SAKSMAPPE FYLKESSTYREMØTET OKTOBER 2013 HASVIK HOTELL PROGRAM SAKSLISTE PRAKTISK INFO REISERUTE SAKSFREMLEGG

Transkript

1 SAKSMAPPE FYLKESSTYREMØTET OKTOBER 2013 HASVIK HOTELL PROGRAM SAKSLISTE PRAKTISK INFO REISERUTE SAKSFREMLEGG

2 Søndag : Vi kommer med 1945 ferga fra Øksfjord. Søndag : KL KL Avgang Øksfjord 13 pers Sjekk inn på hotellet Middag- 13 pers Husets Fiskegryte Mandag : KL KL KL KL KL KL Kl Kl 20:00 FROKOST- 13 pers Møterom 13 pers Frukt, vann, kaffe, te og kake vil være tilgjengelig oppe på møterommet. (Dersom dere ønsker, kan vi også sette opp brus som blir fakturert etter forbruk). Lunsj 13 pers Kyllingkebab Møtet fortsetter Kaffe og en matbit 13 pers Assortert fingermat serveres på møterommet Møtet fortsetter Medlemsmøte på Hasvik skole (ca. 5 min unna hotellet) PIZZA- på hotellet, 30 pers Regning sendes lokallaget i Hasvik Tirsdag : KL KL FROKOST- 13 pers Møterom- 13 pers Frukt, vann, kaffe, te og kake vil være tilgjengelig oppe på møterommet. (Dersom dere ønsker, kan vi også sette opp brus som blir fakturert etter forbruk). Rundstykker på møterommet kl Avreise Hasvik med ferga kl Man trenger ikke ta bil med på ferga.

3 Saksliste fylkesstyremøtet: 72/13 Godkjenning av protokoller - ØRo 73/13 Tariff KLi 74/13 Profesjonsetikk - KLi 75/13 Årsmøte 2015 arbeidsgruppe, delegasjonsfordeling, årsmelding o.l. - KLi 76/13 Ledermøte og HT-samling oktober KLi, BJo 77/13 Vikarsituasjonen i kommunene - KLi 78/13 Reforhandling Hovedavtalen - BJo 79/13 Etter stortingsvalget 2013 KLi, Bjo 80/13 Aktuelt 81/13 Representasjoner- VYu 82/13 Neste møte - Øro Møteledere: Karen Inga Eira, Anders Nybø. Forslag reiseplan: Alle reiser til Hasvik søndag 13. oktober på ettermiddagen. Fra Alta må man kjøre ca. kl Ferga går fra Øksfjord kl Avstanden mellom Alta og Øksfjord er 122 km. Anders (fra Hammerfest via Alta): Karin Bryn, Eskil Hovland (parkerer bil i Alta) og Tove Didriksen sitter på. Karen Inga Eira og Anne Inga Juuso kjører fra Kautokeino, men tar på Inger Johanne Revheim. Bjørnar: Kjører selv pga oppdrag i etterkant i Loppa. Og så en sistebil fra Alta, (leiebil) med Kari, Sissel, Arnt og Øyvind Bilene kan settes på fergeleiet. Forfall: Ann Karin Dørmænen

4 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 72/13 Godkjenning av protokoller ØRo oktober 2013 Fst-sak 72/13 Godkjenning av protokoller Dokumenter: Utkast til protokoll 05/13 fra fylkesstyremøte august Protokoll 09/13 fra møte i arbeidsutvalget 13. august Protokoll 10/13 fra møte i arbeidsutvalget 29. august Protokoll 11/13 fra møte i arbeidsutvalget 25. september Innstilling til vedtak: Utkast til protokoll 05/13 fra fylkesstyremøte august 2013 godkjennes som fylkesstyrets protokoll. Protokoll 09/13 fra møte i arbeidsutvalget 13. august 2013 tas til orientering. Vedtakene godkjennes. Protokoll 10/13 fra møte i arbeidsutvalget 29. august 2013 tas til orientering. Vedtakene godkjennes. Protokoll 11/13 fra møte i arbeidsutvalget 25. september 2013 tas til orientering. Vedtakene godkjennes.

5 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 73/13 Tariff 2014 KLi oktober 2013 Fst-sak 73/13 Tariff 2014 Dokumenter: materiell til medlemsmøtene (utsendt tidligere) fylkesstyresakene F-54/13 og F-62/13 Saksutredning: Medlems- og klubbmøter holdes i løpet av oktober. Lokallaga har frist til 1. november når det gjelder å utarbeide oppsummering fra medlemsmøtene og sende disse til fylkesstyret. Videre har fylkesstyret frist til 15. november for sin innsending til sentralstyret. Fylkesstyret skal oppsummere innsendingene fra lokallaga. I tillegg er fylkesstyret et selvstendig politisk organ som følgelig kan avgi egen uttalelse. Fylkesstyret skal altså behandle dokumentene merka: - «til barnehagelærere» - «til lærere i skolen» - «til ledere i barnehager og skoler» - «til medlemmer i faglig-administrativt støttesystem» - «til medlemmer på universiteter og høgskoler» Vårt neste fylkesstyremøte er planlagt til datoer etter nevnte frist, så vi må ta disse drøftingene i møtet nå oktober. Fylkesstyret inviteres derfor til å diskutere de utfordringene som hver av disse dokumentene skisserer og også de felles problemstillingene som står i siste del av hvert av dokumentene. I tillegg må fylkesstyret allerede nå diskutere hvordan vi skal sørge for en hensiktsmessig mobilisering. Organisasjonen bør være i mer eller mindre beredskap fra nå av og fram til mai, og i mai skal vi være topp mobilisert. Skal vi få til dette, må vi sikre at medlemmer og alle tillitsvalgte besitter et visst kunnskapsnivå. Dette kan vi gjøre på to måter; vi kan skolere ledere og hovedtillitsvalgte og stole på at videreskolering til arbeidsplasstillitsvalgte og medlemmer da skjer. Eller vi kan velge å ta ansvar for skolering også av de arbeidsplasstillitsvalgte, noe som kan skje ved regionale dagsamlinger. Viktig kunnskap å formidle i slikt mobiliseringsarbeid, er innsikt i det lov- og avtaleverk vi i dag har og som i dag sikrer og verner arbeidstakerne, samt drøfting av dagsaktuelle politiske utspill og

6 utfordringer. Jeg tror at det er bare gjennom slik kunnskapsoppbygging vi kan oppnå vilje til mobilisering for arbeidskamp. 2 Saken legges fram uten innstilling, men vedtak må gjøres i flere deler: 1. Fylkesstyrets svar på tariffhøringa 2. Fylkesstyrets vedtak om mobiliseringsarbeidet Innstilling til vedtak:

7 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 74/13 Profesjonsetikk KLi oktober 2013 Fst-sak 74/13 Profesjonsetikk Dokumenter: Profesjonsetisk plattform Fylkesstyresak 65/13 Saksutredning: I sommer sendte fylkeslaget ut materiell til lokallaga med tips og ideer til hvordan man lokalt kan arbeide med den profesjonsetiske plattformen. Saken har også vært tatt opp på møter og kurs, som Modul 2. Vedtaket vi gjorde i sak F-65/13 om å konkretisere handlingsplanen, er ikke fullført, selv om tiltak overfor lokallaga er iverksatt. Vi må øve oss, både på fylkes- og lokalplan, på å bruke den profesjonsetiske plattformen i begrunnelser for valg og tiltak vi iverksetter i hverdagen. Det var f.eks. forankring i plattformen som var eneste uttalelse media fikk fra fylkeslaget da vi ble kontakta om sak der en rektor står tiltalt for trusler om bruk av vold. Utfordringa nå framover er hvordan vi skal kunne bidra til at profesjonsetikken blir del av hverdagen. Kanskje vil case-jobbing være en farbar veg, og fylkesstyret utfordres til å komme med forslag til case som kan brukes på HT-samling og Ledermøte Utkast til strategisk plan: Strategiske satsingsområder: 1. Lærerutdanningene: Mål for perioden: Lærerprofesjonens etiske plattform skal være kjent for alle lærerstudenter, og de skal ha erfaringer med hvordan plattformen kan tas i bruk i lærerarbeidet. Fag- og pedagogikklærere ved institusjonene må kjenne plattformen, og praksislærere i barnehager og skoler må være tilstrekkelig skolert for å ivareta praksisopplæringens sentrale rolle i dette arbeidet. Tiltak i Utdanningsforbundet Finnmark: Tiltak:

8 2 Lokallag: Arrangere seminarer/møter om plattformen for praksislærere som sogner til lokallaget. Praksislærere må være godt skolert for å ivareta praksisopplæringens sentrale rolle i arbeidet med Lærerprofesjonens etiske plattform. Lokallaget kan bruke materiellet som er utarbeidet sentralt og tilpasse dette til seminarer/møter med praksislærerne. Praksiskoordinatorer og faglærere ved lærerutdanningsinstitusjonene kan inviteres til å samarbeide om seminaret/møtet. Når: Årlig Fylkeslag: Arrangere seminar om Lærerprofesjonens etiske plattform Målgruppen er lærerstudenter og lærerutdannere ved lærerutdanningsinstitusjonen(e) i fylket. Seminaret kan utvikles i samarbeid med lærerutdannere og PS ved institusjonen. Når: Årlig Hente inn informasjon om lærerutdanningenes arbeid med profesjonsetikk. Sentralleddet skal utarbeide en rapport om lærerutdanningenes arbeid med profesjonsetikk. Fylkeslagene vil motta en mal for innsamling av informasjonen. Når: Arbeidet igangsettes etter mottatt mal våren Samarbeide med Troms og felles konferanse Vår/høst 2014/vår Ledere Mål for perioden: Ledere skal være pådrivere i det profesjonsetiske arbeidet på sin arbeidsplass, i samarbeid med den tillitsvalgte, i lederfora og i møter med arbeidsplassenes andre samarbeidsparter. Tiltak: Lokallag: Lederrådet involveres. Lokallaget må, i samarbeid med et eventuelt opprettet lederråd, bidra konkret i implementeringen av lærerprofesjonenes etiske plattform. Når: I løpet av 2013 Lederforum involveres Lederforum skal legge den profesjonsetiske plattformen til grunn når saker diskuteres, og medvirke til at ledere tar plattformen i bruk på egen arbeidsplass. Når: I løpet av 2013 Fylkeslag: Kommuner og fylkeskommuner kontaktes. Utdanningsforbundets lederråd/fylkesstyre samarbeider med kommunen/fylkeskommunen for å lage felles møteplasser hvor profesjonsetikk for ledere og lærere er tema. Når: I løpet av høsten 2013 Lederrådet involveres Lederrådet skal, i samarbeid med fylkesstyret, finne måter for Profesjonsetikk som tema på felles kurs med KS i februar/mars 2014

9 3 hvordan de kan bidra konkret for å gjøre Lærerprofesjonens etiske plattform kjent, slik at den blir tatt i bruk. Viktige pådrivere i dette arbeidet vil være medlemmer av sentralt lederråd. Når: I løpet av høsten 2013 Lederforum involveres Lederforum skal legge den profesjonsetiske plattformen til grunn når saker diskuteres, og medvirke til at ledere tar i bruk plattformen på egen arbeidsplass. Når: Fortløpende i perioden Rektor- og styrerutdanning I de fylkene der lederutdanning tilbys, skal fylkeslaget ta initiativ til møter med utdanningsinstitusjonen for å skape bevissthet og engasjement for å gjøre profesjonsetikken til en naturlig del av lederutdanningen. Når: I løpet av våren 2014 Utsendt materiell til lokallaga juni/august 2013 Undersøke 3. Erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling Mål for perioden: Erfaringer skal deles underveis i landsmøteperioden slik at vi sammen kan videreutvikle kunnskapen om hvordan vi styrker det etiske arbeidet i profesjonskollektivet. Lokallag: Samhandling med arbeidsplassene. Lokallagene må ta et spesielt ansvar når Lærerprofesjonens etiske plattform skal introduseres og brukes i konkret etikkarbeid på den enkelte arbeidsplass. Lokallagene må bruke møteplasser til å etterspørre erfaringer fra arbeidsplassene. Lokallagene oppfordres til å benytte en aktiviserende metodikk i skoleringen av plasstillitsvalgte. Når: Forløpende i perioden Erfaringsspredning Lokallagene skal tipse fylkeslaget om hva som skjer og om erfaringer med arbeidet tillitsvalgte fra lokallag og arbeidsplassnivå til konferanser/seminarer med profesjonsetikk. Dermed bidrar alle parter til å sørge for at gode erfaringer deles både horisontalt og vertikalt i organisasjonen. Tips og spørsmål kan også sendes direkte til sentralleddet via profesjonsetikk@utdanningsforbundet.no Når: Fortløpende i perioden Profesjonsetikkfane på lokallagets nettsider Alle lokallag skal opprette en godt synlig inngang på lokallagets nettside til fanen Profesjonsetikk på Utdanningsforbundets nettside. Når: Innen høsten 2013 Fylkeslag: Erfaringsutveksling og støtte. Fylkeslagene skal invitere der målet er å dele erfaringer og spre informasjon og kunnskaper om arbeidet med profesjonsetikk. Fylkeslagene må også bistå lokallagene i skolerings- og motiveringsarbeid rettet mot arbeidsplassene. Når: Fortløpende i perioden Nyhetsformidling Fylkeslag skal gi sentralleddet tips om arbeidsplasser som jobber FS sende ut informasjon/oppfordring Saken diskuteres på LeMø Etterspørre + LeMø AT-samling(er) Utsendinger som materiell sendt i juni/august

