Kontekst, mulighet og behov for forskning om samhandling i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontekst, mulighet og behov for forskning om samhandling i Norge 2011-2014"

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse for Effektevaluering av forpliktende samhandling Kontekst, mulighet og behov for forskning om samhandling i Norge I 2011/2012 har Helsedirektoratet tildelt støtte til over femti steder til å implementere "forpliktende samhandling" mellom primærhelsetjenesten og helseforetaket. Målet er å sikre en helhetlig og kontinuerlig helsetjeneste til pasienter med alvorlig psykisk lidelse, alvorlige funksjonsnedsettelser og ofte samtidig rusproblem, og som ofte ikke klarer å søke og å holde kontakt med tjenestene på tross av store behov. I Bærum etablerer vi et samhandlingsteam der både kommune og spesialisthelsetjeneste bidrar med ressurser for å ivareta denne målsetningen. Teamets organisering og arbeid vil bli lagt opp i henhold til de nye retningslinjene som kommer i løpet av høsten Planlegging av virksomheten startet i april/mai, Bærum DPS fikk tildelt midler fra Hdir til drift 24. juni, prosjektleder Anne-Grethe Skjerve ble ansatt i 1. september og inkludering av pasienter starter Tiltakene på nasjonalt basis er imidlertid ulikt organisert og vi ønsker på den ene siden å gjøre en vurdering av effekt av vår løsning og på den annen side å sammenlikne med de andre alternativene (ACT-team og forpliktende samhandling ved kunnskapsutvikling). Bakgrunn og kunnskapsstatus Forskningsbasert kunnskap om betydningen av samhandling er begrenset. Det er få gode studier av samhandling, noe som gjør det vanskelig å trekke konklusjoner (Craven m.fl. 2006). Forskning på samhandling har hovedsakelig vært gjort i forhold til depresjon og angst, og det er mangel på kunnskap om samhandling mellom tjenester for alvorlig psykisk syke (Polivka et al 1997, 2007 AHRQ, Armitage et al 2009). Forskning på tjenestemodeller for denne gruppen har vært på integrerte modeller som ACT (Assertive Community Treatment) og på case management, men ikke mye på samhandling mellom de eksisterende tjenestene som sammen skal dekke behovene til de alvorlig psykisk syke (Craven m.fl. 2006). En årsak til begrenset kunnskap er mangel på bestemte modeller som kan være implementert og testet (Lawson et al 2006, Thomson m.fl. 2007). De modellene som finnes, er stort sett modeller mellom to deler (som lege og sykepleier), men ikke på mer kompleks samhandling som er nødvendig på tvers av flere typer og nivåer av tjenester for å hjelpe personer med langvarig alvorlig psykisk sykdom. En annen side ved begrenset forskning på samhandling er mangel på tilstrekkelig instrumenter (Ahgren et al 2005, Strandberg-Larsen et al 2009). De siste anmeldelser av slike målinger har ikke funnet noen godt etablerte instrumenter. Det er noen spørreskjemaer om opplevelsen av samhandlingen, men for det meste uten godt etablerte psykometriske egenskaper, og det er få andre typer måleinstrumenter. Måling av troskap (fidelity) mot modellen er utviklet i noen integrerte modeller som ACT (Teague et al 1998), men ikke for samhandling mellom ulike tjenester. Det er aktuelt å prøve ut noen eksisterende måleinstrumenter som har dimensjoner som kan dekke deler av det en også mener kan være viktig i samhandling. ACT er en svært integrert og godt dokumentert modell for tjenester for de mest alvorlig psykisk syke for å støtte dem i et liv utenfor psykiatriske institusjoner (Stein & Test 1980,

