven Berggren leder SL Oppland 4 I skolen I skolen

3 LANDSSTYRET forbundslederen mener HOLDT INNLEGG: Nestleder Tor Arne Solbakken i LO besøkte landsstyremøtet. Kamp om arbeidsmiljøloven Nesteleder Tor Arne Solbakken i LO frykter et arbeidsliv der folk igjen må stå med lua i handa, dersom regjeringen får igjennom forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven. På landsstyremøtet til SL gikk Tor Arne Solbakken igjennom de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven fra regjeringen, som har høringsfrist før dette bladet kommer ut til leserne (9. oktober). Advarte Da Einar Gerhardsen ble spurt om hva han var mest fornøyd med, svarte han at vanlige folk ikke lenger må stå med lua i handa. Vi ser at det er en del ting som går gal vei i forhold til det samfunnet Gerhardsen bekjempet, sa Solbakken. Økt bruk av midlertidige ansatte, opphevelse av retten til kollektivt søksmål, utvidet adgang til overtidsarbeid, adgang til mer søndagsarbeid og gjennomsnittsberegning av arbeidstid, samt å overføre adgangen til å godkjenne ekstreme turnuser fra partene til Arbeidstilsynet, er noen av endringsforslagene LO advarer mot. Fagbevegelsens jobb framover blir ikke mindre, kommenterte Bodil Gullseth, leder for SL Nord-Trøndelag og medlem av forbundsstyret i SL, i den påfølgende debatten. SL takket LO-nestlederen benyttet anledningen til å gratulere SL med håndteringen av streiken og forhandlingene om Arbeidstidsavtalen. Jeg sier ofte at fellesskolen er fundament for velferdsstaten. Dere har et enormt vekstpotensial, sa Tor Arne Solbakken. Takk for støtte fra deg og LO under hele streiken. Det var uvurderlig, kvitterte første nestleder Terje Moen i SL. Utbrenthet kan ramme tillitsvalgte Ta vare på deg sjøl, og ikke strekk strikken for langt, er rådet fra første nestleder Terje Moen til engasjerte tillitsvalgte i SL. Under landsstyremøtet kom det fram at enkelte fylkeslag opplever at tillitsvalgte som har hatt store arbeidsoppgaver for SL over tid, opplever å «møte veggen». Når nok er nok Det er ingen tvil om at våre tillitsvalgte er veldig engasjerte, og mange er også engasjert i mye annet enn SL, kommenterte første nestleder Terje Moen. Ta vare på deg sjøl, det er viktig å vite når nok er nok. Som tillitsvalgt skal du løse problemer for andre mennesker. Å få vite i mai at noen blir overtallig i august, går inn på deg som tillitsvalgt. Mange strekker strikken for langt. Jeg har bare ett godt råd, ta vare på deg sjøl og ikke strekk strikken for langt. Sørg for å få andre rundt deg til å være med på den tankegangen, sa Moen. Temaet kom opp i forbindelse med orientering fra fylkeslagene. Om streik Forsker og historiker Åsmund Arup Seip ved Fafo besøkte landsstyret, og holdt et innlegg om streik i offentlig sektor i et historisk perspektiv. Bjørn-Kåre Strøm fra SL Sør- Trøndelag orienterte om arbeidet med kommunikasjonsstrategi for forbundet, som det skal jobbes videre med fram til landsstyremøtet våren Han leder arbeidet, som er forsinket på grunn av streiken. Det var også debatt om kursvirksomhet i SL framover. Landsstyret vedtok i forbindelse med behandling av budsjett å sette av mer midler til sentrale kurs i året som kommer, og Ny fane i SL Troms Her er den nye fanen til SL Troms, som har kostet kroner. Jan Vidar Kristiansen sa i landsstyret at han frykter et eventuelt navneskifte for Skolenes landsforbund. Også SL sentralt bør få egen fane, mente Bjørn Henriksen. I tillegg til SL Troms har fylkeslagene i Bergen, Trondheim og Oslo faner. mindre til regionale kurs. Forbundsstyret har fått i oppgave å utarbeide en kursrekke med blant annet grunnkurs og påbygningskurs. Det kommer til å bli lagt vekt på kurs om Arbeidstidsavtalen og tolkning av den. Økonomi i SL Landsstyret vedtok budsjett for året som kommer, og ifølge hovedkassereren er det ingen krise, selv om streiken har vært merkbar for foreningskassa. Vi har kommet oss godt gjennom streiken. Økonomisk ser det lyst ut, ikke minst når vi verver så godt som nå. Streiken er betalt og landsstyret har vedtatt business as usual. Nå er det fokus på god opplæring av tillitsvalgte, og på vekst. Nå er det spennende å være SL-er og hovedkasserer, sier andre nestleder og hovedkasserer Bjørn Henriksen.. Lett å rekruttere lærere Landsstyret i Skolenes landsforbund vil gjerne komme med løsningen på lærermangelen til våre politikere: Lønna økes betydelig Staten overtar forhandlingsansvaret Fjern byråkratiske rapporter, unødvendige møter og alle andre tidstyver som tar fokuset bort fra det skolen handler om, nemlig elevenes læring Innfør maksimaltall for antall elever per klasse Gi lærere tillit Det er stor mangel på lærere, og verre vil det bli i framtida. Rekrutteringa til lærerutdanninga er mildest talt laber. En av tre studenter slutter i løpet av studietida, og en av tre lærere gir seg etter kort tid i skolen. Det er nesten ferdigutdannede lærere som jobber andre steder enn i skolen per dags dato. Svaret på lærermangelen fra vekslende regjeringer har vært pr-kampanjer, samtidig som det er overlatt til KS å bestemme lærernes lønns- og arbeidsvilkår. Ingen kan med hånden på hjertet si at dette har vært vellykket. Landsstyret i Skolenes landsforbund er overbevist om at de samme faktorer som gir god rekruttering i det øvrige arbeidslivet, også gjelder i skolen. I så henseende har økt lønn og gode arbeidsvilkår vist seg å være sikre vinnere. Kjære politikere. Dere har sannsynligvis brukt store summer på konsulenter som har gitt dere ubrukelige råd vedrørende