KRISTIANSAND kl

Transkript

1 KURS SAMFUNNSMEDISIN NOE OM : KRISTIANSAND kl Beredskap og organisering på regionalt nivå hvorfor og hvordan kan beredskapsarbeidet følges opp i et samspill mellom fylkesmannen og kommunene FOKUS PÅ: Helsemessig og sosial beredskap på kommunalt og statlig nivå som en del av det helhetlige beredskapsarbeidet Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: og Telefaks: fmaadah@fylkesmannen.no Se vår hjemmeside:

2 Standpunkt

3 Definisjoner Krise: en situasjon av ekstraordinær karakter i fred der det akutte hjelpebehov ikke kan avhjelpes av de normalt tilgjengelige ressurser og/eller organisering, og omlegging, ekstra tilførsel av ressurser og/eller samarbeid med andre myndigheter/organ/nasjoner er nødvendig. Krisebegrepet omfatter både kriser i fredstid og sikkerhetspolitiske kriser (og krig). Katastrofe er i denne sammenheng synonymt med krise. Sikkerhetspolitisk krise (og krig): Som ovenfor, men har sitt utgangspunkt i nasjonens rettigheter og plikter iht. vårt medlemskap i NATO. Håndteringen av krisen styres i stor grad av de forhåndsbestemte tiltakene i SBS (Sivilt beredskapssystem) Helsetjenesten - landets største beredskapsorganisasjon 3

4 Norges beredskap bygger på fire hovedprinsipper: Ansvarsprinsippet Den virksomhet som har ansvaret for en sektor, har også ansvaret for nødvendige skadeforebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og iverksettelse av tiltak ved en krisehendelse. Alle myndigheter sentralt, regionalt og lokalt skal planlegge for å videreføre og løse viktige oppgaver i en krisesituasjon. Likhetsprinsippet Det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i fred, krise og krig. De som utfører en samfunnsoppgave i fred, har også de beste forutsetningene for å håndtere oppgavene ved en krise. Nærhetsprinsippet Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. I praksis betyr dette at kommunene har det primære ansvaret for å håndtere de fleste kriser som måtte oppstå i fredstid. Ved alvorlige kriser vil hele eller viktige deler av krisehåndteringen bli styrt av regionale eller sentrale myndigheter. I en sikkerhetspolitisk krise eller krig er det behov for sterk sentral styring. I slike tilfeller vil Regjeringen sette i verk en rekke tiltak som er forberedt på forhånd. Samvirke/samordning Enhver myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

5 FOREBYGGE FREMFOR KRISELØSENDE

6 Regjeringen Statsministerens kontor DEP LEDER- DEP DEP JD Regjeringens kriseråd (RKR) Direktorat KSE Tilsyn Andre

7 Sentral krisehåndtering tre hovedelementer Ansvaret for krisestyring ligger i Lederdepartementet Regjeringens kriseråd er overordnet administrativt koordineringsorgan Krisestøtteenheten bistår Regjeringens kriseråd og Lederdepartementet

8 Organisering atomberedskap i Norge pr Departementer Kriserådet Kriseutvalget for atomberedskap Statens strålevern ( leder, medlem, sekretariat) Statens strålevern Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forsvaret Helsedirektoratet Kystverket Mattilsynet Politidirektoratet Utenriksdepartementet Fylkesmannen Kriseutvalgets rådgivere Bioforsk Fiskeridirektoratet Forsvarets forskningsinstitutt Havforskningsinstituttet Institutt for energiteknikk Meteorologisk institutt Miljødirektoratet Nasjonalt folkehelseinstitutt Norges geologiske undersøkelser Norsk polarinstitutt Ullevål universitetssykehus HF Ullevål sykehus Universitetet for miljø og biovitenskap Veterinærinstituttet Kommunene Ytre etater DSB infopool

9 Kommunen spiller en viktig rolle i gjennomføringen av tiltak iverksatt av kriseutvalget 1. Sikring av område som er eller kan bli sterkt forurenset 2. Akutt evakuering av lokalsamfunn 3. Rensing av forurensende personer 4. Råd om opphold innendørs 5. Jod tabletter 6. Tiltak i næringsmiddelproduksjon 7. Kostholdsråd 8. Andre konsekvensreduserende tiltak

10

11 Hjemmelsgrunnlag Fylkesmannsinstruksen av 1979 Kgl. res. av 18. april Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard Kgl. res. av 12. des Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser i fred (Samordningsinstruksen) Forskrift av 17. febr Vedtak om atomberedskap sentral og regional organisering Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret av 25. juni 2010 nr. 45 (sivilbeskyttelsesloven) Forskrift av 22. august 2011 Kommunal beredskapsplikt Nasjonalt beredskapssystem (SBS + BFF) Tildelingsbrevet