2 Allness & Knoedler 1998, Marshall & Lockwood 1998). Modellen har blitt utvidet til pasienter med samtidig forekommende alvorlige psykiske lidelser og rusproblem (McHugo et al 1999, Cleary et al 2008). Studier som viser effekt av ACT har i hovedsak vært gjort i USA, Canada og Australia. Studier i Storbritannia og andre europeiske land har ikke gitt de samme resultatene (Sytema et al 2007). Den eneste randomiserte kontrollerte studien (REACT) som sammenlignet ACT med ordinære psykoseteam i Storbritannia fant ingen signifikante forskjeller for bruk av døgninstitusjoner eller klinisk eller sosial bedring, men pasientene i ACT teamene var mer i kontakt med og mer fornøyd med tjenestene (Killaspy m.fl. 2006). Det vil derfor vært viktig å undersøke om en i Norge kan få like gode resultater ved en mer forpliktende samhandling som ved å opprette nye tjenester som ACT-team. Prosjektet om forpliktende samhandling Målsetting for samhandlingsteam/intervensjon At mennesker med langvarig, alvorlig psykisk lidelse og/eller alvorlig ruslidelse og svak eller manglende tilknytning til tjenesteapparatet får et helhetlig og sammenhengende behandlingsog tjenestetilbud i det ordinære tjenesteapparatet i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Målgruppe for samhandlingsteamet Personer i Bærum kommune som har: - alvorlig psykisk lidelse og/eller alvorlig rusavhengighet - stor funksjonssvikt - svak eller manglende tilknytning til tjenesteapparatet Diagnose legges ikke til grunn som vurderingsgrunnlag for inntak i teamet. Alder er uvesentlig. Personer som faller innenfor kriteriene vil også kunne kjennetegnes ved: - langvarige og ustabile sykdomsforløp - brudd i behandlingsrelasjoner - gjentatte og krisepregede innleggelser - store begrensninger i sosial fungering og manglende sosial støtte - manglende stabil bo-situasjon - høy risiko for negative konsekvenser ved tilbakefall - begrenset effekt av tidligere behandling - stort behov for godt koordinerte sosial- og helsetjenester for å kunne nyttiggjøre seg etablerte tiltak. Eksklusjonskriterium: personer som i utgangspunktet faller inn under beskrivelse av målgruppe, men som har stabil kontakt i hjelpeapparatet eller bor stabilt i en bemannet bolig vil ikke bli pasient i samhandlingsteamet. Samhandlingsteamet skal da tilby veiledning til de som er rundt pasienten. For nærmere beskrivelse av intervensjonen se Prosjektbeskrivelse for samhandlingsteamet i Bærum. Formål og problemstillinger for evalueringen Formålet med evalueringen er å undersøke hvilken effekt etableringen av samhandlingsteam har på målgruppens funksjonsnivå, livskvalitet og psykiske helse, og hvilken betydning har dette for tjenesteapparatets praksis.

3 Vi søker å besvare denne effektundersøkelsen gjennom kartleggig ved bruk av velutprøvede måleinstrumenter og gjennom vurderinger av endring i kjente risiko og beskyttelsesfaktorer. For å kunne gjøre sammenliknende vurderinger har vi lagt oss tett opp til metode og design ved den nasjonale evalueringen av ACT-team og Romeriksprosjektet. Aktuelle problemstillinger som vil bli belyst i evalueringen er: 1. Treffer vi målgruppen? 2. Hvordan er pasientforløpet ved forpliktende samhandlende behandling? 3. Hva er erfaringene med gjennomføring av forpliktende samhandlende behandling? 1.Treffer vi målgruppen? a) Hva kjennetegner pasientene som nås av samhandlingsteamet (diagnoser, psykiske problem, rusproblem, praktisk/sosial fungering, behandlingshistorie, udekkede behov, livskvalitet)? b) Hvordan samsvarer dette med Helsedirektoratets beskrivelse av målgruppen og med pasienter ved ACT-team og lignende tilbud ut fra internasjonale studier? c) Kjenner samhandlingsteamet til personer som antas å være i målgruppen, men som man ikke lykkes å etablere samarbeid med? 2. Hvordan er pasientforløpet ved behandling fra samhandlingsteamet? a) Får pasientene et bedret forløp (psykisk helse, rusproblem, kriminalitet, somatisk helse og tannhelse, praktisk og sosial fungering, livskvalitet) ved oppfølging fra samhandlingsteamet? b) Får pasientene en reduksjon av døgnopphold sammenlignet med de to foregående år, og får de mer kontinuitet i kontakten med helsetjenestene? c) Hvordan er pasientenes erfaringer og tilfredshet med samhandlingsteamet, og er det mye variasjon i dette i forhold hva som gis ved valg av annet tilbud? Hvordan opplever pasienten sin egen bedringsprosess? d) I hvilken grad kan variasjon i pasientforløpet forklares ut fra pasientvariabler, mottatte tjenester, grad av implementering av samhandlingsmodellen og lokale forhold i opptaksområdet? 3. Hva er erfaringene med gjennomføring av samhandlingsmodellen? a) Hvilke erfaringer har samhandlingsteamet med oppstart, hva er fremmere og hemmere for en god oppstartsprosess? Hvilke erfaringer har samhandlingstjenestene med opplæring, veiledning, teambygging, ledelse og pasientinntak. b) Hvilke erfaringer har samhandlingsteamet med gjennomføring av samhandlingsmodellen, eget arbeid, internt samarbeid, samarbeid med andre tjenester, og med hvordan modellen er egnet i forhold til målgruppen? c) Hvilke erfaringer (kontakt, kjennskap, samarbeid) har sentrale samarbeidspartnere med samhandlingsteamet? I hvilken grad har samhandlingsteamet ført til endringer i andre tjenester? Ser de på samhandlingsteam som en egnet modell i forhold til den definerte målgruppen? Andre tema som kan belyses ut fra de data som samles inn De data som samles inn kan også brukes til å belyse prosesser og identifisere kritiske elementer i forpliktende samhandling, analysere kontinuiteten i tilbudet som gis, undersøke hvilken betydning viktige relasjoner har for pasienten, og undersøke i hvilken grad kunnskapsbaserte behandlingsformer og tiltak blir brukt.