rekruttering av lærere. De har tatt seg godt betalt for utarbeidelse av dårlige reklamekampanjer, og er nå sikkert i gang med nye, dyre og tilsvarende ubrukellige strategier. Kjære politikere. SLs råd er gratis! Tiltakene våre er ikke gratis, men vi garanterer at de vil virke. Ønsker dere en god skole, tar dere imot rådene med takk, og gjennomfører dem. Lar dere være, beviser dere for hele landet at dere bløffer når dere snakker varmt om at dere vil satse på skolen. Tiden for prat er over, nå er det handling som gjelder. Uttalelse vedtatt av landsstyret i Skolenes landsforbund 26. september Et løfte Vi skal sikre medlemmene gode lønns- og arbeidsvilkår, men vi skal også påvirke utviklinga i barnehage og skole. Det er åpenbar sammenheng mellom yrkenes status og kvaliteten på tilbudet til brukerne. Både Skolenes landsforbund og LO er tufta på et tydelig verdigrunnlag, og det gir klare føringer for den politikken vi skal føre. Jeg er takknemlig for at jeg ble styrt mot LO den gang jeg ble yrkesaktiv og som lærer fant Skolenes landsforbund med et kunnskapssyn og et syn på mennesket som jeg er stolt av. Dette handler ikke om politisk parti, men om en grunnholdning som er tuftet på likhet, solidaritet og samhold. «Snakk opp læreryrket. Bruk kompetansen vår, hev lønna og fjern tidstyvene.» ANNE FINBORUD Og nå, etter ett år med en blåblå regjering, er SL opptatt av hvordan vi skal posisjonere oss for å få mest mulig innflytelse på utviklinga. Vi har vært tydelige og samkjørte med medlemmene i forbindelse med årets hovedtariffoppgjør. Men kampen fortsetter blant annet knyttet til regjeringas «Lærerløftet». Vi er kritiske til mye av politikken til regjeringen, men vil være konstruktive og peke på våre løsninger. Våre løsninger skal være forankret i egen organisasjon. Ledelsen i SL har derfor bestemt oss for å gjennomføre en turné til alle fylkene for å ha en dialog med medlemmer og potensielle medlemmer om veien videre. Både resultatet etter tariffoppgjøret og lærerstreiken, og regjeringas «Lærerløftet», inneholder motsetninger som ikke lar seg forene. Regjeringa skriver at alle skolene skal være lærende organisasjoner der kollegene i fellesskap og samarbeid mestrer utfordringer og videreutvikler opplæringa. Dette høres lovende ut, men er etter min vurdering i konflikt med forslaget om karrierestiger (å nivådele lærerne), som snarere er egna til å så splid og uro i arbeidsmiljøet enn til å inspirere til samhandling. KS sier at deres fremste ønske er å stimulere til kollektivt samvirke i arbeidsmiljøet. Etter vår vurdering vil den desentralisering som ligger både i arbeidstidsavtalen, fengselstillegget og for øvrig lokale lønnsforhandlinger, føre til uro og stridigheter i arbeidsmiljøet. Skolenes landsforbund og LO vil bygge kunnskapsamfunnet på et helt annet grunnlag. Vår ideologi er en annen enn den retningen KS og regjeringa legger opp til. Nå vil vi lytte til medlemmene, som vet hvor skoen trykker, for å finne våre svar på utfordringene og begrense skadene. Vi har et høyt utdanningsnivå blant de ansatte i skole og barnehager. Derfor er det ikke alltid viktigst å hente inn ny pedagogisk kunnskap, men heller å finne ut hvordan eksisterende kunnskap brukes, settes i system og deles ved skolen. Det er faktisk vanskelig å se at det finnes noe nytt i de grunnleggende måtene å lære på. Snakk opp læreryrket. Bruk kompetansen vår, hev lønna og fjern tidstyvene. Det hadde vært løft det! Og det skal vi i SL kjempe for hver eneste dag. Det er et løfte! 6 I skolen I skolen

4 forbundsnytt los utdanningskonferanse Russiske lærere besøkte Norge Debatt om privatisering 18 russiske lærere fra lærerforbundet i Arkhangelsk deltok i september på seminar og skoleog barnehagebesøk i Oslo, som del av et treårig samarbeidsprosjekt med Skolenes landsforbund (SL). Tekst: SIDSEL VALUM Foto: PRIVAT Det er stor andel kvinner blant russiske lærere, og alle de 18 lærerne som besøkte Oslo i begynnelsen av september, var kvinner. Vi har vært sammen med dem på besøk i Askeladden barnehage i Oslo og på Etterstad videregående skole, hvor de møtte tillitsvalgte og fikk høre hvordan medbestemmelse foregår i Norge, forteller forbundssekretær Gunvor Sen i SL. Full støtte til streikende havnearbeidere Landsstyret i Skolenes landsforbund støtter de streikendes krav om tariffavtale. Vi tar sterkt avstand fra bruk av politi og streikebrytere i denne lovlige arbeidskonflikten. Norsk Transportarbeiderforbund startet boikott av Risavika Terminal utenfor Stavanger, fordi arbeidsgiverne nekter å inngå en tariffavtale for terminalen der havne-arbeidere gis fortrinnsrett til losse- og lastearbeid. Treårig samarbeid Gunnvor Sen ledet seminar for de russiske gjestene med tolk i SLs lokaler. Et mål for prosjektet er å høyne kompetansen til tillitsvalgte i møte med arbeidsgiver. Samarbeidet mellom lærerorganisasjonen i Nordvest-Russland og SL startet som ettårige prosjekt i 2002, som del av forbundets engasjement i LOs Russlandsprosjekt. Fra 2013 ble det et treårig samarbeid. Det er første gang lærere fra Russland har besøkt Norge i forbindelse med prosjektet. Representanter fra SL besøkte søsterorganisasjonen i Russland i oktober 2013 for å forberede samarbeidet, og deltok på et seminar for nær 30 lærere i St. Petersburg i april i år. Prosjektet skal etter planen avsluttes med et seminar i Arkhangelsk våren KNYTTER BÅND: Russiske lærere på besøk. Bildet i midten: Gunnvor Sen i SL og leder i Arkhangelsk lærerforbund, Tatiana Spiricheva. Nederst til høyre: Styrer i Askeladden barnehage, Jorunn Arnesen, blir takket av Tatiana Spiricheva (til venstre). 