12 Samordningsfunksjonen Tilsyn med kommuners, fylkeskommunens og regionale statsetaters kriseplanlegging Etablering av gjensidig informasjon/situasjonsbilde mellom berørte aktører når krisen inntreffer Sammenkalle fylkesberedskapsrådet, aktivt bidra til enighet Legge uenighet/uklarheter fram for Justisdepartementet Videreformidle ekstra ressurser til kommunene, avklare spørsmål fra kommuner, fylkeskommunen og regional statsforvaltning.

13 Hva gjør vi uansett hos fylkesmannen? Varsle berørte etater og kommuner Etablerer en oversikt over situasjonen Rapporterer situasjonen til ansvarlig myndighet (fagkanal) og evt DSB (samordningskanal) Fungerer som kommunikasjonsknutepunkt mellom kommuner, regionalt nivå og ansvarlig myndighet Veileder kommuner, regionalt nivå og ansvarlig myndighet

14 POLITIET - FYLKESMANNEN Politiloven 27. I ulykkes og katastrofesituasjoner tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen. Sistnevnte bestemmelse innebærer at politiet er gitt et sektorovergripende operativt ansvar ved ulykker og katastrofer i fred innenfor alle samfunnsområder. Dette samordningsansvaret kan senere overtas av Fylkesmannen når vilkårene for det er til stede. SAMARBEIDSAVTALEN

15 Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap m/forskrift Fylkesmannen i Aust-Agder 15

16 Lov om helsemessig og sosial beredskap, som trådte i kraft 1. juli 2001 Loven er en samlet beredskapslov som omfatter alle helsetjenester og sosialtjenester, og bestemmelsene i loven kan gjøres gjeldende både under kriser i fred og krig. Formålet med loven er å ".. bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid". Målet er å utnytte de ressurser helsevesenet rår over der det trengs. Helsemyndighetene er også avhengig av et godt samarbeid med andre myndigheter som har ansvar i slike situasjoner, som politi, brannvesen, Fylkesmannen og Forsvaret. I tillegg finnes det beredskapsbestemmelser i smittevernloven, strålevernloven og øvrig helselovgivning.

17 Hvem omfattes av loven? Helse- og sosialtjenesten Private som tilbyr helse- og sosialtjenester til befolkningen Næringsmiddelkontrollen (Mattilsynet), herunder offentlige og private laboratorier Vannverk Apotek, grossister og tilvirkere av lege-midler Departementet kan i forskrift bestemme at også andre virksomheter som tilbyr materiell, utstyr og tjenester av betydning for helse- og sosialtjenesten, skal omfattes av loven Fylkesmannen i Aust-Agder 17

18 Bestemmelser om ansvarsforhold Lovens hovedprinsipp - ansvarsprinsippet Plikt til å utarbeide beredskapsplaner IK Innføring av systematisk kvalitetskontroll (og tilsyn) Varslings- og rapporteringsplikt Fylkesmannen i Aust-Agder 18

19 Hvem har planplikt? Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten for de helse- og sosialtjenester de er ansvarlige for inkl. private som etter lov eller avtale tilbyr slike tjenester kan bestemme at enkeltvirksomheter skal utarbeide egen beredskapsplan Sykehus Vannverk Næringsmiddelkontrollen (mattilsyn), inkludert offentlige og private laboratorier Fylkesmannen i Aust-Agder 19

20 Fullmaktsbestemmelser Fullmaktsbestemmelsene får anvendelse: Ved krig eller når krig truer Ved kriser og katastrofer i fredstid Gir sentrale helsemyndigheter hjemmel til å styre helsetjenestene: Rekvisisjon Beordring av personell Ansvars-, oppgave- og ressursfordeling Omlegging av drift Fylkesmannen i Aust-Agder 20

21 Forskriftene til lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeidet Forskrift om helse, miljø og sikkerhetsarbeidet på kontinentalsokkelen Forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift om overgangsperiode Endringer i noen andre forskrifter Fylkesmannen i Aust-Agder 21

22 Sentrale beredskapskrav i spesialist- og sosialtjenesteloven Plikt til å utarbeide beredskapsplaner Helse- og sosialtjenestens hjelpe- og bistandsplikt ved ulykker og andre akutte situasjoner Utrykningsplikt for helsepersonell RHF kan beordre helsepersonell til nærmere tilvist arbeid Fylkesmannen i Aust-Agder 22

23 Kriseplaner Planverk i helse- og sosialforvaltningen og -tjenesten sikre forsvarlige tjenester ved krise/krig Sektorspesifikke kriseplaner - atomberedskapsplan - pandemiplan - koppeplan - plan for å bekjempe smittsomme dyresykdommer Fylkesmannen i Aust-Agder 23

24 Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko- og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal bidra til beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.