10 4 aktivt med profesjonsetikk. Fylkeslagene oppfordres også til selv å skrive saker, ta bilder og sende til Alle fylkeslag må bidra. Når: Fortløpende i perioden Profesjonsetikkfane på fylkeslagets nettsider Alle fylkeslag skal opprette en godt synlig inngang på fylkeslagets nettside til fanen Profesjonsetikk på Utdanningsforbundets nettside. Når: Innen høsten 2013 Piloter Om fylkeslagene ønsker å følge noen barnehager og/eller skoler ekstra tett kan det tas initiativ til å starte pilotprosjekter. Når: Fortløpende i perioden Innhente gjennom kontaktforum og LeMø Ordnes 4. Samarbeid Mål for perioden: Alle nivåer i organisasjonen skal ta initiativ til å sette profesjonsetikk på dagsordenen og ta plattformen i bruk i og utenfor egen organisasjon. Norsk lektorlag og Skolelederforbundet har sluttet seg til Lærerprofesjonens etiske plattform, og utdanningsmyndighetene anerkjenner plattformen som en grunnleggende del av lærerprofesjonens arbeid for å fremme god utdanning for alle barn, unge og voksne. Lokallag: Ta initiativ overfor arbeidsgivere. Utdanningsforbundet ønsker å etablere en felles forståelse for profesjonsetikkens betydning, og til å ta i bruk etablerte arenaer for å videreutvikle etisk kompetanse og profesjonsetisk refleksjon. Lokallagene skal ta ansvar for at arbeidet med profesjonsetikk løftes frem og diskuteres i møter med kommuner. Når: Innen utgangen av 2013 Etablere og videreutvikle samarbeidet med de andre lærerorganisasjonene Invitere til samarbeid om profesjonsspørsmål i alle relevante sammenhenger. Når: Fortløpende i perioden Fylkeslag: Etablere og videreutvikle samarbeidet med de andre lærerorganisasjonene. Invitere til samarbeid om profesjonsspørsmål i alle relevante sammenhenger. Når: Fortløpende i perioden Ta initiativ overfor arbeidsgivere. Utdanningsforbundet ønsker å etablere en felles forståelse for profesjonsetikkens betydning, og til å ta i bruk etablerte arenaer for å videreutvikle etisk kompetanse og profesjonsetisk refleksjon. Fylkeslagene skal ta ansvar for at arbeidet med profesjonsetikk løftes frem og diskuteres i møter med fylkeskommuner. Når: Innen utgangen av 2013 Diskuteres Info/tips utsendt Invitere de andre lærerorganisasjonene til evt felles kurs med KS Rette henvendelse til fylkeskommunen

11 5 Utvikle samarbeidet med Pedagogstudentene (PS). PS har på sitt landsmøte vedtatt at etikkarbeidet skal prioriteres. Studentenes engasjement er viktig for å virkeliggjøre målsettingene om å videreutvikle profesjonsetisk kompetanse og ta plattformen i bruk. Fylkeslagene tar initiativ til samarbeid med PS lokallag på fylkets lærerutdanningsinstitusjoner. Når: Fortløpende i perioden Ta kontakt med dem og diskutere ulike tiltak i oppfølging av saken 5. Profesjonsetikk og politikkutvikling. Mål for perioden: Økt bevissthet om sammenhengen mellom det profesjonsetiske arbeidet og Utdanningsforbundets øvrige arbeid, slik at dette på sikt blir en naturlig integrert helhet. Lokallag: Bruke Lærerprofesjonens etiske plattform i politikkutvikling. I arbeidet med alle spørsmål om profesjonsutøvelse og politikkutvikling, må etiske vurderinger med utgangspunkt i Lærerprofesjonens etiske plattform legges til grunn og synliggjøres i argumentasjonen. Når: Fortløpende i perioden Fylkeslag: Bruke Lærerprofesjonens etiske plattform i politikkutvikling. I arbeidet med alle spørsmål om profesjonsutøvelse og politikkutvikling, må etiske vurderinger med utgangspunkt i Lærerprofesjonens etiske plattform legges til grunn og synliggjøres i argumentasjonen. Når: Fortløpende i perioden Gjensidig forpliktelse blant fylkesstyremedlemmene. Tydeliggjøres i planutvikling og mediakontakt Innstilling til vedtak: Strategisk plan for arbeidet med profesjonsetisk plattform vedtatt. Planen sendes lokallaga og behandles på LeMø Vedlegg: Materiell utsendt i sommer

12 6 Til Lokallaga Lokalt arbeid med profesjonsetikken Den profesjonsetiske plattformen blir ikke virkelighet før den er tatt i bruk på den enkelte arbeidsplass. Dette skal være en praksis, ikke et dokument. For å få til det, er det ønskelig at profesjonsetikken tas opp på planleggingsdager og personalmøter i barnehager og skoler. Dette kan være et vel så godt tiltak som gjennomgang av ordensreglement når det gjelder å utvikle en fellesskapsfølelse i kollegiet, å inkludere nye medarbeidere, å bidra til skole og barnehageutvikling og å bidra til den enkelte arbeidstakers trygghet og bevissthet i yrkesutøvelsen Å få satt profesjonsetikken opp som tema på planleggingsdager og personalmøter, trenger ikke medføre store forberedelser eller omfattende tidsbruk i fellestida. Det er gode hjelpemidler å finne på Utdanningsforbundets hjemmesider; Her ligger det en egen fane som viser inngangen til mye stoff om temaet: Profesjonsetikk Under denne fanen ligger den profesjonsetiske plattformen på bokmål, nynorsk, samisk og engelsk. Det ligger også en «Nyhetsboks» her, der nye ting legges ut fortløpende, og her ligger «Ressursbokser» der man kan gå inn hvis man er på utkikk etter bakgrunnsstoff og teorier om etikk og yrkesetikk. («Faglige innspill» og «Nyttige lenker») Det som meget enkelt kan tas i bruk på planleggingsdager og i personalmøter, er «Min etiske utfordring» ni korte videoklipp der utfordringer presenteres og problemstillinger reises, og «Etiske utfordringer», 16 korte tekster med problemstillinger. Disse kan enkelt brukes f.eks. ved at man setter av 30 minutter til gruppediskusjoner og minutter til påfølgende felles diskusjon.

13 7 Etiske utfordringer Ved å ha jevnlige slike økter på arbeidsplassen nå utover i semesteret/året, vil det kunne bidra til å utvikle en større fellesskapsfølelse, en høyere yrkesetisk bevissthet og en større trygghet i yrkesutøvelsen. Det sies at en lærer tar opp mot 700 beslutninger hver dag. Dette er beslutninger som angår andre menneskers rettigheter og plikter, deres sosiale status og selvoppfatning altså meget grunnleggende forhold. Det er derfor av stor verdi at pedagogen har en forankring i kollegiale diskusjoner og klargjøringer og en stor bevissthet rundt slike forhold. Fylkeslaget foreslår at lokallagslederne videreformidler dette til barnehager og skoler slik at de tillitsvalgte på arbeidsplassene kan lansere ideen overfor sine overordnede. Vi tror at denne typen diskusjoner vil oppleves somnyttige for den enkelte arbeidstaker. Faglige innspill Fylkeslaget foreslår videre at lokallagslederne tar kontakt med kommunens barnehagefaglige og skolefaglige ansvarlige for å foreslå at lokallaget kan få innpass i det kommunale styret/utvalget som er delegert skole og barnehagefaglige saker og i rektor og styrermøter for å presentere den profesjonsetiske plattformen her. Fylkeslaget utarbeider forslag til skriv som kan brukes, og vi vil sende ut materiell som kan brukes i slik presentasjon. At både KS og Kunnskapsdepartementet stiller seg bak den yrkesetiske plattformen, styrker aktualiteten av slike møter med arbeidsgiverne våre. Overfor Finnmark fylkeskommune er det fylkeslaget som tar initiativet til slike møter med arbeidsgiver. Med vennlig hilsen Utdanningsforbundet Finnmark Kari Lium Fylkesleder