1. november 2013 ble det iverksatt boikott av Risavika Terminal AS til støtte for dette kravet, og fra 7. desember 2013 var en sympatistreik i Tromsø og Mosjøen havn i gang. Arbeidsgiverne i Tromsø valgte å erstatte de streikende havne-arbeiderne med egne og midlertidig ansatte. Dette er streike-bryteri og totalt uakseptabelt. Politiet har ved flere anledninger jaget bort demonstrantene etter anmodning fra arbeidsgiverne. Det har ikke skjedd på mange tiår at politiet aktivt har grepet inn i en lovlig arbeidskonflikt utelukkende til fordel for arbeidsgiverne. Landsstyret i Skolenes landsforbund støtter de streikendes krav om tariffavtale. Vi tar sterkt avstand fra bruk av politi og streikebrytere i denne lovlige arbeidskonflikten. Uttalelse vedtatt av et enstemmig landsstyre i Skolenes landsforbund 26. september 2014, etter forslag fra Jan Vidar Kristiansen i SL Troms.. Privatisering av skoler og barnehager var blant de viktigste temaene på LOs utdanningskonferanse Tekst og foto: SIDSEL VALUM LO organiserer med høyere utdanning ut over to år, sa LO-sekretær Renèe Rasmussen ved åpningen av LOs utdanningskonferanse 2014, som gikk av stabelen september på Sørmarka i Akershus. Hun slo fast at det er flere medlemmer enn Akademikerne har, selv om antall mastergrader ikke er like mange. Lovte barnehageløft Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) understreket betydningen av utdanning for integrering. Jeg mener kunnskapspolitikk bør bli enda mer debattert når vi diskuterer integrering. Den aller viktigste faktor for sosial mobilitet er utdanningssystemet vårt, sa Røe Isaksen. Han varslet at regjeringen ønsker løft når det gjelder kvalitet, innhold og kompetanse i barnehagene. Flere av de ufaglærte må ta fagbrev, flere med fagbrev må ta barnehageutdanning og flere med barnehageutdanning må ta høyere utdanning, sa han. Yrkesfagene For yrkesfagene i videregående skole ønsker regjeringen fortsatt 2+2 som hovedmodell, men flere vekslingsmodeller og flere alternative utdanningsløp som for eksempel praksisbrev. Praksisbrev bør være en mulighet for dem som trenger det og ikke åpent søkbart, sa Røe Isaksen. Kunnskapsministeren trakk også fram behovet for flere lærlingplasser, og pekte på at politikerne først må ta ansvar for offentlig sektor. Store deler av offentlig sektor og flere direktorater tar ikke inn lærlinger, og da blir det litt hult når vi sier at næringslivet skal ta inn flere, sa Røe Isaksen. Når det gjelder yrkesfagene understreket han at innholdet i fagene er viktig. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å undersøke hvordan ulike programfag i dag matcher med arbeidslivets behov. Dette vil vi gjøre i tett samarbeid med ikke minst LO, sa Røe Isaksen. Lærertetthet På spørsmål fra Laila Kongerød i Skolenes landsforbund sa kunnskapsministeren nei til å bruke ressurser på økt lærertetthet i lavere klassetrinn. Vi har lovet så mye annet som vi må gjøre noe med, og det er vanskelig å finne dokumentasjon på at det å sette inn flere lærere gir barna mer kunnskap. Vi kommer ikke til å bruke store milliardbeløp på å øke lærertettheten, svarte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Privatisering Martin Henriksen (Ap) i Stortingets utdanningspolitiske komite viste til at regjeringen skal legge fram forslag til en lov som han mente vil bety at alle kan starte privatskoler, bare visse kvalitetskrav oppfylles. Hvis vi innfører samme elementer i Norge som i Sverige, vil sannsynligvis resultatene bli ganske likt, sa han, med henvisning til at resultatene i Pisa-undersøkelsene har stupt i Sverige under åtte år med den blå regjeringsalliansen og at flere elever går ut av grunnskolen uten godkjente resultater. Privat kapital i Sverige er nå klar til å gå inn i det norske markedet, sa Martin Henriksen. Delte meninger Leder i Elevorganisasjonen (EO), Benjamin Skiaker Myrstad, mente at et visst tilskudd av private skoler kan være positivt. Han viste til at mange elever har gode erfaringer fra steinerskoler og montessoriskoler. Private aktører kan gi gode supplementer til den skolen vi har i dag. Målet må være at vi ikke trenger det. Elevene taper hvis vi skal legge ut skolegangen deres på anbud, sa EOlederen. Nestleder Terje Moen i Skolenes landforbund fryktet at private aktører vil ta ut utbytte i bøtter og spann. De vil skumme fløten og ta de beste elevene, mens det offentlige vil sitte igjen med de dårligste elevene, sa Terje Moen. TETT PROGRAM: Stor oppslutning om LOs utdanningskonferanse også i år. MINISTEREN: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) OM PRIVATISE- RING: Stortingsrepresentant Magne Henriksen (Ap) FOTO: STORTINGET.NO 8 I skolen I skolen

