Behandling av traumer i psykoanalytisk psykoterapi foregår her og nå ; hva betyr det?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandling av traumer i psykoanalytisk psykoterapi foregår her og nå ; hva betyr det?"

Transkript

1 MELLANRUMMET NORDISK TIDSKRIFT FÖR BARN- OCH UNGDOMSPSYKOTERAPI NORDIC JOURNAL OF CHILD AND ADOLESCENT PSYCHOTHERAPY 28 Rune Johansen Oslo Behandling av traumer i psykoanalytisk psykoterapi foregår her og nå ; hva betyr det? Det er økende dokumentasjon av hvordan traumer er medvirkende til utviklingen av en rekke lidelser. Tidlige traumet har innvirkning på biologi, følelses- og adferdsregulering, kognisjon, oppmerksomhet og læring, selvfølelse og mening. Den psykoanalytiske forståelsen av traumer og behandlingstilnærmingen har endret seg gjennom årene til et arbeid med vekt på det som skjer mellom pasient og behandler i den aktuelle overføringen; beskrevet som arbeid i her og nå. Forståelsen av her og nå diskuteres og behandlingstilnærmingen illustreres med beskrivelser fra behandlingen av en traumatisert gutt. Behandlingsarbeidet fokuserer på konsekvenser av dissosiering og avspaltning, der både psykoanalytisk og nevrovitenskapelig forståelse integreres. Arbeidet med overføringsmaterialet illustrerer hvordan det gis mulighet for endring. Behandlingsbeskrivelsen viser hvordan det i her og nå er nødvendig med en bred og fleksibel tilnærming. Opplevelsen av, og erfaringen med, tidlige traumer er av betydning for hvordan en rekke menneskers liv utvikler seg. Traumer er knyttet til både til risiko for å utvikle, og til prognosen, for en rekke psykiske lidelser inkludert psykoser (Read et al., 2014), affektive lidelser (Nanni, Uher & Danese, 2012) og personlighetsforstyrrelser (Ball & Links, 2009). Tidlige traumer har innvirkning på en rekke emosjonelle og kognitive funksjoner. Traumet huskes ofte detaljert og forårsaker tilpasninger som har innvirkning på følelsesaktivering, generell beredskap og tilpasning. Intensiteten i følelsene knyttet til traumet (overveldelse, fryktreaksjon, dissosiasjon) er av betydning for hvordan traumet huskes,