4 Materiale og metode Forskningsdesign Evalueringen gjennomføres som en observasjonsstudie med en prospektiv kohortstudiedesign av anslagsvis brukere av tjenestene. Problemstillingene vil besvares ved innhenting av data fra pasienter, tjenestene, samarbeidspartnere, offentlige registre og muligens pårørende. Pasientenes helsetilstand, bruk av rusmidler, funksjonsnivå og livskvalitet kartlegges ved inntak og etter to år som en del av tjenestenes kliniske arbeid. Evalueringsprosjektet informasjonsinnhenting baseres på samtykke fra pasienten. Pasientenes (og ved mulighet pårørendes) tilfredshet med tjenestetilbudet blir kartlagt ved starten og mot slutten av evalueringsperioden. Endringer i pasientenes bruk av helsetjenester fra før inntak til to år etter inklusjon undersøkes ved bruk av data fra Norsk pasientregister. Helsearbeidernes erfaringer med modellen og samarbeidspartneres erfaringer med samhandlingstilbudet blir kartlagt ved spørreskjema og eventuelt intervjuer. Tjenesteilbudet før oppstart av samhandlingsteamet kartlegges ved spørreskjema i årsskifte 2011/2012. Primære utfallsmål vil være endring i funksjonsnivå målt med skjemaet PSF, endring i livskvalitet målt ved kjente risiko og beskyttelsesfaktorer, bruk av psykiatrisk døgnbehandling og kontinuitet i kontakt med helsetjenestene. Sekundære utfallsmål vil være psykiske problem, rusmisbruk, bosituasjon, inntekt, og arbeid/aktivitet. Mulige forklaringsvariabler vil blant annet være individuelle kjennetegn, kjennetegn ved pasientens nettverk og aktiviteter/tjenester pasienten har mottatt. Parallelt med dette prosjektet gjennomføres det en forskningsbasert evaluering av den nasjonale utprøvingen av ACT-team overfor den samme pasientgruppen. Prosjektleder og ansvarlig for evalueringen har etablert samarbeid med prosjektleder Torleif Ruud for den nasjonale evalueringen av ACT-team (REK godkjenning nr 2010/1196a) og andre parallelle tilbud i Nedre og Øvre Romerike, Asker, Drammen, Kongsberg og Notodden. Vi vil benytte mange av de samme måleinstrumentene som brukes i evalueringen av ACT-team og Nedre og Øvre Romerike, noe som gir oss store muligheter for sammenlikninger. I samarbeid med kompetansesentre i brukererfaring vil vi forsøke å gjennomføre semistrukturerte intervju med et utvalg pasienter som gir samtykke til det (etter modellen bruker spør bruker ) ved start av tilbudet og etter kontakt med samhandlingstjenestene i to år. Pasientene vil bli spurt om sin erfaring med tjenestene, sin opplevelse av egen bedringsprosess, viktige relasjoner og viktige hendelser i behandlingen. Eventuell intervjuguide vil bli ettersendt til vurdering. Materiale Det samlede materialet vil bestå av opplysninger fra pasienter, team, samarbeidspartnere, pårørende og registerdata (Norsk pasientregister og/eller lokale elektroniske journalsystem). Utvalget avgrenses til pasienter som samtykker i å delta i evalueringen, men slik deltakelse vil ikke være noen forutsetning for å motta tjenestene. Utvalget vil rekrutteres konsekutivt i løpet av de to første årene samhandlingsteamet tar inn pasienter. Ut fra kartleggingen av potensielle brukere av samhandlingstilbudet antar vi at omkring 40 pasienter vil bruke tilbudet, og ut fra andel som har gitt samtykke i andre forskningsprosjekter med samme pasientgruppe, antar vi at pasienter vi gi samtykke til å forskningsprosjektet mottar opplysninger om dem. Måleinstrumenter