5 tillitsvalgt i sl aktuelt UNG aktuelt I SL Arbeidstidsavtalen viktig Som plasstillitsvalgt og nestleder i SL Sør-Trøndelag, har arbeidstidssavtalen første prioritet for Terje Grandetrø i tida som kommer. Tekst og foto: SIDSEL VALUM På siste landsstyremøte i Skolenes landsforbund, var Terje Grandetrø blant de engasjerte deltakerne, som brukte mye tid på å diskutere arbeidstidsavtalen og hva endringene i den kan bety på arbeidsplassene rundt omkring i skolene. Han deltok som vararepresentant for SL Sør-Trøndelag. Terje er adjunkt med tillegg og jobber til daglig som lærer for elever på VG1 i TIP ved Meldal videregående skole som er en av landets få rene yrkesskoler. På skolen med rundt 350 elever og lærere, er han plasstillitsvalgt for 5 6 medlemmer av Skolenes landsforbund. Å jobbe med ungdom er helt fantastisk, sier Terje. Veien til læreryrket gikk fra jobb som sveiser og platearbeider. Han har fagbrev i begge yrkesfagene, og tok fagskoleutdanning og PPU før han begynte å jobbe som yrkesfaglærer høsten Medbestemmelse Hvorfor SL? Jeg var medlem i Fellesforbundet siden Som LO-medlem var valget veldig enkelt. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Det gir meg medbestemmelse og påvirkningskraft i hverdagen på jobben. Største utfordringen som tillitsvalgt? Ingen store utfordringer, på den skolen jeg jobber nå er det et godt samarbeidsklima. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag? Ja. YRKESFAGLÆRER: Terje Grandetrø er yrkesfaglærer og plasstillitsvalgt. Elevene i sentrum Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Vi skal gjøre en best mulig jobb for elevene våre. Akkurat nå er det Arbeidstidsavtalen som blir viktigst. Den vil bety mye for hvordan arbeidshverdagen vår blir framover. Hvilken bok leste du sist? «Mirakelgenet» av Michael Cordy. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Da er jeg på hytta på fjellet og koser meg. Det blir litt jakt på høsten, både småvilt- og storviltjakt. I år har jeg vært på hjortejakt. Ellers holder jeg litt på med trearbeid, både treskjæring, dreiing og bygging. Jeg er i ferd med å innrede et anneks på hytta. Det er kosearbeid. Terje Grandetrø Alder: 42 Sivilstatus: Gift med Irene og har tre barn Arbeidsplass: Meldal videregående skole Tillitsverv: Plasstillitsvalgt og nestleder i SL Sør-Trøndelag. Andre vara i landsstyret Lærerne + Staten = Sant Landsstyret i Skolenes landsforbund krever at alle politiske partier tar stilling til om Staten skal overta forhandlingsansvaret for lærerne igjen. Konflikt i de fire siste tariffoppgjørene, sviktende rekruttering til lærerutdanningen og en total mistillit mellom lærerne og KS må danne bakgrunn for vurderingen. Er landet tjent med at denne utviklingen fortsetter? Hvordan er det mulig å ha en nasjonal utdanningspolitikk fra Storting og regjering når det er en helt annen part som bestemmer viktige rammevilkår som arbeidstid, arbeidsforhold for både elever og lærere, lønn og andre ressurser? Landsstyret i Skolenes landsforbund oppfordrer de politiske partiene til å ta ansvar for at landet får en nasjonal politikk for utdanning og skoleutvikling. Landsstyret oppfordrer de politiske partiene til å gjøre vedtak om overføring av forhandlingsansvaret på sine kommende landsmøter. På denne måten ansvarliggjøres de nasjonale myndighetene, og de gis muligheten til å styre utdanningspolitikken. Landsstyret i Skolenes landsforbund ønsker dere gode landsmøter med gode debatter og gode vedtak. Uttalelse vedtatt av et enstemmig landsstyre i Skolenes landsforbund 26. september 2014, etter forslag fra Geir Allan Stava i SL Rogaland. Fases ut Kjær for mange tillitsvalgte, mens andre har funnet mer moderne måter via kalender på mobiltelefon eller pc til å holde styr på avtalene sine. SL-almanakken på bildet tilhører fylkesleder i SL Oslo, Ulrich Vollmerhaus. Produksjon av kalenderen er en stor utgift, og omslaget vist på bildet er ifølge forbundssekretær Gro Tove Andersen nesten umulig å få tak i. Bare én av seksti medlemmer som ble spurt i SL Sogn og Fjordane ønsket å motta den, ifølge Erna Hamrum, 1. vara til landsstyret og hovedtillitsvalgt i fylkeskommunen i debatten om kalenderen. De som ønsker det skal fortsatt få tilsendt kalender, men på lengre sikt fases den ut, sier første nestleder Terje Moen, som konklusjon på debatten. Kunsten å være voksen Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg Jeg er ganske ram på håndarbeid. Det er liksom det jeg har igjen av den stereotype kvinnerollen. Jeg kan ikke lage mat, utover å lage tomatsuppe og koke egg. Jeg er ganske dårlig til å stelle hjemme. Jeg kan forsvare mine skitne vinduer med at vi bor i andre etasje i Oslo sentrum med absurd mye innsyn. Egentlig er de så skitne fordi jeg ikke kan skrape sammen motivasjon til å vaske dem. Jeg har mange sminkesaker, men hvis jeg må være ærlig, er mesteparten bare gammelt ræl jeg aldri bruker lenger. Jeg har mange kjoler, det har jeg. Jeg har kjoler og håndarbeidsskills. Mine håndarbeidsferdigheter skyldes ikke skole- Norge. 1,5 time på å lære å strikke, øke, felle og skifte tråd var ikke nok for unge Lene. Ei heller lærte jeg meg å håndtere en symaskin. Jeg er vel den eneste som har strøket på symaskinlappen i historien. Jeg rakk akkurat å fullføre et bilde inspirert av kubismen, men det førte til at jeg lå etter resten av klassen i neste prosjekt: «Lag en strandstol». Det tok ganske mange år før jeg fikk realisert mitt fulle håndarbeidspotensial. Nå har jeg overoppfylt min kvote av håndarbeidsprosjekter. Det ligger en verdi i å kunne strikke selbuvotter, å ha noe selvlaget i bokhylla, og i å kunne reparere noe. Det er ikke så mange voksenpoeng å hente i en firer i matte fra videregående skole. Men det ligger omtrent 100 voksenpoeng i å gi bort et par heimestrikka tøfler til noen som fortjener det. Alt som er viktig står ikke på lista fra OECD. Vi må ha plass til alle de andre tingene som gjør oss til voksne personer. leneness86@gmail.com 10 I skolen I skolen

