Chlamydien-IgA-rELISA medac. Norsk 490-TMB-VPN/010512

Transkript

1 ChlamydienIgArELISA medac Norsk TMBVPN/010512

2 FABRIKANT medac Gesellschaft für klinische Spezialpräparate mbh Fehlandtstraße 3 D20354 Hamburg DISTRIBUSJON medac Gesellschaft für klinische Spezialpräparate mbh Geschäftseinheit Diagnostika Theaterstraße 6 D22880 Wedel Telefon: ++49/ 4103 / Fax: ++49/ 4103 / TINGE ADDRESS Telefon: ++49/ 4103 / Fax: ++49/ 4103 / TMBVPN/010512

3 ChlamydienIgArELISA medac Rekombinant enzyme immunoassay for kvantitativ påvisning av spesifikt IgA antistoff mot to chamydia LPS i humant serum Cat. no.: 490TMB KUN FOR IN VITRO DIAGNOSTISK BRUK INTRODUKSJON Chlamydia er gramnegative bakterier. De har en intracellulær livs syklus i den mucosale overflate, endothelial celler, smooth muscle celler, og i følge nyere oppdagelser i visse vevs strukturer i det sentrale nerve system. Chlamydia er avhengig av energirike fosfater i sine verts celler og er derfor energi parasitter. Slekten chlamydia omfatter fire arter: C. pneumoniae, C. trachomatis, C. psittaci, og C. pecorum. C. pneumoniae og C. trachomatis er humane patogener. C. psittaci er patogene for mennesker og en del dyrearter. Opptil nå har, C. pecorum bare blitt isolert fra dyr. Chlamydia trachomatis er en av de mest hyppige seksuelt overførte patogener i verden. Det forårsaker infeksjoner i urogenitial tractus og i øynene. De fleste tilfelle C. trachomatis infeksjoner er asymptomatiske. Noe som forårsaker en rekke kroniske sykdommer. Det kliniske bilde består av hos kvinner: Endometritis, adnexitis, periappendicitis, perihepatitis, og reaktiv arthritis. Som en konsekvens av gjentatte tilfeller av adnexitis kan egglederne bli tette med påfølgende sterilitet som resultat. Hos menn kan sykdommen fortsette til epididymis ( epididymitis) og til prostata kjertlene ( prostatitis) etter mangelfull eller mislykket behandling av urethritis. Reduksjon i fertiliteten har vært omtalt i slike tilfeller. Dessuten er posturethritic reaktiv arthritis kjent hos menn. Hos nyfødte kan C. trachomatis overføres under fødselen fra fødselskanalen til fosteret, med neonatal conjunctivitis og/eller pneumonia. Infeksjoner med C. pneumoniae forkommer over hele verden. Sykdomsspekteret, i tillegg til influensalignende sykdom, omfatter også sinusitis, pharyngitis, bronchitis, kronisk obstruktive lunge sykdommer, pneumonia, og reaktiv arthritis. Årsakssammenheng mellom 490TMBVPN/

4 C. pneumoniae ved infeksiøs astma, sarcoidosis, atherosclerose, akutt myocardialt infarkt, hjerne slag, multiple sklerose, og sen inntreden av Alzheimer s sykdom er områder som gjenstår å undersøke. Chlamydia psittaci infiserte fugler og pattedyr, kan overføre smitten til mennesker. Med gjentatte alvorlige pneumonier som kan lede til livstruende tilstander hvis ikke antibiotika behandling startes raskt. De vanlige laboratorie metoder for påvisning av chlamydia infeksjoner omfatter både antigen og antistoff bestemmelser. Antigen påvisning (IFA, ELISA, PCR) er verdifullt for diagnosen av perifert lokaliserte infeksjoner. Ved vedvarende sykdom er muligheten for påvisning av organismen begrenset og må komplementeres med serologi. Serologiske metoder omfatter complement fixation test, IFA, MIF, genus og artsspesifike ELISA systemer. Chlamydia består av et felles immunodominant antigen, lipopolysaccharide (LPS), som den første immune reaksjonen retter seg mot. De korresponderende antistoff er påvisbare allerede få dager etter infeksjon, noe som muliggjør tidlig diagnose. Bruk av par sera muliggjør diskriminering av pågående infeksjon eller reinfeksjon og reaktivering (definert titer økning) fra kronisk vedvarende infeksjoner (konstant antistoff titer). Grunnet den begrensede varigheten til LPS antistoff etter vellykket eradikering av organismen er diagnosen av pågående infeksjoner ikke influert av tidligere infeksjoner. ChlamydienIgG, IgA, and IgMrELISA medac er basert på et molekylært definert, genteknologisk produsert antigen. Det er eksklusivt chlamydiaspesifikt fragment fra LPS som ikke er funnet i andre bakterielle LPS. Sammenligning av sera fra blodgivere med sera fra urogenitale eller respiratoriske infeksjoner har vist at antistoff mot chlamydia LPS blir påvist oftere hos pasienter enn hos blodgivere. Siden reaksjonen er genusspesifikk, så vil ikke testresultatet differensiere mellom chlamydia species. Det kliniske bilde vil peke mot mistenkt chlamydia. I tillegg viser alle chlamydiane en lik sensitivitet mot antibiotika, så den genusspesifikke reaksjonen vil ikke være til hinder for videre beslutning om eventuell behandling. 490TMBVPN/