14 8 Til Lokallaga. I arbeidet med implementering av den profesjonsetiske plattformen foreslår vi at lokallaga ber om møte med administrative organ i kommunen, da de administrative organa som steller med skole og barnehagesaker. Disse heter så ulike ting i de ulike kommunene at dere må sjøl finne ut hva som er det rette organet. I tillegg er rektor og styrermøter viktige arenaer for å diskutere pedagogisk utviklingsarbeid, skoleutvikling og barnehageutvikling. Det kan derfor være nyttig å be om møtetid i to fora. Vi vedlegger skisse til skriv for å be om slike møter. Dette må dere justere og tilpasse slik at det fungerer hos dere. Vi vedlegger også en powerpoint presentasjon som er brukt for å presentere profesjonsetikken. Herfra kan dere velge og vrake, tilpasse og forandre slik at det passer for dere. Det kan nok være lurt at dere først tar kontakt med leder av det forumet som er kommunens administrative organ for barnehage og/eller skolefaglige saker og snakker om hensikt og innhold i den henvendelsen dere kommer til å sende. En utskrift av plattformen, gjerne i farger, er da greitt å kunne overlevere. Se også på Utdanningsforbundet hjemmesider for mer bakgrunnsinformasjon. Denne forsendelsen legges på mail i midten av august. Lykke til! Vennlig hilsen Kari Lium Utdanningsforbundet Finnmark

15 9 Til (oppvekststyre, utvalg for kultur og utdanning, rektormøte,.) Tid til å presentere lærerprofesjonens etiske plattform. Utdanningsforbundet ber om mulighet til å komme til (oppvekststyret, utvalg for kultur og utdanning, rektormøtet ) for å presentere lærerprofesjonens etiske plattform. Ut fra en slik presentasjon kan vi diskutere hvordan vi lokalt kan arbeide for å implementere profesjonsetikken i barnehagens og skolens hverdagspraksis. Lærerprofesjonens etiske plattform er utvikla gjennom et langvarig arbeid og etter et nært samarbeid med instanser utenfor Utdanningsforbundet, som andre lærerorganisasjoner, Kunnskapsdepartementet, KS, lærerutdanningsinstitusjonene, Barneombudet, Foreldreutvalget for barnehagen, Foreldreutvalget for grunnskolen, Elevorganisasjonen m.fl. og med assistanse fra spesialister inne fagområdet. Det sies at en lærer må ta omkring 700 beslutninger i løpet av en vanlig arbeidsdag. Dette er beslutninger som angår elevers rettigheter og plikter, deres sosiale posisjon og selvoppfatning altså relativt grunnleggende forhold i et menneskes liv. Det er derfor viktig at pedagogene, administrasjon og skole og barnehageeiere har en høy bevissthet omkring de valg og dilemmaer som hverdagssituasjonene i skoler og barnehager medfører. Utdanningsforbundet. mener derfor at det ville være nyttig å kunne informere om den profesjonsetiske plattformen og diskutere hvordan den kan tas i bruk i våre virksomheter. Vi håper derfor på å bli invitert til det neste møtet i.. På forhånd takk. Med vennlig hilsen Utdanningsforbundet... Lokallagsleder

16 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 75/13 Årsmøte 2015 KLi oktober 2013 Fst-sak 75/13 Årsmøte 2015 Dokumenter: Fylkesstyresak 48/13 Saksutredning: Fylkesårsmøtet 2015 holdes i Alta 6.-8.mai. Inge Eidsvåg har takket ja til å stille som hovedinnleder. - Hvilket hovedfokus ønsker vi han skal ha? Videre må vi jobbe med hvilke politiske saker vi skal prioritere og hvordan vi skal arbeide med disse fram mot årsmøtet og under årsmøtet. På nåværende tidspunkt kan det se ut som aktuelle saker kan være - hvordan sikre kvalitet i utdanninga? (Underpunkter; arbeidsvilkår, en profesjonsetikk som krever aktivitet og varsling, avviksmeldinger, rekrutterings- og faglærtsituasjonen ) - hvordan jobbe med lokale forhandlinger? (Underpunkter: utarbeide statistikker/oversikter, utarbeide hjelpemidler for å klare å holde oversikten!, årshjul for arbeidet, innleder fra Østfold?...) Vi kan allerede nå diskutere prinsipper for fordeling av delegater; matematisk fordeling i hht medlemstall pr lokallag, «trapp» i hht medlemstall el. andre beregningsmåter? Videre kan vi allerede nå si noe om prinsipper for bruk av vara Innstilling til vedtak: 1. Foreløpig sakliste til årsmøtet Konstituering 2. Melding og regnskap 3. Retningslinjer for arbeidet i kommende periode 4. Saker innmeldt fra lokallag 5. Saker innmeldt fra fylkeslaget a. Kvalitet i utdanninga b. Lokale forhandlinger c. 6. Valg 7. saker til Landsmøte 8. Resolusjoner

17 Arbeidsmåter Saker Konstituering Melding og regnskap Retningslinjer Saker innmeldt fra lokallag Saker innmeldt fra fylkeslaget Kvalitet i utdanninga Lokale forhandlinger Valg Saker til Landsmøte Resolusjoner Behandlingsmåte Plenum Plenum Delegasjonsmøte - plenum Plenum Grupper på tvers av lokallag - plenum Plenum Plenum Plenum

18 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 76/13 HT-samling og Ledermøte KLi oktober 2013 Fst-sak 76/13 HT-samling og Ledermøte Dokumenter: Møte- og skoleringsplan høst 2013 AU-sakene 142/13 og 144/13 Saksutredning: HT-samlinga må egentlig være et skoleringstiltak. Denne gangen ser AU det som aktuelt å ta opp slike saker: UDF-politikk rammene for utøvelsen av våre verv (KLi) HA mer i detalj enn på Modul 2 (KLi) SGS 1010 (EHH) o Gratisprinsippet (KLi) Andre sentrale lover og avtaler Profesjonsetikk i møte med arbeidsgiver (SBH) HT s rolle i omstillingsprosesser (Elin Bellika) Rapport fra lokale forhandlinger (KLi) Teamledere oppgaver, organisering, godtgjøring eg. SFS 2213 Hvordan følge opp AT ene? Oppfølgingssak fra4.-5. sept. Ledermøtet er samlingssted for de politiske lederne i lokallaget og kan ha en annen «profil» enn HTsamlinga. Foreløpig kan det se ut for at slike tema er aktuelle: Vikarsituasjonen (KLi) Oppfølging av sak som har hatt stor mediedekning etter Aftenpostens oppslag 21. september. Jf også fylkesstyresak 77/13 Plan for arbeidet med lokale forhandlinger. Gjennomgang av rapport etter spørreundersøkelsen om de lokale forhandlingene (KLi) Kompetansekartlegging. Hvordan er tilstandene i kommunene- klarer de å følge opp, og hvilke oversikter har vi sjøl? Organisering og oppfølging av AT ene, jf Inger-Annes innlegg 5.9 Mobiliseringsarbeid og Tariff 2014 For begge samlingene gjelder utfordringa: hvilke sosiale rammer/tiltak skal vi ha om samlingene? Vi bør også gå gjennom ansvars- og oppgavefordeling.