25 2013/Tema/NRB_2013.pdf

26 KRAFTIG VÆR PÅ SØRLANDET 2006 OG 2007

27 11. Juni 2008

28 A/H1N1-2009

29 Innhold i ROS Agder Forord Sammendrag Del 1 Innledning Del 2 Beskrivelse av sårbarhet på Agder Del 3 Analyser av infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner 16 infrastrukturer og funksjoner er analysert Del 4 Analyse av uønskede hendelser 24 hendelser er analysert Del 5 Oppsummering og veien videre

30 Del 3 Analyse av infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner 3.1 Infrastruktur og funksjoner generelt 3.2 Energiproduksjon og forsyning 3.3 Vann- og avløpsnett 3.4 Tele- og datanett 3.5 Transportnett og tjenester, veg 3.6 Transportnett og tjenester, jernbane 3.7 Transportnett og tjenester, sjø 3.8 Transportnett og tjenester, luft 3.9 Bank- og finanstjenester 3.10 Sykehus- og helsetjenester 3.11 Informasjon og kommunikasjon ved kriser på Agder 3.12 Matvareproduksjon og distribusjon 3.13 Ledelse og polititjeneste 3.14 Brannberedskap på Agder 3.15 Drivstofforsyning på Sørlandet 3.16 Kommunenes infrastruktur og samfunnsfunksjon 3.17 Tverrsektorielle sammenhenger

31 HENDELSER MODERAT RISIKO 2 - Storflom 3 - Skred 6- Jernbaneulykker HENDELSER MIDDELS RISIKO Risikomatrise - uønskede hendelser oppfølging HENDELSER HØY RISIKO 14 Brann institusjon 15 Stor skogbrann 20 - Dyresykdom 21 - Plantesykdom 16 Brann i trehusbebyggelse 22-Alvorlig h. off s 13-Datasvikt 4- Akutt vær 19 Epedemier 12-Strømsvikt 8 -Skipsulykker 9 Forurensning land 10 Forurensning sjø 11 - Industriulykker 5 - Vegtrafikkulykker 1- FLOM 7 -Flyulykker 17 -Atomulykker 18 -Dambrudd

32 Tverrsektorielle sammenhenger

33 Hendelser - eksempler 2004 Tsunamien DEN UKJENTE HENDELSEN 2010 Vulkanskyen fra Island lammet lufttrafikken 22. juli 2011 bombeangrepet på regjeringskvartalet og massakren på Utøya Ukjent : Omfang Geografisk ikke forventet Tidsmessig Type ikke inntruffet tidligere Årsak Klimautviklingen Ny teknologi Økt gjensidig avhengighet Globaliseringen

34

35 Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre hendelser

36

37

38 Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Vi skal bidra til god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.

39 KRISELEDELSE XXXX KOMMUNE Kriseledelse Info Publikumstjeneste EPS Ressurser 1.hjelp SKADESTED EPS LRS SSA AMK

40 FYLKES BEREDSKAPS RÅD Fylkesmann Ass.fylkesmann ATOM BEREDSKAPS UTVALGET KRISESTAB 40

41 Fylkesberedskapsrådet i Aust-Agder består av: Fylkesberedskapsrådet Fylkeslegen Miljøverndirektøren Fylkesmannen (leder) Adm. dir. Sørlandet sykehus HF Assisterende fylkesmann Kraftforsyningens distriktssjef Fylkesberedskapssjefen Fylkesindustrisjefen Fylkeslegen Distriktsredaktøren i NRK Fylkesmiljøvernsjefen Ordfører i Arendal Landbruksdirektøren Regionleder Telenor Nordic Operations Utdanningsdirektøren Regionleder TDC Fylkesordføreren Regiondirektøren i Mattilsynet Fylkesrådmannen Fylkesleder KFB Heimevernsdistriktssjefen Distriktssjef Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt Politimesteren Regiondirektøren i Jernbaneverket Region Vest Distriktsvegsjefen Fylkeskartsjefen NAV-direktøren Daglig leder Aust-Agder Røde Kors Informasjonsrådgiver hos Fylkesmannen Prosten i Aust - Agder