5 Måleinstrumentene som vil bli brukt i evalueringen, er de måleinstrumentene som de samhandlende tjenestene vil bruke i sitt kliniske arbeid med utredning av pasienter og monitorering av behandlingen til pasientene. Arbeidsgruppen for prosjektet har valgt instrumenter som vil være klinisk nyttige, og som samtidig kan gi relevante data til den forskningsbaserte evalueringen. Flere av instrumentene er også brukt i ACT-studier, slik at sammenligning med slike studier blir mulig. Måling av pasientkjennetegn og pasientforløp (utfallsmål) Etter forespørsel til Anne Landheim (KoRus Øst) og Torleif Ruud (Ahus FOU-avd PHV) ved den nasjonale evalueringen av ACT-team har vi fått tillatelse til å benytte den evalueringspakken som de har utviklet til deres prosjekt. Egenutviklet skjemapakke er i mange henseende overlappende (kan oversendes om ønskelig). Pasientene vil ved inntak fortrinnsvis bli vurdert gjennom strukturerte intervjuer med MINIPlus og ved klinisk skjønn etter ICD-10 og DSM-IV standard. For pasienter som nylig har vært grundig diagnostisert andre steder med MINI-Plus eller SCID-I, hentes diagnosene fra dette. Sosiodemografiske opplysninger og opplysninger om kjente beskyttelses- og risikofaktorer som bolig, livssituasjon og sosialt nettverk, arbeid/aktivitet og deltakelse i samfunnet måles med tilpassede registreringsskjema som bygger på tidligere studier. Utfallsmålene nedenfor vil der ikke annet er anført bli brukt ved inntak i behandling (T0), etter 6 måneder (T1) og etter 12 måneder (T2). Type og alvorlighetsgrad av psykiske problem vil når det er mulig og hensiktsmessig bli målt med Brief Psychiatric Rating Scale versjon 4 (BPRS, Ventura et al 1993), og Global Assessment of Functioning Scale (GAF, skala for symptombelastning, Goldman et al 1992). Rusproblem og rusmisbruk måles ved hjelp av Alcohol Use Disorder Identification Test (AUDIT, Babor et al 2001) og Drug Use Disorder Identification Test (DUDIT, Berman et al 2005), supplert med konkrete spørsmål om hvilke rusmidler pasienten har brukt siste måned. Motivasjon for endring og motivasjon for behandling av rusproblemer måles ved hjelp av Alkohol-E og Dudit-E. Praktisk og sosial fungering vil bli målt med Skala for praktisk og sosial fungering (PSF, Rishovd Rund et al 1994). Opplevd livskvalitet måles der mulig med Manchester Short Assessment of Quality of Life (MANSA, Priebe et al 1999) og ellers på endring i mønstre av beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer. Utfallsmål som gjelder bruk av helsetjenester vil delvis bli registrert retrospektivt for hvert år ved T1 og T2 (etter 12 og 24 måneder), og delvis fra helseregistre (Norsk pasientregister og/eller lokalt elektronisk journalsystem). Statistiske analyser I analysene av datamaterialet vil det i all hovedsak bli benyttet GLM med repeated measure, frekvens- regresjons- og varians-analyser eventuelt med kovariater. I tillegg vil andre standard statistiske analyser bli brukt til å beskrive ulike deler av materialet, teste signifikante forskjeller, analysere sammenhenger og aktuelle forklaringsmodeller. Vi vil søke et samarbeid med statistikere ved Fhi, Helse Øst kompetansesenter for helsetjensteforskning, Akershus