19 2 Fylkesstyret bes komme med innspill til valg av saker og tema og til ansvars- og oppgavefordeling. Innstilling til vedtak: Saker, tema og ansvarsfordeling diskutert.

20 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 77/13 Vikarsituasjonen i kommunene KLi oktober 2013 Fst-sak 77/13 Vikarsituasjonen i kommunene Dokumenter: Diverse oppslag i media og på Utdanningsforbundets hjemmesider Saksutredning: På oppdrag fra Utdanningsforbundet har Respons Analyse foretatt en undersøkelse om bruk av ufaglærte i skolen. Hovedoppslaget kom i Aftenposten 21.september, og etter det har flere aviser fulgt opp med tilleggsproblemstillinger som også omfatter barnehagene: - Fedrelandsvennen 24.9: 73 barnehageansatte syke hver dag - Sunnmørsposten Lærervikaren er en viktig ressurs -? : Seks av ti barnehager mangler fagfolk Også på Utdanningsforbundets hjemmesider, «Setter ikke inn lærervikarer», og i Utdanning.no har saken vært omtalt. Når det gjelder utfordringa mht å skaffe vikarer, har Finnmark større utfordringer enn andre deler av landet. Dette er noe vi vet fra før. Vi kjenner også til kommuner som har vedtatt ikke å sette inn vikar i arbeidsgiverperioden, altså i fraværets første 16 dager. I 2007 eller 2008 (tror jeg det var) gjennomførte Utdanningsforbundet Finnmark en grundig informasjonsinnhenting om vikarbruk og ufaglærte. Vi spurte om vikarbruk i ei bestemt uke. Det viste seg da at for skolen sin del, var faglærtmangelen det dobbelte av talla i GSI. Offisiell statistikk sa den gang at det var ufaglærte i 9 % av lærerstillingene i fylket. I vår undersøkelse viste det seg at det tilbudet elevene i virkeligheten møtte, var en skolehverdag med 17 % ufaglærte. Slik endrer talla seg når fravær pga møter, kompetanseheving, sykdom og andre permisjoner også tas med. For barnehagene var utslagene enda mer dramatiske. Offisielt var det dispensasjon fra utdanningskravet for 13 % av pedagogstillingene dette året. Men i den uka vi undersøkte, var over 30 % av den tida ungene skulle være sammen med førskolelærere, dekt av ufaglært. Tallet var sannsynligvis langt høyere, for i vårt materiale inngikk styrerne, og de er i begrensa grad på avdelingene. Det er nyttig å ha tilgang på slik informasjon. De refererte talla begynner å bli noe gamle, så det hadde vært interessant å kunne få vite hvilken retning utviklinga har gått i.

21 Dersom vi velger å gjennomføre regionvis skolering for arbeidsplasstillitsvalgte, kunne dette inngått som tema der. En slik aktivitet kan også ha en mobiliserende effekt idet AT ene får en rolle som understreker den viktige posisjonen de har i organisasjonen. Videre vil resultatet si noe om viktigheten av kampen for lønns- og arbeidsvilkåra i skole og barnehage. Saken legges fram uten innstilling Innstilling til vedtak: 2 Vedlegg: Oppsummering av medlemsundersøkelsen om bruk av ufaglærte Medlemsundersøkelse: Bruk av ukvalifiserte lærervikarer i skolen hovedfunn: Utgangspunktet for undersøkelsen: Utdanningsforbundet er svært opptatt av at norske elever skal undervises av profesjonelle, kvalifiserte lærere. Vi vet at det jobber ukvalifiserte lærere i grunnskolen, og at halvparten av all spesialundervisning gis av assistenter uten lærerutdanning. Det finnes imidlertid ikke offisiell statistikk over lærervikarenes kompetanse og kvalifikasjoner, selv om de tross alt står for en anselig del av undervisningen i den norske skolen i dag. Undersøkelsen i regi av Respons Analyse viser at: I snitt blir hver femte lærer i den norske skolen omtrent aldri erstattet ved fravær. En stor andel av lærerne som blir erstattet blir det av ukvalifiserte vikarer, særlig er dette et problem i barneskolen. Hele 44 prosent av lærerne rapporterer at skolen ganske ofte eller av og til løser vikarsituasjonen ved å slå sammen klasser. Bare et knapt flertall av lærerne i Norge forteller at det jobbes systematisk for å skaffe kvalifiserte vikarer på skolen der de er ansatt. Hver tredje lærer mener at elevene deres ikke har faglig utbytte av vikartimene. 40 prosent av lærerne i barneskolen melder om mye bråk og uro i vikartimene. Hovedfunn i undersøkelsen: Får elevene vikarer overhodet? 37 prosent av lærerne svarer at det bare er satt inn vikarer av og til, sjelden eller aldri når de har vært borte fra skolen det siste året. 18 prosent altså nesten hver femte lærer mener at det sjelden eller aldri ble satt inn vikar i forrige skoleår. I barneskolen og videregående svarer hver fjerde lærer at det alltid settes inn vikar, i ungdomsskolen svarer halvparten av alle lærere at de alltid har vikar ved fravær. Med andre ord: I snitt blir hver femte lærer i den norske skolen omtrent aldri erstattet ved fravær. Får elevene kvalifiserte vikarer med godkjent utdanning? Bortimot rapporterer hver tredje lærer at det sjelden eller aldri er satt inn kvalifiserte lærere som vikarer ved skolen der de jobber det siste året. Bare hver femte lærer oppgir at skolen omtrent alltid bruker kvalifiserte vikarer ved fravær. Forskjellene på skolenivåene er store her: I videregående brukes det i stor grad kvalifiserte vikarer, mens nesten halvparten av lærerne i barneskolen oppgir at lærervikarene sjelden er kvalifiserte. Spørsmålet ble også stilt på en annen måte, som bekrefter inntrykket: 56 prosent av lærerne i barneskolen rapporterer at skolen de jobber på hovedsakelig bruker ukvalifiserte vikarer uten godkjent utdanning. Hver tredje lærer i ungdomsskolen forteller det samme, mens bare ti prosent av lærerne i videregående er enig i påstanden om at det hovedsakelig brukes ukvalifiserte vikarer der de jobber.