5 TESTPRINSIPP Platen er coated med chlamydiaspesifikt, recombinant LPS fragment. Det chlamydiaspesifike LPS antistoffet fra prøven binder seg til antigenet. Peroxidase konjugert antihuman IgA antistoff bindes til IgA antistoff (P = peroxidase). Inkubering med TMBsubstrat (*). Reaksjonen stoppes ved tilsettning av svovelsyre og absobsjonen avleses fotometerisk. Fordelser ved testen Kjemisk veldefinert chlamydiaspesifikt antigen. Brytbare mikrobrønn strips gir god utnyttelse av testen. Mulighet for automatisering på åpne ELISA systemer. 490TMBVPN/

6 KIT INNHOLD Cat. no.: 490TMB 1. MTP Mikroplate: 12 x 8 brytbare brønner (merket med CHA, med ramme, tørremiddel forseglet i en aluminium pose), Uformet, coated med chlamydiaspesifikt, recombinant LPS fragment og NBCS, ferdig til bruk. 2. CONTROL Negativ kontroll: 1 flaske med 1,5 ml, humant serum, ferdig til bruk, blåfarget, inneholder NBCS, phenol, ProClin TM 300 og gentamycin sulfat. 3. CONTROL + Positiv kontroll: 1 flaske med 1,5 ml, humant serum, ferdig til bruk, blåfarget, inneholder BSA, phenol, ProClin TM 300 og gentamycin sulfat. 4. WB Vaskebuffer: 1 flaske med 100 ml PBS/Tween (10x), ph 7,2 7,4, inneholder ProClin TM BACDIL Prøve fortynning: 1 flaske med 110 ml PBS/Tween/NBCS, ph 7,0 7,2, ferdig til bruk, blåfarget, inneholder ProClin TM CON Konjugat: 4 flasker med 4,5 ml i hver, geit antihuman IgA, HRPkonjugert, ferdig til bruk, gulfarget, inneholder BSA, phenol, ProClin TM 300 og gentamycin sulfat. 7. TMB TMBsubstrat: 1 flaske med 10 ml, ferdig til bruk. 8. STOP Stopp løsning: 2 flasker med 11 ml i hver, 0,5 M svovel syre (H 2 SO 4 ), ferdig til bruk. 490TMBVPN/

7 1. OPPBEVARING OG HOLDBARHET Materiale/Reagenser Tilstand Lagring Holdbarhet Test kit uåpnet C Inntil utløps dato Mikroplate åpnet C i 6 uker pose med tørremiddel Kontroller åpnet C 6 uker Vaskebuffer fortynnet C 6 uker Prøve fortynning åpnet C 6 uker Konjugat åpnet C 6 uker TMBsubstrat åpnet C 6 uker Stopp løsning åpnet C Inntil utløps dato Ikke bruk reagensenen etter utløps dato. 2. REAGENSER SOM ER NØDVENDIGE, MEN SOM IKKE FØLGER MED I KITET 2.1. Destillert vann (H 2 O redist.). Bruk av deionisert vann kan forstyrre test prosedyren Justerbare mikro pipetter Rene glass eller plastikk beholdere til fortynning av vaskebuffer og prøver Passende utstyr for vasking av mikroplater (f.eks. multistepper eller ELISA vasker) Inkubator for 37 C Mikroplate leser med filtre for 450 nm og nm. 3. TILBEREDNING AV REAGENSENE Alle kit komponenter må få romtemperatur før bruk. Beregn det nødvendige antall brønner som trenges Mikroplate Aluminium posen må forsegles helt tett igjen etter hver gang det taes ut brønner. Oppbevaring og stabilitet til brønnene er nevnt i avsnitt TMBVPN/