2 29 og er av betydning for aktivering i her-og-nå situasjoner. Mye av de følelsesmessige erfaringene med traumet forankres i den implisitte delen av hukommelsen, slik at reaksjoner og tilpasninger oppleves utenfor kontroll. Vermetten og Spiegel (Vermetten & Spiegel, 2014) vektlegger hvordan traumer fører til dissosiasjon hos pasienter som utvikler borderlineproblemer. Schore (Schore, 2002) beskriver hvordan aktiveringen av amygdala og reguleringen av denne påvirkes av tidlige traumer og dermed påvirket tilknytningsmønstre. Det betyr at tidlige traumer har innvirkning på biologi, følelses- og adferdsregulering, kognisjon, oppmerksomhet og læring, selvfølelse og mening (Zilberstein, 2014). Det medfører komplekse reaksjoner som har store konsekvenser for psykoterapeutisk arbeid med traumatiserte pasienter, uansett grunnlidelse. Det psykoanalytiske grunnlaget for hvordan man arbeider med traumer har endret seg gjennom årene. Tenkningen har gått fra å være en teori om traumer til en teori om arbeid i her og nå, gjennom arbeidet med overføring og motoverføring (Bohleber, 2007). Bohleber beskriver hvordan tradisjonell Freudiansk psykoanalyse lenge opprettholdt en teori om at det var minnet om traumet som måtte bearbeides og gjøres bevisst når det gjaldt spesifikt traumatiserte pasienter. Med egopsykologien endret tilnærmingen seg, slik at man fikk en mulighet for rekonstruksjon av bevisste og ubevisste minner fra traumet til mer funksjonelle tilpasninger gjennom arbeidet med minnet om traumet. Bohleber viser hvordan denne tenkningen har blitt utfordret og erstattet av oppdatert objekt-relasjonsteori, konstruktivisme og narrative teorier. Bohleber peker samtidig på at i psykoanalytisk teori blir forankringen til selve traumet visket ut og mister mye av sin betydning. Bohleber utfordrer aktuell terapeutisk tilnærming til å måtte forholde seg til traumet selv om mye av arbeidet foregår i her og nå situasjonen. Begrepet her og nå brukes i flere sammenhenger i psykoanalytisk tenkning. International Journal of Psychoanalysis hadde i perioden en artikkelserie med utgangspunkt i dette begrepet, der flere forfattere bidro med sine syn. Betty Joseph knytter begrepet her og nå i terapeutisk sammenheng til moderne Kleiniansk teori. Joseph Aguayo (Aguayo, 2011) har en gjennomgang av hvordan Betty Joseph har utviklet sin tenkning knyttet til dette begrepet, og Rachel Blass (Blass, 2011) diskuterer hvordan Joseph skiller seg fra andre teoretikere på dette området. I noe som kan oppfattes som en oppsummering beskriver hun selv (Joseph, 2013) hvordan behandlers utfordring er å forstå her og nå som det som skjer mellom pasient og behandler i den aktuelle overføringen, og hvor her og nå hele tiden er forankret i kunnskap om både pasientens historie og hva som samtidig skjer i pasientens aktuelle liv. Edna O Shaughnessy (O Shaughnessy, 2013) følger opp med en kasusbeskrivelse for å illustrere hvordan arbeidet i her og nå endrer seg gjennom behandlingen hos en voksen pasient. Jeg vil i denne artikkelen illustrere hvordan jeg gjennom psykoterapi med en traumatisert gutt integrerer arbeid i her-og-nå med forskjellige teorier. De konsekvenser traumet har, og det å ha levd i en traumatiserende livssituasjon, vil ha innvirkning på følelses- og adferds-regulering, kognisjon, objekt-relasjonelle erfaringer og tilpasninger som dukker opp i overføring og motoverføring. Jon var en snart 6 år gamme gutt da han kom til meg første gang. I perioder fram til han var tre år bodde han sammen med en psykotisk mor med skiftende fungering. Tre år gammel ble han stygt fysisk mishandlet av mor som handlet på sine vrangforestillinger. Han måtte behandles på sykehus og han ble flyttet fra morens omsorg til fosterhjem. Han tilpasset seg raskt til fosterhjemmet og hadde ikke mye symptomer før han begynte på skolen. Kort tid etter skolestart ble han imidlertid mer og mer ukonsentrert, hadde svingende stemning med sinneutbrudd og hadde helt tydelig problemer med å være i relasjoner til jevnaldrende. Han kunne i forhold til voksne framstå ukritisk, med det resultat at han først fikk omsorg, men etter en stund ble han oppfattet som vanskelig å være sammen med. Skolen opplevde ham også som vanskelig, og fosterforeldrene tok kontakt med en barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk både etter råd fra andre, men også som ledd i bekymringen over hvordan det han hadde opplevd hos moren hadde påvirket ham. Han ble utredet og henvist til vurdering for psykoterapi. Han møtte til tre timer for observasjon før vi avtaler behandlingen. I første time hos meg bygger Jon en stor mur på gulvet