22 Med andre ord: Hver femte lærer blir ikke erstattet ved fravær, og en stor andel av de som blir erstattet blir det av ukvalifiserte vikarer, særlig er dette et problem i grunnskolen. Skolene egne lærere trår til for hverandre ved fravær 65 prosent svarer at skolens egne lærere som oftest har vikariert for hverandre i dette siste skoleåret, i videregående og ungdomsskolen svarer faktisk 75 prosent av lærerne at dette er svært vanlig. I tillegg løser skolene fraværssituasjonen ved å slå sammen klasser, noe som innebærer at elevene undervises i veldig store grupper. Riktignok svarer bare 4 prosent av lærerne at sammenslåing skjer omtrent alltid, men hele 44 prosent rapporterer at det skjer ganske ofte eller av og til. Jobber skoleledelsen bevisst for å skaffe kvalifiserte vikarer? Bare et knapt flertall av lærerne sier seg helt eller delvis enig i at det jobbes systematisk for å skaffe kvalifiserte vikarer på skolen der de jobber. 35 prosent kan fortelle at det ikke gjøres. Flertallet av lærerne (55 prosent) rapporterer også at skolen de jobber på ikke har knyttet til seg et tilstrekkelig antall faste, kvalifiserte vikarer som kan kalles inn ved fravær. Har elevene glede av vikarene som settes inn? Hver fjerde norske lærer forteller at elevene deres ikke lærer noe særlig av vikarene de får, mens 28 prosent (omtrent like mange) åpenbart har elever som lærer nok i vikartimene. Men her er det store forskjeller på klassetrinnene: Ifølge 35 prosent av lærerne i ungdomsskolen altså mer enn hver tredje ungdomsskolelærer klager elevene deres på at de ikke lærer noe av vikarene, mens dette «bare» er tilfelle for 19 prosent av lærerne i videregående. Utfordringen utdypes i neste spørsmål: Bare 13 prosent av lærerne har et klart inntrykk av at elevene deres stort sett har et greit utbytte av timene med vikarer, ytterligere svarer 41 prosent seg delvis enig i denne påstanden. (samlet 54 prosent). 33 prosent altså hver tredje lærer mener at elevene deres ikke får et godt nok faglig utbytte av vikartimene. Særlig gjelder dette for ungdomsskolen, her mener 42 prosent av lærerne (altså nesten halvparten) at elevene ikke lærer noe i vikartimene. Klarer lærervikarene å holde ro i klassen i timen? Nei, skal vi tro lærerne rett: 37 prosent av lærerne forteller at elevene klager over mye bråk og uro i timene med vikarer, særlig er dette et problem i barneskolen der 40 prosent av lærerne rapporterer om bråk og uro i vikartimene. 3

23 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 78/13 Reforhandling av Hovedavtalen BMJ/KLi oktober 2013 Fst-sak 78/13 Reforhandling av Hovedavtalen KS Dokumenter: Ingen Saksutredning: Gjeldende Hovedavtale for KS har varighet ut dette året. Slik det ser ut nå, komme forhandlingene om revidering av avtalen til å starte opp i desember og evt fortsette ut i januar. Sentralleddet vil ha innspill fra fylkeslaga om punkter og tema til disse reforhandlingene. Forhandlingsutvalget vil i tillegg bruke ULA og org.utvalget i det forberedende arbeidet. Foreløpig er det drøfta slike tema: 1. Formålet: gjøres klarere 2. Felles skolering: presisere formuleringene 3. Permisjonsbestemmelsene vedr lokale forhandlinger, 3-5 a, 4. Medbestemmelse: stramme opp dette med at det skal være medbestemmelse der beslutninger tas? 5. Partnerskap; jf problemene vi har mht deltakelse på alle nivå i Gnist 6. Tillitsvalgtopplæringa; dagens formuleringer er utilstrekkelige all den tid de ikke hjemler permisjon med lønn for f.eks «Saman for ein betre kommune». 7. Permitteringer vi ønsker ikke dette inn, men KS vil kunne komme med krav om sentral regulering av dispensasjoner ved streik Hva har vi i vårt fylke opplevd som problematiske/utilstrekkelige formuleringer? - Kravet om felles skolering og konsekvenser ved at bestemmelsen ikke etterleves? - Permisjonsrettigheter av typen «kan gis permisjon med hel eller delvis lønn»? - Innstramminger i bruk av lokale avtaler om fast frikjøp? - Når det er eksemplifisert i avtalen hva som kan være tema for informasjoner og drøftinger, f.eks og 3.1, kan det bli ei maks.liste istedenfor ei minimumsliste for en del arbeidsgiver? - Retten til å ha tillitsvalgte på alle arbeidsplasser også de små? Videre utredning: Følgende bør innarbeides i en ny Hovedavtale:

24 Medbestemmelse: Under formål i 1-1 Tas inn ei setning om at medbestemmelse skal utøves på alle nivåer det treffes beslutninger. Skolering: Partene skal sammen og hver for seg sørge for minimum årlig oppfølging og opplæring av sine ledere og tillitsvalgte i Hovedavtalen. Permisjoner: Permisjonsbestemmelser for tillitsvalgtopplæring følger av HA del B 3-6 og gjelder for tillitsvalgte i henhold til definisjonene i HA del B 2-2, 2-3 og 2-4. Tillitsvalgte har rett til opplæring i temaer av betydning for deres funksjon som tillitsvalgt. Arbeidsgiver skal legge forholdene til rette og tillitsvalgte bør derfor gå i dialog med leder / arbeidsgiver. Tillitsvalgte skal, så langt det er mulig, være tidlig ute med permisjonssøknader slik at fraværet kan planlegges og volde minst mulig ulempe for arbeidets gang. Søknader dokumenteres med kursinnkalling/invitasjon og program. Permisjoner for tillitsvalgtopplæring etter HA del B 3-5 og 3-6 skal innvilges med hel eller delvislønn. Hovedtillitsvalgte innvilges permisjon med full lønn. Partene er enige om at det som hovedregel også for øvrige tillitsvalgte innvilges permisjon med full lønn for tillitsvalgtopplæring i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen evt. med tilknyttede særavtaler. Partene er enige om at føringer og drøftingsgrunnlaget i Hovedavtalen del B 3-3 a) om tillitsvalgtstruktur betyr at ordningen for undervisningspersonalet om tillitsvalgt på arbeidsstedet gjelder. Tillitsvalgte har rett til opplæring som har betydning for deres funksjon som tillitsvalgt. Forholdene skal legges til rette slik at det tas hensyn til arbeidstakerorganisasjonens/ forhandlingssammenlutningens og den enkelte tillitsvalgtes behov for opplæring. Innstilling til vedtak: Det utarbeides et skriftlig innspill basert på ovenstående og innspill fra debatten i fylkesstyret. 2 Utdrag av Hovedavtalen, vedlegg til hovedavtalen og rundskriv 4/ Hovedavtalen i KS 3-5 Permisjon Søknad om permisjon etter 3-5 skal dokumenteres med innkalling. a) Ved deltakelse i og nødvendig forberedelse til lokale forhandlinger innvilges permisjon med lønn. b) Ved deltakelse i sentrale forhandlinger innvilges permisjon med lønn. c) Det kan ikke uten tvingende grunn nektes permisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager pr. år for valgte, faste medlemmer som skal møte i en arbeidstakerorganisasjons styrende (vedtektsfestede) sentrale organer styrende (vedtektsfestede) distrikts-/fylkesorganer øverste (vedtektsfestede) organ på distrikts-/fylkesplan og dessuten til valgte medlemmer og delegater for å møte i den enkelte arbeidstakerorganisasjons/hovedorganisasjons høyeste organ (landsmøter/kongresser o.l.) Lik rett til permisjon kan innvilges for valgte, faste medlemmer i tilsvarende organer i yrkesfaglige organisasjoner organisert som egne juridiske enheter eller landsforeninger/landsråd/yrkesfaglige seksjoner med minst 500 medlemmer. Lik rett til permisjon kan innvilges for valgte, faste medlemmer i