8 3.2. Vaskebuffer Bland en del vaskebuffer (10x) med ni deler destillert vann (f.eks 50 ml vaskebuffer (10x) med 450 ml vann). 10 ml fortynnet vaskebuffer trenges til 8 brønner, Krystaller i vaskebufferen (10x) må løses opp ved oppvarming (maks. 37 C) og/eller risting ved romtemperatur. Ikke bland test spesifikke reagenser (mikroplate, kontroller, konjugat) fra ulike kit lot nr. Prøve fortynning, vaskebuffer, TMBsubstrat og stopp løsning kan innbyrdes byttes i alle Chlamydia og Mycoplasma ELISA medac. Reagenser fra andre produsenter kan ikke brukes. Gyldige og reproduserbare resultater kan bare oppnåes hvis prosedyre er fulgt nøyaktig. 4. PRøVER 4.1. Testen er for serum prøver, men ikke for plasma. Pasientprøvene kan oppbevares i 7 dager ved 28 C. For lengre oppbevaring må prøvene fryses ved 20 C. Unngå gjentatte tining og frysing av prøvene Forbehandling av sera, eks. inaktivering er ikke nødvendig. Men de må ikke være kontaminert med mikroorganismer eller inneholde røde blodlegemer Seraene må fortynnes 1:50 med prøve fortynning. 5.A. TEST PROCEDYRE 5.1. Klipp opp aluminium posen ovenfor zip låsen og ta ut det nødvendige antall mikroplate brønner (se 3.1.). Mikroplate brønnene er ferdig til bruk og trenger ikke å prevaskes Pipetter 50 µl prøve fortynning til brønn A1 som blank (se 6.A.), og 50 µl negative kontroll (i duplikat), samt 50 µl positiv kontroll og fortynnede pasientprøver (singletter). Hvis nødvendig kan mikroplate brønnene oppbevares i et fuktighets kammer i maksimum 30 minutter ved 2 8 C før videre prosedyre. 490TMBVPN/

9 5.3. Inkuber mikroplate brønnene i 60 min (± 5 min) ved 37 (± 1 C) i et fuktighetskammer, eller forseglet dekkfolie over brønnene Etter inkubasjonen vaskes mikroplate brønnene tre ganger med 200 µl vaskebuffer pr. brønn. Pass på at alle brønnene fylles. Etter vaskingen bankes mikroplate brønnene mot et filter papir. Brønnene må ikke få tørke ut! Fortsett umiddelbart! 5.5. Tilsett konjugat (gul farget) til hver brønn. 50 µl konjugat må pipetteres til brønnene hvis testen gjøres manuelt. NB!: Hvis det brukes automatisk utstyr må 60 µl konjugat tilsettes hver brønn grunnet høyere fordamping i utstyrets inkuberings kammer. Egnetheten til testen for automatisering er bekreftet under evaluering av testen. Men vi anbefaler å kontrollere kompatibiliteten med det utstyret som laboratoriet bruker Inkuber mikroplate brønnene igjen i 60 min (± 5 min) ved 37 (± 1 C) i et fuktighetskammer, eller forseglet med dekkfolie over brønnene Etter inkubasjonen vaskes mikroplate brønnene igjen(se 5.4.). 5.8 Tilsett 50 µl TMBsubstrat til hver brønn og inkuber mikroplate brønnene mørkt i 30 min (± 2 min) ved 37 o C (± 1 C) i et fuktighetskammer, eller forseglet med dekkfolie over brønnene. Positive prøver blir blå Stopp reaksjonen ved å tilsette 100 µl stopp løsning. Positive prøver blir gule. Vask/tørk undersiden av mikroplatebrønnene før de leses av i fotometeret og pass på at det ikke er luftbobler i brønnene. Avlesningen må gjøres innen 15 minutter etter tilsetting av stopp løsningen. o C o C 490TMBVPN/