6 universitetssykehus om valg av analyser, og om gjennomføring av mer komplekse analyser som vekstkurveanalyser. Plan for publisering Resultatene søkes publisert i NIFU STEP akkrediterte internasjonale og eventuelt norske tidsskrifter. Det arbeides med en publikasjonsplan over artikler som planlegges, og med spesifisering av førsteforfatter og medforfattere for hver artikkel. Forfatterskap vil følge Vancouverreglene. Prosjektet har søkt godkjennelse hos REK. Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Bærum DPS, VV HF. Kontaktperson for effektevaluering: Bror Just Andersen Prosjektleder for Samhandlingsteamet: Anne-Grethe Skjerve. Framdriftsplan Samhandlingstjenestene inkluderer pasienter fra januar Datainnsamlingen er planlagt fullført i 2014, og materialet vil bli fullstendig anonymisert i løpet av Dersom det på det tidspunktet vurderes som aktuelt å følge pasientenes forløp videre ved tilsvarende datainnsamling og/eller registerdata vil en revidert prosjektbeskrivelse om slike planer bli forelagt REK i en søknad om forlengelse. Finansiering Tilskudd til drift fra RKDD (Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnoser), ,- for 2012 og 2013, Bærum DPS bidrar med delfinansiering for Referanser Allness DJ, Knoedler WH (2003a). The PACT model of community-based treatment for persons with severe and persistent mental illnesses: A manual for PACT start-up Edition. Arlington, VA, USA: NAMI. Allness DJ, Knoedler WH (2003b). National Program Standards for ACT Teams. SAMHSA. Armitage GD, Suter E, Oelke ND et al (2009). Health system integration: State of the evidence. Int J of Integrated Care Vol 9, 17 June 2009:1-11. Babor, T. F., Higgins-Biddle, J. C., Saunders, J. B. and Monteiro, M. G. (2001). AUDIT. The Alcohol Use Disorders Identification Test. Guidelines for Use in Primary Care, Geneva: World Health Organization. Berman, A. H., Bergman, H., Palmstierna, T. and Schlyter, F. (2005). Evaluation of the Drug Use Disorders Identification Test (DUDIT) in Criminal Justice and Detoxification Settings and in a Swedish Population Sample. European Addiction Research, 11, Brekke JS, Long JD, Nesbitt N, Sobel E (1997). The impact of service characteristics on functional outcomes from community support programs for persons with schizophrenia: A growth curve analysis. Journal of Consulting and Clinical Psychology 65(3): Burns T, Fioretti A, Holloway F, Malm U, Rössler W (2001). Case management and assertive community treatment in Europe. Psychiatric Services 52 (5): ). Burns T, Catty J, Dash N et al (2007). Use of intensive case management to reduce time in hospital in people with severe mental illness: systematic review and meta- regression. BMJ,