25 3 tilsvarende organer i forhandlingssammenslutningen. d) Arbeidsstaker har rett til permisjon uten lønn for å overta tillitsverv på heltid eller deltid i den arbeidstakerorganisasjon/ forhandlingssammen - slutning vedkommende er medlem av. 3-6 Tillitsvalgtopplæring Tillitsvalgte har rett til opplæring som har betydning for deres funksjon som tillitsvalgt. Forholdene skal legges til rette slik at det tas hensyn til arbeidstakerorganisasjonens/forhandlingssammenlutningens og den enkelte tillitsvalgtes behov for opplæring. Ved slik opplæring gis det permisjon med hel eller delvis lønn. For hoved - tillitsvalgt/fellestillitsvalgt gis permisjon med full lønn. Med lønn menes i denne forbindelse ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan. Den tillitsvalgte har rett og plikt til å delta i den generelle opplæring som finner sted for vedkommendes yrkesgruppe i kommunen. 2. Protokoll fra forhandlingene, vedlegg til Hovedavtalen: Hovedavtalen del B 3-3 a) og Meklingsmannens møtebok 2006, pkt. VII bokstav k) Partene er enige om at føringer og drøftingsgrunnlaget i Hovedavtalen del B 3-3 a) om tillitsvalgtstruktur betyr at ordningen for undervisningspersonalet om tillitsvalgt på arbeidsstedet gjelder. Hovedavtalens permisjonsbestemmelser Permisjonsrettighetene etter Hovedavtalen skal ivaretas lokalt. I tilfeller med høyt sykefravær på arbeidsplassen eller ved andre ekstraordinære situasjoner der permisjoner vil føre til vesentlig ulempe for arbeidets gang, bør permisjonene iverksettes på et tidspunkt og på en måte som sikrer forsvarlig drift. Partene mener det er spesielt viktig å hensynta dette for bedrifter / virksomheter med få ansatte. Partene er enige om at det som hovedregel innvilges permisjon med full lønn for tillitsvalgtopplæring i Hovedtariffavtale og Hovedavtale. 3. B-rundskriv 4/2010 vedlegg til Hovedavtalen: Hovedavtalens permisjonsbestemmelser HA del B 3-5 og 3-6 Permisjonsrettighetene etter Hovedavtalen skal ivaretas lokalt. I tilfeller med høyt sykefravær på arbeidsplassen eller ved andre ekstraordinære situasjoner der permisjoner vil føre til vesentlig ulempe for arbeidets gang, bør permisjonene iverksettes på et tidspunkt og på en måte som sikrer forsvarlig drift. Partene mener det er spesielt viktig å hensynta dette for arbeidsplasser med få ansatte. Tillitsvalgtopplæring HA del B 3-6 Partene skal sammen og hver for seg sørge for jevnlig oppfølging og opplæring av sine ledere og tillitsvalgte. Permisjonsbestemmelser for tillitsvalgtopplæring følger av HA del B 3-6 og gjelder for tillitsvalgte i henhold til definisjonene i HA del B 2-2, 2-3 og 2-4. Tillitsvalgte har rett til opplæring i temaer av betydning for deres funksjon som tillitsvalgt. Arbeidsgiver skal legge forholdene til rette og tillitsvalgte bør derfor gå i dialog med leder / arbeidsgiver. Tillitsvalgte skal, så langt det er mulig, være tidlig ute med permisjonssøknader slik at fraværet kan planlegges og volde minst mulig ulempe for arbeidets gang. Søknader dokumenteres med kursinnkalling/invitasjon og program. Permisjoner for tillitsvalgtopplæring etter HA del B 3-6 skal innvilges med hel eller delvislønn. Hovedtillitsvalgte innvilges permisjon med full lønn. Partene er enige om at det som hovedregel også

26 4 for øvrige tillitsvalgte innvilges permisjon med full lønn for tillitsvalgtopplæring i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen evt. med tilknyttede særavtaler. Hovedavtalen i seg selv har ingen bestemmelser om godtgjøring e.l for tillitsvalgtopplæring som faller på tillitsvalgtes fritid. Andre permisjoner HA del B 3-5 Permisjonsbestemmelsene i HA del B 3-5 gjelder den type organisasjonsoppdrag som er angitt i bestemmelsen. Om HA del B 3-5 bokstav c Rett til permisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager gjelder arbeidstaker i kommunen/fylkeskommunen som er valgt fast medlem i ett eller flere av en arbeidstakerorganisasjons styrende/øverste organ, opplistet i bestemmelsen. Lik rett til permisjon kan dessuten innvilges for: - Valgte, faste medlemmer i tilsvarende organer i en forhandlingssammenslutning. - Valgte, faste medlemmer i tilsvarende organer i yrkesorganisasjoner organisert som juridiske enheter eller landsforeninger/landsråd/yrkesfaglige seksjoner med minst 500 medlemmer. Dette gjelder fortsatt blant annet organisasjonenes yrkesfaglige seksjoner, for eksempel Utdanningsforbundets seksjoner/kontaktutvalg.

27 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 79/13 Etter Stortingsvalget KLi oktober 2013 Fst-sak 79/13 Etter Storingsvalget Dokumenter: Oppslag på hjemmesida: Utfordringer til ny regjering Saksbeskrivelse: Utdanningsforbundet, både sentralt og regionalt, har sendt gratulasjoner til nyvalgte Stortingsrepresentanter. I alt vårt arbeid overfor politikere forholder vi oss til formålsparagrafen vår: 2.1: «Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagforening for pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivåer» Under og etter valget har flg punkter vært framheva fra vårt forbunds side: Få på plass et etter- og videreutdanningssystem for barnehage og skole som forplikter kommunene. Få på plass en bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagen i løpet av stortingsperioden, altså innen 2017 Sørge for at lærerutdanningen blir en femårig masterutdanning innen 2017 Gi lærerne tillit og handlingsrom, slik at de får gjort en god jobb for barn og elever Det som har kommet så langt, er ganske tvetydig. Det ene er at barnehage har vært et ikke-tema i valgkampen. Men at det nå loves endringer både i fedrekvote og kontantstøtte, vil få konsekvenser også for barnehagen Ifølge partilederne var det enkelt å bli enige om et lærerløft, men vi er ikke gjort kjent med hva som er innholdet i dette løftet. Høyres utspill i valgkampen om strengere krav til opptak på lærerutdanningene, vil iallfall ikke løse lærermangelen, da kravet om fire i snitt i matematikk, norsk og engelsk vil føre til tomme studieplasser i lærerutdanningene. Det som ellers er uttrykt er satsing på etter- og videreutdanning og flere karriereveger i skolen. Ingen har sagt noe om hvordan dette i praksis skal gjennomføres, men det gir signaler om hvilke tema vi som organisasjon skal forberede oss på å arbeide med. Et tiltak som allerede er konkretisert, er endringa av RLE-faget til et KRLE der minst 55 % av faget skal være kristendom. Det må sies å være noe underlig at innholdet i fag og fagplaner oppstår som del av forhandlinger om regjeringsgrunnlag og ikke som resultat av en demokratisk prosess med høringsrunder og innspill fra fagkompetanse på feltet. Dette står i motstrid til uttalt intensjon om å løfte fram læreren og lærerkompetansen.