10 5.B. TABELL FOR TEST PROSEDYREN Prøve fortynning Negativ kontroll Positiv kontroll Prøve Blank (A1) 50 µl Negativ kontroll 50 µl Positiv kontroll 50 µl Prøve 50 µl Inkuber i 60 min ved 37 C, vask 3 x med 200 µl vaskebuffer Konjugat 50/60 µl*) 50/60 µl*) 50/60 µl*) 50/60 µl*) Inkuber i 60 min ved 37 C, vask 3 x med 200 µl vaskebuffer TMBsubstrat 50 µl 50 µl 50 µl 50 µl Inkuber mørkt i 30 min ved 37 o C Stopp løsning 100 µl 100 µl 100 µl 100 µl Fotometerisk avlesning ved 450 nm (ref nm) *) manuell/automatisk prosedyre (se 5.5.) 6.A. BEREGNING AV REULTATER (VALIDERING) Avles OD verdiene ved 450 nm (referanse bølgelengde nm). Trekk OD verdien til blank (brønn A1) fra alle de andre OD verdiene. Blank OD verdien må være < 0,100. Gjennomsnitts OD verdien til de negative kontrollene må være < 0,200. OD verdien til den positive kontrollen må være > 0,800. Cutoff = gjennomsnitts OD verdien til de negative kontrollene + 0,320 Grå sone = Cutoff ± 10 % Repeter kjøringen hvis resultatene ikke møter spesifikasjonen! 490TMBVPN/

11 6.B. EVALUERING AV REULTATENE: 6.B.1. KVALITATIV Resultat OD < Grå sone OD of Cutoff ± 10 % OD > Grå sone Validering negativ usikker positiv 6.B.2. KVANTITATIV Slutt titer (= siste positiv eller borderline fortynning) til hver prøve kan bli kalkulert. Først må Cutoff Index kalkuleres. Cutoff Index = OD Prøver Cutoff Kalkulering av slutt titer kan kalkuleres på to måter: 1. 1:Slutt titer = 55,5 x (OD/Cutoff) Resultatet må avrundes ned til det neste titer steg, f.eks til 1:50, 1:100, 1:200, etc. Denne beregning er gyldig for OD verdier 2.0. Prøver med OD verdier > 2,0 skal retestes ved en høyere start fortynning (f.eks, 1:200). Hvis en høyere start fortynning enn 1:50 er brukt må den ovenfor nevnt formel multiplisere med korresponderende fortynnings faktor. Eksempel: Brukt prøve fortynning 1:200 betyr en fire ganger høyere start fortynning. OD = 1,78 Cutoff = 0,42 1:Slutt titer = 55,5 x (1,78/0,42) x 4 = 940 1: TMBVPN/

12 2.Slutt titeret som korresponderer med Cutoff Index kan også bestemmes fra tabelen under: Cutoff Index IgA Resultat Titer < 0,9 negativ < 1:50 0,9 1,1 usikker 1,1 1,8 positiv 1:50 1,8 3,6 positiv 1:100 3,6 7,2 positiv 1:200 Denne kalkuleringen er bare gyldig for OD values 2,0; hvis ikke se på eksempelet som er nevnt ovenfor. 6.C. TOLKNING AV RESULTATENE 6.C.1.KRITERIER FOR SIGNIFIKANT TITER STIGNING For å diagnostisere pågående, fersk infeksjon, reinfeksjon, reaktivering (signifikant titer økning) og forskjell fra vedvarende infeksjoner (konstant antistoff titer) anbefaler vi rent prinsippielt duplikat sera. De bør være tatt med 1014 dagers mellomrom. De følgende kriteriene er beskrevet som en mulighet for vurdering av signifikant titer økning (Persson et al., Verkooyen et al.): Tre ganger eller større økning i spesifikt IgG eller IgA antistoff titere eller to ganger eller større økning i spesifikt IgG og IgA antistoff titere eller to ganger eller større økning i spesifikt IgM antistoff titere 490TMBVPN/