3 30 med delvis mitt ben og klosser fra skuffen; på den ene siden av muren er det mange folk som danser og på den andre siden er alle de ville dyrene. Han hvisker at det er veldig viktig at de ikke er i kontakt med hverandre. I den andre timen blir han økende fascinert av krokodille-figuren, han undersøker tennene og gapet. I korte øyeblikk virker det som om han blir desorientert; han holder krokodillen foran meg og sier gjentatte ganger med endret, presset, tonefall: Du vil vel dø, det er ikke noe å være redd for du kommer til gud vet du. Han kommer mer i kontakt igjen når jeg sier at han forteller meg noe om moren sin, men forblir stille og sier noe utydelig om å være fanget. I den siste av de tre timene formidler han samtidig hvor viktig det er å komme i behandling; Jeg må få gå her, jeg må snakke med deg. Det er så gøy her og her kan jeg leke. Han viser både avspalting og dissosiasjonstendens når følelsene tar helt overhånd: Avspaltingen blir tydelig gjennom at de ville dyrene ( det onde ) må skilles fra de dansende menneskene ( det gode ). I andre time viser han en identifisering med den som truer, forstått som identifisering med aggressor (Anna Freud, 1937) og det skjer en dissosiasjon når han vil vise meg hvordan han kommer i kontakt med sannsynligvis grunnleggende traumer og erfaringene. I tredje time formidler Jon en opplevelse av lettelse og glede; sannsynligvis gjennom en opplevelse av at følelser har blitt håndtert. Dette i motsetning til min opplevelse av å nesten overveldes, noe som kan forståes som del av en projektiv identifisering. Jon har gjennom observasjonen vist hvordan han har forsøkt å håndtere erfaringene sine; både det å vokse opp med en skiftende psykotisk mor og det å være utsatt for et ekstremt traume med fysiske skader. Med observasjonen som grunnlag begynner han i psykoterapi. Den foregår på lekerom med en frekvens på to ganger i uken. Gjennom det første året utvikles det gradvis en tydelig overføringssituasjon der Jon opplever meg skiftende som en som kan være en hjelper en som han kan leke sammen med og som møter ham på de tema han bringer. Men også en som han blir usikker på og som han må passe seg for. Gjennom leken kan det jobbes med hvordan det farlige (vist som ville dyr) ødelegger forsøk på nye relasjoner (vist som stadig nye babyer som fødes og angripes). I direkte kontakt skifter han mellom å slå etter meg, lage fysisk beskyttelse mellom seg selv og meg og å bli veldig snill. En kort sekvens etter ca. et halvt år illustrerer det uforutsigbare i møtet med meg: Han har med seg en lekekanin til timen. Den viser seg i leken å komme i to utgaver, men fordi den er helt lik kan man ikke skille dem fra hverandre. Begge kaninene deler ut drops til oss, den ene deler ut giftige drops og den andre gode drops. Jeg skal velge, men det er helt umulig å vite hvilke drops som er forgiftet og hvilke som ikke er det. Behandlingen gir økende mulighet til å jobbe med hans erfaringer. Den illustrerer samtidig to vidt forskjellige tilnærminger: Man kan oppfatte det som en fortelling om hvor uforutsigbart det er å bo sammen med en skiftende psykotisk mor. Noen ganger framstår hun omsorgsfull og forutsigbar, andre ganger er hun totalt forandret sannsynligvis med endret kontaktevne og som uforståelig. På den andre siden kan det oppfattes som del av hvordan overføringen utvikler seg, og forklare hvorfor han framstår skiftende sammen med meg. Med grunnlag i hans erfaringer blir han usikker på om jeg er en hjelper eller en han må passe seg for. Det siste gir da også mulighet for å jobbe med alternative erfaringer ut i fra hvordan jeg møter ham. Etter cirka et år går vi mot første større avbrudd i sommerferien. I leken har det kommet fram en trygg, hjelpende figur i en sekvens der tema er fravær og død. Jon forteller meg at krokodillene ikke er farlige. Jeg er undrende til dette, men han gjentar det. Jeg spør ham hva dette kan henge sammen med og han forteller at de er bare leker, og leker er ikke farlige. Jeg nikker til det. Han fortsetter med at jeg må passe meg for slangene, de er fulle av gift. Jeg svarer at da blir de farlige, og han forteller at derfor er det min jobb også å passe på dem. Etter ferien er det i flere påfølgende timer mye konflikter og slåssing mellom figurene. Midt i en slik time forteller han meg så hvordan jeg-figuren blir med en