7 335, Cleary M, Hunt GE, Matheson SL, Siegfried N, Walter G. Psychosocial interventions for people with both severe mental illness and substance misuse. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 1. Art.No.: CD DOI: / CD pub2. Craven MA, Bland R (2006). Better practices in collaborative mental health care: An analysis of the evidence base. A report for the Canadian Mental Health Initiative. Can J Psychiatry, May 2006, Vol 51, Supplement 1. Goldman HH, Skodol AE, Lave TR (1992). Revising Axis V for DSM-IV: A Review of Measures of Social Functioning. American Journal of Psychiatry, 149: Johnson S (2008). So what shall we do about assertive community treatment? Epidemiologia E Psychiatria Sociale, 17 (2). DOI / Killaspy, H., Bebbington, P., Blizzard, R., et al (2006). The REACT study: Randomised Evaluation of Assertive Community Treatment in North London. BMJ, 332, Forskningsbasert evaluering av forpliktende samhandling Prosjektbeskrivelse 14des Killaspy H, Kingett S, Bebbington P, Blizard R, Johson S, Nolan F, Pilling S, King M. (2009). Three year outcomes of participants in the REACT (Radomised Evaluation of Assertive Community Treatment in North London) study. Draft. Marshall M, Lockwood A. Assertive community treatment for people with severe mental disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews 1998, Issue 2. Art. No.: CD DOI: / CD McHugo, GJ, et al. Fidelity to assertive community treatment and client outcomes in the New Hampshire dual disorders study. Psychiatric Services 50.6 (1999): Monroe-DeVita M. TMACT Protocol. Draft 11/17/09. Park MJ, Tyrer P, Elsworth E, Fox J, Ukoumunne OC (2002). The measurement of engagement of the homeless mentally ill: the homeless engagement and acceptance scale (HEAS). Psychol Med 32: Priebe S, Huxley P, Knight S, Evans S (1999). Application and results of the Manchester short assessment of quality of life (MANSA). Int J Soc Psychiatry 45:7-12. Rishovd Rund B, Ruud T (1994). Måling av funksjonsnivå og funksjonsendring i psykiatrisk behandling. Oslo. Statens helsetilsyn. IK Slade M, Thornicroft G, Loftus L, Phelan M, Wykes T (1999). The Camberwell Assessments of Need (CAN). Gaskell, London. Stein, LI and MA Test. Alternative to mental hospital treatment. I. Conceptual model, treatment program, and clinical evaluation. Arch Gen Psychiatry 37.4 (1980): Sytema, S., Wunderink, L., Bloemers, W. et al (2007) Assertive community treatment in the Netherlands: a randomized controlled trial. Acta Psychiatrica Scandinavica, 116, Teage GB, Bond GR, Drake RE (1998). Program fidelity in assertive community treatment: Development and use of a measure. Am J Ortopsychiatry 68(2): Ventura, J., Lukoff, D., Nuechterlein, K.H., Liberman, R.P., Green, M.F, Shaner, A. (1993) Manual for the Expanded Brief Psychiatric Rating Scale. International Journal of Methods in Psychiatric Research 3:

Forskningsbasert evaluering av FACT-team

Forskningsbasert evaluering av FACT-team Forskningsbasert evaluering av FACT-team 1. Innledning Nasjonal kompetansetjeneste ROP har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å gjennomføre en forskningsbasert evaluering av såkalte FACT-team (Flexible

Detaljer

Forskningsbasert evaluering av ACT-team

Forskningsbasert evaluering av ACT-team Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no

Detaljer

Forskningsbasert evaluering av FACT-team

Forskningsbasert evaluering av FACT-team Prosjektbeskrivelse 18. januar 2016 Forskningsbasert evaluering av FACT-team 1. Innledning Nasjonal kompetansetjeneste ROP har sammen med FOU-avdelingen i divisjon psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av 12 ACT-team Midtveisrapport

Evaluering av 12 ACT-team Midtveisrapport Evaluering av 12 ACT-team Midtveisrapport Forord KoRus-Øst har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å evaluere utprøvingen av 12 norske ACTteam. Evalueringen blir gjort i samarbeid med FOU-avdelingen i

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

TMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen

TMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen Samling for ACT-ledere 26.01.10 TMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Utprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015)

Utprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015) ROMERIKSPROSJEKTET Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike Utprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015) Opplæringsprogram ROP. KoRus-Øst 2014 1 Romeriksprosjektet Omfattar

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Hva er ACT og FACT?

Hva er ACT og FACT? Hva er ACT og FACT? anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden Hva er ACT og FACT? Hva viser den norske forskningen om ACT Potensialet for ACT- og FACT-modellene i Norge? Hva er ACT og FACT? ACT ble

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

ACT-team i Norge en stor satsing med en omfattende evaluering NSH Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 25. oktober 2010

ACT-team i Norge en stor satsing med en omfattende evaluering NSH Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 25. oktober 2010 ACT-team i Norge en stor satsing med en omfattende evaluering NSH Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 25. oktober 2010 Torleif Ruud Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor II,

Detaljer

Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013

Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus Professor,

Detaljer

En forskningsbasert evaluering av Romeriksprosjektets modell for forpliktende samhandling

En forskningsbasert evaluering av Romeriksprosjektets modell for forpliktende samhandling En forskningsbasert evaluering av Romeriksprosjektets modell for forpliktende samhandling Kristin Heiervang, Karina Egeland, Hanne Clausen, Torleif Ruud Akershus universitetssykehus 2016 Referanse for

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Utfall av behandling ved akutteam

Utfall av behandling ved akutteam Utfall av behandling ved akutteam Status for studien Akuttnettverkets samling 21.04.15 Torleif Ruud, prosjektleder Mål for studien 1. Fremskaffe kunnskap om utfall av behandling ved akutteam målt ved brukere

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar

Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar Anne-Grethe Skjerve Teamleder Bærum DPS Samhandlingsteamet i Bærum Forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Problembeskrivelse

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Rehabiliteringskonferansen Haugesund Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape

Detaljer

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005.