42 Rapportering Vi og statsråden bør helst vite det først Gode rapporter sikrer grep om situasjonen!

43 Varsling og rapportering

44 "BEREDSKAPSVARSEL" Fylkesmannen leverer primært til en adresse: Videreformidling er et rent kommunalt anliggende som Fylkesmannen ikke ønsker å blande seg opp i! 44

45 Samfunnssikkerhet

46 STATLIGE ETATER, PRIVATE, MEDIA, FOLKEOPPLYSNING FOREBYGGE SKADEBØTE KONKRETE OPPFØLGINGSTILTAK ROS I KOMMUNE OG IK. SAMARBEID IK FOREBYGGENDE TILTAK SKADEBØTENDE TILTAK 3 MANGLER OFTE: HELHET ANSVAR OG OPPGAVER (ANLS) HARMONISERING INTERNKONTROLL OPERATIVITET INTERKOMMUNALT SAMARBEID 2 SEKTOR ROS KOMMUNALE PLANER KRISEPLAN FAGSPESIFIKKE PLANER Helse og sosial beredskap Smittevern Skole og barnehager Vannforsyning TILTAKSKORT TILTAKSKORT

47 KOMMUNENE De fleste kommuner har etablert et kommunalt beredskapsråd som et forum for informasjon og drøfting. Rådet har deltakere fra ulike etater, virksomheter og organisasjoner, og i henhold til det retningsgivende "Normalreglement for kommunenes beredskapsarbeid" anbefales det også at Forsvaret er representert i rådet. Kommunene er alltid nærmest problemet

48 Kapittel V. Kommunal beredskapsplikt 14. Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse 15. Kommunal beredskapsplikt beredskapsplan for kommunen

49 1. Formål Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhets-arbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Forskrift gjeldende fra Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører.

50 2. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte:

51 Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet

52 Analysen skal som et minimum omfatte: f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risikoog sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak.

53 OBS Skoleskyting skal fra inngå som eget analysetema i den helhetlige ROSanalysen! 53

54 3. Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen: a) utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet b) vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven

55 4. Beredskapsplan Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

56 4. Beredskapsplan Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde: a) en plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles b) en varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen c) en ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser d) evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen e) plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte Beredskapsplanen kan utarbeides som en handlingsdel til kommunedelplanen i henhold til plan- og bygningsloven.

57 5. Samarbeid mellom kommuner Der det er hensiktsmessig bør det etableres samarbeid mellom kommuner om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser. Hver kommune skal ha en egen beredskapsplan og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i henhold til forskriften.

58 6. Oppdatering/revisjon Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Kommunens beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert, og som et minimum revideres en gang pr. år. Av planen skal det fremgå hvem som har ansvaret for oppdatering av planen og når planen sist er oppdatert.

59 7 Øvelser og opplæring Kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år. Scenarioene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig. Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.

60 8. Evaluering etter øvelser og uønskede hendelser Kommunen skal etter øvelser og uønskede hendelser evaluere krisehåndteringen. Der evalueringen gir grunnlag for det skal det foretas nødvendige endringer i risiko- og sårbarhetsanalysen og beredskapsplaner.

61 9. Dokumentasjon Kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt.

62 10 Tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter denne forskriften. Tilsynet skal følge bestemmelser i kapittel 10A i lov 25. september nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).

63 SELV MED LITEN TID TIL RÅDIGHET

64 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! SPØRSMÅL?