4 31 ape til et hemmelig sted hvor de kan snakke sammen om det som skjer, helt skjermet fra de som slåss. Det er tydelig at Jon opplever større trygghet i timene, og gjennom leken formidler han at han kan regulere mer av følelsene. Han kan forholde seg mer til meg som hjelper, som den som kan brukes til å passe på det som er farlig. I hans indre verden er det etablert relasjoner som oppleves som fristed, der det ikke er nødvendig å spalte av. Man kan tenke seg at det er en begynnende internalisering av et godt objekt som tåler angrepene og som holder selv om de indre spenningene er store. Det er heller ingen tegn til dissosiative avverger. Man kan tenke seg at han gjennom erfaringene det første året og gjennom opplevelsen av at vi begge kan fortsette etter sommerferieavbruddet så har angstnivået blitt så redusert at det ikke er nødvendig å dissosiere for å klare seg. Gradvis blir farlige situasjoner mer håndterlige. Det fortelles i hovedsak gjennom lekesituasjoner der jeg har rollen som den som beskytter og passer på, der jeg kan undre meg over det som skjer, og til der jeg er den som ikke forstår noe. Det siste aktiveres ofte når jeg forsøker å beskrive innholdet i leken i forhold til historiske erfaringer. Jeg oppfatter det som at det ennå er for tidlig å knytte sammen den kognitive forståelsen og det følelsesmessige arbeidet. Når det har gått nærmere 2,5 år kommer det fram en undring hos Jon; mye knyttet til at de små dyrene blir latt alene. Han kan undres på om foreldre reiser fra barna sine. Han begynner å bruke mer dukker i leken, ikke bare dyr og mot slutten av en slik time skjer følgende: Vi rydder sammen. Han oppdager at han har glemt en menneskebabyfigur. Han plasserer den under lokket på lekekassen og klemmer til flere ganger. Min umiddelbare reaksjon er en nummenhet før jeg reagerer og sier at det er vondt for babyen. Han svarer at da gråter babyen og da kan den komme til mammaen; det er kjærlighet. Jeg blir først sjokkert, så skjønner jeg at han forteller om hvordan han opplever det å bli elsket. I påfølgende time skal vi leke at jeg skal ut i verdensrommet og gjøre om monstrene til mennesker. Det kommer en sekvens der han dissosierer og med forvrengt stemme vil at jeg skal stryke ham over arr han har etter der moren skadet ham. Jeg holder igjen og han blir sint, men jeg opplever at det er mulig å nå ham; han samler seg hører når jeg snakker om at jeg skal skjønne hvordan det var å være Jon. Gjennom de påfølgende månedene endrer timene seg fra ren lek til en blanding av lek og samtale; og han begynner å fortelle. Han forteller om hvordan det var å bo hos moren, gir beskrivelser av situasjoner og rom, hvor han satt og hvordan moren var der og ikke var der. Han holder på at moren var snill i lang tid, men kan snakke om at hun var syk. I min forståelse får jeg tak på hvordan han oppfattet opplevelsen av det å ha det vondt som omsorg og kjærlighet. Jeg oppfatter det som at han gradvis kan lage sin egen historie når han ikke lenger styres av avverger og overføringserfaringer. Diskusjon Gjennom beskrivelsen av arbeidet med Jon ser vi hvordan han både spalter og dissosierer for å klare seg når han blir utrygg. Begge fenomenene aktiveres når omsorgssituasjonen blir utrygg gjennom skolestart. I den strukturerte observasjonssituasjonen tydeliggjøres dette gjennom det materialet han viser meg; der hans tilpasning har vært spaltingen for å regulere følelser og å beskytte de gode, bærende indre objekter. Dissosiasjonen er nødvendig for å beskytte både det psykologiske selvet og den biologiske hjernen. Philip Bromberg (Bromberg, 2008) er en brobygger mellom psykodynamisk og nevrokognitiv forståelse der han er opptatt av hvordan beskyttelsen mot traumet gjennom dissosiasjon primært har en beskyttende funksjon overfor hjernene og hjernecellene. Det samme skjer ved trusselen om re-traumatisering ved reaktivering av minner eller følelser knyttet til det aktuelle traumet. Dette har konsekvenser for psykoterapeutisk teknikk; et høyt angstnivå hos pasienten vil føre til dissosiasjon for å beskytte hjernen. Dette vil umuliggjøre en integrering av både historie, nye objektrelasjonelle erfaringer og mulighet for arbeid med følelsesregulering. Gjennom det første året jobbes det med å redusere angstnivået slik at denne primære beskyttelsen ikke blir nødvendig. Dette tar tid og har betydning for når man kan begynne det endrende arbeidet. Når Jon og jeg har arbeidet