6 fransk skole FRANSK SKOLEREFORM Foto: SCANPIX Låste porter for franske skolebarn BARNA HENTES: Foreldre henter sine barn etter endt skoledag på Montparnasse i Paris. Paris: Mange tusen barn møtte låste skoleporter etter sommerferien i Frankrike. Det var en protest mot reformen med nye skolerytmer. Tekst og foto: VIBEKE KNOOP RACHLINE Vanligvis er skolestarten en stor, fredelig begivenhet for barn, foreldre og lærere. I år stormer det. Årsak: den nye «rytme-reformen» som skal gjøre det lettere for elevene å ta til seg lærdom. Flere steder, særlig i Marseille, har det gått hardt for seg. Allerede før denne omstridte reformen hadde det franske skolesystemet vært gjennom en rekke andre reformer i løpet av de siste tiårene. Det virker som enhver ny utdanningsminister absolutt vil ha «sin» reform. Den nåværende statsråden, sosialisten Najat Vallaud-Belkacem er rykende fersk. Det er hennes forgjengere som har utarbeidet reformen i samråd med kronobiologen Hubert Montagner. Fri for religionsundervisning Siden 1945 er det staten som har ansvaret for grunnskolen i Frankrike. Den er gratis, offentlig og verdslig. Det fins religiøse privatskoler, men på offentlige skoler har onsdag hittil vært fri, så barna kunne følge ønsket religionsundervisning. Dermed hadde elevene på grunntrinnet fire skoledager: mandag, tirsdag, torsdag og fredag. Det ble få, men lange dager. Med den nye reformen får de en halv skoledag i tillegg: onsdag eller lørdag morgen. Det vil si 24 timer i uken fordelt over 4,5 dager. I tillegg får elevene tre ekstra gratis timer uten faglig innhold, til for eksempel yoga, fotball, musikk eller annet. Dette er for å gi dårlig stilte elever et bedre tilbud. Ordningen ble utprøvd i 4000 kommuner i 2013, blant annet i fylket Essonne. Der er Sany B. grunnskolelærer. Vi har fått litt avstand til å vurdere resultatet. Det første vi registrerte var at elevene jobbet veldig effektivt onsdag morgen, sier hun til I skolen. Reformen tillot dessuten skolen å variere slutten av dagen klokken noen dager og kl de andre. Fredag ble det klokken 15.00, noe som ga en lang helg. Ikke alle foreldrene var like begeistret. Noen av dem var hjemme 12 I skolen I skolen

7 FRANSK SKOLEREFORM litteratur Barnebok om voksne på jobb Inspirasjonen kom mens hun var i foreldrepermisjon. Nå debuterer Ellisiv Solskinnsbakk med ei rimbok som tar oss med bak kulissene når de voksne er på jobb. Målet er å få mer oppmerksomhet rundt hva en jobb er. Tekst og foto: MARIANNE STORE STILLER OPP: Pensjonert lærer og bestemor Dany Columbo henter sine barnebarn. og kunne la barna sove lenge onsdag morgen. Det kunne de trenge. Det er sant at de blir slitne etter en lang uke. D-dag 2. september var D-dag for resten av landet. Det var da dikene brast. Ikke minst i Marseille. Reformen legger nemlig ansvaret for de tre ikkefaglige timene over på kommunene. Borgermesteren, høyreliberale Jean-Claude Gaudin, boikottet fra første stund. Han hadde overhodet ikke planlagt noe, og heller ikke ansatt ekstra personell til å ta seg av barna. Resultatet ble totalt kaos, stengte skoler, rasende foreldre og store demonstrasjoner den hittil siste 20. september. Gaudin mente han ikke var forpliktet til noe som helst. Selv om han hadde hatt to år på seg, og reformen er jo nasjonal, forklarer Dany Columbo fra fagforeningen SNUipp. I Frankrike er det også vanlig at barna spiser (varm) lunsj i kantinen. Ifølge Columbo har kantinen i Marseille ikke villet åpne på onsdager, når barna er ferdige på skolen klokken Det er ingen til å ta seg av dem. Fredag var det tidligere ikke skole om ettermiddagen, og dermed ikke kantine. Nå må den holde åpen men personalet streiker i protest. Foreldrene jobber, og nekter å komme og hente barna. Alt ble kaos, og ingen visste hvem som var for eller imot reformen. Små brikker i spillet Columbo er pensjonert lærerinne og har fem barnebarn. Hun kan hente dem selv, men liker dårlig å «sjonglere» med 4 5-åringer. Alt rotet skaper en spent situasjon, sier hun. Spent og noen steder urettferdig. Borgermestre i små kommuner har ikke noe særlig budsjett å rutte med. De kan få statlig hjelp, men den franske staten er alt annet enn rik for tiden. Striden har vært spesielt hard i den lille byen Gonzeville nordvest for Paris. Alt fungerte bra med rådhuset til skolen begynte. Den har 67 elever og ligger vegg i vegg med rådhuset. Borgermesteren er imot reformen, og stengte skolen med hengelås hver onsdag. Barna har mistet tre timer i uken og hele undervisningen er berørt, sier skolebestyrer Florence Minois. Borgermesteren gikk rettens vei, men tapte og måtte til slutt fjerne hengelåsen. Får være hjemme Enkelte foreldre protesterer også mot reformen ved å holde barna hjemme på onsdager. Den ferske utdanningsministeren Najat Vallaud- Belkacem advarer dem mot å la barna komme på etterskudd. Det er klart reformen spiller en rolle for familielivet, men den er en sjanse for barna. Og foreldrene plikter å sende dem på skolen. Hvis ikke risikerer de sanksjoner, sier hun, men håper det kan løses gjennom dialog med lærerne. Reformens far, Hubert Montagner, mener den ikke går langt nok. Den skulle egentlig hatt kortere skoledager, men både foreldrene og lærerne var imot. De tenkte ikke på barna, men på seg selv, påstår Montagner. Hans neste mål: kutte ned på den alt for lange sommerferien (mer enn to måneder), men der får han et annet problem: Det er umulig å undervise i mer enn 30 varmegrader, som det er mange steder i Frankrike om sommeren. Under foreldrepermisjonen gikk Ellisiv Solskinnsbakk etter eget utsagn på «utsiden av A4-livet og betrakta folk til og fra». Hun begynte å tenke på hvor forskjellige og rare jobber kan være. Tankene ble til små portretter av folk på jobb i barneboka «Hva gjør de dagen lang?». Boka er utgitt på Cappelen Damm forlag. Boka