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Skrevet av Fou-rådgiver Bengt Karlsson. Denne prosjektbeskrivelsen ble utformet høsten 2004 og dannet bakgrunn for søknad om økonomiske

Detaljer

Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31.

Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31. Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31. januar 2013 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Innhold i presentasjonen OM ACT-satsningen

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene?

Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene? AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Nasjonal kompetansetjeneste Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene? Forord KoRus-Øst/Nasjonal

Detaljer

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing

Detaljer

ACT og FACT. Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose

ACT og FACT. Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose ACT og FACT Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose Dagsorden ACT og FACT: to samhandlingsmodeller for personer med dobbeltdiagnose. v/anne Landheim Hvordan

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Implementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak

Implementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak Implementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak Introduksjon på opplæringsdager september 2016 Torleif Ruud, prosjektleder Samarbeidsparter

Detaljer

Children of patients with severe illness or substance abuse: Prevalence, identification, perceived needs, services received and outcome

Children of patients with severe illness or substance abuse: Prevalence, identification, perceived needs, services received and outcome Children of patients with severe illness or substance abuse: Prevalence, identification, perceived needs, services received and outcome Prosjektleder avdelingssjef/ professor Torleif Ruud, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Hva viser den forskningsbaserte evalueringen av 12 ACT-team? Om ACT-modellen, og presentasjon av midtveisresultatene

Hva viser den forskningsbaserte evalueringen av 12 ACT-team? Om ACT-modellen, og presentasjon av midtveisresultatene Hva viser den forskningsbaserte evalueringen av 12 ACT-team? Om ACT-modellen, og presentasjon av midtveisresultatene Konferanse i Oslo 4.desember 2012 Torleif Ruud, Anne Landheim, Sigrun Odden, Hanne Clausen,

Detaljer

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Fastlegen og individuelle planer

Fastlegen og individuelle planer Moss kommune Fastlegen og individuelle planer Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss NSH 15.september 2005 Lovhjemmel individuell plan først og fremst i: Pasientrettighetsloven 2-5 Pasientrettighetsloven

Detaljer

FORPROSJEKT FACT ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER.

FORPROSJEKT FACT ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER. FORPROSJEKT FACT 2017-2018 ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER. N asjonal e føringer Personer med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget

Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Moterom 136, eiendom Møtedato: 18.01.2010 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse

Detaljer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken PROBLEMSTILLINGER Hva karakteriserer de problemene våre tjenester skal løse? Hvordan er dagens forvaltningssystem innrettet for å løse disse? Samarbeid:

Detaljer

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap

Detaljer

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og

Detaljer

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn I Høy samtidig forekomst av både rus- og psykiske lidelser i psykisk helsevern

Detaljer

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Professor Torleif Ruud Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no NSHs konferanse om psykiatri og avhengighet Oslo 16.oktober 2007

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015 Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging

Detaljer

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 Recovery- orientert praksis Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 2 Recovery-perpektivet Tro på og mål om at folk selv opplever meningsfulle liv tross ulike utfordringer og begrensninger Ingen er

Detaljer

Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene?

Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene? AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Nasjonal kompetansetjeneste Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene? Forord KoRus-Øst/Nasjonal

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning av personer med ROP-lidelser Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning Utredning er å belyse, synliggjøre og avklare ressurser og problemer på en systematisk

Detaljer

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen ACT Assertive Community Treatment/ / Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Mosseregionen Målgruppen Målgruppen omfatter mennesker med alvorlige mentale lidelser hovedsakelig schizofreni-lidelser (ICD-10:

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

MÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

MÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS MÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Forskningsseminar 01.02.2017 Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Torleif Ruud Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, klinikk

Detaljer

Nasjonalt pilotprosjekt ACT-organisering av tjenester til brukere i Moss, Rygge, Råde og Våler Betyr det noe hvordan vi gjør det?