5 32 med den første store separasjonen dukker det opp en figur som det går an å snakke med selv om det er slåsskamper omkring. Overføringen er tidlig etablert; allerede etter de første timene forteller Jon at det er gøy å gå til meg, han kan oppleve lette i møtet med meg. Dette kan forstås som en forflytning av overveldede følelser fra ham til meg; forstått gjennom at en projektiv identifiseringsprosess (Ferro & Basile, 2009). I det første året tydeliggjøres overføringen ytterligere. I møtet med kaninen som muligens gir meg forgiftet drops viser jeg hvordan forskjellig bruk av teori kan brukes til å beskrive mulighet for forskjellige terapeutiske tilnærminger. Enten ved å jobbe med hvordan det har vært å vokse opp med en uforutsigbar, skiftende psykotisk mor, og gjennom det gi mulighet for en ny historie. Men også der den samme situasjonen kan illustrere arbeidet med alternative erfaringer i møtet mellom Jon og meg; der overføringssituasjonen gir mulighet for en alternativ erfaring i her og nå. Denne siste tilnærmingen gir en mulighet for og danner grunnlaget for en langsom arbeid med internalisering av en erfaring med et objekt som kan oppleves beskyttende og som kan bygge opp hans gode objekt/erfaringer. Fonagy (Fonagy, 1999) viser til hvordan de ubevisste minnene som er lagret i implisitt hukommelse kun kan nåes gjennom aktivering av følelsene i overføringssituasjonen, de er ellers ikke tilgjengelige for kommentarer eller tolkninger. Dette gir et grunnlag for å kunne vise i lek hans indre forståelse av hva omsorg og kjærlighet er knyttet til; en opplevelse av smerte og gråt. Først etter det kan erfaringene ordsettes og han kan lage sin egen historie. Først da kan arbeidet med å gjøre om monstre til mennesker begynne. Konklusjon Arbeidet med Jon gikk over lang tid, og jeg har bare gitt innblikk i en avgrenset del av dette arbeidet. Det var også et nødvendig arbeid med fosterforeldre og skole, et arbeid som involverte flere medarbeidere. Den terapeutiske tilnærmingen medførte bruk av lek som uttrykk, og bruken av leken har vært medvirkende til de endringer som har vært beskrevet. Jons liv endret seg mye parallelt med de prosesser jeg har beskrevet fra behandlingen. Han fikk etter hvert kamerater som han kunne leke med uten å måtte kontrollere dem og han klarte å finne seg til rette på skolen. Gabbard og Westen (Gabbard & Westen, 2003) viser til at det ikke er spesifikke enkelt-intervensjoner som fører til endring, men at terapeutisk endring skjer gjennom en bredde av tilnærminger. Ved å integrere kunnskap fra flere felt har man en mulighet til å kunne jobbe med de følelsene som oppstår i overføringssituasjonen. Gjennom arbeidet i her-og-nå -situasjonen vil man komme i kontakt med alle de følelser og tilpasninger som er forankret i de indre objektrelasjonene, knyttet til følelsesregulering og som har medført problemer. Jeg har beskrevet hvordan psykodynamisk forståelse av traumer har endret seg gjennom psykoanalysens historie. Det synes å være en enighet om at selve det terapeutiske arbeidet foregår i den aktuelle situasjonen som etableres mellom pasient og behandler. Arbeid med traumatiserte pasienter i psykodynamisk psykoterapi forankres da i aktuell objektrelasjonell teori, samtidig som det tas hensyn til kognitiv kunnskap, narrativ og konstruktiv tilnærming. Arbeidet foregår innen rammen av herog-nå, men den terapeutiske tilnærmingen er basert på en bred tenkning. For terapeuten blir det en nødvendig utfordring til å kunne være fleksibel i sin tilnærming med kunnskap fra et bredt felt. Referanser Aguayo, J. (2011). The Role of the Patient s Remembered History and Unconscious past in the Evolution of Betty Joseph s here and Now Clinical Technique ( ). International Journal of Psycho-Analysis, 92, Ball, J.S. & Links, P.S. (2009). Borderline personality disorder and childhood trauma: Evidence for a causal relationship. Current Psychiatry Reports, 11, 1, Blass, R.B. (2011). On the Immediacy of Unconscious Truth: Understanding Betty Joseph s here and now through Comparison with Alternative Views of it outside of and Within Kleinian Thinking. International Journal of Psycho-Analysis, 92, Bohleber, W. (2007). Remembrance, trauma and collective memory: the battle for memory in psychoanalysis. International Journal of Psycho- Analysis, 88,