28 2 I de to regjeringspartiene er det flertall for å innføre karakterer på barnetrinnet, men i Stortinget vil de ikke få støtte for dette. I denne saken er de ikke på linje med sine støttepartier Venstre og KrF, selv om Venstre er åpne for lokale forsøk med karakterer fra 5.årstrinn Men det som kanskje er mest interessant for oss, er de økonomiske rammene for våre virksomheter. Vi trenger flere ressurser for å gjøre arbeidsvilkåra for medlemmene våre bedre og for å kunne yte et bedre tilbud til barn og unge. Det er imidlertid ingenting av det som er lagt fram så langt, som tyder på at det skal bli et større handlingsrom i barnehage og skole. Det er slått fast at handlingsregelen legges til grunn for regjeringas økonomiske politikk. Det betyr at denne regjeringa ikke «skaffer seg» mer penger enn det som forrige regjering hadde. Så lanseres en del kostnadskrevende tiltak: - minstefradrag på lønnsinntekter heves - redusert formueskatt og arveavgift - bedre fradragsordninger for boligsparing - skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet - fradragsordning for gaver til friville organisasjoner økes - utbygging av infrastruktur ut over rammene i Nasjonal transportplan - økt grunnbemanning i politiet - fritt behandlingsvalg i helsevesenet - forsterka satsing på kollektivtransport i storbyene - engangsstønaden heves - kontantstønaden utvides - tiltakspakke retta mot barn i fattige familier - behandlingstilbudet for rusavhengige styrkes - behandlingstilbudet innen psykiatri styrkes - et lærerløft Her er det mange gode tiltak, men med svekka skatteinngang og samme nivå for bruk av overskudd fra oljefondet, kan det bli vanskelig å få regnestykket til å gå opp. Da spørs det hvordan innrettinga på «lærerløftet» blir; rett og plikt til etterutdanning, men vekt på «plikt» og kobla til oppmyking av arbeidstidsbestemmelser? For regjeringspartiene har støtte fra V og KrF når det gjelder oppmyking av en del bestemmelser i Arbeidsmiljølovgivninga. Det er jo så «mange som vil arbeide mer overtid enn det loven gir adgang til», så «mye lettere å få gitt ungdom en inngang til arbeidslivet hvis det blir større adgang til midlertidige tilsettinger», så «vanskelig å få sagt opp udugelige pga det sterke vernet Arbeidsmiljøloven gir» osv. Saken kan diskuteres ut fra to perspektiv: hva har vi i vente og bør vi målrette innsatsen vår snarest mulig? Og; hvordan kan vi få et konstruktivt samarbeid med Stortingsbenken? Saken legges fram uten innstilling Innstilling til vedtak:

29 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 80/13 Aktuelt KLi oktober 2013 Fst-sak 80/13 Aktuelt Informasjon fra a) Ledelsen Endringer i innrapporteringer til Statens Pensjonskasse betydning for heltidstillitsvalgte Gnist reelt partnerskap? Fylkeskommunens arbeid med langsiktige planer; Forsight Finnmark (Mulige bilder av Finnmark i 2025) En sterk opplevelse; å høre Geir Lippestad om temaet «Verdikommunikasjon i konfliktsituasjoner» b) HT-f c) HT-s d) Kontaktperson B e) Kontaktperson G f) Kontaktperson V g) Kontaktperson HU h) Kontaktperson FAS i) Medlem SU j) Medlem UPU Innstilling til vedtak: Informasjonen tas til orientering

30 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 81/13 Representasjoner VYü Fst-sak 81/13 REPRESENTASJONER Dato: Kurs/seminar: Deltakere. a SEK 6113 Yrkesskade Gardermoen Bjørnar Mjøen, Arnt H. Jensen, Anders Nybø og Øyvind Rognli b SEK 2813 Utfordringer ved semesterstart Kari Lium Oslo c Debattmøte: Kvalitetstid eller kaos? Hva vil vi med Kari Lium og Arnt H. Jensen barnehagen Oslo d SEK 6413 Tariff 2014 Oslo Kari Lium, Bjørnar Mjøen, Arnt H. Jensen, Eskil Hoholm Hovland, Sissel Breie Henriksen og Anders Nybø e Drøftingsmøte med Finnmark fylkeskommune Anders Nybø Lyd/bilde f NLS, Finland Bjørnar Mjøen g 3.9. IA-rådsmøte Kari Lium Alta h Finnmarkskonferansen Kari Lium Alta i KDP Tove Didriksen Bergen j 6.9. Gnist-AU Kari Lium Alta k 6.9. Møte med Fagforbundet Arnt H. Jensen Alta l Kontaktforum B Arnt H. Jensen Oslo m Kontaktforum V Sissel Breie Henriksen Oslo n SEK 3413 STAT nettverkskurs Gardermoen o Fylkesledersamling Oslo p UNIO-kurs forhandlingskompetanse og kommunikasjon for erfarne tillitsvalgte Strömstad Inger Johanne Revheim, Sverre Pedersen, Erik Lysberg, Inger Anne Klemetsen, Sissel Kløvjan og Øyvind Rognli Kari Lium Anders Nybø

31 2 Dato: Kurs/seminar: Deltakere. q Samling for personalansvarlige Kari Lium Oslo r SEK 3513 Budsjettkurs for lokallag Hurdalsjøen Anette Berger, Morten Aaberg, Aud Lodden Boine og Marianne Husøy s Glød Arnt H. Jensen Alta t Møte i fylkesutvalget Sissel Breie Henriksen Kirkenes u SEK 3613 PBL-A og FUS Tone Lillemoen Gardermoen v 18.9 Administrasjonsutvalget FFK Vadsø Sissel Breie Henriksen og Anders Nybø w Lederråd Bjørnar Mjøen Oslo x HUK (FFK) Anders Nybø Lakselv y SEK 3813 Virke Arnt H. Jensen Hurdalsjøen z IA-råd felles Troms og Finnmark Kari Lium æ Landsdelssamling PPT Nord-Norge Tove Didriksen Tromsø ø Kontaktforum FAS Tove Didriksen Oslo å Samarbeidsmøte FFK Anders Nybø aa Lizda Bjørnar Mjøen, Arnt H. Jensen, Sissel Breie Henriksen, Tove Didriksen og Øyvind Rognli ab Samling fylkesledelsene Kari Lium Innstilling til vedtak: Referatene a) ad) tas til orientering.