Nasjonalt pilotprosjekt ACT-organisering av tjenester til brukere i Moss, Rygge, Råde og Våler Betyr det noe hvordan vi gjør det? Nasjonalt pilotprosjekt ACT-organisering av tjenester til brukere i Moss, Rygge, Råde og Våler Betyr det noe hvordan vi gjør det? Roald Engman oktober 2005 Mosseregionen - Østfold Moss Rygge Råde Våler

Detaljer

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker! Få på deg støvlene kom deg ut og jobb i det levde livet! Moss kommune Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss LAR 2010 Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer Jesaja

Detaljer

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR «Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR Anne Bech Mørketidskonferansen Tromsø, 23. og 24. november 2017 Anne Bech tlf. 41104262 Disposisjon Rus- og avhengighetssykepleie Legemiddelassistert

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk

Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk Akuttnettverket 3. april 2017 Torleif Ruud, prosjektleder Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, Klinikk

Detaljer

Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere

Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Helsetjenesteforskning psykisk helsearbeid torleif.ruud@sintef.no NSHs konferanse om den nye rusreformen 2004

Detaljer

ACT i et behandlingsog recovery-perspektiv

ACT i et behandlingsog recovery-perspektiv ACT i et behandlingsog recovery-perspektiv Amund Aakerholt, Korus Øst Disposisjon Recovery-begrepet ACT, generelt ACT i Norge ACT, brukerengasjement og recovery Behandlingsutfordinger når en møter pasienten

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister Norwegian Outcome Response System for Evaluation Eit klinikknært program for å betre tenester til pasientar Nasjonal fagdag for kvalitetsregister

Detaljer

ACT-team- en samarbeidsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Hva viser den norske evalueringen?

ACT-team- en samarbeidsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Hva viser den norske evalueringen? ACT-team- en samarbeidsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjenesten Hva viser den norske evalueringen? Anne Landheim, Forskningsleder, Dr.philos Nasjonal kompetansetjeneste ROP www.rop.no Dagsorden

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser og arbeid Rehabilitering tilbake til arbeid: Individual Placement and Support Metaanalyse

Alvorlige psykiske lidelser og arbeid Rehabilitering tilbake til arbeid: Individual Placement and Support Metaanalyse The effectiveness of Individual Placement and Support (IPS) for people with severe mental illness: A systematic review and meta analysis. Matthew Modini 1, Leona Tan 1, Beate Brinchmann 2, Min Jung Wang

Detaljer

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer?

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer? Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer? Knut Boe Kielland Dagens utfordringer Mye lidelse knyttet til dobbeltdiagnose Vidt spekter av psykiske lidelser Samtidig rusmisbruk innebærer

Detaljer

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT

Detaljer

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet) ACT-TEAM Assertive community treatment Aktivt oppsøkende behandlingsteam Act-team er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Tromsø kommune ved Rus-og psykatritjenesten og UNN ved Psykiatrisk senter

Detaljer

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Psykisk helse og kognitiv funksjon Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse

Nasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse Nasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse www.rus-ost.no www.dobbeltdiagnose.no anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Retningslinjen Utgår fra Helsedirektoratet, divisjon

Detaljer

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kvalitetsmåling og indikatorer Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapshåndtering og Monitorering Viktige metoder for å evaluere tjenestenes kvalitet Regulatorisk

Detaljer

Implementering og effekt av ambulante akutteam

Implementering og effekt av ambulante akutteam Implementering og effekt av ambulante akutteam Forslag til multisenterstudie 2014-2016 Akuttnettverkets samling 7.-8-april 2014 Torleif Ruud Mål for undersøkelsen 1. Bidra til mer effektive akutteam ved

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Ivar Skeie Kst. overlege DPS Gjøvik, poliklinikk Gjøvik (Rusteam/LARteam) 14. november 2012 Min bakgrunn 1981

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson Hva betyr de for oss Rop Retningslinjene Foto: Carl-Erik Eriksson Ørlandet 9. April 2013 Rop Retningslinjene Etikk Brukermedvirkning Skjemabasert tilnærming ROP Nasjonal faglig retningslinje for utredning

Detaljer

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

ACT, FACT og effektevaluering av Samhandlingsteamet i Bærum.

ACT, FACT og effektevaluering av Samhandlingsteamet i Bærum. ACT, FACT og effektevaluering av Samhandlingsteamet i Bærum. Kort historikk - Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud (2008): stadig flere grupper

Detaljer