13 6.C.2. SPESIFIKK IgG og IgA TOLKNING Mulige Resultater IgG IgA / +/ + +/ +/ + Tolkning 1. IgG og IgA positiv; indikasjon på aktiv infeksjon. Ytterligere vurdering avhenger av symptomer og titer utvikling. 2. Bare IgG positiv; indikasjon på tidligere infeksjon. Ved klinisk mistanke avgjøring om tre ganger IgG titer stigning mellom to serum prøver (intervall dager) og retest for IgA. 3. IgG positiv, IgA grå sone; Muligens en fersk ell avtagende infeksjon; retest IgA etter dager. 4. Bare IgG i grå sonen; tidligere infeksjon kan ikke utelukkes. Ved klinisk mistanke retest IgG og IgA etter dager. 5. Bare IgA positiv; muligens et tidlig stadie av aktiv infeksjon eller enkeltilfelle av vedvarende IgA (se p.12). Retest IgA og IgG etter dager. 6. Bare IgA i grå sonen; muligens et veldig tidlig stadium av aktiv infeksjon; retest IgG og IgA etter dager. 7. IgG i grå sonen, IgA positiv; muligens et tidlig stadium av en aktiv infeksjon. Retest IgG og IgA etter dager. 8. IgG og IgA negative; ingen serologisk indikasjon på infeksjon. Ved verifisert klinisk mistanke, gjør antigen testing og retest IgG og IgA etter dager. 490TMBVPN/

14 IgA resultatene skal alltid tolkes i samband med IgG og IgM, det kliniske bilde og andre diagnostiske parametere. Prøver med OD verdier innen grå sonen bør retestes sammen med ferske prøver som er tatt 14 dager senere for å fastsette titer endring. Høy konsentrasjon av hemoglobin og av bilirubin i serum påvirker ikke resultatet. Høye lipid konsentrasjoner påvirker neppe test resultatet. Kryss reaksjon med antistoff mot parvovirus B19 kan ikke utelukkes i enkelt tilfeller. I enkeltstående tilfeller kan IgA antistoff vedvare. Dette immunologiske fenomen skjer ved ulike virale infeksjoner. Klinisk relevans kan ikke fastsettes. Kommentarer: I tilfeller av akutte ferske chlamydia infeksjoner kan serologiske antistoff resultater være negative på tross av positiv klinikk og antigen påvisning. Hvis en serologisk bekreftelse av et positivt antigen resultat eller ønskes anbefales det å teste dager etter serokonversjon. 490TMBVPN/

15 7. KARAKTERISTISKE EGENSKAPER Følgende egenskaper er blitt fastsatt under den diagnostiske evalueringen. 7.A. PREVALENS Sera fra varierende pasient kohorter (dyrkningpositive, negativ STD pasienter, prostituerte, infertile kvinner, pasienter med reumatiske sykdommer, pasienter med kroniske obstruktive lungesykdommer[copd]), og kontroller (gravide kvinne, 2 blod giver kohorter) ble undersøkt for å fastsettesle av LPS prevalens. Kohorter Prevalens IgG IgA IgM Dyrkningspositive STD pasienter (medacinterne undersøkelse) Dyrkningsnegative STD pasienter (medacinterne undersøkelser) Prostituerte (Schmitz et al.) Infertile kvinner (Schmitz et al.) Infertile menn (Schmitz et al.) Pasienter med reumatisk sykdommer (medacinterne undersøkelser) COPD pasienter (Verkooyen et al. 1997) Gravide kviner (medacinterne undersøkelser) Blod giver gruppe 1 (Verkooyen et al. 1998) Blod giver gruppe 2 (medacinterne undersøkelser) *: i.u. = ikke undersøkt 67 % (88/132) 33 % (41/125) 86 % (255/295) 75 % (62/83) 71 % (144/203) 83 % (158/191) 53 % (144/271) 32 % (62/192) 29 % (325/1104) 37 % (154/416) 56 % (74/132) 13 % (16/125) 48 % (141/295) 45 % (37/83) 35 % (71/203) 63 % (120/191) 32 % (88/271) 17 % (32/192) i.u.* 13 % (54/416) 14 % (18/132) 2 % (3/125) 21 % (63/295) 10 % (8/83) 9 % (18/203) 7 % (13/191) 3 % (9/271) 8 % (16/192) i.u.* 3 % (6/240) 490TMBVPN/