6 33 Bromberg, P.M. (2008). Shrinking the tsunami: Affect regulation, dissociation, and the shadow of the flood. Contemporary Psychoanalysis, 44, Ferro, A. & Basile, R. (2008). Countertransference and the characters of the psychoanalytic session. Scandinavian Psychoanalytic Review, 31, Fonagy, P. (1999). Memory and therapeutic action. International Journal of Psycho-Analysis, 80, Freud, A. (1937). The Ego and the mechanisms of defense, London: Hogarth Press and Institute of Psycho-Analysis. Gabbard, G.O. & Westen, D. (2003). Rethinking therapeutic action. International Journal of Psycho-Analysis, 84, Joseph, B. (2013). Here and now: My perspective. International Journal of Psycho-Analysis, 94, 1 5. Nanni, V., Uher, R. & Danese, A. (2012). Childhood maltreatment predicts unfavourable course of illness and treatment outcome in depression: a meta-analysis. American Journal of Psychiatry, 169, O Shaughnessy, E. (2013). Where is here? When is now? International Journal of Psycho-Analysis, 94, Read, J., Fosse, R., Moskowitz, A. & Perry, B. (2014). The traumagenic neurodevelopmental model of psychosis revisited. Neuropsychiatry, 4(1), Zilberstein, K. (2014). Neurocognitive considerations in the treatment of attachment and complex trauma in children. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 19, Abstract There is an increasing documentation on the correlation between trauma and psychiatric disorders. Early traumatization have an impact on biology, affect and behavioural regulation, cognition, attention and education, self-confidence and meaning. Psychoanalytic understanding and treatment of trauma to-day are focused very much on working in the transference and the understanding of what is going on between patient and therapist; understood as working in the here and now. There is a discussion of how to understand the concept of here and now, illustrated with material from a psychotherapy with a traumatized boy. The illustrated treatment process focuses on dissociation and splitting, integrating both psychoanalytic and neuroscientific understanding. The working in the transference illustrates also how this gives the possibility for change. There is a discussion of how the work in the here and now also necessitates a flexible approach and thinking from the therapist. Søkeord: Traumer, psykoanalytisk psykoterapi, barn, overføring, dissosiering, her og nå. Keyword: Trauma, psychoanalytic psychotherapy, children, transference, dissociation, here and now. Rune Johansen, lege og godkjent psykiater og barne- og ungdomspsykiater som jobber i privat praksis i Oslo. Han er utdannet i psykoterapi med barn og ungdom ved Institutt for barne- og ungdomspsykoterapi og psykoterapi med voksne ved Institutt for psykoterapi; begge i Oslo. Han er godkjent veileder i psykodynamisk psykoterapi med barn, ungdom og voksne. Han er for tiden styreleder ved Institutt for psykoterapi, samt medlem av Psykoterapiutvalget i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening i Den norske legeforening. Han har vært opptatt av utviklingspsykologi som grunnlag for alvorlig psykopatologi, samt hvordan nyere nevrovitenskapelig kunnskap har medvirket til økt forståelse av pasienters problemer. Han har flere undervisningsoppgaver knyttet til de nevnte institusjoner. Arbeidet er gjort mulig gjennom midler fra Fond for faglig fordypning ved Institutt for psykoterapi.

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Viktig hvordan vi blir møtt når noe er vanskelig Tydelig hyggelig

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Last ned Fra traumer til vonde minner - Inger Eggen. Last ned

Last ned Fra traumer til vonde minner - Inger Eggen. Last ned Last ned Fra traumer til vonde minner - Inger Eggen Last ned Forfatter: Inger Eggen ISBN: 9788215021492 Antall sider: 180 Format: PDF Filstørrelse:32.14 Mb Dette er Ingers historie om veien tilbake til

Detaljer

Last ned Fra traumer til vonde minner - Inger Eggen. Last ned

Last ned Fra traumer til vonde minner - Inger Eggen. Last ned Last ned Fra traumer til vonde minner - Inger Eggen Last ned Forfatter: Inger Eggen ISBN: 9788215021492 Antall sider: 180 Format: PDF Filstørrelse: 16.30 Mb Dette er Ingers historie om veien tilbake til

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Nettverkskonferansen Mai, 2013. Borderline. 1. Hva er indre representasjoner? a) Kjerneproblemene hos borderline. Andre-representasjoner

Nettverkskonferansen Mai, 2013. Borderline. 1. Hva er indre representasjoner? a) Kjerneproblemene hos borderline. Andre-representasjoner Nettverkskonferansen Mai, 2013 Lost in perspectives Borderline a) Hva er kjerneproblemene hos borderline? b) Hva gjør en som terapeut, for å skape -en mentaliserende prosess, eller -en terapeutisk posisjon/tilstand,

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Ærlig Modig Troverdig

Ærlig Modig Troverdig Landsforeningenmot seksuelleovergrep Postboks70 7201Kyrksæterøra Trondheim2.mai2014 FylkesmanneniSørETrøndelag Avd.Helseogomsorg Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Rettighetsklage+ + LandsforeningenmotseksuelleovergrepLMSOklagerpånedleggelsesvedtaketavenregional

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen når de er rundt ett år. Disse barna er «annerledes» enn

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Støttekontakt Barneverntjenesten i Bodø engasjerer støttekontakter

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette

Detaljer

Innføring i MI 21.okt 2014

Innføring i MI 21.okt 2014 Innføring i MI 21.okt 2014 Lærings- og mestringssenteret SI 2 Hva er MI? Bevisstgjøring av kommunikasjonsferdigheter generelt, i tillegg få verktøy til å styrke seg selv og bli bevisst på egne valg og

Detaljer

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet. Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte

Detaljer

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer