MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 58/08 08/792 SØKNAD OM DRIFTSTØTTE FRA BÅTSFJORD HISTORIE OG MUSEUMSLAG

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf / 316 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 58/08 08/792 SØKNAD OM DRIFTSTØTTE FRA BÅTSFJORD HISTORIE OG MUSEUMSLAG 59/08 08/681 SØKNAD OM TILSKUDD TIL OPPSTART OG DRIFT AV LOKALRADIO I BÅTSFJORD 60/08 08/714 DIGITALISERING AV BÅTSFJORD KINO 61/08 08/716 RULLERING AV KOMMUNELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV /08 08/735 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I /08 08/826 REVISJON AV VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET 64/08 08/868 FORSLAG TIL NYE TILKNYTNINGSAVGIFTER FOR VANN- OG AVLØP 65/08 08/869 FELLES BRANNORDNING MED AVINOR BÅTSFJORD - UTREDNING 66/08 08/894 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON BÅTSFJORD KOMMUNE /08 08/929 PILOTKOMMUNEPROSJEKT UNIVERSELL UTFORMING

2 68/08 08/947 GODKJENNING AV BUDSJETT 2009 FOR BÅTSFJORD HAVN 69/08 08/948 UTTALELSE TIL KYSTFISKEUTVALGET (SMITH-UTVALGET) SIN INNSTILLING Båtsfjord, Båtsfjord kommune Frank Bakke Jensen ordfører

3 Sak 58/08 SØKNAD OM DRIFTSTØTTE FRA BÅTSFJORD HISTORIE OG MUSEUMSLAG Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 223 C56 Arkivsaksnr.: 08/792 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/08 Kultur- og oppvekststyret /08 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Båtsfjord historie og Museumslag innvilges kr ,- i driftstøtte fra Båtsfjord kommune. Tilskuddet utbetales i 2008, men kan brukes til drift i Beløpet dekkes over budsjettreserven. Innstilling: Båtsfjord historie og Museumslag innvilges kr ,- i driftstøtte fra Båtsfjord kommune. Tilskuddet utbetales i 2008, men kan brukes til drift i Beløpet dekkes over budsjettreserven. Saksutredning: Jeg viser til vedlagte søknad om driftstøtte. Rådmannen vurderer åpningen av Båtsfjord Museum som et meget positivt tiltak. Særlig prisverdig er det at tiltaket er tuftet på god dugnadsånd av ildsjeler som fortjener all mulig oppmuntring. Samtidig er rådmannen noe tilbakeholden med å ta tiltaket inn i kommunens driftsbudsjett som en fast ordning. Søknaden dreier seg om driftstøtte i 2009 til i all hovedsak å dekke utgifter ved bygget (strøm, forsikring, kommunale avgifter). I denne omgang vil jeg derfor kunne tilrå at kr ,- av Båtsfjord kommunes budsjettreserve brukes til å støtte dette tiltaket. Pengene vil i så fall bli utbetalt i Side 3

4 Sak 59/08 SØKNAD OM TILSKUDD TIL OPPSTART OG DRIFT AV LOKALRADIO I BÅTSFJORD Saksbehandler: Ronny Isaksen Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/681 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/08 Formannskapet /08 Kultur- og oppvekststyret /08 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Båtsfjord kommune bevilger kr ,- i driftstøtte til Linken radio for å dekke deler av utgifter til strøm og husleie. Beløpet utbetales i 2008 og dekkes av budsjettreserven. Innstilling: Båtsfjord kommune bevilger kr ,- i driftstøtte til Linken radio for å dekke deler av utgifter til strøm og husleie. Beløpet utbetales i 2008 og dekkes av budsjettreserven. Rådmannen får revidert budsjett for for innsyn i budsjettdisponeringen. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 52/08 Behandling: Forslag fra H v/frank Bakke Jensen: Linken Radio innvilges et etableringstilskudd på kr ,-. Administrasjonen utreder alternativer til å dekke deler av husleie og strøm i en oppstartfase. Avstemming: Innstilling: Ingen stemmer Forslag fra H v/frank Bakke Jensen: Enstemmig vedtatt Vedtak: Behandling/vedtak i Kultur- og oppvekststyret den sak 22/08 Behandling: Tilleggsforslag fra H v/ketil Pettersen: Rådmannen får revidert budsjett for for innsyn i budsjettdisponeringen. Avstemming: Innstillingen med tilleggsforslag fra H vedtatt med 3 mot 2 stemmer. Side 4

5 Sak 59/08 Vedtak: Båtsfjord kommune bevilger kr ,- i driftstøtte til Linken radio for å dekke deler av utgifter til strøm og husleie. Beløpet utbetales i 2008 og dekkes av budsjettreserven. Rådmannen får revidert budsjett for for innsyn i budsjettdisponeringen. Linken Radio innvilges et etableringstilskudd på kr ,-. Administrasjonen utreder alternativer til å dekke deler av husleie og strøm i en oppstartfase. Saksutredning: Se vedlagte søknad der det søkes om kr ,- i driftsstøtte. Søknaden er behandlet av Formannskapet som næringsfondsak. Der ble følgende vedtatt: Linken Radio innvilges et etableringstilskudd på kr ,-. Administrasjonen utreder alternativer til å dekke deler av husleie og strøm i en oppstartfase. Formannskapet fant det i strid med næringsfondets vedtekter å gi tilskudd til husleie og strøm og ba derfor administrasjonen om å utrede alternativer til å dekke deler av husleie og strøm i en oppstartfase. Rådmannen har derfor utredet to følgende alternativer: 1. Resterende del av søknaden avslås. 2. Resterende del av søknaden innvilges med kr ,-. Dette er den siste lille rest av Båtsfjord kommunes budsjettreserve i Rådmannen finner oppstart og drift av nærradio i Båtsfjord som et meget viktig tiltak. Jeg vil derfor anbefale at Båtsfjord kommune i denne omgang bevilger kr ,- i driftstøtte til Linken radio for å dekke deler av utgifter til strøm og husleie. Beløpet utbetales i 2008 og dekkes av budsjettreserven. Side 5 av 29

6 Sak 60/08 DIGITALISERING AV BÅTSFJORD KINO Saksbehandler: Tony Petterson Arkiv: C34 Arkivsaksnr.: 08/714 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/08 Kultur- og oppvekststyret /08 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Innstilling: Båtsfjord kino digitaliseres i henhold til kostnadsoversikten i saksfremlegget med følgende unntak: Punkt 4 på kostnader utsettes. (innføring av 3D kr ,-) Behandling/vedtak i Kultur- og oppvekststyret den sak 23/08 Behandling: Forslag fra Ap v/irene Nilsen: Båtsfjord kino digitaliseres. I henhold til saksutredningen er dette beregnet til kr ,- Dette lånefinansieres i Forslag fra Frp v/stig Rune Nergaard og Høyre v/ Ketil Pettersen: Båtsfjord kino digitaliseres i henhold til kostnadsoversikten i saksfremlegget med følgende unntak: Punkt 4 på kostnader utsettes. (innføring av 3D kr ,-) Avstemming: Forslag fra Frp/H vedtatt med 3 mot 2 stemmer. Vedtak: Båtsfjord kino digitaliseres i henhold til kostnadsoversikten i saksfremlegget med følgende unntak: Punkt 4 på kostnader utsettes. (innføring av 3D kr ,-) Saksutredning Generell del: Dersom vi fortsatt skal ha kino i Båtsfjord om 1-2 år må denne digitaliseres. Hva er digitalisering: Digitalisering betyr at man skal gå over fra å vise film på 35mm film til å vise digitalt fra en Side 6

7 Sak 60/08 server på en digital projektor. Det kreves spesielt utstyr for dette, etter detaljerte krav fra studioene i Hollywood. Filmen distribueres gjennom bredbåndsnettet eller via satellittoverføring. Kan også fysisk sende en hardisk med filmen til kinoen. Mest trolig vil alle de tre distribusjonsformene tas i bruk. Hva er gjort sentralt, politisk og fra fagmiljøet: Digitalisering av norske kinoer ble behandlet av Stortinget i St.meld.nr 22 ( ). Stortingsmeldingen fastslår at organisasjonen FILM&KINO skal koordinere digitaliseringen av norske kinoer. Utrullingen av utstyret til kinoene (over 400 saler i Norge) skjer sannsynligvis i Kommunene bør legge inn digitaliseringskostnader i investeringsbudsjettet for Kostnader: Totale utgifter for Båtsfjord kino er beregnet til kr og fremkommer slik: 1. Anskaffelse av digitalutstyr *) kr Lydutstyr kr Ventilasjon i maskinistrom kr Innføring av 3D kr Oppkobling bredbånd kr Strømtilpasning kr Konferanseutstyr kr Kurs/opplæring kr Reserver kr SUM kr Kommentarer til kostnadene over: 1. Anskaffelse av digitalutstyr vil i 2009 bli delfinansiert av distributørene, produsentene, bransjeorganisasjonen FILM&KINO og Båtsfjord kommune. Beløpet kr er kommunens andel i Etter 2009 må kommunen ta hele utgiften selv som er inntil kr for post 1. *) Anskaffelsen av digitalutstyr kan også skje ved leasing over med en årlig utgift på ca kr Lydutstyret må skiftes slik at dette er tilpasset det nye systemet. Uten at kinoen har et såkalt 5.1 kanals lydanlegg, vil den ikke få film fra distributørene, og vil dermed ikke få støtte til innkjøp av digitalutstyr. Alle som går på kinoen vår vet at lydutstyret er dårlig. Vi har ikke villet investere i dette de siste årene før vi vet om kinoen skal digitaliseres. Her kan man spare noen titusen kroner på å gå ned på kvalitet. Dette frarådes imidlertid på det sterkeste dersom man først skal oppgradere kinoen. 3. Ventilasjon av maskinistrommet er nødvendig da digitalkinoprojektorer er følsomme overfor varme. Blir temperaturen for høy, stopper projektoren og må kjøles før den igjen vil fungere. 4. Innføring av 3D kan utsettes til senere. Dette er ingen god løsning, da slike utsettelser har en tendens til å bli permanente. Stadig flere filmer vil bli mulig å vise i 3D, noe som er en helt ekstrem filmopplevelse. Dette vil klart trekke publikum til kinoen og dermed bedre kinoens driftsbudsjett. Side 7 av 29

8 Sak 60/08 5. Oppkobling av bredbånd. Prisen er stipulert fra Varanger kraft. Oppkobling av bredbånd bør gjøres uansett med hensyn til kulturskolen og ungdomsklubben. 6. Vi trenger et estimert strømbehov på 4000 Watt. Som en tommelfingerregel kan man beregne at fra 4kW og oppover må strømmen være 3-faset. I tillegg bør det være en egen 1-fase 16 amp kurs for serveren til d-kinoanlegget. Prisen er stipulert av kommunens elektriker. 7. Konferanseutstyr. Ved enkle investeringer kan utstyret brukes til konferanser. Dette vil gi møtet/konferansen en mulighet til å benytte særdeles høy bildekvalitet i forskjellige format. Også lydkvaliteten blir særdeles god. Digitalkinoen trenger ikke dette og kan således kuttes i denne fasen. 8. Kurs/opplæring. Det blir helt sikkert nødvendig med opplæring av minst 2 personer, enten med instruktør som hentes, eller at den/disse reiser på opplæring. 9. Reserver. Dette er en svært liten post og kan fjernes, men det er alltid i slike prosjekter uforutsette utgifter som dukker opp. Da er ikke denne posten mye å gå på. Dersom man velger å se bort fra postene 4 og 7 vil utgiftene kunne reduseres til kr og ytterligere med kr i 2009 ved leasing. Ved leasing vil man få årlige faste utgifter på ca kr i 6 år. Fordeler ved digital kinodrift: Fordelene ved digitalkino er mange. Fersk film til kinoen. Kan ha så mange premierer vi vil. Topp lydkvalitet Topp billedkvalitet Distribusjonskostnadene (filmfrakt) reduseres betydelig Filmen blir ikke slitt, god kvalitet hele tiden En populær film kan vises så lenge det er behov Vil garantert øke besøkstallene på kinoen noe som kan gjøre kommunal kinodrift til en inntektspost i driftsbudsjettet istedenfor en årlig utgiftspost. Andre fordeler enn kinodrift: Vise lokale produksjoner av alle slag Vise direkte forestillinger fra verdens mest anerkjente operahus. Også i opptak. Vise andre profesjonelle begivenheter som teaterforestillinger og sportsarrangement Utstyret kan benyttes til konferanser med høy teknisk kvalitet (lyd og bilde) Økonomiske konsekvenser: Kr som beskrevet i kostnadsoverslaget. Kr som beskrevet i kostnadsoverslaget dersom man kutter post 4 og 7. Beløpene over kan reduseres med ytterligere kr i 2009 ved leasing. Kr blir da fordelt over 6 år med ca kr pr år. Beløpet bør med i investeringsbudsjettet for Dersom denne investeringen utsettes til senere år vil vi måtte regne med en utgiftsøkning på +/- kr Side 8 av 29

9 Sak 60/08 Juridiske konsekvenser: Ved leasing av punkt 1 bindes kommunen opp til en leasingavtale i 6 år. Organisasjonsmessige konsekvenser: Det blir det en del endringer av arbeidsoppgavene som skal utføres av fremtidig maskinist i forhold til han som ruller film i dag. Disse må ha kursing/utdanning. I tillegg må vi ha IT utdannet personell i organisasjonen som kan dette faget grundig. Dette er spesielt viktig i oppstartfasen. Kommunen har i dag slikt personell som har sagt seg villig til å påta seg oppgaven (gjelder selvfølgelig ikke vising av film). Denne nye arbeidsoppgaven må da muligens innarbeides i dennes instruks. Helsemessige konsekvenser: Ingen kjente. Miljømessige konsekvenser, internt og eksternt: Ingen kjente Beredskapsmessige konsekvenser: Ingen kjente. Side 9 av 29

10 Sak 61/08 RULLERING AV KOMMUNELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV Saksbehandler: Tony Petterson Arkiv: D11 &30 Arkivsaksnr.: 08/716 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/08 Kultur- og oppvekststyret /08 Kommunestyret /08 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Vedlagte kommunedelplan for idrett og friluftsliv vedtas med følgende prioriterte og uprioriterte liste: Prioritert liste. 1. Nytt dekke idrettshall (2009) 2. Ridehall 4H (2011) 3. Opplyst akebakke De to første tiltakene innarbeides i Båtsfjord kommunes økonomiplan. Når det gjelder opplyst akebakke forutsetter rådmannen at Båtsfjord kommune ikke bidrar med egne investeringsmidler i finansieringen av dette. Uprioritert liste. Fotballhall Bowlinghall 25 m basseng Flerbruksbinge(r) Innstilling( fra kommunestyrets 1. behandling av saken): Vedlagte kommunedelplan for idrett og friluftsliv vedtas med følgende prioriterte og uprioriterte liste: Prioritert liste. 1. Nytt dekke idrettshall (2009) 2. Ridehall 4H (2011) 3. Opplyst akebakke De to første tiltakene innarbeides i Båtsfjord kommunes økonomiplan. Når det gjelder opplyst akebakke forutsetter rådmannen at Båtsfjord kommune ikke bidrar med egne investeringsmidler i finansieringen av dette. Uprioritert liste. Fotballhall Bowlinghall 25 m basseng Flerbruksbinge(r) Side 10

11 Sak 61/08 Behandling/vedtak i Kultur- og oppvekststyret den sak 18/08 Behandling: Endringsforslag fra Høyre/ Fremskrittspartiet: Ny prioritert liste: 1. Nytt dekke idrettshall 2. Nytt dekke kunstgressbanen 3. Fotballhall 4. Flerbruksbinger Innstilling med endringsforslag fra Høyre/ Fremskrittspartiet enstemmig vedtatt. Vedtak: Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 48/08 Behandling: Forslag fra Rådmann Øyvind Hauken om endring av innstilling: Vedlagte kommunedelplan for idrett og friluftsliv vedtas som et planutkast og legges ut for offentlig høring. Rådmannens forslag til prioritert og uprioritert liste over tiltak vedtas og innarbeides i planen. Planen behandles endelig i kommunestyret Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet v/ Stein Kollstrøm: Prioritert liste. 1. Ridehall 4H 2. Nytt dekke idrettshall 3. Belyst akebakke ved idrettshall Uprioritert liste. Fotballhall Bowlinghall 25 m basseng Flerbruksbinge Forslag fra Båtsfjord AP v/geir Knutsen: Prioritert liste. 1. Klatrevegg 2. Lyssetting av ake/snowboardbakke 3. Nytt dekke idrettshall 4. Ridehall Side 11 av 29

12 Sak 61/08 Uprioritert liste. Ballbinger 25 meters basseng Fotballhall Bowlinghall Trivselslommer-Naturstier Forlengelse gang og sykkelstier innover dalen. Avstemming: Forslag fra Rådmann Øyvind Hauken om endring av innstilling: Enstemmig vedtatt Forslag fra H, FRP og SP ble satt opp mot forslag fra Båtsfjord AP: Forslag fra H, FRP og SP: 9 stemmer Forslag fra Båtsfjord AP: 6 stemmer Forslag fra H, FRP og SP ble vedtatt. Vedtak: Vedlagte kommunedelplan for idrett og friluftsliv vedtas som et planutkast og legges ut for offentlig høring. Rådmannens forslag til prioritert og uprioritert liste over tiltak vedtas og innarbeides i planen. Planen behandles endelig i kommunestyret Prioritert liste. 1. Ridehall 4H 2. Nytt dekke idrettshall 3. Belyst akebakke ved idrettshall Uprioritert liste. Fotballhall Bowlinghall 25 m basseng Flerbruksbinge Vedlagte kommunedelplan for idrett og friluftsliv og prioritert og uprioritert liste over tiltak vedtas med følgende endrede prioriterte liste: 1. Nytt dekke idrettshall 2. Nytt dekke kunstgressbanen 3. Fotballhall 4. Flerbruksbinger Saksutredning: Jeg viser til tidligere behandling av saken nå i høst, samt tilhørende sakspapirer hvor diverse innspill var vedlagt. Siden da har kommunestyrets vedtak ved 1. gangs behandling ligget ute til offentlig ettersyn. Fristen for dette går ut 5. desember. Det har pr. 1. desember ikke kommet inn noen nye uttalelser. Dersom det skulle komme noen slike innen fristens utløp vil de blir ettersendt. Rådmannen har tillatt seg fortsatt å være uenig med kommunestyrets prioritering ved 1. gangs behandling når det gjelder prioritert liste. Nytt dekke i idrettshallen er påkrevd. Jeg mener at Side 12 av 29

13 Sak 61/08 det er viktigere å holde eksisterende anlegg i forsvarlig stand enn å bygge nye anlegg. I mitt forslag til investeringer i perioden har jeg satt opp følgende prioritering: 1. Nytt dekke idrettshall (2009) 2. Ridehall 4H (2011) Når det gjelder opplyst akebakke forutsetter rådmannen at dette Båtsfjord kommune ikke bidrar med egne investeringsmidler i finansieringen av dette. Side 13 av 29

14 Sak 62/08 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2009 Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 08/735 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/08 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: 1. Båtsfjord kommune svarer ja til anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette 20 flyktinger i I tillegg kommer evt. familiegjenforening. 2. Denne bosettingen organiseres i første omgang som et 3-årig prosjekt. Som prosjektleder tilsettes snarest mulig prosjektleder i 50 % stilling. Formannskapet er inntil videre styringsgruppe for prosjektet. De vedtar snarest mulig prosjektorganisering, prosjektfinansiering og prosjektplan. 3. I oppstartfasen av prosjektet, som strekker seg over 1. halvår 2009, må følgende arbeid prioriteres: Informasjon til Båtsfjord kommunes innbyggere Kontakt med direktoratet om bosetting av konkrete personer Nødvendig kompetanseutvikling av ansatte i Båtsfjord kommune 4. Det er fra Båtsfjord kommune sin side ønskelig at en overveiende del av bosettingen finner sted høsten Innstilling: 1. Båtsfjord kommune svarer ja til anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette 20 flyktinger i I tillegg kommer evt. familiegjenforening. 2. Denne bosettingen organiseres i første omgang som et 3-årig prosjekt. Som prosjektleder tilsettes snarest mulig prosjektleder i 50 % stilling. Formannskapet er inntil videre styringsgruppe for prosjektet. De vedtar snarest mulig prosjektorganisering, prosjektfinansiering og prosjektplan. 3. I oppstartfasen av prosjektet, som strekker seg over 1. halvår 2009, må følgende arbeid prioriteres: Informasjon til Båtsfjord kommunes innbyggere Kontakt med direktoratet om bosetting av konkrete personer Side 14

15 Sak 62/08 Nødvendig kompetanseutvikling av ansatte i Båtsfjord kommune 4. Det er fra Båtsfjord kommune sin side ønskelig at en overveiende del av bosettingen finner sted høsten Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 60/08 Behandling: Før Båtsfjord kommune kan svare på anmodningen fra IMDi om å ta imot 20 flyktninger i 2009, er det en del spørsmål som må stilles. Hva kan Båtsfjord kommune tilby når det gjelder: - Bosted - Jobb - Skole - Helsevesen - Sosialt nettverk - m.m. Har vi boenheter som er hensiktmessig til dette formålet. Kan næringslivet bidra med jobb Er det mulig at NAV og industrien kan samarbeide om arbeidstrening. Har helsevesenet den kompetansen som trengs for å ta imot flyktninger. Hvilken påvirkning har kommunen når det gjelder utvelgelse av personer som skal bosettes i kommunen. Avtale kultur, kjønn, alder og gruppesammensetninger. Det er ønskelig at disse spørsmålene blir besvart og at en kartleggingsrunde foretas før Båtsfjord kommune svarer på denne anmodningen. Det er ønskelig at alle virksomhetsledere er tilstedet når saken skal opp i kommunestyret. Vedtak: Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 47/08 Behandling: Forslag fra Høyre/Fremskrittspartiet og Senterpartiet : Båtsfjord kommune er i utgangspunktet positiv til å bosette flykninger. Informasjonen fra IMDI tas med i utredingsarbeidet. Ny sak fremmes for kommunestyret i desember. Avstemming: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Båtsfjord kommune er i utgangspunktet positiv til å bosette flykninger. Informasjonen fra Side 15 av 29

16 Sak 62/08 IMDI tas med i utredingsarbeidet. Ny sak fremmes for kommunestyret i desember. Ingen vedtak gjort i denne saken Saksutredning: Bakgrunn Som kjent har Båtsfjord kommune mottatt en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bosetting av 20 flyktinger i Familiegjenforente kommer i tillegg. Vi er bedt om å svare på denne anmodningen innenårsskiftet. Jeg viser til behandling av denne saken i formannskapet og kommunestyret jeg viser også til sakspapirer som ble sendt ut i forbindelse med kommunestyremøtet Disse sendes ikke ut på nytt nå. Dessuten ligger de tilgjengelig på hjemmesiden under kommunestyremøtet I kommunestyremøtet fikk vi en god gjennomgang av både aktuelt regelverk, muligheter for opplæring og tips til nettverkbygging med omliggende kommuner fra representanten fra Integrerings- og mangfolds-direktoratet (Imdi). I tillegg fikk vi en gjennomgang fra virksomhetslederne i kommunen om hva de så på som utfordringer når det gjaldt bosetting av flyktinger. Deres bidrag følger vedlagt i skriftlig form. Etter denne gjennomgangen i møtet , samt tilgjengelig informasjon om regelverk, økonomiske støtteordninger etc. føler rådmannen seg fortsatt rimelig trygg på at Båtsfjord kommune er i stand til å yte de tjenester som alle innbyggerne i vår kommune, også evt. bosatte flyktinger, har krav på. Hva skjer dersom vi svarer ja til å bosette flyktninger? Imdi vil da, i dialog med oss, sette i gang med å finne hvilke flyktinger som kan bosettes hos oss. Imdi kan følgelig ikke på forhånd, før vi evt. takker ja, si noe konkret om verken alder, nasjonalitet, kjønn eller sivilstatus på de som bosettes her. Samtidig kommer det ingen flyktning hit før bolig er klar og introduksjonsprogram er klarlagt. Hva må til for at vi kan svare ja? Jeg mener at følgende forutsetninger må være til stede for å kunne si ja: - Hensiktsmessige boliger - Fast inntekt slik at de har mulighet til å klare seg selv økonomisk - Et styrket mottaksapparat, bl.a. stilling som flyktninge-konsulent - Tilstrekkelig med ressurser i det kommunale tjenestetilbudet - Tilstrekkelig kompetanse i det kommunale tjenestetilbudet Hensiktsmessige boliger Tirsdag har jeg hatt møte med de største aktørene innen boligutleie i Båtsfjord. På dette møtet deltok representanter for Båtsfjord bolighselskap, Båtsfjord kommunale boligselskap, melarn boligstiftelse, Polarpor og Rørgården. Fra Båtsfjord kommune deltok rådmann og varaordfører. I dette møtet kom bl.a. følgende fram. - Boligselskapene har i noe varierende grad ledige innflytningsklare leiligheter. Til sammen dreier dette seg i all hovedsak om enheter med 1 2 soverom. Totalt pr. nå slike enheter. Side 16 av 29

17 Sak 62/08 - Det kommunale boligselskapet og Polarpor har ledig enda flere boenheter som i dag ikke leies ut fordi de trenger noe oppussing. De var interessert i å få til evt. støtteordninger til dette. Min konklusjon etter dette møtet er at det ikke bør by på store problemer å skaffe til veie hensiktsmessige boliger. Vanskeligst er det å finne familiebolig med 3 soverom eller mer. Fast inntekt med mulighet til å klare seg selv økonomisk Voksne flyktinger som bosettes i Båtsfjord vil ha plikt til å delta i et introduksjonsprogram. Dette vil være en kombinasjon av opplæring og arbeid innenfor normal arbeidstid. Flyktningen mottar 2G (for tiden kr ,-) pr. år. I tillegg kommer evt. bøstøtte (etter samme regler som alle innbyggere) for å kunne betale boutgiftene. Kommunens tiltaksapparat for flyktinger, i samarbeid med NAV, vil i samarbeid med flyktningen sette opp introduksjonsprogram for den enkelte. På sikt skal selvsagt også flyktingene over i ordinært arbeid, et introduksjonsprogram skal bare være en starthjelp. Utsiktene i arbeidsmarkedet er noe usikre generelt i Norge, med forventet stigende arbeidsledighet totalt. Imidlertid er det lokale signaler om noe økt sysselsettingsbehov, bl.a. fra Aker. Et styrket mottaksapparat, bl.a. stilling som flyktning-konsulent Båtsfjord har for lengst bygget det tiltaksapparatet som fantes i forbindelse med bosetting av flyktinger på 80- og 90-tallet helt ned til 0. Stillingen som flyktningekonsulent ble helt nedlagt i Båtsfjord har bare hatt tilfeldig bosetting av flyktninger siden 90-tallet. For å kunne ivareta og samordne en planlagt bosetting av flyktninger i kommunen vår vil det være nødvendig å opprette en egen stilling som flyktningekonsulent. Imdi mener at 50 % stilling bør være tilstrekkelig ved mottak av 20 flyktinger. En flyktingekonsulent bør være i arbeid så snart som mulig. Jeg foreslår at stillingen knyttes til rådmannens stab. Tilstrekkelig med ressurser i det kommunale tjenestetilbudet Dette var understreket i de fleste av virksomhetsledernes innspill i kommunestyremøtet I det økonomiske opplegget for bosetting av flyktinger finns det, etter mitt syn, tilstrekkelig med økonomiske virkemidler. Mer usikkert for tiden er det om Båtsfjord kommune klarer å skaffe tilstrekkelig med arbeidskraft for å kunne yte de tjenester som er nødvendig ved bosetting av flyktinger. I alle fall skal det ikke være et argument mot bosetting av flyktinger at de tar fra oss jobbene våre i Båtsfjord. Virkeligheten vil være motsatt: Bosetting av flyktinger vil, i alle fall på kort sikt, generere flere arbeidsplasser. Tilstrekkelig kompetanse i det kommunale tjenestetilbudet Også dette momentet var understreket i de fleste av virksomhetsledernes innspill i kommunestyremøtet Imdi s representant opplyste om diverse kompetansehevende tiltak vi kunne tilbys. Han oppfordret oss også å ta kontakt med bl.a. Hammerfest og Vadsø kommuner som hadde bred erfaring med bosetting av flyktinger. De ville være behjelpelige med å dele sine erfaringer med oss. Dersom vi får litt tid på oss til å tilegne oss den konkrete kompetansen det vil vise seg at vi mangler, er jeg rimelig sikker på at denne kompetanseutfordringen vil la seg løse. Når vi skal ta imot den enkelte flykting vil denne personen og dens antatte personlige behov fra kommunens mottaksapparat være kartlagt av Imdi. Vi må da snarest mulig sørge for å tilegne oss nødvendig kompetanse, evt. knytte til oss Side 17 av 29

18 Sak 62/08 fagfolk. Kommunens økonomiske utgifter Jeg forutsetter at bosetting vil være mulig å få til innenfor de økonomiske rammene som stilles til rådighet. Ved bosetting av 20 flyktninger i 2009 vil Båtsfjord kommune kunne forvente følgende økonomiske tilskudd (netto overskudd) fra Staten i følge IMDi sin bosettingskalkulator: Antall ekstra personer kommunen bosetter: 20 Økonomisk konsekvens Konklusjon Jeg vil anbefale Båtsfjord kommune å gjøre følgende vedtak: 1. Båtsfjord kommune svarer ja til anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette 20 flyktinger i I tillegg kommer evt. familiegjenforening. 2. Denne bosettingen organiseres i første omgang som et 3-årig prosjekt. Som prosjektleder tilsettes snarest mulig prosjektleder i 50 % stilling. Formannskapet er inntil videre styringsgruppe for prosjektet. De vedtar snarest mulig prosjektorganisering, prosjektfinansiering og prosjektplan. 3. I oppstartfasen av prosjektet, som strekker seg over 1. halvår 2009, må følgende arbeid prioriteres: Informasjon til Båtsfjord kommunes innbyggere Kontakt med direktoratet om bosetting av konkrete personer Nødvendig kompetanseutvikling av ansatte i Båtsfjord kommune 4. Det er fra Båtsfjord kommune sin side ønskelig at en overveiende del av bosettingen finner sted høsten Side 18 av 29

19 Sak 63/08 REVISJON AV VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 242 U01 Arkivsaksnr.: 08/826 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/08 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar følgende tillegg til 4, 1. avsnitt i næringsfondets vedtekter: Som ungdom regnes de som er 25 år eller yngre. For bedriftseier eller daglig leder gjelder aldersgrense oppad til 35 år for å regnes som ungdom. Innstilling: Kommunestyret vedtar følgende tillegg til 4, 1. avsnitt i næringsfondets vedtekter: Som ungdom regnes de som er 25 år eller yngre. For bedriftseier eller daglig leder gjelder aldersgrense oppad til 35 år for å regnes som ungdom. Saksutredning: Jeg viser til behandling av denne saken i forrige kommunestyremøte der vedtektene ble noe endret. Ved behandling av søknader i formannskapets møte ble det etterlyst klarere retningslinjer for hva som menes med ungdom. I vedtektenes 4, 1. avsnitt står det i dag: 4 STØTTEVILKÅR Samlet støtte fra næringsfondet skal som hovedregel ikke overstige 50 % av et prosjekts kapitalbehov. Ved prosjekter av særlig betydning for kvinner, ungdom og ved nyetableringer kan det gis inntil 75% støtte. I vedtektene er det altså lagt opp til at kvinner og ungdom skal kunne få en større andel av prosjektenes kapitalbehov dekket. Det er imidlertid ikke sagt noe om hvem som regnes som ungdom. Jeg finner det rimelig å skille noe mellom følgende typer saker: 1. Der de konkrete personene som et prosjekt er rettet mot (for eksempel ved kompetanseheving i bedriften) er å regne som ungdom. 2. Der bedriftseier selv er ungdom. I den første typen saker synes jeg det er rimelig å sette aldersgrensen nokså lavt, for eksempel 25 år. I den andre typen saker synes jeg det er rimelig å sette aldersgrensen noe høyere. I Innovasjon Norge er den satt til 35 år for personer som starter ny bedrift. Jeg foreslår derfor følgende tillegg til 4, 1. avsnitt i næringsfondets vedtekter: Som ungdom regnes de som er 25 år eller yngre. For bedriftseier eller daglig leder gjelder aldersgrense oppad til 35 år for å regnes som ungdom. Side 19

20 Sak 64/08 FORSLAG TIL NYE TILKNYTNINGSAVGIFTER FOR VANN- OG AVLØP Saksbehandler: Rune Reisænen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 08/868 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/08 Teknisk styre /08 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Innstilling (fra teknisk styre): Båtsfjord kommune vedtar å beholde dagens satser for tilknytningsgebyr for vann- og avløp. Behandling/vedtak i teknisk styre den sak 32/08 Behandling: Birger Kristiansen erklærte seg inhabil i denne saken. Forslag: Teknisk styre vedtar å beholde dagens satser for tilknytningsgebyr for vann- og avløp. Forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Teknisk styre vedtar å beholde dagens satser for tilknytningsgebyr for vann- og avløp. Saksutredning Generell del: Det er ønske fra formannskapet at det utredes nye satser for tilknytningsavgifter for vann- og avløp i Båtsfjord kommune. Dagens avgifter kan virke noe høye i forholde til våre nabokommuner. Kommunale vann- og avløpsavgifter skal fastsettes ihh til selvkostprinsippet. Ihh til denne forskriften kan kommunen også ta tilknytningsavgift som et engangsgebyr. Størrelsen på denne satsen skal/kan være beregnet ut fra de kostnadene som kommunene har for å etablere et kommunalt vann- og avløpsnett, altså selvkostprinsippet. Båtsfjord kommune har i dag følgende satser på tilknytning: - Vann, bolig kr. 106 pr. kvm, industri kr. 174,- pr. kvm - Avløp, bolig kr. 90 pr. kvm, industri kr. 137,- pr. kvm Om man ser på nabokommunene så har de relativt lav tilknytningsavgift som benyttes. Eksempler: - Berlevåg Vann og avløp kr ,- per del - Tana Vann og avløp kr ,- per del - Sørvaranger Vann og avløp kr ,- pr del - Nesseby Gratis. Side 20

21 Sak 64/08 - Vardø - - Vadsø Som man ser har nabo kommunene kun en fastavgift og ikke avgift pr. kvm. BK har et system som ofte blir benyttet i større og mer folkerike kommuner. Hvordan kvm prisen er beregnet frem skal være usagt, men det mistenkes at den er beregnet frem ihh til selvkostprinsippet, som nok er den mest korrekte beregningsmetode. Om BK ønsker å endre avgiftsgrunnlaget så skal man være klar over at det vil gå utover inntektene på vann- og avløp. Som vi alle kjenner til sliter kommunen stort med å få nok inntekter på vannsiden og en slik reduksjon kan bety at kommunene må inn å subsidiere et underskudd. Selvkost beregningen som er utarbeidet i 2008 er basert på en viss inntekt på tilknytning. Hva er så rett avgift å ta: Om vi skal se på hva nabo kommunene tar kan man sette opp følgende: - Tilknytning vann/avløp nybygg bolig kr ,- - Tilknytning vann/avløp tilbygg på bolig kr ,- (fra 30 kvm og over) - Tilknytning vann/avløp industri/kontor/forretning inntil 500 kvm kr ,- - Tilknytning vann/avløp industri/kontor/forretning over 500 kvm kr ,- - Tilknytning vann/avløp tilbygg industri/kontor/forretning kr ,- (fra 100 kvm og over) Alle summer ekskl. moms. Summene er ikke beregnet ut fra selvkostprinsippet, men sett på hva man har pr. dato, samt sett litt mot nabo kommunene. Saksbehandler mener at det skal være en viss form for tilknytningsavgift, dette for å få dekket noe inn ved å ha etablert en infrastruktur. Det må også sees i sammenheng for de som har betalt full avgift tidligere og vært med på å nedbetale eksisterende anlegg i en mye større grad en de som nå etablere seg. Den nye ordningen skal gjelde fra Det betyr at de som har bygd og betalt full avgift i 2007 og 2008 har krav på å få tilbakebetalt avgift ihh til de nye satsene. Størrelsen på avgiftene er et forslag fra teknisk sjef. Det finnes utallige andre varianter og muligheter til å bestemme avgiften på. Man kan jo fortsatt ha pris pr. kvm, men at den senkes og at det eksempelvis settes et tak på avgiften. Innstilling eller evt. andre forslag må Teknisk styre drøfte seg frem til. Økonomiske konsekvenser: Vil gi mindre inntekter til vann-og avløp. På sikt vil det kunne gi økning i de kommunale avgiftene. Juridiske konsekvenser: Ingen kjente Organisasjonsmessige konsekvenser: Ingen kjente Helsemessige konsekvenser: Ingen kjente Miljømessige konsekvenser, internt og eksternt: Side 21 av 29

22 Sak 64/08 Ingen kjente Beredskapsmessige konsekvenser: Ingen kjente Side 22 av 29

23 Sak 65/08 FELLES BRANNORDNING MED AVINOR BÅTSFJORD - UTREDNING Saksbehandler: Rune Reisænen Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 08/869 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/08 Teknisk styre /08 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Nåværende samarbeidsavtale med Avinor (alternativ 3) videreføres. Saken utredes ikke nærmere. Innstilling: Nåværende samarbeidsavtale med Avinor (alternativ 3) videreføres. Saken utredes ikke nærmere. Innstilling (fra teknisk styre): Båtsfjord kommune vedtar å beholde dagens satser for tilknytningsgebyr for vann- og avløp. Behandling/vedtak i teknisk styre den sak 33/08 Behandling: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Nåværende samarbeidsavtale med Avinor (alternativ 3) videreføres. Saken utredes ikke nærmere. Saksutredning Generell del: Bakgrunn I forbindelse med budsjettvedtak for 2008 vedtok kommunestyret : Rådmannen må innen få utredet muligheten for å få til en felles brannordning med Avinor Båtsfjord. Rådmannen har valgt å legge utredningen opp i to etapper, med mulighet for kommunestyret å avslutte utredningen etter første etappe. I første etappe er målsettingen å få fram alternative hovedskisser for samarbeidsløsninger med grove kostnadsoverslag. Dette behandles så politisk, først i teknisk styre og deretter i kommunestyret. Kommunestyret tar ved slutten av første etappe stilling til om en eller flere av hovedskissene skal utredes nærmere, nå i detalj. Kommunestyret kan som et alternativ vedta at saken skal skrinlegges og ikke utredes nærmere. Side 23

24 Sak 65/08 Dette saksframlegget vil danne grunnlaget for politisk behandling av første etappe. Forslag fra Avinor Båtsfjord Rådmannen hadde et kort møte med Avinor v/ lufthavnsjef Båtsfjord lufthavn. Etter avtale i møtet mottak rådmannen følgende notat fra lufthavnsjefen hvor han skisserer tre samarbeidsmodeller: Emne: Felles brannordning mellom Båtsfjord Kommune og Avinor Båtsfjord lufthavn God morgen! Viser til møtet mellom oss fredag 03. oktober på deres kontor. I møtet ønsket du at jeg la fram de forskjellige alternativene som vi gjennomgikk. Vil presisere at alt slokkearbeid er kommunens ansvar. Kommunen må uansett stille med Befal og utrykkningsledere. De forskjellige alternativene er laget på et oppsett der vi tenker oss 4 lag med 5 mann i hvert lag. (2 mann fra Avinor og 3 mann fra kommunen) Avinor skal IKKE drive røykdykking men stiller med personlig verneutstyr på lik linje som røykdykkere. For å dekke kravet til brannloven om øvelser må hver enkel Avinor / Kommunalt ansatt øve 40 timer husbrann i året. Dette betyr at Avinor må ha inn vikar for 9 uker for å dekke opp øvelsestider til 8 mann. Alt. 1. Hvis kommunen ønsker at det utdannes røykdykkere kreves økt øvelser og årlig helsesjekk for å se om kravene til røykdykkere innehas. Prisen fra Avinor for denne pakken vil bli ca. 850 tusen pr. år som dekker røykdykkere, Brannbil og vaktordninger med 2 mann i vakt og 6 mann i beredskap. I tillegg kommer forsikringer til egne mannskaper og brannbil når de er i kommunens tjeneste. Den totale kostnaden for Kommunen med Kommunens egne mannskaper og Avinor med "full Pakke" vil ligge på ca. 1,5 millioner pr.år. Alt 2. Tar vi bort røykdykkere, vil kravet til husbrann øvelser fortsatt ligg der, og vil da utgjøre for Avinor sin del ca. kr. 500 tusen årlig. Dette dekker helårig vaktordning med 2 mann på vakt, øvelser og brannbil. I tillegg kommer forsikringer. Alt 3. Hvis vi fortsetter den slokkeavtalen som ble utarbeidet i 2001 sier denne at "assistanse skal kun ytes etter anmodning fra Brannsjef, Politimester eller lensmann" Dette betyr at ved større branner eller ved feil på Kommunens utstyr kan Avinor utkalles for assistanse med brannbil og 1 sjåfør. Prisen på denne er timebasert fra første time og er konsumpris regulert. Det vil si i 2008 kroner ca tusen pr. time. pluss forsikring av brannbil og mannskaper som benyttes i kommunens tjeneste. Alt 1 og 2 må vi gjøres kjent med alle større bygg i kommunen der det også inngår årlige øvelser f.eks.. ved skoler, helsesenter, kommunehuset, Aker seafood etc.. Her er det viktig at kommunens brannværnledelse har oppdaterte tegninger på alle større bygg. Har ikke anledning til å møte i kommunestyret på Deres møte den 23.oktober for saksframlegning og spørsmål da jeg er bortreist denne dagen. Ønsker at saken oversendes teknisk styre for behandling, og tilbakemelding til Avinor Båtsfjord lufthavn for eventuelt framlegging på et senere tidspunkt i Båtsfjord Kommunestyre. mvh Side 24 av 29

25 Sak 65/08 Inge Vidar Olsen Lufthavnsjef Båtsfjord lufthavn tel / Rådmannens vurdering Avinor foreslår her 3 alternativer: Alt. 1: Løsning med røykdykkere. Totalt 4 lag med 5 mann i hvert lag, hvorav 2 mann fra Avinor og 3 mann fra kommunen. Avinor stiller da med sin brannbil og vaktordninger med 2 mann i vakt og 6 mann i beredskap, mens kommunen stiller med 3 mann inkludert befal/ utrykningsleder, samt utrykningsbil. Avinor krever årlig ca kr. + forsikringer og betaling for bruk av deres brannbil for denne løsningen. Alt. 2: Samme løsning som alternativ 1, men uten røykdykking. Avinor krever årlig ca kr. + forsikringer og betaling for bruk av deres brannbil for denne løsningen. Alt. 3: Dagens samarbeidsavtale videreføres. Ved større branner eller ved feil på Kommunens utstyr kan Avinor utkalles for assistanse med brannbil og 1 sjåfør. Dette gjøres etter anmodning fra Brannsjef, Politimester eller lensmann. Avinor vil kreve ca tusen pr. time + forsikring av brannbil og mannskaper som benyttes i kommunens tjeneste. Det er også viktig å påpeke at Båtsfjord kommune og Avinor sitt utgangspunkt for å drive brann- og redningstjeneste er meget forskjellig i utgangspunktet. Båtsfjord kommunes ansvar for brann og redning omfatter hele kommunens med alt av mennesker og materielle verdier. Avinors ansvar er i utgangspunktet begrenset til å slokke brann på fly og redde passasjerer. Både brannutstyr, brannbil og opplæring av mannskaper er derfor tilpasset dette. Dette er også årsaken til av lufthavnsjefen understreker behovet for opplæring av sine mannskaper dersom de skal inngå i den branntjenesten som kommunen har ansvar for. Rådmannen vurderer alternativ 1 og 2 som uaktuelle. De vil begge trolig gi et kvalitativt bedre brannvesen enn i dag, men dimensjoneringen av antall mann på vakt og dermed også kostnadene vil bli mye høyere enn hva som jeg anser som nødvendig. Den vil også langt overstige lovens krav til omfanget av brannordning for en kommune på Båtsfjords størrelse. Dagens ordning består av 2 personer på hjemmevakt til enhver tid med totalt 8 mann i vaktordningen. I tillegg har hele brannstyrken på ca. 15 mann caller. Hjemmevakt og øvelser koster i 2008 ca. kr.. Hjemmevakten har i tillegg til brann også ansvar for utrykning på trygghetsalarmer og surstoff på helsesenter, samt nødvendig utrykning/ bistand på vannverket. Ingen av disse tilleggstjenestene er innarbeidet i Avinor sine alternativer. Rådmannen anbefaler på denne bakgrunn at nåværende samarbeidsavtale med Avinor (alternativ 3) videreføres og at saken ikke utredes nærmere. Side 25 av 29

26 Sak 66/08 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON BÅTSFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 08/894 Saksnr.: Utvalg Møtedato 66/08 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Kontrollutvalget oversender forslaget til plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon for Båtsfjord kommune til kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar overordnet plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget gis fullmakt til å foreta de nærmere prioriteringer innen forvaltningsrevisjonen, herunder å fastsette beskrivelse av de konkrete prosjekter, ressursrammer og frister for prosjektene. 3. Kontrollutvalget gis fullmakt til å prioritere prosjekter utenom de fastsatte tema og sektorer i planen, dersom det skulle oppstå spesielle behov i løpet av året. Innstilling: Kontrollutvalget oversender forslaget til plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon for Båtsfjord kommune til kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar overordnet plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget gis fullmakt til å foreta de nærmere prioriteringer innen forvaltningsrevisjonen, herunder å fastsette beskrivelse av de konkrete prosjekter, ressursrammer og frister for prosjektene. 3. Kontrollutvalget gis fullmakt til å prioritere prosjekter utenom de fastsatte tema og sektorer i planen, dersom det skulle oppstå spesielle behov i løpet av året. Saksutredning: Vedlagt følger forslag til plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon for Båtsfjord kommune. Kontrollutvalgets vedtok i sitt møte enstemmig innstillingen overfor kommunestyret i denne saken. Side 26

27 Sak 67/08 PILOTKOMMUNEPROSJEKT UNIVERSELL UTFORMING Saksbehandler: Line Røtvold Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 08/929 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/08 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Vedlagte sluttrapport fra Båtsfjord kommunes deltakelse som pilotkommune i prosjektet Universell utforming godkjennes av kommunestyret. Innstilling: Vedlagte sluttrapport fra Båtsfjord kommunes deltakelse som pilotkommune i prosjektet Universell utforming godkjennes av kommunestyret. Saksutredning: Jeg viser til vedlagte sluttrapport fra prosjektet. Denne skal behandles av kommunestyret. Side 27

28 Sak 68/08 GODKJENNING AV BUDSJETT 2009 FOR BÅTSFJORD HAVN Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 08/947 Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/08 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Båtsfjord kommune godkjenner havnestyrets vedtak når det gjelder budsjett 2009 for Båtsfjord Havn K/F. Innstilling: Båtsfjord kommune godkjenner havnestyrets vedtak når det gjelder budsjett 2009 for Båtsfjord Havn K/F. Saksutredning: I henhold til vedtekter for Båtsfjord Havn K/F skal årsbudsjettet deres godkjennes av kommunestyret. Vedlagt følger budsjett for 2009 og nytt havneregulativ. Begge deler ble vedtatt på havnestyrets møte Budsjettet er i balanse og forutsetter ikke noe tilskudd fra Båtsfjord kommune. I budsjettet er det foretatt en oppjustering av både inntekter og utgifter. Økte utgifter skyldes lønnsøkning, økte kostnader ved betjening av lån, samt en generell prisvekst. Økte inntekter skyldes økt aktivitet i havna utover høsten 2008 som det regnes med fortsetter inn i 2009, samt oppjustering av priser i havneregulativet med 5 %. Det ble ikke foretatt noen justering i avgiftsregulativet til Båtsfjord havn KF for For å kunne opprettholde ett budsjett og samtidig se for seg enkelte fremtidige justeringer er det foretatt en økning som tilsvarer den økning som det har vært i år og i tillegg forventet økning for Vedlegger Regulativet med alle endringer i rød skrift. Side 28

29 Sak 69/08 UTTALELSE TIL KYSTFISKEUTVALGET (SMITH-UTVALGET) SIN INNSTILLING Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 020 &13 Arkivsaksnr.: 08/948 Saksnr.: Utvalg Møtedato 69/08 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Innstilling: Saksutredning: Kystfiskeutvalget for Finnmark ble oppnevnt ved kgl. res 30. juni 2006 etter tilråding fra Fiskeri- og kystdepartementet. Utvalget er blitt ledet av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith og har, inkludert utvalgslederen, hatt ni medlemmer. Utvalget fikk i sitt mandat som hovedoppgave på prinsipielt grunnlag å utrede «samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark». Dette var presisert til nærmere å gjelde retten til «saltvannsfiske i kystnære farvann og fjorder langs Finnmarks kyst». Ifølge mandatet skulle utvalget som et ledd i dette arbeidet «foreta og presentere en historisk gjennomgang og kartlegging av samers og andres utøvelse av fiske i Finnmark, og likeledes om fiskerinæringens (inkl. relatert landbasert virksomhet) økonomiske og kulturelle betydning for befolkningen i Finnmark». Utvalget fikk videre i oppdrag å utarbeide en oversikt over relevante folkerettslige kilder og norsk rett. Utvalget ble også bedt om å drøfte konsekvenser og presedens av aktuelle foreslåtte tiltak. Herunder skulle utvalget foreta en vurdering av forholdet til «etablert forvaltning og sett i forhold til nasjonale fiskeripolitiske strategier». Utvalgets innstilling overleveres til Fiskeri- og kystdepartementet 18. februar 2008 og publiseres i NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Innstillingen er enstemmig. Utedningen er så pass omfattende at den ikke sendes ut i papirform. Den kan leses på internettadresse: eller fåes i papirutgave ved henvendelse til rådhuset. Ordfører har satt saken på sakskartet for at Båtsfjord kommunesyre kan gi en uttalelse. Vedlagt følger noen punkter som uttalelsen kan ta utgangspunkt i. Side 29