16 7.B. PRESISJON Prøve Intraassay variasjon Prøve Interassay variasjon (n = 11) OD SD CV (%) n OD SD CV (%) NK 0,110 0, NK 0,111 0, BK 0,632 0, BK 0,702 0,066 9 PK 1,944 0, PK 2,030 0,150 7 N 1 0,463 0, N 3 2,504 0, N 2 2,587 0, N 4 0,485 0, NK = negativ kontroll; BK = svak positiv kontroll (følger ikke med i kitet); PK = positiv kontroll GENERELLE RÅD For å unngå kryss kontaminasjon, ikke bland flaskene og de tilhørende korkene. Reagensene må forsegles umiddelbart etter bruk for å forhindre fordampning og mikrobiell kontaminasjon. Etter bruk må reagensene oppbevares som anbefalt for garantere holdbarheten. Etter bruk må alle komponenter i kitet oppbevares i deres originale forpakning for å unngå blanding med andre reagenser eller lot nr. (se også 3.). HELSE OG SIKKERHETS INFORMASJON De lokale helsemyndigheters reguleringer må følges. Reagenser av human opprinnelse er testet negativt på mot HBsAg og på antistoff mot HIV1/2 og HCV. Men det anbefales på det sterkes at dette materialet så vel som det som er av animalsk opprinnelse (se kit innhold) skal behandles som potensielt smittefarlig. KASSERING Rester av kjemikalier og reagenser er å anse som risikoavfall. Kassering skal skje i henhold til lokale eller nasjonale regler. Ta kontakt med lokal myndighet som vil gi råd om hvordan risikoavfall skal håndteres. Dato utgave: TMBVPN/

17 LITTERATUR Balin, B.J., Gérard, H.C., Arking, E.J., Appelt, D.M., Branigan, P.J., Abrams, J.T., WhittumHudson, J.A., Hudson, A.P.: Identification and localization of Chlamydia pneumoniae in the Alzheimer s brain. Med. Microbiol. Immunol. 187, 2342 (1998). Brade, L., Holst, O., Kosma, P., Zhang, Y.X., Paulsen, H., Krausse, R., Brade, H.: Characterization of murine monoclonal and murine, rabbit, and human polyclonal antibodies against chlamydial lipopolysaccharide. Infect. Immun. 58, (1990). Brade, L., Brunnemann, H., Ernst, M., Fu, Y., Kosma, P., Näher, H., Persson, K., Brade, H.: Occurence of antibodies against chlamydial lipopolysaccharide in human sera as measured by ELISA using an artifical glycoconjugate antigen. FEMS Immunol. Med. Microbiol. 8, (1994). Diedrichs, H., Schneider, C.A., Scharkus, S., Pfister, H., Erdmann, E.: Prävalenz von ChlamydienAntikörpern bei Patienten mit koronarer Herzerkrankung. Herz/Kreisl. 29, (1997). Elkind, M.S., Lin, I.F., Grayston, J.T., Sacco, R.L.: Chlamydia pneumoniae and the risk of first ischemic stroke. The Northern Manhattan stroke study. Stroke 31, (2000). Falck, G., Gnarpe, J., Gnarpe, H.: Persistent Chlamydia pneumoniae infections in a Swedish family. Scand. J. Infect. Dis. 28, (1996). Gérard, H.C., Schumacher R.H., ElGabalawi, H., GoldbachMansky, R., Hudson, A.P.: Chlamydia pneumoniae present in the human synovium are viable and metabolically active. Microbiol. Pathol.29, 1724 (2000). Grayston, J.T., Wang, S.P., Kuo, C.C., Campbell L.A.: Current knowledge of Chlamydia pneumoniae, strain TWAR, an important cause of pneumonia and other respiratory diseases. Eur. J. Clin. Microbiol. Infect. Dis. 8, (1989). Gupta, S. Leatham, E.W., Carrington, D., Mendall, M.A., Kaski, J.C., Camm, A.J.: Elevated Chlamydia pneumoniae antibodies, cardiovascular events, and azithromycin in male survivors of myocardial infarction. Circulation 96, (1997). Hahn, D.L., Peeling, R.W., Dillon, E., McDonald, R., Saikku, P.: Serologic markers for C. pneumoniae in asthma. Ann. Allergy Asthma Immunol. 84, (2000). 490TMBVPN/