65 Tilsyn og øvelsesplanlegging en prosess sammen med kommunen, men styrt av fylkesmannen AUST-AGDER MODELLEN 6-8 uker 2-4 uker 2 uker 3-4 uker Varsel om tilsyn, opplæring og øvelser Prosessen starter i kommunen. Oppdatering av planverk Økt fokus på ansvar og oppgaver i kommunen Forberedelser til intervjuer Økt ledelsesfokus IK-gjennomgang Tilsyn Situasjonsbildet i kommunen registreres. Oppdaterte dokumenter Ansvar og oppgaver tydeliggjøres Styrke og svakheter avdekkes Øvelsestema vektlegges sterkt som et ledd i bevisstgjøringen Rapport etter tilsyn konkretiserer utfordringene Tidsplan for oppfølging Faglig påfyll Faglig påfyll basert på funn og ønsket utvikling mot øvelsen. Opplæring i presse og informasjonstjenste Tema dag om øvelsesscenario Opplæring i internkontroll, ROSanalyse Erfaringsoverføring fra tidligere øvelser Beredskapsdag Beredskapsdag for kommunens ansatte og berørte etater Kommuneledelsen gjennomgår kommunens målsettinger for beredskapsarbeidet, internkontroll systemet, rapporten etter tilsynet og planen for oppfølging. ROS, forebyggende arbeid og planverk presenteres. Øvelsesplanleggingen starter sammen med kommunen En omfattende dag med svært mange deltakere som informeres om involveres i kommunens beredskapsarbeid. Jfr Beredskapsforskriftens 1 Varsl. øvelse Fullsk. øvelse Dag 1 varslingsøvelse Dag 2 fullskalaøvelse Varsling og kontroll av oppfølging. Fullskalaøvelse eller en skrivebordsøvelse med bred deltakelse gjennomføres over en hel dag. Øvelse scenario er basert på fylkes-ros, kjøres temavis gjennom i alle 15 kommunene før nytt tema velges, Øvelsen er basert på relevante funn behov for utvikling registrert tidligere i prosessen Øvelsen er læringsarena for kommuner som skal ha øvelse senere og andre berørte etater. I LØPET AV 4 ÅR ER FYLKESROS REVIDERT AV DE ENKELTE ETATER OG VI HAR GJORT ET DYPDYKK PÅ TEMAET VI HAR BRUKT PÅ ØVELSENE

66 Videre prosess 6 uker 1 år I LØPET AV 4 ÅR ER ALLE KOMMUNENE ØVET OG VI ER KLAR TIL STOR ØVELSE PÅ SAMME TEMA FOR KRISETAB OG FYLKESBEREDSKAPSRÅDET Rapport etter øvelsen Rapport etter standard mal med konkrete oppfølgingspunkter, tidsfrister og ansvarsfordeling. Rapporten utarbeides i et samarbeid mellom kommunen og fylkesmann. Rapporten oversendes kommuner og etater som skal øves for erfaringsoverføring Kommunen rapporterer til fylkesmannen etter oppfølging av rapporten Rapporten gjennomgås med kommuneledelsen og aktuelle etater med konkretisering av tiltak, ansvar og tid til oppfølging Videreutvikling av tilsyn og øvelser Basert på erfaringer under tilsyn og øvelser øker fokus, treffsikkerhet og omfang på etterfølgende tilsyn og øvelser. Erfaringene samles og etter ca 1/3 av kommunene er fulgt opp inviteres alle kommunene i fylket til erfaringsoverføring Etterfølgende kommuner, berørte etater og fylkesmannen bedrer sine muligheter til å lykkes på deres øvelser. Etterfølgende øvelser styrkes basert på erfaringsoverføring og regional utvikling. Erfaringsvis er det en vesentlig nivå hevning på etterfølgende øvelser. Når alle kommunene har gjennomgått prosessen samles erfaringene og overføres til relevante aktører. Tilsyn og øvelser videreutvikles. Erfaringene inn i ROS Erfaringene samles og en omfattende øvelse som gjennomføres for fylkesmannens krisestab og fylkesberedskapsrådet og 2-3 kommuner Basert på erfaringer under tilsyn og øvelser oppdateres eget planverk, erfaringene overføres til egen krisestab og fylkesberedskapsrådet gjennom en temadag. Øvelsen planlegges i prosess med involverte. Mange deltar derfor på foregående øvelser, temadager og andre arenaer for erfaringsoverføring. Erfaringene samles i en temadag 2-4 uker før øvelsen for fm krisestab og fylkesberedskapsrådet. Svært brei målgruppe og alle som skal delta på etterfølgende øvelse deltar med flere aktører. Øvingsbestemmelser med etatsvise målsettinger presenteres under temadagen og kommer samtidig ut skriftlig. Det stilles krav til forberedelser til øvelsen. Første punkt på øvelsen er en etatsvis /kommunevis orientering om hvilke forberedelser som er gjort, hvilke beredskapstiltak som allerede er gjort ansvar og oppgaver Alle bedrer sine muligheter til å lykkes gjennom denne styrte prosessen Regional øvelse har bred deltakelse (inkl infomedarbeidere og mange observatører) dette sikrer god erfaringsoverføring Rapport og erfaringer føres tilbake til fylkesros, planverk og konkrete oppfølgingstiltak. Nytt tema i ROSAGDER velges for tilsvarende prosess. I LØPET AV 4 ÅR ER FYLKESROS REVIDERT AV DE ENKELTE ETATER OG VI HAR GJORT ET DYPDYKK PÅ TEMAET VI HAR BRUKT PÅ ØVELSENE