kan brukes som en morsom innfallsvinkel til å snakke med barn om hva en jobb er. Jeg håper den vil gi mange gode samtaler om hvorfor vi jobber og at barna selv en dag skal få en jobb og at det er viktig å trives, sier en engasjert forfatter. Hun er selv utdannet journalist, og har jobbet mye med barn, både i barnehage, NRK Barne-TV og radio. Nå jobber hun i Fagforbundet, og har med denne boka samlet flere tråder fra sitt yrkesliv. Humor og rytme Forfatteren har brukt humor for å skape kontakt med leserne. Gjennom en serie engasjerende og smarte rim møter du barnehage-petter, bakermester Anne Gluten, jordmor Roger, skurker, aktivister, gassballongselgere, sykkelfikseren og taggeren. Boka er energisk, kul og slår samtidig et slag for rim og regler ikke minst takket være flotte illustrasjoner av Endre Skandfer. Jeg tror rimene er med på å sette sinnet på vidt gap akkurat som latter, smiler Solskinnsbakk. Hun ser det på sine egne barn. Jeg kan begynne med en setning i boka og så fortsetter barna mine å si teksten. Dette gjør samlesinga morsommere. Jeg tror vi har det i oss RIMGLAD: Ellisiv Solskinnsbakk vil fange barns leseglede gjennom rim og rytme. fra naturen side. Vi har rytme i oss og rundt oss hjerterytme, tidevann og soloppgang. Dette mister vi litt kontakt med når vi blir eldre og mer stressa. Et språk til barna Forfatteren har vært opptatt av å jobbe med å finne balansen i et språk barna skal kunne ta til seg. Det å jobbe med innholdet var utfordrende. Det skal ikke være for enkelt og ikke for vanskelig. Dette har vært en balansegang uten testpanel, sier hun. Jeg har skrevet med seks-sjuåringen i bakhodet, men det virker som det har truffet mye bredere i begge retninger og det er veldig hyggelig å høre, sier hun. Humor er et like viktig virkemiddel som rim. Det er et ærlig publikum du forholder deg til som barnebokforfatter. Jeg var svært letta da min eldste datter leste tekstene og lo. Hun elsket det. Historiene i «Hva gjør de dagen lang?» ble til på buss, trikk, gatehjørner og i parker. Tekstene er skrevet på servietter og lapper og andre ledige stunder med ektemann og illustratør Endre. Samarbeidet har vært en leken suksess, som etter hvert også skal ut i Danmark. Rik på ord Fordi barn ofte uttrykker seg gjennom lek, blir det å leke med språket en fin måte å møte historier på, poengterer Solskinnsbakk. Hun har litt å takke sin egen norsklærer for, som var godt over gjennomsnittet opptatt av rikdommen i språket. Han oppfordra sterkt til å bruke ordboka aktivt. På slutten av en termin, gikk han rundt og sjekka at ingen ordbøker knirka, slik nye, ubrukte bøker gjør, ler hun. Forfatteren har flikket mye på ord og vendinger slik at rimene skal fungere og være interessante, med en bra punchline til slutt. Det er mye som skal på plass i løpet av relativt få setninger en slags Scrabble på speed. Historiene er i tillegg en blanding av fabel og fakta, og noe er helt klart hinsides arbeidsmiljøloven, konkluderer hun. 14 I skolen I skolen

8 debatt ANNONSE Informasjon om LOfavør aktuelt 16 I skolen Norske arbeidere for vanskelige å si opp? I Dagbladet 3. september i år hevdes det at Norge er verdens vanskeligste land «å gi folk sparken i». Artikkelforfatteren skuer med lettvint lengsel i øynene etter et samfunn hvor folk kan få sparken. Jeg tror vi må ta dette på høyeste alvor. La meg først ytre et håp om at ingen i Norge kan «få sparken». Jeg håper vi har et arbeidsliv med rettigheter som plasserer oss blant verdens aller vanskeligste land å avskjedige eller si opp ansatte. Stillingsvernet i Norge kan synes å være sterkt. Det liker vi å oppfatte at rettssikkerheten også er. Norge er et av verdens beste land å leve i. Et velregulert og forutsigelig arbeidsliv har vist seg å være en bærebjelke i framveksten av velferds- og velstands-norge. Å si opp eller avskjedige en ansatt i Norge i dag er dessverre ikke vanskelig. Foruroligende mange arbeidsgivere lykkes med dette. Hva skal til for å kunne si opp en ansatt? Vi må se på enkelte viktige forhold. Det må foreligge en saklig og god grunn. Dessverre tror jeg nok mange arbeidsgivere som sier opp ansatte har to grunner, en god grunn óg den virkelige grunnen. I disse dager optimaliserer en del arbeidsgivere overskuddet ved å «dumpe» pensjonsavtaler gjennom å si opp ansatte som i sin tid ble lokket til bedriften med blant annet «god lønn og gode pensjonsvilkår». Så insources arbeidskraft med avtaler som er langt dårligere. Arbeidsgiver må vurdere andre handlingsalternativer enn oppsigelse eller avskjed. Omskolering, annet passende arbeid eller andre tiltak kan være aktuelle. Råd og hjelp rundt livsfasetenkning for ansatte kan hentes inn. Arbeidstakeren må også få anledning til å få fremmet sin sak, med bistand av tillitsvalgt. Dette er nok en prosess arbeidsgivere ikke liker, at det må nedtegnes møtereferater, at dokumentasjon må framlegges og etterprøves, at saklighet og handlingsalternativer må opplyses. Oppsigelse av avtaler om arbeid som byttes i lønn må også kunne prøves for retten. Vi lever i en rettsstat, hvor også de som står på gulvet må ha sikkerhet for sine avtaler. Arbeidsavtaler er avtaler med store personlige og økonomiske innsatselementer. En arbeidstaker har kontrakt på å yte titusener av timer mot vederlag. Konsekvensen av oppsigelse vil for den det rammer være økonomisk ruin, at vedkommende må selge boligen eller at familien rammes av den mørkeste utrygghet. Jeg vil tilbake til uttrykket «gi noen sparken», fordi jeg er redd dette ikke bare er et tabloid uttrykk, men et bilde på et arbeidsliv med langt større råskap. Foto: Colorbox.com I andre land enn vårt, tror jeg folk avskjediges uten annen grunn enn at sjefen misliker dem, eller har funnet en yngre og mer attraktiv ansatt. Overskuddet er stort men uten deg kan det bli større! Mange arbeidsgivere i verden vil helst slippe å vurdere andre handlingsalternativer. Vurderinger tar tid, tid er penger. Jeg håper vi slipper et samfunn hvor avtaler blir annullert ensidig av egenrådige arbeidsgivere, som synes de står over lover og tariffavtaler. Norge er et brukbart land å være arbeider i, det må det fortsette å være. Tabloide overskrifter har dessverre lett for å feste seg hos leserne. Bjørn Henriksen Andre nestleder i Skolenes landsforbund Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: marianne.store@fagforbundet.no Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo Ring Medlemsservice tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo Over har lastet ned denne appen! Har du? Med vår app får du: Oversikt over medlemsfordelene dine. Både de du har inkludert i medlemskapet, og de du har valgt selv. Oversikt over fordeler du ikke har benyttet deg av ennå. Du fi nner en fullstendig oversikt med over 50 fordeler du kan velge i. Aktuelle saker. Vi legger ut nyttig informasjon om medlemskapet ditt, fordeler og aktuelle tilbud. Meldinger når vi har noe viktig å fortelle deg. Digitalt medlemskort. Medlemskortet ditt er lagt i appen, slik at du alltid har det med deg. Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play. NYHET! Nå fi nner du også reiseforsikringsbeviset i appen! Du glemmer ikke mobilen. Derfor har vi gjort reiseforsikringsbeviset ditt tilgjengelig i appen. Reiseforsikringsbeviset vil alltid være tilgjengelig - selv uten internett-tilkobling. Du kan enkelt dele beviset på e-post med familie, lege etc. Du kan enkelt komme i kontakt hvis noe har skjedd. LOfavør Reiseforsikring leveres av vår samarbeidspartner SpareBank 1. Les mer eller kjøp forsikring på lofavør.no Trygg med Norges beste innboforsikring i medlemskapet LOfavør Kollektiv hjemforsikring er den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum og den dekker en rekke områder, blant annet: Innbo og løsøre Sykkel Sportsutstyr lofavør.no post@lofavor.no Uhell Tyveri Rettshjelp* facebook.com/lofavor.no Ansvar Flytting dersom du fl ytter selv Er dere flere medlemmer med LOfavør Kollektiv hjemforsikring i husstanden? Ja, da slipper dere å betale egenandel ved skader over 1.000,-. LOfavør Kollektiv hjem er forbundenes egen forsikring og administreres av samarbeidspartner SpareBank 1. Innboforsikringen er inkludert i medlemskapet ditt med mindre du har reservert deg eller er elevmedlem. * Må ikke forveksles med LOfavør Advokatforsikring.

9 kontakt sl spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret: Forbundsleder: Anne Finborud, forbundskontoret 1. nestleder: Terje Moen, forbundskontoret 2. nestleder: Bjørn Henriksen, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g. skole - Aust-Agder, Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Bodil Gullseth, Meråker skole Nord-Trøndelag, Ninni Jensen, Bodø v.g. skole Nordland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g skole Oslo. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rigmor Bjerche, Bømlo v.g skole Hordaland 2. Maud Birkrem, Innbygda skole Hedmark 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g. skole Finnmark 4. Wenche Nordli, Auli skole Akershus 5. Elisabeth Ljosåk, Lunde v.g. skole Telemark 6. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms Øvrige landsstyremedlemmer: Rune Rogne, Volda ungd.skole Møre og Romsdal, Jan Johansen, Orerønningen ungd.skole Vestfold, Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole Østfold, Marthe Nybø Ones, Sogndal v.g. skole Sogn og Fjordane, Bjørn Kåre Strøm, Ørland ungdomsskole Sør-Trøndelag Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Geir Granås, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Ståle Skjønhaug, systemansvarlig. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: leneness86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Wenche Fjellvang Nordli, Auli skole, T: , wfn@nes-ak.kommune.no Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , thor.backe@bfk.no Finnmark: Merete Kurrak, Alta v.g.s, merete.kurrak@ffk.no, T: Hedmark: Hege Siv Ekblad, Stange v.g.s, hege.ekblad@hedmark.org, T: Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Møre og Romsdal: Rune Rogne, Volda ungdomsskole, T: , rurog@online.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslo@skolenes.no, Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Gry Tokvam, Sogn jord- og hagebruksskule, gry.tokvam@sfj.no, T: Sør-Trøndelag: Aase Toril Knarlag, Tiller v.g. skole, T: , ase-torill.knarlag@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Jan Vidar Kristiansen, Workinnmarka skole, jan.vidar.kristiansen@tromso.kommune. no, T: Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Vestfold: Lothar Schüren, Sande vgs., Hans K. Evensens vei 53, 3070 Sande i Vestfold, T: , lothars@vfk.no Østfold: Ragni Bye, Glemmen v.g.s, ragbye@ostfoldfk.no, T: Ansiennitet som assistent Jeg jobber i barnehage som assistent, men har nå tatt førskolelærerutdanning på deltid. Det jeg lurer på er hvordan man da beregner ansiennitet? Får man med seg de årene man har jobbet i barnehagen som ansiennitet? Og hva med de årene man har annen arbeidserfaring? Nyutdannet SVAR: Alle år som barnehageassistent teller som ansiennitet, uansett om du har jobbet i det offentlige eller i det private. All annen yrkespraksis hos en offentlig arbeidsgiver vil også gi ansiennitet, samt all relevant arbeidserfaring fra det private. I tillegg får du ansiennitet for omsorgsarbeid i inntil tre år og for verneplikt. Dette gjelder hvis du skal jobbe i det offentlige (kommune, fylkeskommune og stat). Hvis du skal jobbe i en privat barnehage, kommer det an på hvilken tariffavtale som følges i vedkommende barnehage. De fleste private barnehager har bestemmelser som gir deg ansiennitet for alt arbeid som barnehageassistent, men om det gjelder der du skal arbeide, vet jeg selvsagt ikke. Gunnvor Sen Krav på ansiennitet? Jeg er nyutdannet yrkesfaglærer med ett års ansiennitet i fylket. Jeg har fått vite at flere av mine medstudenter får ansiennitet regnet ut fra når de startet det yrket de har hatt tidligere. Jeg begynte å jobbe som kokk i Yrkesfaglærerstillingen er basert på det yrket vi har hatt før, og det er svært relevant for den jobben jeg nå gjør. Jeg underviser i hotell- og restaurantfaget på videregående skole. Har jeg krav på ansiennitet fra 1999? Yrkesfaglærer SVAR: Etter Hovedtariffavtalen i KS, kap. 1 12, har du krav på ansiennitet for alt arbeid utført i det offentlige, uansett hva. Det betyr at hvis du jobbet som kokk i det offentlige, skal du ha ansiennitet for det. Hvis du jobbet i det private, så får du ansiennitet for relevant arbeid. For en lærer i hotell- og restaurantfag er det selvsagt relevant å ha jobbet som kokk. Da du begynte å jobbe for et år siden, skulle du ha blitt bedt om å oppgi all jobberfaring. Hvis du oppga jobberfaring ved tilsetting, så har arbeidsgiver gjort en feil dersom de ikke har tatt hensyn til det. Du har i så fall krav på etterbetaling. Jeg foreslår at du tar det opp med din rektor. Dersom du ikke har oppgitt din jobberfaring før, så må du snarest gjøre det. Da får du bare beregnet ansienniteten fra du leverte inn papirene. Du får også ansiennitet for omsorgsarbeid i inntil tre år i heimen, og for all verneplikt. Gunnvor Sen Kan rektor styre ubunden tid? Rektor har kalt inn alle lærarane til eit møte i den ubundne tida deira. Møtet er Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Geir Granås Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no fagleg og med ein interessant forelesar, så det er ingenting å seie på tilbodet. Sidan det er i lærarane si ubundne tid, meiner eg at dei skal ha overtidsbetalt. Rektor meiner at det skal dei ikkje, og at han kan styre kva slag fagleg oppdatering lærarane skal ha føre seg i den ubundne tida, seier han. Som kjent, så skal den ubundne tida brukast til for- og etterarbeid, samt fagleg oppdatering. Dersom SL meiner at rektor har rett i noko av dette, kan det vere kjekt å få vite det. Tillitsvalt SVAR: Rektor kan sjølvsagt ikkje styre eitt einaste minutt av den ubundne tida. Så dersom dette frammøtet fører til overtid, ja, så blir det overtid, med vanleg overtidsbetaling. Og som kjent, overtid kan avspaserast, men berre dersom den tilsette og arbeidsgjevar er samde. Overtidstillegget skal likevel alltid betalast ut. Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: Egenhendig underskrift: I skolen I skolen

10 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo Ny portal om arbeidsliv Et nytt nettsted viktigvalg.no gir mye god informasjon til lærere, instruktører og andre som skal veilede elever om arbeidslivet. Tekst: SIDSEL VALUM Nettsiden er helt fersk og dette er en snikpremiere, sier spesialrådgiver Benedikte Sterner i LOs Samfunnspolitiske avdeling, som presenterte websiden om veien fra skolebenken til arbeidslivet på LOs utdanningspolitiske konferanse 22. september. Den skal nå også legges fram for Kunnskapsdepartementet og blir presentert på Yrkes-NM i Trondheim i slutten av oktober. Arbeidslivsvalg Bak står LO og NHO. Nettstedet er utviklet med økonomisk støtte fra Kunnskapsdepartementet, gjennom Samfunnskontrakt for flere læreplasser og Nasjonal Aksjon lærebedrift. Websiden er laget med tanke på lærere, rådgivere, instruktører og alle andre som har en rolle i unges arbeidslivsvalg, sier Benedikte Sterner. Målgruppen er elever på VG1 og VG2 i yrkesfaglige studieprogrammer. Ønsket er å motivere elevene til å bli aktive i forhold til å søke seg til bedrift i faget Prosjekt til Spesialrådgiver Benedikte Sterner i LOs Samfunnspolitiske avdeling fordypning (PTF) og læreplass. Nettstedet skal bidra til at elevene ved yrkesfaglig studieprogrammer er mer forberedt på hva som venter dem i forbindelse med overgang fra skole til jobb. Her finner man også en veileder for bruk av materialet, som ifølge Benedikte Sterner er utførlig men enkel, og en oversikt over hvilke kompetansemål som dekkes innen samfunnsfag, norsk og en del av yrkesfagene. Foto: HåVARD SÆBØ Innen læreplanen Materiellet er utviklet for være innenfor timetallsrammene. Lærerne trenger ikke være redd for at det skal stjele tid fra annen undervisning. Dette dekker noe av det som ligger innenfor læreplanen allerede, sier Benedikte Sterner. viktigvalg.no Passord: skole Filer for skolebesøk Oppskrift for CV LOs jobbhåndbok Lenkebank Oversikt over opplæringskontor På nettstedet ligger undervisningsmateriell for skolebesøk på to timer, som kan gjennomføres av representanter fra LO og NHO. Undervisningen er ment å aktivere elevene gjennom dialog og diskusjon. Hvilke grunnleggende rettigheter har en arbeidstaker? Dette og andre spørsmål er blant temaene for diskusjon i klasserommet.