18 Köhler, M., Jendro, C.: Bedeutung der Persistenz von Chlamydia trachomatis im Gelenk für die Pathogenese der Chlamydieninduzierten Arthritis unter Berücksichtigung der therapeutischen Implikationen. Akt. Rheumatol. 22, (1997). Land, J.A., Evers, J.L., Goossens, J.V.: How to use Chlamydia antibody testing in subfertility patients. Hum. Reprod. 13, (1998). Maass, M., Bartels, C., Engel, P., Mamat, U., Sievers, H.H.: Endovascular presence of viable Chlamydia pneumoniae is a common phenomenon in coronary artery disease. JACC 31, (1997). Morré, S.A., De Groot, C.J., Killestein, J., Meijer, C.J., Polman, C.H., Van der Falk, P., Van den Brule, A.J.: Is Chlamydia pneumoniae present in the central nervous system of multiple sclerosis patients? Ann. Neurol. 48, 399 (2000). Paavonen, J.: Chlamydia trachomatis: A major cause of mucopurulent cervicitis and pelvic inflammatory disease in women. In: Sexually Transmitted Diseases. Advances in Diagnosis and Treatment. Curr. Probl. Dermatol. Elsner. P., Eichmann, A. (eds.). Basel, Karger, 24, (1996). Patton, D., AskienazyElbhar, M., HenrySuchet, J., Campbell, L.A., Cappucio, A., Tannous, W., Wang, S.P., Kuo, C.C.: Detection of Chlamydia trachomatis in fallopian tube tissue in women with postinfectious tubal infertility. Am. J. Obstet. Gynecol. 171, (1994). Persson, K., Haidl, S.: Evaluation of a commercial test for antibodies to the chlamydial lipopolysaccharide (Medac) for serodiagnosis of acute infections by Chlamydia pneumoniae (TWAR) and Chlamydia psittaci. APMIS 108, (2000). Petersen, E.E., Clad, A.: Genitale Chlamydieninfektionen. Deutsches Ärzteblatt 92, A (1995). Saikku, P.: Diagnosis of acute and chronic Chlamydia pneumoniae infections. In: Orfila, J. et al. (eds): Chlamydial Infections. Proc. Eighth Int. Symp. on Human Chlamydial Infect. Societá Editrice Esculapio, Bologna, Italy, p (1994). Schachter, J.: The intracellular life of Chlamydia. Curr. Top. Microbiol. Immun. 138, (1988). 490TMBVPN/

19 Schmitz, F.J., Küppers, B., Reinartz, R., Vossel, R., Schuppe, D., Bielfeld, D., Heinz, H.P.: Prevalence of Chlamydia trachomatis antigen and Chlamydia antibodies in prostitutes, infertile female and infertile male patients Comparison of different methods. In: Stary, A. (ed.): Proc. Europ. Soc. Chlamydia Res., Societá Editrice Esculapio, Bologna, Italy, p. 339 (1996). Sriram, S., Stratton, C.W., Yao S.: Chlamydia pneumoniae infections in the central nervous system in multiple sclerosis. Ann. Neurol. 46, 6 14 (1999). Verkooyen, R.P., van Lent, N.A., Mousavi Joulandan, S.A., Snijder, R.J., van den Bosch, J.M., van Helden, H.P., Verbrugh, H.A.: Diagnosis of Chlamydia pneumoniae infection in patients with chronic obstructive pulmonary disease by microimmunofluorescence and ELISA. J. Med. Microbiol. 46, (1997). Verkooyen, R.P., Willemse, D., Hiepvan Casteren S.C.A.M., Mousavi Joulandan, S.A., Snijder, R.J., van den Bosch, J.M.M., van Helden, H.P.T., Peeters, M.F., Verbrugh, H.A.: Evaluation of PCR, culture, and serology for diagnosis of Chlamydia pneumoniae respiratory infections. J. Clin. Microbiol., 36, (1998). Ward, M.E.: The immunobiology and immunopathology of chlamydial infections. APMIS 103, (1995). Weström, L.V.: Chlamydia and its effect on reproduction. J. Brit. Fertil. Soc. 1, 2330 (1996). Wollenhaupt, J., Zeidler, H.: Klinik, Diagnostik und Therapie der Chlamydieninduzierten Arthritis. Akt. Rheumatol. 22, (1997). 490TMBVPN/